Abstract
FRA STORE ORD TIL HANDLING - KOMMUNENE ASKER OG BÆRUM I ET MILJØVERNPOLITISK PERSPEKTIV.
Utgangspunktet for oppgaven var et inntrykk av at miljøvernpolitikken i de to nabokommunene hadde utviklet seg ulikt. På bakgrunn av de nære forbindelsene mellom disse to ressurssterke, høyrestyrte kommunene ønsket jeg å undersøke mer systematisk årsaken til denne variasjonen.
De miljøvernpolitiske variasjonene når det gjelder å videreføre nasjonale miljøpolitisk mål og signaler gjaldt både miljøvernets status, utvikling av planer, antall og typer av miljøverntiltak og budsjett- og resultatvurdering i miljøvernet. For å få større forståelse for hvorfor miljøvernpolitikken hadde utviklet seg ulikt, lanserte jeg fire ulike antakelser.
1. Er det slik at ulik miljøtilstand har skapt en ulik problemforståelse som igjen gjør at en kommune har kommet lenger enn en annen? Mens det bor ca 42.000 innbyggere i Asker, bor det ca 94.000 innbyggere i Bærum. Dette kan ha satt miljøvern på dagsorden på et tidligere tidspunkt i Bærum enn i Asker.
2. Er det slik at ulik organisering skaper ulike vilkår i miljøvernet? I Bærum er miljøvernlederen tilknyttet rådmannens stab, i Asker er miljøvernkonsulenten tilknyttet teknisk etat. Jeg antok at dette har hatt betydning for miljøvernet status og politikernes senere beslutninger. Organiseringen og hvor den miljøvernansvarlige er plassert kan også tenkes å hatt betydning for hvilken rolle vedkommende har spilt.
3. Bærum har deltatt i det statlige forsøksprogrammet "Miljøvern i kommunene" (MIK) i perioden 1988-91. Jeg antok derfor at miljøvern som følge av dette hadde fått oppmerksomhet og at politikeren ønsket å vise at de mente alvor med å melde seg på en slik forsøksordning. Asker ønsker derimot ikkeå delta.
4. Rådmennene i de to kommunene har spilt en svært ulik rolle i miljøvernet. Men rådmannen i Bærum har spilt en "policy-orientert" og aktiv rolle, har rådmannen i Asker spilt en mer "finans-orientert" og tilbakeholden rolle. Dette antok jeg hadde hatt innvirkning på senere politiske beslutninger.
Jeg saumfarte så politiske vedtak og planer som relaterte seg til miljøvern i perioden 1987-92 for å se utviklingen i et litt lengre perspektiv. Etter dette intervjuet jeg en del sentrale personer som hadde befattet seg med miljøvernspørsmål blant ansatte og politikerne i de to kommunene.
Det jeg fant både bekreftet og avkreftet de antakelsene jeg hadde. Det viste seg at miljøtilstanden hadde liten innvirkning på hva kommunene hadde satt igang av planer og tiltak. Selv om Bærum er en mer urbanisert kommune enn Asker var det problemforståelsen i Bærum som gjorde at de hadde satt miljøvern på dagsorden. I Asker er det en utpreget vente-å-se-holdning som har gjort at kommunen ikke ønsker å sette igang tiltak før en ser positive resultater andre steder. Det jeg fant var at problemene ikke eksisterer som tilstander "der ute". Det må være noen som definerer dem som problem for at det skal bli gjort noe.
Organisering viste seg å ha en viss betydning for å integrere hensynet til miljøvern. Hvem som sitter med det politiske og administrative ansvaret for miljøvernet viste seg å få følger for hva som ble gjort av vedtak og handling i de to kommunene. Når miljøvernlederen i Bærum lanserer forslag sammen med rådmannen og den politiske "eliten" i kommune har det langt større innvirkning på beslutninger enn når miljøvernkonsulenten i Asker legger frem forslagene alene i teknisk etat.
Enkeltindividers rolle har betydning for hva en kommune planlegger og vedtar. Rådmannen i Bærum har kommet med en rekke utspill i miljøvernet og i forhold til senere politiske beslutninger ser det ut til å ha langt større innflytelse enn når en opposisjonspolitiker i Asker legger frem tilsvarende forslag. Å begrunne faglig fremfor politisk og opposisjonelt viste seg å være viktig for hva og hvem det politiske flertallet lyttet til.
Naturlig nok har de ulike faktorene både hver for seg og tilsammen innvirkning på miljøvernpolitikkens kår på lokalplanet. At ansvaret for miljøvernet er plassert i rådmannes stab og ikke i teknisk etat kan sammen med det faktum at rådmannen spiller en aktiv rolle virke inn på miljøvernets status. At Bærums rådmann er aktiv kan også forklare hvorfor kommunen valgte å delta i MIK. Eller omvendt; har ikke kommunen utviklet en problemforståelse for å integrere hensynet til miljøvernet inn i forhold til kommunens totale politikk er det lite sannsynlig at ansvaret for miljøvernet blir tillagt en sentral instans. eller at kommunen deltar i et miljøvernforsøk som MIK.
Det er uansett evnen til å se og viljen til å prioritere, som avgjør i hvilken grad miljøvernet blir integrert inn i forhold til kommunenes totale politikk.