Spraytørket pektin : Kryssbinding, karakterisering og mucoadhesive egenskaper

Abstract

Sammendrag

Det ble spaytørket 3 typer pektin med indigo under samme betingelser. DM 36, DM 70 og DA 20/DM 29 ble benyttet. Deretter ble spraytørket DA 20/DM 29 og DM 36 pektin med indigo kryssbundet med enten sinkklorid eller sinkacetat. Dette ble gjort ifølge et fullfaktor design på to nivåer. Fire forskjellige faktorer ble undersøkt; type pektin, mengde sinkioner tilsatt, kryssbindingstid og type sinksalt brukt til kryssbinding av pektin. Kun 10 av 16 forsøk ga et pulverprodukt, og disse ble brukt til videre forsøk.

Det ble tatt bilder av prøvene med både lysmikroskop og SEM for å se på utseende på partiklene og for å få en formening over størrelsesfordelingen. SEM bildene viste klare forskjeller mellom prøvene lagd av DM 36 og prøvene lagd av DA 20/DM 29. Bildene viste at prøver av DA 20/DM 29 hadde et mer uniformt utseende sammenlignet med prøver av DM 36.

Innhold av sink ble målt ved hjelp av atomapsorpsjon. Resultatet ble brukt for å si noe om hvor godt spraytørket pektin med indigo ble kryssbundet. Prøver kryssbundet med sinkacetat hadde høyest innhold av sink. Av prøvene som var kryssbundet med sinkklorid hadde prøver med DA 20/DM 29 høyest innhold av zink.

Størrelsesmåling med FBRM (Focused Beam Reflectance Measurement) ble foretatt og disse samsvarte ikke med bildene som var tatt av prøvene.

Mucoadhesive egenskaper til prøvene ble forsøkt testet ved hjelp av tre forskjellige metoder. FBRM ble brukt for å sammenligne størrelsesfordeling til prøvene før og etter tilsetning av mucinløsning. Det ble sett etter størrelsesøkning som følge av aggregering av prøvene med mucinmolekylene. Dette ble ikke observert. Teksturmåling ble brukt som en annen metode for testing av mucoadhesjon. Teksturmåleren ga utslag på mucoadhesjon for samtlige av prøvene. Det viste seg at mucoadhesjon var avhengig av sinkinnholdet, og disse to parametere var omvendt korrelerte. Mucoadhesjon ble også testet på tynntarmen til gris, ved hjelp av ”roterende sylinder” - metode. Representative prøver ble testet og alle viste en god mucoadhesjon.