Norsk grunnlovskonservatisme : myte eller realitet?

Abstract

Det er en opplest og vedtatt sannhet i norsk samfunnsliv at det eksisterer en særegen norsk grunnlovskonservatisme. Grunnlovskonservatismen er definert som at Stortinget har tradisjonelt vist motvilje mot å endre grunnloven uten der hvor det har vært nødvendig av praktiske grunner . Oppgaven stiller spørsmål ved om den såkalte grunnlovskonservatismen er en myte eller en realitet. Det fremsettes en del hypoteser av kvantitativ og komparativ karakter for å besvare oppgavens problemstilling. Det konkluderes med at grunnlovskonservatismen i stor grad er en konstruert myte, spesielt etter 1905. I unionstiden med Sverige ble grunnloven brukt aktivt for å fremme norske interesser, og ofte var disse interessene å ikke innføre nye grunnlovsbestemmelser som kunne gi svenskene mer makt. Grunnloven endres relativt hyppig. Siden Norge ble uavhengig i 1905 er det fremsatt 419 grunnlovsforslag, 73 av disse er blitt vedtatt (17,4 %). Et mål som brukes mye er endringsrate, det vil si antall endringer i grunnloven delt på antall år den har vært i funksjon. Den norske grunnloven har en endringsrate på 1,14 (1814-2001), og komparativt er dette en relativ høy endringsrate. Det går et tydelig skille ved 1905. Før 1905 er grunnlovens endringsrate 0,604, mens endringsraten etter uavhengigheten i 1905 er 1,684. Grunnlovens endringsrate er med andre ord nesten tre ganger høyere etter 1905. Grunnloven har komparativt relativt vanskelige formelle endringsprosedyrer, men skiller seg ut ved å ha betraktelig flere endringer enn det som skulle forventes av en grunnlov med såpass kompliserte endringsprosedyrer. Oppgaven dokumenterer at de eldste og korteste konstitusjonene har færrest endringer. Et interessant funn i oppgaven er hvor viktig det er hvem som fremsetter grunnlovsforslag. De forslagene som fremmes av regjeringen har større mulighet for å bli vedtatt enn de som fremmes av stortingspolitikerne. Et annet interessant funn er at grunnloven i stor grad endres der den skal. Det som kan betegnes som grunnlovens rettighetskatalog endres i minst grad, mens blant annet valgreglene endres i større grad i takt med tidens krav.