Sammendrag
Dagens vaksiner har et forbedringspotensial. Administrasjonsmåte, effekt og tid for beskyttelse, er blant områder det jobbes med å forbedre. Ved Folkehelseinstituttet har det lenge vært forsket på slimhinnevaksiner, og denne hovedfagsoppgaven er en videreføring av dette arbeidet.
De fleste av dagens slimhinnevaksiner består av levende, svekkede mikrober. Det ble tidlig klart at levende vaksiner kan innebære en risiko for å gi sykdom, spesielt i mennesker med svekket immunforsvar. Ved Folkehelseinstituttet er det vist at en enkel formulering med drepte helcelle pneumokokker, gitt i form av nasedråper, beskytter mot pneumokokkinfeksjon i mus.
Denne oppgaven fokuserer nettopp på pneumokokker. Effekt av inaktivert pneumokokk helcellevaksine gitt ved injeksjon eller nasedråper, ble undersøkt i forhold til immunrespons, og beskyttelse mot sykdom etter ulike administrasjonsmåter for smitte med pneumokokker. I tillegg ble det sett på om vaksine mot influensa kunne virke som adjuvans, eller forsterker, for pneumokokkvaksine når de ble gitt sammen. Bakgrunn for dette er kliniske observasjoner som viser at pasienter som har fått begge vaksinene er bedre beskyttet mot pneumokokksykdom enn de som har fått pneumokokkvaksine alene.
Det overordnede målet for oppgaven var å bidra til at slimhinnevaksine mot pneumokokksykdom i mennesker skal bli en realitet.
Vaksinene ble gitt til forsøksdyr (mus), to ganger med syv ukers mellomrom. Effekten ble målt med ELISA (Enzyme-linked immunosorbent assay) som systemiske antistoffer (IgG i blod) og som antistoffer lokalt på slimhinnene (IgA i spytt). Dyrene ble deretter smittet med en pneumokokkstamme som gir sykdom hos mus. Denne ble administrert intraperitonealt (i bukhule) eller nasalt (på neseslimhinne).
Vaksinene ble gitt både subcutant og intranasalt for sammenligning. I forsøket ble inaktivert pneumokokk helcellevaksine (PnH) benyttet alene, og i kombinasjon med inaktivert influensavaksine (INV). Forsøket viste at musene fikk god IgG immunrespons i blod, både mot PnH og INV, etter s.c. immunisering. S.c. immunisering gav også god beskyttelse mot pneumokokksykdom etter smitte. I.n. immunisering gav dårlig IgG respons i blod mot både PnH og INV. Beskyttelse mot pneumokokksykdom etter i.n., men ikke i.p. smitte ble her oppnådd. Signifikant nivå av IgA i salivaprøvene, kunne ikke vises hos noen av gruppene.
Det kunne ikke vises til signifikant påvirkning i immunrespons ved samtidig administrasjon av influensa vaksine, men det er sterke tendenser til at INV i kombinasjon med PnH i den i.n. vaksinen forsterker beskyttelse mot sykdom etter i.n smitte. Dette kan være en svært interessant observasjon å se nærmere på i senere forsøk, da slimhinnene er den naturlige inngangsporten for pneumokokker som gir sykdom hos menneske.