Kildekritikk, falske nyheter og deepfakes: En studie av undervisningsopplegg i barneskolen om kildekritikk, falske nyheter og deepfakes

Abstract

I en stadig mer digitalisert verden der informasjon sprer seg raskere enn noen gang tidligere, blir mediekritikk en sentral ferdighet. Barn som vokser opp i dagens samfunn står overfor en rekke utfordringer når det gjelder å navigere i det komplekse medielandskapet. Falske nyheter og deepfakes utgjør en betydelig trussel mot vår kollektive evne til å forstå virkeligheten og skille fakta fra fiksjon. Som et ledd til å bidra til økt kritisk medieforståelse hos barn har norske mediemyndigheter utviklet flere undervisningsopplegg til bruk i den norske skolen. Forskningsspørsmålet i denne studien er: Hvordan erfarer elever og lærer undervisningsopplegg om kildekritikk knyttet til falske nyheter og deepfakes? I denne studien ble det utført kvalitative dybdeintervjuer av elever i en klasse i 6. trinn i den norske barneskolen, i tillegg til klassens kontaktlærer. Videre ble det utført observasjon av undervisning i tillegg til at det ble utformet, distribuert og analysert to spørreundersøkelser blant elevene. Studien baseres på teori og ulike forståelser rundt begrepene kildekritikk, falske nyheter og deepfakes, i tillegg til algoritmisk bevissthet for å forstå kildekritikk i en moderne digital verden. Sentrale funn i studien er at troverdighet, kvalitet og visuelle kjennetegn som dato, forfatter, store bokstaver, utropstegn og bildebruk er en avgjørende faktor for 11-12 åringers gjennkjennelsesevne av falske nyheter og deepfakes. 11-12 åringer som er bevisste på eksistensen av falske nyheter og deepfakes, har kunnskap om kildekritikk og falske nyheter og deepfakes funksjon, og benytter denne kunnskapen til å identifisere falske nyheter og deepfakes, viser seg å være dyktige på å avsløre både falske nyheter og deepfakes. Dessuten viser funnene i denne studien at 11-12 åringer er hovedsakelig opptatt av hvilke konsekvenser falske nyheter og deepfakes kan ha for dem selv som enkeltpersoner, enn i et samfunnsmessig perspektiv. Funn viser også at læringsutbyttet av undervisningsoppleggene er avhengige av at lærer evner å tilpasse innholdet til det aktuelle aldersnivået. Godt tilpassede undervisningsopplegg resulterte i et høyt læringsutbytte der 11-12 åringene økte kildekritisk bevissthet, kunnskaper og ferdigheter som de kan benytte i møte med falske nyheter og deepfakes i fremtiden. Funnene om hvordan barn benytter seg av kildekritikk i møte med falske nyheter og deepfakes, kan fungere som et enkeltbidrag til forskning innenfor barns kritiske medieforståelse, innen en tematikk som ikke er grundig utforsket.

In a world that is becoming increasingly more digitized, and where information spreads faster than ever before, media literacy is an important skill to master. Children growing up in today’s society face a range of challenges when it comes to navigating the complex media landscape. Fake news and deepfake pose a significant threat to our collective ability to understand reality and distinguish facts from fiction. As part of an effort to contribute to increased critical media understanding among children, Norwegian media authorities have developed several teaching plans for use in Norwegian schools. The research question in this study is: How do students and teachers experience teaching plans that focus on source criticism related to fake news and deepfakes? In this study, qualitative in-depth interviews were conducted with students in a 6th-grade class in Norwegian primary school, in addition to their teacher. Furthermore, classroom observations were carried out, and two surveys were designed, distributed, and analyzed among students. The study is based on existing theory and various understandings of the concepts of source criticism, fake news, and deepfake, as well as algorithmic awareness to understand source criticism in a modern digital world. Key findings of the study indicate that credibility, quality, and visual characteristics such as date, author, capital letters, exclamation marks, and use of images are crucial factors for 11-12-year-olds’ ability to recognize fake news and deepfakes. 11-12-years-olds who are aware that fake news and deepfakes actually exists, possess knowledge of source criticism and how fake news and deepfakes operate, and utilize this knowledge to identify fake news and deepfakes, demonstrate a high ability in detecting them. Furthermore, the findings show that 11-12-year-olds are primarily concerned with the consequences of fake news and deepfakes for themselves as individuals rather than from a societal perspective. The findings also indicate that the effectiveness of the teaching plans depends on the teacher’s ability to tailor the content to the appropriate age level. Well-adapted teaching plans resulted in a high learning outcome, where 11-12-year-olds increased their source-critical awareness, knowledge, and skills that they can apply when encountering fake news and deepfakes in the future. The findings on how children utilize source criticism when facing fake news and deepfakes can serve as a valuable contribution to research on children’s critical media understanding within a topic that has not been thoroughly explored.