| dc.description.abstract | Bruk av kunstig intelligens (KI) i offentlig sektor og generelt i samfunnet øker, og Regjeringen har nylig fremlagt en pressemelding om at en ny digitaliseringsstrategi som publiseres våren 2024, som i større grad adresserer bruk av KI i offentlig sektor (Regjeringen, 2023). Bruk av KI i denne sektoren kan føre til effekter som både påvirker organisasjonen, dens ansatte og offentlig sektor i en større kontekst. Denne masteroppgaven anvender Statens pensjonskasse (SPK) som case og studerer hvordan ansatte forstår og opplever endringen knyttet til introduksjon av KI og hvilke faktorer som har vært sentrale i det som kan betegnes som en modningsprosess. Studiens problemstilling er: Hvordan påvirker bruk av kunstig intelligens Statens pensjonskasse, og hvilke effekter har det på organisasjonen og organisasjonsfeltet? Studien redegjør kort for KI, samt tidligere studier på feltet som peker på at det er tekniske og juridiske problemstillinger knyttet til bruk. Denne studien har hovedfokus på organisatoriske forutsetninger som ofte knyttes mot organisatorisk modenhet, og som pekes på i forbindelse med suksessfull implementering av teknologi (Weiner, 2009). Mange KI prosjekter i offentlig sektor blir avbrutt av ulike grunner, hvorav organisatoriske umodenhet kan være én forklaring (Corneliussen et al., 2022). Vi identifiserer flere faktorer som kan ha påvirket denne modningsprosessen, hvor blant annet kunnskap og forståelse kan påvirke ansattes tilslutning til endringen. Med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket, forstår vi organisasjoner som en del av et større organisasjonsfelt, hvor interaksjon kan påvirke institusjonelle normer og praksiser (DiMaggio & Powell, 1991; Meyer & Rowan, 1977). Vi anvender ny-institusjonell teori for å analysere hvordan omgivelsene kan ha påvirket bruk av KI i SPK. Med bakgrunn i offentlig sektor sitt samfunnsoppdrag og særegne trekk, undersøker studien også mulighetene og utfordringene med KI i en større kontekst. Vi trekker inn teori om byråkratiet for å diskutere hvilke effekter KI kan ha på byråkratiske trekk i en organisasjon i offentlig sektor. Studien kombinerer casestudie og dybdeintervjuer for å få frem informantenes egne opplevelser og forståelse av endringen knyttet til KI i SPK. Datagrunnlaget for casestudien er 15 kvalitative dybdeintervjuer med informanter som jobber direkte eller indirekte med KI. Vi anvender SDI-metoden for å sette sammen et teoretisk grunnlag basert på studiens empiri, noe som gir grunnlag for å analysere hovedfunn. Tidligere forskning vil også anvendes for å diskutere våre funn opp mot tidligere funn fra empiriske studier. Studien identifiserer en langvarig modningsprosess knyttet til KI i SPK som fortsatt er pågående. Modningsprosessen kan illustreres gjennom en skepsis ved introduksjon, til at flere i organisasjonen nå ønsker å ta det i bruk. Modningsprosessen fremstår som nødvendig og er påvirket av indre og ytre faktorer slik som ildsjeler, topplederforankring og samarbeid med andre organisasjoner. Dette understreker at organisatorisk modenhet er nødvendig for at en organisasjon vellykket for å ta i bruk KI, men det vil også være andre faktorer som sentrale som teknologisk status, juridiske hjemler og ressurser. Gjennom analysen av modningsprosessen finner studien at det er variasjon i forståelse og kunnskapsnivå om KI blant informantene. Bruk av KI i SPK har ført til en effektivisering på enkelte bruksområder, men har også hatt uintenderte effekter, blant annet styrket upartiskhet i saksbehandling som kan forsterke byråkratiske trekk. I offentlig sektor kan institusjonelle krefter føre til at KI imiteres blant organisasjonene, samtidig finner man en forsiktighet ved å ta det i bruk som kan være begrunnet med mulige fallgruver knyttet til KI. Vår studie kan være et bidrag til empiriske studier om KI i offentlig sektor i Norge, og gi innsikt i hva som kan påvirke implementering av KI, men det er behov for flere empiriske studier på feltet. | nob |