Abstract
I denne masteroppgaven spør jeg hvordan Norges Offentlige Utredninger balanserer mellom vitenskap og politikk. Problemstillingen spør hvordan klimaproblemer og løsninger legitimeres språklig og diskursiv i to NOUer om klima fra 2006 og 2009. Dette utføres gjennom en kritisk diskursanalyse, og på bakgrunn av tidligere forskning fra STS-feltet, sosiologi, og filosofiske og vitenskapsfilosofiske betraktninger, av blant annet Hans Skjervheim og Jürgen Habermas, spesifiserer jeg behovet for et analytisk rammeverk forankret i Jürgen Habermas’ diskursetikk. Dette bygger videre på tidligere diskursanalyser av Cukier et al. (2004) og Dryzek (2013). Oppgaven forankres dermed i en kritisk verdistandard, et ideal om åpen og fri deliberasjon, og vurderer legitimiteten i ulike fortolkninger av representasjoner og diskursive fremstillingsformer i utredningstekstene. Analysen følger Dryzek (2013), i å belyse problemområder som kan stå til hinder for dette idealet, og gi et bidrag i en kollektiv læringsprosess om hvordan institusjoner og diskurser kan håndtere klimaproblemet. Fortolkningen av NOUene, i kapittel 5, gjennom en identifikasjon av sentrale fremstillingsformer på tvers, viser at utredningstekstene er svært statssentrerte, knytter seg til en naturalistisk og global normativ verdistandard, at de legger inn uproblematiserte realistiske antagelser om blant annet politiske endringsprosesser, formidler usikkerhet vitenskap på en måte som legitimerer visse politiske prioriteringer, og demper omtale av utslipp fra norsk petroleumseksport. Disse sentrale fremstillingsformene knytter seg an til en teknokratisk og objektiverende diskurs om vitenskap og samfunn, og bekrefter samtidig empiriske funn i tidligere sosiologiske studier av de organisatoriske og rollemessige betingelsene for utvalgsarbeidet (Hesstvedt & Christensen, 2021; Tellmann, 2017). Avslutningsvis vurderes hvorvidt NOU-tekstene kan sies å være en arena for åpen deliberasjon mellom ulike diskursive fremstillingsformer, og kommer med noen kritiske bemerkninger om vitenskapens og politikkens mulighetsbetingelser i norske NOUer om klima.