Abstract
Klesindustrien står for hele 20\% av verdens avløpsvann, 6\% av klimagassutslippene og bidrar i stor grad til avfallsproblematikken (UNEP, 2019). I tillegg til disse utfordringene, er det også verdt å nevne de etiske problemstillingene rundt barnearbeid og lav arbeidsmiljøkvalitet i bransjen. På tross av dette fortsetter folk å kjøpe nye klær. Forbruket av klær er enormt i rike vestlige land. En gjennomsnittlig amerikaner kjøper for eksempel 37 kg klær hvert år, mens i Australia er tallet 27 kg og i Vest-Europa 22 kg (Shirvanimoghaddam et al., 2020). I følge rapporten "Well dressed?" fra 2006, kastet den gjennomsnittlige briter ca. 30 kg med klær på deponi (Allwood et al., 2006). Situasjonen har ikke endret i 2023, og mennesker kaster fortsatt mange klær som ikke resirkuleres. Dette fortsetter å skade naturen (Lassen, 2023) Den norske regjeringen har en nasjonal strategi for en grønn og sirkulær økonomi (Regjeringen, 2021). Det vil si at staten vil være mer miljøbevisst og bærekraftig når det gjelder ressursbruk og videreutvikling av de ulike industriene i Norge. Når det gjelder tekstilbransje, vil regjeringen utfordre, om det er mulig, å redusere konsum av nye klær på grunn av innvirkning på miljø (Regjering, 2021). Privat forbruk alene er ansvarlig ca 88\% av forbruk i Norge som tilsvarer 13,3 kg tekstiler per person per år (Østfold forskning, 2020). Med utgangspunkt i den påviste sammenhengen mellom klær og miljø, er formålet med denne oppgaven å undersøke om adferden rundt kleskonsum kan endre seg gjennom koordinerende effekter fra sosial interaksjon. Denne oppgaven søker å besvare følgende spørsmål: Kan valget mellom kjøp av nye eller brukte klær betraktes som et spill, og under gitte betingelser føre til multiple likevekter? Hvis dette er tilfelle, hvilke virkemidler kan benyttes for å påvirke valget mellom nye og brukte klær? I denne oppgaven har hovedfokuset vært på å identifisere de ulike faktorene som påvirker individers atferd når det gjelder klesforbruk. Gjennom en teoretisk modell har målet vært å demonstrere hvordan sosial interaksjon kan være en avgjørende faktor i denne sammenhengen. Jeg har lagt til grunn at klesforbruk påvirkes av sosialt samspill, der sosiale interaksjoner spiller en viktig rolle sammen med priser og individuelle preferanser som påvirker hver enkelt sin kleskjøp. Modellen jeg har presentert i kapittel 5 kan brukes til å forstå sosial påvirkning og hvordan de ulike likevektene oppstår. Modellen tar utgangspunkt i Karine Nyborgs (2020) modell, men er tilpasset mitt formål. Jeg presenterer to alternativer for stabile Nash-likevekter under visse betingelser, hvor den ene gir høyere total nytte for samfunnet enn den andre. For min oppgave har jeg valgt å inkludere sosialt innebygde preferanser med ønske om konformitet i modellen min. Jeg legger til grunn at individer kan velge mellom to typer klesforbruk: enten nye klær eller brukte klær. Nyttefunksjonen består av to komponenter: individuell nytte fra forbruk av nye eller brukte klær, og en sosial nytte fra konformitet. Den sosiale gevinsten oppnås hvis personen handler som andre, og jo større andel av de som handler likt, jo bedre. Hvis den sosiale gevinsten av å være konform er stor nok, vil personen følge andre til tross for andre klesforbrukspreferanser. Jeg vil vise hvordan politiske inngrep som subsidier kan ha en koordineringseffekt på kleskonsumet. Siden modellen ikke er dynamisk, vil jeg vise denne effekten ved å beregne hvor mye prisen på brukte klær må endres for at mennesker skal foretrekke en likevekt som er mer miljøvennlig.