Abstract
Nivådeling har lenge vært et omdiskutert tema i norsk utdanningspolitikk siden 1960- tallet til senest i 2021. Denne pedagogiske praksisen i skolen refererer til å dele elever i grupper eller klasser basert på deres evner og kunnskapsnivå til høy, middels, eller lavt nivå. Spørsmål rundt elevenes evner og akademiske oppnåelser blir i den politiske debatten oppgitt som et viktig utgangspunkt for vurderingen av nivådeling som en tilstrekkelig pedagogisk praksis i skolen. Spørsmål rundt elevenes psykososiale læringsmiljø i sammenheng med nivådeling ser derimot ut til å ikke bli berørt i like stor grad, spesielt rundt lavt presterende elever som blir plassert i lave nivågrupper på grunnlag av mangel på evner og kunnskap i ulike fagområder. Det finnes lite forskning i norsk utdanningssammenheng som kan bidra med en forståelse på dette til den norske utdanningspolitikken og den pedagogiske diskursen. På bakgrunn av dette er formålet med denne masteroppgaven å nærmere undersøke eksisterende norsk og internasjonal forskning på nivådeling og lavt presterende elevers psykososiale læringsmiljø. Dette vil gjøres med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan kan eksisterende norsk og internasjonal forskning bidra med en sammenfattende pedagogisk forståelse av nivådeling og lavt presterende elevers psykososiale læringsmiljø i skolen? Problemstillingen vil videre undersøkes gjennom spørsmålene; Hvilke metoder, perspektiver og temaer gjenspeiles i norsk og internasjonal forskning på nivådeling og lavt presterende elevers psykososiale læringsmiljø i skolen? Hva viser norsk og internasjonal forskning på nivådeling og lavt presterende elevers psykososiale læringsmiljø i skolen? Masteroppgaven tar utgangspunkt i scoping review som forskningsmetode med tematisk analyse av innhold. Funn fra oppgavens analyse indikerer at lavt presterende elever opplever negative emosjoner, følelser og kognitive utfall knyttet til deres psykososiale læringsmiljø i sammenheng med nivådeling.