| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker sosial bærekraft i byutviklingsbransjen. Bærekraftig utvikling er høyt på dagsorden, men den sosiale bærekraften har hatt til tendens å få mindre oppmerksomhet enn den økonomiske og miljømessige dimensjonen. Vårt fokus på det sosiale aspektet av bærekraft er dermed et forsøk på å tette et gap i forståelsen og gjennomføringen av bærekraftig byutvikling. For å vurdere sosial bærekraft i byutviklingssammenheng vil vi konkretisere innholdet i begrepet og se dette opp mot et reelt byutviklingsprosjekt. Ved å ha jevnlig dialog med eiendomsutvikleren Aspelin Ramm, har vi kunnet bruke deres arbeid med utviklingen av Landbrukskvartalet på Grønland i Oslo, som case. Oppgavens overordnede problemstilling er; hvilke forhold må ivaretas for å sikre sosialt bærekraftige byutviklingsprosjekter? For å undersøke problemstillingen stilles det tre underordnede forskningsspørsmål: 1. Hvordan er sosial bærekraft operasjonalisert i byutvikling, hos Aspelin Ramm og i prosjektet Landbrukskvartalet? 2. Hvilke faktorer fremmer og hemmer utviklingen av sosialt bærekraftige byutviklingsprosjekter, belyst gjennom en casestudie av Aspelin Ramm sitt arbeid med utviklingen av Landbrukskvartalet? 3. Hvor sosialt bærekraftig ser Landbrukskvartalet ut til å bli og hva kan eventuelt gjøre det mer sosialt bærekraftig? For å svare ut problemstillingen og forskningsspørsmålene er det gjennomført en dokumentanalyse av relevant forskningslitteratur, offentlig tilgjengelige saksdokumenter og interne dokumenter tilgjengeliggjort av Aspelin Ramm, samt syv dybdeintervjuer med nøkkelinformanter. Oppgavens analytiske rammeverk har bakgrunn i teoretiske perspektiver knyttet til menneskers mulighet til å skape og ta del i det sosiale livet i byen, og konseptene belyser strukturer som har innvirkning på den sosiale bærekraften. Teorier knyttet til sosial klasse, sosial kapital, gentrifisering, nabolagseffekter, medvirkning og transfaglighet står sentralt. Forfatterne har utformet et rammeverk for sosialt bærekraftig byutvikling ved å sammenstille de teoretiske perspektivene med annen litteratur og operasjonaliseringer av sosial bærekraft i tidligere forskningsarbeid. Rammeverket oppsummerer sosial bærekraft i seks hovedkategorier, og 30 underkategorier, og viser hvilke forhold som må ivaretas for å sikre sosialt bærekraftige byutviklingsprosjekter. Hovedkategoriene er åpne beslutningsprosesser, ansvarlig utvikling, bevissthet rundt ringvirkninger, mangfold av funksjoner, møte sosiale behov og motvirke sosial ulikhet. Det er flere ulike forståelser av sosial bærekraft innenfor byutvikling, og oppgaven har forsøkt å dekke dette landskapet gjennom en bred gjennomgang av litteratur, rammeverk, indikatorsett og kriterier for sosial bærekraft. Rammeverket utformet i besvarelsen har tatt inspirasjon fra tidligere arbeid på feltet og søkt å fremheve flere faktorer som ofte neglisjeres. Det å hensynta de dype strukturelle forholdene i samfunnet og menneskers liv, slik som klasse og ulikhet har vært viktig å inkludere i oppgavens rammeverk. Også Aspelin Ramm sin operasjonalisering innad i bedriften, så vel som gjennom utviklingen av Landbrukskvartalet har bidratt til å belyse ytterligere faktorer som må ivaretas for å sikre sosial bærekraft i byutviklingsprosjekter. Faktorer som organisasjonsstørrelse og prosjektstørrelse, transfaglighet, eierskap og langsiktig perspektiv, økonomisk handlingsrom og historikk med arbeid innen sosialt bærekraftig byutvikling trekkes frem som fremmende for arbeidet. Økonomi, tverrsektorielt samarbeid, mangel på systematisk arbeid og mangel på insentiver trekkes frem som hemmende faktorer knyttet til utvikling av sosialt bærekraftige byutviklingsprosjekter. Ved å analysere forskningsspørsmålet gjennom Aspelin Ramm og andre bransjeaktører sine erfaringer fikk vi et innblikk i hvordan faktorene påvirker byutviklingsprosjekter i praksis. I oppgaven er det også gjort en analyse av hvor sosialt bærekraftig Landbrukskvartalet ser ut til å bli. Gitt at utviklingsprosjektet fremdeles er flere år fra ferdigstilling adresserer analysen foreløpige mangler og innsikten er ment å kunne påvirke prosjektets videre utvikling. Konklusjonen er at Landbrukskvartalet ser ut til å tilfredsstille flere hovedelementer ved sosialt bærekraftig byutvikling, men at prosjektet mangler tiltak og tilpasninger for å hindre gentrifisering og å motvirke sosial ulikhet i området. Oppsummert finner vi at Landbrukskvartalet ivaretar forhold som tilgjengelighet til sosiale rom, vurdering av langsiktig påvirkning og å gi tilbake til omgivelsene – som alle er viktige for å sikre den sosiale bærekraften. Ved å åpne opp beslutningsprosessene i større grad og arbeide aktivt for å motvirke sosial ulikhet vil Landbrukskvartalet kunne bli et prakteksempel på sosialt bærekraftig byutvikling. | nob |