Abstract
Bakgrunn: Selv om legemidler er et gode og de helsemessige gevinster kan være store, er det dessverre negative aspekter rundt legemiddelbruk. Legemidler kan medføre legemiddelrelaterte problemer, som igjen kan resultere i legemiddelrelaterte akuttmottakbesøk og sykehusinnleggelser. En norsk studie ved Diakonhjemmet sykehus viste at nesten 20% av alle akuttmottakbesøkene ved sykehuset kunne knyttes til pasientenes legemiddelbruk. Dette er en betydelig andel av alle akuttmottakbesøk, og er en byrde for pasienten selv, helsevesenet og samfunnet. Derfor er det viktig å rette fokus mot legemiddelrelaterte akuttmottakbesøk, samt å identifisere hvilke pasienter som kan ha en økt risiko for dette, slik at disse kan forebygges. Det å identifisere legemiddelrelaterte akuttmottakbesøk kan være både tid- og ressurskrevende. Derfor er det utviklet ulike verktøy som har til hensikt å gjøre denne prosessen mer effektiv. Et av disse verktøyene er AT-HARM10, som er utviklet i Sverige. Hensikt: Hensikten med denne masteroppgaven er å identifisere legemiddelrelaterte akuttmottakbesøk ved hjelp av verktøyet AT-HARM10, og videre validere de identifiserte akuttmottakbesøkene mot klassifisering utført av et tverrfaglig team bestående av leger og kliniske farmasøyter. Hensiktsmessigheten ved verktøyet vil også undersøkes. Metode: 402 pasienter fra en tidligere randomisert kontrollert studie ble inkludert i denne masteroppgaven. Dataene som ble benyttet var innhentet i forbindelse med denne tidligere studien. Disse pasientenes akuttmottakbesøk ble retrospektivt gjennomgått og klassifisert som mulig eller usannsynlig legemiddelrelatert ved hjelp av verktøyet AT-HARM10. For å gjøre en ekstern validering av verktøyet ble resultatene fra masterstudentens klassifiseringer ved hjelp av AT-HARM10 sammenlignet mot en gullstandard bestående av tre kliniske farmasøyter og to overleger, som på forhånd hadde gjort en retrospektiv gjennomgang og klassifisering av pasientene. Resultat: I denne masteroppgaven ble det ved bruk av verktøyet AT-HARM10 identifisert et mulig legemiddelrelatert akuttmottakbesøk hos 43% av pasientene, versus 19,7% som ble funnet av det tverrfaglige teamet (gullstandarden). Eldre pasienter, pasienter allokert til medisinsk avdeling, pasienter som tidligere hadde vært innlagt ved sykehuset samt pasienter som brukte mange legemidler, hadde en økt odds for å bli klassifisert med et mulig legemiddelrelatert akuttmottakbesøk ved hjelp av AT-HARM10. Verktøyet hadde en sensitivitet, spesifisitet, positiv- og negativ prediktiv verdi på henholdsvis 95%, 71%, 46% og 98%. Konklusjon: Denne masteroppgaven har gjennomført en ekstern validering av AT-HARM10, og viser at verktøyet fanger opp tilnærmet alle akuttmottakbesøk som er legemiddelrelaterte i henhold til en gullstandard. Verktøyet er enkelt i bruk, og er en effektiv metode for identifisering av mulige legemiddelrelaterte akuttmottakbesøk. Verktøyet kan være passende å bruke i klinisk forskning hvor det er ønskelig å undersøke legemiddelrelaterte akuttmottakbesøk. Dog kan det være nødvendig å anvende verktøyet i kombinasjon med andre metoder for identifisering av legemiddelrelaterte akuttmottakbesøk. Masteroppgaven har også identifisert pasientkarakteristika som er assosiert med legemiddelrelaterte akuttmottakbesøk. Disse risikofaktorene kan indikere hvilke pasientgrupper det er viktig å fokusere på i forhold til å fange opp og forebygge disse akuttmottakbesøkene, under henholdsvis sykehusinnleggelser og i primærhelsetjenesten.