Sammendrag
Svepe agellater (Haptophyta) er en utbredt planteplanktongruppe som nnes i alle verdens
hav. De este representantene for denne algegruppen er små (vanligvis 2 20 m), encellede,
fotosyntetiserende agellater. Det har lenge vært klart at det nnes mange ubeskrevne eller
ukjente arter i denne gruppen. Dette har blitt bekreftet av molekylærbiologiske metoder i de
siste 10 år. Det samme er tilfelle for protister generelt.
Hovedformålet med denne undersøkelsen var å se etter ukjent diversitet i Sørishavet blandt
piko- og nanoplankton (< 35 m), med spesiell fokus på svepe agellater. Dette ble gjort ved
å studere klonebibliotek av ribosomalt DNA (rDNA) fra den lille (SSU) og den store (LSU)
ribosomale subenheten, med prøver fra den atlantiske delen av Sørishavet. Prøvene ble samlet
inn av forskningsfartøyet G.O. Sars i februar og mars 2008. I SSU rDNA-tilfellet ble generelle
eukaryot-primere benyttet, slik at sentrale protistgrupper kunne oppdages, mens i LSU rDNAtilfellet
ble spesi kke primere rettet mot svepe agellater benyttet.
Et annet formål med denne undersøkelsen var å se om informasjon fra klonebibliotek kan
benyttes til å studere diversitet med numeriske metoder. Få studier basert på molekylærbiologiske
metoder har undersøkt dette grundig. To hovedelementer av diversitet ble undersøkt;
artsrikhet ( -diversitet) og likhet i artssammensetning mellom lokaliteter ( -diversitet).
De resulterende klonebibliotekene inneholdt totalt 432 sekvenser (122 OTU'er), hvorav
mange var ubeskrevne eller ukjente, både innenfor Haptophyta (svepe agellater), Dinophyta
(dino agellater) og Ochrophyta (spesielt kiselalger). De ubeskrevne eller ukjente artene blandt
svepe agellatene plasseres i de samme taxaene hvor det tidligere er funnet ubeskrevne eller
ukjente arter. Dette er sannsynligvis taksonomiske grupper som nnes mange steder, men som
man ikke vet nok om. Den mest tallrike gruppen blandt LSU rDNA-sekvensene tilfalt en ukjent
søstergruppe til Phaeocystis spp., en slekt man vet spiller en viktig økologisk rolle, det kan
hende at denne ukjente gruppen også spiller en betydningsfull rolle. Dette betyr at det vil være
av interesse å foreta grundigere undersøkelser av svepe agellater i Sørishavet, helst supplert
med morfologiske metoder og kulturer. Dette gjelder også for protister generelt, hvor det også
var mange ubeskrevne eller ukjente sekvenser, spesielt blandt dino agellater.
Fra diversitetsundersøkelsene ser det ut til at det ikke nnes noen tilfredsstillende metode
for ekstrapolering av artsrikhet ( -diversitet). Dette skyldes spesielt at klonebibliotek ikke gir
noe bilde av den relative mengden individer fra hver art, men også fordi estimering av artsrikhet
er problematisk generelt. Ved å begrense seg til tilstede-/ikke-tilstede-metoder virker det som
om undersøkelser av likhet mellom lokaliteter kan gi mening ( -diversitet). Disse metodene
understreket et godt kjent skille mellom artssammensetningen nord og sør for den antarktiske
polarfronten i denne undersøkelsen, og har et mulig potensiale til å avdekke gradienter i artssammensetning
av marine protister. Dette kan være spesielt interessant om man kan overvåke
endringer av slike gradientene over tid.