Abstract
Individers og husholdningers forbruksmønstre spiller en sentral rolle i bærekraftutfordringene verden i dag står overfor, og innen bærekraftdidaktikken har en respons vært å skulle bidra til at elevenes holdninger og hverdagshandlinger skal bli grønnere. Tilnærmingen har imidlertid blitt kritisert for å individualisere og depolitisere bærekraftspørsmål. I denne oppgaven undersøker jeg hvordan tre lærebøker i samfunnskunnskap for vg1/vg2 fremstiller bærekraftig forbruk, og hvor de plasserer makta til og ansvaret for å skape nødvendig endring. Bøkene er utgitt i forbindelse med LK20. Lærebøkene er flerstemmige tekster med flerfoldige potensielle meningsinnhold, og jeg bruker to metoder for å belyse tekstene fra flere perspektiver. Jeg anvender diskursanalyse for å undersøke hvordan diskurser om makt og ansvar innen bærekraftig forbruk produseres og reproduseres, og modelleseranalyse for å få innsikt i hvordan lærebøkene posisjonerer elevene innenfor bærekraftspørsmål gjennom å foreskrive spesifikke måter tekstene bør forstås på. Analysen viser at lærebøkenes fremstillinger av bærekraftig forbruk bygger på en liberal markedsforståelse og et premiss om at økonomisk vekst er uunnværlig. Som følge av dette fremstilles markedsaktørene som endringsagenter med makt til og ansvar for å gjøre forbruket mer bærekraftig. Lærebøkene legger særlig vekt på individets rolle, og knytter slik tematikken til elevenes livsverden. Gjennom beskrivelser av forbrukermakt og av individers moralske ansvar overfor det globale samfunnet, skrives det fram en personlig ansvarlig medborger som utøver sitt økologiske medborgerskap gjennom forbrukervalg og -vaner. Slik legges mange av bærekraftløsningene innenfor elevenes handlingsrom som mindreårige medborgere. Fremstillingen av medborgerskapet som synonymt med bevisst og ansvarlig forbruk, legger imidlertid også begrensninger på hvordan medborgerskapet kan utøves. I tråd med behovet for fortsatt økonomisk vekst, innebærer bærekraftig forbruk at forbruket skal endres heller enn reduseres. Lærebøkenes begrep om økologisk medborgerskap stiller dermed høye krav til medborgerens kjøpekraft, og fremstillingen kan bidra til at kapitalsterke elevgrupper løftes fram som «gode» medborgere, mens det økologiske medborgerskapet vil være utenfor rekkevidde for andre. Sammenhengen mellom lærebøkenes fremstillinger av bærekraftig forbruk og læreplanens mål om å utdanne elever som kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å være aktive medborgere, er et sentralt tema i oppgaven. Analysen viser at lærebøkene vier lite plass til det aktive medborgerskapets rolle innen bærekraftig forbruk, og at myndighetenes makt – og dermed også ansvar – fremstår som begrenset til å gjøre det enklere for forbrukerne å ta bærekraftige valg.