| dc.description.abstract | Vårt utgangspunkt for denne studien har vært vår nysgjerrighet for utfordringene knyttet til samhandling av tjenester rundt utsatte barn og unge, og hvorfor dette virker å være en evigvarende problemstilling for norske kommuner. I frontlinjen for dette arbeidet finner vi «bakkebyråkratene» som leverandører av tjenester ut til barn, unge og deres familier (Lipsky, 1980). Bakkebyråkratenes arbeidsoppgaver er både underlagt legitimitetskrav, samt politiske føringer. Samtidig krever arbeidet deres en høy grad av improvisasjon og fleksibilitet overfor hver enkelt sak, som kompliserer det hele (Lipsky, 1980, s. xii). Som følge av samstyringsregimet og tilhørende reformer, har tverrfaglig samhandling innad norske kommuner blitt satt på politisk og administrativ dagsorden (Røiseland & Vabo, 2016). Imidlertid viser flere studier at norske kommuner strever med samhandlingen mellom deres tjenester (Hansen et al., 2020; Vik, 2018). For å studere disse utfordringene og den kontekstuelle rammen nærmere, har vår studie tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan foregår samhandling rundt barn og unge i norske kommuner? I forkant av det teoretiske rammeverket, presenterte vårt bakgrunnskapittel samstyringsregimet i tråd med politiske og juridiske forhold. Vi så deretter på Lipskys (1980) perspektiv på bakkebyråkraten, etterfulgt av teori om byråkrati og kommuneforvaltning (Perrow, 1986; Mintzberg, 1979), for å illustrere de strukturelle rammene som ligger til grunn. Oppgaven gjorde videre rede for flokeproblemer (wicked problems), hvilket representerer særlige utfordringer for velferdstjenestene (Rittel & Webber, 1973). Deretter så vi nærmere på styring og ledelse, herunder tillitsbasert ledelse (KDD, 2022). Det teoretiske rammeverket ble rundet av med en redegjørelse av relevante samhandlingsfaktorer. Teori om institusjonelle logikker og sensemaking belyser bakgrunnen for mellommenneskelige relasjoner innad kommuner (Ocasio et al., 2017; Weick, Sutcliffe & Obstfeld, 2005), der makt, tillit og psykologisk trygghet er sentrale elementer (Peillon, 1998; Julsrud, 2018; Edmondson & Lei, 2014). Gjennom å ta utgangspunkt i et kvalitativt fenomenologisk forskningsdesign, har studien forsøkt å gå i dybden av opplevelsene og erfaringene som ledere og bakkebyråkrater innad en norsk kommune har omkring fenomenet samhandling. Vi har gjennomført semistrukturerte intervjuer med fire ledere på strategisk nivå og seks bakkebyråkrater innenfor ulike tjenester i kommunen på oppvekstfeltet.For å besvare problemstillingen, tar studien videre utgangspunkt i tre forskningsspørsmål. Disse er henholdsvis 1) Hvilke utfordringer står bakkebyråkraten i rundt arbeidet med barn og unge? 2) Hvilke strukturelle og relasjonelle faktorer påvirker samhandlingen rundt barn og unge? og 3) Hvilke samhandlingsfaktorer blir særs viktige i iv komplekse saker og flokeproblemer rundt barn og unge? Disse forskningsspørsmålene bidro til å systematisere analysen. For å besvare første forskningsspørsmål undersøkte vi først bakkebråkratenes virkelighet, som kan beskrives som kaotisk, med begrensede ressurser, tid og oversikt. Vi beskrev også deres egenskaper, hvor utøvelsen av skjønn, deres altruistiske trekk og deres tillitsbyggende prosesser med foreldre var i fokus. I tillegg til dette, belyste vi også hvordan ledelsen tilrettelegger for bakkebyråkrater gjennom å tildele dem beslutningsmyndighet, skape gode relasjoner, der middelveien mellom tillit og kontroll viser seg å være en viktig balanse. Gjennom vårt andre forskningsspørsmål forsøkte vi å tegne et bilde på de strukturelle og relasjonelle faktorene som definerer den tverrfaglige samhandlingen. Her belyste vi kommunens målrettede tiltak – som blant annet omorganisering av oppvekstsfeltet - med ønske om å styrke samhandlingen. På bakkebyråkratnivå, ser vi spesielt silotenkningen og taushetsplikten som to barrierer. Disse har blitt forsøkt «løst» med faste møter, ressursteams og en generell samordningsplikt gjennom velferdslovgivningen (Kunnskapsdepartementet, 2020). De relasjonelle aspektene kommer sterkt til syne i samhandlingen mellom bakkebyråkratene, både på godt og vondt. Mangelfulle relasjoner kan preges av bakkebyråkrater som føler større lojalitet overfor egen tjeneste enn selve saken, der silomentaliteten kommer til syne ved aktører som mangler respekt og forståelse på bakgrunn av manglende innsikt i hverandres tjenester. På en annen side, kan de samme interaksjonene bidra til å styrke relasjonene mellom aktører, som igjen resulterer i gode samhandlingsprosesser preget av gjensidig tillit, respekt i form av innsikt og forståelse for hverandre, og en konstruktiv kommunikasjon som videre gir en delt forestilling av sakens helhet. Resultatene av dette kommer tydeligere til syne i vårt tredje forskningsspørsmål. Vi brukte oppsummeringene av våre to første forskningsspørsmål til å besvare vårt tredje forskningsspørsmål. Der fant vi de samme positive effektene vi nettopp oppsummerte som følge av gode relasjoner, til å være særs viktig i møte med såkalte flokeproblemer. Samtidig vil vi hevde at de strukturelle tiltakene på sikt kan gi utslag i det relasjonelle, som gjør det til gode grep for å sikre at nettopp slike relasjoner oppstår. Gjennom et mesoperspektiv har denne studien forsøkt å belyse hvordan samhandlingen mellom tjenester internt i norske kommuner foregår, og inngår dermed som en utfyllende faktor i et nyansert forskningsfelt. I tillegg til disse bidragene, representerer oppgavens inkludering av flokete problemer en ekstra dimensjon ved studien. | nob |