2024-03-29T01:28:49Z
https://www.duo.uio.no/oai/request
oai:www.duo.uio.no:10852/32280
2017-12-07T08:51:17Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:18:26Z
2013-03-12T13:18:26Z
2011
2011-10-25
2012-02-06
Berthelsen, Åsmund. Skular si evne til sjølvfornying. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32280
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Berthelsen, Åsmund&rft.title=Skular si evne til sjølvfornying&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-30206
138135
120268965
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32280/2/MasteroppgxBerthelsen.pdf
Eigne erfaringar med utprøvingar i skulen, og det faktum at det tek lang tid å endre skulen, er bakgrunnen for tema og problemstilling i oppåva. Det eg var med på, medverka ikkje til store endringar. Men nokre skular får til endring, både i organiseringa og undervisninga, medan andre held fast på tradisjonelle undervisningsmetodar og arbeidsmåtar, trass i at både teoriar og forsking skulle tilseie noko anna.
Årsakene til at nokon skular endrar seg, medan andre ikkje gjer det, er mange. Skulen er eit komplekst samspel mellom mange aktørar. Eg har vore motivert til å studere nærare den evna skulen sjølv har til endring og forbetring. Er nokon av årsakene til det låge tempoet å finne i skulane som organisasjon, i strukturane, i prosessane og i skulekulturen? Kva skil skulane sine evner til å drive fornyingsarbeid? Og kva kjenneteiknar rektor sitt arbeid ved skular med evne til sjølvfornying?
Eg har valt å nytte to omgrep som uttrykk for den sjølfornyande evna til skulane, forbetringskapasitet (Blossing, 2008) og aktørberedskap (Berg, 1999). I båe omgrepa er det i botn ein grunnføresetnad om at dei normer og verdiar som ligg i skulereforma eller andre endringar, stemmer med dei normer og verdiar som er i eksisterande skulekultur. Skuleutvikling og forbetring handlar om læraranes læring. Fleire teoriar om læring (Illeris, 2000;Wenger, 9) og nyare forsking (Postholm &Rokkones, 2011) tilseier at læring må vere ein kollektiv prosess for å kunne medverke til endring. Det same ligg i teoriane om lærande organisasjonar (Senge, 1998). Eit systemskifte i skuleleiarskapets rolle og funksjon har gjeve rektorar fleire dilemma (Berg, 2011). I dei nye rollene har rektor både eit resultatansvar og eit verksemdsansvar. Korleis rektorar svarar på dilemmaet som ligg i dette, kan ha noko å seie for evna skulen har til fornying.
Studien er gjennomført ved å nytte datamaterialet frå FIRE-prosjektet som er ein del av følgeforskinga til implementeringa av Kunnskapsløftet. Av dette materialet har eg nytta intervju med rektorane og læragruppene ved fire skular, to ungdomsskular og to vidaregåande skular. Analysen er gjort som ei generell lesing av intervjutekstane, kombinert med teoretiske fortolkingar utifrå omgrepa forbetringskapasitet og aktørberedskap. Empirien, drøftinga og analysen er disponert med grunnlag i tema, haldning,forankring og eigarskap, læraranes læring og leiing.
Studien syner store skilnader i forbetringskapasiteten til skulane der ein av dei to ungdomsskulane skil seg klart ut, med både ein infrastruktur og prosessar som tyder på at skulen også vil kunne møte andre krav og ynskje om endring. Medverknaden frå rektor ser ut til å vere sentral for den måten skulen har implementert Kunnskapsløftet på. Samla sett syner studien at det er skilnad mellom ungdomsskulane og dei vidaregåande skulane både i evna til å fornye seg, og i den rolla og funksjonen rektor spelar i forbetringsarbeidet.
Skular har eit handlingsrom for utvikling og forbetring, mellom dei grenser som lover, læreplanar og reglar set ,og dei kulturnormer som er i den einskilde skulen. Dette handlingsrommet må både rektor og lærarar oppdage og nytte. Og det kan vere naudsynt å søkje å endre grensene for å få til forbetring.
Om leiinga ved skular ynskjer endring tyder studien på at strategien for etter- og vidareutdanning bør leggast om frå nesten berre å vere knytt til einskildlærarar, til utdanning som omfattar fleire av lærarane ved skulen, og som er sterkt knytt til undervisning og praksis.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:18:26Z (GMT). No. of bitstreams: 2
MasteroppgxBerthelsen.doc: 529408 bytes, checksum: 3534de08f87c5af746210f6e85a76bd9 (MD5)
MasteroppgxBerthelsen.pdf: 317364 bytes, checksum: 2776340a24cb457cbcd02bcaef63da3d (MD5)
Previous issue date: 2011
nno
Skular si evne til sjølvfornying : Ein samanliknande studie av forbetringskapasiteten til fire skular
Master thesis
Masteroppgave
Berthelsen, Åsmund
VDP::283
Kristin Helstad
180200
Lærerutdanning og skoleforskning
ORIGINAL
MasteroppgxBerthelsen.pdf
application/pdf
317364
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32280/2/MasteroppgxBerthelsen.pdf
2776340a24cb457cbcd02bcaef63da3d
MD5
2
DUO_ADMIN
MasteroppgxBerthelsen.doc
application/msword
529408
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32280/1/MasteroppgxBerthelsen.doc
3534de08f87c5af746210f6e85a76bd9
MD5
1
10852/32280
oai:www.duo.uio.no:10852/32280
2017-12-07 09:51:17.279
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/34805
2014-12-26T05:11:25Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:18:37Z
2013-03-12T13:18:37Z
2012
2012-10-30
2013-02-20
Schonhovd, Line, Flesjø, Kristin, . Betydningen av skoleleders valg av implemeteringsstrategier i et utviklingsarbeid. Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/34805
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Schonhovd, Line&rft.au=Flesjø, Kristin&rft.title=Betydningen av skoleleders valg av implemeteringsstrategier i et utviklingsarbeid&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-33553
171039
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34805/1/Masteroppgavex4090.pdf
Målet med forskningsarbeidet er å få mer kunnskap om skolelederes betydning for et utviklingsarbeid. Vi tar utgangspunkt i et konkret prosjekt med overordnet mål om økt gjennomstrømming som skal nås gjennom utvikling av den enkelte lærers utvikling av klasseledelse og pedagogiske praksis som kan påvirke elevenes læringsutbytte. Gjennom tverrfaglige lærergrupper og kollektive prosesser er det et mål om å utvikle av skolens læringskultur. Prosjektet Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte(KLL) er initiert av skolene gjennom behov for videreutvikling av klasseledelse, og utviklet av SEPU v. Høgskolen i Hedmark sammen med skoleeier.
Det redegjøres for sentrale begrep og teoriperspektiv hvor hovedperspektivene er Fullans(2007) implementeringsperspektiv, og Røviks(2007) begrep translasjonskompetanse og duganes leder. Det er utviklet en egen implementeringsmodell som i tillegg til initierings-, implementerings- og institusjonaliseringsfase har en fjerde fase kalt erfaringsspredning. Det redegjøres videre for begrepene erfaringsspredning, skoleledelse, skolekultur, translasjonskompetanse og strategier ved å trekke inn forskning på området. Vi har en hermeneutisk tilnærming og anvender en kvalitativ metode med halvstrukturert dybdeintervjuer i to skoler hvor skoleleder og en lærergruppe fra hver skole er informanter. Indikatorene som er tema i intervjuguiden er utarbeidet på bakgrunn av underveisevaluering og ståstedsanalyser i prosjektet KLL og Fullans og Røviks teoriperspektiv. Indikatorene er retningsgivende for svarene vi søker, som er å få fram hvilke strategier skolelederne har valgt i initieringsfasen og som kan ha betydning for implementeringsfasen. Funnene viser at skolelederne har vektlagt betydningen av aktiviteter og kollektive prosesser i forberedelsesfasen noe forskjellig, men i liten grad, og speiles i lærergruppenes erfaringer. Ved å se forberedelsesfasen sammen med første del av implementeringsfasen vurderes det å være en sammenheng mellom leders valg av strategier og utfordringene som synliggjøres i implementeringsfasen. Det gis et lite innblikk i hvordan skolelederne gjorde viktige strategiske valg i gjennomføringsfasen ved å bruke kunnskap og erfaring i samarbeid og tilpasse innholdet til egen kontekst. Avslutningsvis synliggjøres implikasjoner for ledelse.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:18:37Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Masteroppgavex4090.pdf: 1394040 bytes, checksum: a3ea63f3bdc67a0b668bdf04823dc15d (MD5)
Previous issue date: 2012
nob
Betydningen av skoleleders valg av implemeteringsstrategier i et utviklingsarbeid
Master thesis
Masteroppgave
Schonhovd, Line
Flesjø, Kristin
VDP::283
Trond Eiliv Hauge
180200
Lærerutdanning og skoleforskning
ORIGINAL
Masteroppgavex4090.pdf
application/pdf
1394040
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/34805/1/Masteroppgavex4090.pdf
a3ea63f3bdc67a0b668bdf04823dc15d
MD5
1
10852/34805
oai:www.duo.uio.no:10852/34805
2014-12-26 06:11:25.63
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/34804
2014-12-26T05:16:03Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:18:38Z
2013-03-12T13:18:38Z
2012
2012-10-13
2013-02-20
Ingvoldstad, Anne Marit. Ledelse i skolen . Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/34804
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ingvoldstad, Anne Marit&rft.title=Ledelse i skolen &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-33525
170119
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34804/1/klx13x00_13x10x12_AMIxmaster.pdf
Denne oppgaven er inspirert av Jorunn Møller sin forskning der hun bruker begrepet dilemma som analyseverktøy for å forstå og forklare noe av den kompleksiteten rektorer opplever i sin hverdag. Oppgaven plasserer seg inn i et forskningsfelt som bruker dilemmaperspektiv for å belyse ledelse og læring i skolen. Møller står sentralt i norsk kontekst (1995;1996;2004). Fra engelskspråklig litteratur på feltet viser jeg til Ball (1987), Berlak og Berlak (1981), Cuban (1992) og Wildy og Louden (2000). Oppgavens problemstilling lyder som følger; Hvordan kan rektorers opplevde dilemmaer i deres lederpraksis gi økt innsikt og forståelse av ledelse i skolen?
I oppgaven belyses det teoretiske perspektivet på ledelse gjennom Sørhaug (1996) og Gronn (2011). Samfunnsutvikling og skolepolitiske føringer har ført til endring i krav og forvent-ninger til rektor. Gjennom Stortingsmeldinger (nr.31 Kvalitet i skolen; nr. 19 Tid til Læring) og grunnlagsdokumenter for Rektorutdanningen kommer statlige forventninger til rektors arbeid til utrykk. En av mange forventninger til rektor er å tåle og håndtere dilemmaer på en konst-ruktiv måte. Jeg formulerte tre forskningsspørsmål som besvares i oppgaven; 1) Hvilke situa-sjoner opplever rektor som dilemmaer? 2) Hvordan håndterer rektor dilemmasituasjoner? 3) Hvordan kan rektorenes beskrivelser kaste lys over rektorarbeidet?
For å svare på problemstillingen har jeg intervjuet fem barnetrinnsrektorer fra tre ulike kom-muner på Østlandet. Funnene viser at informantene i liten grad opplever seg presset av for-ventninger fra sentrale myndigheter. Rektorene forteller om dilemmaer som har flere likhets-trekk med det Møller fant i 1995. Jeg fant at Møllers overordnede kategorier, lojalitets- og styringsdilemmaer, også kunne være dekkende for min funn. Mine funn viser at rektorene opplever dilemmaer knyttet til ledelse av personalet, prioritering av ressurser og arbeidsopp-gaver, juridisk uklarhet og lojalitet. De mest slående likhetene med Møllers funn fra 1995 passer inn i kategorien "krav versus støtte". Min analyse viser at rektor fremdeles opplever at hun mangler strategier og verktøy for å legge til rette for utvikling og læring hos dugelige lærere når disse opptrer med lite tilfredsstillende evne, holdning, handling eller forståelse i møte med elever.
Oppgaven belyser dilemmasituasjoner som rektorer erfarer i sin hverdag, og hvordan de hånd-terer dilemmaer. Gjennom analyse og drøfting peker jeg på utfordringer, men også på hvordan økt kunnskap og kompetanse kan styrke rektorers evne til å se sitt handlingsrom.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:18:38Z (GMT). No. of bitstreams: 1
klx13x00_13x10x12_AMIxmaster.pdf: 257479 bytes, checksum: 43229d19e6d98618a76970a9a071f656 (MD5)
Previous issue date: 2012
nob
Ledelse i skolen : - dilemmaer i rektors hverdag
Master thesis
Masteroppgave
Ingvoldstad, Anne Marit
VDP::283
Eli Ottesen
180200
Lærerutdanning og skoleforskning
ORIGINAL
klx13x00_13x10x12_AMIxmaster.pdf
application/pdf
257479
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/34804/1/klx13x00_13x10x12_AMIxmaster.pdf
43229d19e6d98618a76970a9a071f656
MD5
1
10852/34804
oai:www.duo.uio.no:10852/34804
2014-12-26 06:16:03.679
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32310
2017-12-07T08:51:14Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:18:39Z
2013-03-12T13:18:39Z
2009
2009-10-25
2010-03-02
Føinum, Merete, , , Hansen, Cecilie, , , Lilletvedt, Aase Sofie, , , Moltubakk, Birgitte, , , . Skolelederes betydning i arbeidet med å beholde nyutdannede lærere i yrket. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32310
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Føinum, Merete&rft.au=Hansen, Cecilie&rft.au=Lilletvedt, Aase Sofie&rft.au=Moltubakk, Birgitte&rft.title=Skolelederes betydning i arbeidet med å beholde nyutdannede lærere i yrket&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24029
95995
10050681x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32310/2/Masteroppgaven-25.10.09.pdf
Oppgavens problemstilling: Hva er ledelsens betydning for å beholde nyutdannede lærere i yrket?
Vår forskning er en casestudie hvor vi har samlet empiri ved å intervjue tre skoleledere, tre nyutdannede lærere og tillitsvalgte ved en grunnskole i Oslo. Vårt hovedfokus har vært ledeperspektivet og vi har sett på hvilke tiltak ledelsen iverksetter overfor nyutdannede lærere. Dette har vi i hovedsak analysert ved hjelp av aktivitetsteori (Engestöm, 1987) for å få frem dynamikken, spenningen og kompleksiteten som er i aktiviteten. I løpet av vår analyse har vi sett hvordan skolen framstiller seg overfor utenforstående og arbeidssøkende, vi har trukket frem noen arbeidsverdier vi mener preger arbeidskulturen ved skolen og sett nærmere på arbeidsfellesskapet nyutdannede lærere skal sosialiseres inn i. Videre analyserte vi hvordan team fungerer ved skolen og ledelsens og lærernes syn på en fadderordning. Vi har sett nærmere på kurset ”Forsterket lærerutdanning” som tilbys av Utdanningsetaten i Oslo, og blant annet hvordan vår caseskole benytter dette kurset i forhold til sine nyutdannede lærere. Begrepet lærerflukt slik det framstilles i forskning og hvordan det oppfattes av ledere og lærere ved vår skole, blir også viet plass i oppgaven. Vi fant at lederes betydning overfor nyutdannede lærere er sammensatt. Et sentralt funn er at skoleledere har en viktig betydning i å formidle den faktiske lærerollen til nyutdannede lærere, som ofte har en annen oppfatning av hva som inngår i yrket.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:18:39Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Masteroppgaven-25.10.09.doc: 1435136 bytes, checksum: 96ee33529bcf6f83e784a15db51c625e (MD5)
Masteroppgaven-25.10.09.pdf: 1193045 bytes, checksum: 06313d299954a0d269eca40916453dee (MD5)
Previous issue date: 2009
nor
Skolelederes betydning i arbeidet med å beholde nyutdannede lærere i yrket : en casestudie av Fyret skole
Master thesis
Masteroppgave
Føinum, Merete
Hansen, Cecilie
Lilletvedt, Aase Sofie
Moltubakk, Birgitte
VDP::283
Andreas Lund
180200
Lærerutdanning og skoleforskning
ORIGINAL
Masteroppgaven-25.10.09.pdf
application/pdf
1193045
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32310/2/Masteroppgaven-25.10.09.pdf
06313d299954a0d269eca40916453dee
MD5
2
DUO_ADMIN
Masteroppgaven-25.10.09.doc
application/msword
1435136
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32310/1/Masteroppgaven-25.10.09.doc
96ee33529bcf6f83e784a15db51c625e
MD5
1
10852/32310
oai:www.duo.uio.no:10852/32310
2017-12-07 09:51:14.753
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32309
2017-12-07T08:51:14Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:18:40Z
2013-03-12T13:18:40Z
2009
2009-10-25
2010-03-02
Henriksen, Ann-Mari. Yrkesetikk. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32309
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Henriksen, Ann-Mari&rft.title=Yrkesetikk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24028
95992
100506852
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32309/4/091025-masteroppgave-innlevert-pdf.pdf
I prosjektet stiller jeg spørsmål om yrkesetikk er et forsømt område i ledelse av yrkesfaglig videregående skole og vurderer om det er samsvar mellom sentrale styringsdokumenter for skolen, viktige trekk ved arbeidslivet og mellomledere i yrkesfaglig videregående skole sin pedagogiske praksis.
Det har vært påkrevd å benytte teori fra tre ulike fagområder: yrkesopplæring som utdanningsfelt, yrkesetikk samt verdibasert og moralsk/etisk ledelse.
Jeg gjennomfører en kvalitativ undersøkelse av fire mellomledere fra to ulike utdanningsprogram, henholdsvis restaurant- og matfag (RM) og bygg- og anleggsteknikk (BAT). Hovedspørsmålet er hvordan skoleledere reflekterer over etikk som tema for opplæring, og hvilket ansvar de selv oppfatter å ha for at elever får opplæring slik skolens styringsdokumenter stiller krav om.
Stor variasjon
Ut fra materialet i undersøkelsen kan jeg slå fast at det er stor empirisk variasjon mellom aktørene når det kommer til forståelse av yrkesetikk som begrep og konseptuelt fenomen. Yrkesetikk fremstår som et område med mange og ulike fasetter. Min analyse indikerer at mellomlederne har svake begrepsdannelser og at det er mangel på konsistens også hos den enkelte aktør. Selv om utvalget er lite, viser de empiriske dataene tydelig at aktørene har fokus på forskjellig sted.
Ut fra mine empiriske data mener jeg også å kunne hevde at det fravær av systematikk i mellomledernes tilnærming til etikkopplæring. Det er et viktig funn at etikkopplæringen i all hovedsak blir frikoblet til læreren. Lærerne anmodes om å fortelle elevene om hva de kan forvente seg i bransjen de skal utdannes til, men mål om yrkesetikk i opplæring ser i liten grad ut til å bli fulgt opp i systematisk undervisning. Aktørene uttrykker også at det i stor grad kommer an på den enkelte faglærers personlige egenskaper og erfaringer hvordan yrkesetisk problemstillinger blir behandlet i opplæringen.
Mellomlederne kjenner imidlertid godt til negative sider i bransjen elevene rekrutteres til og de erkjenner at møtet med arbeidslivet for en del ungdommer oppleves som ”røft”. De gjør ulike grep for å forhindre at elever kommer i kontakt med virksomheter som mellomlederne vurderer som tvilsomme. Dette tydeliggjør, slik jeg tolker utsagnene, en betydelig kognitiv distanse mellom skolen og arbeidslivsbedriftene. For elevene kan distansen medføre et ”kultursjokk” i møtet med arbeidslivet. Ungdommens manglende tilpasning til arbeidslivskulturen omtales også som en direkte årsak til deler av frafallet fra yrkesfaglig videregående skole.
Mellomlederne i denne undersøkelsen ser primært ut til å ta opp etiske temaer med sine medarbeidere i etterkant av negative hendelser knyttet til de ansatte i arbeidstakerrollen.
Ann-Mari Henriksen
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:18:40Z (GMT). No. of bitstreams: 4
091025forside_sammendrag_masteroppgave.doc: 33280 bytes, checksum: 7a93d0ef24f217f12c9d99ce35c7e6d3 (MD5)
091025-masteroppgave-innlevert-word.doc: 1204736 bytes, checksum: b06bf9068f51934e1d25fe9c61906441 (MD5)
091025-signert-egenerklxring.jpg: 389679 bytes, checksum: 287be084e19262212f08c6f397dc1aa7 (MD5)
091025-masteroppgave-innlevert-pdf.pdf: 1018632 bytes, checksum: 53dfde760f135527528c9d3b7c79a232 (MD5)
Previous issue date: 2009
nor
Yrkesetikk : et forsømt område i ledelse av yrkesfaglig videregående skole?
Master thesis
Masteroppgave
Henriksen, Ann-Mari
VDP::283
Jan Merok Pausen
180200
Lærerutdanning og skoleforskning
ORIGINAL
091025-masteroppgave-innlevert-pdf.pdf
application/pdf
1018632
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32309/4/091025-masteroppgave-innlevert-pdf.pdf
53dfde760f135527528c9d3b7c79a232
MD5
4
DUO_ADMIN
091025forside_sammendrag_masteroppgave.doc
application/msword
33280
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32309/1/091025forside_sammendrag_masteroppgave.doc
7a93d0ef24f217f12c9d99ce35c7e6d3
MD5
1
091025-masteroppgave-innlevert-word.doc
application/msword
1204736
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32309/2/091025-masteroppgave-innlevert-word.doc
b06bf9068f51934e1d25fe9c61906441
MD5
2
091025-signert-egenerklxring.jpg
image/jpeg
389679
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32309/3/091025-signert-egenerklxring.jpg
287be084e19262212f08c6f397dc1aa7
MD5
3
10852/32309
oai:www.duo.uio.no:10852/32309
2017-12-07 09:51:14.665
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32469
2014-12-26T05:06:48Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:00Z
2013-03-12T13:21:00Z
2011
2011-10-31
2012-02-06
Alfheim, Bente Thuen, Moe, Hanne Kjensli, . På vei mot helhet og forutsigbarhet. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32469
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Alfheim, Bente Thuen&rft.au=Moe, Hanne Kjensli&rft.title=På vei mot helhet og forutsigbarhet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-30203
138956
120268833
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32469/1/MasteroppfavexBentexT.xAlfheimxogxHannexK.xxMoe.pdf
Dette er en masteroppgave om ledelsesstrategier. Vi følger et utviklingsarbeid over 2 år ved en skole. Ledelsesstrategiene drøftes opp mot teori av Andy Hargreaves (1996) og Peter. M. Senge (2004)
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:00Z (GMT). No. of bitstreams: 1
MasteroppfavexBentexT.xAlfheimxogxHannexK.xxMoe.pdf: 1218543 bytes, checksum: 6c85fd748897f0dfa7e72654d26b9902 (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
På vei mot helhet og forutsigbarhet : .... jo bedre vi drar sammen....
Master thesis
Masteroppgave
Alfheim, Bente Thuen
Moe, Hanne Kjensli
VDP::283
Merete Føinum
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
MasteroppfavexBentexT.xAlfheimxogxHannexK.xxMoe.pdf
application/pdf
1218543
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32469/1/MasteroppfavexBentexT.xAlfheimxogxHannexK.xxMoe.pdf
6c85fd748897f0dfa7e72654d26b9902
MD5
1
10852/32469
oai:www.duo.uio.no:10852/32469
2014-12-26 06:06:48.205
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32538
2017-12-07T08:51:04Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:01Z
2013-03-12T13:21:01Z
2008
2008-10-29
2009-01-23
Lindheim, Marianne. Vurdering. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32538
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Lindheim, Marianne&rft.title=Vurdering&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-20871
86333
09015262x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32538/2/masteroppgave.pdf
I 2008 har OECD gjennomført en stor internasjonal lærerundersøkelse, TALIS. Lærere og skoleledere i 23 land, deriblant Norge, er bedt om å svare på spørreskjemaer som spesielt vil undersøke områdene 1) anerkjennelse, vurdering, tilbakemelding og belønning, 2) skoleledelse, 3) lærerholdninger og undervisningspraksis og 4) kompetanseutvikling. Vi vil sannsynligvis få en ny mediedebatt når undersøkelsen publiseres i 2009, og da vil det være behov for høy bevissthet om spørsmålene som tas opp i undersøkelsen, deriblant vurderingstemaet. Foreldre leser om de internasjonale undersøkelsene i media og bringer diskusjonen med seg til skolen. Lærere og skoleledere må svare for sin praksis i stadig større grad, og de trenger støtte fra forskningen.
Hvis svart er svart, og kvitt er kvitt, da er du blind for alt… synger Kine Hellebust i Det handler om å leva. Ønsket mitt er å bidra til å få fram nyansene i vurderingsbildet. Dikotomienes svart/ hvitt- bilder har kan hende gjort mange av oss blinde for hvilket ansvar vi har som aktør i utdanningssystemet. Accountability, ansvarlighet og ansvarliggjøring, kan bevisstgjøre oss på eget ansvar, men kan også føre til at vi skyver ansvar over på andre.
I min teoretiske innramming beskriver jeg konteksten for vurdering i skolen og tar for meg begrepene vurdering, ansvarsstyring, profesjonalitet, språk og dialog, lærende organisasjoner og kvalitet. Jeg ender opp med et ønske om balanse, samhandling, dialog og følgende problemstilling:
Vurdering og refleksjon utvikler lærerens profesjonalitet. Skoleeier har ansvar for at skolene vurderer virksomheten sin og at resultater følges opp. Er det mulig og ønskelig å oppnå balanse mellom vurderingens mange hensikter?
Videre spør jeg:
Hvordan kan skolebasert vurdering/ virksomhetsbasert vurdering oppfylle både hensikten om å fremme elevenes læring og utvikling, utvikle lærernes profesjonelle yrkesutøvelse, utvikle skolen som lærende organisasjon og gi skoleeier viktig styringsinformasjon?
Et nettverk for skoleledere og skoleeiere, som er initiert av KS, danner rammen for arbeidet mitt. Disse kommunene har kommet sammen for å dele erfaringer og ideer om hvordan skoleeiere og skoler bør arbeide med vurdering. Jeg har gjennomført gruppeintervjuer med skoleledere og skoleeierrepresentanter, og utvalget har jeg funnet i nettverket. I tillegg har jeg foretatt jeg et dybdeintervju med et sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.
Formålet med min kvalitative analyse er å forsøke å utvikle en helhetlig og felles forståelse av vurderingens ulike hensikter og i nettverket med skoleledere og skolefaglig ansvarlige diskutere hvordan skoleeiere og skoleledere skal kunne forholde seg til vurderingens ulike hensikter på sine ulike nivå.
Materialet mitt viser at samhandling og dialog er vesentlig for skoleutvikling. Det må skapes arenaer hvor aktører som har ansvar i utdanningssystemet møtes for å diskutere og ta avgjørelser om skolen på et informert grunnlag. Disse møtene vil bare fungere dersom aktørene har vilje og evne til å ta de andres perspektiv, og dette krever igjen trygghet på eget ståsted.
De fire perspektivene, byråkratisk, profesjonell, politiker og borger, kan være en hjelp til å skape forståelse mellom aktørene om at utdanningssystemet blir forstått med ulike briller. Profesjonelt perspektiv viser tilbake til profesjonen, og vurderingens betydning for utvikling av den profesjonelle yrkesutøvelsen. Politisk perspektiv viser tilbake til det politiske skoleeieransvaret og betydningen av at skoleeier tar informerte avgjørelser. Det byråkratiske perspektivet viser tilbake til kommuneadministrasjonen som er satt til å utføre politikernes avgjørelser og legge til rette for gode tjenester i kommunen. Borgerperspektivet viser tilbake til innbyggerne, her foreldrene som bruker tjenester, velger politikere og forhåpentligvis er aktive i lokaldemokratiet.
Jeg spør om vi bør ha balanse mellom vurderingens ulike hensyn. Materialet mitt viser at det er nødvendig med høy bevissthet om ulike aktørers behov for kunnskap slik at praksis kan forbedres på ulike nivå i utdanningssystemet. Betydningen av lærernes kompetanse må imidlertid ikke undervurderes. På dette området trengs en krafttak som går langt utover vurderingsområdet, men jeg har forsøkt å vise hvordan skolebasert vurdering kan være et nyttig verktøy for å fremme både elevenes læring og utvikling, lærernes profesjonsutøvelse, skolen som lærende organisasjon og gi politikerne bedre styringsgrunnlag. Hensikten om å utvikle lærernes kompetanse må imidlertid veie tyngst når vurderingssystemet utformes, men på en slik måte at de andre hensiktene ikke tapes av syne. Lærernes kompetanse og samspill med elevene er den faktoren som har størst betydning for elevenes læring og utvikling (St. meld. nr. 31 (2007-2008).
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:01Z (GMT). No. of bitstreams: 2
masteroppgavexokt..08.doc: 386048 bytes, checksum: a7c85777d1cba9b79728b0317cf64018 (MD5)
masteroppgave.pdf: 393310 bytes, checksum: 7a3b9a2c7fb838013d231f7cb576c0ab (MD5)
Previous issue date: 2008
nob
vurdering systemvurdering profesjonalitet kompetanseutvikling
ansvarsstyring ansvarlighet ansvarliggjøring
VDP::283
Vurdering : lærernes profesjonsutvikling og skoleeiers ansvar
Master thesis
Masteroppgave
Lindheim, Marianne
Eyvind Elstad
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
masteroppgave.pdf
application/pdf
393310
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32538/2/masteroppgave.pdf
7a3b9a2c7fb838013d231f7cb576c0ab
MD5
2
DUO_ADMIN
masteroppgavexokt..08.doc
application/msword
386048
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32538/1/masteroppgavexokt..08.doc
a7c85777d1cba9b79728b0317cf64018
MD5
1
10852/32538
oai:www.duo.uio.no:10852/32538
2017-12-07 09:51:04.822
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32560
2017-12-07T08:51:04Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:02Z
2013-03-12T13:21:02Z
2009
2009-10-31
2010-03-02
Wapinska, Ewa. Conceptualizing competence in The International Summer School at the University of Oslo. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32560
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Wapinska, Ewa&rft.title=Conceptualizing competence in The International Summer School at the University of Oslo&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24068
96251
100506089
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32560/2/NYx31.10.09xMasterxthesisxILSx2009xconceptualizingxcompetencexatxthexISSxWORD.pdf
TEMA:
Hvordan oppfatter ledelsen, det administrative og det pedagogiske personalet ved Den internasjonale sommerskole (ISS) ved Universitetet i Oslo begrepet kompetanse?
Forståelsen av kompetansebegrepet brukt i oppgaven som illustrasjon på en felles oppfatning og prosess i en organisasjon.
Gjennom en undersøkelse av hvordan et utvalg informanter fra ledelsen, det administrative og det pedagogiske personalet ved ISS oppfatter begrepet kompetanse, vil jeg belyse begrepsdannelsen av begrepet i organisasjonen. Kompetanse, kvalitet og kunnskapsbegrepene blant ISS informantene er delvis også presentert i forhold til de ytre påvirkningene i samfunnet, og hvordan disse virker inn på kompetanseforståelsen blant informantene. Internasjonaliserings- og globaliseringsprosessens påvirkning på begrepsdannelsen er også belyst i oppgaven.
TEORI OG PERSPEKTIVER:
Undersøkelsen relaterer til to teoretiske perspektiver:
a) det sosiokulturelle perspektivet og teori av Etienne Wenger (1998) om praksisfellesskap, og Lave og Wengers teori om situert læring (1991)
b) endringsperspektivet og teori til Paul Trowler som omhandler nåværende endringsprosesser i høyere utdanning (2008)
HENSIKT:
Hensikten med undersøkelsen er å presentere og visualisere ved hjelp av figurer hvordan ledelsen, det administrative og det pedagogiske personalet ved ISS forstår, og hva de ”legger i” begrepet kompetanse i forhold til sommerskolens mål og deres nære, og den internasjonale og globale konteksten de forholder seg til.
Undersøkelsens intensjon er også å sammenlikne ledelsens, det administrative og det pedagogiske personalets oppfatninger av kompetanse. Den prøver å belyse eventuelle endringer i forståelsen av begrepet og begrepets to andre relaterte begreper, kvalitet og kunnskap. Den setter også fokus på den praksisen den internasjonale sommerskole utøver for å oppnå sitt mål om ”Six Weeks of Academic Achievement and International Good Will”, og om å beholde sin unike mini-FN rolle blant internasjonale studenter ved ISS.
Gjennom Spillanes perspektiv om distribuert ledelse, ønsker jeg å belyse hvordan konseptualiseringen av kompetanse ved Den internasjonale sommerskole indirekte viser ledelsens oppfatning av kompetanse, hva denne kompetansen består av, hvordan den blir virkeliggjort gjennom ledelsens praksis og hvilke relevante konsekvenser den får for praksis i organisasjonen. Gjennom Spillanes perspektiv (2006) presenterer jeg ledere og deres etterfølgere (the followers) og deres interaksjon som former ledelsespraksis ved sommerskolen.
Sist og ikke minst, er hensikten å kunne bruke de oppnådde empiriske funn som et bidrag med eksempler på ledelsespraksis av en internasjonalorientert organisasjon slik som Den internasjonale sommerskole ved Universitetet i Oslo.
FORSKNINGSDESIGN:
Det empiriske datamaterialet ble samlet inn ved hjelp av kvalitativ forskningsmetode og deler fra fenomenografisk design. Det ble benyttet semi-strukturerte individuelle dybdeintervjuer og et fokusgruppeintervju.
SPRÅK:
Intervjuene ble gjennomført på norsk og engelsk, avhengig av intervjuobjektenes språklige bakgrunn. Oppgaven er skrevet på engelsk grunnet den internasjonale konteksten sommerskolen forholder seg til og med hensikt om å nå flest mulig lesere, både i Norge og i utlandet. De siterte intervjuene på norsk er blitt oversatt til engelsk.
DATA OG KILDER:
Et begrenset utvalg av data fra intervjuene er blitt samlet inn, sortert, tolket og analysert ved hjelp av fenomenografisk forskningstilnærming. For å få frem meningsinnholdet fra konseptualiseringsprosessen blant informantene, er datamaterialet fra intervjuene blitt organisert og kategorisert i temaer, undertemaer og distinksjoner. De identifiserte mønstrene og temaene rundt kompetanse, kunnskap, kvalitet og endring er blitt vurdert i lys av det sosiokulturelle perspektivet på læring og teorier om praksisfelleskap av Etienne Wenger (1998), situert læring av Lave og Wenger (1991), og endringsteori av Paul Trowler (2008).
Som en del av den vide og globale konteksten sommerskolen er en del av, refererer jeg blant annet til noen internasjonale og nasjonale styringsdokumenter fra OECDs DeSeCo prosjekt (Definition and Selection of Competencies), The Bologna Declaration, og Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning og NOKUT.
For å illustrere ledelsespraksis ved sommerskolen, har jeg brukt deler av Spillanes teori om distribuert ledelse (2006).
RESULTATER OG VIKTIGE FUNN:
Resultater fra undersøkelsen viser en felles oppfatning av kompetansebegrepet blant sommerskolens intervjuobjekter. De intervjuede gruppene refererer til en felles plattform og forståelse for hvordan kompetanse skal utøves i praksis, og hva kompetansebegrepet består i, i sommerskolens internasjonale og flerkulturelle kontekst, og i lys av de endringsprosessene som skjer i høyere utdanning i dag. De understreker betydningen av kunnskap, samarbeid, respekt for andres ekspertise og kunnskapens rolle i høyere utdanning.
Praksisen ved sommerskolen og resultatene fra konseptualiseringsprosessen reflekterer mye av den samme praksisen som Etienne Wenger og Paul Trowlers teorier beskriver, og kan sies til å være et eksempel på et velfungerende praksisfellesskap. Praksisen ved sommerskolen reflekterer sommerskolens syn på ledelse og hvilken kompetanse som er nødvendig for å lede en internasjonal organisasjon.
Funnene viser blant annet følgende:
- en kontinuerlig evalueringsprosess i organisasjonen som kombinerer og finner riktig balanse mellom kontinuitet og endring knyttet til sommerskolens nære og globale kontekst
- den vellykkede håndteringen av endringsprosesser kan knyttes til en felles identitet og erfaring med blant annet sommerskolens lange tradisjon på å måtte forholde seg til endring gjennom hele organisasjonens historie, og dermed bred erfaring i å kunne håndtere endringsprosesser
- det multikulturelle perspektivet som åpner og danner grunnlag for dynamikk og kulturell fleksibilitet
- distribuert ledelsespraksis med samspill og fordeling av kompetanse blant praksisfelleskapets medlemmer
THE STUDY
How do the management, the administrative and the pedagogical staff at The International Summer School (ISS) at the University of Oslo conceive the concept of competence?
Understanding of competence in the organization as an illustration of shared understanding and process in an organization
Through an examination of how a group of interviewees representing the management, the administrative and the pedagogical staff at the ISS conceive the concept of competence, I present the process of conceptualizing competence in the summer school. The concepts of competence, quality and knowledge among the summer school interviewees are also presented partly in relation to external societal influences, and how these affect the informants’ understanding of the concepts. Influences of internationalization and globalization on higher education, are also noted in the study.
THEORY AND THEORETICAL PERSPECTIVES
My examination relates to two theoretical perspectives:
a) the socio-cultural perspective and the social theory of learning by Etienne Wenger (1998), and Lave and Wenger’s (1991) theories on communities of practice and situated learning
b) some elements of theory on change by Dr. Paul Trowler (2008) which embrace the internal as well as the external and more global context of change in higher education today
THE PURPOSE
The subject of my study is to show and illustrate through presented figures, how the management, the administrative and the pedagogical staff at the ISS understand and conceive the concept of competence at The International Summer School in relation to school’s goals, and close and international context.
The purpose of this examination is also to compare the groups’ understanding of the concept and to shed light on possible changes in understanding of the concept of competence and its related concepts of quality and knowledge. This research focuses on the practice at the ISS used to achieve its mission of “Six weeks of Academic Achievement and International Good Will”, and to preserve its unique role as a Mini-United Nations among international students at the summer school.
Using the distributive leadership perspective of James P. Spillane (2006), my aim is also to present the leaders and “the followers” who indirectly reflect the leadership’s understanding of the concept of competence, what the concept consists of, how it is being realized through leadership practices, and what important consequences it has for the practices taking place in the organization.
Finally, the aim is to be able to use the empirical findings as examples of leadership practices for internationally-oriented organizations similar to The International Summer School.
THE RESEARCH DESIGN
The empirical findings have been obtained through qualitative research method and elements from phenomenographic research design. In my examination, I made use of semi-structured individual depth interviews and one focus group interview.
LANGUAGE
The interviews were conducted in English and Norwegian, dependent upon the interviewees` linguistic background. This thesis is written in English due to the summer school`s international context, in order to reach more readers, not only in Norway, but internationally as well. The Norwegian citations from the interviews have also been translated into English.
DATA COLLECTION AND SOURCES
A limited number of data was collected from the interviews, classified, examined and analyzed, using elements from phenomenographic research design. The identified patterns, themes and subthemes of competence and possible changes in understanding of the concepts, were then examined in the light of the socio-cultural learning perspective and theories on the community of practice and situated learning (Wenger 1998 & Lave & Wenger 1991), as well as through elements of Dr. Paul Trowler’s theory on change (2008).
Although I chose to concentrate my analysis primarily on the results from the individual interviews and the focus group interview, in my thesis I present some important policy documents which provide a background for the study, and which also treat the concept of competence in a broader context. These include the Organization for Economic Co-operation and Development (OECD), DeSeCo Project - Definition and Selection of Competencies: Theoretical and Conceptual Foundations, as well as other international and national documents launched by the OECD and The Bologna Declaration.
In order to illustrate how leadership is conducted at the ISS, I have also used some elements from Spillane’s theory on distributed leadership (2006).
THE RESULTS AND IMPORTANT FINDINGS
The results of my research at The International Summer School show a shared understanding of the concept of competence (and its related concepts of knowledge and quality) among the interviewed groups. The interviewed groups indicate a common understanding of what competence consists of, and how it should be practiced in relation to their own cross-cultural and international context and in the light of changes taking place in higher education today. The interviewees stress the importance of knowledge, cooperation and respect for the expertise of others. Practices at the summer school and the results from the conceptualizing process reflect the ideas of Lave and Wenger on situated learning, Wenger’s theory on communities of practice, and Trowler’s theory on change. The International Summer School can be regarded as an example of a well-functioning community of practice.
The findings show among others the following:
- a continuous evaluation process in the organization which finds the right balance in dealing with continuity and change in its internal and external global context
- the summer school’s success in dealing with change can be related to a common identity of the ISS, its long tradition of being forced to deal with changes, and thus experience in dealing with the process of change
- academic knowledge constitutes a significant and important part of competence at the summer school; it is a tool for further reflection
- the ISS’ practices and understanding of competence reflect Wenger’s and Lave and Wenger’s theories of social learning and their context relevance, as well as Trowler’s theoretical approach on change
- the multi-cultural perspective and goal awareness of the staff at the ISS open for dynamism and flexibility in the organization
- the distributive leadership and the ISS’ practices can be used as a diagnostic tool for reflecting upon practices of other similar academic organizations
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:02Z (GMT). No. of bitstreams: 2
.31.10.09xMasterxthesisxILSx2009xconceptualizingxcompetencexatxthexISSxWORD.pdf: 2695630 bytes, checksum: 7ffae0b67caebe2ba95bb86eb64e89ff (MD5)
NYx31.10.09xMasterxthesisxILSx2009xconceptualizingxcompetencexatxthexISSxWORD.pdf: 2693715 bytes, checksum: a55028eba6b40463c0ae82818c91ba7b (MD5)
Previous issue date: 2009
eng
Conceptualizing competence in The International Summer School at the University of Oslo
Master thesis
Masteroppgave
Wapinska, Ewa
VDP::283
Kirsten Sivesind, Tone Dyrdal Solbrekke
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
NYx31.10.09xMasterxthesisxILSx2009xconceptualizingxcompetencexatxthexISSxWORD.pdf
application/pdf
2693715
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32560/2/NYx31.10.09xMasterxthesisxILSx2009xconceptualizingxcompetencexatxthexISSxWORD.pdf
a55028eba6b40463c0ae82818c91ba7b
MD5
2
DUO_ADMIN
.31.10.09xMasterxthesisxILSx2009xconceptualizingxcompetencexatxthexISSxWORD.pdf
application/pdf
2695630
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32560/1/.31.10.09xMasterxthesisxILSx2009xconceptualizingxcompetencexatxthexISSxWORD.pdf
7ffae0b67caebe2ba95bb86eb64e89ff
MD5
1
10852/32560
oai:www.duo.uio.no:10852/32560
2017-12-07 09:51:04.977
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32532
2017-12-07T08:51:05Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:04Z
2013-03-12T13:21:04Z
2008
2008-06-01
2008-11-28
Stenshorne, Marit Elisabeth. Kommer råd - kommer tid. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32532
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Stenshorne, Marit Elisabeth&rft.title=Kommer råd - kommer tid&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-20066
77433
082809259
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32532/2/stenshorne_master.pdf
Problemstilling:
Hvordan forstå og utvikle bevissthet rundt tid og tidsbruk hos lærere og ledere?
Teori:
Pedagogisk ledelse i et relasjonelt perspektiv. C. C. Wadel 1997.
Tid og arbeid. Andy Hargreaves 1996.
Kunnskapsbygging. Gordon Wells 1999.
Bakgrunn og formål:
Bakgrunnen for oppgaven var de tilsynelatende hyppige endringer og krav som innføres på
skolearenaen, uten at noe av det eksisterende ser ut til å bli borte. Dette innebærer videre en
leder- og lærerrolle i rask endring. Som et resultat av høyt endringstempo, var det relevant å
stille spørsmål om dette skapte en vedvarende mangel på tid, noe som igjen kunne være
kritisk for skoleutvikling.
Hensikten med denne oppgaven var å bidra til å forstå hvordan lærere og ledere i en
aksjonslæringsprosess kunne skape produktiv bevissthet rundt tid og tidsbruk. Samtidig var
det sentralt å se hvordan dette kunne være et potensial for en lærende skole. Refleksjonen ble i
denne oppgaven satt i sammenheng med en analyse av tidsbruk, eller nærmere bestemt en jakt
på tid til oppgaver som ble vurdert som meningsfulle og nyttige ut fra tilrettelegging av
elevenes læring. I tillegg har jeg studert pedagogisk ledelse sett ut fra et relasjonelt perspektiv.
Metode:
Metoden sorterer innenfor kvalitativt forskningsdesign med aksjonsforskning som strategi.
Det har blitt brukt fortelling som metode hvor skriving har vært sentralt for å samle inn
empiri.
Data/kilder:
En skole, lærere og ledere.
Konklusjon:
Gjennom å arbeide med aksjonslæring, er det min erfaring at deltakerne utviklet en klarere
forståelse og bedre bevissthet rundt tid og tidsbruk, noe som igjen førte til tydelige
prioriteringer. Analysen viser at intensjonen er best hvis du ikke har kolonialisert det frie
rommet. Noe av dagens utfordring ligger i de løsrevne, ufullstendige og ukoordinerte
prosjektene som stadig berører skolen. Evnen til omstilling og endring er viktig, men å være
en lærende skole innebærer ikke bare å tilegne seg ny kunnskap. Man må også ha evnen til å
utnytte den kunnskapen som allerede finnes, og omsette denne til en forbedring av praksis. På
dette grunnlag blir aksjonslæring en mulighet for å skape en lærende kultur. Tid ser ut til å
være en kritisk faktor. Allikevel er ikke nok tid en avgjørende ressurs, eller den eneste
faktoren som spiller inn. Jeg vil fremheve trekk ved prosjektet som viser at læringskraft ikke
bare er avhengig av nok tid. Det ser ut til å være en vesentlig faktor at når aktørene opplever at
de får bruke tiden på oppgaver de opplever som meningsfulle og nyttige for skolen med
elevene, spiller ikke tidsfaktoren særlig inn i det hele tatt.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:04Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Kommerxrxdx-xkommerxtid.pdf: 1589016 bytes, checksum: 33af2f0cc9c746574d3c319be1097a1b (MD5)
stenshorne_master.pdf: 861334 bytes, checksum: 354d0d1dad8b8eacf1357f376f7afacc (MD5)
Previous issue date: 2008
nob
Kommer råd - kommer tid : tid som kritisk faktor i skoleutvikling
Master thesis
Masteroppgave
Stenshorne, Marit Elisabeth
VDP::283
Tom Tiller, Ruth Jensen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
stenshorne_master.pdf
application/pdf
861334
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32532/2/stenshorne_master.pdf
354d0d1dad8b8eacf1357f376f7afacc
MD5
2
DUO_ADMIN
Kommerxrxdx-xkommerxtid.pdf
application/pdf
1589016
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32532/1/Kommerxrxdx-xkommerxtid.pdf
33af2f0cc9c746574d3c319be1097a1b
MD5
1
10852/32532
oai:www.duo.uio.no:10852/32532
2017-12-07 09:51:05.205
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32502
2014-12-26T05:11:10Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:05Z
2013-03-12T13:21:05Z
2006
2006-11-01
2007-01-11
Kvannes, Inger. Bidrar skoleeier?. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/32502
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kvannes, Inger&rft.title=Bidrar skoleeier?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-14041
47212
070048045
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32502/1/kvannes.pdf
Forskningsspørsmål:
Bidrar skoleeiers kompetanseløft overfor skolelederne til at skolene får mulighet for å utvikle seg til lærende organisasjoner?
Fokus for min undersøkelse har vært å analysere hvilke planer og hvilke organisering to fylkeskommunale skoleeiere har foretatt i forbindelse med kompetanseløft for skoleledere. For å belyse dette forskningsspørsmålet har jeg konsentrert meg om noen av de valg jeg mener er mest avgjørende i dette arbeidet. Disse valgene er knyttet til hvilke aktører som har vært delaktige i planprosessen, hvilke skoleledere tilbys opplæring, hvilket innhold er prioritert og hvilke undervisningsmetoder tas i bruk.
Mitt teorigrunnlag er en kombinasjon av to perspektiver på læring og kunnskapsutvikling i organisasjoner, Senges teori om organisasjonslæring og Nonaka & Takeuchis teori om kunnskapsutviklende organisasjoner.
Jeg har benyttet kvalitativ metode for å belyse forskningsspørsmålet. Dataene er generert fra semistrukturerte intervjuer med 2 informanter hos hver av de to fylkeskommunale skoleeierne.
Jeg utarbeidet kriterier, som bygger på studiens teorigrunnlag om ”organisasjonslæring” og ”kunnskapsutvikling”, og benyttet disse i mitt analyse- og vurderingsarbeid.
Som kilder har jeg i stor grad benyttet:
Nonaka & Takeuchi (1995): The knowledge-creating company.
Senge (1990): Den femte disiplin.
Hustad (1998): Lærande organisasjonar. Organisering for kunnskapsutvikling.
Krogh, Ichijo og Nonaka (2001): Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere til nytenking i organisasjoner.
Resultater fra undersøkelsen er at følgende kriterier må innfris for at skoleeierne skal lykkes med et kompetanseløft som et bidrag til at skolene får mulighet for å utvikle seg til en lærende organisasjon:
Skoleeierne må ha dialog med skolene slik at opplæringsinnhold blir i tråd med den enkelte skoles utfordringer og utviklingsbehov.
Alle ledergruppens deltakere må være med på opplæringen for å sikre felles kunnskapsbasis og grunnlag for kunnskapsutvikling.
Undervisningsmetoder må gi ny kunnskap, frigi taus kunnskap samt legge til rette for trening i gruppelæring, som er en forutsetning for at organisasjonen skal lære.
For øvrig viser oppgavens analyse- og drøftingsdel samt oppsummeringen at mellomlederne i skolen har en sentral rolle og funksjon for kunnskapsutvikling i skolen.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:05Z (GMT). No. of bitstreams: 1
kvannes.pdf: 522695 bytes, checksum: b96b87400ff0899c40cd59dc4e6d4d8d (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
Bidrar skoleeier? : bidrar skoleeiers kompetanseløft overfor skolelederne til at skolene får mulighet for å utvikle seg til lærende organisasjoner?
Master thesis
Masteroppgave
Kvannes, Inger
VDP::283
Ove Edvard Hatlevik
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
kvannes.pdf
application/pdf
522695
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32502/1/kvannes.pdf
b96b87400ff0899c40cd59dc4e6d4d8d
MD5
1
10852/32502
oai:www.duo.uio.no:10852/32502
2014-12-26 06:11:10.954
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32546
2017-12-07T08:51:05Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:07Z
2013-03-12T13:21:07Z
2009
2009-03-25
2009-10-19
Hesthag, Anne-Grethe A.. Skoleleders legitimitet i pedagogisk utviklingsarbeid. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32546
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hesthag, Anne-Grethe A.&rft.title=Skoleleders legitimitet i pedagogisk utviklingsarbeid&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-22432
90231
093546335
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32546/2/Skoleleders_legitimitet_i_pedagogisk_utviklingsarbeid_-_AGAHx010409.pdf
Norske skoleledere har gjennom statlig styring fått skjerpede krav til pedagogisk ledelse de siste årene. Skolekulturen, både i norsk og utenlandsk kontekst, er preget av det Berg (1999) kaller den ”usynlige kontrakten”. I den ligger en stilletiende avtale mellom lærerne og skolelederne om at lærerne fritt og uten innblanding jobber på det pedagogiske feltet. Skoleledernes oppgaver er knyttet til forvaltning av de administrative, økonomiske og lovregulerte feltet. Selv om rektor som øverste leder av sin virksomhet har fått en legal rett og plikt til å lede det pedagogiske arbeidet, er hun i siste instans avhengig av at lærerne gjennomfører arbeidet sammen med elevene. Den videregående skolen er preget av lærere med høy faglig kompetanse og sterk faglig identitet. Her ser det derfor ut til at skillet mellom skoleledernes og lærernes arbeid fortsatt er relativt sterkt. Skal rektor lykkes i pedagogisk utviklingsarbeid på skolen, må hun ha legitimitet i arbeidet. Til forskjell fra legal makt, som rektor har i kraft av sin stilling (Weber 2000), handler legitimitet om tillit (Møller 1996). Skolelederes legitimitet må skapes og gjenskapes i møte med det pedagogiske personalet.
I denne oppgaven anvender jeg et kvalitativt forskningsdesign (Grønmo 2004) og undersøker hva skolelederne på to skoler som har lykkes i et pedagogisk utviklingsarbeid, opplevde som suksesskriterier. Jeg prøver å identifisere hvilke prosesser, relasjoner og strukturer som har gitt rektor legitimitet i arbeidet. Jeg anvender et relasjonelt perspektiv og ser på hvordan skolenes kulturer og formelle strukturer fremmer det pedagogiske utviklingsarbeidet. Begrepene makt, styring, lojalitet og legitimitet drøftes og rammer inn oppgaven.
Gjennom intervjuene og påfølgende systematiske analyser finner jeg noen fellestrekk. Man kan imidlertid ikke generalisere ut fra funn på to skoler, men sammen med tidligere skolelederforskning kan funnene i undersøkelsene peke på noen forhold som skoleledere kan dra nytte av i sitt pedagogiske utviklingsarbeid.
En grunnleggende faktor ser ut til å være at det pedagogiske utviklingsarbeidet treffer et behov hos lærerne. Forprosjekter som involvere noen lærere som fagpersoner, ser ut til å danne en god start. På denne måten rydder man ”barnesykdommene” av veien, og implementeringen til hele kollegiet går lettere. Andre kollegers aksept av
utviklingsarbeid ser også ut til å gi arbeidet større legitimitet. Krav om pedagogisk utviklingsarbeid må følges opp av tilstrekkelige støttetiltak. Vi snakker her både om kompetanse, strukturer og fysiske tilrettelegginger.
Undersøkelsen kan tyde på at rektors legitimitet i pedagogiske utviklingsarbeid er større på skoler som domineres av yrkesfagslærere, til forskjell fra fellesfagslærere. Dette drøfter jeg i lys av Bourdieus teorier om felt, kulturellkapital og habitus (Bourdieu og Wacquant 1993). Skolen er karakterisert som løst koblede systemer (Paulsen 2008), et begrep Paulsen har hentet fra Weick (2001). I løst koblede systemer må man i møte med planlagt utviklingsarbeid ta høyde for at mange i organisasjonen har meninger og at kommunikasjonen flyter relativt fritt på tvers av nivåene. Det ser likevel ut til å være viktig for et pedagogisk utviklingsprosjekt at kommunikasjonen systematiseres, og at det debatteres i formelle fora. Ledermøter med alle avdelingslederne til stede er en viktig beslutningsarena. Gjennom aktivt å lage og bruke gode formelle strukturer, kan skoleledere skaffe seg legitimitet i arbeidet. Strukturer som gir alle mulighet til å bli hørt, og som også tar de tillitsvalgte med i beslutningsprosessene, er viktige.
Skoleleders legitimitet i pedagogisk utviklingsarbeid kan sammenlignes med å være balansekunstner. I det daglige pedagogiske arbeidet står balansekunstnerne på en ”vippehuske” med mange dimensjoner. På den ene siden må skoleleder balansere mellom sentrale styringskrav og lærernes behov. På den andre siden må pedagogisk utviklingsarbeid støttes. Balansen må holdes i forhold til nødvendige tiltak og de ressursene man har til rådighet. Den tredje dimensjonen handler om å balansere de formelle beslutningene med skolekultur for pedagogisk utviklingsarbeid. For å balansere på denne husken trenges betydelig likevekt og kompetanse.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:07Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Sammendrag_-_skoleleders_legitimitet_i_pedagogisk_utviklingsarbeid_AGAHx010409.pdf: 50653 bytes, checksum: 8d4ceb4cc066de06517235ff20af8781 (MD5)
Skoleleders_legitimitet_i_pedagogisk_utviklingsarbeid_-_AGAHx010409.pdf: 1035172 bytes, checksum: 4cb834059829f97ce7d9e224750c9e40 (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
Skoleleders legitimitet i pedagogisk utviklingsarbeid : noen strukturelle og kulturelle suksesskriterier
Master thesis
Masteroppgave
Hesthag, Anne-Grethe A.
VDP::283
Jorunn Møller
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Skoleleders_legitimitet_i_pedagogisk_utviklingsarbeid_-_AGAHx010409.pdf
application/pdf
1035172
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32546/2/Skoleleders_legitimitet_i_pedagogisk_utviklingsarbeid_-_AGAHx010409.pdf
4cb834059829f97ce7d9e224750c9e40
MD5
2
DUO_ADMIN
Sammendrag_-_skoleleders_legitimitet_i_pedagogisk_utviklingsarbeid_AGAHx010409.pdf
application/pdf
50653
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32546/1/Sammendrag_-_skoleleders_legitimitet_i_pedagogisk_utviklingsarbeid_AGAHx010409.pdf
8d4ceb4cc066de06517235ff20af8781
MD5
1
10852/32546
oai:www.duo.uio.no:10852/32546
2017-12-07 09:51:05.396
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32480
2017-12-07T08:51:05Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:08Z
2013-03-12T13:21:08Z
2005
2005-05-31
2005-09-08
Skahjem, Wenche Synnøve. Ledelse av endringsprosesser i skolen. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/32480
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Skahjem, Wenche Synnøve&rft.title=Ledelse av endringsprosesser i skolen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-11019
27785
051568624
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32480/1/27785.pdf
Problemstilling:
Tema for masteroppgaven er ledelse av endringsprosesser i skolen.
Problemstillingen er todelt:
1. Hvordan utøves ledelse av endringsprosesser i en skole der myndighetene vurderer endringene som vellykkete?
2. Hvilke ledelsesstrategier synes lederne å ta i bruk, og hvordan begrunner de strategivalget?
Problemstillingen er avgrenset til å gjelde innføringen av mentorordningen ved Bakke videregående skole; en ordning med personlige veiledere for elevene.
Forskningsprosjektet er gjennomført innenfor rammen av Skole Og Ledelses-prosjektet (SOL).
Oppgaven er todelt: en teoridel der jeg gjør rede for teori som er relevant for gjennomføringen av undersøkelsen og analysen av intervjudataene. I empiridelen presenterer jeg data fra undersøkelsen og analyse av dataene.
Metode:
Masteroppgaven er en kasusstudie av en videregående skole. Metoden som er brukt i oppgaven, er kvalitativ – ”det kvalitative forskningsintervjuet” - med semistrukturerte intervjuer med ni informanter og to-tre uformelle samtaler med rektor. Informantene er medlemmer av skolens ledergruppe og tillitsvalgte for den største lærerorganisasjonen på skolen. Det er gjennomført to gruppeintervjuer og to individuelle intervjuer.
Intervjundersøkelsen tok utgangspunkt i tre forskningsspørsmål:
• Hva var målet for å innføre mentorordningen?
• Hvordan ble ordningen gjennomført?
• Hvilke erfaringer gjorde man i denne endringsprosessen?
Litteraturen som blir behandlet i teoridelen, er valgt med utgangspunkt i de definisjonene som SOL - prosjektet bygger på (Sørhaug 1996 og Lundgren 1986). Sentrale temaer er: dialogen med spesiell vekt på Bakhtins dialogperspektiv, ledelse i et relasjonelt perspektiv og. DLK-lederskapet (svensk ledelsesmodell: demokratisk, lærande og kommunikativt lederskap).
Resultater:
Jeg fant at ledelsen ved Bakke videregående skole har benyttet bevisste strategier i ledelsen av innføringen av mentorordningen for elevene. Disse strategiene kjennetegnes av samarbeid, struktur, systemforståelse og dialog.
Det har vært utøvet relasjonell ledelse i denne endringsprosessen, dvs. at alle aktørene i skolen har deltatt i ”…en samhandlings- og forhandlingsprosess, hvor aktørene gjennom det de sier og gjør påvirker hverandre gjensidig og på den måten bidrar til utvikling av kulturen i organisasjonen” (Lillejord og Fuglestad 1997:7). Dialogen har vært et sentralt verktøy i denne prosessen.
Bakke videregående fremstår som en lærende organisasjon. Dette synes å være resultatet av systematisk arbeid over tid med å bygge opp strukturer og arenaer for samarbeid som dreier seg om planlegging, gjenomføring og evaluering av skolens handlinger. Alle parter i skolen – ledere, lærere, elever og til dels foreldre – er involvert. Skolen vurderer resultatene fra fylkeskommunenes kvalitetsundersøkelser og egne undersøkelser for å finne fram til hva de bør bli bedre på og setter opp utviklingsmål.
Rektor har spilt en sentral rolle i endringsprosessen. Hun fremstår som en tydelig leder som motiverer, inspirerer og viser omtanke for de ansatte. Hun er en modell for sine medarbeidere i lærernes og organisasjonenes læringsprosess ved at hun selv er en aktiv ”learner”, og hun synes å være et forbilde for gode samhandlinger i organisasjonen.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:08Z (GMT). No. of bitstreams: 2
27785.pdf: 808328 bytes, checksum: 21f2d9b0c2b389b0e67cff4f71fabe6e (MD5)
Masteroppgavex-xversjonx12.08.05.pdf: 535456 bytes, checksum: 2264acfbaa40eea8de2a81a2aae43e0c (MD5)
Previous issue date: 2005
nob
Ledelse av endringsprosesser i skolen : tradisjon - kunnskap - relasjon - innovasjon
Master thesis
Masteroppgave
Skahjem, Wenche Synnøve
VDP::283
Astrid Birgitte Eggen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
27785.pdf
application/pdf
808328
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32480/1/27785.pdf
21f2d9b0c2b389b0e67cff4f71fabe6e
MD5
1
DUO_ADMIN
Masteroppgavex-xversjonx12.08.05.pdf
application/pdf
535456
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32480/2/Masteroppgavex-xversjonx12.08.05.pdf
2264acfbaa40eea8de2a81a2aae43e0c
MD5
2
10852/32480
oai:www.duo.uio.no:10852/32480
2017-12-07 09:51:05.635
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32471
2014-12-26T05:11:12Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:09Z
2013-03-12T13:21:09Z
2011
2011-10-31
2012-02-06
Nordli, Ingunn. Tilpasset opplæring i et ledelses- og lærerperspektiv. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32471
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nordli, Ingunn&rft.title=Tilpasset opplæring i et ledelses- og lærerperspektiv&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-30243
139115
120268914
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32471/1/masterxhxstx2011.pdf
Tilpasset opplæring er et viktig begrep innenfor skolen. Kunnskapsløftet og andre offentlige styringsdokumenter vektlegger dette som et grunnleggende virkemiddel for læring. Tilpasset opplæring handler om å gi god og forsvarlig opplæring ut fra den enkelte elevens evner og forutsetninger.
Formålet med min oppgave er å få innsikt i hvordan ledelsen tilrettelegger for kunnskapsbygging i det pedagogiske personalet knyttet til tilpasset opplæring, hvordan det ledes og deles ved skolen.
Fokus blir rettet mot ledelsen og spesielt på hvilken lederadferd som skal til for å skape motivasjon, og å holde læringsprosessene i gang hos lærerne. Det ble følgende problemstilling: Hvordan tilrettelegger skoleleder for utvikling av pedagogisk kompetanse i personalet som sikter mot en tilpasset opplæring?
For å belyse problemstillingen har jeg valgt å se nærmere på forståelsen av begrepet tilpasset opplæring, pedagogisk ledelse og lærerens rolle. Jeg har valgt å se på ledelse i et relasjonelt perspektiv gjennom Wadel (1997), Fuglestad (2007) og Dysthe (1996) forståelse. I tillegg har jeg redegjort for læring/kunnskapsbygging/praksisfellesskap i forhold til tilretteleggelse for erfaringsdeling og kunnskapsbygging.
Jeg valgte en kvalitativ metode for å samle inn materialet til analysen. Gjennomførte enkeltintervju med rektor og gruppeintervju med teamlederne ved skolen.
I analyse- og drøftingsdelen har jeg fokus på hovedområdene tilpasset opplæring som begrep, skoleleder- og lærerrollen.
Dale og Wærnes (2006) tre praksiskontekster og praksisfellesskapet til Wenger (2004) er brukt som hjelp til analysen og drøftingen.
Mitt hovedfunn går på organisering, som er et avgjørende kriterium for både hva gjelder personalet og tidsbruk i forhold til å kunne utføre pålagte oppgaver.
Organisering av personalet blir avgjørende for å kunne lykkes med tilpasset opplæring.
Skoleledelsen og skolelederteamet må kunne se viktigheten av et tett samarbeid med lærerne, og lærerne må se viktigheten av å være med på samarbeid i nyskapnings- og endringsprosesser.
Jeg mener det bør avsettes tid for at lærerne får tilgang til kunnskap og forskning om hva som har sannsynlighet for å gi resultater.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:09Z (GMT). No. of bitstreams: 1
masterxhxstx2011.pdf: 564711 bytes, checksum: ec7fad3ec4bec117598259536bcab137 (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
Tilpasset opplæring i et ledelses- og lærerperspektiv
Master thesis
Masteroppgave
Nordli, Ingunn
VDP::283
Ruth Jensen og Britt Oda Fosse
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
masterxhxstx2011.pdf
application/pdf
564711
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32471/1/masterxhxstx2011.pdf
ec7fad3ec4bec117598259536bcab137
MD5
1
10852/32471
oai:www.duo.uio.no:10852/32471
2014-12-26 06:11:12.664
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32477
2018-08-02T22:07:46Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:10Z
2012
2012-05-09
2013-02-20
10000-01-01
Hansen, Kirsten Marie. Skoleledelse i lys av elevenes ferdigheter i regning. Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/32477
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hansen, Kirsten Marie&rft.title=Skoleledelse i lys av elevenes ferdigheter i regning&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-31452
159455
130680494
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32477/1/thesis.pdf
Mitt generelle formål med studien er å sette fokus på skoleledernes ansvar og betydning for elevenes resultater, spesielt i forhold til elevenes grunnleggende ferdigheter i regning. Spesielt er jeg opptatt av hvordan rektorene tar ansvaret, og om de fokuserer på grunnleggende ferdigheter i regning. Mitt forskningsproblem dreier seg om skoleledere følger opp og eventuelt gjør endringer når elevenes grunnleggende ferdigheter ikke er gode nok.
Jeg har valgt å foreta en spørreundersøkelse til rektorene i en utvalgt kommune. For å besvare problemstillingen og forskerspørsmålene har jeg valgt å presentere og drøfte materialet fra undersøkelsen i 5 hovedområder; 1. Rektorenes opplevelse av elevenes resultater, 2. Hvordan rektorene oppfatter hvor ansvaret er plassert i forhold til elevens resultater. 3. Hvilket bilde rektorene gir av årsakene til elevenes resultater. 4. Hvordan rektorene følger opp elevenes resultater og hvilke tiltak som settes inn. 5. Rektorenes kompetanse og egne erfaringer.
Med utgangspunkt i styringsdokumenter og hva forskere sier, i forhold til hvor viktig skolelederne er for elevenes resultater, har jeg valgt ut aktuelle begreper og perspektiv på ledelse. Aktuelle begrep er; grunnleggende ferdigheter, ansvarliggjøring/accountability, ettergivenhet, læringstrykk, lærende organisasjoner og praksisfellesskap. I forhold til ledelse har jeg valgt å trekke inn ledelse i ulike perspektiv; strukturelt, relasjonelt, distribuert og dialogperspektiv. Jeg trekker også inn hva forskere sier om hva som kjennetegner gode skoler.
Informantene gir inntrykk av at de mener at elevene har relativt gode grunnleggende ferdigheter i regning. Dette er noe overraskende i forhold til kommunenes faktiske resultater og den satsingen som er tydeliggjort gjennom kommunens kvalitetsplan for barn og unge. Rektorenes svar i forhold til hva som er årsaken til at resultatene ikke er bedre, er noe uventet. Helhetsbildet gir i stor grad inntrykk av at det er for dårlige oppfølging av foresatte og elevens motivasjon som er de viktigste årsakene. Dette på tross av at det kommer fram at de mener at faglig kompetente lærere har mye å si for elevenes resultater. I forhold til strukturelle/ organisatoriske forhold som timeplan, er det stor enighet at dette har mye å si for elevenes resultater.
I forhold til ansvaret rektorene er pålagt for elevenes resultater virker det som at de i stor grad er enig i at de har ansvaret, men de trekker inn andre aktører på skolen. Dette kan sees som et tegn på distribuert ledelse hvor perspektivet er flyttet fra den formelle leder og ut i organisasjonen. Både i forhold til hvordan rektorene samhandler med personalet og hvordan resultater er på agendaen både på personalmøter og i medarbeidersamtaler, kan det pekes på at rektorene har et relasjonelt perspektiv på sin ledelse.
I forhold til tiltak er det tydelig at rektorene har grepet fatt i temaet både felles i personalet og i medarbeidersamtaler med den enkelte. Totalt sett er mitt inntrykk at temaet grunnleggende ferdigheter er på dagsorden i kommunen og at det foreligger et potensiale for utvikling i forhold til resultater. Hva som er årsaken til at resultatene er for dårlig og hvilke tiltak som skal til trengs det sannsynligvis et nærmere arbeid rundt. Områder som sannsynligvis bør gripes fatt i, er tegn på rektorenes ettergivenhet i forhold til lærerne og institusjonell svikt. Både på kommunalt nivå i forhold til den enkelte rektor og på skolenivå i forhold til de enkelte lærene, blir det viktig å se på rutiner for ansvaliggjøring og oppfølging når resultatene er for dårlige. Det blir viktig å se nærmere på hvilke faktorer som kan forklare at resultatene ikke er gode nok. Spesielt i forhold til hva forskning sier er viktige faktorer.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:10Z (GMT). No. of bitstreams: 1
MasteroppgavexSkoleledelsexixlysxavxelevenesxgrunnleggendexferdigheterxixregningxKirstenxMariexHansen.pdf: 1002816 bytes, checksum: b3a5b06f95460e4953158f33c30c7a2e (MD5)
Previous issue date: 2012
nob
Skoleledelse i lys av elevenes ferdigheter i regning : En studie av skolelederes ledelse og organisering av personalet i forhold til elevenes grunnleggende ferdigheter i regning
Master thesis
Masteroppgave
Hansen, Kirsten Marie
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
forever
closedaccess
VDP::283
Ole kristian Bergem og Tor Colbjørnsen
null
Utdanningsledelse
DUO_ADMIN
read-me.txt
read-me.txt
text/plain
206
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32477/2/read-me.txt
f67339a6003a614949cccf52820bd279
MD5
2
ORIGINAL
thesis.pdf
thesis.pdf
application/pdf
81244
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32477/1/thesis.pdf
2a227520d7ad7d0e7ceecfa22a49700d
MD5
1
10852/32477
oai:www.duo.uio.no:10852/32477
2018-08-03 00:07:46.604
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32449
2017-12-07T08:51:05Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:12Z
2013-03-12T13:21:12Z
2011
2011-05-08
2011-08-29
Eriksen, Geir Vidar. Hvordan har nasjonale prøver påvirket til endring av praksis på to norske skoler?. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32449
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Eriksen, Geir Vidar&rft.title=Hvordan har nasjonale prøver påvirket til endring av praksis på to norske skoler?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-28811
120235
114160554
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32449/2/master_eriksen.pdf
I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan lærere og skoleledere i grunnskolen opplever at nasjonale prøver har påvirket til endring av praksis på to norske skoler. Gjennom fire forskningsspørsmål har jeg forsøkt å belyse informantenes syn på nasjonale prøver, hvordan man jobber med forbedringsarbeid på skolen sammenlignet med tidligere, om og hvordan skoleledelse har endret seg, om og hvordan informantene opplever at nasjonale prøver bidrar til konkurranse og markedslignende mekanismer i skolen.
Jeg har valgt et kvalitativt design med to ”mest ulike case” (Andersen, 1997) i forhold til skolestørrelse, beliggenhet og skoleeierregime. Begge skoler kan imidlertid forstås som suksessrike siden de har levert gjentakende gode resultater på nasjonale prøver.
På begge skolene opplevde informantene at det var blitt endringer i praksis. I kontrast til min forforståelse, fant jeg mange likheter og relativt små forskjeller mellom casene. Jeg spør meg om dette kan skyldes ren tilfeldighet, om casene er like fordi de er suksessrike, om begge har funnet det som kreves for å lykkes i det nye systemet og/eller om en sterkere nasjonal styring av utdanningen, på bekostning av det lokale nivået, gjør skoler mer like?
Forskningsspørsmål og endringer sees i forhold til en bearbeidet versjon av Johan P. Olsens (2005) fire forståelsesrammer for accountability-styring av universitet. Jeg opplever at alle de fire accountability-rammene (profesjonell, hierarkisk, marked og representativt demokrati) er relevante også for skoler. I min masteroppgave mener jeg å kunne knytter endringer fortrinnsvis til de tre førstnevnte rammene.
I oppgaven redegjør jeg for følgende empiriske funn:
Informantene var gjennomgående positive til nasjonale prøver.
Skolene jobbet bevisst med forbedringsarbeid knyttet til resultatoppfølging, forberedelse til de konkrete prøvene, kompetanseheving og organisering.
Skoleledelsen var blitt tydeligere og at den hadde mer fokus på læring og resultater.
Det var kommet et konkurranseelement inn i skolene: Det var viktig å gjøre det bra sammenlignet med andre skoler.
Jeg fant både tilsiktede og utilsiktede virkninger av accountability-styringen.
Funnene i oppgaven bør valideres videre med tanke på generalisering. Om funnene skulle være kausale, så bør de ha betydning for utøvelsen av praksis, ikke minst for utøvelse av skoleledelse. Jeg skriver i min masteroppgave at skoleledelsens fundament ”…bør bygges med fire vegger der profesjon, hierarki, representativt demokrati og marked kan være gjensidig støttende”.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:12Z (GMT). No. of bitstreams: 2
endeligxferdigxmasteroppgave.docx: 378433 bytes, checksum: 8f244a4c1bf61befdd86c51e1c231663 (MD5)
master_eriksen.pdf: 1320675 bytes, checksum: b0482d3eb5fb71a183ef86e2a70d5920 (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
Hvordan har nasjonale prøver påvirket til endring av praksis på to norske skoler? : skoleledelse i endringstid
Master thesis
Masteroppgave
Eriksen, Geir Vidar
VDP::283
Eyvind Elstad
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
master_eriksen.pdf
application/pdf
1320675
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32449/2/master_eriksen.pdf
b0482d3eb5fb71a183ef86e2a70d5920
MD5
2
DUO_ADMIN
endeligxferdigxmasteroppgave.docx
application/vnd.openxmlformats-officedocument.wordprocessingml.document
378433
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32449/1/endeligxferdigxmasteroppgave.docx
8f244a4c1bf61befdd86c51e1c231663
MD5
1
10852/32449
oai:www.duo.uio.no:10852/32449
2017-12-07 09:51:05.861
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32501
2017-12-07T08:51:06Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:12Z
2013-03-12T13:21:12Z
2006
2006-11-01
2007-01-12
Trandem, Reidun. Medarbeidersamtalen - mer enn en rituell samtale?. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/32501
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Trandem, Reidun&rft.title=Medarbeidersamtalen - mer enn en rituell samtale?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-14046
47210
070049815
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32501/1/Reidunsmasteroppgave2006b.pdf
Hvordan karakteriserer og begrunner skoleledere medarbeidersamtaler som de opplever som gode?
Med utgangspunkt i interessen for samtalen generelt og medarbeidersamtalen spesielt, har jeg i denne studien valgt å snakke med fire skoleledere om deres erfaringer og opplevelser knyttet til den årlige, formelle samtalen med de ansatte. For at en skole skal kunne drives og videreutvikles, kreves i første rekke kompetente og motiverte lærere. Jeg har en antakelse om at lærere trenger å bli sett, hørt og støttet der de står i førstelinja og skal møte elever på best mulig måte, både faglig og sosialpedagogisk.
Til denne studien har jeg håndplukket noen ledere som har stått fram i det offentlige rom og flagget at de setter samtalene med de ansatte høyt. Jeg tror at medarbeidersamtalen som institusjonell praksis vil profittere på positiv omtale, og skolene som pedagogiske virksomheter vil være tjent med at det som faktisk fungerer får oppmerksomhet. Min påstand er at vi trenger de gode eksemplene til inspirasjon og motivasjon.
Hva fungerer og hvorfor, i denne dialogen mellom skoleleder og medarbeider? Siden jeg studerer skoleledelse, ville jeg stille spørsmålene til nettopp skolelederne og slik få deres perspektiv. Hvordan bruker skoleledere medarbeidersamtalen aktivt for å utvikle både medarbeidere og organisasjon? Oppgaven fokuserer på en liten del av en skoleleders mangfoldige og utfordrende jobb; det å gjennomføre formelle samtaler med de ansatte. Medarbeidersamtalen kan være et viktig redskap eller verktøy i arbeidsfellesskapet mellom ledere og medarbeidere. I denne studien rettes søkelyset mot noe som oppleves inspirerende og viktig, uten at det nødvendigvis framstår som problemfritt.
Jeg forankrer studien i sosiokulturell teori (Vygotsky), i et relasjonelt og distribuert perspektiv på ledelse (Sørhaug, Fuglestad, Wadel, Møller og Ottesen), samt i et dialogisk perspektiv på samtalen (Vygotsky, Bakhtin og Linell).
Som metode har jeg valgt det kvalitative forskningsintervjuet for å innhente data. Intervjuguiden fokuserer på hva skoleledere vil med medarbeidersamtalen, samt hvordan de planlegger, gjennomfører og følger opp samtalene med de ansatte.
Hvilke resultater gir studien? Med utgangspunkt i Linells begreper symmetri/asymmetri og samarbeid/konkurranse, har jeg tatt for meg begrepsparene krav versus støtte, makt versus tillit, individuelle mål versus kollektive mål, samt styring versus utvikling. I studien kommer det fram at skolelederne søker å få til god balanse mellom det å stille krav og det å gi støtte, ut fra hvem de samtaler med og forholder seg til. Akkurat som innenfor alle typer virksomheter, vil det også i skolen arbeide svært ulike mennesker. Utfordringen for skolelederne blir å identifisere og bruke mangfoldet blant medarbeiderne til kollektivets beste. Gjennom et godt balansert forhold mellom makt og tillit, kan skoleledere legge til rette for at både individuelle og kollektive mål kan nås. Gjennom myndiggjøring, tydelig ledelse og klar styring mot oppsatte mål, kan også den enkelte oppleve mestring, læring og utvikling.
Selv om ordet versus er brukt mellom begrepene, ligger det implisitt at det ikke er noe enten eller. En trenger faktisk alle aspektene innenfor skolen som organisasjon. De står slik sett ikke i noe motsetningsforhold til hverandre. Slik jeg tolker informantene i denne forskningsstudien, legges det til rette for kombinasjon av både krav og støtte, makt og tillit, styring og utvikling. Da kan både individuelle og kollektive mål bli nådd.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:12Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Reidunsmasteroppgave2006b.pdf: 389117 bytes, checksum: f9d9bb07aa3bfb0cb90bc0d05ab29f84 (MD5)
ReidunxTrandemsxMASTEROPPGAVEx2006.pdf: 286391 bytes, checksum: 640ac168cc8db6ad310b95e48abbedec (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
Medarbeidersamtalen - mer enn en rituell samtale? : samtaler med skoleledere som verdsetter medarbeidersamtalen høyt
Master thesis
Masteroppgave
Trandem, Reidun
VDP::283
Eli Ottesen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Reidunsmasteroppgave2006b.pdf
application/pdf
389117
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32501/1/Reidunsmasteroppgave2006b.pdf
f9d9bb07aa3bfb0cb90bc0d05ab29f84
MD5
1
DUO_ADMIN
ReidunxTrandemsxMASTEROPPGAVEx2006.pdf
application/pdf
286391
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32501/2/ReidunxTrandemsxMASTEROPPGAVEx2006.pdf
640ac168cc8db6ad310b95e48abbedec
MD5
2
10852/32501
oai:www.duo.uio.no:10852/32501
2017-12-07 09:51:06.079
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32507
2017-12-06T14:39:27Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:12Z
2007
2007-04-30
2007-08-30
10000-01-01
Finess, Liv Bjøntegaard. Delt eller enhetlig ledelse innen høyere utdanning. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32507
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Finess, Liv Bjøntegaard&rft.title=Delt eller enhetlig ledelse innen høyere utdanning&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-15633
57960
071209131
Temaet for studien er styring og ledelse av høyere utdanning. Interessen for temaet skyldes den offentlige debatten som har pågått de siste årene om egnet styrings- og ledelsesstruktur innen universitets- og høyskolesektoren. Formålet med studien har vært å forstå hva som kan ligge bak standpunktet som inntas i debatten om delt eller enhetlig ledelse på institusjonsnivå. For å finne fram til mulig bakgrunn, er argumenter som har vært benyttet i debatten og ulike aktørers standpunkt blitt undersøkt. Følgende spørsmål ble stilt som en hjelp til å oppfylle formålet med studien:
1.
Hvordan kan argumentene som fremkommer i debatten om delt eller enhetlig ledelse forstås og forklares?
2.
Hvordan kan ulike aktørers standpunkt forklares?
Argumentene er forsøkt forstått og forklart ut fra teori, tidligere forskning og evalueringer av høyere utdanning. Standpunktet ulike aktører har tilkjennegitt er forsøkt forklart opp mot mer faktabasert kunnskap. Teorien omhandler styring og ledelse, ledelse av kunnskapsorganisasjoner og aktuelle styringslogikker som preger høyere utdanning.
Studien kan betraktes som en case studie da den tar sikte på å gå i dybden for å få større forståelse for argumentasjonen bak standpunktene. Selve debatten om delt eller enhetlig ledelse vil således utgjøre caset , mens argumentene som fremkommer i debatten vil være egenskapene ved caset som ønskes undersøkt. Innholdsanalysen av argumentene er basert på en gruppering av dem ut fra innholdmessige fellestrekk sett opp mot et analytisk rammeverk. Det analytiske rammeverket er basert på begrepspar utviklet fra presentert teori sett opp mot hva argumentene i det empiriske materialet uttrykker. Betegnelsen kategoribasert innholdsanalyse er valgt for analysen av argumentene. I tillegg er det foretatt en analyse med utgangspunkt i ulike aktørers standpunkt og ståsted; en aktørbasert innholdsanalyse .
Det empiriske materialet utgjøres av Ryssdalutvalget innstilling, hørings-uttalelsene til innstillingen og regjeringens fremlegg til ny lov (Ot.prop. nr. 79, 2003-2004). Ryssdalutvalgets flertall argumenterer tydelig for enhetlig ledelse. I tillegg støtter regjeringen og noen av høringsuttalelsene dette standpunktet. Ryssdalutvalgets mindretall og mange av høringsuttalelsene argumenterer for delt ledelse. Til sammen dekker de utvalgte kildene et vidt spekter av argumenter for og i mot begge standpunktene og sikrer tilgang til argumenter fremsatt av de mest sentrale aktørene innenfor høyere utdanning.
Argumentene for delt ledelse vektlegger faglige, men også administrative forhold, demokrati, legitimitet innad og har et internt fokus. Argumentene kan i store trekk plasseres innenfor den kollegiale styringslogikken, selv om noen av argumentene har sin bakgrunn i praktiske forhold og positive erfaringer med delt ledelse. Delt ledelse i seg selv, med sidestilt faglig og administrativ leder, er imidlertid mer i tråd med NPM-tenkningen der fag og administrasjon ses på som atskilte virksomheter. Ordningen med valg av faglig leder som styreleder plasserer derimot modellen innenfor den kollegiale styringslogikken. Valg av faglige ledere oppfattes av mange som kjernen i demokratiet ved lærerstedene. Da det er en tett kobling mellom de to ledelsesmodellene og måten rektor rekrutteres på, kan valg av rektor som styreleder være den egentlige begrunnelsen når det argumenteres for delt ledelse.
Argumentene for enhetlig ledelse viser til behovet for sterkere styring av den faglige virksomheten, er opptatt av effektivitet, legitimitet utad, har et eksternt fokus, og er dels basert på negative erfaringer med delt ledelse. Argumentene kan hovedsakelig plasseres innenfor NPM med tilhørende styringslogikk. Enhetlig ledelse i seg selv står imidlertid ikke i noe motsetningsforhold til den kollegiale styringslogikken. En enhetlig leder vil være overordnet en administrativ leder og som så dann kunne ivareta den faglige virksomheten på linje med en valgt rektor i en delt modell. Noen av argumentene for enhetlig ledelse på institusjonsnivå bærer preg av at det er modellen uten styrer på underliggende nivåer som ligger til grunn for tenkningen. De uklarhetene som kan oppstå ved gjennomgående enhetlig ledelse med styrer på underliggende nivåer er ikke nevnt, verken i Ryssdalutvalgets innstiling, høringsuttalelsene eller i Odelstingsproposisjonen.
Universitetene og høyskolenes standpunkt slik det kom til uttrykk i høringsuttalelsene, kan dels forklares ut fra tidligere ledelsestradisjoner. Inntatt standpunkt kan imidlertid også forklares ut fra innføring av felles lovverk, behov for tilføring av eksterne forskningsmidler eller ut fra direktørenes egeninteresser. Ordningen med valgt rektor som styreleder og ansatt administrativ direktør oppfattes av noen av institusjonene som en enhetlig styrings- og ledelsesstruktur, ikke delt slik de fleste oppfatter det. Dette kan også ha påvirket standpunktet enkelte av institusjonene har gitt uttrykk for i høringsuttalelsene. Departementets standpunkt kan forklares ut fra daværende statsråds partitilhørighet og ideologiske ståsted.
Til sammen gir studien et bilde av hvilke argumenter som er blitt brukt når delt eller enhetlig ledelse på institusjonsnivå har vært behandlet i utvalgs-sammenheng, i interne styringsorganer ved institusjonene og i departementet. Jeg mener analysene som er gjort har gitt en dypere innsikt i hva som kan ligge bak når det argumenteres for eller mot det ene eller det andre standpunktet og at studiens formål gjennom dette er oppfylt. Den forståelsen og de forklaringene jeg har kommet frem til gjennom analysene er styrt av den teorien, forskningen og de faktaopplysningene jeg har funnet fram til. Det betyr at andre vil kunne finne frem til andre forhold av betydning for standpunktet som inntas i denne debatten ved bruk av annen teori og forskning.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:12Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2007
nob
Delt eller enhetlig ledelse innen høyere utdanning
Master thesis
Masteroppgave
Finess, Liv Bjøntegaard
forever
VDP::283
Ingvild Marheim Larsen og Kirsten F. Vennebo
null
Utdanningsledelse
10852/32507
oai:www.duo.uio.no:10852/32507
2017-12-06 15:39:27.507
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32468
2014-12-26T05:11:13Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:13Z
2013-03-12T13:21:13Z
2011
2011-10-30
2012-02-06
Høie, Yngvar Næss. Skolevandring i en kommune. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32468
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Høie, Yngvar Næss&rft.title=Skolevandring i en kommune&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-30212
138775
120268620
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32468/1/Masteroppgave_YNH.pdf
Oppgavens tema, problemstilling og perspektiv
Tema for oppgaven er Skolevandring. Gjennom problemstillingen "fører praktisering av Skolevandring til endring i læringstrykk og synliggjøres dette i resultatene på nasjonale prøver" har hensikten vært å belyse hvordan skoleledere og lærere oppfatter hvorvidt det oppstår et, eller er en endring i, læringstrykket som følge av Skolevandring. Samtidig ser oppgaven på hvorvidt det er endringer i resultatene på nasjonale prøver som en følge av dette. Oppgaven har et skoleeierperspektiv og tar for seg både funn i en kommune og i en skole.
Metode
Oppgaven bygger på et enkeltcasestudium med en fenomenologisk tilnærming. Gjennom innsamlede refleksjonsnotater og intervjuer har det vært et mål å få fram rektors og læreres stemmer om Skolevandring som grunnlag for prosesser som har til hensikt å øke læringstrykket og læringsutbytte.
Teoretisk rammeverk
I det teoretiske rammeverket for denne oppgaven finner man Downeys teori "The three minute classroom walk-through" som er det vi i norsk sammenheng kjenner igjen som Skolevandring. Johan P. Olsens "fire forståelsesrammer for styring av skolen" gjengitt av Eriksen er tatt med. Det sammen er min forståelse av accountability som begrep. Begrepet lærende organisasjon blir trukket fram ved hjelp av teori fra Argyris & Schön, Roald og Senge, og begrepet læringstrykk blir definert og satt inn i et kort norsk historisk perspektiv. Røviks Virusteorien er også med på å danne dette rammeverket. I tillegg er det for denne oppgaven blitt konstruert et sett plausible mekanismer som blir undersøkt i drøftingen.
Funn og slutninger
Funnene viser at en overvekt av rektorene i kommunen og alle de intervjuede lærerne oppfatter at læringstrykket øker gjennom Skolevandring. Læringsresultatene på nasjonale prøver viser en liten eller ingen endring i forhold til landsgjennomsnittet. Her er det litt ulike tall i forhold til hvilken nasjonale prøve man kikker på og hvorvidt man ser på kommunens eller skolens resultater. Drøftingen trekker fram de gode utviklingsprosessene som informantene viser til og ser disse opp mot manglende resultater. Her pekes det på hvorvidt nasjonale prøver er et godt nok måleinstrument for disse spørsmålene og at kvalitet- og utviklingsarbeid i skolen ikke bare måles med disse resultatene.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:13Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Masteroppgave_YNH.pdf: 903416 bytes, checksum: 5939c18486f6747e5b776f9fb409150a (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
Skolevandring i en kommune : Fører praktisering av Skolevandring til endring i læringstrykk og synliggjøres dette i resultatene på nasjonale prøver?
Master thesis
Masteroppgave
Høie, Yngvar Næss
VDP::283
Professor Eyvind Elstad
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Masteroppgave_YNH.pdf
application/pdf
903416
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32468/1/Masteroppgave_YNH.pdf
5939c18486f6747e5b776f9fb409150a
MD5
1
10852/32468
oai:www.duo.uio.no:10852/32468
2014-12-26 06:11:13.304
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32510
2014-12-26T05:11:13Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:13Z
2013-03-12T13:21:13Z
2007
2007-05-24
2007-08-30
Rise, Sven-Erik. Motivasjon for nynorsk. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32510
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rise, Sven-Erik&rft.title=Motivasjon for nynorsk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-15634
60628
071209492
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32510/1/Motivasjon_PDF_2305.pdf
Tema omhandler læreres, skoleleders og elevens egen motivasjon for faget nynorsk. Jeg har ønsket å finne ut av hvorfor holdningene til dette faget er spesielt negativt i Oslo, og om noen av disse holdningene kan settes i sammenheng med ledelsens, både klasseromslederen og skolelederens holdninger til og engasjement for nynorsk. Jeg har studert flere teoretikere i forhold til ledelsesmotivasjon, som Leithwood og Riehl og Wormnes og Manger. I tillegg har jeg jobbet mye med elevenes egen motivasjon, både ytre og indre, med utgangspunkt i behavioristiske, kognitivistiske og sosiokulturelle teoretikere som Skinner, Maslow, Tolman, Weiner, Vygotsky med flere. Hensikten med oppgaven har vært har vært å undersøke motivasjonens betydning på flere plan i skolen, og til dels hvilke utslag motivasjon kan gi på elevens læringsresultater i faget nynorsk. Som skoleleder vil denne oppgaven ha betydning for hvordan lærere og ledere kan legge bedre til rette for motivasjon av elever i faget nynorsk ved kanskje å sørge for at man selv viser engasjement for faget.
Metode: Jeg har benyttet mixed – methods researchprinsippet. Det vil si at jeg har foretatt både kvantitative og kvalitative undersøkelser. Elever i to klasser skolens høyest presterende og skolens lavest presterende i faget nynorsk. Deretter ble nynorsklærerne i de to klassene dybdeintervjuet. Jeg trakk deretter forsiktige konklusjoner ut ifra sammenfall og helhet i de to undersøkelsene.
Data: Data er hentet fra lærernes karakterer på siste nynorsktentamen, fra elevens besvarte spørreskjema og fra transkriberte dybdeintervjuer.
Resultater/hovedkonklusjoner:
Undersøkelsene viste at klassen med det laveste snittet var noe mindre motivert enn klassen med skolens høyeste snitt. Læreren i den beste klassen virket motivert for faget på egne vegne og utstrålte også engasjement og vilje til å være lærer i nynorsk. I den svakeste klassen var læreren nærmest oppgitt og var av den mening at hun helst ville slippe å undervise nynorskdelen av norskfaget. Lærerne var enige om at de selv hadde liten påvirkningskraft på sine elever, og at påvirkningen mot nynorsk kom fra verden utenfor skolen. Elevene derimot tenderte mot at skolen var en viktig påvirkningsfaktor i forhold til motivasjon for læring. Lærerne mente også at skoleledelsen gjorde svært lite for å motivere dem til å jobbe med faget.
Læreren i den klassen som presterte høyest i nynorsk var, slik jeg oppfattet det, mer engasjert og mer motivert for faget enn læreren i den klassen som presterte svakest.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:13Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Motivasjon_PDF_2305.pdf: 503700 bytes, checksum: d7ad1420e0246c0a884ef00d09768c70 (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
Motivasjon for nynorsk : en studie av klasseromslederes, skolederes og elevers egen motivasjon for undervisning og læring i faget nynorsk
Master thesis
Masteroppgave
Rise, Sven-Erik
VDP::283
Fred Carlo Andersen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Motivasjon_PDF_2305.pdf
application/pdf
503700
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32510/1/Motivasjon_PDF_2305.pdf
d7ad1420e0246c0a884ef00d09768c70
MD5
1
10852/32510
oai:www.duo.uio.no:10852/32510
2014-12-26 06:11:13.405
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32548
2017-12-07T08:51:06Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:14Z
2013-03-12T13:21:14Z
2009
2009-05-09
2009-10-19
Gustavsen, Guro. Skole og hjem. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32548
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Gustavsen, Guro&rft.title=Skole og hjem&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-22466
91571
093548222
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32548/3/gustavsen_master.pdf
Samarbeid mellom skole og hjem er i hovedsak forsket på ut fra perspektivet om foreldrenes fornøydhet med skolen. Oppgaven har tema samarbeid mellom hjem og skole fra et ledelses perspektiv. Målet med prosjektet har vært å finne hvilke holdninger skoleleder har til samarbeid med foreldrene. Oppgaven er avgrenset til å se dette i lys av utviklingsarbeid og det representative samarbeid, der enkelt foreldre representerer større foreldre grupper.
Med oppgaven er det forsøkt å finne svar på hvilke holdninger skoleledere har til at foreldrene skal delta i utviklingsarbeid i skolen. Det er gjennomført to dybdeintervjuer med to rektorer, samt gjort en dokumentanalyse av de forskrifter som gjelder for samarbeid mellom skole og hjem.
Resultatene fra undersøkelsen er analysert og tre hovedkategorier valgt for analysen. Dette er: mandat, samarbeid og makt. Gjennom disse nøkkelbegrepene er det forsøkt å finne svar på hvordan de to skolelederne forholder seg til det mandatet som er gitt, hvilke form for samarbeid de har med foreldrene og om dette kan gi uttrykk for ulik bruk av makt.
Resultatene er plassert i tabeller, slik at det skulle være mulig å trekke slutninger ut av funnene. Det har gjennom arbeidet utkrystallisert seg ulike lederprofiler for de to intervjuobjektene. Avslutningsvis er profilene satt inn i en kontekst av ledelsesteori og resultatene er sett i lys av relasjonell ledelse og demokratisk ledelse.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:14Z (GMT). No. of bitstreams: 3
Sammendrag.doc: 25088 bytes, checksum: ba76c11f4414944f3b9c23ff81edc06f (MD5)
gustavsen_master.doc: 571904 bytes, checksum: f61999f1041756c97044948bd21eaad8 (MD5)
gustavsen_master.pdf: 553865 bytes, checksum: 608877362532b6ce983c5f98f874d007 (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
Skole og hjem : ledelsesutfordringer i samarbeidet
Master thesis
Masteroppgave
Gustavsen, Guro
VDP::283
Charles Hammersvik
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
gustavsen_master.pdf
application/pdf
553865
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32548/3/gustavsen_master.pdf
608877362532b6ce983c5f98f874d007
MD5
3
DUO_ADMIN
Sammendrag.doc
application/msword
25088
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32548/1/Sammendrag.doc
ba76c11f4414944f3b9c23ff81edc06f
MD5
1
gustavsen_master.doc
application/msword
571904
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32548/2/gustavsen_master.doc
f61999f1041756c97044948bd21eaad8
MD5
2
10852/32548
oai:www.duo.uio.no:10852/32548
2017-12-07 09:51:06.347
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32530
2017-12-07T08:51:06Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:16Z
2013-03-12T13:21:16Z
2008
2008-05-02
2008-11-28
Gombos, Viil, Lyngstad, Gøril Bertine, . "Å komme i mål - en lederutfordring?". Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32530
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Gombos, Viil&rft.au=Lyngstad, Gøril Bertine&rft.title="Å komme i mål - en lederutfordring?"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19819
74151
08280866x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32530/1/Masteroppgave1x2008xGombosxogxLyngstad.pdf
Problemstilling og begrunnelse
I oppgaven har vi valgt å undersøke hvordan elevene oppfatter det vi har definert som klasseledelse, og hva elevene fremhever som viktig for at de har valgt å fullføre skoleåret. Vi har hatt følgende problemstillinger som utgangspunkt i oppgaven:
Hvilke oppfatninger har elever av klasseledelse i videregående skole og hva oppgir elevene som viktig for at de har fullført Vg1?
Hva kjennetegner likheter og forskjeller mellom utdanningsprogram og mellom skoler med hensyn til elevenes oppfatninger av klasseledelse?
Det er både interessant og nødvendig å se på læringsmiljø og klasseledelse som en av faktorene med mulig innvirkning, positiv eller negativ, på elevers gjennomføring av videregående opplæring. Selv om vi ikke kan forklare denne sammenhengen entydig, vil oppgaven bringe fram kunnskap om hva elevene oppfatter som et godt og støttende læringsmiljø.
Teori
Vi har tatt utgangspunkt i litteratur og forskning som omhandler skoleledelse, klasseromsinteraksjon og frafall/gjennomstrømming. Som analyseramme har vi valgt en modell utarbeidet av Per-Erik Ellström som tar utgangspunkt i tre nivåer for læring: reproduktiv, produktiv og kreativ læring. Vi har tatt utgangspunkt i et relasjonelt perspektiv på ledelse. Hva som er rammene for hvordan lærere samhandler med elevene, og elevene seg i mellom, er sentralt for oss.
Metode
Undersøkelsen er gjennomført som en kvantitativ og komparativ studie ved to utdanningsprogram ved tre videregående skoler. Vi har spurt Vg1-elever ved studiespesialisering og restaurant- og matfag om forhold knyttet til ledelse av læringsarbeidet og hva som har vært viktig for at de har fullført Vg1.
Hovedfunn
Elevsvarene viser at klasseledelse har betydning for hvordan elevene oppfatter læringsarbeidet, og det har betydning for at de har fullført skoleåret. Nedenfor presenteres hovedfunnene:
Elevene kjenner i liten grad målene og er i liten grad delaktige i å bestemme målene for opplæringen
Elever som har fått være med å bestemme innhold, arbeidsformer og vurdering sier at dette er viktig for at de har fullført
Den viktigste fullføringsfaktoren knyttet til skole mener elevene er at lærerne stiller krav til dem og gir dem faglige utfordringer. Venner og inntak på ønsket utdanningsprogram og skole er likevel viktigst.
Elevene ved restaurant- og matfag mener bruk av praktiske arbeidsformer har vært viktig for at de har fullført
Elever ved studiespesialisering ønsker mer varierte arbeidsformer
Restaurant- og matfag er mer variert med hensyn til bruk av arbeidsformer og bruk av vurderingsformer
Elevene ved restaurant- og matfag får i betydelig større grad enn elevene ved studiespesialisering en vurdering som passer dem.
Det er signifikante forskjeller mellom utdanningsprogrammene på innhold og vurdering, hvor restaurant- og matfag er mer åpen enn studiespesialisering
Ved to av skolene får begge programmene samme profil i Ellströms modell, den ene skolen problemstyrt, den andre skolen reproduktiv.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:16Z (GMT). No. of bitstreams: 3
Masteroppgave1x2008xGombosxogxLyngstad.pdf: 3611632 bytes, checksum: aed2db6d0a596790b9c002f57526d784 (MD5)
Masteroppgavex2008xLyngstadxogxGombos.doc: 3905024 bytes, checksum: 7a1f9f0a009fd6ca19a754ffb279f7d7 (MD5)
Masteroppgavex2008xLyngstadxogxGombos.pdf: 3552933 bytes, checksum: 4837e24f5a4db8d9bc44c6f11bee7537 (MD5)
Previous issue date: 2008
nob
"Å komme i mål - en lederutfordring?" : en sammenlignende kvantitativ undersøkelse av eleverfaringer med klasseledelse ved to utdanningsprogram ved tre videregående skoler
Master thesis
Masteroppgave
Gombos, Viil
Lyngstad, Gøril Bertine
VDP::283
Ove Edvard Hatlevik og Kirsten Sivesind
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Masteroppgave1x2008xGombosxogxLyngstad.pdf
application/pdf
3611632
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32530/1/Masteroppgave1x2008xGombosxogxLyngstad.pdf
aed2db6d0a596790b9c002f57526d784
MD5
1
DUO_ADMIN
Masteroppgavex2008xLyngstadxogxGombos.doc
application/msword
3905024
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32530/2/Masteroppgavex2008xLyngstadxogxGombos.doc
7a1f9f0a009fd6ca19a754ffb279f7d7
MD5
2
Masteroppgavex2008xLyngstadxogxGombos.pdf
application/pdf
3552933
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32530/3/Masteroppgavex2008xLyngstadxogxGombos.pdf
4837e24f5a4db8d9bc44c6f11bee7537
MD5
3
10852/32530
oai:www.duo.uio.no:10852/32530
2017-12-07 09:51:06.555
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32441
2014-12-26T05:11:13Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:18Z
2013-03-12T13:21:18Z
2010
2010-10-28
2011-03-02
Michaelsen, Ann S., Mohr, Tone Cecilie, . Better exam results. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/32441
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Michaelsen, Ann S.&rft.au=Mohr, Tone Cecilie&rft.title=Better exam results&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-27071
106922
111871948
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32441/1/Masterthesisxvx3-7.pdf
This thesis describes the project Better exam results where the software OneNote was introduced into School X with the view to better students’ exam results. Through observations, a survey and interviews we investigate how students use and collaborate with the help of OneNote.
The thesis questions are twofold. They have their basis in the project “better exam results” which we were a part of. We were interested in seeing how students interact and learn with technology and we wanted to see what reflections the leadership group had upon the process of introducing a new digital tool. Our thesis questions thus became:
1) How do students see their learning situation with the use of OneNote at School X?
2) How does the leadership group at School X reflect upon the process of introducing OneNote?
We have used a socio-cultural approach when it comes to analysing student data, with Vygotsky’s term Zone of Proximal Development as a starting point. We have further used the terms mediated action and cultural tools when it comes to carrying out the analysis of the student data.
When analysing the leadership group reflections we have used the theory of distributed leadership as presented by Spillane. We also use Hargreaves to understand the dynamics within the leadership group.
OneNote is software which is used to take notes. It belongs to the MicroSoft family but has not had massive use. We saw the software as a good tool for our students. OneNote is searchable, easy to understand and use and has the possibility to be used by students in collaboration. Hence, it seemed a good idea to give our students the opportunity to use it.
When it comes to method we have decided on a cross sectional study design where we have carried out four classroom observations, a survey among our 1st year students, two group interviews with students, all with the view of finding out how students reflect upon their own learning situation with the help of the tool OneNote. To understand the reflections the leadership group expresses we have studied a transcript of a leadership conversation evaluating the introduction of the project. Both analyses is carried out to see where the participants stand at one point in time.
Our main findings are that the students find the tool useful and that well over 80% use the tool daily or several times a week, but that many students are mainly unaware of the level of their own cooperation. The leadership perspective shows that projects like this needs to be firmly based within the leadership group.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:18Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Masterthesisxvx3-7.pdf: 1430552 bytes, checksum: 8ddcd7c869a15e3b3c1907fa4884d123 (MD5)
Previous issue date: 2010
eng
Better exam results : how students and school leadership learn when introducing new technology such as OneNote in school
Master thesis
Masteroppgave
Michaelsen, Ann S.
Mohr, Tone Cecilie
VDP::283
Trond Eiliv Hauge
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Masterthesisxvx3-7.pdf
application/pdf
1430552
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32441/1/Masterthesisxvx3-7.pdf
8ddcd7c869a15e3b3c1907fa4884d123
MD5
1
10852/32441
oai:www.duo.uio.no:10852/32441
2014-12-26 06:11:13.647
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32526
2018-06-14T22:16:41Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:18Z
2007
2007-11-28
2008-02-29
10000-01-01
Rønneberg, Ingrid. Nye system for evaluering. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32526
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rønneberg, Ingrid&rft.title=Nye system for evaluering&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18438
68351
080277349
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32526/1/thesis.pdf
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32526/2/sammendrag_etter_forsiden_roenneberg.txt
Denne masteroppgaven er et innspill i debatten om kvalitet i utdanningen. Kvalitet, evaluering og ansvar er sentrale tema i utdanningspolitisk sammenheng og i skolens hverdag. Søkelyset rettes mot nye system for evaluering; følelser en kategori i accountability-mekanismer? spør jeg. Masterprosjektet er skrevet som en del av ASAP prosjektet, Achieving School Accountability in Practice, som undersøker hvordan innføring av nye reformer i utdanningssektoren bidrar til å ansvarliggjøre ledere og lærere og deres praksis i skolen. Målgruppen for denne rapporten er lesere med interesse for utdanningsledelse og utdanningsspørsmål generelt.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:18Z (GMT). No. of bitstreams: 2
roenneberg_master.pdf: 354104 bytes, checksum: 5492a8d9b987fbe7d9549d9ec275f74a (MD5)
sammendrag_etter_forsiden_roenneberg.txt: 6299 bytes, checksum: 54ada5db3ed2bfc9d01b89306a7d10d5 (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
Nye system for evaluering : følelser : en kategori i accountability-mekanismer?
Master thesis
Masteroppgave
Rønneberg, Ingrid
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
forever
closedaccess
VDP::283
Eyvind Elstad. Kirsten Sivesind
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
thesis.pdf
thesis.pdf
application/pdf
81244
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32526/1/thesis.pdf
2a227520d7ad7d0e7ceecfa22a49700d
MD5
1
sammendrag_etter_forsiden_roenneberg.txt
sammendrag_etter_forsiden_roenneberg.txt
text/plain
8
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32526/2/sammendrag_etter_forsiden_roenneberg.txt
b353ccd184e8dd27b88d2e257f82ce73
MD5
2
DUO_ADMIN
read-me.txt
read-me.txt
text/plain
203
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32526/3/read-me.txt
9aa8f4892e97fbb9e84a03a3bd239857
MD5
3
10852/32526
oai:www.duo.uio.no:10852/32526
2018-06-15 00:16:41.449
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32456
2017-12-07T08:51:06Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:19Z
2013-03-12T13:21:19Z
2011
2011-05-14
2011-08-29
Christensen, Hans-Marius, Dolva, Hege M., . Underveisvurdering etter Kunnskapsløftet. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32456
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Christensen, Hans-Marius&rft.au=Dolva, Hege M.&rft.title=Underveisvurdering etter Kunnskapsløftet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-28611
122335
114160961
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32456/2/ChristensenogDolva.pdf
I denne oppgaven belyser vi underveisvurdering i videregående skole og rektors rolle i forbindelse med slik vurdering.
Problemstillingen vår er:
Hvilke tiltak har rektor iverksatt for å utvikle en kultur for underveisvurdering som bidrar til elevenes faglige utvikling?
Forskningsspørsmål for å belyse problemstillingen er:
- Hvilke tiltak iverksettes når det gjelder underveisvurdering?
- Hvordan forstår rektor sin rolle og funksjon i dette arbeidet?
- Hvordan deles erfaringer med elevvurdering på skolene?
Datamaterialet i vår studie består av intervjuer med rektorer og lærergrupper på 4 videregående skoler i forskjellige landsdeler i Norge. Vår studie er altså en kvalitativ studie med et hermeneutisk design og fenomenologisk datainnsamlingsstrategi.
Våre teoretiske rammer fokuserer på vurdering, organisasjonslæring og endringsledelse. Vi ser kort på vurdering i norsk skole de siste 30 årene og belyser vurderingens natur og funksjon. Her støtter vi oss til Franke-Wickberg & Lundberg (1990), Ålvik (1991), Haug (1991, 2002), Black & William (1998, 2009) og Hattie (2009). Nonaka & Takeuchi(1995) sin kunnskapsspiral og vilkår for kunnskapsutvikling i organisasjoner, er vårt hovedfokus når det kommer til organisasjonslæring, og vi støtter oss til Dahler-Larsen(2005) for et noe bredere blikk på evaluering i organisasjoner. For å belyse rektors rolle støtter vi oss til Fullan(2001) og ser på endringsledelse. Veien fra rektors valg og fokus til å endre på den vurderingen som bidrar til å fremme elevenes vurdering, kan gå via utvikling av skolens kultur og utvikling av kunnskap. Samlet gir våre teoretiske perspektiver oss et verktøy for å forstå den kulturen for underveisvurdering som råder på våre skoler og hvordan det er jobbet med å utvikle den.
Vi har brukt forskningsspørsmålene som rammer når vi presenterer empiriske funn fra våre fire skoler og sammenfatter disse.
I drøftingsdelen diskuterer vi disse funnene i lys av teori og egne erfaringer. Her kommer vi inn på en rekke sider ved underveisvurdering i videregående skole.
Vi starter med å diskutere om det er et viktig poeng å skille mellom begreper som kriterier eller kjennetegn, og stiller spørsmål til om kravet om utvikling av kriterier i realiteten ender opp som tidstyv. Videre ser vi på spenningen mellom sentral styring og lokal autonomi, og den kulturen arbeidet med å utvikle skolenes vurderingspraksis foregår i. Deretter drøfter vi informantenes oppfatning av underveisvurderingens funksjon før vi problematiserer bruk av kjennetegn som kilde til utvikling hos eleven. Så diskuterer vi vurdering som meta-rutine før vi avslutter med noen refleksjoner rundt rektor som endringsleder.
Til slutt oppsummerer vi oppgaven og konkluderer med at det er satt i gang ulike tiltak for å lage en kultur for underveisvurdering for å fremme elevenes faglige utvikling. I hvilken grad rektor har lagt til rette for dette, er variabelt. På alle skolene foregår det arbeid med utvikling av vurderingskriterier. På alle skolene har også rektor vært en del av dette arbeidet i større eller mindre grad. Ingen av rektorene virker imidlertid å være helt ”hands-on” i dette arbeidet, og det kan tyde på at rektors rolle er på et overordnet administrativt plan, ikke som initiativtaker og pådriver i utviklingsarbeidet. Videre kan vi konkludere med at delingskulturen på skolene i vår studie er dårlig utviklet, og bekrefter vår antagelse om at det er mye implisitt kunnskap i personalet på videregående skoler.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:19Z (GMT). No. of bitstreams: 2
ChristensenogDolva.docx: 1585055 bytes, checksum: 2f6cfcf35822fbbc98128a0f6c301eab (MD5)
ChristensenogDolva.pdf: 914972 bytes, checksum: 86cf1f73e9d50a2f127b84d2f2b8ac39 (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
Underveisvurdering etter Kunnskapsløftet : hvilke tiltak har rektor iverksatt for å utvikle en kultur for underveisvurdering som bidrar til elevenes faglige utvikling?
Master thesis
Masteroppgave
Christensen, Hans-Marius
Dolva, Hege M.
VDP::283
Jorunn Møller
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
ChristensenogDolva.pdf
application/pdf
914972
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32456/2/ChristensenogDolva.pdf
86cf1f73e9d50a2f127b84d2f2b8ac39
MD5
2
DUO_ADMIN
ChristensenogDolva.docx
application/vnd.openxmlformats-officedocument.wordprocessingml.document
1585055
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32456/1/ChristensenogDolva.docx
2f6cfcf35822fbbc98128a0f6c301eab
MD5
1
10852/32456
oai:www.duo.uio.no:10852/32456
2017-12-07 09:51:06.733
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32491
2017-12-07T08:51:06Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:20Z
2013-03-12T13:21:20Z
2006
2006-05-02
2006-07-03
Dahl, Gro Hexeberg, Hansen, Alf Normann, . En lærende organisasjon. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/32491
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Dahl, Gro Hexeberg&rft.au=Hansen, Alf Normann&rft.title=En lærende organisasjon&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-12453
39962
061076910
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32491/2/MASTEROPPGAVEN.pdf
Gjennom Stortingsmelding 30 (2003-2004) ”Kultur for læring” har skolelederen fått i oppdraget å utvikle en skole som i mye større grad er en organisasjon som lærer av egen praksis. Perspektivet er løftet fra elevenes læring til lærernes og personalets læring. Organisasjonsutvikling er begrep som gjentas og forventningene til en økt bevissthet på organisasjonslæring er uttrykt i den samme meldingen. Vi har, i tråd med disse forventningene, valgt å ha søkelyset mot organisasjonslæring og med det løfte perspektivet mot organisasjonens kollektive læringsprosesser.
Det er den formelle lederen vi har som hovedutgangspunkt for vår oppgave. Vårt mål er å se hvilke forutsetninger og prosesser som er vesentlige når vi analyserer lederens rolle i utvikling av egen skole.
Oppgavens problemstilling: Hvilke grep kan den formelle lederen ved en skole ta i bruk for å utvikle skolen som en lærende organisasjon?
Oppgaven teorigrunnlag: Når vi omhandler organisasjonsteori, er Peter Senge sammen med Nonaka og Takeuchi primærkildene våre. En fellesnevner for disse forfatterne er blikket mot framtiden. Læringen i organisasjonen må innbefatte prosesser som har det framover rettede perspektivet. Erfaringsbasert læring er ikke tilstrekkelig for å utvikle organisasjonen. Vi har lagt vekt på å trekke fram Senges perspektiver på systemtenking og utvikling av felles visjoner. Nonaka og Takeuchi har utviklet en teori om kunnskapsutvikling i organisasjoner. Vi presenterer teorien og framhever spesielt mellomlederens rolle i kunnskapsutviklingsprosessen. Vi har funnet at bidragene fra organisasjonsteorien ikke er tilstrekkelig for å svare på problemstillingen. Vi har derfor valgt å støtte oss på Erling Lars Dale når vi velger å skrive om læring i organisasjoner. Hans tre kompetansenivåer mener vi kan være nyttige perspektiv for å belyse de læringsprosessene som kan kjennetegne skolen som organisasjon. Vi har støttet oss på Bråten når vi avklarer ulike perspektiver på læring, og vi framhever spesielt det sosio- kulturelle læringssynet. Det er den formelle lederen vi retter blikket mot i oppgaven. Vi har valgt Erik Oddvar Eriksens teori om kommunikativ ledelse for å beskrive ulike sider ved ledelse av organisasjonen.
Vi har valgt et kvalitativt forskningsdesign. Vi har basert våre empiriske data på to intervjuer, og vi har gjennomført en kategoribasert analyse.
Oppgaven er løst knyttet mot et større internasjonalt forskningsprosjekt, SOL prosjektet. Vi har valgt en demonstrasjonsskole som gjennom denne statusen har høstet anerkjennelse fra myndighetene. Respondentene våre er rektor og plangruppen ved demonstrasjonsskolen.
Vi har funnet at demonstrasjonsskolen vi har undersøkt, er preget av å være i en kontinuerlig søken etter eksterne impulser. Rektor ved skolen var opptatt av utdanningspolitiske spørsmål og ivret etter ”å være i forkant” av utviklingen. Vi fant at målene i organisasjonen ble satt underveis i prosessen. Utvikling og endring kjennetegnet rektors ledelse av skolen. Dette var en side ved praksisen vi kjente igjen fra organisasjonsteorien. Rektor håndterte motsetningen mellom balansert målstyring fra kommunenivå og utviklingen av en lærende organisasjon på en god måte. Vi fant at en nødvendig forutsetning for å klare dette er å ha evne til å tidlig fange opp og sile informasjon og styringssignaler. Et annet vesentlig element er at skolen gjennom status som demonstrasjonsskole hadde opparbeidet seg stor legitimitet på kommunenivå.
Mellomlederposisjonen på skolenivå trekkes fram i oppgaven som svært sentralt i kunnskapsutviklingen i organisasjonen. Vi mener å finne klare paralleller til Nonaka og Takeuchis perspektiver på mellomlederposisjonen og funnene våre på skolen. Vi så på rektor som mellomleder, men også på mellomsjiktet under rektor. Vi vurderer det slik at mellomlederposisjonen blir viktig når en løfter perspektivet mot kollektive læringsprosesser. Vi mener å ha belegg for dette gjennom studiene av vår valgte skole. Rektor på demonstrasjonsskolen la stor vekt på deltakerinvolvering, og foresatte og nærmiljø var aktive medspillere. Vi mener å ha klare funn som beskriver vår skole i å ha høy grad av endringsvilje. Et viktig funn i vårt materiale er skolelederens evne til å samle personalet om faglige drøftinger. Rektor var meget bevisst på å etablere og bruke fellesarenaene til å involvere personalet i utarbeidelsen av organisasjonenes mål.
Vi fant kommunikativ ledelse på vår skole. Rektor vektla betydningen av å skape konsensus om felles mål i organisasjonen. Vi så en rektor som la mye ned i å skape en kultur for åpenhet med mye ros og mange møteplasser for kommunikasjon. Det så ut til at demokratiske beslutningsprosesser var kjennetegnet ved skolen.
Sentrale grep vi ser er viktig for den formelle lederen av en skole er:
- Søke etter impulser i miljøer utenfor egen organisasjon.
- Være framtidsrettet.
- Være selektiv i valg av informasjon og styringssignaler.
- Legge til rette for deltakerinvolvering i arbeidet med å utvikle visjoner og mål.
- Fremme endringsvilje.
- Etablere et mellomledernivå på nivået under rektor.
- Organisere for møte mellom praksis og teori.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:20Z (GMT). No. of bitstreams: 2
MASTEROPPGAVENxAlfxogxGro.pdf: 755148 bytes, checksum: 6400b0e12919427aade178a0624ea75b (MD5)
MASTEROPPGAVEN.pdf: 794658 bytes, checksum: cb32a0105bdc974e7fa4f1f8791f21b7 (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
En lærende organisasjon : rektor som leder av en organisasjon i endring : en kvalitativ analyse av en utvalgt demonstrasjonsskole
Master thesis
Masteroppgave
Dahl, Gro Hexeberg
Hansen, Alf Normann
VDP::283
Marit Aas
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
MASTEROPPGAVEN.pdf
application/pdf
794658
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32491/2/MASTEROPPGAVEN.pdf
cb32a0105bdc974e7fa4f1f8791f21b7
MD5
2
DUO_ADMIN
MASTEROPPGAVENxAlfxogxGro.pdf
application/pdf
755148
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32491/1/MASTEROPPGAVENxAlfxogxGro.pdf
6400b0e12919427aade178a0624ea75b
MD5
1
10852/32491
oai:www.duo.uio.no:10852/32491
2017-12-07 09:51:06.912
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32533
2022-08-30T13:19:17Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:21Z
2008
2008-06-25
2009-01-09
10000-01-01
Rolstad, Caroline, Lind, Erik, . Kulturelle motsetninger i en samorganisert skole. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32533
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rolstad, Caroline&rft.au=Lind, Erik&rft.title=Kulturelle motsetninger i en samorganisert skole&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-20419
80731
082809534
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32533/1/thesis.pdf
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:21Z (GMT). No. of bitstreams: 1
RolstadxxLindxMasterxKORRIGERTxUTGAVE.pdf: 602795 bytes, checksum: 89288416ca247eae662940dd1b96d0ba (MD5)
Previous issue date: 2008
nob
Kulturelle motsetninger i en samorganisert skole : hvordan hemmer subkulturkonflikter utviklingen i en samorganisert skole?
Master thesis
Group thesis
Masteroppgave
Gruppeoppgave
Rolstad, Caroline
Lind, Erik
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
forever
closedaccess
VDP::283
Charles Hammervik
null
Utdanningsledelse
DUO_ADMIN
read-me.txt
read-me.txt
text/plain
203
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32533/2/read-me.txt
9aa8f4892e97fbb9e84a03a3bd239857
MD5
2
ORIGINAL
thesis.pdf
thesis.pdf
application/pdf
81244
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32533/1/thesis.pdf
2a227520d7ad7d0e7ceecfa22a49700d
MD5
1
10852/32533
oai:www.duo.uio.no:10852/32533
2022-08-30 15:19:17.422
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32520
2017-12-07T08:51:07Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:22Z
2013-03-12T13:21:22Z
2007
2007-10-30
2008-02-27
Rosenlund, Anne Hege, Skaarnæs, Mette, . Læringsopplevelser fra et utviklingsrbeid. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32520
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rosenlund, Anne Hege&rft.au=Skaarnæs, Mette&rft.title=Læringsopplevelser fra et utviklingsrbeid&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18214
66970
080319858
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32520/2/SxndagxFERDIG.pdf
Tema for denne masteroppgaven er læring i et personale gjennom et utviklingsarbeid initiert av den formelle ledelsen ved en skole. Utviklingsarbeidet omhandler porteføljemetodikk. Formålet med undersøkelsen er å beskrive og forsøke å forstå læreres og lederes opplevelser av hvordan ledelse kan bidra til læring. Denne forståelsen ønsker vi å oppnå ved bruk av et teoretisk rammeverk der vi legger et sosiokulturelt perspektiv på læring og kunnskap til grunn. Vi ser på ledelse i et relasjonelt perspektiv som et aspekt ved utviklingsarbeidet. Problemformuleringen for studien er: På hvilke måter bidrar ledelse til læring gjennom et utviklingsarbeid?
Undersøkelsen har et kvalitativt design der semistrukturerte intervju utgjør metode for innsamling av data. Informantene utgjør analyseenheter der deres meninger og opplevelser utgjør materialet for analysearbeidet.
Tekst fra transkriberte intervjuer utgjør datamaterialet. Utvalg av informanter var strategisk valgt og ble gjort ved selvseleksjon. Fire av skolens personale utgjør utvalget der tre er lærere og en er leder.
Vi har ønsket å belyse på hvilke måter ledelse kan bidra til læring. Vi ser at ledelse slik den kommer til syne ved skolen undersøkelsen er foretatt på, legger til rette for ulike kontekster der læring finner sted. Gjennom pedagogisk ledelse har ledelsen fokus på de ulike aktørene i organisasjonen og prosesser dem imellom. Med dette forstår vi ledelse som ikke bare det de formelle lederne gjør men at ledelse er noe som foregår mellom ledere og de ledete. I dette ledelsesperspektivet er det sentralt å legge til rette for ulike læringsforhold, noe vi finner flere eksempler på i vår undersøkelse. Gjennom slik etablering av ulike læringsforhold legges det til rette for læring.
Videre har vi sett på hvordan kunnskap skapes ved å forstå dette i et sosiokulturelt perspektiv. Felles for disse to perspektivene, en sosiokulturell forståelse av læring og et relasjonelt perspektiv på ledelse, er at læring og ledelse forstås som prosesser der interaksjon, relasjoner og kontekst er av avgjørende betydning. Det empiriske materialet viser at mye av læringsarbeidet har vært lagt til rette for og jobbet med på måter som sammenfaller med en slik måte å forstå læring og ledelse på.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:22Z (GMT). No. of bitstreams: 2
SxndagxFERDIG.doc: 776704 bytes, checksum: 7aed9da524d5ecc8561eee0941b20668 (MD5)
SxndagxFERDIG.pdf: 472739 bytes, checksum: 173bbae5eb7cde1f4e55fb02e3e7d335 (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
Læringsopplevelser fra et utviklingsrbeid : Bidrar ledelse til læring?
Master thesis
Masteroppgave
Rosenlund, Anne Hege
Skaarnæs, Mette
VDP::283
Kirsten Vennebo
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
SxndagxFERDIG.pdf
application/pdf
472739
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32520/2/SxndagxFERDIG.pdf
173bbae5eb7cde1f4e55fb02e3e7d335
MD5
2
DUO_ADMIN
SxndagxFERDIG.doc
application/msword
776704
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32520/1/SxndagxFERDIG.doc
7aed9da524d5ecc8561eee0941b20668
MD5
1
10852/32520
oai:www.duo.uio.no:10852/32520
2017-12-07 09:51:07.07
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32467
2017-12-07T08:51:07Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:23Z
2013-03-12T13:21:23Z
2011
2011-10-30
2012-02-06
Fjeld, Hilde Sofie. Ledernettverk- et veksthus for skoleutvikling?. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32467
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Fjeld, Hilde Sofie&rft.title=Ledernettverk- et veksthus for skoleutvikling?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-30202
138755
12026904x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32467/2/master11.pdf
Tema for denne studien er nettverkssamarbeid blant skoleledere. Jeg har ønsket å forstå hvordan et slikt samarbeidsforum kan fungere som støtte i rektors arbeid generelt og hvordan det kan virke fremmende i forhold til arbeidet med skoleutvikling spesielt. Jeg ønsker å bidra til den forskningen som løfter fram samarbeid som svar på de utfordringene som finnes i forhold til læringsarbeidet i skolen, kanskje i kontrast til de siste årenes skolepolitiske vektlegging av mål- og resultatstyring, konkurransestimulering og ”accountability”-filosofi.
Utgangspunktet er det sterkt kritiske lys som ble rettet mot skolen i forbindelse med norske elevers svake skår på ulike internasjonale tester i begynnelsen av årtusenet. Skoleledelse var et av områdene som det ble forsket på for å finne forklaringer og løsninger, og i utdanningspolitiske styringsdokumenter som baserer seg på denne forskningen, vektlegges rektors ansvar for kvaliteten på læringsarbeidet. I tillegg til det overordnete pedagogiske arbeidet har rektor også ansvar for en rekke andre områder, som økonomistyring, personalledelse og HMS - arbeid, for å nevne noen. Mange norske skoler er små og har begrensete ressurser til ledelse. Min antakelse er at mange rektorer føler at de sitter med et stort ansvar alene, uten formelle støttestrukturer.
Jeg har personlig erfaring fra et tre år langt nettverkssamarbeid med 8 andre skoler fra samme distrikt, og jeg har erfart at dette samarbeidet har vært til støtte for oss på vår skole, både når det gjelder skoleutvikling og når det gjelder andre ansvarsområder.
Med dette som bakteppe har formålet med studien vært å forstå hvilken betydning eller verdi nettverket har for de som deltar i det, både med hensyn til skoleutviklingsarbeidet og arbeidet som rektor generelt. Jeg har også vært ute etter å finne karakteristika ved samarbeidet som eventuelt gjør det funksjonelt og godt. Dette er særlig interessant i forhold til generalisering av det jeg finner, slik jeg ser det. Problemstillingen lyder: Hvordan kan ledernettverk forstås som støtte for skolelederes arbeid generelt og med skoleutvikling spesielt, og hvordan fremmer eventuelt et slikt nettverk rektorers arbeid med å utvikle skolen
For å finne svar på problemstillingen har jeg valgt et kvalitativt design hvor jeg får mulighet til å få en dypere kjennskap til informantenes historier, erfaringer og refleksjoner. Jeg baserer tolking og analyse på datamaterialet fra fire intervjuer og to nettverksobservasjoner. Det at jeg forsker på noe jeg selv er en del av, gir kvalitetsmessige og etiske utfordringer i arbeidet. Men det gir også spennende muligheter, slik jeg ser det. Drøftinger rundt dette aspektet vies derfor relativt stor plass studien.
Jeg fokuserer også på trekk eller karakteristika ved nettverket som eventuelt gjør det til et forum for støtte og utvikling, og jeg drøfter overføringsverdien av studien særlig i forhold til dette.
Jeg konkluderer med at ledernettverket ser ut til å være et godt og funksjonelt samarbeidsforum, at det fungerer som støtte for rektorene på flere områder og at det også i visse henseende virker utviklingsfremmende. Når det gjelder hvorvidt ledernettverk kan være en strategi for skoleutvikling på et mer generelt grunnlag, peker jeg på at en del forutsetninger bør være tilstede for at nettverk skal være godt - fungerende, og at de ikke uten videre kan etableres og forventes å skulle være støttende og utviklingsfremmende. Jeg peker også på faren ved at ledernettverk som skoleutviklingsforum kan true demokratiske prosesser og læring i den enkelte organisasjon ved at prosjekter som settes i gang er ”top-down” – initierte.
Det er imidlertid mye å vinne på ”samtenking” og samhandling, slik jeg ser det og slik jeg også mener å finne belegg for i studien, både når det gjelder å utvikle læringsarbeidet og i å støtte rektor i den utfordrende lederrollen.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:23Z (GMT). No. of bitstreams: 2
master11.docx: 224561 bytes, checksum: d8f7628f27e107a0883bb2b529e97fc0 (MD5)
master11.pdf: 686588 bytes, checksum: 93a7530aecb02abd1990d61fede1d254 (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
Ledernettverk- et veksthus for skoleutvikling?
Master thesis
Masteroppgave
Fjeld, Hilde Sofie
VDP::283
Trond Eiliv Hauge
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
master11.pdf
application/pdf
686588
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32467/2/master11.pdf
93a7530aecb02abd1990d61fede1d254
MD5
2
DUO_ADMIN
master11.docx
application/vnd.openxmlformats-officedocument.wordprocessingml.document
224561
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32467/1/master11.docx
d8f7628f27e107a0883bb2b529e97fc0
MD5
1
10852/32467
oai:www.duo.uio.no:10852/32467
2017-12-07 09:51:07.226
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32490
2014-12-26T05:11:13Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:24Z
2013-03-12T13:21:24Z
2006
2006-05-02
2006-07-03
Gøytil, Arnhild, Strupstad, Anne Brit, . Ledelse i relasjonelt perspektiv. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/32490
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Gøytil, Arnhild&rft.au=Strupstad, Anne Brit&rft.title=Ledelse i relasjonelt perspektiv&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-12452
39919
061076775
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32490/1/Ledelserelasjoneltperspektiv1mai2006allersiste.pdf
Problemstillinger:
1.Hvilke aspekter av makt kommer til syne på Lotusdalen skole ut fra et relasjonelt perspektiv på ledelse?
2.Hvilke aspekter av tillit kommer til syne på Lotusdalen skole ut fra et relasjonelt perspektiv på ledelse?
Til å belyse problemstillingene har vi har benyttet kvalitativ metode. Dataene er generert fra deltakende observasjon og to intervjuer hvorav det ene er gruppeintervju med skolens ledelse.
Som kilder har vi hovedsakelig benyttet:
Jorunn Møller (1996): Lære å/og lede. Dilemmaer i skolehverdagen
Jorunn Møller (2004): Lederidentiteter i skolen – posisjonering, forhandlinger og tilhørighet
Sølvi Lillejord (2003): Ledelse i en lærende skole
Otto Laurits Fuglestad og Sølvi Lillejord (1997): Pedagogisk ledelse – et relasjonelt perspektiv
Tian Sørhaug (1996): Om ledelse. Makt og tillit i moderne organisering
Tian Sørhaug (2004): Managementalitet og autoritetens forvandling. Ledelse i en kunnskapsøkonomi.
Anthony Giddens (1997): Modernitetens konsekvenser
Resultater:
Vi oppdaget fire områder som utpekte seg i intervjuene og observasjonen: hvordan beslutninger fattes, organisasjonsbygging, kommunikasjon i fellesmøte og endringspross/gammel skolekultur.
I disse områdene har vi funnet aspekter av makt og tillit i forhold til ledelse i et relasjonelt perspektiv.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:24Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Ledelserelasjoneltperspektiv1mai2006allersiste.pdf: 531024 bytes, checksum: 5ab39218301109ec8f0ad1305008710c (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
Ledelse i relasjonelt perspektiv : aspekter av makt og tillit
Master thesis
Masteroppgave
Gøytil, Arnhild
Strupstad, Anne Brit
VDP::283
Astrid B. Eggen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Ledelserelasjoneltperspektiv1mai2006allersiste.pdf
application/pdf
531024
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32490/1/Ledelserelasjoneltperspektiv1mai2006allersiste.pdf
5ab39218301109ec8f0ad1305008710c
MD5
1
10852/32490
oai:www.duo.uio.no:10852/32490
2014-12-26 06:11:13.711
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32512
2014-12-26T05:11:13Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:24Z
2013-03-12T13:21:24Z
2007
2007-05-31
2007-08-31
Holth, Anne Cathrine. Ja, takk - begge deler!. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32512
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Holth, Anne Cathrine&rft.title=Ja, takk - begge deler!&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-15656
61251
071215611
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32512/1/Endeligxutgave.pdf
Problemstilling
I hvilken grad er det mulig å hevde at det er samsvar mellom lederrollen i utdanningssektoren og i andre bedrifter?
Teori
Jeg har presentert, drøftet og sammenlignet to ulike teorier – George Kennings teori om ledelse og Hans Morten Skiviks relasjonelle ledelsesteori.
Metode
Jeg har brukt intervju som metode. Mitt mål var å få intervjuobjektenes egne uttalelser, tanker og meninger om sitt arbeid.
Jeg har valgt ut seks ledere fra tre forskjellige arenaer. To skoleledere, to ledere fra offentlig sektor og to ledere fra det private næringsliv. Jeg analyserer og drøfter disse ledernes tanker, meninger og holdninger slik de kommer til uttrykk fra intervjumaterialet.
Jeg har en oppfatning av at det innenfor forskningsfeltet utdanningsledelse er en etablert praksis at man finner sine informanter innenfor feltet skole/utdanning. Denne oppfatningen har jeg fått etter å ha lest/sett på mange masteroppgaver skrevet av studenter på ILS. Jeg valgte derfor også informanter utenfor skolen bevisst for å skape et utvidet perspektiv. Jeg vil dermed hevde at mine drøftinger kan være med på å gi en utvidet oppfatning om skoleledelse og ledelse utenfor skolen.
Resultater og konklusjoner
På bakgrunn av min undersøkelse har jeg funnet ut at det i stor grad er det mulig å hevde at det er samsvar mellom lederrollen i utdanningssektoren og i andre bedrifter. Min undersøkelse gir ikke grunnlag for generalisering, men den gir et bilde av hvilke fellestrekk som kan finnes i ledelse av private og offentlige bedrifter. Jeg har tydeliggjort typiske lederutfordringer og seks lederes håndtering av disse. Områdene jeg tar for meg er allmenne for så å si alle ledere, og slik sett kan det tenkes at resultatene kan utvides til å gjelde for flere enn disse seks lederne.
Både når det gjelder teori knyttet til ledelse og i handlingskompetanse kan ledere i forskjellige sektorer lære mye av hverandre. Hver enkelt leder må utvikle en lederkompetanse ut i fra bedriften han leder. Jeg ser det imidlertid ikke slik at ledere nødvendigvis lykkes best med dette ved å ta en fagspesifikk lederutdanning eller kun å søke ny kompetanse innenfor den ene eller andre retningen. Det bør være vilje og ønske om å få kompetanse til å flyte på tvers av tidligere opptrukne grenser – ja, takk – begge deler!
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:24Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Endeligxutgave.pdf: 590125 bytes, checksum: aebcdd0e0c100ee6f17bdc6b3c18e99c (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
sammenligning av lederrollen innenfor utenfor skole
VDP::283
Ja, takk - begge deler! : i hvilken grad er det mulig å hevde at det er samsvar mellom lederrollen i utdanningssektoren og i andre bedrifter?
Master thesis
Masteroppgave
Holth, Anne Cathrine
Fladmoe, Henrik
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Endeligxutgave.pdf
application/pdf
590125
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32512/1/Endeligxutgave.pdf
aebcdd0e0c100ee6f17bdc6b3c18e99c
MD5
1
10852/32512
oai:www.duo.uio.no:10852/32512
2014-12-26 06:11:13.775
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32500
2014-12-26T05:11:13Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:25Z
2013-03-12T13:21:25Z
2006
2006-11-01
2007-01-12
Thorrud, Marianne. Rektorrollen i en samfunnsaktiv kommune. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/32500
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Thorrud, Marianne&rft.title=Rektorrollen i en samfunnsaktiv kommune&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-14045
47187
070049785
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32500/1/Thorrud_master.pdf
Problemstilling
Min problemstilling i dette prosjektet har vært
Hvordan oppfatter skoleledere sin lederrolle i forhold til kommunens visjon og ledelsesperspektiv i en samfunnsaktiv kommune?
For å konkretisere dette ble det laget tre forskningsspørsmål: Hvordan opplever skolelederne handlingsrommet sitt i den utvalgte kommunen? Hva slags ledelsesperspektiv er fremtredene i kommunens utviklingsprogram for skoleledere? Hvilken påvirkning har dette på rektorrollen?
Det teorietiske utgangspunktet for studiet er teorier om visjonsledelse og kritikk av denne. Sentralt står bidrag fra Peter Senge, Harald Knudsen og Tian Sørhaug.
I ledelseslitteraturen og trendene i samfunnet vårt dreier det seg mye om det er visjoner som skal styre organisasjonene framover. Hensikten med denne oppgaven var å se hvordan skoleledere i en kommune som aktivt bruker denne formen for å utvikle seg, definerer sin rolle. Dette kan være nyttig for denne kommune dette gjelder og for andre kommuner som har tanker om, eller allerede bruker denne formen for ledelse.
Metode
I studiet er det gjennomført en kvalitativ undersøkelse ved tre skoler i en kommune. Det er foretatt intervjuer av rektorene ved disse skolene. Før intervjuguiden ble laget, hadde jeg foretatt intervju med rådmann i kommune for å få en forståelse av toppledelsens ledelsesperspektiv.
Data
For å få relevant informasjon om denne kommune, har jeg benyttet meg av forskjellige styringsdokumenter som kommunen har utarbeidet. Det er også benyttet en rapport fra et prosjekt kommunen har vært med på som omhandler ”Samfunnsaktive kommuner”. Jeg har videre benyttet meg av det som kom fram i intervjuene jeg foretok. Dette er hovedkildene til de dataene som blir lagt fram.
Resultater og hovedkonklusjoner
For at en visjon skal være meningsfull og ha betydning i en organisasjon må den hele tiden holdes oppe og taes opp til reforhandling. Dette støttes opp av Senges teorier om felles visjon. Toppledelsen i kommune tar visjonen opp i mange sammenhenger. Det blir viktig at dette gjenspeiler seg nedover i organisasjonen. Denne formen for ledelse kan ofte bli personavhengig, og et av spørsmålene man kan stille seg er hva som vil skje hvis toppledelsen blir skiftet ut? Det å være en Samfunnsaktiv skole vil si å ha et utvidet syn på hva som er skolens oppgaver. Dette krever at rektor må ha et utvidet syn på hva som er hans rolle. Det blir viktig å ikke være bundet opp av den tradisjonelle hierarkiske måten å tenke organisasjoner på. Man må nyttegjøre seg alle kunnskapsregimene slik Sørhaug (2004) deler det inn i linje, kollegiet og nettverk. Hvis en av regimene tok overhånd hadde dette negativ innvirkning på hvilket handlingsrom rektor følt han hadde. Det ble derfor en viktig oppgave for rektor å finne en balanse mellom disse tre måtene å styre på. En coachende lederstil ble fremhevet som et middel for å hjelpe lederne frem mot å bli gode regiassistenter. I denne kommune var det viktig at innbyggeren skulle få komme fram med sine ideer og tanker. Det ble her viktig å tenke på hvordan man skulle få fram alles meninger. Slik rektorene la dette fram, hadde de allerede i sin organisasjon mange arenaer der medarbeidere kunne komme fram med sine meninger og ideer. Det kollegiale regimet var i noen sammenhenger for framtredene og skapte uballanse slik at det noen ganger kunne bli problematisk å få tatt beslutninger. For å få til utvikling på egen skole og i det lokalsamfunnet som rektoren var en del, av var samarbeid et viktig stikkord. Her ble nettverk tatt fram som en nyttig samarbeidsform. Denne formen for samarbeid ble brukt innenfor rektorkollegiet. Her var det mulighet til å finne løsninger og komme fram med meninger. Dette støtter Sørhaugs framstilling om at det er i nettverk det arbeides og at man finner løsninger.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:25Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Thorrud_master.pdf: 386359 bytes, checksum: 8a2cba46634167f70fede08bdef2378c (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
Rektorrollen i en samfunnsaktiv kommune
Master thesis
Masteroppgave
Thorrud, Marianne
VDP::283
Ola Erstad
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Thorrud_master.pdf
application/pdf
386359
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32500/1/Thorrud_master.pdf
8a2cba46634167f70fede08bdef2378c
MD5
1
10852/32500
oai:www.duo.uio.no:10852/32500
2014-12-26 06:11:13.898
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32508
2018-06-11T12:49:46Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:25Z
2007
2007-04-30
2007-08-31
10000-01-01
Nilsen, Yngvild. Offentliggjøring av elevresultater - hvilke prosesser kan det sette i gang?. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32508
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nilsen, Yngvild&rft.title=Offentliggjøring av elevresultater - hvilke prosesser kan det sette i gang?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-15683
57971
07121884x
Innføringen av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering har medført at elevresultater har blitt offentliggjort og at allmennheten har fått større innsyn i skolenes elevresultater. I tillegg er det utviklet nasjonale prøver for å få kunnskap om elevens læring på flere stoppunkter i opplæringsløpet.
Innføringen av et slikt system har en dobbelt hensikt: Den ene hensikten er å få kunnskap om tilstanden i norsk skole på alle nivåer samt å ansvarliggjøre skolene for sine omgivelser gjennom å gi allmennheten tilgang til disse resultatene. Den andre hensikten er at resultatene skal brukes til å forbedre opplæringen. Formålet med denne studien var å finne ut om skoler ble påvirket av offentliggjøringen, og i tilfelle på hvilken måte. Og overfor hvem er det skoler føler seg ansvarlige? I tillegg har studien fokusert på feltet elevvurdering, og da særlig på hva skolene bruker prøver og prøveresultater til. Studien har også fokusert på endringer på skolene generelt. Oppgavens betydning for praksis er å gi kunnskap til hvordan et nasjonalt system for kvalitetsvurdering påvirker skolene i praksis, og i tillegg belyse hvorvidt systemet i seg selv bidrar til å bygge ny kompetanse. Studien inngår i forskningsprosjektet ASAP.
For å analysere hvorfor utviklingen er forskjellig på de to skolene har jeg valgt teori om læring i organisasjoner, om reformpedagogikk og følgeforskningen på reform 97. Jeg har også valgt teori som belyser hvordan skoler svarer på omgivelsenes krav. Jeg har videre valgt teori til å analysere forholdet mellom de forskjellige nivåene i utdanningssystemet og innenfor den enkelte skole. For å forklare begrepet ansvarliggjøring og hvordan ansvarliggjøring virker inn på skolene, har jeg brukt teori som kan skille de forskjellige formene for ansvarliggjøring fra hverandre. Og til slutt, for å analysere hva skolene bruker prøver til, har jeg brukt teori om formativ og summativ vurdering.
Problemstillingen er:
Har offentliggjøring av elevresultater påvirket skolene og i tilfelle på hvilken måte?
Problemstillingen er forsøkt besvart gjennom følgende delspørsmål:
Har skolene merket et økt ytre trykk som følge av offentliggjøringen og i tilfelle fra hvem?
Har dette medført noen endringer generelt og med bruk av prøver og resultater spesielt?
Hva kan forklare at offentliggjøringen har påvirket skolene på forskjellig måte?
Studien er foretatt som en case-studie av to skoler i den samme kommunen. Empirien er samlet inn gjennom et kvalitativt forskningsintervju. Det er en komparativ studie som både studerer kommunenivået gjennom intervju med kommunalsjefen og som sammenlikner de to skolene. Kommunenivået inngår i studien som en kontekstuell betingelse for skolene. På skolene er det foretatt intervjuer med de to rektorene hver for seg. I tillegg er det foretatt gruppeintervjuer med representanter for lærerne på begge skolene. Skolene ligger i et sosio-økonomisk homogent område, men med svært forskjellige elevresultater.
Utviklingen på disse to skolene i tiden etter offentliggjøringen er beskrevet som svært forskjellig. Den ene skolen hadde svært gode resultater allerede før offentliggjøringen. På denne skolen har offentliggjøringen ført til svært få endringer. Det kan forklares ved at skolen føler at den har levert, og offentliggjøringen har ikke medført noe ytre trykk. Skolen er imidlertid opptatt av å holde på resultatene og praksis er derfor befestet snarere enn endret. De endringene som er foretatt, går på å forbedre rutiner, ikke å endre praksis.
På den andre skolen har offentliggjøringen slått helt annerledes ut. Dette er en skole som hadde et renommé som en utviklingsorientert skole, og som hadde svært mye å tape da det ble kjent at elevene hadde dårlige resultater. Her har imidlertid praksis endret seg etter offentliggjøringen av resultater. Endringen gjelder praksis generelt, men til dels også bruk av prøveresultater. Denne skolen har høstet erfaringer gjennom mange år med utviklingsarbeid, og har en kompetanse til å reflektere og til å legge om praksis. Etter offentliggjøringen har skolen igjen vært nødt til å reflektere over mål og verdier. Dette har medført at praksis også er endret.
Studien skiller også mellom bruk av eksterne og interne prøver. Funnene er lik funnene i andre undersøkelser, nemlig at resultatene fra eksterne prøver brukes summativt og i liten grad formativt. Dette gjelder for begge skolene.
For å oppsummere kan det sies at studien gir empirisk støtte til teori som sier at et system for ansvarliggjøring i seg selv ikke bidrar til å bygge ny praksis. Men hvis skolen selv har en kompetanse til å svare på utfordringer, kan det, under gitte forutsetninger, sette i gang prosesser med skoleforbedring som resultat.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:25Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2007
nob
organisasjon ansvarliggjøring elevvurdering
VDP::283
Offentliggjøring av elevresultater - hvilke prosesser kan det sette i gang? : en studie av "accountability" - mekanismer med et særlig fokus på elevvurdering
Master thesis
Masteroppgave
Nilsen, Yngvild
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
forever
closedaccess
Eyvind Elstad
null
Utdanningsledelse
DUO_ADMIN
read-me-no-file.txt
read-me-no-file.txt
text/plain
301
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32508/1/read-me-no-file.txt
000d8470bfe754a101fc47379c3099e3
MD5
1
10852/32508
oai:www.duo.uio.no:10852/32508
2018-06-11 14:49:46.526
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32432
2018-06-21T22:09:54Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:27Z
2010
2010-05-05
2010-10-12
10000-01-01
Nordli, Lise Tranum. Ulike perspektiv på læring. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/32432
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nordli, Lise Tranum&rft.title=Ulike perspektiv på læring&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-26177
102213
102242755
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32432/1/thesis.pdf
Ulike perspektiv på læring er en todelt studie knyttet til temaområdet ”Utdanningskvalitet og læring”. Første del er en teoristudie som søker å besvare problemstillingen Hvilke antakelser om kunnskap, læring og motivasjon kan man finne i noen utvalgte teoretiske perspektiver? Denne delen av studien besvares ved hjelp av Bruners hverdagspedagogiske modeller og behavioristiske, kognitive og sosiokulturelle læringsteorier.
Andre del er en empirisk studie som benytter seg teoristudien i første del til en studie av to læreres undervisningspraksis og deres tanker om hvordan elevene lærer best. Innfallsvinkelen til studien av disse lærernes praksis er de undervisningsmetoder de tar i bruk. Problemstillingen for den empiriske delen av studien er: Hvilke antakelser om kunnskap, læring og motivasjon ligger til grunn for undervisning i klasserom?
Formålet med studien som helhet er å bidra til kunnskapsutvikling gjennom å bidra til en bedre forståelse av hvordan en lærers antakelser om kunnskap, læring og motivasjon styrer hans eller hennes valg og derigjennom legger premisser for elevenes læring.
Studien benytter seg av en kvalitativ forskningsstrategi. Empirien er innsamlet ved hjelp av en etnografisk feltstudie der formelle intervjuer, observasjon og uformelle samtaler, samt dokumentinnhenting har inngått. To lærere fra to ungdomsskoler har deltatt i studien. .
Det viser seg at lærerne veksler mellom modellene læring som imitasjon, læring som tilegnelse, læring som konstruksjon og læring som deltakelse. Deres antakelser og praksis varierer med blant annet tema og elevgrupper. Deres praksis har tydelige forbindelser til deres antakelser om læring, men deres valg blir enkelte ganger påvirket av praktiske forhold. Analysen forsøker å vise hvordan lærernes valg, om de er basert på antakelser eller praktiske forhold, har implikasjoner for elevenes læringsarbeid.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:27Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Masteroppgave.docx: 14034267 bytes, checksum: 93005e64760a7bbfc58f6946f1e7fa8c (MD5)
Masteroppgave.pdf: 1524463 bytes, checksum: 1529021a3bf4f3bcc0194966af532b96 (MD5)
Previous issue date: 2010
nob
Ulike perspektiv på læring
Master thesis
Masteroppgave
Nordli, Lise Tranum
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
forever
closedaccess
VDP::283
Anne Line Wittek
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
thesis.pdf
thesis.pdf
application/pdf
81244
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32432/1/thesis.pdf
2a227520d7ad7d0e7ceecfa22a49700d
MD5
1
DUO_ADMIN
read-me.txt
read-me.txt
text/plain
206
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32432/2/read-me.txt
f67339a6003a614949cccf52820bd279
MD5
2
10852/32432
oai:www.duo.uio.no:10852/32432
2018-06-22 00:09:54.777
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32521
2014-12-26T05:01:44Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:28Z
2013-03-12T13:21:28Z
2007
2007-10-31
2012-02-06
Randsborg, Henriette, Mosvold, Nils-Tore Sagen, . Kunnskapsløftet - fra ord til handling?. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32521
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Randsborg, Henriette&rft.au=Mosvold, Nils-Tore Sagen&rft.title=Kunnskapsløftet - fra ord til handling?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18431
67017
120267608
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32521/1/RandsborgxMosvoldxmasteroppgave.pdf
Bakgrunn
Kunnskapsløftet – fra ord til handling er et nasjonalt skoleutviklingsprogram som har til hensikt å sette skolene i stand til å utvikle seg til å bli lærende organisasjoner. Programmet er initiert av Kunnskapsdepartementet og administreres av Utdanningsdirektoratet. Et hovedpoeng for programmet er at det er skoleeierne og deltakerskolene selv som skal eie prosjektet, og de skal nyttiggjøre seg de eksterne kompetansemiljøene i prosjektet og etterspørre behovsprøvd kompetanseheving.
Problemstilling
Vi har spurt oss om hvordan interaksjonen mellom de ulike nivåene i utdanningssystemet påvirker forståelsen av programmet, og hvordan samhandlingen kommer til uttrykk gjennom programmets initieringsfase. Er Utdanningsdirektoratets intensjoner med programmet mulig for skolene å avkode? Klarer skoleeier å formidle de statlige kravene slik at skolene makter å omstille seg og tilpasse seg nye forventninger? Evner skolene å forholde seg til statlige målsettinger når de samtidig må forholde seg til skoleeieres satsningsområder? Disse spørsmålene ligger til grunn for studien, og gjennom en slik makrostudie har vi ønsket å se på om Kunnskapsløftet – fra ord til handling er veien å gå for å omgjøre ord og idéer til handling og konkret og varig endring av praksis på skolenivå. Med et spørsmålstegn etter programmets tittel, Kunnskapsløftet – fra ord til handling?, er tittelen betegnende for vår studie.
Teori
I teoridelen har vi fokus på lærende organisasjoner og viser til forskning og teori som underbygger behovet for at skolen også utvikler seg i retning av en lærende organisasjon. Organisasjonsteori og annen teori knyttet til styring mellom nivåer har således vært relevant i vår sammenheng. Ledelsesperspektivet kommer til syne gjennom hvordan de ulike nivåene i utdanningssystemet forholder seg til hverandre, og spesielt i forhold til hvordan skolelederen må forholde seg til krav og forventninger fra både skoleeiernivå og statlig nivå. Teoridelen avsluttes med å se på hva som kjennetegner en organisasjon med manglende kultur for læring og utvikling.
Metode
I metodekapittelet redegjør vi for kvalitative forskningsintervjuer, beskriver analyseenhetene og informantene, og måten dataene er behandlet og strukturert på. Datainnsamlingen er gjort ved bruk av intervjuer. Sentrale personer fra de ulike nivåene i utdanningsbyråkratiet og fra skolenivået utgjør våre informanter. Vi har også hatt tilgang på bakgrunnsdokumenter. Vi har gjennom studien hatt en hermeneutisk tilnærming til forskningsfeltet.
Konklusjoner
Utgangspunktet for studien vår var skoleutviklingsprogrammet Kunnskapsløftet – fra ord til handling og hvordan det departementinitierte programmet blir forstått og tolket
av skoleeier og skoler. Hvordan interaksjonen mellom de ulike nivåene kom til uttrykk gjennom programmets initieringsfase var for vår studie gjenstand for interesse.
Hovedinntrykket vårt etter at datamaterialet er tolket og analysert, er at en mangel på interaksjon mellom nivåene kan ha preget initieringsfasen med programmet.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:28Z (GMT). No. of bitstreams: 1
RandsborgxMosvoldxmasteroppgave.pdf: 352584 bytes, checksum: 41ce336dea42c78fe2556587f0bf588c (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
Kunnskapsløftet - fra ord til handling? : en makrostudie om ord blir til handling
Master thesis
Masteroppgave
Randsborg, Henriette
Mosvold, Nils-Tore Sagen
VDP::283
Sylvi S Hovdenak
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
RandsborgxMosvoldxmasteroppgave.pdf
application/pdf
352584
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32521/1/RandsborgxMosvoldxmasteroppgave.pdf
41ce336dea42c78fe2556587f0bf588c
MD5
1
10852/32521
oai:www.duo.uio.no:10852/32521
2014-12-26 06:01:44.085
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32440
2017-12-07T08:51:07Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:30Z
2013-03-12T13:21:30Z
2010
2010-10-27
2011-03-02
Dalby, Inger, , Grønli, Vibeke Aaser, , Øvretveit, Ranveig B., , . Styring av utdanning - en balansekunst?. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/32440
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Dalby, Inger&rft.au=Grønli, Vibeke Aaser&rft.au=Øvretveit, Ranveig B.&rft.title=Styring av utdanning - en balansekunst?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-27054
106911
111871220
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32440/2/styringxavxutdanningx-xenxbalansekunst.pdf
OECDs (Organisation for Economic Coordination and Development) internasjonale studie av undervisning og læring fra 2009 (TALIS), viser at vurdering er et område norsk skole har en svak oppfølgingskultur på. Stortingsmelding nr. 31(2007-2008) Kvalitet i skolen støtter den internasjonale studien ved å hevde at det har manglet tydelige tilbakemeldinger til elever i barneskolen. I kjølvannet av dette har det kommet en ny forskrift om individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring. Vi opplever derfor at vurdering er et svært aktuelt utdanningspolitisk tema.
Formålet med oppgaven er å beskrive og forstå hvordan skolen som institusjon gjennomfører endringsarbeid. For å kunne forske på dette, beskriver vi og analyserer vi hvordan tre skoler, i en stor kommune sentralt beliggende på Østlandet, arbeider med innføringen av individuell halvårsvurdering i fag på barnetrinnet. Denne innføringen skjer på bakgrunn av ny forskrift til Opplæringsloven om individuell halvårsvurdering i fag.
Konsekvensene av innføringen av en ny forskrift fra utdanningsmyndighetene kan fortone seg ulikt for skoler i samme kommune. Det er derfor interessant å se på hvordan styringssignaler fra kommunen i forhold til implementeringen av en ny forskrift, virker inn på rektorenes arbeid. Vi ønsker å undersøke nærmere hvilke styringssignaler som kommer fra kommunalt nivå i forhold til innføringen av ny forskrift, og hvordan tre rektorer forholder seg til disse styringssignalene. På bakgrunn av disse tankene har vi arbeidet med følgende problemstilling:
Hvordan responderer 3 rektorer i samme kommune på ny forskrift om individuell halvårsvurdering i fag?
For å svare på problemstillingen, velger vi gjennom en fenomenologisk undersøkelse, en kvalitativ tilnærming i forskningen vår. Vi har dybdeintervjuet tre rektorer i samme kommune sentralt beliggende på Østlandet. Dette danner empirien til denne oppgaven.
Når det gjelder bruk av analysestrategier, presenterer vi funn i undersøkelsen med utdrag fra intervjuene. Videre sammenligner vi utdragene og kommenterer på likheter og ulikheter. Funnene organiserer vi på kommune – og skolenivå. Deretter analyserer vi funnene i lys av begrepsparene kontroll og tillit med utgangspunkt i Hood m.fl. (2004) sin matrise over kontrollmekanismer og ansvarlighet og ansvarliggjøring med utgangspunkt i Afsar m. fl. (2006) sin modell om fire styringsformer.
Vår konklusjonen er at det kan synes vanskelig å styre norsk utdanning og at styring av utdanning kan sees på som en balansekunst slik tittelen på oppgaven vår indikerer. Resultatet av vår begrensede undersøkelse, som kun ser på et lite område i forhold til innføringen av en ny forskrift, tyder i hvert fall på dette. Empirien viser at tilsynelatende like styringssignaler fortolkes ulikt nedover i organisasjonen. Vi ser at det er en vanskelig balansegang mellom kontroll og tillit og mellom ansvarlighet og ansvarliggjøring. Det å finne den gode balansegangen mellom disse, er det som skaper utvikling. Slik sett kan;
Styring av utdanning være en balansekunst!
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:30Z (GMT). No. of bitstreams: 2
OppgavenxixDUO.docx: 392774 bytes, checksum: 673d038eb6b5d042f328717bb6ac8113 (MD5)
styringxavxutdanningx-xenxbalansekunst.pdf: 695946 bytes, checksum: b1875d932e7beaebd8abb98a4407354b (MD5)
Previous issue date: 2010
nob
Styring av utdanning - en balansekunst? : en studie av hvordan tre rektorer i samme kommune responderer på styringssignaler gitt i forhold til ny vurderingsforskrift
Master thesis
Masteroppgave
Dalby, Inger
Grønli, Vibeke Aaser
Øvretveit, Ranveig B.
VDP::283
Marit Aas
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
styringxavxutdanningx-xenxbalansekunst.pdf
application/pdf
695946
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32440/2/styringxavxutdanningx-xenxbalansekunst.pdf
b1875d932e7beaebd8abb98a4407354b
MD5
2
DUO_ADMIN
OppgavenxixDUO.docx
application/vnd.openxmlformats-officedocument.wordprocessingml.document
392774
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32440/1/OppgavenxixDUO.docx
673d038eb6b5d042f328717bb6ac8113
MD5
1
10852/32440
oai:www.duo.uio.no:10852/32440
2017-12-07 09:51:07.613
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32455
2017-12-07T08:51:07Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:31Z
2013-03-12T13:21:31Z
2011
2011-05-13
2011-08-29
Bakka, Torunn-Helene. Utvikling av skolen som en lærende organisasjon ved hjelp av et felles kompetanseløft i tilpasset opplæring. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32455
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bakka, Torunn-Helene&rft.title=Utvikling av skolen som en lærende organisasjon ved hjelp av et felles kompetanseløft i tilpasset opplæring&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-28620
122135
114160775
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32455/2/MasteroppgavexxILSxvxrenx2011xTorunnHelenexBakka.pdf
Det er mye fokus på tilpasset opplæring innen skolesektoren. Kunnskapsløftet og andre of-fentlige dokumenter vektlegger dette som et viktig pedagogisk prinsipp for å skape en bedre kultur for læring på den enkelte skole. Tilpasset opplæring handler om å gi den enkelte elev en opplæring som er tilpasset elevens evner og forutsetninger.
Målet om å få til en best mulig tilpasset opplæring for sine elever, var drivkraften bak et ut-viklingsprosjekt til en kommune. Et felles studium i tilpasset opplæring og inkludering for alle lærere og skoleledere i kommunen blei gjennomført i løpet av et skoleår. Dette må oppfattes som en stor vilje fra kommunens side til å satse på kompetanseheving. Jeg tror et slikt felles kompetanseløft er forholdsvis unikt, og dette ga ideen til min masteroppgave. Jeg synes det var både interessant og relevant å se på noen konsekvenser av en slik utviklingsprosess.
I likhet med tilpasset opplæring, er det også mye fokus på skolen som lærende organisasjon. Både forskning og sentrale dokumenter fremhever at det er viktig at skolen utvikler seg til en lærende organisasjon med fokus på læring, refleksjon og kollegialt samarbeid.
Med utgangspunkt i studiet i tilpasset opplæring og min interesse for å koble dette mot temaet lærende organisasjoner, valgte jeg denne problemstillingen: På hvilken måte kan et studium i tilpasset opplæring, hvor alle lærerne i kommunen deltar, bidra til en bedre forståelse av be-grepet tilpasset opplæring og utvikling av en lærende organisasjon?
For å belyse problemstillingen, har jeg valgt å se nærmere på forståelsen av begrepet tilpasset opplæring og lærende organisasjoner. Jeg har valgt et sosiokulturelt perspektiv, og har drøftet læring ut fra dette perspektivet. Det sosiokulturelle perspektivet er belyst nærmere ved å se på Vygotsky og sonen for den nærmeste utvikling og Wenger og hans praksisfellesskap. I tillegg har jeg redegjort for læring i et distribuert perspektiv, hvor ledelse som aktivitet inngår som et viktig element.
Jeg valgte en kvalitativ metode for å samle inn materiale til analyseformål, og benyttet meg av gruppeintervju. Jeg intervjuet lærere på tre av skolene i den kommunen som gjennomført det omtalte kompetanseløftet.
I analyse- og drøftingsdelen har jeg fokus på to hovedområder, nemlig tilpasset opplæring og lærende organisasjoner. Til hjelp i min analyse og drøfting av tilpasset opplæring har jeg be-nyttet Dale og Wærness (2006) sin inndeling av begrepet i syv kategorier. Lærende organisa-sjoner er analysert og drøftet ved hjelp av tre innfallsvinkler, nemlig de fem disiplinene til Senge (1999), praksisfellesskapet til Wenger (2004) og skolekultur. Jeg har avslutningsvis i oppgaven, prøvd å illustrere ved hjelp av modellen til Engestrôm at for å få til en utviklings-prosess, er det flere faktorer som gjensidig påvirker og påvirkes av hverandre.
Mine hovedfunn er at de lærerne jeg intervjuet har fått en større forståelse av begrepet tilpas-set opplæring og de har hatt mye fokus på kollegialt samarbeid og læring. Det er mye som tyder på at skolene har en kultur som er samarbeids- og utviklingsorientert. Ut fra det lærerne på de tre skolene forteller virker det også som undervisningspraksisen er endret. Det ligger utenfor omfanget av min oppgave å undersøke kvaliteten på denne endringen og i hvor stor grad det har gitt elevene økt læringsutbytte.
Med utgangspunkt i aktuell forskning og teori og påfølgende analyse- og drøftingsdel, håper jeg at min masteroppgave kan ha en nytteverdi for skoler som ønsker å sette i gang en utvik-lingsprosess.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:31Z (GMT). No. of bitstreams: 2
MasteroppgavexxILSxvxrenx2011.xTorunn-HelenexBakka.pdf: 897247 bytes, checksum: fa4d9e763ccac4931b0a93f5c69903dd (MD5)
MasteroppgavexxILSxvxrenx2011xTorunnHelenexBakka.pdf: 897247 bytes, checksum: fa4d9e763ccac4931b0a93f5c69903dd (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
Utvikling av skolen som en lærende organisasjon ved hjelp av et felles kompetanseløft i tilpasset opplæring
Master thesis
Masteroppgave
Bakka, Torunn-Helene
VDP::283
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
MasteroppgavexxILSxvxrenx2011xTorunnHelenexBakka.pdf
application/pdf
897247
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32455/2/MasteroppgavexxILSxvxrenx2011xTorunnHelenexBakka.pdf
fa4d9e763ccac4931b0a93f5c69903dd
MD5
2
DUO_ADMIN
MasteroppgavexxILSxvxrenx2011.xTorunn-HelenexBakka.pdf
application/pdf
897247
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32455/1/MasteroppgavexxILSxvxrenx2011.xTorunn-HelenexBakka.pdf
fa4d9e763ccac4931b0a93f5c69903dd
MD5
1
10852/32455
oai:www.duo.uio.no:10852/32455
2017-12-07 09:51:07.692
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32539
2014-12-26T05:11:14Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:31Z
2013-03-12T13:21:31Z
2008
2008-10-30
2009-01-23
Stundal, Kjersti. Ledelse for læring i et digitalt samfunn. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32539
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Stundal, Kjersti&rft.title=Ledelse for læring i et digitalt samfunn&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-20928
86354
090150589
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32539/1/Ledelsexforxlxringxixetxdigitaltxsamfunn.pdf
PROBLEMSTILLING:
Vi lever i en verden preget av ny teknologi, globalisering og migrasjon, og dette samfunnet stiller nye krav til utdanningssystemet vårt. For å møte kompleksitet og raske endringer, er det behov for å utvikle en digital kultur for læring i skolen, slik at elevene er i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Jeg er opptatt av hvordan skolene bruker IKT som et verktøy for læring og organisasjonsutvikling. Derfor ønsket jeg å undersøke hvordan ledelsen kan arbeide for å utvikle pedagogisk bruk av IKT ved egen skole, slik at elevene blir digitalt kompetente. I denne oppgaven har jeg valgt å studere skoleledelse i lys av den formelle skoleleders rolle i et digitalt skoleutviklingsprosjekt. Forskningsspørsmålet mitt er følgende:
Hva er rektors rolle i et digitalt skoleutviklingsprosjekt i det nasjonale programmet "Kunnskapsløftet – fra ord til handling"?
Mitt studieobjekt er en barneskole som jobber aktivt med å utvikle pedagogisk bruk av IKT. De deltar i det nasjonale programmet "Kunnskapsløftet – fra ord til handling". Hensikten med denne casestudien er å beskrive rektors rolle i skolens digitale utviklingsprosjekt, for å lære mer om hva skoleledere kan gjøre for å utvikle en digitalt kompetent skole og en lærende organisasjon. Beskrivelsene og kunnskapen som studien bidrar med, kan tolkes og brukes i praksisfeltet, og sammen med andre lignende studier vil min studie bidra til innsikt og oversikt i feltet skoleledelse og digital kompetanse.
Teorigrunnlaget for denne studien er Peter M. Senges lærende organisasjon og Ola Erstads perspektiv på en digitalt kompetent skole. Utover dette drøfter jeg flere teorier om organisasjonslæring og ulike definisjoner av begrepet digital kompetanse.
METODE:
Jeg legger til grunn en hermeneutisk tilnærming i denne studien. Innenfor en slik tilnærming kan jeg ikke påberope meg den eneste rette fortolkning av mitt datamateriale. Men jeg argumenterer for en troverdig fortolkning ut fra min forforståelse, i den aktuelle konteksten, og innenfor rammene av en forsvarlig forskningsmetodologisk forankring. Utgangspunktet for denne undersøkelsen er en beskrivende casestudie av rektors rolle i et digitalt skoleutviklingsprosjekt. For å belyse forskningsspørsmålet har jeg gjennomført kvalitative semi-strukturerte intervju med tre aktører i prosjektet: rektor, en lærer og en ekstern prosjektveileder fra et universitet.
DATA:
I denne studien har jeg gjennomført tre intervju som har gitt meg et datamateriale i tekstform. Fokuset i intervjuene var skolens digitale utviklingsprosjekt, og jeg ba informantene om å fortelle om prosjektet fra sitt ståsted, for å få kjennskap til deres personlige erfaringer og refleksjoner. Jeg har valgt å løfte frem tema som alle tre informantene var opptatt av, da jeg mener at dette er områder som belyser forskningsspørsmålet og som gir gyldig informasjon om rektors rolle i prosjektet. Jeg har også løftet frem resultater som understøtter aktuell forskning og teori i feltet. I tillegg til dette har jeg også ønsket å peke på både suksessfaktorer og rektors utfordringer i det aktuelle skoleutviklingsprosjektet.
RESULTATER:
For å møte kompleksitet og raske endringer i samfunnet vårt, er det behov for å utvikle en digital kultur for læring i skolen, slik at elevene er i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Rektor har ansvar for implementering og pedagogisk bruk av IKT i skolen. Skoleleder må forstå hvordan IKT utfordrer kunnskapssyn og særtrekk i organisasjonen. Datamaterialet viser at rektors rolle i det digitale skoleutviklingsprosjektet er sammensatt, kompleks og situert. Rektors rolle i det digitale skoleutviklingsprosjektet innebærer å ha kunnskaper og ferdigheter fra tre ulike kompetanseområder; ledelse, pedagogikk og teknologi. Samtidig må han forstå det komplekse samspillet mellom områdene, og det er først når rektor er i stand til å bruke den sammensatte kompetansen, at rektor lykkes med å utvikle en digital kultur for læring i organisasjonen. Datamaterialet viser at rektor definerer sin rolle i prosjektet hovedsakelig i lys av kompetanseområdet ledelse. Han bruker mye tid i rollen som systemutvikler og inspirator, mens rollen som støttespiller blir nedprioritert og overlatt til den eksterne prosjektveilederen. Som pedagogisk leder legger rektor til rette for kompetanseheving av lærernes digitale ferdigheter, og gjennom dette legges et godt grunnlag for å skape en produktiv læringskultur som verdsetter kontinuerlig læring og utvikling. Ved å innføre ny teknologi, setter rektor skolen i stand til å håndtere kompleksitet og skape strukturer og systemer som fører til bedre organisasjonslæring. Jeg mener at resultatene fra denne casestudien gir grunn til å anta at å utvikle skolen til å bli en lærende organisasjon er et viktig skritt på veien mot å utvikle en digitalt kompetent skole. Dessuten må skolen utvikle en IKT-strategi som bygger på kompetanseområdene pedagogikk og teknologi. En lærende organisasjon med en helhetlig IKT-strategi er et godt grunnlag for å utvikle en digitalt kompetent skole. Midt i dette komplekse feltet står rektor, som læringsleder i et digitalt samfunn. Datamaterialet viser at de ulike aktørene i prosjektet har fokus på ulike kompetanseområder. Det kan være en styrke for skolens digitale utviklingsprosjekt at aktørene utfyller hverandres kompetanse, men som den formelle leder av organisasjonen og utviklingsprosjektet, må rektor likevel ha kompetanse på alle de tre områdene. Ledelse for læring i et digitalt samfunn fordrer altså en kompleks og sammensatt kompetanse hos skoleleder. Rektor må ha ledelseskompetanse og pedagogisk kompetanse, men for å utvikle skolens digitale kompetanse trenger han også teknologisk kompetanse. Og denne komplekse kompetansen utvikles i en situert kontekst.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:31Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Ledelsexforxlxringxixetxdigitaltxsamfunn.pdf: 1091023 bytes, checksum: 2760b7894b3d8e37c8b05d003de697a1 (MD5)
Previous issue date: 2008
nob
skoleledelse digital kompetanse lærende organisasjon
VDP::283
Ledelse for læring i et digitalt samfunn : en casestudie av rektors rolle i et digitalt skoleutviklingsprosjekt i det nasjonale programmet "Kunnskapsløftet - fra ord til handling"
Master thesis
Masteroppgave
Stundal, Kjersti
Eli Ottesen og Jan Sivert Jøsendal
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Ledelsexforxlxringxixetxdigitaltxsamfunn.pdf
application/pdf
1091023
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32539/1/Ledelsexforxlxringxixetxdigitaltxsamfunn.pdf
2760b7894b3d8e37c8b05d003de697a1
MD5
1
10852/32539
oai:www.duo.uio.no:10852/32539
2014-12-26 06:11:14.329
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32433
2017-12-07T08:51:07Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:32Z
2013-03-12T13:21:32Z
2010
2010-05-14
2010-10-06
Michalsen, Anne Berit, Owren, Laila, . Implementeringsstudie. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/32433
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Michalsen, Anne Berit&rft.au=Owren, Laila&rft.title=Implementeringsstudie&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25621
102617
10218397x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32433/2/duomalx5xxmaixpdf.pdf
I denne masteroppgaven studerer vi en implementeringsprosess. I 2008-2009 skulle Leseutviklingsskjema (LUS) implementeres ved Berg skole, og vi ble bedt om å følge denne prosessen på nært hold.
Vi mener at vi gjennom denne oppgaven gir kunnskap om en implementeringsprosess der en ekstern veileder har en sentral rolle i prosessen. Hvordan skolens ledelse og den eksterne veilederen inntar ulike roller gjennom implementeringen er en sentral del av vår studie. Formålet med oppgaven er dels å bringe ny kunnskap om hvilke utfordringer skoleledere møter når de skal implementere LUS, dels hvilken betydning det har for lederrollen at implementeringsprosessen gjennomføres av en ekstern veileder.
Masteroppgavens problemstilling er:
Hvilke utfordringer møter ledelsen ved Berg skole ved implementeringen av LUS?
Spørsmålene i problemstillingen søkes besvart gjennom følgende forskningsspørsmål:
1)Hvordan beskriver skolelederne og den eksterne veilederen implementeringsprosessen?
2) Hvilke lederroller er fremtredende i prosessen?
Studien er casebasert. Data er hentet fra Berg skole, en barneskole med 370 elever og 47 ansatte som ligger ca 20 minutter med bil fra Oslo. Vi har benyttet oss av kvalitativ forskningsmetode, gjennom semistrukturerte intervju og observasjon. Utvalget i intervjuene er to skoleledere og en ekstern veileder. Data fra intervjuene styrkes og underbygges med observasjon av og feltnotat fra møter i skolens prosjektgruppe, møter mellom skolens ledelse og ekstern veileder og fra selve opplæringsprosessen med den eksterne veilederen.
Skoleledernes egne beskrivelser av hvordan de opplever implementeringsprosessen gir informasjon som belyser om, og i så fall hvilke, utfordringer ledelsen møtte ved implementeringen av LUS. Den eksterne veilederens beskrivelser gir en dypere forståelse for denne type implementering, hvor en ekstern person inntar en lederrolle i prosessen.
Til tross for at det er gjort mange implementeringsstudier før denne, er det oss bekjent ikke skrevet noe om implementeringen av LUS tidligere. Vi håper derfor å kunne bidra med ny kunnskap til feltet.
Vårt teoritilfang består blant annet av Michael Fullan (2001, 2004), Aas og Skedsmo (2006) og Røvik (1998). Fordi lesing og kartlegging av lesing er i fokus, utgjør sentrale teoretikere som Hulaas Lyster (2002), Astrid Roe (2008), B. Allard (2006), Liv Engen (2002) og I. Lundberg (2008) et viktig fundament i oppgaven vår.
Gjennom kategorisering og analyse av datamaterialet mener vi å ha identifisert noen sentrale utfordringer skoleledere står overfor i implementeringen av LUS. I følge våre funn opplever ikke lederne ved Berg skole at selve implementering av LUS medfører store utfordringer. LUS bærer preg av å være en organisasjonsoppskrift som er enkel og oversiktlig. I tillegg er den eksterne veilederen en viktig bidragsyter i forhold til å redusere de potensielle utfordringene for ledelsen. Når det er sagt mener vi likevel å kunne peke på tre sentrale utfordringer i forhold til implementeringsprosessen.
Oppstartsfasen var utfordrende, spesielt for rektor, i forhold til å forankre behovet for endring i organisasjonen og å knytte til seg aktuell ekstern fagkompetanse. Rektors evne til å forankre LUS i personalet, gjennom tillitsvekkende prosesser, var en viktig suksessfaktor.
Ledelsen ved skolen møtte deretter utfordringer i forhold til sine egne lederroller i en implementeringsprosess som ble gjennomført av en ekstern veileder. Et sentralt funn i vår studie knytter seg nettopp til hvilke lederroller som synes fremtredende og betydningsfulle i et endringsarbeid. For skolens interne ledelse blir det en balansegang mellom det å la ekstern veileder drive utviklingsarbeidet og å ta del i og eie endringsprosessen.
Den siste utfordringen vi ser ligger frem i tid. Hva skjer når den eksterne veilederen har trukket seg ut og skolen selv skal drive arbeidet med LUS? Det er da avgjørende at skolens interne ledelse klarer å videreføre arbeidet med LUS, slik at det blir en varig, implementert praksis i organisasjonen.
Lederrollene er ikke statiske i en implementeringsprosess. Alt i alt mener vi å se at det er avgjørende at en leder er dynamisk og tilpasningsdyktig i forhold til egen/egne lederrolle/-r. I et lederteam er det avgjørende at lederne klarer å utfylle hverandre og samlet sett fylle sentrale lederroller. Dette krever igjen god dynamikk og evne til gjensidig tilpasning.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:32Z (GMT). No. of bitstreams: 2
duomalx5.xmai.doc: 480256 bytes, checksum: 969b6daa0873f6a2dc7f0c2fc2f2bf55 (MD5)
duomalx5xxmaixpdf.pdf: 562236 bytes, checksum: 029709d85dad69dc7604348cc9b7a7d8 (MD5)
Previous issue date: 2010
nob
Implementeringsstudie : en studie av lederroller ved implementering av LUS ved Berg skole
Master thesis
Masteroppgave
Michalsen, Anne Berit
Owren, Laila
VDP::283
Marit Aas
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
duomalx5xxmaixpdf.pdf
application/pdf
562236
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32433/2/duomalx5xxmaixpdf.pdf
029709d85dad69dc7604348cc9b7a7d8
MD5
2
DUO_ADMIN
duomalx5.xmai.doc
application/msword
480256
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32433/1/duomalx5.xmai.doc
969b6daa0873f6a2dc7f0c2fc2f2bf55
MD5
1
10852/32433
oai:www.duo.uio.no:10852/32433
2017-12-07 09:51:07.813
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32562
2014-12-26T05:11:14Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:33Z
2013-03-12T13:21:33Z
2009
2009-11-01
2010-03-02
Jensen, Jan. LAMS. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32562
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Jensen, Jan&rft.title=LAMS&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24070
96273
100506534
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32562/1/DatastxttetSamarbeidslxring1.pdf
Temaet for oppgaven er hvordan studenter i videre- og etterutdanning av skoleledere lærer i samspillet med LAMS. Høsten 2008 ble LAMS et frivillig studiekrav på trinn 1 på erfaringsbaserte masterutdannelsen. LAMS står for (Learning Activity Management System) og er et multimedialt nettbasert læringsverktøy. Med multimedialt menes at verktøyet benytter seg av forskjellige typer medier som tekst, lyd og bilde. Teorigrunnlaget er hovedsakelig hentet fra Vygotsky og Säljö. Det er høye forventinger til digitale medier som et verktøy for læring. Blant skal IKT inngå som et naturlig redskap i alle fag j.fr Kunnskapsløftet. Studien har som mål å undersøke hva som skjer i studentenes samspill med verktøyet. Hvordan kunnskap utvikles og hvordan man oppfatter læringsprosessen. Dett er en kvalitativ studie med der jeg har gjennomført en individuelt-, et gruppe intervju og gjort dokument studier. Funnene viser at LAMS er redskap som understøtter læring på en god måte gjennom begrepene ”støttestrukturer” og ”mediering”. Funnene viser også at studentene endrer sine aktivitetsmønstre gjennom bruk av digitale verktøy og at systemets tilgjengelighet er viktig i samspillet. Tilgjengelighet er knyttet til tid og sted, om det oppfattes som intuitivt og enkelt å bruke og funksjonalitet. Kanskje kan studien bidra med kunnskaper om nettbaserte læringsomgivelser.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:33Z (GMT). No. of bitstreams: 1
DatastxttetSamarbeidslxring1.pdf: 1068224 bytes, checksum: 9a0ba1d8b36cfe6a76b0f01b5f2b89c2 (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
LAMS : datastøttet samarbeidslæring
Master thesis
Masteroppgave
Jensen, Jan
VDP::283
Trond Eiliv Hauge, Charles Hammersvik
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
DatastxttetSamarbeidslxring1.pdf
application/pdf
1068224
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32562/1/DatastxttetSamarbeidslxring1.pdf
9a0ba1d8b36cfe6a76b0f01b5f2b89c2
MD5
1
10852/32562
oai:www.duo.uio.no:10852/32562
2014-12-26 06:11:14.446
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32470
2017-12-07T08:51:07Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:33Z
2013-03-12T13:21:33Z
2011
2011-10-31
2012-02-09
Chavannes, Ivar Willem, , Engesveen, Henning, , Strand, Eva-Mette, , . Nasjonale prøver som grunnlag for skoleutvikling og kontroll. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32470
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Chavannes, Ivar Willem&rft.au=Engesveen, Henning&rft.au=Strand, Eva-Mette&rft.title=Nasjonale prøver som grunnlag for skoleutvikling og kontroll&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-30315
138975
120292971
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32470/1/ChavannesEngesveenStrandr.pdf
I løpet av de siste tiårene har det vært et økende fokus på læringsutbytte og resultatmåling i skolen. I 1988 kom OECD med en rapport der de stilte spørsmål om hvordan norske myndigheter kan sikre god kvalitet i et system som var så desentralisert. Fra vårt ståsted kan det synes som om OECD sin rapport fra 1988 markerte starten på et systemskifte som blant annet satte i gang en rekke utredninger og utvalg som skulle se på elevenes læringsutbytte og kvaliteten i utdanningssystemet vårt. Intensjonen var at ulike styringsdokument, som NOU- rapporter, Stortingsmeldinger, forskrifter, lærerplaner og et nasjonalt vurderingssystem skulle kommekjølvannet av denne rapporten. Disse skulle til sammen utgjøre en viktig del av utviklingen mot den skolehverdagen vi ser i dag, der målstyring, kvalitet og resultat vektlegges og har stor betydning. På bakgrunn av denne vektleggingen har det kommet en rekke styringsverktøy som for eksempel nasjonale prøver. Omtrent samtidig så man en ny styringsideologi kalt New Public Management vokse frem, der man prøvde å overføre styringsformer fra næringslivet og inn i det i det offentlige. En av de viktigste tradisjonene innenfor dette var prinsippet om målstyring og ansvarlighet eller accountability. I begrepene ansvarlighet eller accountability ligger det at man blir stilt ansvar for de resultatene man har, og man skal stå til ansvar for om man har forvaltet ressursene man på en fornuftlig måte. Kvalitetsutvalget (2002, 2003) ledet av Astrid Søgnen kom frem til at den beste måten å måle elevenes læringsresultat var nasjonale prøver, men var opptatt av at til grunn for det de kaller resultatkvalitet ligger strukturkvalitet og prosesskvalitet.
Datainnsamlingen, som er intervjuer av seks rektorer i grunnskolen i Norge, er gjort innenfor FIRE-prosjektet. Dette prosjektet har hatt til hensikt å evaluere Kunnskapsløftet, med fokus på å spore endringer i skolenes jobbing med de grunnleggende ferdighetene og vurdering som verktøy når det gjelder kvalitetssikring og utvikling. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og NIFU. Som studenter ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UIO var vi med på å samle inn data våren 2010. Vi har ut fra vår problemstilling valgt å analysere intervjuene til seks rektorer i grunnskolen. Vi har undersøkt rektorenes beskrivelser av arbeidet med resultatene fra de nasjonale prøvene og analysert dette i lys av kvalitetsbegrepene struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Innledningsvis i oppgaven redegjør vi politiske styringsdokumenter og hvordan disse beskriver jobbing med resultat og kvalitet i skolen. Videre har vi i analysen presentert empiriske funn med forankring i kategorier som vi har utviklet med utgangspunkt i en modell fra Leithwood og Riehl.(2003). Deretter har vi analysert funnene tematisk, og til slutt har vi en oppsummerende drøfting som munner ut i en konklusjon som et svar på vår problemstilling.
De teoretiske perspektivene vi har valgt å ta for oss er Trond Fevolden og Sølvi Lillejord (2005) sin forståelse av kvalitetsbegrepene struktur-. prosess- og resultatkvalitet. De har utviklet en modell som illustrerer at disse begrepene står i en hierarkisk relasjon til hverandre. Det vil si at de vil påvirke hverandre i den forstand at til grunn for resultatkvaliteten ligger struktur- og prosesskvalitet. For å kunne se dette i relasjon med føringene i de politiske styringsdokumentene, der ansvarsstyring er sentralt som styringsstrategi, bygger vi på forskning som er gjennomført av Jennifer O`Day, Jorunn Møller og Eyvind Elstad og Gjert Langfeldt som belyser ansvarsstyring som fenomen. For å knytte dette igjen sammen med skoleutvikling og skoleledelse har vi benyttet oss av teori fra Knut Roald og Jorunn Møller.
Vi har hatt som må å belyse spenningene som ligger i formålet med de nasjonale prøvene. Et av formålene med prøvene er at informasjonen fra disse skal brukes som grunnlag for skoleutvikling, mens den andre dimensjonen ligger på kontroll fra myndighetenes side. Våre funn kan tyde på at rektorene vi har intervjuet i liten grad bruker prøvene som grunnlag for skoleutvikling, men at man har mer fokus på rapportering av resultat og igangsetting av tiltak som er lett å måle i forhold til kontrolldimensjonen.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:33Z (GMT). No. of bitstreams: 2
ChavannesEngesveenStrandr.pdf: 383764 bytes, checksum: 9123b7d89ee8d26369d12b00f52c3a80 (MD5)
31.oktober.docx: 306855 bytes, checksum: 4c9fbdeddd2ec5e789fc1e83d265491b (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
Nasjonale prøver som grunnlag for skoleutvikling og kontroll
Master thesis
Masteroppgave
Chavannes, Ivar Willem
Engesveen, Henning
Strand, Eva-Mette
VDP::283
Eli Ottesen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
ChavannesEngesveenStrandr.pdf
application/pdf
383764
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32470/1/ChavannesEngesveenStrandr.pdf
9123b7d89ee8d26369d12b00f52c3a80
MD5
1
DUO_ADMIN
31.oktober.docx
application/vnd.openxmlformats-officedocument.wordprocessingml.document
306855
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32470/2/31.oktober.docx
4c9fbdeddd2ec5e789fc1e83d265491b
MD5
2
10852/32470
oai:www.duo.uio.no:10852/32470
2017-12-07 09:51:07.952
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32461
2017-12-07T08:51:08Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:34Z
2013-03-12T13:21:34Z
2011
2011-10-25
2012-02-06
Silva, Torunn M. Evje. Rektor i en resultatstyrt skole. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32461
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Silva, Torunn M. Evje&rft.title=Rektor i en resultatstyrt skole&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-30257
138155
120268175
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32461/1/Masterxixmalxendeligxversjon.pdf
1. Bidrag til forskningsfeltet
Formålet med min masteroppgave er å beskrive noen av spenningene mellom den tradisjonelle ”skolske” verden og en ansvarliggjøringskultur preget av New Public Management (NPM), resultatstyring og accountability.
Mitt bidrag til forskningsfeltet består i at min studie kan gi innsikt i nyanser i hvordan rektorer som må forholde seg til målstyring og resultatkontroll tenker og forholder seg til denne styringsformen.
2. Forskningsspørsmål
Det jeg vil studere er:
Hvordan opplever rektorer i grunnskolen i Oslo sin arbeidssituasjon i en ansvarliggjøringskultur?
Jeg forenkler dette spørsmålet ved å dele rektorer inn i tre kategorier basert på mulige strategier de kan velge for å håndtere situasjonen og deretter intervjue tre rektorer som kan forstås som eksempler på hver sin strategi. På dette empiriske grunnlaget vil jeg drøfte og vurdere visse aspekter ved skoleledelse på grunnlag av antakelsen om bærekraftig skoleledelse.
3. Teori
I denne oppgaven ser jeg på ledelse som en relasjon av makt og tillit (Sørhaug, 1996) og lederskap som en moralsk eller etisk aktivitet (Ciulla, 2003). Begrepene om bærekraftig ledelse som jeg vil benytte i drøftingen er bygget hovedsakelig på Hargreaves & Fink (2006) og elementer fra Sørhaug (1996 og 2004).
4. Forskningscase
Mitt kasus er rektorer i grunnskolen i Oslo år 2006-2011, og ansvarliggjøringskulturen de må forholde seg til.
Mine informanter er to rektorer og en tidligere rektor i grunnskolen i Oslo. I tillegg benytter jeg beskrivelser av styringssystemet ved assisterende direktør i Utdanningsetaten Kjell Richard Andersen (Andersen, 2011 og Smestad, 2007), og Utdanningsetatens fortelling, uttrykt i årsmeldingen (2011) som sekundærdata.
Intervjuene ble foretatt våren 2011, og øvrige data er samlet inn i tidsrommet høsten 2010 til avslutning av prosjektet i oktober 2011.
5. Metode
Jeg har laget en instrumentell, fortolkende kasusstudie med komparative elementer, basert på et flermetodedesign. Jeg har samlet inn kvalitative data ved dybdeintervju, gjort søk i dokumenter og dessuten laget en kvantitativ tabell over rektorskifter i Oslo fra 2006-2011. Forskningsmaterialet er analysert både deskriptivt og teoretisk.
6. Resultater og hovedkonklusjon
Jeg fant at rektorene jeg intervjuet beskriver og håndterer sin arbeidssituasjon i dagens styringssystem ulikt. ”Gro” er fornøyd med det meste og trives godt. ”Arne” er uenig med en del virkemidler, men lever godt med det etter at han byttet til en skole som kan drives litt mer etter det han tror på. ”Siv” var så uenig i verdier og virkemidler at hun valgte å slutte som rektor i Osloskolen.
I drøftingen vurderte jeg aspekter ved skoleledelse i lys av begreper om bærekraftig ledelse. Basert på drøftingen kan det synes som om styringssystemet som har blitt presset på skolene bør modifiseres for å passe bedre til skolens tradisjon. Jeg fant noen spenninger mellom ansvarliggjøringskulturen i Osloskolen og holdninger som ble uttrykt i rektorenes fortellinger; Særlig i Siv sin fortelling, men også i de andre. De tydeligste spenningene var med hensyn til mangfold og åpenhet. Dagens praksis kan se ut til å være litt for fokusert på resultater og ensretting, og det er et sprik mellom uttalt og opplevd ytringsfrihet. Men også når det gjelder langsiktighet og kvalitetssikringssystemer tolket jeg rektorene dit hen deres verdier på flere områder skiller seg fra de som kommer frem i styringssystemet i Osloskolen. Til tross for dette er både Gro og Arne lojale mot signaler fra overordnede.
Ut fra rektorenes fortellinger, kan det synes som om rektorer trenger støtte og handlingsrom, kombinert med fornuftige og oppnåelige krav, for å finne balansen mellom å bevare, endre og bedre praksis samtidig som de tar vare på seg selv, sine elever og sitt personale. Noen rektorer (Arne og Gro) opplever å få den støtten de trenger fra overordnede, mens Siv ikke opplevde å få det.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:34Z (GMT). No. of bitstreams: 3
Masterxixmalxendeligxversjon.pdf: 863952 bytes, checksum: 129f37be4a9335d5a5c778d56360d778 (MD5)
Masterxixmalxversjonx23.10.11.docx: 454638 bytes, checksum: 6ac2535e593b7459362a8776b9f1d98b (MD5)
Utfyltxsammendragxmaster.odt: 8825 bytes, checksum: aa713f6097789e37b70c518cc0b58a65 (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
Rektor i en resultatstyrt skole : En analyse av tre Oslorektorers fortellinger om sin hverdag i en ansvarliggjøringskultur i lys av teori om bærekraftig ledelse
Master thesis
Masteroppgave
Silva, Torunn M. Evje
VDP::283
Eyvind Elstad
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Masterxixmalxendeligxversjon.pdf
application/pdf
863952
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32461/1/Masterxixmalxendeligxversjon.pdf
129f37be4a9335d5a5c778d56360d778
MD5
1
DUO_ADMIN
Masterxixmalxversjonx23.10.11.docx
application/vnd.openxmlformats-officedocument.wordprocessingml.document
454638
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32461/2/Masterxixmalxversjonx23.10.11.docx
6ac2535e593b7459362a8776b9f1d98b
MD5
2
Utfyltxsammendragxmaster.odt
application/vnd.oasis.opendocument.text
8825
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32461/3/Utfyltxsammendragxmaster.odt
aa713f6097789e37b70c518cc0b58a65
MD5
3
10852/32461
oai:www.duo.uio.no:10852/32461
2017-12-07 09:51:08.086
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32506
2014-12-26T05:11:15Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:35Z
2013-03-12T13:21:35Z
2006
2006-11-30
2007-01-11
Nymoen, Aud Helene Nilsen, Nysveen, Elsa Margareth, . Likeverdig opplæring og ledelse i flerkulturelle skoler. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/32506
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nymoen, Aud Helene Nilsen&rft.au=Nysveen, Elsa Margareth&rft.title=Likeverdig opplæring og ledelse i flerkulturelle skoler&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-14044
49792
070048509
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32506/1/Likeverdigopplaringiflerkulturelleskoler2.pdf
Ledelse av flerkulturelle skoler er et tema som har opptatt oss i flere år både fordi vi har arbeidet med minoritetsspråklige barn i skolen og på kommunenivå, og fordi vi har tatt etter- og videreutdanning i migrasjonspedagogikk, og fordi vi har skrevet oppgaver innenfor temaet i studiet om utdanningsledelse.
Det har blitt hevdet i de senere årene at rektors ledelse har stor betydning for hvordan skolen utvikler seg. Rektor må være visjonær og ha evne til å lede utviklingsprosessen på skolen.
I artikkelen ”Likeverd som ledelsesutfordring” hevder Gjert Langfeldt (2006) at skolelederen har ansvaret for å lede skolen i riktig retning, og at rektor derfor må ta stilling til hva likeverd skal være og hvordan dette skal settes ut i praksis på hennes skole. Er det mulig å finne ut mer om dette ved å stille rektor spørsmål om hvordan hun leder skolen og hvorfor hun leder slik? Hva forteller rektor om opplæringstilbudet på skolen gjennom å svare på våre spørsmål?
Ved å intervjue rektor på flerkulturelle skoler som betegnes som anerkjente skoler, håpet vi å få synspunkter som kunne lede oss mot svar på vårt forskerspørsmål: Betyr rektors fagkunnskap og engasjement noe for opplæringen av minoritetsspråklige?
Og hvordan blir det flerkulturelle perspektivet ivaretatt på skoler som får anerkjennelse for sin opplæring av minoritetsspråklige elever?
Etter hvert som arbeidet med oppgaven gikk framover, ble vi klar over at likeverdighet er et sentralt begrep i sammenheng med opplæringstilbudet generelt og med opplæring av minoritetsspråklige elever spesielt. Vi fant det derfor naturlig å tolke rektorenes utsagn i forhold til blant annet likeverdighet.
Vår problemstilling ble etter hvert utformet slik: Hvordan blir likeverdig opplæring og det flerkulturelle perspektivet ivaretatt i skoler som får anerkjennelse for opplæring av minoritetsspråklige elever, og hvilke ledelsesperspektiver kan identifiseres?
Vi hentet teori fra både norske og utenlandske forskere i forbindelse med våre refleksjoner om ledelse. Da vi hadde transkribert intervjuene, synes vi å gjenkjenne to forskjellige lederperspektiver, både karismatisk og distribuert ledelse. Det ble en spennende øvelse å speile rektorenes fortellinger mot kriterier som kjennetegner disse to perspektivene.
Hva mener vi å ha avdekket? Og hvilken betydning har våre funn for hvem? Vi ser at rektors ledelsesfilosofi har betydning for hvordan skolen driver sitt utviklingsarbeid. Rektors visjoner og målsetting er viktig for ledelse av skolen.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:35Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Likeverdigopplaringiflerkulturelleskoler2.pdf: 324713 bytes, checksum: d10bda400a3e445402cf6e11e9c9a1ee (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
Likeverdig opplæring og ledelse i flerkulturelle skoler
Master thesis
Masteroppgave
Nymoen, Aud Helene Nilsen
Nysveen, Elsa Margareth
VDP::283
Fred Carlo Andersen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Likeverdigopplaringiflerkulturelleskoler2.pdf
application/pdf
324713
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32506/1/Likeverdigopplaringiflerkulturelleskoler2.pdf
d10bda400a3e445402cf6e11e9c9a1ee
MD5
1
10852/32506
oai:www.duo.uio.no:10852/32506
2014-12-26 06:11:15.0
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32551
2017-12-07T08:51:08Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:36Z
2013-03-12T13:21:36Z
2009
2009-05-14
2009-10-19
Thronsen, Anne. Studentevaluering som meningsskapende verktøy for kvalitet i høyere utdanning?. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32551
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Thronsen, Anne&rft.title=Studentevaluering som meningsskapende verktøy for kvalitet i høyere utdanning?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-22469
91779
093547919
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32551/6/MasterThronsen.pdf
Tema for oppgaven er studentevalueringer og kvalitet, og oppgaven bygger på ustrukturert intervju av lærere og ledere fra en avdeling innen en høyskole.
Sentrale funn i oppgaven er hvordan ledere og lærere forholder seg forskjellig til om høyskolens sentrale studentevalueringssystem er et meningsskapende verktøy for kvalitet. Analyse av data bygger i stor grad på teoretisk forståelse og offentlige styringsdokumenter fra Peter Dahler-Larsen (2005, 2006, 2008), kvalitetsreformen (St.meld.nr.27(2000-20001) og NOKUTs kriterier (2006), som anvendes som grunnlag for å reflektere over hvilke kvalitetsbegreper som aktualiseres innen høyere utdanning. Videre anvendes Evert Vedungs (1998)definisjon av evaluering til å analysere det sentrale studentevalueringssystemet som verktøy, og Johan P. Olsens (2005) visjoner om høyskolens praksis til å analysere informantenes forståelse av og tilknytning til høyskolen. Konklusjonene bygger på en analyse av at lærere opplever seg nærmere knyttet til en forståelse av høyskolen som en kollegial organisasjonsform basert på likhet, samarbeid og en intern selvkontroll kollegaer i mellom. Det er faglige diskusjoner om hva som skal føre fram til gjeldende mål for studentevalueringer som er sentralt, og lærerne viser stor grad av ansvarlighet. Lederne gir imidlertid uttrykk for sterkere tilpasning til at høyskolen styres av politiske agendaer, offentlighet og marked, hvor ansvarliggjøring gjennom dokumentasjon av resultater er sentralt.
The focus in this paper is student evaluations and quality. I have used the method of unstructured intervjues to intervju leaders and teachers in one department in a university college. The main point in this paper is how leaders and teachers behave different to the university colleges sentral student evaluationssystem. Analysis are based on theory from Peter Dahler-Larsen (2005, 2006, 2008), and public documents as St.meld.nr.27 (2000-20001) ( the Qualityreform for higher education) and NOKUTs criteria from 2006. This theory and public documents are used to analyse which kriteria for quality that are used in higher education. Then Evert Vedungs (1998) definition of evaluation is used to analyse the sentral student evaluationssystem as a tool, and Johan P. Olsens (2005) visions about the institutional dynamics of the university college is used to analyse how my informants find themselves to this university college. My conclusions are based on an analyse where teachers find themselves close to an understanding of the university college as a self-governing community of scholars and a representative democracy, where they take the responsibility for students learning. The leaders, however, find themselves closer to an understanding of the university college as an instrument for national political agendas and as a service enterprise embedded in competitive markets. In this understanding is accountability through dokumented results the issue.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:36Z (GMT). No. of bitstreams: 6
MasterThronsen.doc: 614912 bytes, checksum: 75aaf1df864950febccc0ac3ecf2f319 (MD5)
oppgavex11.05.09x-x1.doc: 665600 bytes, checksum: ebe5bd91bfcd75e4460099270c15a179 (MD5)
Studentevaluering_Thronsen_master.pdf: 640978 bytes, checksum: 833ae2cd26f22b8234754d16db7f2260 (MD5)
oppgavex110509-1.doc: 665600 bytes, checksum: ebe5bd91bfcd75e4460099270c15a179 (MD5)
Studentevalueringxsomxmeningsskapendexverktxyxixhxyerexutdanning_.pdf: 640978 bytes, checksum: 833ae2cd26f22b8234754d16db7f2260 (MD5)
MasterThronsen.pdf: 740745 bytes, checksum: 823421ac154d5c137c6e32f512938421 (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
Studentevaluering som meningsskapende verktøy for kvalitet i høyere utdanning?
Master thesis
Masteroppgave
Thronsen, Anne
VDP::283
Kirsten Sivesind og Tone Dyrdal Solbrekke
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
MasterThronsen.pdf
application/pdf
740745
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32551/6/MasterThronsen.pdf
823421ac154d5c137c6e32f512938421
MD5
6
DUO_ADMIN
MasterThronsen.doc
application/msword
614912
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32551/1/MasterThronsen.doc
75aaf1df864950febccc0ac3ecf2f319
MD5
1
oppgavex11.05.09x-x1.doc
application/msword
665600
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32551/2/oppgavex11.05.09x-x1.doc
ebe5bd91bfcd75e4460099270c15a179
MD5
2
Studentevaluering_Thronsen_master.pdf
application/pdf
640978
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32551/3/Studentevaluering_Thronsen_master.pdf
833ae2cd26f22b8234754d16db7f2260
MD5
3
oppgavex110509-1.doc
application/msword
665600
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32551/4/oppgavex110509-1.doc
ebe5bd91bfcd75e4460099270c15a179
MD5
4
Studentevalueringxsomxmeningsskapendexverktxyxixhxyerexutdanning_.pdf
application/pdf
640978
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32551/5/Studentevalueringxsomxmeningsskapendexverktxyxixhxyerexutdanning_.pdf
833ae2cd26f22b8234754d16db7f2260
MD5
5
10852/32551
oai:www.duo.uio.no:10852/32551
2017-12-07 09:51:08.313
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32443
2017-12-07T08:51:08Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:37Z
2013-03-12T13:21:37Z
2010
2010-10-31
2011-03-02
Hall, Jeffrey Brooks. Evolving organizational relationships in the era of accountability. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/32443
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hall, Jeffrey Brooks&rft.title=Evolving organizational relationships in the era of accountability&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-27058
106991
111871379
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32443/1/FINALxTHESISx30102010x2400.pdf
Sammendrag
FOKUSOMRÅDE: Casestudiet har undersøkt ansvarliggjøringsmekanismer og ledelsesrelasjoner ved en “lower secondary school” i Manchesterområdet i Storbrittania. Gjennom seks intervjuer med skoleledere, har studiet videre fokusert på å avsløre hvilke ansvarliggjøringsmekanismer som eksisterte. Hovedproblemstillingen var; I en tidsalder med ansvarliggjøring, hvordan vil relasjoner utvikle seg innen ledergruppen i “Middletown College”.
TEORETISK RAMMEVERK: Studiet bygger på de teoretiske konseptene om weberiansk byråkrati, New Public Management og nettverk. Disse tre konseptene er knyttet opp mot interne, eksterne, profesjonelle og hierarkiske ansvarliggjøringsmekanismer. Ledelsespraksis innen case-skolen blir sett på distribuert utover de ulike nivåene i organisasjonen.
METODE: For å kunne skaffe seg innsikt i disse områdene, ble en halvstrukturert intervjumetode valgt. Gjennom å studere notater og transkripsjoner av de seks intervjuene, ble det gjennomført temaorientert koding av dataene som videre førte til en kategoribasert analyse.
KONKLUSJONER: Basert på analysen av de seks intervjuene med medlemmer av skolens øverste ledelse, var det en rekke interessante funn. Skolen var i prosess der de forberedte seg på en kommende full Oftsted-inspeksjon. Det ser ut til å være evidens av en rekke ansvarliggjøringsmekanismer i “Middletown College”. Disse er karakterisert av å være både interne, eksterne, profesjonelle og hierarkiske. Det ser ikke ut til at skolestyret spiller en så sentral rolle som antatt. På den annen side ser det ut som om de lokale myndighetene, representert ved deres “School Improvement Partner”, anses å være en viktig form av ekstern intervensjon. Flere av skolelederne uttrykte at Ofsted hadde i de tidligere inspeksjonene gitt dem tydelige mål som de hadde arbeidet mot. De mente alle at ”Middletown College” var en skole under forbedring, med noen utmerkede kjennetegn. Det viktigste for lederne i deres relasjoner til hverandre var tillit. De ble videre spurt om de trodde at disse relasjonene ville endre eller utvikle seg under den kommende Ofsted-inspeksjonen. Samtlige, bortsett fra en, mente at forholdet mellom dem vill bare kunne styrkes i en tid der de var under press.
Summary
FOCUS: The case study has explored accountability mechanisms and evolving organizational relationships in a lower secondary school in the Greater Manchester area, U.K. Through a series of six interviews with members of the school’s senior leadership group, the study has furthermore focused on revealing which accountability mechanisms might exist within the case school, and how organizational relationships between senior leaders might evolve in the event of intervention by external bodies such as Ofsted. The main problem of the research was; In times of accountability, how do organizational relationships evolve within the senior leadership group at “Middletown College”?
THEORETICAL CONCEPTS: The study is built on the key theoretical concepts of Weberian bureaucracy, New Public Management and networks. These concepts are linked to internal, external, professional and hierarchical accountability mechanisms. Leadership practice within the school is seen as distributed throughout the various organizational levels.
RESEARCH METHOD: In order to acquire insight in these areas a semi-structured interview method was chosen. By studying notes and transcriptions of the six interviews, a theme-oriented coding of the data was conducted which furthermore resulted in a category-based analysis.
CONCLUSIONS: Based on the analysis of the interviews with members of the school’s senior leadership group and one of the middle leaders, there were a number of interesting findings. The school was in the process of preparing for an upcoming full Ofsted inspection. There seems to be evidence of a wide range of accountability mechanisms within “Middletown College”. These are characterized by both being internal and external, as well as professional and hierarchical. It does not seem if the external governing body plays as much of an active role as presumed. The local authorities however, represented by the School Improvement Partner (SIP), were regarded to be a vital external interventional body. Several leaders expressed that Ofsted had in the previous inspections given the school specific targets to work towards, something that they felt the school had in many ways addressed. They all believed that the Ofsted would view “Middletown College” as an improving school, with some outstanding features. The most important key factor to them in organizational relationships between leaders was trust. They were furthermore asked if they thought these relations would change in the course of an upcoming Ofsted inspection. All but one of the six interviewees believed relations would only strengthen during times of external pressure.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:37Z (GMT). No. of bitstreams: 2
FINALxTHESISx30102010x2400.pdf: 1572639 bytes, checksum: c896503a8723d69c150525e5f5f1cfdc (MD5)
FINALxTHESIS.docx: 1996375 bytes, checksum: 328ed705c088ec9b7a7269f18124258e (MD5)
Previous issue date: 2010
eng
Evolving organizational relationships in the era of accountability : a case study of a senior leadership group in a lower secondary school in Greater Manchester
Master thesis
Masteroppgave
Hall, Jeffrey Brooks
VDP::283
Kirsten Sivesind
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
FINALxTHESISx30102010x2400.pdf
application/pdf
1572639
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32443/1/FINALxTHESISx30102010x2400.pdf
c896503a8723d69c150525e5f5f1cfdc
MD5
1
DUO_ADMIN
FINALxTHESIS.docx
application/vnd.openxmlformats-officedocument.wordprocessingml.document
1996375
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32443/2/FINALxTHESIS.docx
328ed705c088ec9b7a7269f18124258e
MD5
2
10852/32443
oai:www.duo.uio.no:10852/32443
2017-12-07 09:51:08.41
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32561
2018-06-21T22:09:45Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:39Z
2009
2009-11-01
2010-03-03
10000-01-01
Lien, Trond. Elevevaluering av lærere. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32561
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Lien, Trond&rft.title=Elevevaluering av lærere&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24069
96271
10050891x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32561/1/thesis.pdf
Problemstilling
Obligatorisk elevevaluering av lærere ble innført i de videregående skolene i Oslo fra høsten 2008. I min studie har jeg undersøkt hvordan noen av interessentene til videregående skole forholder seg til evalueringene. Interessentene omfatter i første rekke skoleeier og etatsnivå, skoleledere, lærere og elever. Jeg har først og fremst konsentrert meg om skoleledernivået.
Som teoretisk utgangspunkt har jeg primært anvendt accountability- eller ansvarsstyringsteori. I tillegg inngår noe teori om relasjonell ledelse, og jeg har anvendt grunnleggende markedsteori.
Studiens formål er primært å undersøke hvordan elevevaluering av lærere er erfart på to relativt like videregående skoler i Oslo. Disse to skolene hadde en viss erfaring med evaluering av læringsmiljø og undervisning fra tidligere, og den uttrykte motstanden mot evalueringene var lav.
Metode
Jeg har gjennomført tre semistrukturerte dybdeintervjuer med informanter. I sammenheng med oppfølging av lærerevalueringene på egen skole, har jeg gjort systematiske notater fra egen praksis, knyttet til introduksjon, gjennomføring og oppfølging av evalueringene. I tillegg har jeg analysert utsagn, særlig fra lærere, som framkom i massemedia høsten 2008.
Datakilder
Primærkildene er de tre dybdeintervjuene, i tillegg til mine egne praksisnotater. Jeg har benyttet notatene sammen med intervju med mellomleder og rektor, som inntak til lærernes erfaringer med lærerevalueringene. Som sekundærkilder har jeg her benyttet utsagn i massemedia.
I tillegg har jeg hatt tilgang til styringsdokumentene som ble utarbeidet for lærerevalueringssystemet. Undervisningsevaluering fikk relativt mye oppmerksomhet i massemedia da det ble introdusert i Oslo, og medieklipp utgjør derfor en del av datagrunnlaget.
Resultater
Hovedkonklusjonen er at elevevaluering av lærere først og fremst oppfattes som innholdsstyring av undervisningen, hvor hovedformålet er å avdekke kvalitetssvikt i undervisningsprosessen. Evalueringene erfares som ledd i en hierarkisk-byråkratisk ansvarsstyring, som i Oslo omfatter sterk vekt på målinger av prosess og kvalitet.
Datamaterialet viser at det eksisterer flere oppfatninger om hvem disse evalueringene er viktigst for, skolene eller skoleeier. Jeg finner lite støtte i datamaterialet i forhold til å si at lærerevalueringene bidrar vesentlig i en organisasjonslæringsprosess. Men lærernes profesjonalitet styrkes gjennom at lærerevaluering i Oslo inngår som en kvalitetssikrende prosess innenfor et hierarkisk-byråkratisk ansvarsstyringsperspektiv, hvor vi finner ansatser til standarder for hva som forventes skal inngå i god opplæring.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:39Z (GMT). No. of bitstreams: 1
FERDIGxOPPGAVEx28.10.09.pdf: 871791 bytes, checksum: bb559643d30e67ca7b0e78ce3601d46b (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
Elevevaluering av lærere : utviklingsverktøy eller kontrollinstrument?
Master thesis
Masteroppgave
Lien, Trond
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
forever
closedaccess
VDP::283
Eyvind Elstad
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
thesis.pdf
thesis.pdf
application/pdf
81244
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32561/1/thesis.pdf
2a227520d7ad7d0e7ceecfa22a49700d
MD5
1
DUO_ADMIN
read-me.txt
read-me.txt
text/plain
203
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32561/2/read-me.txt
9aa8f4892e97fbb9e84a03a3bd239857
MD5
2
10852/32561
oai:www.duo.uio.no:10852/32561
2018-06-22 00:09:45.079
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32549
2017-12-07T08:51:08Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:40Z
2013-03-12T13:21:40Z
2009
2009-05-10
2009-10-14
Arnøy, Camilla. Kompetanseutvikling og ledelsesstrategier. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32549
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Arnøy, Camilla&rft.title=Kompetanseutvikling og ledelsesstrategier&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-22467
91591
093519869
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32549/1/ArnxyC100509_MasterUTLED_innlevering.pdf
Sammendrag
Dette er en kvalitativ studie, der jeg beskriver arbeidet med å identifisere kompetansebehov ved to demonstrasjonsskoler. Formålet er å forstå hvilke ledelsesstrategier som er virksomme i dette arbeidet. Et sentralt spørsmål er om det kan spores sammenhenger mellom hvordan skolene forstår kompetanse og virksomme ledelsesstrategier.
Fremgangsmåten vil i all hovedsak være eksplorerende og knyttet til å utforske skolenes forståelse av kompetansebegrepet og hva de legger vekt på i arbeidet med å avdekke kompetansebehov.
Min hovedkilde til kunnskap om dette kartleggingsarbeidet er intervjuer med skoleledere ved to videregående skoler som er demonstrasjonsskoler. Dokumenter som lederne sier har vært viktige for identifisering av kompetansebehov, fungerer som bakgrunnsinformasjon i beskrivelsene. I tillegg har jeg brukt skolenes presentasjon av seg selv på egne nettsider på det tidspunktet intervjuene ble gjennomført. Disse kildene knytter jeg an til ledernes utsagn der jeg anser dette som relevant for å belyse problemstillingen.
Materialet er samlet inn gjennom kvalitative, halvstrukturerte intervjuer. Jeg har valgt en slik fremgangsmåte fordi jeg ønsket at intervjudeltakerne skulle reflektere fritt i forhold til utvalgte temaer knyttet til knyttet til arbeidet med å identifisere kompetansebehov. Hovedvekten ligger på intervjudeltakernes utsagn knyttet til kartleggingsprosessen. Hensikten med en slik fenomenologisk tilnærming er å få tak i ledernes subjektive opplevelser.
Jeg finner at prosessen for å identifisere kompetansebehov organiseres på ulike måter ved de to skolene. Skolenes forståelse av kompetansebegrepet kommer til uttrykk i ledernes utsagn om hvordan arbeidet med å identifisere kompetansebehov ved skolene organiseres og ledes.
Hensikten har ikke vært å kategorisere eller sammenlikne skolene, men å utforske ulike forståelser av kompetansebegrepet, for å undersøke om fremtredende forståelser av kompetanse kan ha praktisk betydning for hvordan skoler utvikler en beredskap for å møte utfordringer knyttet til implementering av Kunnskapsløftet og den nasjonale strategien for kompetanseutvikling (UFD 2004: Kompetanse for utvikling 2005-2008).
Ved skolen jeg har valgt å kalle Jupiter vidergående skole, argumenterer jeg for at man ser kompetanse som ressurs. Jupiter har fokus på overordnede mål og prioriterte satsningsområder. Kompetanse forstås som en ressurs for å nå mål. Skolens ledelsesstrategi er preget av systemavhengig strategitenkning. Jupiters ledelsesstrategi er i samsvar med og ivaretar skolens samfunnsansvar og samfunnsinteresser. Skolen er opptatt av å forstå og implementere læreplanen og å gi den nasjonale kompetansestrategien lokal forankring.
Ved skolen jeg har kalt Uranus videregående skole, ser man kompetanse som redskap man anvender i handling. Ledelsesstrategien ved skolen er basert på tilpasning til omgivelsene for å oppnå resultater. Strategien er basert på handling rettet mot å oppnå oppnå gode løsninger. Men Uranus videregående skole har også tydelige innslag av prosessorientering. Dette er i samsvar med en ledelsesstrategi der formålet er å utvikle av en læringskultur. Jeg har argumentert for at Uranus’ kompetansesyn og ledelsesstrategi er forankret mellom perspektivene evolusjon og prosess- og læring..
Resultatet av denne studien antyder at ulike forståelser av kompetansebegrepet kan ha praktisk betydning for hvordan skoler utvikler en beredskap for å møte utfordringer knyttet til implementering av Kunnskapsløftet. På den måten antyder jeg at ulike forståelser av kompetansebegrepet kan implisere ulike ledelsesstrategier.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:40Z (GMT). No. of bitstreams: 2
ArnxyC100509_MasterUTLED_innlevering.pdf: 567306 bytes, checksum: fd68e6ccdb112a01c84b03ca4bfbdd1e (MD5)
ArnxyC_Sammendrag_masterUTLED09V.pdf: 41435 bytes, checksum: eb21549f02911b057a25d4381f83d80b (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
Kompetanseutvikling og ledelsesstrategier
Master thesis
Masteroppgave
Arnøy, Camilla
VDP::283
Kirsten Foshaug Vennebo
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
ArnxyC100509_MasterUTLED_innlevering.pdf
application/pdf
567306
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32549/1/ArnxyC100509_MasterUTLED_innlevering.pdf
fd68e6ccdb112a01c84b03ca4bfbdd1e
MD5
1
DUO_ADMIN
ArnxyC_Sammendrag_masterUTLED09V.pdf
application/pdf
41435
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32549/2/ArnxyC_Sammendrag_masterUTLED09V.pdf
eb21549f02911b057a25d4381f83d80b
MD5
2
10852/32549
oai:www.duo.uio.no:10852/32549
2017-12-07 09:51:08.5
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32513
2014-12-26T05:11:14Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:40Z
2013-03-12T13:21:40Z
2007
2007-08-24
2007-08-31
Festø, Sissel Drejer, Vavik, Mette Eline, . Målt, myndig og modig. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32513
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Festø, Sissel Drejer&rft.au=Vavik, Mette Eline&rft.title=Målt, myndig og modig&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-15657
64708
071216367
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32513/1/Mxltxxmyndigxogxmodig.pdf
Oppgaven omhandler den omstruktureringsprosessen som har skjedd i kommunesektoren de siste årene. Denne prosessen er omtalt som overgang til tonivåledelse. Vår undersøkelse setter søkelyset på systematiske likheter og forskjeller mellom kommuner som i utgangspunktet har valgt et felles program for omstilling til tonivåkommune. Vi forsøker å avdekke hvordan programmene implementeres forskjellig, og hvordan omstruktureringen virker inn på skoleledernes oppfatning av og begreper om egen lederrolle.
Våre problemstillinger er:
• Hvilke likheter og forskjeller kan spores mellom tre kommuner som har valgt felles utgangspunkt for overgang til tonivåledelse?
• Hvilken betydning har omstillingen til tonivåkommune i skolelederes opplevelse av egen lederrolle?
Vi har valgt et organisasjonsteoretisk perspektiv på overgangen til tonivåkommune. De politiske diskurser både nasjonalt og internasjonalt, som danner bakgrunn for omstruktureringen av offentlig sektor, er sentrale i vår forståelse av omstillingsprosessen. Omstruktureringen ses i lys av den ideologiske reformbevegelse som omtales som New Public Management. Videre har vi lagt vekt på styringsdiskursene for offentlig sektor og for skolen spesielt.
Det har vært helt naturlig for oss å velge en kvalitativ tilnærming i forskningen vår. Vi har valgt ut 3 kommuner med store likheter i omstillingskonseptet sitt, men med ulik gjennomføringstidspunkt. I hver av kommunene har vi intervjuet tre skoleledere. Sammen med kommunale dokumenter, brev fra skoleledere og intervjuene som utskrevet tekst, har dette dannet vår empiri. Disse tekstene er videre grunnlaget for en temabasert innholdsanalyse av både dokumenter og intervju. Analysen er kategoribasert og lagt opp som en dialogisk prosess mellom empiri og teori. Analysen er gjennomført med utgangspunkt i Ragins analysemodell (1994)
Sentrale kategorier i vår analyse er: struktur, endringsprosessen, makt og ansvar. Underveis kom det fram at begrepene ansvarliggjøring og myndiggjøring var særlig sentrale. Dette ble derfor gjenstand for spesiell oppmerksomhet i analysen. Skoleledernes forhold til ansvarliggjøring ble analysert etter Amanda Sinclairs fem former for ansvarliggjøring.
Konklusjoner:
Til tross for tilnærmelsesvis like forprosjekter for omstrukturering i de tre casekommunene, har prosessene for implementering utviklet seg forskjellig
Dokumentanalysen viser at globale utviklingstrekk lå til grunn for omstruktureringen i alle tre kommunene
Kommunene plasserer seg ulikt i forhold til ulike styringsdiskurser. Disse kan betegnes som å ligge innenfor henholdsvis Verdiledelse, Resultatledelse og Profesjonsledelse
Det virker som om lokale omstendigheter, glokaliseringen, har hatt avgjørende betydning for aktørenes egne oppfatninger av sin nye rolle
Til tross for ulikheter mellom de tre kommunene, synes ansvarsplikten innenfor det pedagogiske området å være høy hos alle skolelederne
Vårt materiale bekrefter at skolelederne i noen grad tar til seg og anvender begreper som har sin opprinnelse i konsepter som New Public Management
Det synes som at det er et sammenfall av mening mellom begrepene myndiggjøring og ansvarliggjøring. Utviklingstrekkene innen ledelse i offentlig sektor påvirkes av en forsterket tro på myndiggjøring og selvledelse.
Skolelederne blir stadig målt. De må utnytte det fulle handlingsrommet og på den måten fremstå som myndige. Det kreves mot å innta den nye og krevende lederrollen. Derfor Målt – Myndig og Modig
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:40Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Mxltxxmyndigxogxmodig.pdf: 1131672 bytes, checksum: 868dd2ac4513cd9ea02909c3f0e431da (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
Målt, myndig og modig : en sammenlignende undersøkelse av omstillingen til tonivåledelse i tre kommuner, basert på dokumenter og intervjuer med skoleledere
Master thesis
Masteroppgave
Festø, Sissel Drejer
Vavik, Mette Eline
VDP::283
Kirsten Sivesind
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Mxltxxmyndigxogxmodig.pdf
application/pdf
1131672
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32513/1/Mxltxxmyndigxogxmodig.pdf
868dd2ac4513cd9ea02909c3f0e431da
MD5
1
10852/32513
oai:www.duo.uio.no:10852/32513
2014-12-26 06:11:14.569
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32483
2014-12-26T05:11:15Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:41Z
2013-03-12T13:21:41Z
2005
2005-11-25
2006-03-13
Strømsnes, John-Inge. Lese- og skriveopplæring. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/32483
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Strømsnes, John-Inge&rft.title=Lese- og skriveopplæring&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-11936
33469
060450398
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32483/1/MasteroppgavenB.pdf
1. Problemområde.
Bakgrunnen for oppgaven er å sette lys på den forskjel som er mellom gutter og jenter i lesing- og skriving. Hva har skjedd siden gutter nå leser og skriver betydelig dårligere enn jentene. Likestillingsmessig er dette uheldig fordi det førere til en to deling av samfunnet.
Problemstillingen er :
På hvilken måte reflekteres strategier for likestilling mellom kjønnene i læreplaner og St. melding Nr 30 2003- 2004 Kultur for læring ?
Hvordan kan likestilling mellom kjønnene fremmes gjennom lese- og skriveopplæringen i skolen ?
2. Metode.
Tilnærmingen til denne oppgaven har vært gjennom en kvalitativ metode basert på dokumentanalyse og refleksjon
3. Data/ kilder.
Undersøkelsene har basert seg på offentlige dokumenter som Mønsterplanen av 1987, Læreplanen av 1997 og Stortingsmelding nr 30, 2003- 2004, Kultur for læring. Videre er undersøkelsen basert på PISA undersøkelsen av 2000 og undersøkelsen om Ungdommers skrivekompetanse fra norsk eksamen – KAL prosjektet av 2005. Utover disse kildene har oppgaven vært bygget på litteratur innen fagfeltet ledelse, sosialisering, kjønnssosialisering og likestilling.
4. Resultater/ hovedkonklusjoner.
Oppgaven fant en strategi for likestilling i skolen. Denne strategien kan følges fra M-87 og frem til Stortingsmelding 30 Kultur for læring. I M-87 var denne strategien meget sterk og meget tydelig. Det var her snakk om noe som skulle innføres og en samfunnsendring var av betydning. M-87 sitt hovedmål var å innfør og gjennomføre sosialiseringen av elevene til å godta en likestillingstanke. Fokuset for likestillingen i M-87 var jentene. De skulle bringes opp på et nivå som tilsvarte guttenes. Prioriteten var jentene og makt kampen ble ført inn i skolen. Guttene ble ikke prioritert eller likestilt. L-97 er ikke så markant i sin likestillingsiver, men ser mer på individet og tilpassinger for denne. St. melding 30 har kun et individfokus basert på kunnskap. Den slår fast prinsippet om likestilling, men det er individet som teller og det er kunnskaps tilegnelsen til individet som er sentralt – uansett kjønn.
Likestillingen kan fremmes gjennom lese og skriveopplæringen ved at gutter og jenter får den undervisningen som trengs for å kunne yte bedre og mer. Lese og skriveopplæringen har nå vært praktisert på en slik måte at jentene har fått tilpasset opplæringen til sitt kjønn. Dette har gått på bekostning av guttene. Lese- og skriveopplæringen må med andre ord inneholde elementer som er utfordrende både for gutter og jenter. For at dette skal skje må skole ledere lokalt, men også det administrative sentralt, ta grep om situasjonen for å tilpasse undervisningens mål og midler.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:41Z (GMT). No. of bitstreams: 1
MasteroppgavenB.pdf: 292609 bytes, checksum: 20fb3035bee26acaff1bbe112e5f244d (MD5)
Previous issue date: 2005
nob
Lese- og skriveopplæring : kjønnsforskjeller og likestilling : hva skjer med guttene?
Master thesis
Masteroppgave
Strømsnes, John-Inge
VDP::283
Marit Aas
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
MasteroppgavenB.pdf
application/pdf
292609
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32483/1/MasteroppgavenB.pdf
20fb3035bee26acaff1bbe112e5f244d
MD5
1
10852/32483
oai:www.duo.uio.no:10852/32483
2014-12-26 06:11:15.23
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32497
2017-12-07T08:51:08Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:41Z
2013-03-12T13:21:41Z
2006
2006-06-01
2006-10-26
Sørreime, Øyvind. Makten og læren. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/32497
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Sørreime, Øyvind&rft.title=Makten og læren&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-13429
41878
061751383
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32497/2/MAKTENLARENH06-2.pdf
Oppgavens problemstilling.
I februar 2002 reiste jeg sammen med norske, svenske og finske rektorkollegaer på min første studietur til Auckland i New Zealand. New Zealand trekkes ofte sammen med Australia, fram som eksempler på hvor langt modernisering av offentlig sektor kan gå. Landet har i utstrakt grad konkurranseutsatt offentlige tjenester. I skolesammenheng er trolig skolenes selvstyre, og ”voucher”-prinsippet sammen med et systematisk eksternt evalueringssystem de viktigste strukturelle forskjellene i forhold til et tradisjonelt norsk skolesystem.
New Zealand trekkes ofte sammen med Australia, fram som eksempler på hvor langt modernisering av offentlig sektor kan gå. Landet har i utstrakt grad konkurranseutsatt offentlige tjenester. I skolesammenheng er trolig skolenes selvstyre, og ”voucher”-prinsippet sammen med et systematisk eksternt evalueringssystem de viktigste strukturelle forskjellene i forhold til et tradisjonelt norsk skolesystem.
Et sentralt perspektiv i all ledelse er maktperspektivet. Mitt erfaringsbaserte utgangspunkt for masteroppgaven ble derfor å se om, og eventuelt hvordan, makt ble brukt konstruktivt i utvikling av skolen. Derfor reiste jeg til Melbourne og Auckland for andre gang i februar 2005, til kildene for de overbevisende resultater i ledelse av skoleutvikling jeg hadde sett i 2002. Gjennom intervjuer med rektorer både i Melbourne og Auckland ville jeg finne ut av hvilken rolle makt spilte i deres ledelse av skoleutviklingsarbeidet. Deretter ville jeg gjøre tilsvarende intervjuer av rektorer som jobbet under et tilnærmet likt modernisert og liberalisert utdanningssystem i Norge.
Masteroppgaven har etter hvert spisset seg til rundt dette temaet, og målsettingen er å undersøke hvilke holdninger rektorer har til begrepet makt, analysere hvordan makt brukes konstruktivt i utvikling av skolene de er rektorer på, og se hva som kan læres av analysen.
Sosiologene Max Webers og Pierre Bourdieus maktbegreper danner oppgavens teorigrunnlag. Bourdieus maktbegreper sosialt felt, symbolsk makt, symbolsk vold og symbolsk kapital, er utgangspunktet for den senere analysen.
Metode
Oppgavens forskningsdesign bygger på en kvalitativ forskningsmetode med intervju som datainnsamlingsmetode.
Som teoretisk grunnlag for utvikling av intervjuguide og gjennomføring av intervjuene, ligger Monica Dalens bok ”Intervjuet som forskningsmetode – en kvalitativ tilnærming”, og Steinar Kvales bok ”Det kvalitative forskningsintervju”.
Intervjuobjektene var rektorer som av ulike grunner ble vurdert som reflekterte og dyktige, rektorer på skoler som andre skolefolk reiste til for å lære mer om.
Intervjuene av de fire norske rektorene – to menn og to damer, to rektorer fra barnetrinnet, en fra ungdomstrinnet, og en fra videregående opplæring – ble analysert gjennom en narrativ tilnærming.
I Melbourne gjennomførte jeg intervju med tre rektorer, og i Auckland hadde jeg intervju med fire rektorer. Refleksjonen som gjøres rundt intervjuer som ble gjort i New Zealand og Australia, er basert på oppsummeringer av intervjuene.
Bearbeiding av data
Etter en kort innledning fra meg, ble det semistrukturerte intervjuet åpnet med å be rektor fortelle litt om skolen sin, om antall elever, ansatte og om en beskrivelse av det sosioøkonomiske området skolen ligger i. Dermed startet fortellingen om utviklingsarbeid på skolen og måter rektor hadde gått fram på for å få ting til.
Analysen av de norske fortellingene bygde på en amputert utgave av Amia Lieblichs modell. Hennes modell er firedelt, der to perspektiver knyttes til det holistiske, og to til kategoriseringen. Oppgavens analyse bruker bare to av de fire, med fokus på innhold i det holistiske perspektivet og ved kategoriseringen. Slik ble det utviklet fire fortellinger om fire spesifikke tema i intervjuene, fra hver av de fire norske rektorene.
Bearbeidingen av de transkriberte intervjuene begynte som ren gjennomlesing og ble deretter kategorisert i Bourdieus begreper om makt, sosialt felt og symbolsk kapital.
Underveis i kategoriseringen kom de fire spesifikke fortellingene fram – Fortellingen om makt og aldersblanding på Flaten skole, Fortellingen om makt og tillit på Kollen skolen, Fortellingen om makt og synliggjøring på Bekken skole, og Fortellingen om makt og omorganisering på Dalen videregående skole.
Funn
Mitt bidrag i forskningsfeltet ”Utdanningsledelse” knyttes til følgende fem hovedtrekk fra analysen:
1. Rektorer har legal makt i kraft av å være leder på en skole. Legal makt skaper relasjoner til personer en rektor kan utøve makt over. Rektor har et ansvar for å legge premisser for hvilke normer og verdier som skal gjelde i et sosialt felt. For å ha et et sosialt felt vil det alltid være minst to ulike interesser slik at dynamikken i feltet er til stede. For rektor er det viktig å bruke ulike former for makt for å produsere og reprodusere feltets gjeldende normer og verdier.
2. Å bygge opp symbolsk kapital i forhold til dem makt utøves mot, åpner for aksept for utøvelse av symbolsk makt og symbolsk vold.
3. Sanksjoner, og trusler om sanksjoner, kan brukes til å bygge opp symbolsk kapital, som igjen er nødvendig for å reforhandle tillit.
4. Rektorer bygger opp symbolsk kapital ved å gi sin tilslutning til statens og kommunens sett av normer og verdier.
5. Rektorer som bruker symbolsk makt ved selv å finne, skape og ta i bruk mange og ulike symbolske systemer, har store muligheter for å lykkes i utvikling av skolen, både i forhold til elevenes læringsresultater, de ansattes arbeidsmiljø og i forhold til foreldrenes deltakelse i skolehverdagen.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:41Z (GMT). No. of bitstreams: 2
MAKTENLAREN.pdf: 444531 bytes, checksum: 00a69a923f0e2fa04c79e1e9d26cfa44 (MD5)
MAKTENLARENH06-2.pdf: 446877 bytes, checksum: 403259673c53e321c7b8f85a190a47af (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
Makten og læren : rektorers forhold til, og bruk av makt i utvikling av skolen
Master thesis
Masteroppgave
Sørreime, Øyvind
VDP::283
Eyvind Elstad
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
MAKTENLARENH06-2.pdf
application/pdf
446877
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32497/2/MAKTENLARENH06-2.pdf
403259673c53e321c7b8f85a190a47af
MD5
2
DUO_ADMIN
MAKTENLAREN.pdf
application/pdf
444531
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32497/1/MAKTENLAREN.pdf
00a69a923f0e2fa04c79e1e9d26cfa44
MD5
1
10852/32497
oai:www.duo.uio.no:10852/32497
2017-12-07 09:51:08.643
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32481
2014-12-26T05:11:15Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:43Z
2013-03-12T13:21:43Z
2005
2005-11-22
2006-03-13
Roaldset, Dag, Jensen, Steinar Strand, . Styring og ledelse av arbeid med kvalitetsutvikling av og i skoler. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/32481
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Roaldset, Dag&rft.au=Jensen, Steinar Strand&rft.title=Styring og ledelse av arbeid med kvalitetsutvikling av og i skoler&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-11935
33204
060450274
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32481/1/masterferdig221105.pdf
1. Problemområde / problemstilling:
Vår hovedproblemstilling i masteroppgaven er følgende: Hvordan er forholdet mellom kommunal styring og autonomi på skolenivå relatert til arbeid med kvalitetsutvikling av og i skoler ?
Undertittel:En komparativ studie av to kommuner i Østlandsområdet.
Vår masterundersøkelse vil inngå som en delundersøkelse innenfor det internasjonale forsknings- og utviklingsprosjektet ASAP (Achieving School Accountability in Practice), nærmere bestemt ASAP 2.2. Innenfor ASAP 2.2 retter man fokuset mot kommunen som aktør i arbeidet med kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Man ønsker å beskrive og analysere hvordan kommuner styrer, støtter og resultatoppfølger skolene og hvordan dette virker i forhold til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av og i skoler. Vår forpliktelse ved å knytte oss til ASAP består i å bruke dette delprosjektets intervjuguide og deler av det samme teorigrunnlaget.
Bakgrunnen for valg av vårt hovedtema er at vi som skoleledere er genuint opptatt av arbeid med kvalitetsutvikling i skolesammenheng. En av oss har også erfaring fra skolefaglig arbeid på kommunenivå. Vi er spesielt opptatt av forholdet mellom kommune- og skolenivået, både når det gjelder styring av kvalitetsutviklingsarbeidet, men også samarbeidsprosessen mellom nivåene i denne sammenheng. Spesielt i en tid hvor kommunene får økt ansvar for skoleområdet og mange kommuner har dårlig økonomi, kombinert med at mange kommuner gjennomgår store endringer av sin organisasjonsstruktur, er vi opptatt av hvordan disse forholdene virker inn på styringen av dette arbeidet.
Vi har egne arbeidserfaringer fra de to kommunene som inngår i vår studie. Disse to kommunene har ulik kommunal organisasjonsstruktur, er veldig ulike politisk og har svært ulik økonomi. Dette er et interessant utgangspunkt for en komparativ studie.
Teorigrunnlaget: NPM-litteratur ( Busch, Johnsen m.fl. 2001 ), styring, styringsstrategi og styringsmidler ( Karlsen 2002, Engeland 2000 ), ledelse og lederroller ( Nylehn 1997, Engeland 2000 ), kommunikativ ledelse ( Eriksen 1999 ), organisasjonsmodell for skole med overføringsverdi til kommune ( Dalin 1994 ), kommunen som en lærende organisasjon
( Roald 2004 ), organisatoriske perspektiver på kommunen ( Engeland 2000 ), en kommunal styringsmodell ( Engeland 2000 ) og to forskningsundersøkelser fra Nordlandsforskning (Madsen 2000, Finstad / Kvåle 2003 ).
Vi har selv utviklet tre modeller: En som viser forholdet mellom kommunal styring og autonomi på skolenivå relatert til kvalitetsutviklingsarbeid i begge kommunene, en som illustrerer hvordan politisk styring, administrativ ledelse og autonomi fra skolenivået foregår knyttet til dette arbeidet og en modell som viser rektorrollen i disse to kommunene.
2. Metode:
Vi velger en kvalitativ tilnærming i vår undersøkelse. Hovedtemaet i oppgaven er komplekst og egner seg til å få informasjon fra få informanter, hvor man kan gå mer i dybden innenfor aktuelle spørsmål. Vårt valg av kvalitativ metode består i delvis strukturert intervju og dokumentanalyse. Våre informantgrupper er rektorer, skolefaglig ansvarlige på kommunenivå og politikere i begge kommunene. Som intervjuform velges gruppeintervju. Informasjon fra kommunale dokumenter er tenkt å bekrefte, utdype, men kanskje også avsløre manglende samsvar mellom informasjon fra de to aktuelle informasjonskildene. Vårt valg av kvalitativ analysemetode er temasentrert tilnærming ( Thagaard 2003 : kap. 8 ). Kun analytisk generalisering kan foretas i vår undersøkelse ( Kvale 1997 : 161 ).
3. Data / kilder:
Innsamlede data er av kvalitativ art, bestående av intervjudata fra gjennomførte intervjuer
og utvalgte dokumenttekster fra relevante kommunale dokumenter. Intervjuene er først transkribert, og deretter er et gjennomarbeidet intervjusammendrag framstilt i to matriser, en for hver kommune. En hovedoppsummering av de utvalgte dokumenttekstene
er supplert med en enkel matrise som utgjør en kortversjon av hovedoppsummeringen.
4. Resultater / hovedkonklusjoner:
En hovedkonklusjon i forhold til problemstillingen vår er: I kommune A ( tonivåmodell )
er den kommunale styringen av arbeidet med kvalitetsutvikling svak og autonomien på
skolenivået sterk. I kommune B ( trenivåmodell ) er den kommunale styringen av dette
arbeidet sterk og autonomien på skolenivået tilsvarende svak. Innenfor begge kommunene styres og koordineres arbeidet med kvalitetsutvikling på kommunenivået sterkere av den skolefaglige administrasjonen enn av den politiske ledelsen.
I tonivåkommunen er den skolefaglige kapasiteten og kompetansen på Rådhuset på et minimumsnivå, og rektorene går inn og tar over deler av skoleeierrollen knyttet til arbeid med kvalitetsutvikling, i tillegg til ledelse av dette arbeidet i egen virksomhet. Vi opererer med begrepet den myndiggjorte rektor. Denne kommunen har en svak skolefaglig støtteseksjon uten beslutningsmyndighet. I trenivåkommunen ivaretar en godt bemannet skoleetat dette arbeidet på en bedre måte, og rektorene leder kvalitetsutviklingsarbeidet på egen skole. Denne kommunen har en skolesjef med beslutningsmyndighet. Likevel uttrykker rektorene i trenivåkommunen at de ikke får nok drahjelp, støtte og veiledning i forhold til arbeid med kvalitetsutvikling. I tonivåkommunen sier rektorene at så godt som alt dette arbeidet er overlatt til dem selv. I begge kommunene er det en tendens til at rektorene svarer mer negativt på mange spørsmål enn informantene på kommunenivået, noe som stemmer med Madsens undersøkelse ( 2000 ).
Et funn vi undrer oss over: Kommune A er en politisk rød kommune som har valgt en NPM-preget tonivåstruktur, og kommune B er en blå kommune som har valgt å beholde den tradisjonelle og mindre markedsliberalistiske trenivåstrukturen!
I Kommuneplanen i tonivåkommunen er skole og undervisning godt synlig som et viktig område innenfor kommunens helhetlige tjenestetilbud. Helhetstenkning preger tonivåkommunen. I trenivåkommunen er dette området nesten usynlig, noe som kan ha med sektortenkningen i denne type kommuner å gjøre. Det som gjelder skole og undervisning, overlates til egne skolerelaterte planer i kommunen.
Kommune A har en meget sterk økonomistyring, og kommunens økonomiske situasjon er kriserammet. Denne styringen er ikke så sterk i kommune B som har en langt sunnere økonomi. Politikerne i begge kommunene driver overordnet politisk styring. Iverksetting og oppfølging av kvalitetsutviklingstiltak delegeres til kommuneadministrasjonen, som igjen delegerer videre ned til skolenivået. Fra kommunenivået foregår det en mer utstrakt delegering til skolenivået i kommune A enn i kommune B. I sistnevnte kommune ivaretas mer av dette arbeidet av kommunenivået.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:43Z (GMT). No. of bitstreams: 1
masterferdig221105.pdf: 513322 bytes, checksum: 770d236635cd8ee46a2fa3ddb527f805 (MD5)
Previous issue date: 2005
nob
Styring og ledelse av arbeid med kvalitetsutvikling av og i skoler
Master thesis
Masteroppgave
Roaldset, Dag
Jensen, Steinar Strand
VDP::283
Øystein Engeland
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
masterferdig221105.pdf
application/pdf
513322
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32481/1/masterferdig221105.pdf
770d236635cd8ee46a2fa3ddb527f805
MD5
1
10852/32481
oai:www.duo.uio.no:10852/32481
2014-12-26 06:11:15.307
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32438
2017-12-07T08:51:08Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:43Z
2013-03-12T13:21:43Z
2010
2010-10-24
2011-03-29
Gunnulfsen, Ann Elisabeth. "Det handler om å nå ut". Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/32438
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Gunnulfsen, Ann Elisabeth&rft.title="Det handler om å nå ut"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-27067
106770
111871840
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32438/2/Gunnulfsen.pdf
I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan utdanningsforskere oppfatter sitt arbeid for eventuelt å bidra til utvikling i skolen. Tittelen, det handler om å nå ut, er et sitat hentet fra intervjuet med Linda, en av forskerne som deltok i undersøkelsen. Perspektivet å nå ut, knytter jeg i denne oppgaven til formidling av forskningsresultater, og begrepet formidling ble etter hvert sentralt for meg i arbeidet med datamaterialet. Informantene er på forskjellige måter opptatt av å formidle og spre erfaringer og resultater av sin forskning. To andre sentrale begreper er forskerens rolle og styring. På hvilke måter styres forskerens rolle? Hvordan kan forskerens rolle selv være styrende for bidraget til skoleutvikling? Dette er sentrale spørsmål jeg drøfter i oppgaven.
Jeg har valgt kvalitativ metode og har gjennomført intervjuer av fire forskere med ulik forskningstilknytning til feltet utdanning og skole. Forskerens rolle i arbeidet med skoleutvikling er sentral i denne oppgaven. Jeg har hatt på meg ”forskerbriller” og fokusert på forskerens mulige bidrag til utvikling i skolen. Med utgangspunkt i det innsamlede datamateriale har jeg prøvd å løfte frem flere ulike perspektiver når jeg har drøftet empirien i forhold til aktuell teori om utdanningsforskning generelt, og skoleutvikling, forskerens rolle, forskningsstrategier og forskningsformidling spesielt.
Gjennom datamaterialet og litteraturen mener jeg å ha identifisert fire systemer som påvirkes av og har påvirkning på utdanningsforskerens bidrag: det politiske system, det journalistiske system, det vitenskapelige system og utdanningssystemet (Rasmussen et al.2007). Systemene har tilknytning både i forhold til hverandre og til forskeren, men kan også ses som atskilte områder knyttet til hver enkelt forskers bidrag og fokus. I teorigrunnlaget hevdes det at det ikke er det vitenskapelige systemet som avgjør om utdanningssystemet betrakter dets forskningsresultater som anvendelige. Det avgjøres av utdanningssystemet selv, eller mer spesifikt; praksisutøverne i utdanningssystemet (ibids.87). Her har jeg funnet grunnlag for å se nærmere både på hvordan praksisutøverne i utdanningssystemet blir gjort oppmerksomme på resultatene og hvordan alle systemene påvirkes gjensidig. Et økt fokus på de fire systemenes påvirkning på forskerens rolle, vil kunne bidra til at forskere får hjelp til å identifisere de ulike systemene de beveger seg innenfor i sitt arbeid for utvikling i og av skolen. Det vil etter min mening være viktig at forskeren i sin forskningsaktivitet reflekterer over sin tilknytning til de fire systemene.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:43Z (GMT). No. of bitstreams: 2
3.xUTKASTxENDELIG2.doc: 508416 bytes, checksum: 162de0aa7a808c932313ecdff084163e (MD5)
Gunnulfsen.pdf: 340015 bytes, checksum: 63a66bfa1758c4c45ae74eed16047529 (MD5)
Previous issue date: 2010
nob
"Det handler om å nå ut" : hvordan oppfatter utdanningsforskere sitt bidrag til utvikling i skolen?
Master thesis
Masteroppgave
Gunnulfsen, Ann Elisabeth
VDP::283
Tone Dyrdal Solbrekke
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Gunnulfsen.pdf
application/pdf
340015
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32438/2/Gunnulfsen.pdf
63a66bfa1758c4c45ae74eed16047529
MD5
2
DUO_ADMIN
3.xUTKASTxENDELIG2.doc
application/msword
508416
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32438/1/3.xUTKASTxENDELIG2.doc
162de0aa7a808c932313ecdff084163e
MD5
1
10852/32438
oai:www.duo.uio.no:10852/32438
2017-12-07 09:51:08.782
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32457
2017-12-07T08:51:08Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:44Z
2013-03-12T13:21:44Z
2011
2011-05-15
2011-09-12
Strande, Anne Tove. Rektors tilrettelegging for læreres læring. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32457
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Strande, Anne Tove&rft.title=Rektors tilrettelegging for læreres læring&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-28650
122415
114160899
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32457/3/Rektors-tilrettelegging.pdf
Oppgaven undersøker hvordan rektorer i videregående skole tilrettelegger for læring og utvikling og i hvilken grad de tiltakene som er iverksatt, kan bidra til at skolen utvikler seg som en lærende organisasjon. Disse spørsmålene sees i lys av teori om organisasjonslæring og nasjonale forventninger til skoleledere. Problemstillingen er deskriptiv og forankret i et hermeneutisk design som søker å forstå hvordan skoleledere organiserer læring på arbeidsplassen.
De statlige forventningene til skolelederrollen presenteres bl.a. i stortingsmeldinger, og i oppgaven drøftes rektorenes forståelse av egen lederrolle i lys av statlige forventninger. Søkelyset er rettet mot to stortingsmeldinger som eksemplifiserer statlige forventninger i denne sammenhengen. Stort. meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen omhandler hvordan kvaliteten i skolen kan forbedres, bl.a. gjennom forvaltning og utvikling av lærernes kompetanse. Meld. St.19 (2009-2010) Tid til læring fremmer tiltak som kan avbyråkratisere skolen og sikre at tidsbruken er rettet mot undervisning og læring.
Som referanseramme for rektorers forståelse av egen lederrolle, analyseres et intervjumateriale med fire rektorer i videregående skole. De fire intervjuene inngår som del av FIRE-prosjektet som er en evaluering av implementeringen av Kunnskapsløftet på oppdrag av Kunnskapsdepartementet.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:44Z (GMT). No. of bitstreams: 3
Rektorsxtilretteleggingxforxlxreresxlxring.doc: 471040 bytes, checksum: 5a4f01e25805fc6bc572d153308f827b (MD5)
Rektorsxtilretteleggingxforxlxreresxlxring.pdf: 8100 bytes, checksum: d20a05230e0a35d16d397a13908f9668 (MD5)
Rektors-tilrettelegging.pdf: 331355 bytes, checksum: f73d7db523f8959480fce3c06353d016 (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
Rektors tilrettelegging for læreres læring : hvordan tilrettelegger rektorer for læring og utvikling, og hvordan kan dette sees i lys av teori om organisasjonslæring?
Master thesis
Masteroppgave
Strande, Anne Tove
VDP::283
Professor Jorunn Møller
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Rektors-tilrettelegging.pdf
application/pdf
331355
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32457/3/Rektors-tilrettelegging.pdf
f73d7db523f8959480fce3c06353d016
MD5
3
DUO_ADMIN
Rektorsxtilretteleggingxforxlxreresxlxring.doc
application/msword
471040
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32457/1/Rektorsxtilretteleggingxforxlxreresxlxring.doc
5a4f01e25805fc6bc572d153308f827b
MD5
1
Rektorsxtilretteleggingxforxlxreresxlxring.pdf
application/pdf
8100
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32457/2/Rektorsxtilretteleggingxforxlxreresxlxring.pdf
d20a05230e0a35d16d397a13908f9668
MD5
2
10852/32457
oai:www.duo.uio.no:10852/32457
2017-12-07 09:51:08.901
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32492
2014-12-26T05:11:15Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:44Z
2013-03-12T13:21:44Z
2006
2006-05-02
2006-07-03
Havnsund, Tom Lassen. "Det er relasjoner det går på". Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/32492
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Havnsund, Tom Lassen&rft.title="Det er relasjoner det går på"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-12454
39982
061077070
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32492/1/MasteroppgavenFERDIG.pdf
I denne masteroppgaven undersøker jeg mulige strategier rektor kan velge når skolen skal utforme en beredskap mot mobbing. Tittelen, det er relasjoner det går på, har jeg hentet fra intervjuet med Kaja, en av rektorene som har deltatt i undersøkelsen. Dette med relasjoner ble etter hvert et veldig sentralt begrep når jeg arbeidet med datamaterialet mitt. Informantene er på ulikt vis opptatt av relasjoner mellom elevene, mellom lærerne og elevene, mellom rektor og lærerne og mellom rektor og elevene. Det å bygge opp gode relasjoner kan være en viktig del av skolens beredskap mot mobbing.
Et annet sentralt begrep er skolekulturen. Er det sånn at enkelte skolekulturer virker slik at det blir grobunn for mobbing? På den annen side, kan en skolekultur virke forebyggende mot at det skjer mobbing? Mange hevder at skolekulturen legger sterke premisser for skolens muligheter til å utvikle seg. Er det kulturen som styrer eller kan kulturen styres? Dette er et sentralt spørsmål som blir drøftet i denne oppgaven.
Jeg har valgt å bruke kvalitativ metode og har foretatt halvstrukturerte intervjuer av henholdsvis rektor og en gruppe lærere på to utvalgte ungdomsskoler. Rektors rolle i skolens arbeid mot mobbing er sentral i denne oppgaven. Jeg har tatt på ”skolelederbriller” og fokusert på ulike valg rektor kan ta. Med utgangspunkt i det innsamlede datamateriale har jeg prøvd å ha flere ulike perspektiver når jeg har drøftet empirien i forhold til aktuell teori både om ledelse generelt, skoleledelse, problematferd og mobbing spesielt. På bakgrunn av datamaterialet mitt har jeg valgt ut aktuell teori fra ledelsesfeltet, fra organisasjonsteori og fra skoleledelse spesielt. Følgende tema er sentrale; begrepet ledelse, ledelse i et distribuert perspektiv, ulike styringsdiskurser, ansvarsplikt, demokratisk ledelse, skolekultur, legalitet og legitimitet. Jeg har også valgt ut teori om mobbing og problematferd som omhandler ulike perspektiver på begrepet mobbing, nyere viten om implementering av ulike mobbeprogram og teori om problematferd i et systemperspektiv.
Tidlig i arbeidet så jeg at det kan være to ulike hovedstrategier å velge når rektor skal initiere en god beredskap mot mobbing på skolen. Jeg har kalt disse, mobbing i et smalspektret perspektiv og mobbing i et bredspektret perspektiv. Et smalspektret perspektiv analyserer mobbing som et individuelt fenomen der man er mest opptatt av mobber og mobbeoffer og har lite fokus på konteksten mobbingen skjer i. I dette perspektivet velger ofte ledelsen et individualistisk- eller et systemperspektiv på ledelse (Møller og Fuglestad 2006:kap.14), der man er mest opptatt av personlige egenskaper eller systemrettede tiltak på skolen. I dette perspektivet blir kulturbegrepet ofte oppfattet som noe statisk som legger premisser for hvordan mennesker samhandler. Det kan også se ut som om effekten av smalspektrede mobbetiltak kan være av kortere varighet. I dette perspektivet er det ofte problematisk å påvise betydningen av rektors rolle.
Et bredspektret perspektiv på mobbing analyserer skolens læringsmiljø som en helhet og en ser på problematferd i et systemteoretisk perspektiv (Nordahl et. al:2005). Det er viktig å analysere konteksten mobbingen skjer i. Teorifeltet innebefatter både litteratur om problematferd, pedagogikk og skoleledelse. I dette perspektivet kan det være nødvendig at ledelsen velger et relasjonelt eller et distribuert perspektiv på ledelse (Møller og Fuglestad 2006:kap.14), der rektor er opptatt av å bygge opp gode relasjoner mellom alle ledd på skolen og å myndiggjøre lærere og elever. Kulturbegrepet blir oppfattet som noe som både legger premisser for skolen men også kan utvikles og styres i ønsket retning. Det kan se ut som om effekten av bredspektrede mobbetiltak er mer varige enn de mer smalspektrede tiltakene. Betydningen av ledelsens rolle kan være lettere å påvise.
Hva bør rektor velge når skolen skal utforme en beredskap mot mobbing? Mitt datamateriale viser at dilemmaet ikke er enten eller, men ja takk begge deler! Det kan se ut som om det kan være hensiktsmessig at rektor utvikler strategier i arbeidet mot mobbing som er basert på både et smalspektret og et bredspektret perspektiv. Det langsiktige arbeidet med å forebygge at mobbing skjer, kan med fordel skje i et bredspektret perspektiv. Det å jobbe med å utvikle skolekulturen samtidig som man har et opplegg for å lære elevene sosial kompetanse ser ut til å gi god effekt. På den annen side, akutte mobbesaker som oppstår på skolen bør høyst sannsynlig møtes med konkrete og håndfaste tiltak som er egnet til å sette en stopper for mobbingen der og da. Her kan det være en fordel med et smalspektret perspektiv, der en fokuserer på mobbingen og de personene som er involvert.
Oppgaven viser likevel at for å oppnå varige forbedringer av læringsmiljøet og reduksjon i forekomst av mobbing over tid, kan det være en hensiktsmessig strategi for rektor å legge hovedvekten av arbeidet på et bredspektret perspektivet.
Geithus 30.04.06.
Tom Lassen Havnsund
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:44Z (GMT). No. of bitstreams: 1
MasteroppgavenFERDIG.pdf: 476258 bytes, checksum: d50e5c2fada47439eda558ae755622a7 (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
"Det er relasjoner det går på" : hvilke strategier velger rektor for å forebygge mobbing?
Master thesis
Masteroppgave
Havnsund, Tom Lassen
VDP::283
Kristin Helstad
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
MasteroppgavenFERDIG.pdf
application/pdf
476258
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32492/1/MasteroppgavenFERDIG.pdf
d50e5c2fada47439eda558ae755622a7
MD5
1
10852/32492
oai:www.duo.uio.no:10852/32492
2014-12-26 06:11:15.43
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32505
2014-12-26T05:06:52Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:44Z
2013-03-12T13:21:44Z
2006
2006-11-30
2007-01-11
Bjørkmo, Sølvi Rundberget. Rektors rolle i skolens samhandlingsarenaer. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/32505
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bjørkmo, Sølvi Rundberget&rft.title=Rektors rolle i skolens samhandlingsarenaer&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-14043
49789
070048339
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32505/1/Masteroppgavensiste.pdf
I en globalisert verden er kravene til effektivitet og omstilling av essensiell betydning i utdanningssektoren. Rektorene hverdag er kompleks med mange oppgaver som kjemper om oppmerksomheten. For å imøtekomme alle endringene i samfunnet, må skolens aktører kunne tenke og handle innovativt. En slik hverdag forutsetter et reflektert og kunnskapsrik rektor som tar organisasjonsutvikling på alvor. Oppgaven er imidlertid så omfattende og krevende at det er nødvendig med støtte fra kollegaer innad i skolen og fra et ytre rektorfellesskap. St.meld.nr.30 (2003-2004) Kultur for læring framhever læring i organisasjoner som et satsningsområde på alle plan i utdanningssystemet. Lærende organisasjoner defineres som en organisasjon som utvikler, forvalter og tar i bruk sine kunnskapsressurser slik at virksomheten totalt sett blir i stand til å mestre daglige utfordringer og etablere ny praksis når det er nødvendig (UFD 2005). Læringsmonitoren (2003-2004) peker på et høyt utdanningsnivå i utdanningssektorene, men de forventede læringsmulighetene svarer ikke til forventningene. Undersøkelsen min vil derfor prøve å finne svar på hvordan rektor imøtekommer samfunnet og skolemyndighetenes krav.
Viktige nøkkelord vil være ledelse, organisasjonslæring og praksisfellesskap.
Problemstillingen min er:
På hvilken måte inngår skoleledere i praksisfelleskap med andre kollegaer i utdanningssektoren, og hvordan fungerer disse praksisfellesskapene med tanke på erfaringsutveksling og kompetanseutvikling?
Teorigrunnlaget bygger på skolemyndighetenes styringsdokumenter, teorier om ledelse og individuell og kollektiv læring, samt teori om praksisfellesskap. Ledelse forstås som distribuert ledelse der pedagogisk ledelse og ledelse av læringsprosesser blir viktige elementer. Teorien om praksisfellesskap vil danne et bakteppe for analysen og fortolkningen av det empiriske materialet samtidig som det vurderes opp mot målet om en lærende organisasjon.
Oppgaven blir sett i et samfunnskritisk perspektiv, der jeg spør hva som fungerer etter intensjonene og som derfor kan være grunn til å satse på videre. Den kvalitative undersøkelsen er basert på intervju med to rektorer i barneskolen. Jeg er opptatt av å avdekke aktørenes livsverden og deres opplevelse av virkeligheten, for på grunnlag av dette å gi en vitenskaplig forklaring. Forskningsprosjektet er deskriptivt, der jeg på grunnlag av de empiriske dataene, har mulighet til å sammenligne strategier, se helheten og finne mønstre, felles temaer og ulikheter.
Mine hovedfunn er at rektorenes fokus er sentrert omkring skolens kjernevirksomhet; undervisning og elevenes læringsprosesser. I de tilfeller hvor det er tilrettelagt for en utvikling av praksisfellesskap innad i skolen, stiller rektor seg utenfor som en koordinator og tilrettelegger. Rektor deltar ikke, men avlaster lærerne slik at de får mulighet til å samarbeide. Der det har utviklet seg fellesskap, som i relasjon til ledergruppa ved de respektive skoler, dreier samarbeidet seg hovedsakelig om administrativt lederskap. Forholdet til rektorkollegiet er også på informativt plan, og rettet mot administrative oppgaver. Begge rektorene ønsker imidlertid et kollektivt samarbeid mellom skolens rektorer, men opplever at dette avhenger av hvorvidt man klarer å bygge opp en grunnleggende tillit til hverandre.
Min konklusjon er at for å skape et kollektivt samarbeid blant skoleledere er det nødvendig med bevisstgjøring og en felles holdning til organisasjonslæring blant de involverte parter på alle nivå i skolesektoren der dialogen er av sentral betydning.
Skoleeier må ha et spesielt ansvar for å tilrettelegge for kollektive læringsprosesser blant skolens ledere. Et fellesskap blant skolelederne forutsetter at de har tid og ressurser for å kunne møtes. Kunnskaper om individuelle og kollektive læringsprosesser er nødvendig for å kunne skape fruktbare samhandlings- og læringsprosesser. Videre er det behov for møtesteder hvor ledelsen kan reflektere over egen praksis i samarbeid med andre skoleledere. Fellesskapet innebærer at en rekke grunnforutsetninger må være tilstede slik som åpenhet og tillit. Manglende kultur for kritikk kan medføre problemer ved andres vurdering av eget arbeid, holdninger og verdier. Kollektiv selvvurdering er sårbart og krever en klargjøring av hvor man skal trekke individets og gruppas grenser for evaluering og kritikk. Medlemmene må utvise en meget høy grad av etikk og personvern i omgang med de opplysninger de får tilgang til. Det kollektive samarbeidet må ha et fokus på skoleutvikling der målene og beslutningen fattes i fellesskap.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:44Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Masteroppgavensiste.pdf: 507500 bytes, checksum: 04571fb81fb3bf6db1298fe3afb50031 (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
Rektors rolle i skolens samhandlingsarenaer : – i relasjon til erfaringsdeling, personlig støtte og kompetanseutvikling
Master thesis
Masteroppgave
Bjørkmo, Sølvi Rundberget
VDP::283
Ola Erstad
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Masteroppgavensiste.pdf
application/pdf
507500
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32505/1/Masteroppgavensiste.pdf
04571fb81fb3bf6db1298fe3afb50031
MD5
1
10852/32505
oai:www.duo.uio.no:10852/32505
2014-12-26 06:06:52.201
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32454
2017-12-07T08:51:09Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:45Z
2013-03-12T13:21:45Z
2011
2011-05-12
2011-08-29
Lindhagen, Heidi. Grunnleggende ferdigheter. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32454
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Lindhagen, Heidi&rft.title=Grunnleggende ferdigheter&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-28657
121596
11416083x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32454/3/MasteroppgavenxHeidixLindhagenx16.5.2011.pdf
Problemområde, problemstilling og teori:
Tema for denne oppgaven er grunnleggende ferdigheter, og hvordan det arbeides med dem i undervisningen på barnetrinnet. Formålet med oppgaven er å få en innsikt i og en forståelse av hvordan skoleeier, skoleledere og lærere tenker og handler rundt grunnleggende ferdighe-ter, og hva som eventuelt bør ligge til grunn i et videre implementeringsarbeid av Kunnskapsløftet. Det har ledet til denne problemstillingen: På hvilken måte har integreringen av grunnleg-gende ferdigheter i læreplanens kompetansemål hatt betydning for det faglige arbeidet i skolen? For å besvare denne problemstillingen er følgende forskningsspørsmål formulert: Hvordan forstår skoleeier, skoleledere og lærere grunnleggende ferdigheter, og hva betyr det for deres handlinger? Hvordan ledes og gjennomføres kompetanseutvikling knyttet til de grunnleggende ferdigheter?
Oppgaven er et bidrag til et bedre kunnskapsgrunnlag for videre implementering av Kunn-skapsløftet, nasjonalt, lokalt og i egen skole. Oppgaven baserer seg på en samfunnsvitenska-pelig undersøkelse i et fenomenologisk design, som har til hensikt å utforske skoleeiers, sko-lelederes og læreres forståelse av og erfaringer med grunnleggende ferdigheter som fenomen i en ny nasjonal læreplan (LK06). Innhenting av informasjon har skjedd gjennom et kvalitativt intervju både i grupper og med enkeltindivider, og analyse av dokumenter på skoleeier, skole-leder og lærernivå.
For å få fram utdanningspolitikken er det brukt offentlige dokumenter som NOU 2002: 10 Førsteklasses fra første klasse, St.meld.nr.30 (2004) og Læreplan for Kunnskapsløftet (2006). I drøfting og analyse av hvorvidt grunnleggende ferdigheter er et målrettet arbeid i skoskolen, er det brukt teoretikere som Øzerk (2006), Engelsen (2008), Hertzberg (2009 og 2010), Roald (2004), Fevolden og Lillejord (2005), Gundem (2008), Møller (2005), Sandberg og Aasen (2008), Møller, Prøitz og Aasen (2009) og Ottesen og Møller (2010).
Metode:
Undersøkelsen er en samfunnsvitenskapelig studie og tar utgangspunkt i et sentralt prinsipp i LK06; grunnleggende ferdigheter som nytt område i ny nasjonal læreplan, og skoleeiers, skolelederes og læreres tanker og holdninger rundt disse ferdighetene.
Resultater:
Funn i undersøkelsen viser at grunnlegende ferdigheter ikke er et målrettet arbeid i skolen. Skolene som har deltatt i undersøkelsen har også en vei å gå når det gjelder å arbeide som en lærende organisasjon og å drive reformarbeid.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:45Z (GMT). No. of bitstreams: 3
MasteroppgavenxHeidixLindhagenx16.5.2011.doc: 536576 bytes, checksum: da7237db4cba5608b413fa6375921608 (MD5)
MasteroppgavenxHeidixLindhagen.doc: 629760 bytes, checksum: f49ac5bf700c7ca0e2754d65446f5611 (MD5)
MasteroppgavenxHeidixLindhagenx16.5.2011.pdf: 766366 bytes, checksum: eaffcfc1e06379bc8d6f304b54952217 (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
Grunnleggende ferdigheter : målrettet arbeid i skolen?
Master thesis
Masteroppgave
Lindhagen, Heidi
VDP::283
Eli Ottesen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
MasteroppgavenxHeidixLindhagenx16.5.2011.pdf
application/pdf
766366
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32454/3/MasteroppgavenxHeidixLindhagenx16.5.2011.pdf
eaffcfc1e06379bc8d6f304b54952217
MD5
3
DUO_ADMIN
MasteroppgavenxHeidixLindhagenx16.5.2011.doc
application/msword
536576
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32454/1/MasteroppgavenxHeidixLindhagenx16.5.2011.doc
da7237db4cba5608b413fa6375921608
MD5
1
MasteroppgavenxHeidixLindhagen.doc
application/msword
629760
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32454/2/MasteroppgavenxHeidixLindhagen.doc
f49ac5bf700c7ca0e2754d65446f5611
MD5
2
10852/32454
oai:www.duo.uio.no:10852/32454
2017-12-07 09:51:09.045
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32434
2017-12-07T08:51:09Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:46Z
2013-03-12T13:21:46Z
2010
2010-05-14
2010-10-06
Reksten, Nina. Mellom pedagogikk og integreringspolitikk. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/32434
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Reksten, Nina&rft.title=Mellom pedagogikk og integreringspolitikk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25622
102624
102183449
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32434/2/masterxninaxtilxDoux140510.pdf
Oppgaven har søkelys på reformen i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere fra 2005, hjemlet i Introduksjonsloven av 2004, et felt det er skrevet lite om. Formålet med oppgaven er å gi et bredt perspektiv på reformen og opplæringen gjennom å dokumentere rammebetingelser, drøfte den teoretisk, diskutere samvirkninger av ulike elementer og belyse erfaringer fra praktisk ledelse.
Både innholdsanalyse av relevante offentlige dokumenter og intervjuundersøkelse om lokale skolelederes arbeid og prioriteringer med å iverksette reformen brukes som metoder for datainnsamling i oppgaven.
I oppgaven drøftes mål og kvalitetsbegreper, særlig strukturkvalitet i forhold til målene for opplæringen. Et av perspektivene i oppgaven er å diskutere om nyere styringsformer som mål- og resultatstyring og eventuelt ansvarliggjøring ligger i rammene for denne reformen, og se om noe av den samme styringsideologien som ligger bak Kunnskapsløftet også gjelder for Introduksjonsloven med forskrifter. Med bakgrunn i dokumentanalysen og teori rundt Kunnskapsløftet, ansvarliggjøring og New public management, kan mye tyde på at dette er tilfelle.
Intervjuene med skoleledere er av mer praktisk karakter, noen hovedtrekk her er at arbeidet med overgang til lov- og forskriftsbasert opplæring har vært omfattende, til dels problematisk og har krevet mye læring i skoleorganisasjonene. Arbeidet med reformen på de tre eksempelskolene har vært til dels sterkt lederstyrt, og nye forvaltningsmessige krav har blitt oppfattet av lederne som mer viktige å ivareta i den første fasen enn det pedagogiske arbeidet med ny læreplan. Målstyringen har vært relativt lite vektlagt lokalt de første par årene efter at loven kom, men har fått øket fokus.
De intervjuede skoleledernes holdninger til reformen er stort sett positive, og ledelsesoppgavene/endringsoppgavene ses ikke på som veldig spesielle.
I oppgaven problematiseres det om rammebetingelsene/strukturkvaliteten er optimale for innvandrere som trenger opplæring i norsk og samfunnskunnskap, ut fra mål om gode norskferdigheter, videreutdannelse og arbeid/selvforsørgelse. Samtidig tyder mye på at opplæringen etter introduksjonsloven har blitt mer effektiv og målrettet enn den var før loven kom.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:46Z (GMT). No. of bitstreams: 2
masterxninaxtilxDoux140510.doc: 610816 bytes, checksum: cced9802d20164838bcf0f3e98505f34 (MD5)
masterxninaxtilxDoux140510.pdf: 347952 bytes, checksum: 676d5393b7e35012514343440231d81f (MD5)
Previous issue date: 2010
nob
Mellom pedagogikk og integreringspolitikk : søkelys på reformen i opplæringen norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter Introduksjonsloven av 2005
Master thesis
Masteroppgave
Reksten, Nina
VDP::283
Kirsten Sivesind
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
masterxninaxtilxDoux140510.pdf
application/pdf
347952
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32434/2/masterxninaxtilxDoux140510.pdf
676d5393b7e35012514343440231d81f
MD5
2
DUO_ADMIN
masterxninaxtilxDoux140510.doc
application/msword
610816
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32434/1/masterxninaxtilxDoux140510.doc
cced9802d20164838bcf0f3e98505f34
MD5
1
10852/32434
oai:www.duo.uio.no:10852/32434
2017-12-07 09:51:09.125
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32515
2017-12-07T08:51:09Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:46Z
2013-03-12T13:21:46Z
2007
2007-10-25
2008-02-26
Gulliksen, Berit R., Barlindhaug, Erling L., . Ledelse og motivasjon i endringsprosesser. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32515
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Gulliksen, Berit R.&rft.au=Barlindhaug, Erling L.&rft.title=Ledelse og motivasjon i endringsprosesser&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18426
66728
080311938
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32515/2/Endeligxoppgavex241007x-xGulliksenxogxBarlindhaug.pdf
Rektor i dagens skole utfordres i stadig sterkere grad som leder av en organisasjon i endring, og vi ønsker i forskningsarbeidet å ha fokus på lederrollen og relasjonen mellom rektor og lærere. Vi vil undersøke nærmere hvilken rolle lederen og lederens bevisste lederskap har for den enkelte sin motivasjon for å gå inn i ulike typer utviklingsarbeid. I denne sammenhengen mener vi det er viktig og mest hensiktsmessig å se på lederegenskaper og relasjonen og samspillet mellom leder og medarbeidere.
Vårt utgangspunkt er at lederen er en viktig katalysator i alt utviklingsarbeid, og lederens strategiske valg for å skape kraft og motivasjon, er av avgjørende betydning.
Vi vil undersøke sammenhengen mellom rektors bevisste strategier og praksis og lærernes oppfatning av hva de opplever skaper motivasjon. Innsikt og kunnskap i denne relasjonen mellom rektor og lærere skal, sammen med teori, være med å gi oss en dypere forståelse av hva rektorrollen vil kunne bety for å skape motivasjon hos den enkelte lærer i utfordrende endringsprosesser.
Hva kjennetegner rektorenes ledelsesstrategier som bidrar til å skape og vedlikeholde motivasjon for endringsprosesser?
1. Hvilke elementer i rektorens intensjoner og faktisk utøvelse av ledelse er det som bidrar til å skape motivasjon?
2. Hvilke elementer i rektorens kommunikasjon med sine medarbeidere er det som bidrar til å skape og vedlikeholde motivasjon?
3. Hvilke elementer i de konkrete beslutningsprosessene er det som bidrar til å skape og vedlikeholde motivasjon?
4. Hvilke elementer i rektorens totale utøvelse av ledelse opplever lærerne skaper motivasjon?
Både Søgnenutvalgets utredning, Mot rikare mål, NOU 2003:16 og Stortingsmelding 16:2006/07, ...og ingen stod igjen, peker på viktigheten av tydelige ledere som er inspiratorer og innovatører samt våger å fronte skolens standarder og grenser overfor personalet og elever. Retorikken i forbindelse med kunnskapsløftet sier endog at endringsprosessen i norsk skole er avhengig av «kraftfull og tydelig ledelse» for å lykkes. Hva innebærer egentlig dette for rektorene i skolene rundt om i kongeriket?
Vi har begge lang erfaring innenfor skoleverket og har opplevd et stadig sterkere fokus på å skulle lede en organisasjon i endring. Vi mener å ha belegg for en oppfatning av at motivasjon, som en begrunnelse for å gjøre det vi gjør, er en sentral faktor i alt endrings og utviklingsarbeid.
Teoridelen starter med å vise til noen kjente teorier om motivasjon referert fra boka Psykologi i organisasjon og ledelse (Kaufmann og Kaufmann, 1996). Temaene vi har med er knyttet til motivasjon, og vi ser bl.a. på lederrollen, kommunikasjon, lederen som symbol og følelsesaspektet hos medarbeidere. Lederens evne til å skape og vedlikeholde autoritet blir sett i sammenheng med evnen til å balansere bruk av makt og tillit. Det er et paradoksalt avhengighetsforhold mellom makt og tillit som vi kommer nærmere inn på i teoridelen. Vi har i tillegg beskrevet en deltakerorientert og en styringsorientert leder og skjematisk vist hva vi legger i disse begrepene. Sentrale bøker har vært Lederidentiteter i skolen – posisjonering, forhandlinger og tilhørighet (Jorunn Møller , 2004), Om ledelse – Makt og tillit i moderne organisering (Tian Sørhaug, 1996) og Managementalitet og autoritetens forvandling (Tian Sørhaug, 2004).
Teorien er etter vår oppfatning interessant for alle typer ledere, men oppgaven henvender seg først og fremst til skoleledere. Vi har valgt å fokusere på ledelse i endringsprosesser fordi vi mener det stiller klare og tøffe utfordringer til ledere. Mekanismene som virker i relasjonen mellom rektor og lærere vil likevel ha overføringsverdi til andre situasjoner da vi etter vår forståelse berører grunnleggende faktorer i samspill mellom mennesker.
Vi tar utgangspunkt i Hermeneutisk perspektiv der hensikten er å fortolke helheten gjennom å fortolke deler som settes i sammen til en helhet. Dette vil være avhengig av et design som ikke er for strukturert og låst (Holter og Kalleberg, 1996). Vi har valgt en empirenær tilnærming til analysen og gjennom kategorisering og avkoding bruker vi elementer av metodikk som er i tråd med prinsippene i Grounded Theory. Forståelsesprosessen har vekslet mellom helhet og deler i det empiriske materialet og vår forforståelse og teorien, og er således i tråd med det som beskrives som den hermeneutiske spiral (Dalen, 2004).
Med utgangspunkt i et hermeneutisk perspektiv, der hensikten er å bygge opp en helhetlig forståelse på grunnlag av empirien, finner vi en kvalitativ tilnærming med et fleksibelt design som mest hensiktsmessig. Selve studie er lagt opp som en sammenlignende studie der vi har undersøkt 2 skoler, som ledes av rektorer med to ulike, kontrasterende idealtyper for ledelse. Styringsorientert vs. deltagerorientert.
I oppgaven knytter vi begrepene ”tydelig og kraftfull ledelse” sammen med rektors ansvar for å ta strategiske valg som skaper motivasjon i organisasjonen. Tydelig og kraftfull ledelse dreier seg på den ene siden om å være tydelig på krav, forventninger og konsekvenser i et maktperspektiv. På den andre siden mener vi å se at en leder som skal utløse positiv kraft må være forutsigbar og etterrettelig, fremstå som et helt menneske og være en leder som medarbeiderne vet hvor de har til enhver tid, i ulike situasjoner. I dette ligger det i tillegg å være seg bevisst den rollen en har som rektor eller øverste leder av en organisasjon knyttet til å være symbol og tegnbærer, samt forholde seg til forventningene til den øverste leder som den som personifiserer organisasjonen.
En rektor må være tydelig og klar i sitt budskap, men for å mobilisere sin medarbeidergruppe må lærerne være i stand til å tolke budskapet i den konteksten de befinner seg i. Medarbeiderne er avhengig av å se sammenhengene og se at delene henger logisk sammen for å kunne tolke seg selv inn i konteksten. En sentral del av slike holistiske tolkninger er rektorens relasjon til den enkelte og hvordan han velger å utrykke sin lederolle, følelser vil alltid påvirke vår kognitive forståelse av det vi opplever.
En rektor må vise i holdning og handling at medarbeiderne er betydningsfulle og viktige for organisasjonen. Det er først når den enkelte medarbeider utfordres og opplever og være med å påvirke og kvalitetssikre endringsprosesser at ”kraften” i den enkelte person utløses. Dette krever en rektor som ”ser” medarbeideren, gir konstruktive og viktige tilbakemeldinger i forhold til skolens mål og klarer å spille på det spekter av muligheter som ligger innenfor rammene han må forholde seg til som skoleleder.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:46Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Endeligxoppgavex241007x-xGulliksenxogxBarlindhaug.doc: 664064 bytes, checksum: f710a7bc6b1dc4cc2e367a7072a5f133 (MD5)
Endeligxoppgavex241007x-xGulliksenxogxBarlindhaug.pdf: 626684 bytes, checksum: 6548532c211ce18f13abac6d7bf499a6 (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
Ledelse og motivasjon i endringsprosesser
Master thesis
Masteroppgave
Gulliksen, Berit R.
Barlindhaug, Erling L.
VDP::283
Eyvind Eldstad
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Endeligxoppgavex241007x-xGulliksenxogxBarlindhaug.pdf
application/pdf
626684
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32515/2/Endeligxoppgavex241007x-xGulliksenxogxBarlindhaug.pdf
6548532c211ce18f13abac6d7bf499a6
MD5
2
DUO_ADMIN
Endeligxoppgavex241007x-xGulliksenxogxBarlindhaug.doc
application/msword
664064
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32515/1/Endeligxoppgavex241007x-xGulliksenxogxBarlindhaug.doc
f710a7bc6b1dc4cc2e367a7072a5f133
MD5
1
10852/32515
oai:www.duo.uio.no:10852/32515
2017-12-07 09:51:09.218
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32482
2014-12-26T05:11:15Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:47Z
2013-03-12T13:21:47Z
2005
2005-11-24
2006-05-11
Bergem, Anne, , , Jakobsson, Brit, , , Jensen, Jorunn, , , Kristiansen, Berit, , , . Skoleeier som aktør i utvikling av skolen. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/32482
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bergem, Anne&rft.au=Jakobsson, Brit&rft.au=Jensen, Jorunn&rft.au=Kristiansen, Berit&rft.title=Skoleeier som aktør i utvikling av skolen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-11551
33379
060102632
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32482/1/sistehelversjonkl13B.pdf
Denne mastergradsoppgavens tema er skoleeiers ledelse av utvikling i skolen.
Problemstillingen vi ønsker å belyse er:
•Bidrar skoleeiers ledelse av skolen til læring og utvikling i skolen?
Studien er tilknyttet det internasjonale forskningsprosjektet ASAPs ”Room to move – What school owners can do”.
Studien er basert på intervjuer i 2 kommuner. Gjennom intervjuene har vi ønsket å få fram hvordan skoleeiere selv beskriver og begrunner sine tiltak og strategier for å bidra til utvikling. Det er benyttet to metodologiske tilnærminger i det undersøkende arbeidet; intervju og dokumentanalyse. Ved siden av intervju, er et utvalg av statlige dokumenter analysert for å klarlegge skoleeiers oppdrag. Det ga grunnlag for utforming av problemstillingen og for å gi fokus i intervjuene. Kommunale dokumenter ga både forhåndskunnskap om kommunene og fungerte som utfyllende informasjon av gruppeintervjuene.
Teorigrunnlaget i studien er både sentrale styringsdokumenter, teorier som belyser utviklingstrekk i styring av offentlig sektor og teorier om ledelse. Når det gjelder ledelsesteorier legger vi til grunn teorier som tar utgangspunkt i at ledelse forstås som å lede læringsprosesser.
I analysen av kommunene har vi valgt en fordyping omkring tre perspektiv:
•Har skoleeiers ledelse hovedfokus på utvikling eller kontroll?
•Har skoleeiers ledelse en individuell eller kollektiv tilnærming?
•Preges skoleeiers ledelse av kjennetegn på ledelse i en lærende organisasjon?
Resultatet av analysen har vi synliggjort i en korsmodell. Denne viser at skoleeiers ledelse har to ulike tyngdepunkt. Hovedpreget er en individuelt fokusert og kontrollorientert tilnærming, men vi ser også preg av et kollektivt og utviklingsorientert perspektiv.
Hovedfunn i empirien er altså at skoleeiers ledelse i de to utvalgte kommunene har noen elementer som motvirker læring og utvikling og andre som bidrar til dette. Hovedmotsetningene vil være mellom en streng mål- og resultatorientering med vekt på kontraktstyring og en ledelse preget av dialogbasert utvikling. Hvilke konsekvenser får dette for om skoleeiers ledelse samlet sett bidrar til læring og utvikling?
I drøftingen viser vi at ulike forskere vil gi ulike svar på dette. Enkelte vil hevde at dette gir en ledelse som er så motsetningsfylt at den vil framstå som lite helhetlig og miste legitimitet og dermed i mindre grad kunne bidra til utvikling. Andre vil si at en dialogbasert skoleutvikling kan supplere en kontraktstyring og altså eksistere parallelt med denne og bidra til læring og utvikling.
Vår konklusjon er at for å bidra til læring og utvikling må skoleeier være oppmerksom på dilemmaene i ulike styringssignaler og tilstrebe at ledelsen på tross av dette, framstår som mest mulig helhetlig.
Vi mener at for å få til dette må skoleeier legge to sentrale premisser til grunn for sin ledelse av skolen: Skoleeier må ha utvikling som sin hensikt og dialog som sin kommunikasjonsform.
Det sentrale i skoleeiers ledelse blir derfor etter vår mening å legge til rette for samhandlingsarenaer der skoleeier og rektorene møtes, der ledelse av skoleutvikling settes på dagsorden, der samhandlingen preges av dialog og læring og der beslutninger om visjoner, mål og veivalg gjøres i fellesskap.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:47Z (GMT). No. of bitstreams: 1
sistehelversjonkl13B.pdf: 451440 bytes, checksum: 3ca8bd55f55b21ddc5c451dcb21de722 (MD5)
Previous issue date: 2005
nob
skoleeier ledelse læring
VDP::283
Skoleeier som aktør i utvikling av skolen : en studie av to kommuner
Master thesis
Masteroppgave
Bergem, Anne
Jakobsson, Brit
Jensen, Jorunn
Kristiansen, Berit
Øystein Engeland
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
sistehelversjonkl13B.pdf
application/pdf
451440
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32482/1/sistehelversjonkl13B.pdf
3ca8bd55f55b21ddc5c451dcb21de722
MD5
1
10852/32482
oai:www.duo.uio.no:10852/32482
2014-12-26 06:11:15.596
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32475
2014-12-26T05:01:44Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:48Z
2013-03-12T13:21:48Z
2012
2012-05-08
2013-02-19
Rungstad, Nina, Lind, Hilde Marie, . På hvilke måter synes skoleeier å gi støtte til utøvelse av ledelse i skolen?. Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/32475
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rungstad, Nina&rft.au=Lind, Hilde Marie&rft.title=På hvilke måter synes skoleeier å gi støtte til utøvelse av ledelse i skolen?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-31608
158815
130670707
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32475/1/MasteroppgavexxixPDF.pdf
I denne oppgaven retter vi fokus på det kommunale skoleeiernivået og forsøker å ramme inn feltet mellom skoleeier og skoleledere i en kommune. Formålet med oppgaven er å utvikle kunnskap omkring hvordan skoleeier kan bidra med støtte til utøvelse av ledelse i skolen. Temaet bør være av interesse for alle som er opptatt av å legge til rette for ledelse i skolen.
Vi ønsker at oppgaven skal være med på å skape refleksjoner rundt noen vesentlige sider ved skoleeiers styring og ledelse inn mot grunnskolene i kommunen. I denne oppgaven blir det derfor sentralt å forstå hvordan skoleeier ivaretar skoleeierrollen på en slik måte at det oppleves som støtte til rektors ledelse av skolen. Skoleeiers utøvelse av ledelse vil vi se i forhold til et relasjonelt perspektiv på ledelse slik Wadel (2007) redegjør for. I dette perspektivet er relasjonelle forhold og kommunikasjon mellom partene sentralt, og vi drøfter sider rundt dette i lys av Ottesen (2011), Dysthe (2007) og Wenger (2007).
Videre vil vi belyse empirien i lys av forventninger og krav som stilles til skoleeier gjennom blant annet Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring og Stortingsmelding nr. 31 (2007-08) Kvalitet i skolen. Videre vil vi drøfte kvalitetsforståelse og ansvarsstyring i lys av Roald (2010), Fevolden og Lillejord (2005) og Langfeldt, Elstad og Hopmann (2008).
Vi har valgt et kvalitativt design for undersøkelsen og benyttet samtaleintervju av representanter fra både skoleeiernivå og skoleledernivå. Målet med intervjuene var å komme tett på feltet mellom skoleeiernivået og skolenivået, og dermed få relevante og nyanserte beskrivelser omkring oppgavens formål.
Gjennom vårt materiale mener vi å se en representant for skoleeier som gjennom sin ledelse på en del felt bidrar støttende inn mot skolelederne ved blant annet å vektlegge ledelse i et relasjonelt perspektiv.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:48Z (GMT). No. of bitstreams: 1
MasteroppgavexxixPDF.pdf: 931205 bytes, checksum: c30ee9eb21c76087597b4f36151b4fbf (MD5)
Previous issue date: 2012
nob
På hvilke måter synes skoleeier å gi støtte til utøvelse av ledelse i skolen?
Master thesis
Masteroppgave
Rungstad, Nina
Lind, Hilde Marie
VDP::283
Trond Eilif Hauge
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
MasteroppgavexxixPDF.pdf
application/pdf
931205
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32475/1/MasteroppgavexxixPDF.pdf
c30ee9eb21c76087597b4f36151b4fbf
MD5
1
10852/32475
oai:www.duo.uio.no:10852/32475
2014-12-26 06:01:44.269
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32518
2017-12-07T08:51:09Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:50Z
2013-03-12T13:21:50Z
2007
2007-10-30
2008-02-27
Bunting, Mette. Læringsstrategier, privat praksis eller felles sak?. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32518
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bunting, Mette&rft.title=Læringsstrategier, privat praksis eller felles sak?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18429
66928
080320260
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32518/1/4090Bunting_Mette.pdf
Problemområde:
Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvilken oppfølging og ansvarliggjøring ledelsen ved en skole utøver ved innføring av læringsstrategier, og hvilken praksis dette fører til i skolens personale. Problemstillingen er todelt, og uttrykker følgende:
Hvordan bidrar skoleledelse til en felles forståelse og praksis i utvikling av elevenes læringsstrategier?
Hvilken betydning har ansvarliggjøring av skolen og det enkelte lærerteam for endring og utvikling?
Metode:
Utgangspunktet er en kvalitativ casestudie som har til hensikt å utforske problemet i sin dybde, i denne oppgaven vil det si hvordan ledelsen og lærerne samhandler og utvikler felles meningsdannelse i utviklingsarbeidet. Gjennom et etnografisk design, søker jeg å gi en sosial beskrivelse gjennom å være nær og deltakende i datainnsamlingen.
Data/kilder:
Dette er et utvalg av hovedlitteraturen som oppgaven er bygget på:
Dale, Erling Lars (1998): Utdanning med pedagogisk profesjonalitet. Oslo: Ad Notam Gyldendal
Møller: Jorunn (2005): Ansvarliggjøring av skolen. Hva innebærer det? Bedre skole nr. 1, s 23-32
Sørhaug, Tian (1996): Om Ledelse. Makt og tillit i moderne organisering. Oslo: Universitetsforlaget
Helstrup, Tore (2002): Læring i et kognitivt perspektiv. Bråthen, Ivar (red). Læring i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.
Hovedkonklusjoner:
Jeg har valgt å undersøke en middels stor barneskole skole et sted på Østlandet for å se på hvordan ledelsen og lærerne arbeider med utvikling av elevenes læringsstrategier. For å gjøre dette har jeg intervjuet rektor, og hatt gruppeintervjuer av fire av trinnteamene. Jeg har også tatt for meg dokumenter som skolens utviklingsplan, metodeplan, arbeideplaner og årsplaner. Disse har gitt meg innsikt i skolens arbeid, som jeg igjen har speilet opp mot teori om læringsstrategier, ledelse, organisasjonsutvikling og ansvarliggjøring.
Læringsstrategier er et bærende tema som reises i problemstillingen, empirien og gjennom valg av teori. Selvregulert læring brukes ofte i sammenheng med utvikling av elevenes selvstendighet, valg og bruk av læringsstrategier. Metakognisjon kommer opp i oppgaven som et viktig begrep for å forstå hvordan elevene kan utvikle refleksjon over egne læringsstrategier. I begrepet ligger det en forståelse om nødvendigheten av å kunne overvåke sin egen læring, for deretter å bruke denne kunnskapen i nye læringssituasjoner. Diskusjonen er ofte kun rettet mot elevene, men i denne oppgaven løftes også denne tankegangen mot lærernes og skolelederen.
Gjennom undersøkelsen ble planarbeid løftet fram som viktig grunn for at skolen hadde gode erfaringer med utviklingsarbeidet. Selv om planer har mest med innhold å gjøre, viste det seg at disse også hadde betydning for resultattenkingen ved skolen. Lærerne uttrykte at planene hadde stor betydning for at skolen hadde en felles praksis i møte med elevene.
Skoleeier trer fram som en viktig aktør. Den kommunale satsingen på læringsstrategier hadde stor betydning for utviklingsarbeidet. Dette var overraskende fordi skolen i mange år hadde jobbet med området. Dette har gjort at personalet har blitt mer målrettet i sitt arbeid med utvikling av elevenes læringsstrategier.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:50Z (GMT). No. of bitstreams: 5
4090Bunting_Mette.pdf: 705146 bytes, checksum: 0b7d5d679c80624aab7f37596690e7d4 (MD5)
Lxringsstrategierxxprivatxpraksisxellerxfellesxsak..doc: 920064 bytes, checksum: 3a5372cb10b70001d85afdf36ab9d080 (MD5)
Lxringsstrategierxxprivatxpraksisxellerxfellesxsak..pdf: 704464 bytes, checksum: 104d8d731fd6e0cce1f65af642d04326 (MD5)
Lxringsstrategierxxprivatxpraksisxellerxfellesxsak.doc: 914944 bytes, checksum: 6252779381c8c5839487a7d9ea5348cb (MD5)
Lxringsstrategierxxprivatxpraksisxellerxfellesxsak.pdf: 705130 bytes, checksum: cfd297e391b636b15d3d4068d2762bf8 (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
læringsstrategier ansvarliggjøring ledelse
VDP::283
Læringsstrategier, privat praksis eller felles sak? : en etnografisk case-studie av en skole, en leder og en kommune.
Master thesis
Masteroppgave
Bunting, Mette
Kirsten Sivesind
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
4090Bunting_Mette.pdf
application/pdf
705146
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32518/1/4090Bunting_Mette.pdf
0b7d5d679c80624aab7f37596690e7d4
MD5
1
DUO_ADMIN
Lxringsstrategierxxprivatxpraksisxellerxfellesxsak..doc
application/msword
920064
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32518/2/Lxringsstrategierxxprivatxpraksisxellerxfellesxsak..doc
3a5372cb10b70001d85afdf36ab9d080
MD5
2
Lxringsstrategierxxprivatxpraksisxellerxfellesxsak..pdf
application/pdf
704464
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32518/3/Lxringsstrategierxxprivatxpraksisxellerxfellesxsak..pdf
104d8d731fd6e0cce1f65af642d04326
MD5
3
Lxringsstrategierxxprivatxpraksisxellerxfellesxsak.doc
application/msword
914944
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32518/4/Lxringsstrategierxxprivatxpraksisxellerxfellesxsak.doc
6252779381c8c5839487a7d9ea5348cb
MD5
4
Lxringsstrategierxxprivatxpraksisxellerxfellesxsak.pdf
application/pdf
705130
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32518/5/Lxringsstrategierxxprivatxpraksisxellerxfellesxsak.pdf
cfd297e391b636b15d3d4068d2762bf8
MD5
5
10852/32518
oai:www.duo.uio.no:10852/32518
2017-12-07 09:51:09.4
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32472
2014-12-26T05:11:15Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:51Z
2013-03-12T13:21:51Z
2011
2011-10-31
2012-02-06
Ackermann, Klaus. Utvikling av skolen som lærende organisasjon. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32472
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ackermann, Klaus&rft.title=Utvikling av skolen som lærende organisasjon&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-30254
139315
120268159
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32472/1/Masteroppgavex-xKlausxAckermann.pdf
Flere offentlige dokumenter understreker ledelsens betydning for elevenes læringsresultater. Myndighetene ønsker utvikling i skolen, og at skolen selv må være en lærende organisasjon.
Oppgaven retter søkelyset mot en gruppe mellomledere, assisterende rektorer, og deres bidrag til ledelse av skolen. Den er vinklet mot skolen som lærende organisasjon, og mot assisterende rektorers handlingsrom til å bidra til å utvikle skolen som lærende organisasjon. På samme måte som rektorene, står assisterende rektorer og andre mellomledere i et krysspress i hverdagen mellom administrative oppgaver og skoleutvikling. Det er viktig at ledelsen ser muligheter i skolens handlingsrom og utnytter dette for å utvikle skolen som lærende organisasjon.
For å belyse oppgavens problemstilling valgte jeg intervju som metode, altså en kvalitativ tilnærming. Jeg anså denne metoden som best egnet til å belyse oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål. Mitt utvalg besto av assisterende rektorer ved tre videregående skoler. Jeg undersøkte assisterende rektorers lederrolle, arbeidsoppgaver, forståelse av begrepet skolen som lærende organisasjon, utnyttelse av handlingsrommet og spenninger og dilemmaer i hverdagen.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:51Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Masteroppgavex-xKlausxAckermann.pdf: 707977 bytes, checksum: 800c27d2d81ce8cd1d9f522431b147cc (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
Utvikling av skolen som lærende organisasjon : Assisterende rektorers handlingsrom
Master thesis
Masteroppgave
Ackermann, Klaus
VDP::283
Trond Eiliv Hauge
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Masteroppgavex-xKlausxAckermann.pdf
application/pdf
707977
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32472/1/Masteroppgavex-xKlausxAckermann.pdf
800c27d2d81ce8cd1d9f522431b147cc
MD5
1
10852/32472
oai:www.duo.uio.no:10852/32472
2014-12-26 06:11:15.633
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32488
2014-12-26T05:11:15Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:52Z
2013-03-12T13:21:52Z
2005
2006-02-01
2006-03-13
Hammersvik, Charles Idar, Jensen, Ruth, . Pedagogisk ledelse i et relasjonelt perspektiv. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/32488
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hammersvik, Charles Idar&rft.au=Jensen, Ruth&rft.title=Pedagogisk ledelse i et relasjonelt perspektiv&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-11941
35863
060454318
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32488/1/CharlesogRuthsiste.pdf
1. Problemstilling:
Hvordan kommer pedagogisk ledelse til uttrykk i en skole som iverksetter aksjonslæring- på organisasjonsnivå, ledernivå, teamnivå og elevnivå?
Teoribakgrunn:
• Pedagogisk ledelse i et relasjonelt perspektiv: C.C.Wadel
(Fuglestad og Lillejord 1997, C.Wadel 2002, 2003)
• Læring i organisasjoner: C.Wadel (2002)
• Praksisfellesskap: Etienne Wenger (Lave og Wenger 2003)
Bakgrunn og hensikten med oppgaven: Vi ville undersøke hvordan pedagogisk ledelse i et relasjonelt perspektiv, forstått som læringsledelse, kommer til uttrykk med tanke på læring og utvikling i skolen.
Praktisk betydning: Oppgaven vil være relevant i forhold til skoleledelse og læring i organisasjonen.
2. Metode: Aksjonsforskning. Kvalitativt forskningsintervju.
Observasjon. Logg.
3. Data/kilder: En skole: leder, lærere og elever.
4. Hovedkonklusjon: Kombinasjon av formell og uformell læringsledelse har skapt engasjement om skolens aksjon. Innovativ administrative ledelse ser ut til å gjøre en i stand til å ta hensyn til hva som er gode læringsprosesser og at disse kan utvikles i takt med de behov som dukker opp. Det at det er et mangfold av læringsforhold skaper mange læringsarenaer. Når disse kobles sammen og drives av en aktiv leder, gir det mulighet for gode refleksjonsprosesser. For at en skal få gode refleksjonsprosesser viser det seg at å forhandle om mening i forhold til gjensidig engasjement, felles virksomhet og felles repertoar har potensialet i seg til endring og utvikling. Et “ytre øye” som utfordrer feltet kan fungere som en katalysator på læringsprosesser som går utover skolens blinde felt. Pedagogisk ledelse som tar tak og tilrettelegger systemisk for at læring skal skje, ser ut til å ha positiv virkning på utvikling av produktiv kunnskap.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:52Z (GMT). No. of bitstreams: 1
CharlesogRuthsiste.pdf: 2151012 bytes, checksum: a46132a07cc4eb61734fdbeda1e3ae43 (MD5)
Previous issue date: 2005
nob
Pedagogisk ledelse i et relasjonelt perspektiv : et aksjonsforskningsopplegg
Master thesis
Masteroppgave
Hammersvik, Charles Idar
Jensen, Ruth
VDP::283
Eli Ottesen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
CharlesogRuthsiste.pdf
application/pdf
2151012
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32488/1/CharlesogRuthsiste.pdf
a46132a07cc4eb61734fdbeda1e3ae43
MD5
1
10852/32488
oai:www.duo.uio.no:10852/32488
2014-12-26 06:11:15.662
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32487
2018-08-09T22:17:10Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:53Z
2005
2006-02-01
2006-03-13
10000-01-01
Bergsager, Heidi Regine. Strategi og/eller kommunikasjon. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/32487
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bergsager, Heidi Regine&rft.title=Strategi og/eller kommunikasjon&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-11938
35862
060451009
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32487/1/thesis.pdf
Presentasjon av tema
Denne masteroppgaven retter fokus mot hvilke strategier og hva slags kommunikasjon ledelsen har tatt i bruk på en videregående skole som er preget av gode endringsprosesser. Oppgaven er basert på en undersøkelse av lederpraksisen ved skolen som er definert som god av myndighetene. Utgangspunktet er kvalitative intervjuer av rektor, inspektørene, de av personalet som inngår i en utvidet ledergruppe og tillitsvalgte. Skolen er anerkjent som en bonusskole som viser at skolen har iverksatt tiltak som fremmer kvalitet og utvikling utover den ordinære praksis. Undersøkelsene er også gjort innenfor rammene av SOL-prosjektet (Skole Og Ledelses prosjektet ved Universitetet i Oslo).
Bakgrunnen for valg av tema ligger i samfunnsutviklingen og de omfattende skolereformene for grunnskole og videregående opplæring. Det er satt fokus på å skape en bedre kultur for læring. Oppgaven i skolen blir hvordan vi skal legge til rette for å få til en samhandling i personalet for at elevene skal få delta i en bedre kultur for læring.
Teoretikere hevder at mange av de organisasjonene som har best mulighet for å lykkes i endringsprosesser er de som kjennetegnes av fleksibilitet, tilpasningsevne, kreativitet, evne til å gripe muligheter, samarbeid, kontinuerlig utvikling, en positiv innstilling til problemløsning og motivering for å lære om omgivelsene og seg selv.
Forskningsprosessen ved Tinn skole legger fokus på å undersøke hva i rektors praksis som kunne vise til pedagogisk ledelse sett i et relasjonelt perspektiv, hvilke strategier som utøves og hva kommunikasjon kan bety for ledelse og styring i en skole som er i endring. Skolen ble i 2003 valgt som bonusskole og tildelt 50.000 kr av myndighetene og av fylkesmannen gitt 200 000,-kr i sin videreutvikling som Mentorskolen i sin tema-profil.
Forskerspørsmålene for undersøkelsen var:
Hvorfor gjøre endringer og hvilke konsekvenser skulle dette føre til for skolens ansatte og elever?
Hvilke strategier måtte til for å gjennomføre endringene og hvordan kommuniserte de med personalet og hverandre underveis?
Kan det trekkes noe læring ut av de prosesser som har foregått og hvordan bruke dette videre?
Den teoretiske delen av oppgaven belyser i første del hva pedagogisk ledelse innebærer sett ut fra et relasjonelt perspektiv. Produktiv pedagogisk ledelse fokuserer på refleksjonsprosesser, samhandling mellom ledelse og de ledede og anvendelse av egen læring. Dialogen blir et viktig redskap i relasjoner mellom aktørene og i de handlingene vi gjør for å nå organisasjonens mål. Lederens rolle og funksjon hvor hun lytter, strukturerer, klargjør holdninger og motsetninger, får frem konsensus og tenker strategi blir sentralt for endringsprosessene.
I andre del går jeg nærmere inn på Erik Eriksens teori om strategisk og kommunikativ ledelse. Behovet for legitimitet, den moralske dimensjon, strategiske og kommunikative handlinger sett i lys av valg av ledelsesform. Samhandling og kommunikasjon kommer i fokus.
Metodene som er brukt i oppgaven er basert på Kvales kvalitative forskningsmetoder og med teori i Grounded Theory.
Presentasjon av skolen
I analyseprosessen har jeg ved hjelp av kategorier på strategisk og kommunikativ ledelse valgt utsagn fra rektors intervju for å belyse hva hun har gjort og hvordan hun har tenkt under iverksettingen og gjennomføringen av endringsprosessene ved skolen.
Intervjuene fra de andre i ledergruppen belyser prosessen fra deres side. Resultatene viser klare eksempler på hvordan rektor bevisst har brukt en strategisk ledelsesform for å få gjennomført endringsprosesser ved hjelp av dialog, god kommunikasjon, åpenhet, inkludering og et smidig lederskap.
Konklusjonen i oppgaven er at rektor bruker i stor grad strategisk tenkning for hvordan hun skal få til endringsprosesser ved skolen sammen med en kommunikativ ledelsesform for å få med seg hele personalet i utviklingen.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:53Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Master_hele3.pdf: 309183 bytes, checksum: e096ba787a91ed18fdf83fba391fbbd6 (MD5)
Previous issue date: 2005
nob
Strategi og/eller kommunikasjon : en ledelsespraksis som gir gode endringsprosesser
Master thesis
Masteroppgave
Bergsager, Heidi Regine
KLAUSULERT: Kan bare tillates lest etter nærmere avtale med forfatter. Tilgangskode/Access code E
forever
closedaccess
VDP::283
Astrid Birgitte Eggen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
thesis.pdf
thesis.pdf
application/pdf
81244
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32487/1/thesis.pdf
2a227520d7ad7d0e7ceecfa22a49700d
MD5
1
DUO_ADMIN
read-me.txt
read-me.txt
text/plain
206
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32487/2/read-me.txt
f67339a6003a614949cccf52820bd279
MD5
2
10852/32487
oai:www.duo.uio.no:10852/32487
2018-08-10 00:17:10.181
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32450
2017-12-07T08:51:09Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:55Z
2011
2011-05-10
2011-08-29
10000-01-01
Johansen, Hans Christian. Matematikkvalgenes dilemma . Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32450
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Johansen, Hans Christian&rft.title=Matematikkvalgenes dilemma &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-28630
120955
114160406
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32450/1/Masteroppgavex-xferdigxsomxPDFxformat.pdf
Etter innføringen av Kunnskapsløftet har elever ved studiespesialiserende utdanningsområder fått mange ulike matematikkurs å velge mellom. Det er 5 ulike matematikkurs som gir 7 ulike matematikkombinasjoner som elevene kan velge mellom for å oppfylle minste matematikkrav for å få generell studiekompetanse. Elevene kan velge mellom pratisk matematikk, teoretisk matematikk eller programfag (fordypning) i matematikk. Dette gir både muligheter og utfordringer for elever og skole. Noe av utfordringen er hvilke råd og veiledning elevene får og hvilke valg elevene bør gjøre. Her ser det ut til at fagledere er mye mer konkret i sin rådgiving til elever enn rådgivere. Fagledere og rådgivere har en klar oppfatning om at programfaget R1 er vanskelig, deretter programfaget S1 og fellesfaget 2P (praktisk matematikk) på Vg2. På Vg1 er praktisk matematikk (1P) lettere enn teoretisk matematikk (1T). Disse oppfatningene underbygges i en karakterundersøkelse som er gjort. Karakterundersøkelsen viser også er det er stor faglig spreding på elevene i matematikk. De høyeste gjennomsnittskarakterene finnes ikke blant de antatt letteste matematikkursene. Rådgiverne og faglederne har klare formeninger om hvilke matematikkurs og karakter elever bør har med tanke på hvilket matematikkurs de bør velge for å klare seg i Vg2, men det kommer frem at uansett råd/veiledning og bakgrunn får alle elever fritt velge å bestemme selv hvilket matematikkurs de vil gå på. Det er avdekket en praksis som viser at elever som velger et vanskelig matematikkurs og sliter faglig, flyttes over på et lettere matematikkurs underveis i skoleåret. Det har også kommet frem at det er medelever og foreldre som i størst grad påvirker elevenes matematikkvalg og at elevene bruker lite rådgiver til konkret hjelp for råd. Elever svarer at de har større behov for å snakke mer med en matematikkyndig person enn en rådgiver. Både rådgivere og fagledere deler på å gjøre denne jobben sammen, men at det kan forekomme at elever blir sendt mellom både rådgiver, fagleder og faglærer når de trenger hjelp til fagvalg. Det kan også se ut til at praksisen som har utviklet seg ved at elever som ikke har god nok kompetanse til å begynne på et matematikkurs eller flyttes over på et lettere matematikkurs både er didaktisk irrasjonelt og lovstridig. Matematikkstrukturen kan også tvinge elever til å velge fag de ikke ønsker seg eller at de må ha flere timer enn nødvendig for å få vitnemål med generell studiekompetanse. Som en følge av matematikkstrukturen i Kunnskapsløftet kommer det også frem at det går med mye tid til administrative oppgaver og informasjon til både elever og foresatte vedrørende elevenes matematikkvalg.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:55Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Masteroppgavex-xferdigxsomxPDFxformat.pdf: 2943061 bytes, checksum: b0dae9620107ca5ffa245f19e66b4396 (MD5)
Masteroppgavex-xhoveddokumentxferdig.docx: 5838477 bytes, checksum: 2a0328bb3f20ff39ea689511a556fd62 (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
Matematikkvalgenes dilemma : en studie av matematikkvalg og rådgiving av elever i videregående skole som følge av Kunnskapsløftet
Master thesis
Masteroppgave
Johansen, Hans Christian
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
VDP::283
Tor Colbjørnsen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Masteroppgavex-xferdigxsomxPDFxformat.pdf
application/pdf
2943061
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32450/1/Masteroppgavex-xferdigxsomxPDFxformat.pdf
b0dae9620107ca5ffa245f19e66b4396
MD5
1
DUO_ADMIN
Masteroppgavex-xhoveddokumentxferdig.docx
application/vnd.openxmlformats-officedocument.wordprocessingml.document
5838477
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32450/2/Masteroppgavex-xhoveddokumentxferdig.docx
2a0328bb3f20ff39ea689511a556fd62
MD5
2
10852/32450
oai:www.duo.uio.no:10852/32450
2017-12-07 09:51:09.556
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32485
2017-12-07T08:51:09Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:56Z
2013-03-12T13:21:56Z
2005
2006-01-13
2006-03-13
Eliassen, Erik, Jøsendal, Jan Sivert, . Rektor som læringsleder for utvikling av digitalkompetanse i skolen gjennom lærende nettverk. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/32485
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Eliassen, Erik&rft.au=Jøsendal, Jan Sivert&rft.title=Rektor som læringsleder for utvikling av digitalkompetanse i skolen gjennom lærende nettverk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-11940
35086
060454199
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32485/2/MasteroppgaveiPDFsisteEJ-1.pdf
1) Et av de mange tiltakene som skal bidra til å styrke implementeringen av pedagogisk bruk av IKT i skolen er prosjekt Lærende nettverk, et sentralt tiltak i porteføljen for Program for digital kompetanse 2004-2008. Målsettingen for Lærende nettverk er at skoler skal bevisstgjøres og kvalifiseres slik at IKT i større grad tas i bruk i læringsarbeidet der det gir faglig og pedagogisk merverdi (UFD 2004:3).
Et av verktøyene for å stimulere implementeringsarbeidet med IKT er at lærere i skolene deltar som ressurser og lærende i lærende nettverk, under veiledning fra lærerutdanningene. Dette skal i større grad enn tidligere bidra til å forløse, bevisstgjøre og dele mer av den eksisterende kompetansen i skolen, og dermed øke læringen både som individer og organisasjoner internt, og eksternt. Prosjekt Lærende nettverk er partnerskap og samarbeid mellom praksisfeltet og lærerutdanningsinstitusjonene, der lærerutdanningene spiller en koordinerende og veiledende rolle. Det er forventning om at også profesjonsutdanningene skal gå inn i nettverkene som medlærende (UFD 2004:7).
Den mest sentrale hensikten med undersøkelsen er å sette fokus på viktige spørsmål rundt digital kompetanse og organisasjonslæring i skoler, og undersøke hvordan rektor leder oppstart av et skoleutviklingsprosjekt som har til hensikt å fremme læring på de to nevnte områdene. Vi ønsker særlig å utvikle vår egen forståelse av hvordan rektorene tilrettelegger for læringsarbeidet rundt digital kompetanse, og deres forventninger til å vinne kompetanseutvikling gjennom nettverkssamarbeid som læringsredskap. Vi har konkret arbeidet for å få innsikt i hvordan det aktuelle prosjektet fungerer på skolene i oppstartsfasen. Videre håper vi på at funnene fra undersøkelsen kan nyttiggjøres i den videre utviklingen og videreføringen av prosjektet.
Masteroppgaven har følgende problemstillinger:
Delproblemstilling I
Hvordan vurderer rektorene interne og eksterne forutsetninger i arbeidet med digital kompetanse på egen skole?
Delproblemstilling II
Kan vi se indikasjoner på organisasjonslæring gjennom rektorenes uttalte rolle som tilrettelegger og medutvikler for digital kompetanse som en basisferdighet?
Vi ønsker også å løfte blikket mot de mer overordnede premisser og rammebetingelser som prosjektet har tatt utgangspunkt i. Hensikten er å bidra gi et tilbakespill til nasjonale aktører i henhold til hvordan tiltakene virker/samvirker lokalt, og hvordan aktørene i utdanningssystemet etter vår mening burde samarbeide.
2) Metode
Vårt empiritilfang har fremkommet gjennom digitaliserte spørreskjemaer til alle rektorer som var deltakere i dette prosjektet i 2005 (mai/juni 2005). Prosjektperioden hadde vart i ca 7-8 måneder da vi sendte ut spørreskjemaene til hele deltakerpopulasjonen på 220 rektorer. Vi stilte rektorene spørsmål om hvordan de har oppfattet oppstartfasen av Lærende nettverk i et internt skoleperspektiv og i et mer eksternt samarbeidsperspektiv med andre skoler. Vi har i første rekke vært opptatt av å undersøke rektorenes oppfatninger av egen lederrolle i læringsarbeidet ved skolen – eller det vi kaller læringsledelse i tittelen på masteroppgaven.
I spørreundersøkelsen har vi vektlagt forhold som berører faktorer som omhandler digital kompetanse, kjennetegn på organisasjonslæring, forventninger til læringsutbytte gjennom nettverksarbeid og rektor som læringsleder i et IKT-basert utviklingsprosjekt som Lærende nettverk. I spørreskjemaet stiller vi også spørsmål om forventninger til samarbeid mellom praksisfelt og lærerutdanning. Det er viktig for oss å presisere at våre undersøkelsesdata ikke gir grunnlag for å gi dyptgående analyser av alle forhold som virker inn på de temaområdene som rektor kommenterer. Vi har snarere gjort noen bevisste ”stikk” som til sammen danner et helhetsinntrykk av rektor som aktør på egen skole i oppstartsfasen av Lærende nettverk.
3) Data/kilder utover datainnsamlingen.
Digital kompetanse. Her støtter vi oss hovedsakelig til nyere forskning fra Ola Erstad (2004, 2005) og Sten R. Ludvigsen (2002). Videre til Knut Steinar Engelsen når det gjelder nyere erfaringer fra bilateralt utviklingssamarbeid mellom praksisfeltet og lærerutdanning på IKT-feltet. Det sosiokulturelle læringsperspektivet står sentralt i dagens pedagogiske læringsdiskurs, i særdeleshet i forbindelse med digital kompetanse, forstått som pedagogisk redskap for distribuert læring. Her støtter vi oss på Olga Dysthe (1996,1999) og Roger Säljö (2001). Vi støtter videre vår argumentasjon på nyere, relevant forskning og evalueringsrapporter angående IKT i skolen. Dette gjelder eksempelvis PILOT-rapporten (2004), Becta Review (2005), ITU-monitor (2005) og til dels, Kompetanseberetningen (2005). For øvrig refererer vi en rekke nasjonale og internasjonale skoleforskere som har bidratt til å gi digital læring i skolen begrunnelser, sett i en større og mer global samfunnskontekst. Vi redegjør også i denne delen for selve målet for prosjekt Lærende nettverk.
Når det gjelder organisasjonslæring støtter vi oss hovedsaklig til teorigrunnlaget om organisasjonslæring til Argyris & Schøn, Senge når det gjelder å operasjonalisere de gjensidig avhengige variablene som bør være til stede for å oppnå bevisst læring i organisasjoner og Nonaka og Takeuchi når det gjelder de sosiokulturelle prosesser og grunnleggende vilkår og prosessene for kunnskapsutvikling som er nødvendige for å skape gode arenaer for organisasjonslæring. Knut Roald har videre gjennom sine teorianalyser på feltet vært en viktig kilde for å belyse de generelle perspektiver ved lærende organisasjoner og omsetnings-potensialet dette har, eller ikke har, til norsk skolevirkelighet. Sølvi Lillejord har dessuten vært en sentral kilde for oss til generell kunnskap om forskning og kildekritikk rundt temaet skoler som lærende organisasjoner.
Rektor skal være fungerende læringsleder for læringsmålet digital kompetanse, ved hjelp av middelet, læring i nettverk, og der vår egen basisantagelse er at det må være en kompetent og reflektert grunnforståelse i bunn for hva som egentlig fremmer bærekraftig organisasjonslæring, slik at skolene som helhet kan utvikle seg som lærende organisasjoner. Vi antar at dette er forutsetninger for å kunne være bevisst lærende på neste nivå, som skoler i Lærende nettverk. Her har vi støttet oss til styringsdokumentene for Kunnskapsløftet, i særdeleshet de som omhandler ledelsesdimensjonen, videre på Knut Roald, Sølvi Lillejordet og Cato Wadel. Vi har belyst mer spesifikke sider ved skoleledelse med referanse til blant andre Jorunn Møller, Per Dalin, Tom Tiller og Åke Dalin
4) Resultater/hovedkonklusjoner
Til vårt første spørsmål har vi følgende konklusjon:
• Mangel på tid, tilgjengelig IKT-infrastruktur og en viss skepsis til lærerutdanningens, mens først og fremst lærernes kompetanse, fremstår som hindringer for et vellykket nettverkssamarbeid. Skoleeiers manglende eierforhold til prosjektet så langt representerer i tillegg en bekymringsfull hindring for nettverksdimensjonen i prosjektet.
Til vårt andre spørsmål har vi følgende konklusjon:
• Prosjektet er ikke godt nok forankret i egen organisasjon.
• Rektorene er positive til prosjektdeltakelse og søker utfordringer løst gjennom å se utover mot lærerutdanning, andre nettverksskoler og skoleeier i nettverksarbeidet. Rektorene er i mindre grad villige til å se innover i egen organisasjon.
Utfordringene for et vellykket nettverkssamarbeid er mange. Skolene er travle organisasjoner som med begrenset tid skal løse store utfordringer. Gjennom erfaringene fra det fireårige prosjektet PILOT, vet vi at IKT-basert samarbeid mellom lærerutdanning og skolene trenger tid for å modne frem ny kunnskap og nye erfaringer. Gitt våre empiriske funn kan vi vanskelig si om en prosjektorganisering som Lærende nettverk er et formålstjenlig styringsredskap i norsk utdanning, men vi tillater oss likevel å stille oss undrende til at et komplisert prosjekt som Lærende nettverk har en tidsramme på to år.
I siste del av denne oppgaven tillater vi oss å gå ut av selve undersøkelsen. På basis av noen av våre funn, våre egne praksiserfaringer fra henholdsvis skole og lærerutdanning og lokal prosjekterfaring gjør vi noen metabetraktninger i mer helhetlig, norsk utdanningskontekst, særlig når det gjelder kompetanse i skoleledelse, profesjonssamarbeid praksisfelt og lærerutdanning, og til slutt, noen tanker om det norske utdanningssystemet som lærende organisasjon.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:56Z (GMT). No. of bitstreams: 2
._MasteroppgaveiPDFsisteEJ-1.pdf: 82 bytes, checksum: 6c17ac869f864737117fadab389de77d (MD5)
MasteroppgaveiPDFsisteEJ-1.pdf: 14262632 bytes, checksum: 35d44d32f998c325456963ec56c98435 (MD5)
Previous issue date: 2005
nob
Rektor som læringsleder for utvikling av digitalkompetanse i skolen gjennom lærende nettverk : en analyse av erfaringer fra oppstartsfasen av prosjektet
Master thesis
Masteroppgave
Eliassen, Erik
Jøsendal, Jan Sivert
VDP::283
Ove Edvard Hatlevik og Kirsten Sivesind
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
MasteroppgaveiPDFsisteEJ-1.pdf
application/pdf
14262632
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32485/2/MasteroppgaveiPDFsisteEJ-1.pdf
35d44d32f998c325456963ec56c98435
MD5
2
DUO_ADMIN
._MasteroppgaveiPDFsisteEJ-1.pdf
application/pdf
82
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32485/1/._MasteroppgaveiPDFsisteEJ-1.pdf
6c17ac869f864737117fadab389de77d
MD5
1
10852/32485
oai:www.duo.uio.no:10852/32485
2017-12-07 09:51:09.626
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32463
2017-12-07T08:51:09Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:57Z
2013-03-12T13:21:57Z
2011
2011-10-26
2012-02-09
Bøhler, Heidi, Holte, Vibeke Nordahl, . Elevsamtalen - et verktøy for vurdering?. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32463
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bøhler, Heidi&rft.au=Holte, Vibeke Nordahl&rft.title=Elevsamtalen - et verktøy for vurdering?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-30290
138436
120292688
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32463/1/Masteroppgave.pdf
Flere stortingsmeldinger både før og etter Kunnskapsløftet, påpeker at læringsresultatene til norske skoleelever må bli bedre. Høsten 2009 fikk vi en ny vurderingsforskrift som slår fast at kontaktlærer skal ha en samtale med elever om kompetansemål i læreplanen, gjennom hele grunnopplæringen, fra 1. trinn og ut videregående skole. Vi har brukt teori for å belyse styringssignaler fra norske skolemyndigheter, og sett på sammenhengen mellom intensjon og realisering av elevsamtalen på barnetrinnet. Vi ser at styringsdokumenter er influert av teori av Paul Black og Dylan William. De har forsket på sammenhengen mellom læreres vurdering og elevene læringsutbytte. Flere norske teoretikere har fokus på underveisvurdering, blant annet Steven Dobson og Roar Engh. En sentral teoretikere er Erling Lars Dale, som er opptatt av kvalitetssikring og elvers rett til opplæring etter innføringen av Kunnskapsløftet.
Vi har foretatt empiriske undersøkelser på en utvalgt skole. Gjennom spørreskjema og intervju har vi ønsket å finne ut hvordan lærere og rektor forstår og beskriver elevsamtalen på barnetrinnet. Er det samsvar mellom intensjonene i styringsdokumentene og praksis på skolen? Vi har også ønsket å finne ut hvordan implementeringsarbeidet har vært gjort på en skole som har praktisert elevsamtalen i noen år. Vi ser at de strukturelle forholdene omkring elevsamtalen er i overensstemmelse med føringene i styringsdokumentene. I forholdt til forståelse og realisering, ser vi at praksis er ganske samstemt mellom lærerne, men at vektleggingen av hva som skal være innholdet i samtalen, jevnt over er i uoverensstemmelse med intensjonene. Lærerne er verdiorienterte, mens intensjonene gir føringer for en kunnskapsorientering, omkring læreplanens kompetansemål.
Elevsamtalen som verktøy for underveisvurdering har nær sammenheng med skolens øvrige arbeid med vurdering. Lærerne mener at elevsamtalen er nyttig i forhold til at elevens skal bli aktive i å vurdere seg selv. Samtalen er et godt verktøy for å trene opp elevene på barnetrinnet til å reflektere omkring sin egen læringsprosess. Dette arbeidet blir fremhevet som særlig viktig for de yngste elevene. Lærerne oppgir at utarbeiding av mål og kriterier er nyttige i forhold til å gi faglige relevante tilbakemeldinger. Rektor mener at utarbeiding av objektive vurderingsstandarder har ført til et mer profesjonelt vurderingssystem, særlig på barnetrinnet. Vi ser at arbeidet med å implementere ny vurderingspraksis er tidkrevende for skolenivå. Lærene ønsker fortsatt mer tid til dette, selv etter mye arbeid i tre år.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:57Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Masteroppgave.pdf: 858577 bytes, checksum: 4276c333f3e1de79cc06cbcba9b70d21 (MD5)
Oppgavex25.xoktober.docx: 207162 bytes, checksum: 31192f68fae64a7d358cd5b724b7ca1e (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
Elevsamtalen - et verktøy for vurdering? : Fra intensjon til realisering av elevsamtalen på barnetrinnet etter Kunnskapsløftet
Master thesis
Masteroppgave
Bøhler, Heidi
Holte, Vibeke Nordahl
VDP::283
Tor Colbjørnsen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Masteroppgave.pdf
application/pdf
858577
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32463/1/Masteroppgave.pdf
4276c333f3e1de79cc06cbcba9b70d21
MD5
1
DUO_ADMIN
Oppgavex25.xoktober.docx
application/vnd.openxmlformats-officedocument.wordprocessingml.document
207162
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32463/2/Oppgavex25.xoktober.docx
31192f68fae64a7d358cd5b724b7ca1e
MD5
2
10852/32463
oai:www.duo.uio.no:10852/32463
2017-12-07 09:51:09.758
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32453
2014-12-26T05:01:46Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:57Z
2013-03-12T13:21:57Z
2011
2011-05-12
2011-08-24
Kjærstad, Tor. Kunnskapsledelse etter Kunnskapsløftet . Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32453
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kjærstad, Tor&rft.title=Kunnskapsledelse etter Kunnskapsløftet &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-28645
121381
114133271
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32453/1/MasteroppgavexxTorxKjxrstadxx6.5.11.pdf
Internasjonale undersøkelser forsterker og aktualiserer diskusjonen om måling av kunnskap og kompetanse, og om vurdering generelt, i norsk skole. I oppgaven analyseres forskjeller og likheter mellom PISA-undersøkelsen, læreplanen for fag (LK06) og to utvalgte læremidler når det gjelder begreper om kompetanse i matematikk. Analysen er avgrenset til 10. trinn og emnet algebra. Dessuten drøftes implikasjoner av bestemte kompetansedefinisjoner for utvikling av læreplaner og læremidler i feltet kunnskapsledelse.
Selv om det er sparsomt med forskning på læremidler, er det likevel dokumentert at de står sentralt i undervisningen. Et viktig bidrag med oppgaven er å analysere læremiddelutvikling som del av feltet kunnskapsledelse.
Læreplaner framstår som tolkbare med stort rom for lokal tilpasning. For å sikre en sterkere styring innføres kontrollsystemer med for eksempel standarder eller forventningsnormer til prestasjoner i form av eksplisitte krav. Slike systemer kan bygge på målklassifisering eller taksonomier. Oppgaven bygger på en forståelse av klassifisering der gjøringsdimensjonen (verbet) sees i sammenheng med innholdsdimensjonen (substantivet) i kompetansemålet. Dette kan så angi målets kompleksitet eller ambisjon.
Det ser ut til å være et sammenfall mellom LK06 og PISA når det gjelder beskrivelser av formål. Likevel kan organiseringen av og beskrivelse av innhold gi inntrykk av at LK06 først og fremst legger opp til tallregning og prosedyrekunnskap når det gjelder emnet algebra. I PISA er algebra stort sett knyttet til anvendelse og sammenhenger. Analysen av kompetansemålene i LK06 viser imidlertid at når vi inkluderer alle mål der algebra kan sies å inngå, ender vi med et høyt ambisjonsnivå. Slik sett er det et sammenfall mellom LK06 og PISA.
Det settes ikke opp standarder i LK06. Kompetansemålene kan sies å angi høyeste nivå av måloppnåelse. Samtidig kan tolkbarheten i kompetansemålene gi seg uttrykk i forskjeller mellom læreverk i matematikk. For ett av dem står prosedyrekunnskap sentralt i emnet algebra. Det andre har kontekst og anvendelse som hovedperspektiv. Begge læreverkene har en stor andel oppgaver med “ren” matematikk, dvs. oppgaver uten kontekst og som løses ved hjelp av prosedyrekunnskap. Slik kompetanse er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig kompetanse i PISA.
I det pågående arbeidet fram mot en revisjon av LK06 i 2013 vil et sentralt spørsmål dreie seg om kompetanseforståelse og en eventuell tilpasning til PISAs-rammeverket. Når grunnleggende ferdigheter skal styrkes, er en mulighet å gi anvendelsesdimensjonen en mer sentral plass og betydning i læreplanen i matematikk. Den gjennomførte analysen av læremidler reflekterer ulike holdninger til en slik tilpasning. I en mulig “math war” mellom prosedyrekunnskap og anvendelse kan det være på tide å legge ned våpnene. Det er etter alt å dømme et spørsmål om både – og. Prosedyrekunnskap må ha et anvendelsesområde. Og man kan ikke anvende en kunnskap når man ikke behersker verktøyet.
Masteroppgaven drøfter avslutningsvis implikasjoner for kunnskapsledelse. Siden læremidler har en så sentral plass i undervisningen, bør det vurderes å utvikle en egen læremiddeldidaktikk. Intensjoner, ambisjoner i LK06 ser ikke ut til å stå i forhold til elevenes prestasjoner i PISA. I feltet kunnskapsledelse er det behov for aktører, blant annet læremiddelutviklere, som kan tolke og forholde seg til intendert læreplan, og som kan bidra til å omsette intensjoner til praktisk undervisning.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:57Z (GMT). No. of bitstreams: 1
MasteroppgavexxTorxKjxrstadxx6.5.11.pdf: 503314 bytes, checksum: e781b371f74a92893b74654a3f8a6117 (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
Kunnskapsledelse etter Kunnskapsløftet : en sammenlikning av PISAs rammeverk, læreplan og læremidler i matematikk
Master thesis
Masteroppgave
Kjærstad, Tor
VDP::283
Kirsten Sivesind
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
MasteroppgavexxTorxKjxrstadxx6.5.11.pdf
application/pdf
503314
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32453/1/MasteroppgavexxTorxKjxrstadxx6.5.11.pdf
e781b371f74a92893b74654a3f8a6117
MD5
1
10852/32453
oai:www.duo.uio.no:10852/32453
2014-12-26 06:01:46.194
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32499
2014-12-26T05:11:15Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:57Z
2013-03-12T13:21:57Z
2006
2006-10-31
2007-01-11
Bjoner, Helga. Ledelsesaspekter ved endringsforløp. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/32499
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bjoner, Helga&rft.title=Ledelsesaspekter ved endringsforløp&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-14038
47127
070043345
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32499/1/Masteroppgave_Helga_Bjoner.pdf
Problemområde/problemstilling:
Problemstillingen i oppgaven er:
Hvilke strategier tar skolen i bruk for å skape endring i arbeidet mot en bærekraftig skole?
Oppgaven er en undersøkelse fra en videregående skole som har gått fra å være en skole truet av nedlegging til å bli en videregående skole som har blitt attraktiv for både elever og lærere. Leder og utviklingsleder, lærere og elever deltar i undersøkelsen. Det har blitt foretatt enkeltintervjuer og gruppeintervjuer blant informantene, i tillegg dokumentasjonsanalyse og egne observasjoner.
Masteroppgaven er delt inn i fire hoveddeler; en presentasjon av Ørn videregående skole, en teoridel, en metodedel og en empiridel. I tillegg er det et innledende og et avsluttende kapittel hvor jeg trekker konklusjoner.
Den teoretiske tilnærmingen er knyttet til områdene ledelse og organisasjonslæring. Innenfor området ledelse tas det utgangspunkt i sentrale begrep om skoleledelse i den nasjonale kontekst, hvor et sentralt begrep i styringsdokumentene er bærekraftig skole.
Metode
Den vitenskapsteoretiske tilnærmingen i oppgaven er forankret i hermeneutikken og den metodiske tilnærmingen er kvalitativ. Informantene ble intervjuet med utgangspunkt i en mal for det semistrukturerte intervju. To av intervjuene var med en person av gangen og to av intervjuene ble foretatt i gruppe.
Data og kilder:
Dataene er hentet fra intervjuer, dokumentasjonsanalyse og egne observasjoner. Funnene er drøftet opp mot den presenterte teorien om ledelse og organisasjonslæring.
Resultat og hovedkonklusjoner:
Det empiriske materialet gir grunnlag for å hevde at skolens valg av strategier viser at den må kunne sies å være bærekraftig. Ledelsen er bevisst på at kravene til en bærekraftig skole er under stadig endring, noe som ytterligere bekrefter at den er bærekraftig.
Andre sentrale funn:
• Skolen har fokus på målrettet arbeid og arbeider bevisst rundt skolens svake og sterke sider. Intervjuene av ledere, lærere og elever bekrefter dette, samtidig som skolen også hadde plandokumenter som beskrev det samme.
• Omsorg var viktig i endringsprosessen.
• Oppbygging av ledergruppe
• Differensiering og tilpasset opplæringsforløp
• Involvering av lærere og elever
• Kriseforståelse i forhold til endring.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:57Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Masteroppgave_Helga_Bjoner.pdf: 734859 bytes, checksum: f89514451b670a5cc570b66cca16aecc (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
Ledelsesaspekter ved endringsforløp : "man høster som man sår"
Master thesis
Masteroppgave
Bjoner, Helga
VDP::283
Ola Erstad
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Masteroppgave_Helga_Bjoner.pdf
application/pdf
734859
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32499/1/Masteroppgave_Helga_Bjoner.pdf
f89514451b670a5cc570b66cca16aecc
MD5
1
10852/32499
oai:www.duo.uio.no:10852/32499
2014-12-26 06:11:15.871
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32547
2017-12-07T08:51:09Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:21:58Z
2013-03-12T13:21:58Z
2009
2009-05-04
2009-10-19
Norli, Nina Merete. Fra bystyrevedtak til pedagogisk praksis - en translasjon. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32547
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Norli, Nina Merete&rft.title=Fra bystyrevedtak til pedagogisk praksis - en translasjon&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-22465
91443
093550898
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32547/3/masteroppgave_innlevering.pdf
Problemområder/problemstillinger: Bystyret i Oslo vedtok i 2005 å innføre skriftlig vurdering på barnetrinnet. Vurderingen skal gis to ganger i året i fagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag for skoleåret 2008/2009. Utdanningsetaten fikk i oppdrag å administrere dette, og opprettet 10 pilotskoler i kommunen som skulle prøve ut prosjektet i praksis. Jeg har benyttet translasjonsteorier fra Kjell Arne Røvik som fortolkningsramme i oppgaven.
Mine problemstillinger har derfor vært følgende: 1) Hvordan har bystyrevedtaket om skriftlig vurdering blitt til pedagogiske praksis på to Osloskoler i lys av teorier om translasjon? 2) Hvilke erfaringer fra dette arbeidet kan være nyttig for en rektor i fremtidige translasjoner?
Translasjonsteorier handler i stor grad om overføring av organisasjonsideer. Gjennom analysen i oppgaven min, har jeg satt søkelyset på hvordan bystyrevedtak ble fortolket av Utdanningsetaten i Oslo, og hvordan det ble videreformidlet til skolene. Videre peker jeg på nødvendigheten av at rektor innehar translatørkompetanse for å kunne drive arbeidet fremover.
Metode: Oppgaven er basert på kvalitative data, og jeg har fortatt en sammenlignende studie av to pilotskoler med tanke på å beskrive diversitet. I følge Ragin beskriver komparativ forskning forskjellene og likhetene mellom et moderat antall av tilfeller. Videre har intervju vært brukt som metode for å hente inn data. Utvalget har vært pragmatisk.
Data/kilder: Dataene er innhentet i form av intervjuer både av lærere og skoleledere. I tillegg har prosjektleder i Utdanningsetaten vært intervjuet. Noen av de skriftlige dokumentene som er tilgjengelige har også vært benyttet som underlag i analysen. Egne observasjoner og erfaringer er lagt til der dette har vært naturlig.
Resultater/hovedkonklusjoner: Hovedkonklusjonen i denne oppgaven er først og fremst at bystyrevedtaket ble så mye mer enn opprinnelig tenkt. Fra Canada hentet man inn konseptet Vurdering for læring, og kurset mange skoler i dette. Fra Utdanningsetatens side har skillet mellom disse to begrepene vært utydelig, og ennå eksisterer de som to enheter ute på skolene. Skriftlig vurdering er et pålegg, mens Vurdering for læring er et konsept som man oppfordres til å ta i bruk.
I mangel på en tydelig masterversjon, skulle skolene selv utvikle en modell for skriftlig vurdering. Gjennom funnene mine, har jeg pekt på at skolene løste dette forskjellig, og mine to skoler har kommet svært ulikt ut i translasjonen av ideene. Etter at skolene hadde strevd og brukt mye tid og ressurser på å implementere og ikke minst forstå konseptet, innførte Utdanningsetaten likevel en obligatorisk mal for hvordan den skriftlige vurderingen skulle se ut.
Translasjonsteori bygger på tanken om en hierarkisk oversettelseskjede der ideene overføres fra toppledelsen i organisasjonen nedover i systemet. Hvert ledd i hierarkiet vil ta imot og bearbeide ideene fra nivået over, og gjøre sin egen translasjon eller fortolkning, før ideen sendes videre nedover. På vei nedover i systemet, vil også ideene konkretiseres mer og mer dess lavere nivå de kommer til.
En sammenligning mellom skole A og B, viser at den ene skolen har lykkes bedre med sine translasjoner enn den andre. Begge skolene hadde det samme utgangspunktet som pilotskoler, og begge skolene har fokus på Vurdering for læring. Skole B har kommet lengst i arbeidet. Dette kan skyldes bedre utnyttelse av de ulike nivåene i kjeden. I tillegg viser skole B høyere grad av translasjonskompetanse definert som de 4 dydene kunnskap, mot, tålmodighet og styrke.
Analysen min peker også på hvilke erfaringer som rektor kan bygge videre på i fremtidige translasjoner. Utgangspunktet for å skulle oversette en ny organisasjonside, bør bygge på et definert problem. Videre bør man jobbe grundig med å utarbeide en sentral masterversjon som blir overgjørende for å kunne lykkes. Dersom hele personalet skal involveres i arbeidet, kan funnene tyde på at en viss grad av frivillighet i starten kan styrke og øke oppslutningen. Ledelsens fokus må være der hele tiden, og de må ta ansvaret for å ”holde praten varm”, og løfte frem ulike deler at prosjektet gjennom hele perioden. Å ha kontakt med eksterne utviklingsarenaer oppfattes som en fordel.
Fremfor alt vektlegges rektors translasjonskompetanse. Rektor er den som balanserer mellom byråkratisk og profesjonell ansvarliggjøring. Det er rektors evne til å utøve gode translasjoner, som vil avgjøre om skolen lykkes med å implementere sine ulike ideer. Men når det er sagt, kan ikke en rektor alene gjøre jobben. Rektor er nødt til å forankre ideene i skolens ulike organer. Rektor og lærere må utøve en type samhandling for å lykkes. Derfor kan vi i følge Eyvind Elstad gå mot en ny oppfattelse av samarbeid i de hierarkiske nivåene. Han kaller dette ”towards a theory of mutual dependency between school administrators and teachers”
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:21:58Z (GMT). No. of bitstreams: 3
MASTEROPPGAVExinnlevering.doc: 598016 bytes, checksum: 7134d941674361a0d3f3dd03442e01c7 (MD5)
forside_sammendrag_masteroppgaver2.doc: 34304 bytes, checksum: 024914b6c642d896cac4a1f0d3461fe8 (MD5)
masteroppgave_innlevering.pdf: 560259 bytes, checksum: 010ae53b1da5865f91085fe146f16cd0 (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
Fra bystyrevedtak til pedagogisk praksis - en translasjon : skriftlig vurdering på to barneskoler i Oslo
Master thesis
Masteroppgave
Norli, Nina Merete
VDP::283
Eyvind Elstad
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
masteroppgave_innlevering.pdf
application/pdf
560259
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32547/3/masteroppgave_innlevering.pdf
010ae53b1da5865f91085fe146f16cd0
MD5
3
DUO_ADMIN
MASTEROPPGAVExinnlevering.doc
application/msword
598016
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32547/1/MASTEROPPGAVExinnlevering.doc
7134d941674361a0d3f3dd03442e01c7
MD5
1
forside_sammendrag_masteroppgaver2.doc
application/msword
34304
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32547/2/forside_sammendrag_masteroppgaver2.doc
024914b6c642d896cac4a1f0d3461fe8
MD5
2
10852/32547
oai:www.duo.uio.no:10852/32547
2017-12-07 09:51:09.886
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32452
2014-12-26T05:11:16Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:01Z
2013-03-12T13:22:01Z
2011
2011-05-11
2011-08-29
Olsen, Rune, Swift, Cecilie, . Elevvurdering på barnetrinnet. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32452
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Olsen, Rune&rft.au=Swift, Cecilie&rft.title=Elevvurdering på barnetrinnet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-28594
121177
11416049x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32452/1/Masteroppgavexutdanningsledelse_vxrx2011_RunexOlsen_CeciliexSwift.pdf
Gjennom de nasjonale styringsdokumentene formidler utdanningsmyndighetene en intensjon om å sikre alle elever en likeverdig og rettferdig vurdering, samtidig som vurderingen er tenkt å føre til økt læringsutbytte for elevene. I denne oppgaven har vi hatt som ambisjon å se på forholdet mellom elevvurdering i barneskolen og rektors rolle i arbeidet med å legge til rette for en elevvurderingspraksis på egen skole. Som følge av at skoleeier har et overordnet ansvar for kvalitetssikring og skoleutvikling, har vi i denne sammenheng også sett på rektorenes opplevelse av samspillet med skoleeier i arbeidet med å utvikle skolens vurderingspraksis. Elevvurdering, skoleledelse og samspill med skoleeier er hovedområdene i vår oppgave.
Innenfor elevvurderingsfeltet har vi valgt å ta for oss deler av forskningen til Paul Black og Dylan Wiliam. De legger stor vekt på vurderingens formative funksjon. Som en kontrast til det som kan fremstå som et vurderingsparadigme, har vi valgt å inkludere forskningen til blant annet Maddalena Taras og Erling Lars Dale, som fremstår som kritikere av en ensidig satsning på formativ vurdering. Kunnskapsløftet som reform tildeler skoleeiere og skoleledere ansvaret for gjennomføringen av reformen og utvikling av skolen. Innenfor dette landskapet har vi valgt å benytte teori om skoleledelse og skoleutvikling hovedsakelig fra Jorunn Møller, Knut Roald og Gunnar Berg.
Datamaterialet vårt viser at rektorene har tilnærmet seg utfordringene med å legge til rette for elevvurdering på egen skole på ulike måter. Den lokale handlingsfriheten som følger av reformen Kunnskapsløftet, kan på den ene siden gi økt handlingsrom for rektorer og skoleeiere. På den andre siden kan denne lokale handlingsfriheten være problematisk å håndtere. Samspillet mellom skoleeier og skoleleder kan også prege hvordan dette handlingsrommet blir benyttet. Våre funn kan tyde på at selv om reformen har samme intensjon, så ser det ut til at det har utviklet seg tildels ulik praksis ved skolene vi har undersøkt. Vi finner også at rektorene har tatt i bruk ulike implementeringsstrategier i arbeidet. Rektorenes ledelsesvalg ser ut til å bære preg av ulik orientering i forhold til endring og stabilitet på den ene siden og i forhold til bruk av hierarkisk styring og selvstyring på den andre siden. Når det gjelder samspillet mellom skoleeier og skoleledere etterlyser samtlige rektorer et tydeligere skoleeiernivå, men i ulik grad.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:01Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Masteroppgavexutdanningsledelse_vxrx2011_RunexOlsen_CeciliexSwift.pdf: 1021195 bytes, checksum: 2d9b7419cd827ec923ecdab70d7b5224 (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
Elevvurdering på barnetrinnet : samme visjon - ulik praksis?
Master thesis
Masteroppgave
Olsen, Rune
Swift, Cecilie
VDP::283
Tine Sophie Prøitz
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Masteroppgavexutdanningsledelse_vxrx2011_RunexOlsen_CeciliexSwift.pdf
application/pdf
1021195
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32452/1/Masteroppgavexutdanningsledelse_vxrx2011_RunexOlsen_CeciliexSwift.pdf
2d9b7419cd827ec923ecdab70d7b5224
MD5
1
10852/32452
oai:www.duo.uio.no:10852/32452
2014-12-26 06:11:16.018
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32542
2014-12-26T05:11:16Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:02Z
2013-03-12T13:22:02Z
2008
2008-10-31
2009-01-23
Solberg, Inger Elise. Hvordan forstå endringsprosesser i et kommunalt utviklingsprosjekt?. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32542
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Solberg, Inger Elise&rft.title=Hvordan forstå endringsprosesser i et kommunalt utviklingsprosjekt?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-20874
86404
090150538
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32542/1/Fullversjon.pdf
1. Bidrag til forskningsfeltet
Min forskningsstudie handler om å forstå endringsprosesser i et kommunalt utviklingsprosjekt innen tilpasset opplæring både på skole- og kommunalt nivå. I dette inngår også ledelse av endringsprosesser. Det kan synes som det er lite forskning innen dette feltet. I følge Ottesen og Møller (2006) er det mye forskning om hva ledere gjør men lite om hvordan ledelse praktiseres. For meg er det derfor viktig å sette ord på hva som har ført til utvikling, og hvordan ledelse har vært praktisert i prosjektet.
2. Problemstilling og forskningsspørsmål
Hvordan forstå endringsprosesser i et kommunalt utviklingsprosjekt?
Mine forskningsspørsmål er knyttet til at jeg har valgt å benytte aktivitetsteori og et distribuert perspektiv på ledelse i analysen:
• Hvordan har objektet endret seg og hva har bidratt til å gi objektet retning?
• Hvordan har motsetninger preget endringsprosessen?
• Hvilke ledelsesinitiativ har preget de ulike arenaene?
3. Teori
Jeg har valgt aktivitetsteori formulert ved Engestrøm (2001), som analyseverktøy for å forstå disse lærings- og utviklingsprosesser. For å forstå ledelsesinitiativene bruker jeg Gronns teori (2003) om distribuert ledelse.
4. Forskingscase
Mitt valgte forskningscase er et utviklingsprosjekt ved en større kommune på Østlandet. For å møte utfordringene om tilpasset opplæring og bedre læringsresultater, satte kommunen i gang prosjektet Læringsstilsimplementering (LS-prosjektet) høsten 2005. Prosjektet har vart i tre år og ble avsluttet våren 2008. Jeg har vært kommunal veileder i prosjektet.
5. Metode
Som forskningsdesign har jeg valgt et fenomenologisk casedesign for undersøkelsen og aktivitetsteori i analysen. Studien inngår i kvalitativ forskningstradisjon.
6. Resultater og hovedkonklusjoner
Jeg mener nå å kunne si at kommunalt initiativ er helt vesentlig for at endringsprosesser i skolen skal skje. Dette gjelder også arbeidet med å utvikle skolen slik at elevene stadig får bedre tilpasset opplæring og høyne kvaliteten i norsk skole.
Studien viser for det første at det er viktig at endringsarbeidet gis legitimitet fra kommunalt nivå, og dette er også poengtert i St.meld. nr. 31, Kvalitet i skolen (2007-2008). Her understrekes nettopp skoleeiers ansvar for kvalitetsutvikling i skolen.
For det andre viser studien at det er viktig å rydde tid til arbeidet på begge nivåer. Mye frustrasjon har nettopp vært begrunnet i at ledelsen og lærerne har forskjellig tidsoppfattelse, og pålegger derfor lærerne stadig nye oppgaver innenfor en knapp tidsressurs.
For det tredje viser forskning om tilpasset opplæring (Bechman & Haug 2006), at en rekke strukturelle og prosessorienterte forutsetninger kan bidra til å legge til rette for kvalitetsutvikling i skolen. Derimot når det gjelder forhold som har med den enkelte læreres undervisning å gjøre, er det ingen tydelige tegn. Forskerne hevder likevel at kvaliteten på skolens kollektive refleksjon er viktig. De sier at endringer først skjer som følge av skolepraktiske tilnærminger til oppdraget ut i fra eksisterende praksis. Dette stemmer med mine funn.
Studien bekrefter at rektor har ansvar for det meste som settes i gang ved skolen. Det er rektors oppgave å være bindeleddet mellom kommunen og egen skole. (Bachmann & Haug 2006). Ros og anerkjennelse er viktig for motivasjon, og spesielt viktig i en endringsprosess.
Ressurspersoner enten i prosjektgruppa eller i personalet bør løftes fram og benyttes fleksibelt i endringsarbeidet. Rektor må sørge for at roller avklares og bekjentgjøres i personalet. Prosjektdirektivet har vist seg å være et nyttig verktøy for framdriften av endringsprosessen.
Også på skolenivå må det avsettes tid, både tidsressurser til lærerne i prosjektgruppa og til samhandling og refleksjon på skolens fellesarenaer.
Sist men ikke minst vil jeg slå fast at god ledelse av endringsprosesser ikke handler om godt planlagte prosesser, men å være i stand til å se de muligheter som oppstår og benytte disse fleksibelt i samspill med og mellom aktørene.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:02Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Fullversjon.pdf: 1018378 bytes, checksum: 6acf29549ff9e02eb622648c1a6a9333 (MD5)
Previous issue date: 2008
nob
Hvordan forstå endringsprosesser i et kommunalt utviklingsprosjekt? : en kvalitativ casestudie innen tilpasset opplæring med aktivitetsteori som analyseverktøy
Master thesis
Masteroppgave
Solberg, Inger Elise
VDP::283
Ruth Jensen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Fullversjon.pdf
application/pdf
1018378
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32542/1/Fullversjon.pdf
6acf29549ff9e02eb622648c1a6a9333
MD5
1
10852/32542
oai:www.duo.uio.no:10852/32542
2014-12-26 06:11:16.141
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32537
2014-12-26T05:11:16Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:03Z
2013-03-12T13:22:03Z
2008
2008-10-27
2009-01-26
Oshaug, Grete, Korvald, Kristin Ø., . Styring og ledelse på lokalt nivå. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32537
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Oshaug, Grete&rft.au=Korvald, Kristin Ø.&rft.title=Styring og ledelse på lokalt nivå&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-20870
86273
090153030
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32537/1/M-oppgaven-sistex27xoktC.pdf
Temaet for oppgaven er styring og ledelse på lokalt nivå, her lokalisert til kommunenivå. Studien undersøker hvordan utvalgte skoleledere i en kommune forstår, tolker og oversetter forskjellige styringssignaler. Det er primært kommuneledelsens styring vi er opptatt av og skolelederes oversettelse av disse. Hvordan forstår og oversetter rektorer og avdelingsledere på to utvalgte skoler disse styringssignalene? Vi har hentet inspirasjon fra Røviks teorier rundt translasjoner, forståelse og oversettelse av ideer i og mellom organisasjoner. Sekundært trekker vi veksler på teorier om ledelse og organisasjonskultur. Formålet med studien er å få økt forståelse av og innsikt i hvordan rektorer og avdelingsledere på skolenivå opplever, erfarer og oversetter styringssignaler fra kommunalt nivå.
Studien bygger på en kvalitativ undersøkelse konkretisert til intervjuer med rådmann, skolesjef, to rektorer og to grupper avdelingsledere i samme kommune.
Funnene våre viser, slik vi tolker dem, at det er viktig for toppledelsen å ha god kjenskap til konteksten de henter ideen fra og konteksten de ønsker å implementere nye ideer inn i. God translatørkompetanse mener vi er viktig både for den som skal presentere en idè og den som skal forstå og oversette ideen i egen organisasjon. Vi tolker våre funn til å bygge opp under Translasjonsteorien slik Røvik (2007) presenterer den, særlig når han skriver om translatørkompetanse som en kritisk suksessfaktor for å lykkes med ideoverføring. Han skriver også at viktigheten av denne kompetansen er oversett og at utvikling av slik kompetanse er vannskjøttet. Kanskje kan vår studie være med å belyse betydningen av translasjon og translatørkompetanse når ideer og ny kunnskap skal implementeres i skolesektoren, kommunal virksomheter og i organisasjoner generelt.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:03Z (GMT). No. of bitstreams: 1
M-oppgaven-sistex27xoktC.pdf: 611495 bytes, checksum: d4ab563a6ece5388236240942a3d68a2 (MD5)
Previous issue date: 2008
nob
Styring og ledelse på lokalt nivå : skolelederes forståelse og oversettelse av styringssignaler
Master thesis
Masteroppgave
Oshaug, Grete
Korvald, Kristin Ø.
VDP::283
Kristin Helstad
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
M-oppgaven-sistex27xoktC.pdf
application/pdf
611495
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32537/1/M-oppgaven-sistex27xoktC.pdf
d4ab563a6ece5388236240942a3d68a2
MD5
1
10852/32537
oai:www.duo.uio.no:10852/32537
2014-12-26 06:11:16.179
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32541
2017-12-07T08:51:10Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:03Z
2013-03-12T13:22:03Z
2008
2008-10-30
2009-01-26
Berger, Maren-Olaug. Nasjonale prøver 2007. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32541
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Berger, Maren-Olaug&rft.title=Nasjonale prøver 2007&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-20873
86375
090159691
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32541/1/BergerMasteroppgave291008.pdf
Vurdering er et spennende og aktuelt tema innen skole og utdanning. Jeg er opptatt av at vurdering i barneskolen skal være av god kvalitet og at vurdering settes inn hensiktsmessige systemer. Denne oppgaven dreier seg om en liten, men viktig del av kvalitetssystemet i norsk skole; nasjonale prøver på 5. trinn. I hvilken grad og på hvilke måter ble de nasjonale prøvene benyttet i utviklingsarbeidet ved skolene? Arbeidet skolene etter Utdanningsdirektoratets
intensjoner ved gjennomføringen av de nasjonale prøvene høsten 2007? Hvordan takler skolene presset og forventningene knyttet til prøvene?
Prosjektet er en kontrasterende casestudie av to skoler. I innhentingen av informasjon fra skolene er både kvantitativ og kvalitativ metode benyttet. Lærerne besvarte først en
spørreundersøkelse. Deretter ble det gjennomført to dybdeintervjuer med lærerne tilknyttet prøvene ved de to skolene. Dybdeintervjuene tok utgangspunkt i spørreundersøkelsen og gikk dypere inn i hvordan arbeidet med de nasjonale prøvene høsten 2007 ble gjennomført,
hvordan oppfølgingen foregikk, hva lærerne mener om prøvene og hvilke dilemmaer og utfordringer de opplevde i arbeidet med dem. I etterkant av intervjuene hadde jeg to samtaler med hver av rektorene. I disse samtalene sto lederperspektivet i fokus.
Funnene gir interessant informasjon om læreres og skolelederes innstilling til og mening om de nasjonale prøvene. Informasjonen fra skolene drøftes i lys av ulike teoretiske perspektiver
og aktuelle temaer i den rådende skolepolitiske diskursen. Perspektivene favner lærende organisasjoner, dobbeltkrets- og enkeltkretslæring, læreres ulike nivåer for profesjonalitet,
skolebasert vurdering, nasjonale prøver som kartleggingsverktøy for tilrettelegging og tilpassing, mål- og resultatstyring i skolen samt trekk ved norsk barneskolekultur.
I oppgaven belyses dilemmaer som oppstår i arbeidet med de nasjonale prøvene. Hvor plasserer skolene seg i feltet mellom å gjennomføre undervisning for å oppnå gode resultater på prøvene og å gjennomføre undervisning i takt med læreplanen for å oppnå langsiktige mål?
Hvordan håndterer skolene press og forventninger knyttet til resultatene? Hva mener skolene om åpenheten rundt resultatene, og hvordan håndterer de offentliggjøringen av resultatene? Hva er skolelederens utfordringer knyttet til arbeidet med de nasjonale prøvene?
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:03Z (GMT). No. of bitstreams: 6
BergerMasteroppgave291008.pdf: 533416 bytes, checksum: 9eafc97fbbee78b10df03f237de15661 (MD5)
Masteroppgavex291008..doc: 443904 bytes, checksum: aa2f8cfbb77a596c65d74c734096f291 (MD5)
Masteroppgavex291008..pdf: 1468725 bytes, checksum: 382a5aa783df73519453acf1ae389b9f (MD5)
Masteroppgavex291008.pdf: 1468725 bytes, checksum: 382a5aa783df73519453acf1ae389b9f (MD5)
Sammendrag.doc: 30720 bytes, checksum: 2c9335af04cd9e2518d591b74f891cd1 (MD5)
Sammendrag.pdf: 61804 bytes, checksum: 3a8d5550632c7ca94bc663acefe9e162 (MD5)
Previous issue date: 2008
nob
Nasjonale prøver 2007 : arbeidet skolene etter intensjonen? : hvordan takler skolene presset?
Master thesis
Masteroppgave
Berger, Maren-Olaug
VDP::283
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
BergerMasteroppgave291008.pdf
application/pdf
533416
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32541/1/BergerMasteroppgave291008.pdf
9eafc97fbbee78b10df03f237de15661
MD5
1
DUO_ADMIN
Masteroppgavex291008..doc
application/msword
443904
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32541/2/Masteroppgavex291008..doc
aa2f8cfbb77a596c65d74c734096f291
MD5
2
Masteroppgavex291008..pdf
application/pdf
1468725
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32541/3/Masteroppgavex291008..pdf
382a5aa783df73519453acf1ae389b9f
MD5
3
Masteroppgavex291008.pdf
application/pdf
1468725
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32541/4/Masteroppgavex291008.pdf
382a5aa783df73519453acf1ae389b9f
MD5
4
Sammendrag.doc
application/msword
30720
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32541/5/Sammendrag.doc
2c9335af04cd9e2518d591b74f891cd1
MD5
5
Sammendrag.pdf
application/pdf
61804
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32541/6/Sammendrag.pdf
3a8d5550632c7ca94bc663acefe9e162
MD5
6
10852/32541
oai:www.duo.uio.no:10852/32541
2017-12-07 09:51:10.086
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32525
2013-03-12T13:22:04Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:04Z
2013-03-12T13:22:04Z
2007
2007-11-14
2008-02-27
Treimo, Ellen Merete. Styrke & mildhet. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32525
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Treimo, Ellen Merete&rft.title=Styrke & mildhet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18434
67563
080250270
Det ble tidlig i studiet en tanke hos meg å skrive om skoleledelse og kjønn. Med interesse for kvinnesak og erfaring fra ledelse falt tema tidlig på plass. I oppgaven retter jeg fokus mot hva og hvordan kvinnelige rektorer forteller om ledelse i videregående skole. Med utgangspunkt i fortellingene, er jeg spesielt interessert i å undersøke hvordan de konstruerer rektorrollen. Min interesse er også å få utvidet kunnskap om hvilke idèer og forestillinger deres rollekonstruksjon kan være forankret i.
I tillegg til et relasjonelt forankret perspektiv på ledelse er studien teoretisk forankret innenfor ulike feministiske perspektiv på skoleledelse, hvor det radikale feministiske perspektivet løftes fram. I et radikalt feministisk perspektiv på skoleledelse ses kjønn som en posisjon til løpende forhandling. Litteratur er først og fremst valgt fra Jill Blackmore, Cecilia Reynolds og Jorunn Møller. Som analysekategorier har jeg anvendt ulike manus / script, dvs forskjellige utkast til hva som kjennetegner dyktige kvinnelige ledere, som blir et grep å ta i konstruksjonen av rektorrollen.
Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming til studien og gjennomførte tre intervjuer med tre kvinnelige rektorer i videregående skole. Ved å høre på fortellingene deres, søke å få fram sammenhenger og helheter, har ønsket vært å få en forståelse av meningen bak handlingene informantene presenterer gjennom fortellingene.
Noe av det informantene forteller er blant annet om en allsidig og krevende jobb hvor hardt arbeid, kunnskap om skole, faglig oppdatering og håndtering av kompleksitet er essensielle momenter. Videre at man som rektor står i relasjon til ulike grupper; både overordnede, kollegaer i ledelsen, lærere og elever.
Ved å tolke materialet viser mine funn at kvinnene konstruerer primært rollen ved å vise styrke samtidig som de skal ivareta mildhet. De posisjonerer seg også gjennom kvinners måte å lede på . Det vil si gjennom egenskaper som evne til omsorg, kommunikative ferdigheter, og lignende. Makt, som en måte å ramme i rektorrollen på, blir brukt som konstruktiv energi inn i organisasjonen.
Videre konstrueres rollen i posisjon til skolepolitiske strukturer som blant annet Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring og i forhold til ulike ledelsesdiskurser, diskurser både i forhold til markedsorientering og i forhold til ledelse i et relasjonelt perspektiv.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:04Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2007
nob
Styrke & mildhet : en studie av hvordan kvinnelige rektorer i videregående skole konstruerer rollen som rektor
Master thesis
Masteroppgave
Treimo, Ellen Merete
VDP::283
Kirsten F. Vennebo (hovedveileder), Kari N. Solbrække (biveileder).
null
Utdanningsledelse
10852/32525
oai:www.duo.uio.no:10852/32525
2013-03-12 14:22:04.704
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32527
2014-12-26T05:11:16Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:04Z
2013-03-12T13:22:04Z
2007
2007-12-07
2008-02-27
Døsrønningen, Steinar. Hvordan ansvarliggjøres ledere i skolen?. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32527
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Døsrønningen, Steinar&rft.title=Hvordan ansvarliggjøres ledere i skolen?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18245
68649
080319750
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32527/1/DosronningenxSteinar.pdf
1. Problemstilling
Tema for min oppgave er strategier for styring og ansvarliggjøring gjennom bruk av ulike systemer for kvalitetsvurdering på skoleeiernivå. Problemstillingen retter seg mot to skoleeiere i to kommuner i samme fylke. Forskjellige kvalitetsvurderingssystemer, men ellers sammenlignende. Formålet med denne studien er:
”Hvordan ansvarliggjøres ledere i skolen? En sammenlikning av to kommuner og deres bruk av vurderingssystemer og strategier for styring.”
Denne masteroppgaven skal dreie seg om strategiene som er valgt på skoleeiernivå for å styre og ansvarliggjøre lederne i skolen. Jeg skal ta for meg teori om styring og ansvarliggjøring og se på hvilke former for ansvarliggjøring som kommer til utrykk gjennom vurderingssystemene i de to kommunene.
2. Metode
Oppgaven er en komparativ/sammenliknende undersøkelse av to kommuner i et fylke. Jeg velger maksimalt ulike styringssystemer for å kunne kontrastere dem. Denne kontrasteringen tjener en hensikt i å foreta spørsmål om design av styringssystemer på skoleeiernivå.
For å få innsikt i likheter og forskjeller, har jeg valgt et komparativt -beskrivende perspektiv. Det er tolkning og forståelse som er den sentrale metodiske tilnærmingen. Jeg ønsker å finne likheter og forskjeller mellom de to skoleeierne og deres bruk av vurderingssystemer, sett i forhold til hvilke strategier de velger for å ansvarliggjøre skolelederne.
Jeg har intervjuet to representanter for skoleeierne om deres vurderingspraksis. Det er første omgang vurderingspraksis som er initiert av skoleeier. Målet har vært å få informantene til å beskrive og fortelle om rutinene og si noe om praksisen for vurdering fra skoleeiernivået.
Denne undersøkelsen plasserer jeg innefor den kvalitative forskningen. Det designet jeg har valgt er komparative casestudier, og bruker det kvalitative forskningsintervju for å innhente informasjon.
3. Data
Jeg har til hensikt med denne oppgaven å få avdekket kontrastene og diversiteten i de kommunale vurderingssystemene. Hvilke styringssystemer for vurdering eksister i de to kommunene, og hvordan styrer og ansvarliggjør skoleeier skolene. Det er hentet data gjennom intervju og ved å gå gjennom planene på skoleeiernivå. Når det gjelder utvalget av informanter, er de plukket ut ettersom de representerer den skolefaglige kompetansen på skoleeiernivå. Jeg har valgt ut de to kommunene som jeg mener skiller seg mest fra hverandre både når det gjelder størrelse, antall innbyggere, antall skoler, kostnad pr. elev og organiseringen av tjenesteområde skole i kommunen. Samtidig spiller min forforståelse inn, med den kunnskapen jeg har om de to fra tidligere.
4. Resultater
Det er sammensatte og komplekse strategier skoleeier bruker for å ansvarliggjøre sine ledere. Gjennom intervjuene har jeg fått et innblikk i noen av disse strategiene skoleeier bruker. Konklusjonene i denne studien er at de to skoleeierne ansvarliggjør sine ledere på forskjellige måter.
Forskjelligheten i organiseringen som skoleeier legger premissene for styring og ansvarliggjøring. Fjelldal har delegert ansvaret ned til rektor og har redusert muligheten til å utøve styring og ansvarliggjøring gjennom hvordan de har organisert seg. Strandvik har mulighetene til å utøve sin skoleeierrolle i mye større grad gjennom organiseringen på skoleeiernivå. Hvordan kommunen organiserer seg på skoleeiernivå påvirker utformingen av styringssystemet.
De to skoleeierne har forskjellige systemer for vurdering på skoleeiernivå som gjør at de kan utøve sin rolle som skoleeier på en forsvarlig måte. Fjelldal sitt system, eller mangel på sådan gjør at jeg stiller meg spørsmålet om de kan ivareta sin rolle som skoleeier på en forsvarlig måte. Dermed framstår Strandvik gjennom sin vurderingsmodell som offensive og tydelige som skoleeier gjennom en aktiv vurdering av egne skoler. De bruker forskjellige styringsmidler, verktøy og metoder og har flere strategier for styring enn Fjelldal som grunnlag for styring og ledelse. Det gjennomføres og dokumenters skolebaserte vurderinger. Strandvik har fått anerkjennelse gjennom skoleeierprisen og gjennom det nasjonale tilsynet i 2006 som en av få kommuner i dette fylket som ikke fikk avvik.
Fjelldal framstår uten en modell for vurdering på skoleeiernivå og driver en begrenset form for vurdering av egne skoler. De framstår som uten evne og vilje til å utøve rollen som skoleeier. Det er lite styring og ledelse fra skoleeiernivå. Det dokumenteres ikke at skolebaserte vurderinger gjennomføres. De har færre muligheter til å utøve styring og ledelse enn Strandvik fordi de har færre strategier, verktøy og metoder å bruke.
Ut fra mitt materiale er de grunnleggende forskjellige på bruken av strategier for ansvarliggjøring. Ledelse, styring, organisasjonslæring, offentliggjøring, sanksjoner/incentiver, rapportering, informasjonsflyt er de avgjørende forskjellige på. Det gjør at Strandvik har større potensiale til å skulle ansvarliggjøre ledere og lærerer som igjen kan føre til et bedre læringsutbytte for elevene. I Fjelldal har skoleeier delegert ansvaret for det faglige og pedagogiske til rektorene. Skal ansvarliggjøring fungere som en strategi må ansvarliggjøringen gå begge veier. Fra skolene og opp til skoleeier og tilbake. Ansvarliggjøringen fungerer ikke etter disse prinsippene i Fjelldal, dermed bruker ikke skoleeier aktivt strategier for å ansvarliggjøre sine rektorer.
Utfordringen for begge skoleeierne er å balansere mellom på den ene siden skulle utøve en aktiv skoleeierolle hvor man motiverer og ansvarliggjør rektorene til å utvikle en kvalitativt god skole. På den andre siden må ikke utøvelsen av skoleeierrolle bli for omfattende og styrende i den forstand at alt mulig handlingsrom til rektorene og skolene forsvinner. Slik jeg ser det er Strandviks utfordring at de ikke utøver en skoleeierrolle som er for kontrollerende og styrende, men gir rektoren rom og mulighet til å bruke det handlingsrommet skolen skal operere i. For Fjelldal er utfordringen at skoleeier tar en mer aktiv rolle som skoleeier og har et minimum av informasjon for å påser at rektorene og skolene ufører det de er pålagt av oppdrag. For det andre er det viktig at skoleeier utfordrer og motiverer rektorene slik de kan skape en best mulig skole.
Jeg mener jeg gjennom denne studien har fått ny kunnskap om forskjellighetene i et fylke mellom to skoleeiere. Målet var å få fram kunnskap om, og dokumentere hvordan de utøver sin skoleeierolle gjennom strategier for ansvarliggjøring som ledelse, styring og organisasjonslæring. Videre ønsket jeg å få skoleeiere til å reflektere over hva slags styringssystem de bør etablere på skoleeiernivå.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:04Z (GMT). No. of bitstreams: 1
DosronningenxSteinar.pdf: 479828 bytes, checksum: 143ca7d3b17ddff251a5aff40833741c (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
Hvordan ansvarliggjøres ledere i skolen? : en sammenligning av to kommuner og deres bruk av vurderingssystemer og strategier for styring
Master thesis
Masteroppgave
Døsrønningen, Steinar
VDP::283
Eyvind Elstad
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
DosronningenxSteinar.pdf
application/pdf
479828
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32527/1/DosronningenxSteinar.pdf
143ca7d3b17ddff251a5aff40833741c
MD5
1
10852/32527
oai:www.duo.uio.no:10852/32527
2014-12-26 06:11:16.354
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32534
2014-12-26T05:11:16Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:05Z
2013-03-12T13:22:05Z
2008
2008-08-19
2008-11-28
Nornes, Tove Rise. Vi ønsker oppmerksomhet. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32534
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nornes, Tove Rise&rft.title=Vi ønsker oppmerksomhet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19867
82771
082808821
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32534/1/masternornes.pdf
1. Problemstillingen: Hva oppfatter lærere som kjennetegn ved en god rektor?
Hensikten med undersøkelsesopplegget er å prøve å finne ut hva lærere oppfatter som kjennetegn ved en god rektor. I St.meld.nr.30 (2003-2004) omtales lærerne som skolens viktigste ressurs. Ut i fra nasjonale og lokale føringer skal rektor forvalte denne ressursen for å oppnå et godt læringsutbytte for elevene. Lærernes rolleutøvelse vil være en viktig del av elevenes læringsutbytte og deres funksjonsutøvelse kan tenkes å bli påvirket av rammefaktorene på skolen, deriblant hvordan rektor utøver ledelse og oppfølging av den enkelte medarbeider og kollegiet. For at rektor skal ha legitimitet og innflytelse på lærerne er det viktig å kartlegge hva lærerne selv vektlegger som viktige elementer ved god skoleledelse. Det er hvordan læreren oppfatter rektor som har betydning for den omtalen de gir rektor og i hvilken grad de velger å la seg påvirke av rektors tilnærminger. Lærernes oppfatninger blir dermed underordnet hvordan rektor oppfatter seg selv og egen lederstil.
2. Metode: Det er gjennomført en kvantitativ undersøkelse basert på et strukturert spørreskjema. Spørreskjemaet gir lærerne anledning til å respondere på rektors personlige egenskaper, kultur for læring, normer og verdier og ulike områder innen medarbeidersamtalen. Områdene innen medarbeidersamtalen omhandler hva medarbeidersamtalen bør inneholde, hvordan medarbeidersamtalen bør gjennomføres og hvorfor medarbeidersamtale. På slutten av spørreskjemaet var det et åpent spørsmål der lærerne med egne ord kunne formulere inntil fem utsagn som de oppfatter som viktige fokusområder for god skoleledelse. Det er med 109 respondenter fordelt mellom syv skoler. I utvalget er det 79 kvinner og 30 menn. Forskningsopplegget har et ikke-eksperimentelt design som har til hensikt å beskrive og forklare en gitt tilstand på et bestemt interveneringstidspunkt.
3. Resultater / hovedkonklusjoner: Etter gjennomført drøfting av resultatene viste det seg at lærerne var mest opptatt av relasjoner, oppmerksomhet overfor læreren, tilpasset lederstil og medarbeidersamtalen. Undersøkelsesopplegget viste at lærerne var svært selvfokuserte i sine vurderinger og i liten grad så ut til å forholde seg til det større mandatet rektor har, som å bidra til størst mulig læringsutbytte for elevene. Hovedkonklusjonen fra undersøkelsesopplegget ser på mange måter ut som om rektors rolle blir som lærerens rolle i klasserommet – nemlig tilpasset ledelse. Det kan forstås som ledelse basert på den enkelte lærers motivasjon og forutsetning balansert mot kollektive prosesser for å fremme utvikling og effektivitet.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:05Z (GMT). No. of bitstreams: 1
masternornes.pdf: 507641 bytes, checksum: 653f6b3510d38bd54e76e4200567b3ef (MD5)
Previous issue date: 2008
nob
Vi ønsker oppmerksomhet : en studie av hva lærerne mener kjennetegner en god rektor
Master thesis
Masteroppgave
Nornes, Tove Rise
VDP::283
Ove Edvard Hatlevik
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
masternornes.pdf
application/pdf
507641
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32534/1/masternornes.pdf
653f6b3510d38bd54e76e4200567b3ef
MD5
1
10852/32534
oai:www.duo.uio.no:10852/32534
2014-12-26 06:11:16.427
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32495
2018-08-09T22:10:13Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:05Z
2005
2006-05-29
2006-06-07
10000-01-01
Johansen, Jan, , Solberg, Torunn Birgitte, , Vågmo, Inger Kjersti, , . "Nei, jeg synes ikke det er noe ålreit" . Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/32495
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Johansen, Jan&rft.au=Solberg, Torunn Birgitte&rft.au=Vågmo, Inger Kjersti&rft.title="Nei, jeg synes ikke det er noe ålreit" &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-12306
41708
060785918
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32495/1/thesis.pdf
1. Problemstilling:
Tema for denne Masteroppgaven er ledelse som sosiokulturell aktivitet, og vi analyserer interaksjonen i et lederteam ved en bonusskole.
Problemstillingen lyder:
Hva kjennetegner lederteamets samhandling slik den kommer til uttrykk i ledermøtene, og hvilke redskaper tar ledelsen i bruk i håndteringen av dilemma i skolehverdagen?
Teorigrunnlager er sosiokulturelt perspektiv og distribuert perspektiv på ledelse. Vi har fokus på lederteamets arbeid, konkretisert til møtene og kommunikasjonen mellom aktørene i dette fora. Vi benytter Engstrøms aktivitetssystem som analyseredskap og tar utgangspunkt i dette i vår drøfting. I aktivitessystemet fremkommer spenninger mellom komponentene, og vi vil finne ut hvordan lederteamet i sitt språklige samspill håndterer disse.
Forskningsprosjektet er gjennomført innenfor rammene av Skole Og Ledelsesprosjektet (SOL).
Vi tror at denne måten å studere ledelse på, kan være nyttig også for andre som arbeider med og forsker innenfor feltet utdanningsledelse. Distribuert ledelse er et egnet forskningsperspektiv når man skal studere samhandling mellom mennesker.
2. Metode:
Vi har valgt en kvalitativ tilnærming til forskningen vår, med observasjon og bruk av videodokumentasjon som forskningsempiri. Fem ledermøter ble filmet i en avgrenset periode på tre uker. Det ble skrevet feltnotater. Observasjonene ble transkribert og analysert ved bruk av skjemaer vi utviklet underveis.
3. Teori:
Teorier vi har valgt, som vi mener er relevant for gjennomføringen av undersøkelsen og analyse av funn, er hovedsaklig teori knyttet til sosiokulturell teori i forhold til språk og samspill, aktivitetsteori og det distribuerte perspektiv på ledelse. I forhold til språk og samspill er Vygotsky sentral, sammen med sentrale teoretikere som Wertsch, Säljö, Dysthe, Bakhtin og Nardi.
I teorivalg i forbindelse med det distribuerte perspektiv på ledelse og aktivitetsteori, er Engesröm, Gronn, Spillane og Ottesen og Møller sentrale. I behandlingen av dilemmabegrepet, har vi bygget på Jorunn Møllers dilemmaforståelse.
4. Resultater:
Funn som er fremtredende i vår empiri, befinner seg først og fremst i aktivitetssystemets øverste trekant, i relasjonen mellom subjekt, medierende artefakt og objekt. Lederteamet samhandler om å utvikle konsensus knyttet til ulike ledelsesutfordringer der enighet om strategier blir aktivitetens objekt. I håndteringen av dilemma/motsetninger, er samtaler viktig medierende artefakt, både som strategi mot personalet, men også innad i lederteamet. Det brukes mye tid til møter. Som strategi benyttes både veiledning, støtte og megling.
Innad i lederteamet settes ord på følelser, det gis gjensidige bekreftelser og samtidig benyttes non- verbale artefakter som latter, blikk, smil. Planlegging er også en fremtredende viktig medierende artefakt.
Møtenes form er ustrukturerte og rotete, preget av assosiasjoner, humor og latter.
Ledelsen er distribuert mellom aktørene.
Vi fant at spenninger og dilemmaer knyttet til pedagogisk utviklingsarbeid er til stede i liten grad. Vi stiller spørsmål om dette kan skyldes at lederteamet har funnet en måte å samhandle på, både med hensyn til form og innhold, som er hensiktsmessig i forhold til å møte disse spenningene.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:05Z (GMT). No. of bitstreams: 1
johansenvagmolevering.pdf: 415770 bytes, checksum: 81a2002df433d5b250c6bf94b050bfb3 (MD5)
Previous issue date: 2005
nob
"Nei, jeg synes ikke det er noe ålreit" : en analyse av interaksjon i et lederteam
Master thesis
Masteroppgave
Johansen, Jan
Solberg, Torunn Birgitte
Vågmo, Inger Kjersti
KLAUSULERT: Kan bare tillates lest etter nærmere avtale med forfatter. Tilgangskode/Access code E
forever
closedaccess
VDP::283
Eli Ottesen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
thesis.pdf
thesis.pdf
application/pdf
81244
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32495/1/thesis.pdf
2a227520d7ad7d0e7ceecfa22a49700d
MD5
1
DUO_ADMIN
read-me.txt
read-me.txt
text/plain
206
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32495/2/read-me.txt
f67339a6003a614949cccf52820bd279
MD5
2
10852/32495
oai:www.duo.uio.no:10852/32495
2018-08-10 00:10:13.731
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32531
2017-12-07T08:51:10Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:05Z
2008
2008-05-05
2012-02-09
10000-01-01
Halvorsrød, Iren. Hvem er ansvarlige for resultatene i skolen?. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32531
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Halvorsrød, Iren&rft.title=Hvem er ansvarlige for resultatene i skolen?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-20866
74317
120289318
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32531/1/Ansvarlige.pdf
Denne oppgaven er en studie av implementeringen av den nasjonale realfagssatsingen sett i forhold til styringsformer som er vektlagt i en fylkeskommune. Fokus vil rettes mot ledelsesstrategier og ledelsesmidler, samt former for ansvarliggjøring, slik skolelederne oppfatter satsingen. Interessen for temaet skyldes den pågående offentlige debatt, og ikke minst det politiske engasjement om realfagenes rolle og betydningen av en styrt skoleutvikling hvor kunnskaper og ferdigheter står i fokus.
Formålet med studien har vært å studere hvordan styringer i form av mål og planer utformet av nasjonale myndigheter og skoleeier, representert ved en fylkeskommune, oppleves og anvendes på skolene. Nasjonale myndigheter ønsker en bedre kontroll med skolen, og evalueringer er et verktøy for å gjennomføre denne kontrollen. Det hersker imidlertid usikkerhet om hvordan skolene nyttiggjør seg den informasjonen evalueringer har gitt skolene som tradisjonen tro vektlegger læreplaner og lærebøker i ledelse av det pedagogiske utviklingsarbeidet på skolen. Studien har derfor også som formål å vurdere hvordan lederne opplever evaluering som et nytt styringsverktøy. Dette innebærer blant annet å studere hvorvidt lederne mener evalueringer er egnet for å gjennomføre kartlegginger med tanke på forbedringer av undervisningen eller elevenes læringsmiljø, slik som nasjonale myndigheter etterspør.
Den metodiske tilnærming i oppgaven er i første rekke av kvantitativ art i form av en spørreundersøkelse. Ledere på alle de videregående skolene i fylkeskommunen ble invitert til å svare på spørreskjemaet. Deltakelsen er imidlertid variabel. På bakgrunn av et begrenset og ulikt fordelt utvalg hvor enkelte skoler har to respondenter mens andre har syv og totalt sett et relativt lite tallmateriale, har det vært nødvendig å operere med gjennomsnittstall, i form av en deskriptiv- sammenliknende studie. Jeg har gitt hver skole et identitetsnummer slik det fremkommer av tabellene. Utvalget har påvirket deler av analysearbeidet, i form av begrensninger for statistisk behandling. Spørreskjemaet har hatt fire hovedområder: skoleeiers oppfølging, skoleledelsens ansvar overfor elever, evaluering som verktøy og avslutningsvis implementering av Strategiplaner for realfag.
Nasjonale myndigheter signaliserer gjennom Kvalitetsutvalgets innstilling, Stortingsmelding nr 30, Kultur for læring og presiseringer fra dagens regjering i Soria Moria erklæringen, et ønske om endring og kvalitetsforbedringer i skolen. På denne bakgrunn er oppgaven teoretiske knyttet opp mot Cubans (1988) teorier om forutsetningen for endringer, Lindensjö og Lundgrens (2005) styringsmodell hvor delegering av ansvar og regional og nasjonal oppfølging er sentrale elementer. I tillegg har ulike teorier for styringsstrategier og styringsmidler representert ved blant annet Engeland (2003) og Busch mfl (2005) blitt benyttet, for å identifisere verktøyet som er tatt i bruk av regionale myndigheter. For å forklare ansvarliggjøring og identifisere ulike former for ansvarliggjøring, har tolkninger av Sinclairs og O Days (2002) forskning omkring temaet blitt studert.
Oppsummert er konklusjonen av studien at Strategiplaner for realfag ikke er tilstrekkelig implementert i fylkets styringsstrategier for de videregående skolene. Strategiplanene kommer heller ikke til uttrykk gjennom budsjetter og har til dels ikke ført til endrede prioriteringer ved den enkelte skole. Fylkeskommunale styringsdokumenter for skolene, viser at det er et ønske fra skoleeier om en evaluerende praksis med fokus på resultatstyring. Fylkeskommunen har i dag ikke et innarbeidet system for ansvarliggjøring, et system som når benyttet medfører endringer i praksis hvis læringsutbytte og eksamensresultater ikke samsvarer med målsetningene.
Resultatet av dette arbeidet har vist at nasjonale mål og intensjoner, ikke nødvendigvis
overføres ovenfra og ned til den enkelte skole. Iverksetting av nasjonale mål som ikke direkte er regulert gjennom lover og forskrifter, er delegert til det fylkeskommunenivå, som igjen har en fortolkende myndighet. Samtidig tyder resultatene på at skolelederne har et fortolkningsrom i henhold til innføring av Kunnskapsløftet og implementeringen av Strategiplaner for realfag. Spørsmålet er da om endringer i læreplaner, ressursrammer og innføring av nasjonale evalueringssystem er tilstrekkelige for å nå målet om en kvalitativt bedre skole?
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:05Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Ansvarlige.pdf: 341127 bytes, checksum: 2c5ac0997adb656bfa45a674a27fe776 (MD5)
Hvemxerxansvarligxforxresultatenexixskolen.doc: 1124864 bytes, checksum: 824fcd57ed40698aec442c952f8c8b1c (MD5)
Previous issue date: 2008
nob
Hvem er ansvarlige for resultatene i skolen? : en studie av implementeringen av den nasjonale realfagssatsingen slik skoleledere i en fylkeskommune oppfatter styringsformen
Master thesis
Masteroppgave
Halvorsrød, Iren
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
VDP::283
Kirsten Sivesind og Camilla Schreiner
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Ansvarlige.pdf
application/pdf
341127
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32531/1/Ansvarlige.pdf
2c5ac0997adb656bfa45a674a27fe776
MD5
1
DUO_ADMIN
Hvemxerxansvarligxforxresultatenexixskolen.doc
application/msword
1124864
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32531/2/Hvemxerxansvarligxforxresultatenexixskolen.doc
824fcd57ed40698aec442c952f8c8b1c
MD5
2
10852/32531
oai:www.duo.uio.no:10852/32531
2017-12-07 09:51:10.24
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32552
2017-12-07T08:51:10Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:06Z
2013-03-12T13:22:06Z
2009
2009-05-14
2009-10-15
Amundsen, Tone. Ledelse av læring . Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32552
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Amundsen, Tone&rft.title=Ledelse av læring &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-22470
91816
093529899
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32552/1/Amundsen.pdf
Tema for oppgaven er ledelse av læring. Formålet med oppgaven er å ha fokus på hvilke spesielle utfordringer det er for ledelse av læring i lærende skoler. Jeg har gjennomført en casestudie på to ungdomsskoler, for å finne ut hvilken lederatferd som skal til for å skape motivasjon og holde læringsprosessene i gang hos lærerne. Med dette som utgangspunkt rettes fokus mot bruk av fellesstida, og hvordan ledelsen tilrettelegger i forhold til møter og kompetanseutvikling. Hovedfokus er pedagogisk ledelse og ledelse som har fokus på læring.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:06Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Amundsen.pdf: 264497 bytes, checksum: 8c28104da3ab906c9c32bf73b8f07b67 (MD5)
Materoppgavex-xLedelsexavxlxringxixlxrendexskoler.doc: 365056 bytes, checksum: cf651651b0193e9956a58d76c269b72b (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
Ledelse av læring : i lærende skoler
Master thesis
Masteroppgave
Amundsen, Tone
VDP::283
Marit Aas
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Amundsen.pdf
application/pdf
264497
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32552/1/Amundsen.pdf
8c28104da3ab906c9c32bf73b8f07b67
MD5
1
DUO_ADMIN
Materoppgavex-xLedelsexavxlxringxixlxrendexskoler.doc
application/msword
365056
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32552/2/Materoppgavex-xLedelsexavxlxringxixlxrendexskoler.doc
cf651651b0193e9956a58d76c269b72b
MD5
2
10852/32552
oai:www.duo.uio.no:10852/32552
2017-12-07 09:51:10.325
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32543
2017-12-07T08:51:10Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:07Z
2013-03-12T13:22:07Z
2008
2008-11-03
2009-01-26
Hjort-Larsen, Atle. Mellomledernes rolle i skolen som en lærende organisasjon. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32543
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hjort-Larsen, Atle&rft.title=Mellomledernes rolle i skolen som en lærende organisasjon&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-20876
86472
090159918
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32543/1/Masteroppgavex4x2.pdf
Oppgaven baserer seg på en kvantitativ studie om mellomledere i den videregående skolen. Det er oppgavens mål å kartlegge mellomledernes erfaringer og opplevelse av egen arbeidssituasjon. 85 mellomledere fra 19 skoler har deltatt i undersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen er drøftet i forhold til sentral teori om organisasjonslæring og lærende organisasjoner.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:07Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Masteroppgavex4x2.pdf: 1047587 bytes, checksum: da180fa83416b0011f9d8748411f5b10 (MD5)
Sammendragxmaster.pdf: 45348 bytes, checksum: dc84f8978cdfbe655fe6fd3d81ad57e9 (MD5)
Previous issue date: 2008
nob
Mellomledernes rolle i skolen som en lærende organisasjon
Master thesis
Masteroppgave
Hjort-Larsen, Atle
VDP::283
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Masteroppgavex4x2.pdf
application/pdf
1047587
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32543/1/Masteroppgavex4x2.pdf
da180fa83416b0011f9d8748411f5b10
MD5
1
DUO_ADMIN
Sammendragxmaster.pdf
application/pdf
45348
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32543/2/Sammendragxmaster.pdf
dc84f8978cdfbe655fe6fd3d81ad57e9
MD5
2
10852/32543
oai:www.duo.uio.no:10852/32543
2017-12-07 09:51:10.433
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32559
2017-12-07T08:51:10Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:08Z
2013-03-12T13:22:08Z
2009
2009-10-30
2010-03-02
Duncan, Erik Johann, Haaland, Oddvar, . Rekruttering av skoleledere. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32559
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Duncan, Erik Johann&rft.au=Haaland, Oddvar&rft.title=Rekruttering av skoleledere&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24031
96221
100506127
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32559/2/Endeligxmasteroppgave3010.pdf
1. Bidrag til forskningsfeltet
Forskningsstudien er en fenomenologisk studie med formål å beskrive og forstå hvordan kommuner kommuniserer sin rekrutteringspraksis i lys av rasjonaliteter. Det kan synes som om det er lite forskning innen dette feltet i Norge. OECD-rapporten ”Improving School Leadership - Bedre Skoleledelse – Norsk bakgrunnsrapport” (Utdanningsdirektoratet, 2007) er et godt bidrag, som bidrar til at skoleledelse settes høyere på dagsorden. Rapporten oppsummerer også tilstanden i norsk skole, med internasjonale henvisninger. Sentralt i vårt forskningsarbeid er innsamling av data fra 2 tonivå-kommuner, som kan belyse hvordan kommuner praktiserer rekruttering i et kommunikativt perspektiv. Hva forstår kommuner med rekruttering og hvilke kompetanser ser skoleeier etter?
2. Problemstilling og forskningsspørsmål
Problemstillingen er som følger:
1. Hvordan kommuniserer kommuner sin tenkning og praksis relatert til rekruttering av skoleleder?
2. Hvilke rasjonaliteter ligger til grunn for kommunens kommunikasjon relatert til rekruttering av skoleledere?
Forskningsspørsmålene er knyttet til valg av teori, kommunikativ ledelse, kommunikasjon, rasjonaliteter og hyperkompleksitet (i analysen):
• Hva ligger til grunn for kommunens tenkning om rekruttering av skoleledere?
• Hvilke tiltak bruker skoleeier for å rekruttere?
• Hvordan beskriver skoleeier skoleleders kompetansebehov?
• Hvilken refleksjon gjør skoleeier, skoleleder og tillitsvalgte om rekrutteringsutfordringene i fremtiden?
3. Teori
Teorivalg har vært kommunikativ ledelsesteori og rasjonaliteter ved Eriksen (1999) og hyperkompleksitet i kunnskapssamfunnet ved Qvortrup (2006). Disse teoriene brukes som analyseverktøy for å forstå rekrutteringsfenomentet. Annen aktuell teori er også knyttet til analysen.
4. Forskningscase
Forskningscase er en undersøkelse i to mellomstore kommuner i Sør-Norge vedrørende rekruttering til skolelederstillinger. Kommunene omtales som kommune 1 og kommune 2 i oppgaven. Datainnsamlingen omfatter 10 informanter fordelt på to kommuner. Informantene er skoleeier, skoleleder og tillitsvalgt i kommunene og en tidligere kommunalsjef i en av kommunene. Forskningsprosjektet startet våren 2009 og avsluttes høsten 2009.
5. Metode
Forskningsundersøkelsen har er et fenomenologisk design. Kommunikativ ledelse, rasjonaliteter og hyperkompleksitet er teoretisk ramme, som brukes i analysen. Studien inngår i en kvalitativ forskningstradisjon.
6. Resultater og hovedkonklusjon
Det er lett å forstå rekruttering som en teknisk øvelse, ved intern og ekstern utlysning av ledige stillinger gjennom tilgjengelige kommunikasjonskanaler (aviser og internett). Vår forståelse av rekruttering viser en betydelig mer kompleks virkelighet.
Rekrutteringsutfordringene i de to kommunene vi har innhentet data fra har litt ulike erfaringer med hensyn til rekrutteringsbehov. Kommune 1 sier at de har god tilgang til søkere, mens kommune 2 flere ganger har lyst ut stillinger på nytt. Det er vanskelig å gi en fullgod forklaring på forskjellene i rekrutteringsbehovet som ligger til grunn mellom de to kommunene, men kommune 1 befinner seg i et demografisk område omgitt av storbyer, med god tilgang på akademikere. Kommune 2 ligger i et område hvor tilgangen på akademikere er mer begrenset.
Kommunen har en ganske sammenfallende policy om rekruttering. Begge kommuner tilbyr kompetanseheving for skoleledere: ”rektorskole”, som omtales som en viktig strategi for å sikre bedre lederkompetanse og eget rekrutteringsgrunnlag. Det er imidlertid uenighet om ”rektorskolens” effektivitet i å nå nye søkere til rektorstillinger. Kommunene vektlegger internett som den viktigste informasjonskanalen for nye søkere til skolelederstillingene, i tillegg til interne nettverksarenaer. Kommunene utnytter internett noe ulikt og kvaliteten på informasjonen varierer også. Kommunenes omdømme betyr relativt mye i konkurransen om søkerne. Dette er kommunene bevisst på og arbeider aktivt med omdømmebygging.
New Public Management-språk er fraværende i kommune 2’s fagadministrasjon, men tydelig til stede i den politiske styringen. På mange måter kan det synes som om politikerne i kommune 2 initierer en liberalistisk styringsideal, gjennom utpreget bruk av kartleggingsverktøy og åpenhet rundt de nasjonale prøvene, mens politikerne i kommune 1 i større grad har delegert styring til rådmannen. Bildet var annerledes i kommune 1, hvor liberalistiske styringsbegreper ble praktisert av skoleeier, med lite tydelig påvirkning fra politisk nivå. Til sammen gav dette inntrykk av to ulike organisasjonskulturer på rådmannsnivå.
Begge kommunene vektlegger pedagogisk utdanning som et kompetansekrav for skoleledere. Det eksisterer også en oppfatning av at det er naturlig å følge ”tradisjonell karrierevei”: at man først er lærer, så inspektør og at man eventuelt søker rektorstilling etter en lang tid i skoleverket. Det er svært få skoleledere som går direkte fra lærerjobb inn i rektorstillinger. Det er også få søkere fra andre sektorer som søker skolelederstillinger.
Kommunene vektlegger ferdigheter innen økonomi og personalforvaltning og tilbyr kompetanseheving for nytilsatte ledere. Skoleeier hevder at lønn og insentiver ikke er avgjørende i rekruttering skoleledere, men utrykker at lønnsforskjeller mellom nivåer er viktig som kompensasjon for økt ansvar (insentiver). Tillitsvalgte utrykker i sterkere grad enn skoleeier at lønn er en viktig faktor for å øke rekrutteringen.
Skoleeier i begge kommuner, men kanskje særlig kommune 2, vektlegger behovet for sterkere lederteam på skolene enn i dag. Inspektørrollen blir beskrevet som særlig viktig, både med hensyn til helhetlig pedagogisk ledelse og støtte til rektor. Mellomledergruppen beskrives som den viktigste rekrutteringsgruppen til rektorstillinger.
De samme utfordringene belyses sterkt i OECDs ”Improving School Leadership” (Utdanningsdirektoratet, 2007, s. 55). OECD viser til at inspektører velger å ikke søke rektorstillinger grunnet rektors store belastning. I tillegg mangler insentiver til søkning, da lønnsforskjellene er lave og inspektører (i praksis) i større grad følger lærerårsverkets inndeling (Utdanningsdirektoratet, 2007, s. 54). En harmonisering av de to lederrollene, både med hensyn til lønn og arbeidsbelastning, kan gi grunnlag for flere søkere til rektorstillinger.
Gjennom vår studie mener vi å ha avdekket ulike rasjonaliteter til grunn for rekruttering av skoleledere, en ”strategisk rasjonalitet” og en ”kommunikativ” rasjonalitet. Ingen av kommunene som var del av vår forskning viste tegn til instrumentell rasjonalitet. Kommune 1 og kommune 2 rekrutterte skoleledere med utgangspunkt i to forståelser, som ble sterkt påvirket av styringssystem.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:08Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Endeligxmasteroppgave3010.docx: 1380921 bytes, checksum: ed6349d7f008e572205fa9b532eff46e (MD5)
Endeligxmasteroppgave3010.pdf: 1353943 bytes, checksum: bc0095d0195c2f7c9c464af25a69b189 (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
Rekruttering av skoleledere : kommunikasjon og rasjonaliteter - en fenomenologisk studie av 2 tonivå-kommuner
Master thesis
Masteroppgave
Duncan, Erik Johann
Haaland, Oddvar
VDP::283
Universitetslektor Ruth Jensen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Endeligxmasteroppgave3010.pdf
application/pdf
1353943
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32559/2/Endeligxmasteroppgave3010.pdf
bc0095d0195c2f7c9c464af25a69b189
MD5
2
DUO_ADMIN
Endeligxmasteroppgave3010.docx
application/vnd.openxmlformats-officedocument.wordprocessingml.document
1380921
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32559/1/Endeligxmasteroppgave3010.docx
ed6349d7f008e572205fa9b532eff46e
MD5
1
10852/32559
oai:www.duo.uio.no:10852/32559
2017-12-07 09:51:10.509
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32545
2017-12-07T08:51:10Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:09Z
2013-03-12T13:22:09Z
2008
2008-12-16
2009-01-23
Rørstad, Caroline, Sandnes, Nina, . Skolen som lærende organisasjon. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32545
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rørstad, Caroline&rft.au=Sandnes, Nina&rft.title=Skolen som lærende organisasjon&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-21048
88031
090150503
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32545/1/Masterxendeligx15.12.pdf
Hensikt og problemstilling
Med utgangspunkt i sentrale begreper som lærende organisasjon og skoleledelse i Stortingsmelding 30 har vi formulert vår problemstilling: ”Hvordan beskriver skolelederen arbeidet med å utvikle skolen som en lærende organisasjon sett i lys av forventningene om skoleledelse i Stortingsmelding 30?”. Stortingsmelding 30 framhever at skolen må utvikles som en lærende organisasjon dersom man skal lykkes i arbeidet mot å skape en kultur for læring. Noe som kan betraktes som Stortingsmeldingas visjon. En sentral aktør i dette arbeidet er i følge Stortingsmelding 30 skolelederen. Rektoren skal legge til rette for strukturer og prosesser som fremmer personalets læring. Dette betraktes som avgjørende faktorer når det gjelder kvalitetssikringen av arbeidet for å skape en kultur for læring.
Metode
Vi vil gjennom vår problemstilling beskrive hvordan skolelederen opplever dette arbeidet og se det i lys av forventningene om skoleledelse i Stortingsmelding 30. Vi har valgt å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse for å finne ut hvordan to skoleledere beskriver sin virkelighet sett på bakgrunn av vår problemstilling. Vi har foretatt to kvalitative forskningsintervjuer. Dette var semistrukturert intervjuer basert på en intervjuguide. Intervjuene er vårt datamateriale og i tillegg vil analyser av Stortingsmelding 30 også være en del av vårt datagrunnlag. Vi har jobbet induktivt og gjennomført en hermeneutisk studie der vi ønsker å få fram informantenes egne tanker, refleksjoner, forståelser, følelser og erfaringer rundt problemstillingen. Målet for vår undersøkelse er ikke å generalisere, men å beskrive utfordringene knyttet til problemstillingen.
Analyse og teori
Peter Senge og Ikujiro Nonaka er sentrale teoretikere i vår oppgave. Vi anvender også soiokulturell læringsteori og teori om relasjonell ledelse.
I analyse- og drøftingsdelen har vi kategorisert rektorenes beskrivelser av utfordringene knyttet til det å skulle utvikle skolen som en lærende organisasjon. Vi har kategorisert datamaterialet i forhold til disse underoverskriftene: Strukturer for en lærende organisasjon, prosessarbeid i en lærende organisasjon og resultatfokus i en lærende organisasjon.
Av interessante beskrivelser kan vi nevne utfordringer knyttet til manglende støtte og veiledning fra skoleeiernivå, ulike prosesser knyttet til Stortingsmelding 30 sin forventning om skoleleders oppgave med å legge til rette for kontinuerlig refleksjon i skolen og ulik opplevelse av handlingsrom knyttet til de forventninger Stortingsmelding 30 og Kunnskapsløftet stiller til rektor og skolen.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:09Z (GMT). No. of bitstreams: 3
Masterxendeligx15.12.pdf: 455471 bytes, checksum: e5e16061a56b137792347b970e33ff61 (MD5)
Masterxendeligx9.11.doc: 448512 bytes, checksum: 0a6fe701ea836675c928830c733e7ddb (MD5)
Masterxsammendrag.doc: 31744 bytes, checksum: 35bfab16ea794e7598da938c0838899b (MD5)
Previous issue date: 2008
nob
Skolen som lærende organisasjon : ledelse i lærende skoler
Master thesis
Masteroppgave
Rørstad, Caroline
Sandnes, Nina
VDP::283
Charles Hammersvik, Gunn Vedøy
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Masterxendeligx15.12.pdf
application/pdf
455471
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32545/1/Masterxendeligx15.12.pdf
e5e16061a56b137792347b970e33ff61
MD5
1
DUO_ADMIN
Masterxendeligx9.11.doc
application/msword
448512
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32545/2/Masterxendeligx9.11.doc
0a6fe701ea836675c928830c733e7ddb
MD5
2
Masterxsammendrag.doc
application/msword
31744
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32545/3/Masterxsammendrag.doc
35bfab16ea794e7598da938c0838899b
MD5
3
10852/32545
oai:www.duo.uio.no:10852/32545
2017-12-07 09:51:10.6
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32544
2014-12-26T05:11:16Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:09Z
2013-03-12T13:22:09Z
2008
2008-11-03
2009-01-26
Bergersen, Terje, Tvete, Ådel, . Medarbeidersamtalen. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32544
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bergersen, Terje&rft.au=Tvete, Ådel&rft.title=Medarbeidersamtalen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-20877
86480
090160185
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32544/1/Ferdigxmasterx-xTerjexogxxdel.pdf
1. Problemstilling
Hvilket formål og hvilken funksjon har medarbeidersamtalen i dagens utdanningspolitiske kontekst?
2. Teoribakgrunn
Utdanningspolitiske føringer: St. meld. nr. 30 (UFD 2003), St. meld. nr. 16 (KD 2006) og St. meld. nr. 31 (KD 2007).
Medarbeidersamtaler: Rørvik (1998)
Kommunikasjon: J. Spurkeland (2006)
Relasjoner: C Wadel (2002 og 2003)
Læring: G. Wells (1999 og 2002)
3. Bakgrunn og hensikt med oppgaven
Vi ønsker å studere hvilken plass medarbeidersamtalen har i dagens utdanningspolitiske kontekst og om samtalen fører til utvikling for den enkelte og skolen som organisasjon.
4. Metode
Fenomenologisk design og kvalitativ forskningsmetode.
5. Data/kilde
To ledere og 14 lærere ved en skole.
6. Resultater og hovedkonklusjoner:
Vi har valgt å se medarbeidersamtalen gjennom et relasjonelt perspektiv. Ut fra vår studie ser vi at ledere og lærere har ulikt syn på hva som er medarbeidersamtalens formål og funksjon. Mens lederne trekker fram viktigheten med utviklingsplaner og andre pedagogiske føringer, uttrykker lærerne at fokus på det individuelle. Vi oppfatter at lederne har fokus på de utdanningspolitiske føringen, mens lærerne ikke fortelle om hvilke føringer som ligger til grunn for deres arbeid. Ledelsen, ved skolen vi har gjennomført vårt emiriske arbeid på, tror medarbeidersamtalen kan bidra til individuell- og skoleutvikling, mens flere av lærerne uttrykker at all form for samtale og kommunikasjon bidrar til utvikling.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:09Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Ferdigxmasterx-xTerjexogxxdel.pdf: 477868 bytes, checksum: 4ab3151503c898dcab94133f584ad43b (MD5)
Previous issue date: 2008
nob
utdanningspolitiske føringer relasjoner læring utdanningspolitikk
VDP::283
Medarbeidersamtalen : formål og funksjon
Master thesis
Masteroppgave
Bergersen, Terje
Tvete, Ådel
Ruth Jensen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Ferdigxmasterx-xTerjexogxxdel.pdf
application/pdf
477868
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32544/1/Ferdigxmasterx-xTerjexogxxdel.pdf
4ab3151503c898dcab94133f584ad43b
MD5
1
10852/32544
oai:www.duo.uio.no:10852/32544
2014-12-26 06:11:16.256
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32514
2014-12-26T05:11:17Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:10Z
2013-03-12T13:22:10Z
2007
2007-08-29
2007-09-04
Hegtun, Arnhild. Improving School Leadership. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32514
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hegtun, Arnhild&rft.title=Improving School Leadership&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-15709
64828
071227601
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32514/1/Trykkeklarmaster280807DUOlinkvedlegg3.pdf
På tross av langvarig og bredt anlagt satsing på kurs vet vi ikke om vi har gode skoleledere i Norge i dag. Det vi vet er at det er mange meninger om skoleledelse og skoleledere og deres betydning for elevenes læring og skolens utvikling. Dette har Norge rapportert til OECD som en del av studien Improving School Leadership 2006-2008 hvor Norge deltar som et av 22 land.
Norsk deltakelse i OECDs studie er lagt til grunn for denne masteroppgaven. Den norske bakgrunnsrapporten om skoleledelse, som ble ferdigstilt i januar 2007, utgjør det erfaringsbaserte, empiriske grunnlaget som analyseres komparativt med de øvrige deltakerlandenes bakgrunnsrapporter, i den grad de var tilgjengelige da analysen ble foretatt i mai 2007.
Fokus i oppgaven er knyttet til utvikling av skoleledelse som profesjon. Deltakerlandenes rapporter analyseres i forhold til hvorvidt skoleledelse er etablert som fag på universitetsnivå, gitt en definert kunnskapsbase som grunnlag for tilsetting og hvordan skoleledere velger organisasjonstilhørighet.
De 15 landrapportene for OECD som ligger til grunn for analysen, viser at alle land, så nær som Nederland og Norge, krever lærerutdanning og –praksis som et minimum før tilsetting som skoleleder. Ni land krever særskilt skolelederutdanning som tillegg, og de fleste land rapporterer om omlegginger eller drøftinger for å styrke og utvide særskilt utdanning for skoleledere.
I oppgaven belyses hvordan OECD, toneangivende representanter for skoleeier, organisasjoner, fagmiljø, de politiske partier og nasjonale myndigheter i Norge tar til orde for å formalisere krav til særskilt utdanning for skoleledere. Kunnskap om skolens kjerneoppgave og samfunnsmandat, elevens læring, mestring og resultater, løftes fram som grunnleggende kunnskap for skoleledere på alle nivå. Dette innebærer pedagogiske begrunnelser for valg relatert til læring, organisering, jus og økonomi i skolen, definert som pedagogisk ledelse (learning-based leadership).
Hvorvidt OECD, i sin tilbakerapportering våren 2008, vil oppfordre Norge til å utrede hvordan en obligatorisk utdanning som grunnlag for tilsetting i lederstilling i skolen kan se ut gjenstår å se, men masterstudien gir grunnlag for en slik antagelse. Uansett hva OECD vil velge å sette søkelyset på er det det videre arbeidet i Norge som blir viktig og kan få betydning for skoleledelse som fagfelt og for den enkelte skoleleder i sin gjerning. I oppgaven gis det anbefalinger og retning for hvordan dette kan følges opp på bakgrunn av den norske rapporten, i et samarbeid mellom fag, forvaltning og politikk.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:10Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Trykkeklarmaster280807DUOlinkvedlegg3.pdf: 565278 bytes, checksum: 3bd82d9bc7c0754857d9f513fed20bd5 (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
utdanningsledelse lærerutdanning skoleledelse
VDP::283
Improving School Leadership : Profesjonell skoleledelse - noe alle vil - trenger vi OECD for å få det til?
Master thesis
Masteroppgave
Hegtun, Arnhild
Eli Ottesen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Trykkeklarmaster280807DUOlinkvedlegg3.pdf
application/pdf
565278
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32514/1/Trykkeklarmaster280807DUOlinkvedlegg3.pdf
3bd82d9bc7c0754857d9f513fed20bd5
MD5
1
10852/32514
oai:www.duo.uio.no:10852/32514
2014-12-26 06:11:17.166
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32489
2014-12-26T05:11:17Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:10Z
2013-03-12T13:22:10Z
2005
2006-02-09
2006-05-11
Tveten, Wenche, Ulvin, Dag Petter, . Læring, ledelse og kompetanseutvikling. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/32489
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Tveten, Wenche&rft.au=Ulvin, Dag Petter&rft.title=Læring, ledelse og kompetanseutvikling&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-11939
36143
060451548
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32489/1/Sisteutgave9februar4.pdf
Problemstilling:
Hvordan arbeider ledelsen med kompetanseutvikling på en skole som myndighetene anser som god? Hvordan snakkes det om kompetanse? Hvilke læringsprosesser legger ledelsen opp til?
Åtte land deltar i en undersøkelse av ledelsespraksis i skoler som myndighetene anser som gode skoler. Landene er England (UK), Canada, USA, Australia, Hong Kong, Danmark, Sverige og Norge. I Norge kalles prosjektet for SOL- skole og ledelse. Prosjektets overordnede mål er å bidra til utvikling av kunnskap om ledelse i gode skoler gjennom å studere hvilke erfaringer aktørene har hatt med ulike ledelsesformer, og hvordan slike erfaringer varierer med ulike betingelser for ledelse. Hva er myndighetenes oppfatning av ”godt lederskap” og hvordan viser dette seg i praksis på de skolene som er utvalgt til demonstrasjonsskoler og bonusskoler i Norge?
Denne oppgaven setter fokus på hvordan ledelsen på en slik skole legger til rette for å utvikle skolens kompetanse, og hvilket syn som uttrykkes omkring læringsprosesser i personalet. Ved å sette fokus på ulike lærings- og ledelsesperspektiv i kompetansebygging, kan man bidra til mer oppmerksomhet om hvilken betydning de ulike strategier har for læringsprosesser og læringsresultater.
Kompetansebegrepet står sentralt i denne oppgaven , og vi har fokus mot kompetanse sett som operativ, personlig og distribuert. Teorigrunnlaget er hentet fra sosiokulturell læringsteori, teori om læring i organisasjoner og teori ledelse som fremmer deltagelse, utvikling og læring.
Metode
Vi har i hovedsak benyttet kvalitativ forskningsmetode, med utgangspunkt i SOL-prosjektet i Norge, som karakteriseres som et ikke – eksperimentelt design. Skolene skal beskrives slik de er uten mål om å gjøre endringer i skolenes praksis. Det er en variabel som holdes konstant i undersøkelsen i Norge: skolene skal være bonus- eller demonstasjonsskoler. Dette begrenser naturlig nok utvalget. Vi følger retningslinjene for Sol-prosjektet i vårt prosjekt.
Vårt metodevalg hadde som utgangspunkt et ønske om å finne ut hvordan, og muligens hvorfor, noe utvikler seg som det gjør i en bestemt kontekst, og være talerør for dem som arbeider i denne konteksten. Rent konkret vil det si å beskrive og analysere aktørenes utsagn om hvordan de oppfatter kompetanse og kompetanseutvikling i forhold til seg selv og skolen, på en mest mulig ”nøytral” måte. Men det ligger samtidig under dette et verdibasert spørsmål om hva vi kan få vite spesifikt om skolens læringsmiljø, læring og utvikling, både indviduelt og kollektivt. Vi benyttet semi-strukturert intervju, som ga oss muligheten for både en narrativ og en deskriptiv behandling av empirien.
Data og kilder
Intervjuer av fem medlemmer i skolens styringsgruppe.
Referater og plandokumenter for to skoleår
Resultater/ hovedkonklusjoner
Det gikk ikke umiddelbart klart fram av skolens styringsdokumenter eller intervjuer om kompetanse ble utviklet som følge av analyse, strategi eller med tilfeldig ut fra ledelsens prioriteringer. Vi konsentrerte oss om skolens utviklingsområder, og fikk eksempler fra praksis. Tiltakene dreide seg om både individuell og kollektiv læring, om utvikling av både operativ, personlig og distribuert kompetanse. Det fins mye kompetanse på skolen. De ansatte lærer mye av hverandre, og de har et høyt tempo i skoleutvikling. Sett på denne måten kan vi si at de oppfyller nesten alle Læringssenterets kriterier for å være en god skole.
Ledelsens strategier:
• å skape trygghet i personalet gjennom å kunne gi begrunnelser for
pedagogiske valg
• å heve individuell kompetanse gjennom å la lærere lære av dyktige
kolleger
• å heve felles kompetanse gjennom besøk på andre skoler
• å sørge for kollektiv opplæring
Læringsprosessene vi hørte om kan plasseres innenfor teori om sosiokulturell læring. Det å skape trygghet i personalet for å kunne gi ”klare begrunnelser for pedagogiske valg” innebærer felles diskusjoner i personalet. Gjennom å delta i diskusjonene forhandles detom et omforent grunnlag for pedagogiske handlinger på skolen. Å heve individuell kompetanse gjennom å la lærere lære av dyktige kolleger, baserer seg på ideen om mesterlære. Det var særlig de nyutdannede som ble satt sammen med erfarne, gode lærere.
Det skjer gjensidig læring i praksisfellesskapet, og det snakkes også om å utfylle hverandre og lære av hverandre. Vi finner også tiltak for å heve kollektiv kompetanse. Det skjer i hovedsak gjennom besøk på andre skoler, men også gjennom ulike typer interne og eksterne opplæringstiltak.
Begrepet kompetanse brukes i en rekke offentlige dokumenter om skole, opplæring og skoleutvikling, ikke bare på nasjonalt, men også internasjonalt nivå. Dette begrepet ble oppfattet som vanskelig og diffust, og ble erstattet av ord som kurs, opplæring og utdanning. Eksisterer to begrepsforståelser, teoribegrep og hverdagsbegrep? Inneholder hverdagsspråket et kompetansebegrep som er underforstått og taust? Når vi ser kompetanse som operativ, personlig og distribuert på skolen har vi et teoribegrep med oss. Lærerne ser dyktige kolleger de kan lære av, samarbeide med og utvikle noe i felleskap med, mens vi ser læring som er situert, som deltagelse i praksisfellesskap og mesterlære. Polanyi hevder at språket blir et møtested mellom tradisjon og individuell erfaring, men at virkeligheten er mer kompleks enn det språket kan fange inn. Det skjer mye læring og kompetanseutvikling i skolen, men man finner ikke ordet kompetanse skrevet en eneste gang i planene for to skoleår.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:10Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Sisteutgave9februar4.pdf: 502512 bytes, checksum: ba25f924790faec363c87f9c92d9e776 (MD5)
Previous issue date: 2005
nob
Læring, ledelse og kompetanseutvikling : studie av en skole som anses som god av skolemyndighetene
Master thesis
Masteroppgave
Tveten, Wenche
Ulvin, Dag Petter
VDP::283
Astrid Birgitte Eggen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Sisteutgave9februar4.pdf
application/pdf
502512
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32489/1/Sisteutgave9februar4.pdf
ba25f924790faec363c87f9c92d9e776
MD5
1
10852/32489
oai:www.duo.uio.no:10852/32489
2014-12-26 06:11:17.47
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32435
2018-06-21T22:16:38Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:13Z
2010
2010-05-15
2010-10-06
10000-01-01
Ekkernes, Marit Kristin. Styring og implementering av § 2.8 i Opplæringslova . Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/32435
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ekkernes, Marit Kristin&rft.title=Styring og implementering av § 2.8 i Opplæringslova &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25623
102686
10218433x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32435/1/thesis.pdf
Problemstillingen i oppgaven: Hvordan tolker skoleeiere og rektorer § 2.8 i Opplæringslova om særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter, og hvordan implementerer og styrer de slik opplæring?
Studiens hensikt er å se på sammenhenger mellom skoleeiers policy, skoleleders beslutninger og skolens praksis slik den kommer til uttrykk gjennom intervjuobjektenes utsagn. Jeg ser at § 2.8 er åpen for tolkningsmuligheter, og gjennom studien ønsket jeg å se hvordan det kunne føre til ulik praksis, der skoleeier og ledernes forståelse for både lovparagrafen og de minoritetsspråklige elevenes læring har betydning for de praktiske løsningene.
Teori: Som teoretisk rammeverk har jeg brukt Johan P. Olsens analyse av institusjonell dynamikk, men i min studie konsentrert på to av områdene: administrativ styring og profesjonsstyring. Jeg har anvendt accountability- eller ansvarsstyringsteori, og teori om andrespråkslæring, flerkulturell pedagogikk og multikulturalisme.
Metode: Studien er en sammenliknende casestudie hvor jeg har foretatt semistrukturerte intervjuer av representant for skoleeiere og av rektorer i to forskjellige kommuner. Intervjuene er transkribert og i studien bruker jeg et utvalg utsagn som jeg ser på som representativt for informantene. Det empiriske materialet ble analysert opp mot tre hovedkategorier; styring gjennom forankring i kommunale og lokale planer, gjennom tilrettelegging og gjennom synet på de minoritetsspråklige elevene.
Funn:
Viktige funn er at skoleeiere og skoleledere som er representert i mitt utvalg tolker og etterlever § 2.8 forskjellig. Jeg kan se at skoleeiere og skoleledere i min studie har ulik kunnskap om minoritetsspråklige elever og andrespråksinnlæring. Lovparagrafen blir etterfulgt på svært forskjellig måte etter hvordan den er forankret i kommunale og lokale planer. Ut ifra mitt empiriske materiale kan jeg konkludere med en ulik grad av ansvarsstyring og ansvarsfraskrivelse, alt ettersom styring skjer sentralt eller er desentralisert på det lokale plan. Dette avhenger også av kompetanse på fagfeltet, og jeg ser det som fruktbart å ha en sterkere kobling mellom administrativ styring og profesjonsstyring for å sikre bedre kvalitet på opplæringen. Studien understreker behovet for mer forskning som kan belyse og validere det som framstår som slutninger basert på et begrenset utvalg.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:13Z (GMT). No. of bitstreams: 2
MasteroppgavexMaritxEkkernes.docx: 270895 bytes, checksum: 107e4672d0a8010f6726509bad7c66e0 (MD5)
MasteroppgavexMaritxEkkernes.pdf: 942694 bytes, checksum: beeb102c23e596f29fa924d0749d4928 (MD5)
Previous issue date: 2010
nob
Styring og implementering av § 2.8 i Opplæringslova : en sammenliknende casestudie i to norske kommuner
Master thesis
Masteroppgave
Ekkernes, Marit Kristin
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
forever
closedaccess
VDP::283
Rita Hvistendahl, Biveileder Eyvind Elstad
null
Utdanningsledelse
DUO_ADMIN
read-me.txt
read-me.txt
text/plain
206
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32435/2/read-me.txt
f67339a6003a614949cccf52820bd279
MD5
2
ORIGINAL
thesis.pdf
thesis.pdf
application/pdf
81244
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32435/1/thesis.pdf
2a227520d7ad7d0e7ceecfa22a49700d
MD5
1
10852/32435
oai:www.duo.uio.no:10852/32435
2018-06-22 00:16:38.739
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32439
2016-03-03T23:07:46Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:13Z
2016-02-23T23:30:26Z
2010
2010-10-25
2011-09-01
Jacobsen, Ann-Eva. Implementering av digitale verktøy i fag. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/32439
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Jacobsen, Ann-Eva&rft.title=Implementering av digitale verktøy i fag&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-27057
106790
114184305
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32439/2/MasteroppgavexUtledx2010xAnn-EvaxJacobsen.pdf
Tema for oppgaven er implementering av digitale verktøy i fag. Jeg har gjort mine undersøkelser gjennom intervjuer med lærere, elever og ledere på en skole som har hatt dette som eget prosjekt. Problemstillingen er følgende; Hvilke kjennetegn finner vi på at digitale verktøy er implementert i skolens fag, og hvilke ledelsesstrategier er gjennomført for å forankre prosjektet i skoleorganisasjonen? Det interessante er ikke bare om digitale verktøy er tatt i bruk men også om de brukes på en slik måte at de har en læringsfremmende effekt. Som teorigrunnlag har jeg tatt for meg det sosiokulturelle læringsperspektiv og distribuert ledelse.
Hovedfunnene i oppgaven er at skolen i stor grad har lykkes med å integrere digitale verktøy i fag. Bruk knytter seg i stor grad til kunnskapsproduksjon, der elevene selv står som kunnskapsprodusenter i samspill med andre, og der medelever og lærere bidrar til læring gjennom dialog og samspill. Elevene er mer bevisste i sin bruk av begreper og er bevisst egen læring på et metakognitivt nivå. Lærere mangler et begrepsapparat knyttet til bruk av digitale verktøy og i noen tilfelle også kompetanse som er grunnleggende for bruk. Det foregår ulike former for distribusjon av ledelse på denne skolen gjennom aktiviteter direkte knyttet til utviklingsarbeidet og distribusjon gjennom team, plangruppe og ulike former for uformelle ledere.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:13Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Gunnulfsen.pdf: 340015 bytes, checksum: 63a66bfa1758c4c45ae74eed16047529 (MD5)
MasteroppgavexUtledx2010xAnn-EvaxJacobsen.pdf: 628892 bytes, checksum: b838bb0feffa96dc9e4f509f93fc2763 (MD5)
Previous issue date: 2010
nob
digital ferdigheter ledelse
VDP::283
Implementering av digitale verktøy i fag
Master thesis
Masteroppgave
Jacobsen, Ann-Eva
Trond Eiliv Hauge
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
MasteroppgavexUtledx2010xAnn-EvaxJacobsen.pdf
application/pdf
628892
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32439/2/MasteroppgavexUtledx2010xAnn-EvaxJacobsen.pdf
b838bb0feffa96dc9e4f509f93fc2763
MD5
2
10852/32439
oai:www.duo.uio.no:10852/32439
2016-03-04 00:07:46.522
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32474
2014-12-26T05:11:17Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:14Z
2013-03-12T13:22:14Z
2012
2012-05-08
2013-02-20
Waldeland, Sølvi Jacobsen. Skoler i rødt, gult og grønt. Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/32474
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Waldeland, Sølvi Jacobsen&rft.title=Skoler i rødt, gult og grønt&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-31406
158555
130680036
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32474/1/Waldeland_master.pdf
Tittelen på studien er «Skoler i rødt, gult og grønt. Om PULS og ansvarsformer i skolen.» Hovedproblem-stillingen for studien er å beskrive og drøfte hvilke ansvarsformer som kommer til uttrykk i skoleeiers og skoleleders forventning til PULS (Pedagogisk Utviklings- og Læringsspeil) som verktøy for styring og utvikling. Følgende forskningsspørsmål ligger til grunn: Hvordan er PULS ment å bli brukt som et verktøy for utvikling og styring? På hvilken måte forventes PULS å bidra til ansvarliggjøring av skoleledelse? Hvordan balanseres hensynet mellom ansvarlighet og ansvarliggjøring i bruken av PULS som utviklings- og styrings-verktøy? På hvilken måte forventes PULS å bidra til innsyn i og kontroll av skolens virksomhet? I min studie har jeg brukt PULS til å beskrive og analysere hvilke ansvarsformer som kommer til uttrykk hos skoleeier og skole-leder når resultatstyring er i fokus. Hensikten med studien har vært å studere nærmere begrunnelser og formål med å ta i bruk PULS som utgangspunkt for skoleutvikling. Hvilke forventninger har de impliserte aktørene til bruk og virkninger av PULS? Og videre: hvilke styrings- og ansvarsformer iverksettes med PULS? Dette siste spørsmålet drøftes med utgangspunkt i erfaringer med pilotering av verktøyet. Målet for studien har vært å sette søkelys på hva et verktøy som PULS gjør med skoleeier- og skoleledernivå med tanke på skoleutvikling, resultatstyring og former for ansvar. Problemstillingen har teoretisk blitt belyst ut fra det Amanda Sinclair (1995) kaller for accountability som i denne studien omhandler hvordan skoler ansvarliggjøres gjennom resultater. Begrepene «accountability» og «responsibility» som på norsk kan betegnes som hhv «ansvarliggjøring» og «ansvarlighet» er gjennomgående i hele studien. Empirien fra informantene i denne studien viser i hvor stor grad det uttales balanse mellom disse. Accountability er satt inn i en norsk sammenheng der styring og utvikling har vært hovedanliggende. Studien er basert på en kvalitativ undersøkelse der det har blitt avholdt intervjuer med tre aktører som representerer hvert sitt nivå i skolesammenheng: en informant som representant for utvikling av verktøyet, en informant som representant for skoleeiernivået og en informant som representant for skole-ledernivået. Jeg viser til ulike forskningsrapporter som sier noe om iverksettelsen av Kunnskapsløftet og utfordringen med å få det nasjonale NKVS (Nasjonalt Kvalitetsvurderingssystem) til å være et helhetlig og sammenkoblet system for vurdering og evaluering av en skoles virksomhet og resultater. Utfordringene som det vises til i forskningsrapportene angår de forskningsspørsmålene jeg vektlegger i oppgaven, som retter et søkelys mot PULS som et verktøy for utvikling og styring i arbeid med Kunnskapsløftet. Slik jeg ser det, gir verktøyet en mulighet til å se på både regel-, innholds-, resultat- og målstyring under ett, eller som likeverdige innfallsvinkler til skoleutvikling, slik at det kan tenkes både det som betegnes som responsibility (ansvar i betydning for-pliktelse) og accountability (ansvar i betydning av «regnskapsplikt» eller «ansvarliggjøring»). Resultatene fra min studie kan derfor tenkes å bli brukt i forbindelse med videre utvikling av det digitale verktøyet PULS og muligens også som et bakteppe for hvordan opplevelser fra ulike aktører kan påvirke utviklingen av et verktøy som PULS. Konklusjonen min viser at det er hensiktsmessig å ta i bruk et digitalt verktøy som PULS, men at det er for tidlig i implementeringen til å si noe om hvorvidt verktøyet vil bidra til store endringer i forståelsen av ulike ansvarsformer og endret fokus på skoleutvikling og involvering av ulike aktører. En sentral utfordring har vært at verktøyet PULS har vært under utvikling hele perioden studien min har pågått.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:14Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Waldeland_master.pdf: 822324 bytes, checksum: 8c53f19756b0507a69694e1542a4b245 (MD5)
Previous issue date: 2012
nob
Skoler i rødt, gult og grønt : Om PULS og ansvarsformer i skolen
Master thesis
Masteroppgave
Waldeland, Sølvi Jacobsen
VDP::283
Kirsten Sivesind
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Waldeland_master.pdf
application/pdf
822324
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32474/1/Waldeland_master.pdf
8c53f19756b0507a69694e1542a4b245
MD5
1
10852/32474
oai:www.duo.uio.no:10852/32474
2014-12-26 06:11:17.872
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32458
2017-12-07T08:51:10Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:14Z
2016-08-18T22:30:50Z
2011
2011-05-16
2011-08-25
3016-08-24
Asplin, Anne Cathrine Hogsnes. International Baccalaureate organization (IB). Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32458
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Asplin, Anne Cathrine Hogsnes&rft.title=International Baccalaureate organization (IB)&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-28762
122676
11413619x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32458/2/IB%60sxpedagogiskexplattformxforxlederskap_finale.pdf
Formålet med denne masteroppgaven har vært å utforske International Baccalaureate Organizations (IB) pedagogiske plattform og ideer for lederskap av IB World Schools. Jeg har undersøkt enkelte av IB’s overordnede programtekster for nærmere å beskrive og forstå den pedagogiske plattformen og ideer for lederskap i dette verdensomspennende utdanningsprogrammet.
For det første har jeg gått inn i de dokumentene som beskriver formålet for utdanningssystemet og de handlingsprinsippene som skal gjennomsyre organiseringen. Jeg har vektlagt dokumentet: Towards a continuum of international education som innholder: IB Mission Statement og IB Learner Profile. De to sistnevnte utfyller hverandre på den måten at formålet som skisseres i IB Mission statement følges opp med formålsbegreper i IB Learner Profile. Felles for disse dokumentene er at programtekstene virker retningsgivende i betydning av at en pedagogisk plattform danner handlingsgrunnlag for lederskap.
Lederskap i en organisasjon har som oftest sammenheng med mandatet eller en stilling der formålet er å lede andre. Å utøve lederskap forutsetter at noen påtar seg en forpliktelse ovenfor organisasjonens filosofi og deltagelse i organisasjonens organisering og arbeid med curriculum. Et slikt formål impliserer også medvirkning og refleksjon i den videre utvikling av organisasjonen og deltakelse i et fellesskap. IB’s progratekster er svært orientert mot å utvikle fellesskap som er både forpliktende, utforskende og som vektlegger betydning av erfaring. IB World Schools omfattes videre av et overordnet begrep om et verdensomspennende fellesskap for undervisning og læring, som tillegger lederskapet en pedagogisk verdi.
I kapittel tre presenterte jeg blant annet IB’s tre kategorier fra: Programme Standards and Practices (2011). Dette programdokumentet bringer opp referanser som omhandler IB’s: verdigrunnlag, etikk og hva som er vesentlige prinsipper for IB i praksis. Hva holder IB for viktig, riktig og sant? Hvilke filosofiske antagelser legger IB til grunn for for hva IB er og skal være? IB selv har utformet egne krav til vurdering i henhold til de tre kriteriene filosofi, organisasjon og curriculum. På dette grunnlaget har jeg kommet fram til ulike typer communities eller fellesskap som IB World Schools arbeider for, og som er sentrale for å forstå oppbygningen av IB`s pedagogiske plattform. Arbeidsfellesskapene er sammensatte, men handler om å legge til rette for en helhethetlig tenkning som setter kunnskapsbegreper i relasjon til begreper om erfaring og innsikt.
I undersøkelsen har jeg vært igjennom en prosess i forhold til utvelgelse av IB’s programdokumenter og fagvitenskaplig litteratur. På bakgrunn og utvalg av ovennevnte programtekster har jeg valgt ut dimensjoner som, etter min vurdering, er en vesentlige referanser når man skal forstå en pedagogisk plattform i en verdensomspennende organisasjon som IB.
Avslutningsvis ønsker jeg å se den pedagogiske plattformen og ideer for lederskap i lys av en verdimessig og en kulturell dimensjon ved arbeidet i IB World Schools, og ikke minst hvordan disse dimensjonene knytter ant til lokale og globale kontekster der IB har sitt virke. Dette har sammenheng med tidligere valg jeg har tatt, der ønske har vært å se hvordan IB’s dokumenter reflekterer en lokal praksis og drøfter filosofike antagelser rundt en pedagogisk verdiladet plattform.
Den verdimessige dimensjonen er et interessant valg når det gjelder refleksjoner rundt en pedagogisk plattform i vår tid. Den etiske dimensjonen er aktuell fordi Skandinavia historisk har forankret sine læreplaner verdimessig. Begge de to dimensjonene har en aktualitet i forhold til diskusjon i de skandinaviske landene relatert til inkludering og mangfold i skolen. Dessuten er det nærliggende å vekte en kulturell dimensjon fordi IB har en så utpreget internasjonal innstilling og virker i en global sammenheng. Det betyr at man i en diskusjon rundt IB og IB’s pedagogiske plattform, nødvendigvis vil møte utfordringer på dette planet. Jeg kan ikke ikke ta opp dette temaet i sin helhet. Denne avslutningen legger derfor an til en videre diskusjon.
På tross av IB representerer en verdensomspennende organisasjon, fungerer IB i grensesnittet mellom det lokale og det globale. For at IB skal kunne koble seg til både en lokal og global kontekst er forståelsesorienteringen sentral. På dette punktet refererer jeg til Dale (2010, 2006) og en erkjennelsesteoretisk dimensjon som tar opp forståelsesorientert kommunikasjon og identitetsmessige sider ved organisasjoner.
Videre er jeg opptatt av å fokusere på de etiske sidene. Derfor har jeg valgt ut Norberg og Johansson (2009) og deres innspill i forhold til etisk lederskap i den skandinaviske skolen. Jeg synes det er interessant å se nærmere på det skandinaviske ståsted for ledelse av lærerplanarbeid i forhold til et globalt perspektiv og bruk av curriculum. Norberg og Johansson ser, på bakgrunn av samfunnets utvikling, en fare for at verdier tolkes individuelt og at det slik kan utvikles et fragmentert verdigrunnlag i skolen. En felles pedagogisk plattform er et mulig kommunikasjonsgrunnlag som etablerer felles forståelse mellom grupper og individer.
For å bringe inn den kulturelle dimensjonen, har jeg valgt ut en artikkel av Singh (2011). Denne artikkelen setter fokus på språk, kulturell nærhet, global interesse og åpenhet. Så langt har jeg lagt vekt på å studere dokumenter som IB World School innbefattes av. Deretter har jeg funnet fagvitenskaplig litteratur som omhandler programtekster og ideer for lederskap. Tilslutt har jeg valgt å relatere IB’s ideer for lederskap til hva blant annet Møller (2009) forstår som pedagogisk ledelse. Jeg besvarer derfor problemstillingen både ut fra teoretiske antakelser og en fortolkning av programdokumentene i praksis.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:14Z (GMT). No. of bitstreams: 2
IB`sxpedagogiskexplattformxforxlederskap_finale.docx: 575170 bytes, checksum: 46e0a4015d6415077afebdff6c35ae8e (MD5)
IB`sxpedagogiskexplattformxforxlederskap_finale.pdf: 717161 bytes, checksum: c9eab34cad35feac1065e50d5650fb74 (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
International Baccalaureate organization (IB) : pedagogisk plattform for lederskap
Master thesis
Masteroppgave
Asplin, Anne Cathrine Hogsnes
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
closedaccess
VDP::283
Kirsten Sivesind
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
IB`sxpedagogiskexplattformxforxlederskap_finale.pdf
application/pdf
717161
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32458/2/IB%60sxpedagogiskexplattformxforxlederskap_finale.pdf
c9eab34cad35feac1065e50d5650fb74
MD5
2
DUO_ADMIN
IB`sxpedagogiskexplattformxforxlederskap_finale.docx
application/vnd.openxmlformats-officedocument.wordprocessingml.document
575170
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32458/1/IB%60sxpedagogiskexplattformxforxlederskap_finale.docx
46e0a4015d6415077afebdff6c35ae8e
MD5
1
10852/32458
oai:www.duo.uio.no:10852/32458
2017-12-07 09:51:10.873
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32465
2014-12-26T05:11:18Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:15Z
2013-03-12T13:22:15Z
2011
2011-10-29
2012-02-06
Rud, Hanne, Stavrum, Elin, . Rektor - balansekunstner av rang?. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32465
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rud, Hanne&rft.au=Stavrum, Elin&rft.title=Rektor - balansekunstner av rang?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-30253
138715
12026806x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32465/1/Masterdokument.pdf
Denne masteroppgaven handler om rektorrollen i den videregående skole i vanskelige personalsaker og hvilke lederstrategier rektor benytter i arbeid med slike saker. Det temaet vi har valgt for masteroppgaven, inneholder mange ulike dilemmaer, kryssende interesser og problemområder. Vi har spisset og avgrenset vår problemstilling mot det dilemmaet som rektorer befinner seg i med økende grad av resultatstyring av skolene og krav til utøvelse av personalledelse.
Vi har valgt intervju som metode for å få rektorene til å rekonstruere dilemmaer de selv har opplevd i dette spenningsfeltet. Vårt empiriske materiale hentes fra dybdeintervju med fire rektorer i den videregående skole. Vi har ønsket å komme forholdsvis tett innpå våre informanter - noe som var nødvendig for å belyse vår problemstilling. Forhold som lå noe tilbake i tid, har også vært aktuell informasjon for å få innblikk i hvordan informantenes erfaring har vært med på å forme dem som ledere og få frem refleksjonen rundt ledelsesgrep de har valgt å ta. Forskningsstrategien ble dermed kvalitativ.
Vårt ledelsesdilemma kan ikke beskrives og analyseres via et enkeltstående teoriperspektiv. For å fange opp alle aspekter ved vårt påståtte dilemma, har vi måtte ta i bruk flere ulike teoriperspektiver og sette dem sammen i en helhetsramme. Vi bruker en bearbeidet versjon av statsviter Johan P. Olsens modell som angir fire visjoner eller forståelsesrammer for styring av skolen: profesjon, hierarkisk politisk og administrativ styring, representativt demokrati og markedslignende konkurranse. Denne modellen bruker vi til å forstå den kompleksiteten og behovet for å balansere ulike interesser som vi ser er viktig for vår problemstilling.
Våre funn og slutninger påvirkes av den teoretiske rammen vi har valgt. Vi vil derfor ta forbehold om at et annet teoretisk rammeverk vil kunne ha ledet slutningene i en annen retning. Funnenes ytre validitet må også styrkes gjennom ytterligere forskning før en generalisering. Vårt empiriske materiale viser at rektorene opererer innenfor et krevende ledelsesfelt og må balansere mellom motsetningsfylte forhold som for eksempel: bruken av makt kontra tillit, formelt kontra relasjonelt lederskap, tydelig kontra romslig lederskap. I vanskelige personalsaker er rektor mest opptatt av å ivareta en profesjonell framfor en hierarkisk accountability og å opptre som god rollemodell. Rektorer med lengre fartstid i yrket, søker raskere juridisk bistand enn rektorer med kort fartstid.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:15Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Masterdokument.pdf: 1161422 bytes, checksum: 76a1d266152e6ad7018321e31331f8b5 (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
Rektor - balansekunstner av rang? : hvilke lederstrategier benytter rektorer i videregående skole i vanskelige personalsaker?
Master thesis
Masteroppgave
Rud, Hanne
Stavrum, Elin
VDP::283
Eyvind Elstad
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Masterdokument.pdf
application/pdf
1161422
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32465/1/Masterdokument.pdf
76a1d266152e6ad7018321e31331f8b5
MD5
1
10852/32465
oai:www.duo.uio.no:10852/32465
2014-12-26 06:11:18.08
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32464
2017-12-07T08:51:10Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:15Z
2013-03-12T13:22:15Z
2011
2011-10-26
2012-02-06
Framnes, Turid Lomsdalen, Skavoll, Katharina Østensen, . Hadde jeg fått mer oppfølging der.... Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32464
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Framnes, Turid Lomsdalen&rft.au=Skavoll, Katharina Østensen&rft.title=Hadde jeg fått mer oppfølging der...&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-30252
138495
120268108
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32464/2/MasteroppgavexixUtdanningsledelsextilxDUO.pdf
I denne oppgaven belyses frafall i videregående opplæring, som har vist seg å være en vedvarende negativ trend i det norske utdanningssystemet. Gjennom en kvalitativ forskningsstrategi har formålet vært å vinne kunnskap om frafallselevers erfaringer fra skole og utdanning. En viktig pragmatisk ambisjon har vært å se på hvilke implikasjoner frafallselevers erfaringer kan ha for skoleledelse. Slik lyder problemstillingen som følger:
Hvordan oppfatter frafallselever egen skolegang, og hvilke implikasjoner kan deres erfaringer ha for skolelederes arbeid med å redusere frafall?
Datamaterialet i denne studien består av semistrukturerte dybdeintervjuer med tre informanter som ikke fullførte sin videregående opplæring. Slik vil datamaterialet ikke gi grunnlag for generalisering til større elevgrupper, men heller gi dybdekunnskap om en gruppe ungdommer som ofte debatteres utdanningspolitisk. Samtidig er det interessant å se at denne studiens informanter på viktige områder viser betydelige likhetstrekk med de karakteristika som empirisk har vist seg å kjennetegne frafallselever som gruppe.
Studiens teoretiske rammeverk bygger innledningsvis på utdanningssosiologiske teorier. På bakgrunn av at sammenhengen mellom sosial bakgrunn og oppnådd utdanning har vist seg å være både veldokumentert og stabil, har vi ønsket et innblikk i forhold ved den sosiale bakgrunn som kan ha betydning for oppnådd utdanning. Kulturteori, verditeori og sosial posisjonsteori er her sentrale stikkord. Dernest har vi vært opptatte av å belyse hvorfor læreren ofte beskrives som den aller viktigste enkeltfaktor av betydning for elevers læringsutbytte. Hvilke bidrag den gode lærer kan yte, samt særlig viktige trekk ved elev-lærer-relasjonen har her vært viktige fokus. I denne sammenheng bør særlig begreper om desillusjonert ettergivenhet og rasjonell undervisning trekkes fram (Dale 2008), i tillegg til tenkning omkring strategisk samhandling (Elstad 2008). På bakgrunn av oppgavens pragmatiske ambisjon, har vi samtidig vært opptatte av skoleledelse og hvilke rammer og muligheter som ligger til grunn for skolelederes arbeid i dag. Sentralt her står New Public Management og pedagogisk ledelse, som samlet sett både kan sies å romme en helhet og en spenning i utøvelsen av skolelederrollen.
Sentrale funn i denne studien er de mange likhetstrekk som kjennetegner informantene og deres erfaringer fra tiden som elever i videregående opplæring. Viktige forhold her er blant annet knyttet til sosial bakgrunn, faglige og psykiske vansker, høyt fravær, samt lav motivasjon. I denne sammenheng er en viktig fellesnevner det fokus informantene retter mot læreres betydning. Alle informantene fremhever læreren som den viktigste faktor i skolen, men rapporterer samtidig om problemer knyttet til sine lærere. Problemene er både av faglig, pedagogisk og relasjonell art. Samtidig er det grunn til å nyansere dette negative bildet. Datamaterialet tyder også på lærere som både kan og vil bidra til elevers læring og utvikling.
Skoleledere ble i de aktuelle forskningsintervjuene fremstilt som lite synlige og forholdsvis ubetydelige i forhold til elevers læring og gjennomføring av videregående opplæring. Disse dataene kan slik sies å stå i skarp kontrast til den vekt som i dag legges på skolelederes betydning gjennom sentrale styringsdokumenter.
Avslutningsvis i oppgaven argumenteres det for at alle elever, uavhengig av sine forutsetninger, har krav på tilrettelagt opplæring, og at skoleleder gjennom dagens styringsmodell har et viktig ansvar i denne sammenheng. Hvordan denne utfordringen møtes, er i betydelig grad et lokalt ansvar. Selv om skolelederes betydning for frafall og læringsresultater fremstår som svært liten i det aktuelle datamaterialet, argumenteres det for at skoleledelse likevel synes viktig. Oppgaven argumenterer for at lokale skoleledere må vektlegge pedagogisk ledelse, og det å bidra til at lærere stadig forbedrer sin praksis. Det fremstår her som viktig å bygge på en felles forståelse for det aktuelle problemområdet og skape et eierforhold til tiltak som iverksettes. Samtidig poengteres det at skoleledere, på samme måte som lærerne i klasserommene, bør øve et læringstrykk i skoleorganisasjonen. For å bidra til at flere ungdommer fullfører videregående opplæring, fremheves videre behovet for målrettet og fleksibel kontakt med foreldre, samt økt vektlegging av utdannings- og karriereveiledning også i videregående opplæring.
Sist, men ikke minst, fremheves det at skolelederen må vise en genuin interesse for kvaliteten på skolens opplæring. En engasjert skoleleder kan bidra til engasjerte lærere, som i sin tur engasjerer sine elever. Erfaringer fra praksis viser gode eksempler på elever som har fullført sin utdanning “på tross av”, og dette bør stimulere skoleledere på alle nivåer til innsats.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:15Z (GMT). No. of bitstreams: 2
MasteroppgavexixUtdanningsledelsextilxinnleveringx24_10_11.doc: 3670016 bytes, checksum: 705067f224bc6b2307357251c043745e (MD5)
MasteroppgavexixUtdanningsledelsextilxDUO.pdf: 3544646 bytes, checksum: 5c56da97f0793d48e6306ace8889efba (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
Hadde jeg fått mer oppfølging der... : En kvalitativ studie av frafallselevers erfaringer fra videregående opplæring
Master thesis
Masteroppgave
Framnes, Turid Lomsdalen
Skavoll, Katharina Østensen
VDP::283
Dijana Tiplic
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
MasteroppgavexixUtdanningsledelsextilxDUO.pdf
application/pdf
3544646
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32464/2/MasteroppgavexixUtdanningsledelsextilxDUO.pdf
5c56da97f0793d48e6306ace8889efba
MD5
2
DUO_ADMIN
MasteroppgavexixUtdanningsledelsextilxinnleveringx24_10_11.doc
application/msword
3670016
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32464/1/MasteroppgavexixUtdanningsledelsextilxinnleveringx24_10_11.doc
705067f224bc6b2307357251c043745e
MD5
1
10852/32464
oai:www.duo.uio.no:10852/32464
2017-12-07 09:51:10.995
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32557
2014-12-26T05:01:45Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:16Z
2013-03-12T13:22:16Z
2009
2009-10-25
2010-03-02
Enoksen, Helene Skinnarland, , Bergstad, May Britt Vatn, , Johannessen, Torhild M. Svalestuen, , . Dialogen som ledelsesverktøy. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32557
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Enoksen, Helene Skinnarland&rft.au=Bergstad, May Britt Vatn&rft.au=Johannessen, Torhild M. Svalestuen&rft.title=Dialogen som ledelsesverktøy&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24081
95994
100505937
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32557/1/Enoksen.pdf
Temaet for denne masteroppgaven er dialogen som ledelsesverktøy i samspillet mellom ledere og medarbeidere. Formålet er å få en videre forståelse av hvordan skoleledere kan bruke dialogen som ledelsesverktøy for å skape god kultur for læring slik at både elever, lærere og ledelsen utvikler seg og lærer sammen. Ut ifra dette har vi følgende problemstilling: Hvordan kan vi forstå dialogen som ledelsesverktøy, og hvilke utfordringer møter skoleleder i dialoger med medarbeidere i organisasjonen? For å konkretisere dette har vi valgt følgende forskningsspørsmål: På hvilke måter påvirker ulike kontekster dialogen som ledelsesverktøy mellom leder og medarbeidere? Og hvilke spenningsdimensjoner kan identifiseres i dialoger mellom aktørene?
Vi har valgt et sosiokulturelt perspektiv, med fokus på læring og samhandling. Dialogen står sentralt. Vårt teoritilfang består blant annet av, Olga Dysthe, Mikhail Bakhtin, Ragnar Rommetveit, Per Linell og Sissel R. Lysklett. Innenfor ledelse har vi hatt fokus på den faglig- pedagogiske ledelsen. Nyttige bidragsytere har vært Cato og Carl Cato Wadel, Jan Spurkeland, Jorunn Møller og Hege Myhre. Vi har også benyttet oss av Peter Senge og Andy Hargreaves for å forstå begrepet den lærende organisasjon og skolekultur.
Vårt bidrag med denne masteroppgaven er å være en stemme inn i dagens styringsdiskurs i skolen hvor mål og middel tenkningen altså Karlsens(2006) målstyringsdiskurs har fått en dominerende plass. Vi håper å kunne være en motvekt mot dette ved å legge vekt på samspillet og relasjonen mellom ledere og medarbeidere. Hvor dialogen blir brukt som et verktøy som utgangspunkt for læring og utvikling.
Vi har benyttet oss av et fenomenologisk forskningsdesign og kvalitativ metode hvor vi gjennom en metodetriangulering har foretatt intervju og observasjon ved en videregående skole, samt en dokumentanalyse av en kvantitativ undersøkelse for å innhente data. Caset er en videregående skole, utvalget er en skoleleder, en lærer samt deltakerne i de to møtene. Vi har observert samspillet mellom leder og medarbeidere i møter, samt intervjuet skoleleder og en av medarbeiderne hennes for å forstå dialogen som ledelsesverktøy.
Skoleleder har mange og komplekse utfordringer i sin skolehverdag. I tillegg til de ”daglige” utfordringene i forbindelse med drift av skolen, legger blant annet de politiske myndighetene og skoleeier føringer og forventninger til hva skoleleder skal være og hva skoleleder skal gjøre. Krav om tydelig lederskap, skape kultur for læring, ansvarlighet knyttet opp mot elevresultater og tilpasset opplæring er bare noen få eksempler. Disse faktorene er en del av konteksten som skoleleder må forholde seg til og som vi antar er med på å prege hennes relasjon og interaksjon med sine medarbeidere.
Vi har identifisert en del faktorer som skoleleder møter i sin hverdag knyttet til bruken av dialogen som ledelsesverktøy. Vi har valgt å dele disse inn i følgende utfordringer: Relasjonelle og emosjonelle, kontekstuelle og profesjonelle utfordringer. Følgende spenningsdimensjoner knytter vi opp til utfordringene: monolog og dialog, intersubjektivitet og alteritet og symmetri og asymmetri.
Vi mener å ha sett at sakens natur er en kontekstuell utfordring som påvirker dialogen som ledelsesverktøy. Jo mer kompleks saken er, jo større krav stilles det til lederen, kan det se ut som. Kunnskap om sak og en personlig trygghet i sin ledelsesutøvelse, vil etter vår mening, være av stor betydning for å lykkes når vanskelige temaer skal tas opp.
I tillegg vil vi trekke inn betydningen av det å ta en annens perspektiv og innføre nye perspektiver for å skape utvikling og læring. De ulike aktørene og relasjonene dem i mellom ser også ut til å ha betydning.
Gjensidig tillit og respekt aktørene i mellom ser for oss ut til å være en faktor som skaper grunnlag for dialog og utvikling gjennom dialog. Svekket tillit mellom aktørene, antar vi har en påvirkning på den makten og legitimiteten lederen innehar eller bør inneha. Mangel på tydelighet og lite bruk av det autoritative ordet kan være med på å forskyve maktforhold. Skolekultur er også en sentral faktor for dialogen. Det å skape rom for refleksjon og kultur for å dele ulike meninger og perspektiver, samt å være seg bevist den asymmetrien som kan være tilstede, blir viktige faktorer for oss som skoleledere å ta hensyn til i en dialogisk forståelse av ledelse.
Funnene våre viser at leder bør strukturere dialogen, klargjøre holdninger, gjøre motsetninger tydelige, og avgjøre om det er det rom for konsensus. Skoleleder må våge å gi rom for dialogiske arbeidsformer.
Vi mener å ha identifisert noen sentrale utfordringer som kan være avgjørende for bruken av dialogen som ledelsesverktøy. For det første bør i, slik vi ser det, skolelederen og de andre aktørene ha et dialogisk grunnsyn. For det andre bør lederen ha vilje og ønske om å se
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:16Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Enoksen.pdf: 1128811 bytes, checksum: 3fe32476f225a8fb02f6b6f36b25a4de (MD5)
Previous issue date: 2009
nor
Dialogen som ledelsesverktøy : et casestudie av samspillet mellom leder og medarbeidere
Master thesis
Masteroppgave
Enoksen, Helene Skinnarland
Bergstad, May Britt Vatn
Johannessen, Torhild M. Svalestuen
VDP::283
Kristin Helstad
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Enoksen.pdf
application/pdf
1128811
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32557/1/Enoksen.pdf
3fe32476f225a8fb02f6b6f36b25a4de
MD5
1
10852/32557
oai:www.duo.uio.no:10852/32557
2014-12-26 06:01:45.561
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32553
2022-08-30T13:27:19Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:16Z
2009
2009-05-14
2009-11-02
10000-01-01
Brusdal, Marius, Holter, Elisabeth Riborg, . Lærerkultur og elevresultater. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32553
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Brusdal, Marius&rft.au=Holter, Elisabeth Riborg&rft.title=Lærerkultur og elevresultater&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23340
91824
093643772
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32553/1/thesis.pdf
Hva har skjedd på Solbakken skole som har ført til forbedringer i elevresultatene?
Temaet for oppgaven er å identifisere ledelsesstrategier. Vi håper å forstå bedre de prosessene som har foregått ved den skolen vi har undersøkt. . Et spørsmål har vært hvilke faktorer som spiller inn for å gi lederen legitimitet og for å skape aksept for styring. Tillit og makt er sentrale begreper i forhold til iverksetting av ledelsesstrategier for å forbedre resultatene. Amanda Sinclair (1995) tar utgangspunkt i ulike former for accountability. Med bakgrunn i blant annet dette blir det sentrale for vår studie å undersøke hvilke ledelsesstrategier rektor kan ta i bruk internt for å ansvarliggjøre medarbeidere og endre lærerkulturen.
Vi har valgt et enkelt-case-design med flere analyseenheter. Datainnhentingen foregikk ved dybdeintervju av rektor, inspektør og lærere ved samme skole og tekstanalyse av transkriberte intervjuer.
I løpet av en treårsperiode har elevresultatene ved denne skolen blitt kraftig forbedret. I studien mener vi å finne en endring i lærerkulturen ved skolen. Vi har funnet at rektor har gjort en rekke grep for å vinne makt og tillit i personalet. Videre har personalet blitt ansvarliggjort innenfor personlig, profesjonell og resultatorientert form for ansvarliggjøring. Dette innebærer en endring i læreratferd og lærerkultur, og i sin tur til endret undervisningspraksis. Vi har drøftet disse endringene i lys av rektors ledelsesstrategier i håp om å kunne belyse mulige sammenhenger. Vi har analysert disse lederstrategiene med referanse i begreper som makt og tillit og ansvarliggjøring.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:16Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Endeligxutgave.pdf: 905132 bytes, checksum: 3f8db0c2a729dcaf1fc0d3f8e5da3c3f (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
Lærerkultur og elevresultater : en enkel case studie av en skoles utvikling fra svake til gode elevresultater over en treårsperiode
Master thesis
Group thesis
Masteroppgave
Gruppeoppgave
Brusdal, Marius
Holter, Elisabeth Riborg
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
forever
closedaccess
VDP::283
Eyvind Elstad
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
thesis.pdf
thesis.pdf
application/pdf
81244
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32553/1/thesis.pdf
2a227520d7ad7d0e7ceecfa22a49700d
MD5
1
DUO_ADMIN
read-me.txt
read-me.txt
text/plain
206
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32553/2/read-me.txt
f67339a6003a614949cccf52820bd279
MD5
2
10852/32553
oai:www.duo.uio.no:10852/32553
2022-08-30 15:27:19.126
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32554
2017-12-07T08:51:11Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:16Z
2013-03-12T13:22:16Z
2009
2009-05-14
2009-10-19
Akre, Bente. Refleksiv skoleledelse. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32554
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Akre, Bente&rft.title=Refleksiv skoleledelse&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-22471
91825
093546084
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32554/4/BentexAkrexRefleksivxskoleledelsexDUO.pdf
Min hensikt med oppgaven er å belyse mulighetene som ligger i å engasjere skoleledelsen i utvikling, fortolkning og bruk av vurderingsresultater fra Nasjonale prøver og internasjonale tester. Innsikt i utdanningsteori og analysekompetanse er avgjørende for god skoleledelse i dag, ledere som kan utøve et myndig, verdibasert, faglig og argumenterende lederskap.Refleksiv ledelse er mer adekvat begrep for god skoleledelse, en utvidelse av målstyring. Refleksiv ledelse handler også om kommunikasjon med offentligheten om skolen ut fra resultater knyttet til læringsutbytte og skolens eget læringsprogram.
Jeg tror at vi kan få en bedre skole gjennom eksternvurdering nettopp med refleksiv ledelse. Skoleledere i dagens skole trenger i følge mine funn kompetanse i og kunnskap om refleksiv skoleledelse.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:16Z (GMT). No. of bitstreams: 4
BentexAkrexRefleksivxskoleledelsexDUO.doc: 372736 bytes, checksum: f0967e29cb17eeb196ad6e4889bebb36 (MD5)
forside_sammendrag_masteroppgavexBentexAkre.doc: 30208 bytes, checksum: da3baaae44ea757b35b555f99b2b99bb (MD5)
forside_sammendrag_masteroppgavexBentexAkre.pdf: 12311 bytes, checksum: c5685d4e820db792c49fbe4087f087b5 (MD5)
BentexAkrexRefleksivxskoleledelsexDUO.pdf: 293318 bytes, checksum: 626195a2b883bf9f882ab5857b986b9c (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
Refleksiv skoleledelse : i arbeid med LK06
Master thesis
Masteroppgave
Akre, Bente
VDP::283
Astrid Birgitte Eggen, Kirsten Sivesind
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
BentexAkrexRefleksivxskoleledelsexDUO.pdf
application/pdf
293318
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32554/4/BentexAkrexRefleksivxskoleledelsexDUO.pdf
626195a2b883bf9f882ab5857b986b9c
MD5
4
DUO_ADMIN
BentexAkrexRefleksivxskoleledelsexDUO.doc
application/msword
372736
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32554/1/BentexAkrexRefleksivxskoleledelsexDUO.doc
f0967e29cb17eeb196ad6e4889bebb36
MD5
1
forside_sammendrag_masteroppgavexBentexAkre.doc
application/msword
30208
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32554/2/forside_sammendrag_masteroppgavexBentexAkre.doc
da3baaae44ea757b35b555f99b2b99bb
MD5
2
forside_sammendrag_masteroppgavexBentexAkre.pdf
application/pdf
12311
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32554/3/forside_sammendrag_masteroppgavexBentexAkre.pdf
c5685d4e820db792c49fbe4087f087b5
MD5
3
10852/32554
oai:www.duo.uio.no:10852/32554
2017-12-07 09:51:11.144
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32556
2017-12-07T08:51:11Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:17Z
2013-03-12T13:22:17Z
2009
2009-10-25
2010-02-26
Rønning, Yngve. Elevsamtaler på barnetrinnet - et verktøyfor læring?. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32556
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rønning, Yngve&rft.title=Elevsamtaler på barnetrinnet - et verktøyfor læring?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24027
95991
100475515
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32556/5/Roenning_master.pdf
Problemområde/problemstillinger:
Internasjonale og nasjonale forskningsarbeider viser til at elevvurderingen er en viktig del av elevenes læringsprosess. Flere av disse arbeidene argumenterer for et vurderingssystem som støtter oppunder elevens videre læring - vurdering for læring. Videre finner vi argumentasjon for at denne typen vurdering bør foregå i en dialog mellom lærer og elev. Jeg finner allikevel lite forskning som beskriver hvordan denne dialogen kan foregå i praksis. Formålet med denne oppgaven er derfor å beskrive og forstå hvordan elevsamtalen praktiseres, og på hvilken måte den inngår som en del av skolens vurderingsarbeid. Videre ønsker jeg å gjøre rede for hvordan denne praksisen henger sammen med hvordan skolens vurderingsarbeid ledes. Jeg har følgelig utarbeidet to problemstillinger:
1.Hvilket formål og funksjon har elevsamtalen i skolens vurderingsarbeid slik den praktiseres på barnetrinnet?
2.På hvilken måte ledes skolens vurderingsarbeid?
Metode:
Jeg har valgt et fenomenologisk design på oppgaven. Dette er et kvalitativt design, og innebærer at jeg ønsker å sette meg inn i informantenes forståelse og tolkning av fenomenene jeg ønsker å undersøke. Som hovedmetode har jeg benyttet meg av semi-strukturerte forskningsintervjuer, som innebærer at jeg til en viss grad lar informantenes svar styre retningen i intervjuet. I tillegg har jeg foretatt observasjoner av praksis for å tilføre oppgaven ytterligere ”dybde”.
Data/Kilder:
Undersøkelsesenheten er valgt utifra kriterier jeg mente var viktig å oppfylle i forhold til å besvare problemstillingen min:
1.En barneskole som har jevnlige elevsamtaler.
2.En barneskole der elevsamtalen inngår som en viktig del i skolens vurderingsarbeid.
3.En barneskole der lederen bevisst har lagt opp til at elevsamtalen er en del av skolens vurderingsstrategi.
Videre har jeg valgt 5 informanter som arbeider på denne skolen: Rektor, to lærere og to elever. Informantene er valgt ut i fra et strategisk perspektiv – jeg ønsket informanter som kunne gi meg mest mulig fyldige beskrivelser av fenomenene jeg undersøker.
Resultater/hovedkonklusjoner:
Undersøkelsen viser at elevsamtalen er en integrert del av vurderingsarbeidet ved den undersøkte skolen. Informantene legger mest vekt på elevsamtalens summative funksjon, det vil si at den skaffer til veie informasjon om hva elevene kan, faglig og sosialt. Videre viser de til at elevsamtalen i større grad ble brukt formativt tidligere. Dette har imidlertid blitt nedprioritert grunnet mindre ressurser.
Allikevel er grunn til å tro at elevsamtalen, slik den gjennomføres på den undersøkte skolen, vil kunne være en godt egnet arena for å hjelpe elevene til å reflektere over egen faglig- og sosial utvikling, og dermed også kunne være med på å styrke elevenes læringsutbytte. I så måte vil den kunne være et meget viktig bidrag i skolens vurderingsarbeid. Informantene opplever også at egne kommunikative ferdigheter er viktige i forhold til å kunne stille spørsmål som får elevene til å reflektere.
Det kan imidlertid oppfattes som problematisk at vurderingskriterier knyttet til elevenes mål kun er utarbeidet på ett nivå. Dette vil sannsynligvis gjøre det vanskelig for svake elever å oppnå høy grad av måloppnåelse.
Videre viser undersøkelsen at elevsamtalen har en viktig funksjon i forhold til samarbeidet mellom skole og hjem. Først og fremst fordi den gir lærerne en mulighet til å gi de foresatte valid informasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling, noe som setter foreldrene bedre i stand til å hjelpe elevene med skolearbeid hjemme. I tillegg opplever lærerne at de får en bedre oversikt over elevenes hjemmesituasjon og kan således danne seg et mer helhetlig bilde av eleven, noe som er nyttig for å utnytte elevens sterke sider.
Informantene påpeker også at elevsamtalen er et viktig verktøy for å bygge gode relasjoner mellom lærer og elev. Dette er i seg selv verdifullt da vi vet mye om at denne relasjonen har stor betydning for elevenes læring (Hattie, 2009).
Rektor er opptatt av å utøve et ytre lederskap i forhold til å legge til rette for at vurderingssystemet ved skolen videreutvikles. Samtidig er han opptatt av at lærerne må utøve et indre lederskap ved å være aktive og styre arbeidet innenfra. Videre prøver han å gi dette arbeidet legitimitet i personalet, blant annet ved å legge opp til pedagogiske diskusjoner der elevvurdering og elevsamtalen inngår som viktig tema. Han har også definert bruken av elevsamtalen som en del av undervisningen, noe som trolig er med på å legitimere tidsbruken.
Både rektor og lærere opplever at den ytre formelle styringen av skolen er med på å begrense handlingsrommet i forhold til skolens vurderingspraksis. Spesielt oppleves redusert ressurstilgang og en økende grad av statlig styring i form av lærerplaner og prøver som begrensende faktorer. Imidlertid er det mye som tyder på at aktørberedskapen ved skolen er høy og at rektor har muligheten til å utnytte skolens handlingsrom i størst mulig grad. Dette kan vise seg å være viktig når kommunen den undersøkte skolen hører inn under, er i ferd med å utarbeide et felles obligatorisk vurderingssystem.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:17Z (GMT). No. of bitstreams: 5
Egenerklxring_roenning.pdf: 634529 bytes, checksum: 9cb269295cc32ccd02172b4f855981f1 (MD5)
Roenning_master.doc: 727040 bytes, checksum: a3fc29cee591c7b5de25017fe02afcd8 (MD5)
sammendrag_roenning.doc: 47104 bytes, checksum: 287e637603f02a6aeb94fa33e13df082 (MD5)
sammendrag_roenning.pdf: 34584 bytes, checksum: ea1cf61dac0523945c2ba9791fa84213 (MD5)
Roenning_master.pdf: 621365 bytes, checksum: a924065a599607e3a1831fb70d98f629 (MD5)
Previous issue date: 2009
nor
Elevsamtaler på barnetrinnet - et verktøyfor læring? : elevsamtalens formål og funksjon som en del av skolens vurderingsarbeid
Master thesis
Masteroppgave
Rønning, Yngve
VDP::283
Ruth Jensen
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Roenning_master.pdf
application/pdf
621365
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32556/5/Roenning_master.pdf
a924065a599607e3a1831fb70d98f629
MD5
5
DUO_ADMIN
Egenerklxring_roenning.pdf
application/pdf
634529
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32556/1/Egenerklxring_roenning.pdf
9cb269295cc32ccd02172b4f855981f1
MD5
1
Roenning_master.doc
application/msword
727040
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32556/2/Roenning_master.doc
a3fc29cee591c7b5de25017fe02afcd8
MD5
2
sammendrag_roenning.doc
application/msword
47104
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32556/3/sammendrag_roenning.doc
287e637603f02a6aeb94fa33e13df082
MD5
3
sammendrag_roenning.pdf
application/pdf
34584
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32556/4/sammendrag_roenning.pdf
ea1cf61dac0523945c2ba9791fa84213
MD5
4
10852/32556
oai:www.duo.uio.no:10852/32556
2017-12-07 09:51:11.281
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32476
2017-12-07T08:51:11Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:18Z
2012
2012-05-08
2013-02-20
10000-01-01
Johnsen, Margaret. Arbeidsrettet norskopplæring. Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/32476
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Johnsen, Margaret&rft.title=Arbeidsrettet norskopplæring&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-31645
158975
13067981x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32476/1/Masteroppgavexvxrenx2012x-xMargaretxJohnsenxmedxvedlegg.pdf
Tema for oppgaven er arbeidsrettet opplæring. Dette er en metode som kombinerer språkopplæring på voksenopplæringssenter og arbeidsplass.
I min forskning har jeg ønsket å undersøke hvordan ledelsen på et voksenopplæringssenter og en arbeidsplass samarbeider om tilrettelegging av arbeidsrettet norskopplæring for deltakere i introduksjonsprogrammet.
Problemstillingen er:
Hvordan kan ledelsen på voksenopplæringssenteret og arbeidsplassen samarbeide om å legge til rette for arbeidsrettet norskopplæring i introduksjonsprogrammet?
Hensikten har vært å undersøke hvilken målsetting ledelsen på voksenopplæringssenteret og arbeidsplassen har for opplæring av språklige minoriteter, hvordan dette tilbudet organiseres, og på hvilken måte ledelsen involverer arbeidstakeren i tilretteleggingen av arbeidsrettet opplæring.
Det ble benyttet en kvalitativ forskningsstrategi i undersøkelsen. Data er innhentet gjennom semistrukturerte intervju. Noen få informanter er valgt for å innhente detaljert kunnskap om temaet. Intervjuguider ble brukt under intervjuene. Gjennom et voksenopplæringssenter på Østlandet fikk jeg tilgang på ti informanter. Dette var ledere på voksenopplæringssenteret og arbeidsplassen i tillegg til deltakere/arbeidstakere.
Oppgaven har som bakgrunn Introduksjonsloven. Som teoretisk bakgrunn er det brukt distribuert perspektiv på ledelse. Praksisfellesskap og sosial læringsteori er benyttet som teoretisk bakgrunn. Ledelse er drøftet i et dialogisk perspektiv og hvordan det legges til rette for en dialogisk læringskultur. Empirien er også drøftet i lys av begrepet empowerment .
Hovedfokus i drøftingen har vært samarbeid mellom ledelsen på voksenopplæringssenteret og arbeidsplassen om tilrettelegging av arbeidsrettet norskopplæring. Et viktig funn er at arbeidsrettet norskopplæring synes å være en god metode for språklæring. Både ledere og arbeidstakere gir uttrykk for at det skjer mye språklæring og arbeidslæring gjennom arbeidsrettet norskopplæring. Ledelsen på voksenopplæringssenteret og arbeidsplassen samarbeider godt om tilbudet når det gjelder organisering, men har et utviklingspotensiale når det gjelder samarbeid om tilrettelegging av innhold i språkopplæringen.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:18Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Masteroppgavexvxrenx2012x-xMargaretxJohnsenxmedxvedlegg.pdf: 1722744 bytes, checksum: 838ff519aeb2b746ffc2a18a9d58cea0 (MD5)
Masteroppgavexvxrx2012x-xMargaretxjohnsen.docx: 217241 bytes, checksum: c9941d83c48525898b7dd6610738e957 (MD5)
Previous issue date: 2012
nob
Arbeidsrettet norskopplæring
Master thesis
Masteroppgave
Johnsen, Margaret
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
VDP::283
Rita Hvistendahl
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Masteroppgavexvxrenx2012x-xMargaretxJohnsenxmedxvedlegg.pdf
application/pdf
1722744
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32476/1/Masteroppgavexvxrenx2012x-xMargaretxJohnsenxmedxvedlegg.pdf
838ff519aeb2b746ffc2a18a9d58cea0
MD5
1
DUO_ADMIN
Masteroppgavexvxrx2012x-xMargaretxjohnsen.docx
application/vnd.openxmlformats-officedocument.wordprocessingml.document
217241
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32476/2/Masteroppgavexvxrx2012x-xMargaretxjohnsen.docx
c9941d83c48525898b7dd6610738e957
MD5
2
10852/32476
oai:www.duo.uio.no:10852/32476
2017-12-07 09:51:11.434
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32460
2017-12-07T08:51:11Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:18Z
2013-03-12T13:22:18Z
2011
2011-05-16
2011-08-29
Haugstvedt, Rolf A., Mella, Arne, . Skoleledelse, elevmedvirkning og læringsutbytte. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32460
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Haugstvedt, Rolf A.&rft.au=Mella, Arne&rft.title=Skoleledelse, elevmedvirkning og læringsutbytte&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-28844
123015
114160430
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32460/2/Masteroppgave_v2011.pdf
Temaet for denne oppgaven er å se nærmere på hvilke muligheter vi som skoleledere har til å undersøke og følge opp kvaliteten på læringsarbeidet i klasserommet slik at læringsutbyttet for elevene kan bli best mulig. Vi har valgt å avgrense vårt fokus til emnet elevmedvirkning og fagene engelsk og matematikk. Undersøkelsen omfatter tre klasser i Vg1 på Asker videregående skole, hvor vi er tilsatt som skoleledere. Verktøyene vi har til rådighet er Elev- og Lærerundersøkelsen, intervjuer med utvalgte elever og lærere, samt karakterstatistikk fra 10. klasse og Vg1 som uttrykk for elevenes resultater.
Undersøkelsen vi har gjennomført gir støtte for å hevde at en aktiv elevrolle kan bidra positivt til økt motivasjon og læring på vår skole, og antakelig på liknende videregående skoler. Det er en lederutfordring å legge til rette for rutiner som sikrer god elevmedvirkning i fagene. I denne sammenheng viser funnene i vår undersøkelse at det bør være ulike tilnærminger til medvirkning i fagene engelsk og matematikk. I engelsk er det særlig behov for å strukturere lærestoffet i mindre og målbare enheter for å skape større grad av mestringsfølelse hos elevene. Siden det faglige innholdet ikke er logisk-sekvensielt strukturert som i matematikk, er det dessuten avgjørende at elevene utvikler bevissthet om egne læringsstrategier og tar disse i bruk (Weinstein 2008). På den annen side medfører dette at lærerens rolle som motivator blir viktigere i matematikk da læringsprosessene i større grad er styrt av lærers undervisning (Fitz-Gibbon 1992 hos Christophersen m.fl. 2010b).
Elevundersøkelsen er ment som et viktig verktøy i kvalitetsarbeidet på den enkelte skole. Vi har imidlertid påpekt flere forhold som vi mener må rettes opp. Den viktigste kritikken handler om at skoleledere må kunne analysere resultatene fra spørreundersøkelsene på fag- og klassenivå for å kunne bruke dem til skoleutvikling. Ideelt sett bør skoleledere ha tilgang til rådata for sin skole. Videre må det legges mer arbeid i å utvikle spørsmål og indekser med god begrepsvaliditet (Kuvaas 2008), samtidig som de må være lettere å tolke og anvende i kvalitetsutviklingen på den enkelte skole enn hva som nå er tilfellet (Aller m.fl. 2009). Den pedagogiske tenkningen som ligger bak, må derfor gjøres mer transparent. De årlige analysene av Elevundersøkelsen synes å være et skritt i riktig retning, men sammenhengene er vanskelige å følge ned på skolenivå. Utvikling av nye verktøy for organisasjonsutvikling løser heller ikke dette problemet med mangel på relevante data.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:18Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Masteroppgave_v2011.docx: 1616911 bytes, checksum: 155f0801625402ba95944741ea6a1c01 (MD5)
Masteroppgave_v2011.pdf: 1865988 bytes, checksum: 60f3fdab41fbbb478840e34f33f0f0d2 (MD5)
Previous issue date: 2011
nob
Skoleledelse, elevmedvirkning og læringsutbytte : hvilke muligheter har skoleledere til å undersøke og følge opp sammenhenger mellom læringsmiljø og elevresultater : et case studium på egen videregående skole
Master thesis
Masteroppgave
Haugstvedt, Rolf A.
Mella, Arne
VDP::283
Eyvind Elsad
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Masteroppgave_v2011.pdf
application/pdf
1865988
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32460/2/Masteroppgave_v2011.pdf
60f3fdab41fbbb478840e34f33f0f0d2
MD5
2
DUO_ADMIN
Masteroppgave_v2011.docx
application/vnd.openxmlformats-officedocument.wordprocessingml.document
1616911
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32460/1/Masteroppgave_v2011.docx
155f0801625402ba95944741ea6a1c01
MD5
1
10852/32460
oai:www.duo.uio.no:10852/32460
2017-12-07 09:51:11.637
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32550
2017-12-07T08:51:11Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:18Z
2013-03-12T13:22:18Z
2009
2009-05-11
2009-10-19
Jepsen, Marianne Stormoen. Allmenndannelse i folkehøgskolen. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32550
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Jepsen, Marianne Stormoen&rft.title=Allmenndannelse i folkehøgskolen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-22468
91632
093546165
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32550/2/Jepsen.pdf
Problemområde/problemstilling
Hva er den norske folkehøgskolens dannelsesideal i 2008?
Hvordan kommer allmenndannelse til uttrykk og blir reflektert i skolenes formål og verdigrunnlag?
Bakgrunn
Oppgaven har til hensikt å bidra til debatten om legitimering av folkehøgskolen som et viktig tilbud til spesielt unge voksne, et tilbud hvor dannelsesprosesser er det sentrale formål. Likeledes kan oppgaven være et innspill til de enkelte folkehøgskolers debatter om hva som er skolens dannelsesideal i begynnelsen av det 21. århundre.
Oppgaven tar utgangspunkt i en gjennomgang av tradisjoner i dannelsesteorien de siste 200 år og hvordan folkehøgskolens historie inngår i utviklingen av begreper om dannelse. Videre relaterer oppgaven til moderne og samtidige teorier om dannelse og de utfordringer folkehøgskolen står overfor.
Metode
I oppgaven er Niels Åkerstrøm Andersens analysestrategi benyttet som metodologi for å systematisere og fortolke datamaterialet.
Det betyr at ledeforskjellen som undersøkes er definert som folkehøgskolens dannelsesideal og at analysen foretas av en annen ordens iakttaker som drøfter hvordan den enkelte folkehøgskoler observerer sitt verdigrunnlag og dannelsesideal.
Data/kilder
Datamaterialet er dokumenter innsendt av folkehøgskolene i Norge som beskriver formål og verdigrunnlag for hver skole. Det er gitt en oversikt over sentrale temaer som framkommer gjennom lesningen av dette materialet.
Resultater/hovedkonklusjoner
Verdensborgeren som dannelsesideal
I begynnelsen av det 21. århundre fremstår det ulike begreper å ta utgangspunkt i for dannelsesidealet: medborgerskap, citizenship, verdensborger mfl. I denne fremstilling ses verdensborgeren som dannelsesideal i et spenningsfelt midt mellom verdier, fellesskap og det enkelte individ. Det tar utgangspunkt i tre dimensjoner i forventning om at dannelse i fremtiden relaterer seg til så vel den enkelte, nasjonen og kulturen som den enkelte er oppvokst i og en del av og hele verdenssamfunnet. Dannelse er å orientere seg i og finne seg selv og ta stilling i dette kompleks. Slik sett blir det ikke bare individet som er i sentrum, men like viktig både fellesskapet og verdiene. Utgangspunktet for arbeidet kan være bærekraftig utvikling, estetisk dømmekraft og sameksistens mellom kulturer.
Dynamisk dannelsesbegrep, men opprinnelsen/historien har fortsatt betydning
Dannelsesbegrepet er et dynamisk begrep som utvikler seg og oppfattes forskjellig til forskjellige tider. Derfor vil etter all sannsynlighet dannelsesbegrepet også endre seg framover, som igjen forutsetter at skolene løpende forholder seg til sitt dannelsessyn. Typisk har skolene sett sitt dannelsesideal i forhold til den tid hvor de har formet sin skole og ikke minst pekt på formål og forventninger for framtiden. Revisjoner har funnet sted og tatt form i takt med utviklingen og samfunnsendringer i sin alminnelighet. Skolene har måttet forholde seg til lovgivningens krav og endringer, både de som har funnet sted innen for folkehøgskoleområdet men også de som har funnet sted i det øvrige skoleverk både i grunnskolen, videregående skole og høyere utdanning. Generelle samfunnsendringer i form av for eksempel endrede familiemønstre og urbanisering gir anledning til andre endringer i skolenes formulering av verdigrunnlag og innhold i skolehverdagen.
De fleste folkehøgskoler forholder sig i dag til nye dannelsesidealer samtidig med at de er seg beviste sine røtter. Det betyr at folkehøgskolenes opprinnelse fortsatt betyr en del for deres dannelsessyn.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:18Z (GMT). No. of bitstreams: 2
110509.doc: 915456 bytes, checksum: 4461cc102cd2e9aac70fce5e18eb873c (MD5)
Jepsen.pdf: 574866 bytes, checksum: 80f646b0b26ced75b1d90c25cfe7e752 (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
Allmenndannelse i folkehøgskolen : hva er den norske folkehøgskoles dannelsesideal i 2008?
Master thesis
Masteroppgave
Jepsen, Marianne Stormoen
VDP::283
Kirsten Sivesind
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Jepsen.pdf
application/pdf
574866
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32550/2/Jepsen.pdf
80f646b0b26ced75b1d90c25cfe7e752
MD5
2
DUO_ADMIN
110509.doc
application/msword
915456
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32550/1/110509.doc
4461cc102cd2e9aac70fce5e18eb873c
MD5
1
10852/32550
oai:www.duo.uio.no:10852/32550
2017-12-07 09:51:11.848
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32516
2018-06-14T22:06:20Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:18Z
2007
2007-10-25
2008-02-29
10000-01-01
Lie, Anne Liv Kaarstad. Skoleledelse og elevresultater. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32516
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Lie, Anne Liv Kaarstad&rft.title=Skoleledelse og elevresultater&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18427
66731
080277225
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32516/1/thesis.pdf
TITTEL:
1. SKOLELEDELSE OG ELEVRESULTATER-har skoleledelse en innvirkning på elevenes prestasjoner? En studie av to skoler og accountability -mekanismer med et særlig fokus på leseopplæring. Problemstilling: Er det sammenheng mellom skoleledelse og elevresultater? Ved hjelp av analyse av to skolers struktur, rutiner, prioriteringer og vektleggelse av leseopplæringen prøver undersøkelsen å finne et mulig svar på problemstillingen. De to skolene presenterer svært ulike elevresultater i lesing på 7.trinn., til tross for at de er sammenliknbare. På den første offentliggjøringen av leseresultatene i Oslo kommune, skåret begge skolene svært lavt, mens bare den ene av skolene grep fatt i virksomheten og presterer stabilt gode leseresultater for 7.trinn. Begge skolene har samme skoleeier og er utsatt for det samme ytre læringstrykket, så hvorfor skjer det en forbedring på den ene skolen og ikke på den andre? Studien har valgt Dalins(1994)fem hoveddimensjoner for hvordan verdier, struktur, strategi og relasjoner gjensidig er avhengig av hverandre for læring i organisasjonen, samt hvordan omgivelsene spiller inn. Andre teoriperspektiv er valgt for å belyse hva som kan fremme eller hemme denne kulturen for læring i organisasjonen.
2. Jeg har valgt et kvalitativt kontrasterende case av to skoler med samme eier. Datagrunnlaget er samlet inn ved hjelp dokumentanalyse og intervjuer av ledere og lærere på de to skolene. Utvalget er gjort ut fra Kvalitetsportalen til Oslo kommune.
3. Dokumentanalysene er basert på årsrapportene fra hver skolene tilbake til 2002, skolenes årsmeldinger og lokale handlingsdokumenter. Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn sikres via denne analysen. Leseresultatene tilbake til 2002 er hentet fra Utdanningsetaten til Oslo kommune. Dette
4. Som samfunn velger vi bevisst å ikke gi et likeverdig opplæringstilbud, noe jeg har sannsynliggjort i denne oppgaven. Oppgaven viser også til nasjonal dokumentasjon for dette. Jeg har sannsynliggjort at elever med det dårligste sosioøkonomiske utgangspunktet får de dårligst kvalifiserte lederne og lærerne, og at skoleeiernivået bevisst ikke har effektfull konsekvensoppfølging, selv etter gjentagende dokumentasjon på gjennomgående svært svake læringsresultater. Det ser ut til at skolene har stor frihet til å definere sin agenda, hvis de velger andre målsettinger enn det kommunale og nasjonale nivået. Studien har funnet fram til hva som kan være kloke grep i skolen for valg av verdier, struktur, strategier, relasjoner og omgivelser for å tydeliggjøre og gi gjennomslag i læringsmiljøet, som igjen skaper elevresultater.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:18Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Masteroppgaven.pdf: 424303 bytes, checksum: 3d3218524754541d3f40ca47a06f09b1 (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
Skoleledelse og elevresultater : har skoleledelse en innvirkning på elevenes prestasjoner? : en studie av to skoler og "accountability"-mekanismer med et særlig fokus på leseopplæring
Master thesis
Masteroppgave
Lie, Anne Liv Kaarstad
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
forever
closedaccess
VDP::283
Eyvind Elstad
null
Utdanningsledelse
DUO_ADMIN
read-me.txt
read-me.txt
text/plain
203
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32516/2/read-me.txt
9aa8f4892e97fbb9e84a03a3bd239857
MD5
2
ORIGINAL
thesis.pdf
thesis.pdf
application/pdf
81244
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32516/1/thesis.pdf
2a227520d7ad7d0e7ceecfa22a49700d
MD5
1
10852/32516
oai:www.duo.uio.no:10852/32516
2018-06-15 00:06:20.531
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/32498
2014-12-26T05:01:46Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_248
2013-03-12T13:22:19Z
2013-03-12T13:22:19Z
2006
2006-06-25
2006-07-03
Haagensen, Petter. Skoleledelse og selvregulert læring. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/32498
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Haagensen, Petter&rft.title=Skoleledelse og selvregulert læring&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-12457
42422
061078131
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32498/1/Masteroppgavenxduo-versjon.pdf
Kvantitativ måling og kvalitativ fortolkning av selvregulert læring
Norske politikere viser ofte til OECDs PISA-undersøkelser når de skal si noe om tilstanden i norsk skole. Skoleledere må i økende grad forholde seg til nasjonale og internasjonale kvantitative undersøkelser. Det vil derfor være et økende behov blant
skoleledere for å beherske statistiske begreper og forstå logikken i kvantitativ metodikk for å kunne lede.
Norske elever gjorde det faglig sett middelmådig i PISA-undersøkelsene i 2000 og 2003. Sammenlignet med elever fra andre land brukte de også i liten grad læringsstrategier. Begrepet gjenfinnes i Læringsplakaten, og følgelig må alle skoleledere og lærere ved innføringen av Kunnskapsløftet forholde seg til læringsstrategier. Denne oppgaven vil derfor også diskutere hva læringsstrategier er, hvordan læringsstrategier blir forstått teoretisk, og hvordan elevenes bruk av læringsstrategier blir målt i PISA-undersøkelsene. Læringsstrategier blir tolket i lys av sosialt kognitivt teori. Det overordnede begrepet i forståelsen av læringsstrategier blir da selvregulert læring.
Med metodisk utgangspunkt i PISA-undersøkelsene gjennomføres det en standardisert spørreskjemaundersøkelse av to skoler i Bærum kommune.
Oppgavens problemstilling er som følger: Hvilke forskjeller i elevenes selvregulert læring avdekkes mellom Ramstad og Ringstabekk ungdomsskole i Bærum?
Problemstillingen skulle i utgangspunktet besvares ved hjelp av standardiserte elevspørreskjema og semi-strukturerte elevintervju. Med utgangspunkt i PISA-undersøkelsene fra 2000 og 2003 ble det laget et nytt elevspørreskjema. Sosial kognitiv teoris tolking av selvregulert læringer tilsa at det fantes flere aspekter ved elevenes selvregulerte læring enn dem som ble undersøkt i PISA. En del av disse blir forsøkt fanget opp i oppgavens elevspørreskjema. Totalt besvarte ca. 250 elever ved Ramstad og Ringstabekk skole spørreskjemaet. Elevenes svar ble tolket statistisk ved hjelp av SPSS.
Etter at elevene hadde besvart elevspørreskjemaene ble elleve elever intervjuet. Målet var å utdype og supplere den statistiske analysen. Det viste seg vanskelig å samkjøre elevintervjuene og SPSS-analysene. Det tok også mye tid å transkribere og tolke elevintervju. Kun en brøkdel av informasjonen fra elevintervjuene ble brukt i den endelige besvarelsen.
Funn
I den teoretiske gjennomgangen av selvregulert læring vises det at læringsstrategier kan deles i to hovedgrupper; kognitivt og metakognitive læringsstrategier. Elevens bruk av læringsstrategier påvirkes av blant annet elevens selvforståelse og motivasjon.
Elevene på Ramstad og Ringstabekk brukte i ulik grad læringsstrategiene PISA-undersøkelsene spurte etter. Elevene ved Ringstabekk brukte markert oftere organiseringsstrategier og elaboreringsstrategier sammenlignet med elevene ved Ramstad. Funnene tydet også på at elevene ved Ramstad i noe større grad kombinerte bruken av to strategier enn tilfellet var blant elevene ved Ringstabekk. Andelen elever ved Ramstad som rapporterte om svært liten bruk av strategier var markert høyere enn for elevene ved Ringstabekk.
I oppgaven hevdes det at ulik bruk av læringsstrategier mellom elevene ved Ramstad og Ringstabekk skyldes skolenes ulike pedagogiske tradisjoner. Det er rimelig å anta at forskjellig bruk av organiserings- og elaboreringsstrategier blant elevene skyldes ulik frekvens i bruk av tverrfaglige prosjekt ved de to skolene. Det blir ofte gjennomført tverrfaglige og problemorienterte prosjekt ved Ringstabekk skole. Slikt sett blir det et paradoks at innføringen av Kunnskapsløftet fjerner prosjektmetoden som obligatorisk pedagogisk metode samtidig som den nye læreplanen pålegger alle skoleledere og lærere å hjelpe elevene med å bli bevisst egne læringsstrategier.
Elevenes bruk av læringsstrategier ved Ramstad og Ringstabekk sammenlignes i en del tilfeller med nasjonalt nivå. Bildet er komplekst.
Sammenhengen mellom bruken av læringsstrategier og elevenes fagkarakterer varierte mellom de ulike læringsstrategiene. Sammenhengen var jevnt sterkere blant elevene ved de to skolene i Bærum enn gjennomsnittet var på landsnivå. Unntaket var sammenhengen mellom elevenes bruk av læringsstrategier ”ferdighetstrening i matematikk” og oppnådd matematikkarakter. Her var sammenhengen svakere på Ringstabekk en for landet som helhet.
Det ble ikke funnet en tydelig sammenheng mellom elevenes bruk av organiseringsstrategier og oppnådd fagkarakter. Det kan henge sammen med måten spørsmålene til elevene ble formulert på samt læringsstrategiens natur.
Elevintervjuene ble i liten grad brukt. De få sitatene som er med viser imidlertid at alle elevene må ty til dagligdagse ord og vendinger når de skal forklare hva de gjør og tenker om skolearbeid. Dyktige elever var svært bevisst betydningen tiden spiller for egen læring.
Forsøket på å måle andre aspekt ved selvregulert læring enn dem som PISA-undersøkelsene tok for seg var bare delvis vellykket. Problemet var å formulere sett av spørsmål som kunne måle nye aspekter ved selvregulert læring. Reliabiliteten ble i de fleste tilfeller alt for lav. Enkelte av spørsmålene ga imidlertid interessante innblikk i sammenhenger det er mulig å jobbe videre med.
Avsluttende kommentar
Det er mulig å avdekke forskjeller og likheter i elevenes selvregulerte læring ved Ramstad og Ringstabekk. I oppgaven ble disse kartlagt ved hjelp av standardiserte spørreskjema. Det ga mye og håndterbar informasjon. Denne informasjonen kan og bør ytterligere tolkes ved hjelp av elevsamtaler. For å håndtere mengden informasjon som tas inn i elevsamtalene er det svært viktig at antallet tema og spørsmål i størst mulig grad begrenses.
Skoler, skoleledere og lærere tall-festes i økende grad. Skoleledere bør derfor være i stand til kritisk å tolke og ytterligere utdype tallenes klare tale.
Made available in DSpace on 2013-03-12T13:22:19Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Masteroppgavenxduo-versjon.pdf: 638575 bytes, checksum: d5f149b4ac4963214dc96a7d2efdd201 (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
Skoleledelse og selvregulert læring
Master thesis
Masteroppgave
Haagensen, Petter
VDP::283
Svein Lie og Kirsten Sivesind
null
Utdanningsledelse
ORIGINAL
Masteroppgavenxduo-versjon.pdf
application/pdf
638575
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/32498/1/Masteroppgavenxduo-versjon.pdf
d5f149b4ac4963214dc96a7d2efdd201
MD5
1
10852/32498
oai:www.duo.uio.no:10852/32498
2014-12-26 06:01:46.586
DUO
duo-digit@ub.uio.no
MToxMDB8Mjpjb2xfMTA4NTJfMjQ4fDM6fDQ6fDU6eG9haQ==