Stortinget og skolen : en analyse av Stortingets deltakelse i skolepolitikk

Abstract

STORTINGET OG SKOLEN. EN ANALYSE AV STORTINGETS DELTAKELSE I SKOLEPOLITIKK. Tema og problemstilling. Vi tar utgangspunkt i at 'skolen' slik den fortoner seg i dag er utsatt for sterk kritikk, og at det er rimelig å anta at den til en viss grad er et produkt av beslutninger som har blitt tatt i Stortinget i løpet av de siste tyve år. Vi ønsker å belyse spørsmålet: Hvilken rolle har Stortinget spilt når det gjelder utformingen av norsk skolepolitikk i perioden 1969-89? Dessverre kan vårt empiriske materiale bare i begrenset grad brukes til å belyse spørsmålet om Stortingets innflytelse, og der formuleres problemstillingen slik: Hvordan har Stortinget deltatt i den politiske prosess forbundet med skolepolitiske vedtak, og i hvilken grad er det sannsynlig at tinget har hatt mulighet til å påvirke utfallet av disse vedtak? Med utgangspunkt i begrepene handlefrihet og handlekapasitet presiseres problemstillingen slik: 1.Hvordan kan stortingsrepresentanter generelt handle, og hva kan de oppnå ved å handle slik? 2.Hvordan har representantene faktisk handlet i skolepolitiske saker, og hva har de oppnådd? 3.Hva kan forklare variasjonen i representantenes observerte evne og vilje til å handle? Teoretisk innfallsvinkel Relasjonene mellom Stortinget og andre skolepolitiske aktører analyseres i lys av prinsipal-agent teori. Prinsipal-agent problemer reduserer Stortingets evne til å oppnå beslutningsutfall i tråd med sine preferanser, men representantene kan delvis overskride slike problemer gjennom forskjellige former for deltakelse. To mulige deltakelsesmønstre: - handlinger som signaliserer til andre aktører hvilke resultater Stortinget ønsker. Signalgivning som understøttes av insitamentssystemer. Bruk av belønninger og sanksjoner kan antesiperes. Slike handlinger gir mulighet for innflytelse på lang sikt, dvs. i saker som kommer eller ønskes til behandling. Empirisk materiale i) Kvantitative data. Gjelder Stortingets behandling av alle regjeringens skolepolitiske forslag i perioden 1969-89; -- alle budsjettsaker, lovsaker, og alminnelige saker. Kilde: Stortingsforhandlingene. ii) Kvalitative data. Seks informant-intervjuer med medlemmer av den nåværende kirke- og undervisningskomiteen; -- en representant fra hvert av de partier som er representert på Stortinget i perioden 1989-93. Informasjon fra intervjuene brukes til å supplere og illustrere de funn vi gjør på bakgrunn av de mer kvantitative data. Funn Sammenlignet med liknende undersøkelser av Stortingets aktivitet på andre saksfelt ser tingets deltakelse i beslutningsprosesser knyttet til skolepolitiske vedtak ut til å være svært lav. Dette er inntrykket som fremkommer på bakgrunn analysen av de kvantitative data. Inntrykket av lav aktivitet og liten innflytelse modereres noe når opplysninger fra informantintervjuene tas i betrakning. Oppgavens inndeling Spørsmål nr. 1 i den presiserte problemstilling besvares teoretisk i kapittel II. Spørsmål nr. 2 og 3 besvares i empiri- og analysekapitlene III, IV og V. I kapittel III og IV baseres analysen på de kvantitative dat hentes fra Stortingsforhandlingene. I kapittel VI oppsummeres resultatene, og trekker vi konklusjoner.