Abstract
Høyreradikale velgere i Vest-Europa fremstilles ofte som sosialt og økonomisk marginaliserte. Oppfatningen av høyreradikale velgere som tapere av moderniseringsprosesser som deindustrialisering og globalisering er utbredt i litteraturen. Allikevel, er det et underskudd på systematisk komparativ forskning.
Oppgaven har som mål å undersøke hvorvidt forestillingen om høyreradikale velgere som økonomisk og sosialt marginaliserte medfører riktighet, eller om det er på tide å avlive noen av mytene som spinner om høyreradikale velgere. Ved bruk av surveydata fra de hittil foreliggende rundene av European Social Survey, analyseres sammenhengen mellom høyreradikal stemmegivning og en rekke sosialstrukturelle kjennetegn. I tillegg inkluderes indikatorer på sosial kapital, som ikke har blitt viet mye oppmerksomhet i jakten på den høyreradikale velger.
Studien viser at sosial kapital, operasjonalisert som generalisert sosial tillit, utdanning og sosial klasse er av stor betydning for høyreradikal stemmegivning, relativt til øvrige variabler som er inkludert. Funnene antyder langt på vei at fremstillingen av høyreradikale velgere som utelukkende sosialt og økonomisk marginaliserte har utgått på dato. Oppslutningen om høyreradikale partier synes å være utbredt i de fleste samfunnsgrupper, utenom de øverst på den sosiale rangstigen.