| dc.description.abstract | Som følge av økt digitalisering, har sosiale medier fått en større rolle i samfunnet og influencer er blitt et anerkjent yrke. Influencere er en interessant yrkesgruppe å undersøke, fordi deres profesjonelle liv i stor grad handler om å bruke seg selv som person og sitt privatliv. På bakgrunn av dette har vi valgt å analysere følgende problemstilling: Hvordan bruker influencere seg selv som person og sitt privatliv i sin rolle som profesjonell influencer? Med utgangspunkt i denne problemstillingen, ser vi på hvordan influencerne trekker på tre ulike dimensjoner av seg selv i sitt arbeid med annonsevideoer. Disse er som følger; den personlige dimensjonen, den private dimensjonen og den profesjonelle dimensjonen. Den personlige dimensjonen definerer vi som det som springer ut av den enkelte person, og som er del av ens personlighet. Mer spesifikt omfatter denne dimensjonen influencerne sine meninger, følelser og bruk av humor. Den private dimensjonen forstår vi som noe som også er knyttet til en person, og den har dermed klare paralleller til den personlige dimensjonen. Forskjellen på det personlige og det private er imidlertid at vi forstår den private dimensjonen som noe mer eksternt og det eksisterer ikke iboende i personen. I vårt materiale omfatter den private dimensjonen nære relasjoner, hjem og rutiner. Når vi ser på det profesjonelle i vår studie, fokuserer vi på det som ligger til influencere sin yrkesrolle. Nærmere bestemt omfatter den profesjonelle dimensjonen formidling av saklig informasjon, illustrasjon av annonseprodukt, innsikt i industri og produktfokus. Vi har valgt å ta utgangspunkt i og sammenligne tre ulike typer influencere; skjønnhetsinfluencere, matinfluencere og treningsinfluencere. Vi tar utgangspunkt i følgende influencere innenfor de ulike kategoriene; Isabel Raad (skjønnhet), Emilie Voe Nereng (mat) og Jørgine Massa Vasstrand (trening). Dette gjør vi fordi vi ønsker å avdekke mulige trender og nyanser innad i yrkesgruppen. For å besvare problemstillingen, tar vi utgangspunkt i tidligere forskning om de tre influencertypene. I tillegg ser vi empirien vår i lys av Erving Goffman (1959) sin teori om roller og samhandling. Vi redegjør for hans begreper om “uttrykk individet gir” og “uttrykk individet gir fra seg”, samt “fasadeområdet” og “bakområdet”. I tillegg benytter vi Göran Ahrne (1994) sin teori om den organisatoriske kentaur. Til slutt presenterer vi studien til Arlie Hochschild (2003) som viser hvordan ulike yrkesgrupper bruker sin person i sin formelle yrkesrolle. Her er blant annet begrepet “emotional labor” sentralt. For å besvare problemstillingen har vi analysert totalt 126 annonsevideoer på Tik Tok, YouTube og Instagram hos de tre influencerne. Annonsevideoer utgjør vårt datagrunnlag, og danner utgangspunktet for studien vår. Vi startet med å beskrive videoene i detalj, og deretter lagde vi koder og kategorier som vi sorterte materialet etter. Videre jobbet vi kvantitativt og lagde diagrammer med en oversikt over hvor ofte de ulike kodene forekom i annonsevideoene til influencerne. Basert på diagrammene avdekket vi trender og nyanser hos de ulike influencerne. Deretter utarbeidet vi ulike strategier med tilhørende distinksjoner, for hvordan de tre influencerne bruker av seg selv som person og sitt privatliv i sin rolle som profesjonell influencer. Vi har utviklet følgende strategier hos influencerne; bruk av humor, bruk av nære relasjoner, bruk av private rutiner, bruk av privat hjem, bruk av personlige følelser og bruk av personlige meninger. I analysen vår drøftet vi hvordan influencerne bruker disse strategiene i sine annonsevideoer. Vi finner at influencerne bruker ulike strategier i ulik grad i sine videoer. Samtidig finner vi en rekke fellestrekk i bruk av strategier på tvers av influencertyper. Innenfor hver av disse strategiene utvikler vi flere distinksjoner som bidrar til å nyansere hvordan influencerne bruker seg selv og sitt privatliv; (1) passiv kontra aktiv bruk av hjem, (2) produktrelatert kontra ikke-produktrelatert bruk av hjem, meninger, følelser og rutiner, (3) positive kontra negative følelser, (4) direkte kontra indirekte bruk av relasjoner, (5) vage kontra konkrete meninger. Deretter diskuterte vi funnene våre i lys av tidligere forskning og det teoretiske rammeverket. Vi finner blant annet at det i strategien bruk av humor kan oppstå spenning mellom den personlige og profesjonelle dimensjonen. Her trekker vi paralleller til Ahrne (1994) sin organisatoriske kentaur. Vi finner også at influencerne skaper det Goffman (1959) refererer til som bakområdesolidaritet, og at de i likhet med flyvertinnene i studien til Hochschild (2003) kommersialiserer sine følelser og bruker seg selv i yrkesrollen. | nob |