Abstract
Seksualitet og kjønn kan forstås som polariserte og politiserte temaer. Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan et utvalg samfunnsfaglærere tematiserer og reflekterer over seksualitet og kjønn i undervisningen, og hvordan de imøtekommer utfordringer. Studien tar utgangspunkt i tre forskningsspørsmål som retter søkelyset mot informantenes beskrivelser av innhold og formål, samt deres refleksjoner i møte med utfordringer for undervisningen. Datamaterialet baserer seg på kvalitative dybdeintervjuer av fem samfunnsfaglærere i ungdomsskolen. Studiens teoretiske rammeverk tar utgangspunkt i medborgerskap som formål for samfunnsfaget, der «intimt medborgerskap» (Plummer, 2003) og «uenighetsfellesskap» (Iversen, 2014) aktualiseres for undervisningen. Goldschmidt- Gjerløw et al. (2022) sin forståelse av kontroversielle, emosjonelle og sensitive temaer i skolen, benyttes som videre rammeverk for å belyse lærernes forståelser av seksualitet og kjønn som nært, sensitivt og kontroversielt i undervisningen. Studien viser at lærernes beskrivelser befinner seg i en spenning mellom den deliberative (Habermas, 1995) og agonistiske (Mouffe, 2000; 2005) demokratiforståelsen for dialogen i samfunnsfaget, samt en vekslende forståelse av undervisningens sosialiserende og subjektifiserende funksjon (Biesta, 2009). Spørsmålet blir dermed om målet er å fremme en felles forståelse og mening i klasserommet, eller om hele meningen og formålet er å ivareta et meningsmangfold. Lærerne påpeker i stor grad prosessorienterte grunner for å tematisere seksualitet og kjønn i undervisningen, med en hensikt om at dialog om kontroversielle temaer kan skape økt forståelse og engasjement. Dette forstås sentralt for elevenes dannelsesprosess på to nivåer. For det første vektlegges en forståelse av danning i et individperspektiv, forstått som evnen til grensesetting og å gjøre gode individuelle valg. For det andre vektlegges en forståelse av danning i et samfunnsperspektiv, forstått som utvikling av elevens demokratiske medborgerskap. Her understrekes elevens egenskaper som respektfull kommunikasjon, kritisk tenkning og evne til å bidra i andres liv. Studiens funn peker på et behov for tverrfaglig seksualitetsundervisning for at elevene skal få en helhetlig undervisning i dagens skole. Videre adresserer studien en opplevelse av et fraværende uenighetsfellesskap i kollegiet. Her rettes en etterspørsel av en bedre dialog om forståelser av kjønn for undervisningen, og hva som skal legitimeres i dagens skole. En slik dialog fremstår som en viktig og avgjørende diskusjon både i nåtid og fremtid, som vil ha konsekvenser for barn og unges læring og liv.