Abstract
Denne lingvistisk-etnografiske studien utforsker lærere og språkhjelperes erfaringer med å modellere og utvikle flerspråklige undervisningspraksiser i norskopplæringen for voksne innlærere med lite eller ingen skolegang. Praksisen rundt bruken av «språkhjelpere», eller flerspråklige assistenter, er forholdsvis ny i voksenopplæringen i Norge. Selv om forskningen på andrespråks- og flerspråklighetsfeltet indikerer at det å benytte flerspråklig støtte kan bidra positivt inn i andrespråkslæringen for voksne, er det mindre klart hvordan det skal skapes et rom for dette i klasserommet. Det er tilsvarende uklart hvorfor voksenopplæringen ikke i større grad har integrert bruken av språkhjelpere som en del av sin ordinære praksis. Fra et sosiopolitisk perspektiv fremstår voksenopplæringen som et skoleslag som står i et krysningspunkt mellom utdanning og integrering. Opplæringskonteksten har tradisjonelt vært farget av et utpreget enspråklighetsfokus knyttet til undervisningen og utviklingen av bestemte norskferdigheter. Nylige innskjerpinger av språkkravene for å kunne oppnå bestemte rettigheter i samfunnet, og et økende fokus på rask integrering og sysselsetting, er to fenomener som viser hvor politisert feltet er. Datamaterialet som er innhentet for å belyse problemstillingen, omfatter klasseromsobservasjoner, intervjuer, og innsamlet skriftlig og digitalt undervisningsmateriale. Teoretiske tilnærminger til flerspråklighet i samfunnet og i skolen, og teori tilknyttet andrespråkslæring hos voksne, tjener som grunnlag for en tematisk analyse. Fra et språkøkologisk perspektiv rettes oppmerksomheten mot den språkpolitiske og språkideologiske konteksten som lærerne, språkhjelperne og deltakerne befinner seg i. Hovedfunnene peker mot at lærerne og språkhjelperne bruker et faktisk handlingsrom for å utvikle flerspråklige undervisningspraksiser, både på planlagte og ikke planlagte måter. Dette handlingsrommet utvides og begrenses av flere faktorer. For det første danner opplæringen av språkhjelperne et viktig grunnlag for praksisen i klasserommet. For det andre fremstår selve språkhjelperordningen som en form for arbeidsrettet språkpraksis som tilgjengeliggjør flere språklige ressurser i opplæringen. Selv om ordningen kan sies å ha intern og ekstern støtte, varierer støttens omfang. Uforutsigbarhet kan gjøre det vanskelig å opprettholde og videreutvikle ordningen over tid. Overordnet bidrar undersøkelsen til å vise hvordan den enkelte læreren får et stort ansvar som formidler av gjeldende språkpolitikk og forvalter av innlærernes flerspråklighet. Selv om undersøkelsen gir et innblikk i hvordan initiativer lokalt på en skole potensielt sett kan påvirke nedenfra og opp, belyser den også en rekke utfordringer i arbeidet med å institusjonalisere ny kunnskap utover selve klasseromsnivået. Enkelte tegn tyder på at enspråklighetsnormer som tradisjonelt har preget forsknings- og praksisfeltet, også gjør seg gjeldende i virksomheten som undersøkes. Datamaterialet reflekterer hvordan deler av det etablerte utfordres i måten språkhjelperopplæringen implementeres, og gjennom enkelte læreres målrettede arbeid med å skape rom for flerspråklige undervisningspraksiser. I dette arbeidet spiller faktorer som utdanning, personlig engasjement og bakgrunn en viktig rolle.
This linguistic ethnographic study explores what experiences teachers and “multilingual language assistants” have with shaping and developing multilingual teaching practices for beginning adult learners of Norwegian with little or no formal educational background in adult education classrooms. The use of multilingual language assistants is a fairly new form of educational practice in the adult education system in Norway. There is evidence, brought forth by the field of SLA and the field of multilingualism, that supports the use of multilingual teaching methods and multilingualism as a way of supporting second language learning processes. Still, it is less clear how to implement these methods at the classroom level. It is also unclear why the field of practice has not yet been able to integrate multilingual language support more broadly. From a sociopolitical point of view, the Norwegian adult education system exists at an intersection between integration and education. Traditionally, there has been a monolingual bias towards teaching and developing proficiency in Norwegian. Heightened demands related to language proficiency levels as a key driver of integration and pressure on immigrants to begin employment, are ways in which the Norwegian adult education system is particularly politicized. Data collected through participant classroom observation, interviews, and written and digital teaching materials, shed light on the research question. Theoretical approaches to multilingualism in society and multilingual education and theory related to language acquisition in low-educated second language learning adults serve as the foundation for a thematic analysis. From an ecology of language approach, the paper draws attention to language policy and language ideology and how these create the context around the teachers, language assistants, and learners. The main findings suggest that the teachers and the multilingual language assistants use an implementational space to shape and develop multilingual teaching practices, both in planned and unplanned ways. The implementational space expands and contracts due to several factors. First, the multilingual language assistant training lays an important foundation for the following classroom practice. Second, the form of language training program in which the multilingual assistants participate helps make more linguistic resources available. Even though the language training program has internal and external support, the extent of the support varies. This creates an unpredictability in terms of developing and making the language training program sustainable over time. Overall, this study brings forth perspectives on how individual teachers have an important responsibility in conveying current language policies and as managers of the multilingualism of learners. Even though the research gives insight into how local initiatives in a school potentially can influence learning and teaching from the bottom up, it also sheds light on the challenges that might arise when trying to institutionalize new knowledge beyond the classroom level. There are indications that a monolingual bias that has traditionally colored the field of practice and the SLA-field of research, asserts itself in the organization that is being researched. On the other hand, the data collected reflect how parts of the establishment are challenge by the way the multilingual language training program is implemented, and through the individual teachers’ focused work with creating a space for multilingual teaching practices. In this work, factors like education, personal investment, and background seem to play an important role.