| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker hvordan ledere i utelivsbransjens har erfart og håndtert koronapandemien. 12. mars 2020 iverksatte norske myndigheter de mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid (Tjernshaugen et al., 2022). Utelivsbransjen var en av bransjene som ble hardest rammet av de inngripende tiltakene, ettersom flere barer og nattklubber måtte stenge eller betydelig redusere kapasiteten på grunn av restriksjonene fra myndighetene. Dette har ført til store endringer i barers interne organisering og påvirkninger fra eksterne omgivelser. I denne oppgaven fokuserer vi på barer i Oslo. Barer, i motsetning til andre serveringsteder, har hatt en større ulempe ved at de i utgangspunktet ikke har kunnet tilby matservering. Av de seks typiske forretningsmodellene som finnes innen barbransjen, legger to barmodeller likevel opp til matservering. Barer som faller under disse modellene, kunne dermed innfri spiseplikten som ble innført i visse perioder under pandemien. Vi ønsket å komme i kontakt med barledere i barer som måtte holde stengt i mangel på matservering. Barer som har tilbudt mat er dermed ikke tatt med i studien. Problemstillingen oppgaven reiser er hvordan barledere har erfart og håndtert sine omgivelser i forbindelse med koronapandemien. Dette belyses gjennom et kvalitativ forskningsdesign der vi har intervjuet seks barledere, som driver bar i Oslo. Informantene jobbet alle som ledere i perioden med de mest inngripende tiltakene. For å kunne besvare problemstillingen fult ut, har vi også reist tre analytiske underspørsmål: 1) Hvordan har de erfart og håndtert samhandlingen med myndighetene i forbindelse med koronahåndteringen? 2) Hvordan har de erfart og håndtert samhandlingen med aktører innad i bransjen og kunder? 3) Hvordan har de erfart og håndtert endringer i den interne organiseringen? Fra disse spørsmålene utgår det at barlederne har samhandlet med stat og myndigheter, leverandører, kunder, ansatte og andre barledere i bransjen. I tillegg har et av de analytiske spørsmålene til hensikt å belyse erfaringer og håndteringer knyttet til endringer internt i tråd med restriksjoner, med omorganisering av lokalene, turnover blant ansatte og implementering av nye strategier. For å besvare oppgavens problemstilling og de analytiske spørsmålene, har vi valgt å bruke teoretiske perspektiver som sensemaking, brikolage, resiliens, ressursavhengighetsteori, ny institusjonell teori og isomorfisme for å forklare hvordan ledere tolker situasjonen og håndterer endringene. De teoretiske perspektivene gir en dypere forståelse av hvordan ledere i utelivsbransjen har taklet utfordringene knyttet til koronapandemien, samt hvilke faktorer som har bidratt til deres suksess og overlevelse. Samlet sett kan teoriene gi innsikt i hvordan barlederne kan håndtere kriser og endringer i omgivelsene for å kunne opprettholde suksess på lang sikt. Basert på intervjuene kommer det frem at lederne måtte sette seg inn i ny informasjon og nye retningslinjer på kort tid, tilpasse seg forskrifter og restriksjoner som var i stadig endring, samt ta hyppige beslutninger om hvordan de skulle holde virksomheten i gang. Vi argumenterer for at dette har ført til en prosess med sensemaking, der ledere har prøvd å skape forståelse av den komplekse situasjonen de har stått overfor. Sensemaking handler om samspillet mellom handling og tolkning (Weick et al., 2005, s. 409). Barlederne har dermed måttet skape forståelse og tolke store mengder ny, og til tider motstridende, informasjon så raskt som mulig, identifisere hva som er relevant og ikke for deres virksomhet, og deretter utvikle nye strategier for å unngå kollaps i bedriften. Funn i dataene viser at barledere har måttet samhandle med ulike aktører og effektivt administrere interne og eksterne relasjoner for å unngå konkurs. Vi finner at barlederne opplever kommunikasjon fra myndighetene som mangelfull, slik at det har vært stor usikkerhet knyttet til hvordan restriksjoner skulle tolkes og innføres i praksis. Barledernes håndtering gikk dermed mye ut på at de selv fant frem til nyttige løsninger og tilpasninger, og på den måten skapte forståelse for restriksjonene i praksis. Vi konkluderer med at ved å skape forståelse ut av situasjonen og bruke tidligere erfaring som et springbrett for videre handling, har barlederne navigert seg gjennom en rekke utfordringer og klart å komme seg på beina igjen etter pandemien. Ved å administrere relasjoner med aktører i omgivelsene deres, samt finne nye måter å bruke ressursene de har til rådighet, har barlederne klart å implementere gunstige løsninger for deres virksomhet. Vi kan anta at pandemien, som en forstyrrende hendelse, har ført til et nytt sett med erfaringer og ny kunnskap om hvordan man kan håndtere uventede hendelser. | nob |