Abstract
NÆRRADIONETTET I OSLO - ET MANGFOLDIG ENFOLD? ET DEMOKRATI-PERSPEKTIV PÅ NÆRRADIONETTET I OSLO.
Problemstilling
Med utgangspunkt i Robert Dahls begrepsapparat ikke-kumulativ ressursfordeling, effektiv deltakelse og opplyst forståelse, og Jurgen Habermas offentlighetsteori drøftes hvorvidt nærradiodriften i Oslo kjennetegnes av mangfold, utvidet ytringsfrihet og samfunnsdebatt og styrking av lokaldemokratiet, som var de politiske målsetningene med lokalmediereformen.
Konklusjoner
1) Retningslinjene for nærkringkastingsvirksomheten viser at den formelle barrieren m.h.t. effektiv deltakelse i nærradionettet ikke er høy. Konsesjoner er ikke forbeholdt interesseorganisasjoner, og kravene til organisering av nærkringkastingsforetak er lave. Retningslinjene for selve driften er strengere i dag, enn i forsøksperioden. Dette gjelder spesielt eierstrukturen i foretakene.
2) Har lokalmediereformen faktisk bidratt til at "et voksende antall mennesker....har fått et reelt uttrykksmiddel" (St. meld. nr. 88, 1981/82, s. 32)? På bakgrunn av Robert Dahls begrep ikke-kumulativ ressursfordeling har jeg konkludert med at nærradionettet i Oslo ikke har gitt eksisterende makteliter totalt sett fordi i) organisasjoner med svak representasjon i kanaler med innflytelse på offentlig politikk, er godt representert i nærradionettet. Disse organisasjonene er har størst oppslutning blant kvinner og eldre, som er dårlig representert i organisasjoner med sterk innflytelse på utformingen av offentlig politikk. Det er få organisasjoner med opprinnelse i nærmiljøet som er representert som konsesjonærer i nærradionettet i Oslo. ii) privatpersoner utgjør en betydelig andel av det totale antallet konsesjonærer. Disse er ikke representative for befolkningen som helhet. Det er også en del av representasjonsbilde at en betydelig andel av konsesjonærene ikke har kommet igang med driften, eller vært tvunget å nedlegge radioforetak p.g.a. manglende økonomi.
På bakgrunn av analyseresultatene er det ikke uten videre grunnlag for å hevde at nærradioene er et "reelt uttrykksmiddel" for grupper som er representert blant konsesjonærene eller intervjuobjektene, fordi i) lytteroppslutningen til majoriteten av Oslonærradioer er lav. ii) Konsesjonærene forsøker bare i liten utstrekning å overvåke politiske beslutninger, konfrontere politikerne med deres avgjørelser eller bevisstgjøre lytterne gjennom fokusering på den politiske beslutningsprosessen.