| dc.description.abstract | Utviklingen av nye digitale kommunikasjonsformer og arbeidsverktøy har ført til store omveltninger både i arbeidslivet og samfunnet. Nå som dette har blitt en naturlig del av de aller fleste sin arbeidshverdag, bør vi spørre oss hvordan vi håndterer de nye utfordringene som følger med. Vi vet at de nye teknologiene har gjort det mulig for virksomheter å effektivisere og minimere kostnader. Samarbeid på tvers av tid og rom har blitt den nye normalen, og arbeidstakere opplever en mer fleksibel arbeidshverdag. Disse endringene strekker seg over samtlige bransjer i arbeidslivet, men noen har kanskje blitt mer påvirket enn andre. Den kreative bransjens natur med mye fokus på prosesser som idéutvikling og produksjonsarbeid kan gjøre den særlig sårbar overfor den digitale utviklingen. Med bakgrunn i denne utviklingen undersøker vi i denne masteroppgaven hva ansatte i kreative organisasjoner opplever som viktig for kreative samarbeid, og videre, hvilken påvirkning den hybride arbeidshverdagen på dette. For å forstå påvirkningen av den hybride arbeidshverdagen, anvender vi oss av et utvalg teoretiske og litterære perspektiver på kreative samarbeid. Vi gir særlig plass til “interaction ritual chains”, “collaborative circles” og nettverksteori. Vi presenterer også relevante bidrag som inkluderer både fysiske og digitale aspekter på disse feltene. Dette anvender vi for å diskutere studiens funn i analysen. For å besvare forskningsspørsmålet benytter vi oss videre av en kvalitativ tilnærming, og vårt empiriske materiale inkluderer 13 semistrukturerte dybdeintervjuer fra en avgrenset case. Vi anvender NRK som case og undersøker hvordan den digitale utviklingen har påvirket kreative samarbeid for de ansatte i et utvalg ulike avdelinger i virksomheten. I det første analysekapitlet tar vi for oss den første delen av studiens forskningsspørsmål: Hva opplever ansatte i kreative organisasjoner som viktig for kreative samarbeid? Basert på våre empiriske funn presenterer vi tre grunnleggende elementer for gode kreative samarbeid. Det mest fremtredende elementet informantene trekker frem er trygghet og tillit. Videre vektlegges en god struktur. Til slutt fremheves uformalitet som en viktig forutsetning for slike samarbeid. I det andre analysekapitlet belyser vi den siste delen av forskningsspørsmålet: Hvilken påvirkning har den hybride arbeidshverdagen på dette? Her ser vi på hvordan de allerede presenterte elementene innenfor kreative samarbeid påvirkes av fysiske, digitale og hybride samarbeidsmåter. Med utgangspunkt i tillit og trygghet, god struktur og uformalitet finner vi at de ulike samarbeidsmåtene tilrettelegger på for dette i større eller mindre grad. De fysiske samarbeidsmåtene fasiliteter bedre for trygghet og tillit, oppmerksomhet, energi og gruppedynamikk enn de digitale. De digitale samarbeidsmåtene tilrettelegger imidlertid for et mer effektivt, praktisk og fleksibelt samarbeid. Til slutt viser funnene i analysen at den hybride samarbeidsmåten påvirkes på to ulike måter. På den ene siden tilrettelegger kombinasjonen av fysiske og digitale samarbeidsmåter i kreative samarbeid for god struktur. På den andre siden bidrar hybride møteløsninger blant annet til mindre trygghet. De fleste foretrekker fysiske samarbeidsmåter ovenfor de fleste digitale, og elementene som oppleves som viktigst for kreativt samarbeid egner seg i hovedsak best fysisk. Likevel kan man med fordel benytte digitale verktøy som et supplement for å effektivisere det kreative samarbeidet. De digitale samarbeidsmåtene har kommet for å bli, og man bør derfor utvikle en beste praksis for hvordan man kan tilrettelegge for trygghet og tillit, god struktur og uformalitet som egner seg på slike plattformer. Vi foreslår at virksomheter med fordel bør benytte digitale verktøy på en strategisk måte, i kombinasjon med fysiske samarbeidsmåter. Optimaliserer man dette arbeidet kan man i større grad anvende slike samarbeidsmåter uten at det kreative samarbeidet utfordres i for stor grad. | nob |