Mastitt blant ammende – årsak, behandling og utfall : Resultater fra en undersøkelse blant 54 kvinner

Abstract

Sammendrag Bakgrunn. Mastitt (brystbetennelse) er trolig den vanligste akutte sykdommen hos ammende. Likevel vet vi lite om risikofaktorer, behandling og konsekvenser av mastitt. Hensikten med studien var å undersøke bakteriologiske funn, kliniske symptomer, mulige risikofaktorer, komplikasjoner, behandling og compliance blant kvinner med symptomer på mastitt. Metode. I alt ble 54 kvinner med symptomer på mastitt inkludert i studien. Kvinnene ble rekruttert fra 4 helsestasjoner, 5 amme-/barselpoliklinikker og 2 legesentre. Klinisk anamnese, melkeprøve og evt. sårprøve ble tatt ved første konsultasjon. Deretter fylte kvinnene selv ut et dagbokskjema hjemme hver dag til de var friske. Hvis kvinnene kom tilbake til studiestedene for mer oppfølging, ble ny klinisk anamnese utført. Når bakteriologiske prøvesvar forelå ble kvinnene intervjuet per telefon vha et strukturert spørreskjema. I alt 207 kvinner som leverte morsmelk til melkebanker ble benyttet som friske kontroller. Resultater. Smerte var det vanligste symptomet blant kvinnene med mastitt og i alt var det 69 % som fikk maksimal poengsum på smerte i en klinisk score ved første undersøkelse. Det var en signifikant høyere andel som hadde oppvekst av S. aureus i morsmelken blant kvinnene med mastitt sammenlignet med kontrollgruppen friske kvinner (49 % vs.10 %). Resistensbestemmelse av S. aureus hos kvinnene med symptomer med mastitt viste at 68 % av stammene var betalaktamase-produserende og dermed resistente mot fenoksymetylpenicillin. Vi fant ingen sammenheng mellom kvinnenes kliniske symptomer og oppvekst av S. aureus. Derimot var det en signifikant sammenheng mellom sår/sprekker på brystknoppene og oppvekst av S. aureus. Totalt var det 65 % som brukte antibiotika i løpet av studien. Dikloksacillin var den vanligste antibiotikatypen. Andre vanlige legemidler var paracetamol, ibuprofen og oksytocin nesespray. Av de kvinnene som fikk antibiotika var det 14 % som ikke tok tablettene/kapslene til riktig tid. En av kvinnene oppga at hun med vilje ikke hadde tatt tablettene som forskrevet. Totalt fikk 56 % av kvinnene komplikasjoner. Den vanligste komplikasjonen var langvarig sykdom og soppinfeksjon i brystet. Det var signifikant flere som hadde komplikasjoner blant de som fikk antibiotika enn blant de som ikke fikk antibiotika (80 % vs.43 %). Konklusjon. Mastitt er en akutt tilstand som gir mye smerte, feber og nedsatt allmenntilstand over flere dager. Det er vanskelig å skille mellom en inflammatorisk og bakteriell mastitt ut i fra de kliniske symptomene. Ved sår/sprekker på brystknoppene er det høy sannsynlighet for at det foreligger en bakteriell mastitt. Dikloksacillin er et godt førstevalg av antibiotika ved bakteriell mastitt.

Summary Background. Mastitis (breast infection) is probably the most common acute disease among lactating women. Nevertheless, knowledge of risk factors, treatment and consequences of mastitis is poor. The purpose of this study was to investigate bacteriological findings, clinical symptoms, possible risk factors, complications, treatment and compliance among women with symptoms of lactation mastitis. Methods. The study included 54 women with symptoms of lactation mastitis. The women were recruited at 4 maternity centres, 5 breastfeeding clinics and 2 medical centres. The first visit included clinical investigation, breast milk sampling and, if present, swab sampling of cracked nipples. The women then filled out a questionnaire at home every day until they had recovered. If the women had follow-up contact with health care providers, another clinical investigation was performed. A follow-up interview by telephone was performed when the bacteriological test results were ready. The control group consisted of 207 healthy breast milk donors. Results. Pain was the most frequent symptom among the women with mastitis. In all, 69 % of the women obtained maximum score for pain during the first investigation. S. aureus was detected significantly more often in the milk of the women with mastitis than among the healthy controls (49 % vs. 10 %). In all, 68 % of the S. aureus strains from the milk of women with mastitis were betalactamase producers and resistant to phenoxymethylpenicillin. There were no significant association between clinical symptoms and presence of S. aureus in the milk. However, there were a significant association between cracks and nipple sores and presence of S. aureus in the milk. 65 % of the women with mastitis were prescribed antibiotics. The most commonly prescribed antibiotic was dicloxacillin. Other prescribed medications were paracetamol, ibuprofen and oxytocin. In all, 14 % of the women who were prescribed antibiotics failed to follow the doctor’s prescription. One woman did not initiate the antimicrobial therapy on purpose. A total of 56 % of the women experienced complications. The two most common complications were persistence of symptoms and Candida infections. Complications occurred significantly more often among the women who were treated with antibiotics than among the women who were not prescribed antibiotics (80 % vs. 43 %). Conclusion. Mastitis is an acute condition which can cause severe pain, fever and malaise throughout several days. It is difficult to differentiate between a non-infectious mastitis and an infectious mastitis by means of clinical symptoms. The presence of cracks and nipple sores increases the likelihood of a bacterial infection. Dicloxacillin is an adequate choice for antimicrobial therapy of a bacterial breast infection.