Abstract
Formålet med denne studien er å undersøke hvordan et utvalg samfunnsfagslærere reflekterer omkring egen 22. juli-undervisning og et utvalg lærebokteksters fremstilling av terroren. Derfor baserer denne studien seg på semistrukturerte intervjuer av fire samfunnsfagslærere på ungdomsskolen. Problemstillingen som besvares i denne masteroppgaven er «Hvordan reflekterer et utvalg samfunnsfaglærere omkring egen 22. juli-undervisning, og hvordan forstår lærerne mandatet om forebygging som har blitt tildelt samfunnsfag gjennom læreplanen?». Avgrensningen av problemstillingen kommer til uttrykk gjennom de fire forskningsspørsmålene: (1) Hvilket innhold vektlegger lærerne i 22. juli-undervisningen? (2) Hvilke deler av 22. juli-undervisningen oppleves som utfordrende, og hvordan møter lærerne utfordringene i klasserommet? (3) Hvordan forstår lærerne mandatet om forebygging av ekstreme holdninger, ekstreme handlinger og terrorisme, og hvordan kommer dette til uttrykk i 22. juli-undervisningen? (4) Hvordan reflekterer lærerne omkring tre lærebøkers fremstilling av 22. juli-terroren? Studiens datamateriale fortolkes og diskuteres i lys av teori om ulike perspektiver på 22. juli- terroren, vanskelig innhold i samfunnsfag og teori om ulike forebyggingsnivåer. Et hovedfunn er at informantene særlig fremhever ulike metoder for perspektivtakning i 22. juli- undervisningen, med ønske om å skape en nærhet mellom elevene og 22. juli-terroren. Dette legges frem som særlig viktig ettersom flere av elevene i dag ikke har egne minner til terrorhendelsen. Videre fremhever samfunnsfagslærerne at 22. juli kan erfares som et sensitivt tema i situasjoner der tematikken frembringer følelsesmessige reaksjoner hos elevene. Dette kan gjelde alle elever, uavhengig av om de er berørt av terroren. Opplevd næret til terrorhendelsen gjennom undervisningsmetoder som perspektivtakning og undervisning om konfliktperspektivene på 22. juli-terroren, kan i større grad frembringe slike vanskelige og ubehagelige følelser. Lærerne erfarer at dette kan være en utfordring i 22. juli-undervisningen, og fremhever derfor betydningen av gode relasjoner i klasserommet. Et annet hovedfunn er at lærerne særlig vektlegger konfliktperspektiver på 22. juli-terroren i undervisningen. Dette forstås som særlig viktig i et forebyggende perspektiv, ettersom årsaksforklaringene kan fremme kunnskap om 22. juli-terrorens kompleksitet og dermed en forståelse for viktigheten av demokratiske verdier.