Et levende verktøy: Visuell kommunikasjon for å løse kompleksitet

Abstract

Offentlig sektor står overfor komplekse utfordringer for fremtiden som krever innovasjon og nye fremgangsmåter. Jeg har tatt utgangspunkt i StimuLab og den triple diamanten for å se på hvordan to gjennomførte StimuLab-prosjekter brukte samarbeid og innovasjon for å løse problemstillingene de stod ovenfor. Gjennom syv kvalitative dybdeintervjuer har jeg kartlagt erfaringer og refleksjoner fra tre ulike aktørperspektiv om tilrettelegging, gjennomføring og bruk av visuell kommunikasjon i de to prosjektene. Oppgavens formål er å undersøke hvilken rolle visuell kommunikasjon har i møte med komplekse utfordringer (i offentlig sektor). Visualisering kan være både et verktøy, en prosess og metode som kan synliggjøre taus kunnskap, åpne for kreativitet og bygge tillit. Det er et sterkt og effektivt verktøy som kan brukes for å skape en felles forståelse og samarbeid. Men det er krevende både for de som driver prosessen og for prosjektdeltakerne. Metoden passer best i en tidlig fase for å se potensiale, sette retning og for å prioritere og utvikle sammen. Tilnærmingen og visualiseringen gir ikke nødvendigvis en løsning i seg selv. Tilrettelegging og prosessen underveis hvor man sammen skaper en felles forståelse og samarbeid er derfor en viktigere faktor enn det visuelle for å løse floken. Selv om det å visualisere kan gjøre at man bruker mindre tid, er enklere og gi bedre resultater.

The future of the public sector is facing complex challenges and they demand innovation and new methods of thinking to be solved. Using two StimuLab-projects as case studies, I conducted seven in-depth interviews to attempt to map out the experiences and reflections of three different collaborators connected to said projects. The aim is to better understand the processes and innovation needed to solve the problems at hand. In these interviews I've especially focused on facilitation, execution, and use of visual communication in the projects. The purpose of this essay is to examine the role of visual communication when dealing with complex challenges (in the public sector). Visualizing can be a tool, process, or method to reveal tacit knowledge, encourage creativity and build trust. It is a powerful and efficient tool for teamwork, but time consuming and demanding of both the project leaders and participants. For this reason, visual communication is best suited for the beginning phase of any process to decide direction, revival potential, prioritize and develop. However, this approach does not necessarily yield a solution by itself. Facilitation and the intermittent process of finding common understanding and collaboration is therefore a more important factor than the visual communication to the solution. The visual communication can reduce project timelines and provides an easier option with results being significantly improved over time.