“Hybridkrig” og “Strømkabelkrøll”: En tolkningsrammeanalyse av hybridkabeldebatten i et utvalg norske medier i 2021/2022.

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvilke tolkningsrammer som dukker opp og hvordan de fungerer i hybridkabeldebatten, samt hvordan disse inngår i en «framing contest» i et utvalg norske medier. I Dagens Næringsliv den 29. desember 2021 blir det klart at det er uenighet innad i regjeringen mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet på spørsmålet om hybridkabler til havvind. Debatten går på om man skal finansiere havvindsatsingen via subsidier eller via hybridkabler. Skal man kun sende kraften hjem, eller skal man også selge deler av kraften til utlandet. Konflikten vokser etter hvert som flere aktører melder seg på i debatten. I denne debatten finner man derfor en rekke ulike aktører. Frem mot avgjørelsen 9. desember 2022 skrives det artikler, det skrives kronikker, det debatteres og det kommenteres. I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i aktørenes uttalelser i media for å se nærmere på tolkningsrammene de fremmer. I debatten gjør begrepet om allmenngjøring av politikken og «public interest» seg viktig, når en rekke aktører kjemper om å gjøre sin tolkning gjeldende i saken. Oppgaven konkluderer med at tolkningsramme 2 (fremmet av Høyre, m. fler) er den sterkeste tolkningsrammen totalt sett. Det er i tillegg spor av denne tolkningsrammen i tre kommentarartikler i etterkant. Denne oppgaven konkluderer også med at Arbeiderpartiet bidrar til å svekke tolkningsramme 1.

This thesis investigates the how frames appear and work in the debate on hybrid connection cables for offshore wind, and how this conflict is set in a “framing contest” in a selection of Norwegian medias. In Dagens Næringsliv the 29. December 2021 an internal disagreement between the Norwegian agricultural party Senterpartiet, and the Norwegain Labour party, Arbeiderpartiet in government becomes clear. The debate starts on whether we should subsidise offshore wind and send the electricity to the Norwegian mainland, or if we should finance offshore wind using hybrid connection cables and sell some of the electricity abroad. The conflict grows as more and more actors join in with their preferred frame on the issue. In this conflict we therefore find several different actors. Up until the Governments decision on the 9. February 2022, this issue is debated in articles, in chronicles, and in commentary pieces. During the debate, the issue of “public interest” becomes important when several actors try to frame the issue for their own benefit. The thesis concludes that the second frame (tolkningsramme 2) which is pushed by the Norwegian conservative party, Høyre (and several more actors) perhaps makes the strongest frame overall. There are also traces of this frame in three commentary pieces in the data set. This study also finds that the Norwegian labour party, Arbeiderpartiet is weakening the strength of the first frame (tolkningsramme 1).