2024-03-29T00:45:30Z
https://www.duo.uio.no/oai/request
oai:www.duo.uio.no:10852/32358
2018-06-21T22:11:25Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Hvor gode er lærerstudenter i matematikk? : en analyse av matematikklærerstudenters prestasjoner i sannsynlighet og statistikk på TEDS-M
Thorvaldsen, Jørgen Tuer
Denne oppgaven handler om norske lærerstudenter og deres kunnskaper og ferdigheter i de matematiske fagområdene statistikk og sannsynlighet. Oppgaven har som mål å gi et bilde et bilde av hvor flinke lærerstudentene er, hvordan de presterer i forhold til hverandre, og hvilke holdninger de har til læring, undervisning og til matematikk generelt. Dette er interessant fordi sannsynlighet og statistikk er relativt nye fagområder i den norske grunnskolen, og fordi det generelt sett har vært lite forskning på lærerutdanningen fra et fagdidaktisk perspektiv.
Grunnlaget for oppgaven er TEDS-M-undersøkelsen som ble gjennomført i 2008, og som alle landets lærerutdanningsinstitusjoner deltok på. Her ble studentene bedt om å løse matematiske oppgaver og svare på spørsmål angående sin bakgrunn, lærerutdanning og sine holdninger til matematikk, læring og undervisning.
Resultatene viser at matematikklærerstudentenes matematikkunnskaper innenfor statistikk og sannsynlighetsregning er svake, og at spesielt lærerstudentene med minst faglig fordypning presterer dårlig. Studentene som tar PPU og de som tar mastergrad gjør det noe bedre på oppgavene, og har i tillegg et noe mer konstruktivistisk syn på matematikk, læring og undervisning.
Jeg konkluderer med at det bør iverksettes tiltak for å styrke den faglige kompetansen til våre framtidige matematikklærere.
2009
Master thesis
Thorvaldsen, Jørgen Tuer. Hvor gode er lærerstudenter i matematikk?. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32358
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Thorvaldsen, Jørgen Tuer&rft.title=Hvor gode er lærerstudenter i matematikk?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23137
93910
10086211x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32358/1/thesis.pdf
nor
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/32356
2014-12-26T05:16:05Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Algoritmer og kreativitet til matematikkeksamen : fra 2MX til R1 : endret eksamensoppgavene seg med eksamensformen?
Fossum, Aina
I forbindelse med innføringen av læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) har matematikkeksamen blitt todelt med én del der ingen andre hjelpemidler enn skrivesaker er tillatt og én del der alle hjelpemidler bortsett fra kommunikasjon er tillatt. Eksamen kan være et virkemiddel for å endre undervisningspraksisen, og det er derfor interessant å undersøke om det har skjedd endringer utover todelingen av eksamen.
Evne til problemløsning er en viktig ferdighet i matematikk og et av kriteriene som brukes i vurderingen av elevenes eksamensbesvarelser. Jeg reiser følgende forskningsspørsmål:
1) Hvor stor del av eksamensoppgavene i matematikk 2MX og matematikk R1 krever evne til problemløsning og hvor stor del krever algoritmebruk?
Har det skjedd endring i fordelingen med overgangen til ny eksamensform?
2) Er det likheter og forskjeller i eksamenssettene utover det som har med krav til problemløsning?
Kartleggingen av krav til problemløsning til eksamen, gir grunnlag for en vurdering av om det kan forventes endringer i undervisningen som følge av endringer i eksamen. Hensikten er å bidra til diskusjonen om og evalueringen av den todelte eksamensformen i matematikk som nå er innført både i grunnskole og videregående skole.
For å kunne avgjøre om en matematikkoppgave kan løses ved hjelp av en kjent algoritme eller om den krever problemløsning, trengs en metode for å vurdere oppgavene i seg selv, uavhengig av hver enkelt elev. Johan Lithner har gjennom flere arbeider utviklet verktøy for å kategorisere matematikkoppgavers krav til løsningsstrategi og det er dette verktøyet jeg har brukt som ramme for en analyse av eksamensoppgaver gitt til eksamen i 2MX og R1. På grunnlag av analysen har jeg foretatt sammenligninger av oppgaver og oppgavesett, og også eksamenene i de to kursene sett under ett. Det viktigste grunnlaget for denne sammenligningen er en klassifisering av hver enkelt deloppgave ut fra om de kan løses ved hjelp av en algoritme eller om de krever problemløsning. Analysene og vurderingene som er gjort i forbindelse med de enkelte deloppgavene er i stor grad gjengitt for å gjøre undersøkelsen transparent og grunnlaget for konklusjonene tilgjengelig. I tillegg har jeg beskrevet og sammenlignet andre sider ved oppgavesettene som struktur, språk, layout og arbeidsmengde for å besvare det siste forskningsspørsmålet.
Den første eksamenen i R1, det vil si med ny læreplan og ny eksamensform, fant sted våren 2008. Da denne undersøkelsen gikk i trykken, var tilsvarende eksamenssett for høsten 2008 og våren 2009 tilgjengelige. Disse tre eksamenssettene utgjør datagrunnlaget for R1-eksamen, mens det er valgt ut tre tilsvarende eksamenssett for 2MX for å gjøre sammenligningen.
Analysen av de til sammen seks oppgavesettene i 2MX og R1 med hensyn på krav til problemløsning, viser at det har skjedd svært lite endring fra den ene eksamenen til den andre. Gjennom sammenstilling av oppgavesett, oppgaveanalyse og den påfølgende sammenligningen er det funnet liten forskjell i eksamenssettene fra 2MX til R1. Dette gjelder både i form og i krav til resonnement i oppgaveløsningen.
Selv om det ikke er funnet forskjell mellom krav til algoritmisk og kreativt resonnement, er det funnet stor endring i hvilken type algoritmisk resonnement som kreves ved overgangen fra 2MX til R1. Variasjonen når det gjelder krav til kreativt og algoritmisk resonnement er større mellom eksamenssettene innen hvert av kursene enn den er mellom kursene som helhet. Det er derfor ikke grunnlag for å si at det har skjedd noen endring i kravet til problemløsning fra 2MX til R1. Likheten mellom oppgavesettene er også stor når det gjelder oppbygning, men det er en økning i antall tekstoppgaver og noe økning i arbeidsmengde.
Jeg har kun sett på om eksamensoppgavene har endret seg og har ikke i mitt datamateriale funnet noe som kan fortelle hvorfor endringene ikke er større enn de er. Det er også et lite datamateriale som ligger til grunn for konklusjonene og det er derfor viktig å ikke trekke forhastede slutninger, men se på tendenser som kan gi grunnlag for videre undersøkelser og forskning.
2013-03-12T13:18:50Z
2013-03-12T13:18:50Z
2013-03-12T13:18:50Z
2009
Master thesis
Fossum, Aina. Algoritmer og kreativitet til matematikkeksamen. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32356
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Fossum, Aina&rft.title=Algoritmer og kreativitet til matematikkeksamen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-22879
92366
093530323
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32356/1/Master_realfagdidaktikk_A_Fossum.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32354
2014-12-26T05:16:05Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Hullet i drivhuseffekten : en studie av 15-åringers kunnskap om drivhuseffekt og ozonlag
Sand, Anne Grete
2013-03-12T13:18:52Z
2013-03-12T13:18:52Z
2013-03-12T13:18:52Z
2001
Master thesis
Sand, Anne Grete. Hullet i drivhuseffekten. Hovedoppgave, University of Oslo, 2001
http://hdl.handle.net/10852/32354
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Sand, Anne Grete&rft.title=Hullet i drivhuseffekten&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2001&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-5214
8967
030483646
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32354/1/sandanneg.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32357
2017-12-07T08:50:24Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Bevisets plass i norske læreplaner : en historisk oversikt og drøfting av matematiske bevis i videregående skole
Olsrud, Håkon Grønsveen
Denne masteroppgaven i matematikkdidaktikk omhandler matematiske bevis og beskriver bevisets rolle i læreplanene for videregående skole1 fra 1896 til 2009. Oppgaven drøfter ulike teoretiske perspektiver og argumenter som legges til grunn for ulike prioriteringer av beviset i matematikkundervisningen. Dette innebærer blant annet å finne begrunnelser for bevisets plass i læreplanene. Læreplanbegrepet har en vid betydning i denne oppgaven. I tillegg til den formelle, vedtatte læreplanen, omfatter begrepet også læreplanutvikleres intensjoner, samt læreres og lærebokforfatteres tolkninger av læreplanen. Gjennom undervisningen fremtrer enda en side ved læreplanbegrepet, det være seg utførelsen av den enkelte lærers tolkning av læreplanen i den faktiske skolesituasjon. Drøftingen av bevis baserer seg hovedsakelig på teori fra matematikkdidaktiske artikler og fagbøker som omtaler matematiske bevis og deres betydning. Problemstillingen tar for seg hvilken plass
matematiske bevis har hatt i den videregående skole og danner grunnlag for en kartlegging av hvilke krav som elever har stått overfor tidligere og hva som kreves i dag av elever i aldersgruppen 16-19 år med tanke på kunnskaper og ferdigheter innen matematiske bevis.
Samtidig danner problemstillingen grunnlag for en belysning av noen av dagens norske matematikklæreres syn på bevisets plass i matematikkundervisningen. I forbindelse med oppgavearbeidet har jeg hatt stor nytte av Ragnar Solvangs to bind av Bevismetodikk hvor
han omtaler bevisets plass i norsk skolematematikk.
Oppgaven benytter et deskriptivt design ved tilnærmingen til spørsmålene i problemstillingen. Behandlingen av den første delen av problemstillingen består av en dokumentanalyse der det beskrives og tydeliggjøres i hvilken grad bevis har fremtredd i ulike læreplaner, lærebøker og eksamensoppgaver. I tillegg drøftes betydningen av
matematiske bevis på bakgrunn av matematikkdidaktisk litteratur. I forbindelse med utformingen av de to seneste læreplanene ble det foretatt intervjuer med medlemmer av læreplangruppene for matematikk i utarbeidelsen av R94 (intervju 2) og K06 (intervju 3).
Teori om utviklingen av matematisk forståelse er også tatt med for å se på mulige årsaker til hvorfor bevisteorien kommer relativt sent inn i skolematematikken. Den andre delen av problemstillingen som tar for seg utvalgte læreres syn på bevis i skolen er knyttet til
intervjuer av fem erfarne matematikklærere i dagens videregående skole (intervju 1). Intervjuguidene finnes i kapittel 9. Betegnelsen gymnasium ble benyttet fra 1869-1976.
Som konklusjon i masteroppgaven kan det sies at matematiske bevis har vært betraktet som en viktig del av matematikkfaget i alle læreplanene som her har blitt studert. Det synes som om at beviset hadde en større plass i undervisningen ved Lov av høiere almenskoler av 1896 og 1935, en tid hvor gymnasene var for en mindre del av årskullet2 enn i de to læreplanene som fulgte i 1976 og 1994 (R94). Læreplanene fra 1976 og 1994 la mer vekt på anvendelser
innenfor matematikken og bevisteori ble nedprioritert. R94 ble revidert i 2000 og bevis fikk en enda mindre rolle etter dette, noe som går klart frem av læreplanmålene og eksamensoppgavene før og etter årtusenskiftet. Kunnskapsløftet (K06) fra 2006 ser ut til å
satse mer på bevis enn sine to forgjengere fra 1976 og 1994. Elevene skal lære om ulike bevistyper og bruke disse til å gjennomføre matematiske bevis. Induksjonsbeviset er tilbake i pensum etter, i praksis, å ha vært ute av den videregående skole i nærmere tjue år.
Sammenliknet med Lov om høiere almenskoler av 1896 og 1935 omtaler K06 bevis i større grad, men om dette kommer til å gjenspeile seg i eksamensoppgavene i samme grad som hos de to førstnevnte er for tidlig å si.
Alle de fem lærerne som ble intervjuet stilte seg positive til bevis i skolen, men noen mente at det er for sent å innføre bevis og tenkemåten rundt temaet ved det andre året i den videregående skole. Enkle bevis og resonnementer mente de burde komme allerede på
ungdomstrinnet, som en innledning til et tema mange opplever som vanskelig. Disse lærerne var av den oppfatning at dette kunne også være med på å lette elevenes arbeid med bevisteorien i den videregående skole. Slik det er nå opplever noen lærere at dyrebar
undervisningstid blir brukt til å sette elever inn i et tema som mange av dem ikke behersker etter gjennomgåelsen. Bevis er derfor et tema som enkelte lærere velger å la komme i andre rekke etter regneteknikk og fremgangsmåter. Det kom også frem meninger om at bevis i skolen ikke må være så stringente at de ødelegger regnegleden. Bevisene i skolesammenheng skal kun være «smaksprøver» på hva temaet går ut på. Samtidig ønsket lærerne i den grad det var mulig av tidsmessige og pedagogiske hensyn, å begrunne hvorfor
matematikken fungerer. Dette innebar at flere lærere hadde omtrent like mye bevis i undervisningen selv om læreplanene de underviste etter hadde ulikt fokus på temaet.
2013-03-12T13:18:52Z
2013-03-12T13:18:52Z
2013-03-12T13:18:52Z
2009
Master thesis
Olsrud, Håkon Grønsveen. Bevisets plass i norske læreplaner. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32357
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Olsrud, Håkon Grønsveen&rft.title=Bevisets plass i norske læreplaner&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-22880
92368
093526865
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32357/1/OLSRUD_MASTER.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32332
2014-12-26T05:16:05Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Symbolregner i 3MX : en analyse av en 3MX-klasses bruk av symbolregner, med vekt på logaritmefunksjoner
Møller, Dag-Erik
En symbolregner er en lommeregner som i tillegg til numeriske og grafiske funksjoner (operasjoner) også har symbolbehandlende funksjoner. Disse tilleggsfunksjonene skiller en symbolregner fra en ordinær grafisk lommeregner.
Symbolregnere har, i motsetning til grafiske lommeregnere, ikke vært tillatt hjelpemiddel ved eksamen i Norge. Dermed har de normalt heller ikke vært brukt i innlæringssituasjoner og ved lokale prøver.
De symbolbehandlende funksjonene utfordrer mange grunnleggende manuelle ferdigheter innen for eksempel tallregning, bokstavregning, likningsløsning, derivasjon og integrasjon. En symbol-regner kan relativt enkelt gi svaret på de fleste oppgaver innen disse områdene, og reiser dermed spørsmålet om slik teknologi skal brukes, og i så fall hvordan?
Med denne hovedoppgaven forsøker jeg å finne ut noe om elevenes bruk av og holdninger til denne teknologien. Oppgavens omfang setter begrensninger på emneutvalget, slik at når det gjelder selve det matematikkfaglige, har jeg valgt å begrense meg til logaritmefunksjoner.
Problemstilling:
Hvordan bruker elevene symbolregner i emnet logaritmefunksjoner, og hvordan viser de matematisk kompetanse? Hva slags holdninger har de til bruken?
Spørsmålene i problemstillingen besvares innenfor rammen av ordinær, norsk videregående skole, ved at data er samlet fra en 3MX-klasse skoleåret 2000/2001. Jeg var forsøksklassens lærer.
2013-03-12T13:18:53Z
2013-03-12T13:18:53Z
2013-03-12T13:18:53Z
2006
Master thesis
Møller, Dag-Erik. Symbolregner i 3MX . Hovedoppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/32332
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Møller, Dag-Erik&rft.title=Symbolregner i 3MX &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-12421
42445
061039306
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32332/1/Dag-Erik-Moller-hf.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32333
2017-12-07T08:50:24Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Matematikkforståelse : en komparativ analyse av majoritets- og minoritetsspråklige elevers forståelse av tekstoppgaver på grunnlag av norske resultater i PISA 2003
Assadiki, Abdelhalim
Mange undersøkelser viser at norske elever, og spesielt minoritetsspråklige elever, kommer til kort i forhold til skolens og samfunnets krav til kunnskaper og kompetanse for eksempel i realfag og lesing (Bakken 2003). Derfor er det et stort behov for å legge til rette for å forbedre minoritetsspråklige elevers skoleprestasjoner.
Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at mellom 10 % og 20 % av elevene i Oslo-skolen går ut av grunnskolen med karakterene 1 eller 2 i standpunkt i matematikk slik at de får vansker med å klare seg videre, og dermed faller flere av elevene utenfor i skolehverdagen. Dette er kritisk fordi problemer i ungdomskolen ikke begrenser seg til denne tidsperioden. Ungdom som mislykkes i denne fasen, vil svært ofte få et liv med videre problemer. De tar ikke ytterligere utdannelse, og veien inn i arbeidslivet blir vanskeligere. Det er en rekke 15-åringer som ikke finner sin plass på skolen, og som opplever at skolens voksne ikke når dem. De som trives klarer seg bra, men den andre gruppen trenger noe annet for å snu trenden.
Det sentrale siktemålet i denne hovedoppgaven er å studere noen kjennetegn ved majoritets- og minoritetsspråklige elever, særlig de som oppnår ulike skårenivåer i ”Programme for International Student Assessment” (PISA) 2003. Samtidig gis elevenes skoletilpasning og deres tanker om framtidig utdanning stor plass. I tillegg til å studere sammenhenger mellom faglige prestasjoner i matematikk, skoletilpasning og framtidsplaner, undersøker jeg også hvordan slike forhold henger sammen med elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes involvering i de unges skolehverdag.
I analysedelen (kapittel 7 - 9) skal jeg bruke data fra PISA 2003 for Norge. Til sammen deltok 4064 elever (15-åringer), hvorav omlag 178 er minoritetsspråklige elever.
2013-03-12T13:18:54Z
2013-03-12T13:18:54Z
2013-03-12T13:18:54Z
2006
Master thesis
Assadiki, Abdelhalim. Matematikkforståelse. Hovedoppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/32333
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Assadiki, Abdelhalim&rft.title=Matematikkforståelse&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-12422
42446
061039438
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32333/2/Assadiki.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32334
2014-12-26T05:16:05Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
‘I just don’t think it’s me’ : a study on the willingness of Icelandic learners to engage in science related issues
Stefansson, Kristjan Ketill
The main purpose of this thesis is to give stakeholders in science education access to information that might help improve school science for future learners, especially by focusing on results that might be helpful to increase the willingness to engage in science related issues as reflective citizen. This terminology is explained in Chapter 2.4.
The research has both an explanatory and an exploratory part. The explanatory part includes a review of some previous research in the area of willingness to engage in science and the adaptation of a framework that is used in the context of Icelandic learners. The exploratory part includes the gathering of new information in the area of learner willingness to engage in science related issues in an Icelandic context.
In short the research question can be summed up in this manner: How do learner perceptions of science related issues relate to their willingness to engage in those issues and what do we know about these perceptions in the context of Icelandic learners?
2013-03-12T13:18:54Z
2013-03-12T13:18:54Z
2013-03-12T13:18:54Z
2006
Master thesis
Stefansson, Kristjan Ketill. ‘I just don’t think it’s me’. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/32334
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Stefansson, Kristjan Ketill&rft.title=‘I just don’t think it’s me’&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-13369
42448
061690805
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32334/1/Stefanssonx2006.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/32348
2018-06-14T22:11:33Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Diagnostisk informasjon i TIMSS : en undersøkelse av oppgaver med desimaltall
Hoksnes, Susanne Margrethe Strandskogen
TIMSS 2003 (Trends in International Mathematics and Science Study)viste at norske elever presterer svakere i matematikk enn det internasjonale gjennomsnittet. Blant annet presterer de norske elevene svakt i emnet tall. Forståelse for tallene, inkludert desimaltall, er viktig for videre arbeid med matematikk og for hverdagsliv og arbeidsliv. I denne oppgaven har jeg undersøkt om TIMSS kan belyse norske elevers misoppfatninger om desimaltall, og da også deres forståelse for desimaltall. Dersom det er tilfelle, kan vi få konkret informasjon om hva norske elever har vanskeligheter med innen dette emnet. Det er informasjon som kan bidra til endrede prioriteringer i matematikkundervisningen.
I denne forbindelse har jeg undersøkt følgende forskningsspørsmål:
1. I hvilken grad er desimaltalloppgavene i TIMSS diagnostiske?
2. Hvilken informasjon kan TIMSS gi om norske elevers misoppfatninger om desimaltall?
I starten av oppgaven redegjør jeg for den teoretiske bakgrunnen jeg har benyttet. Der redegjør jeg for to typer forståelse, instrumentell og relasjonell forståelse. I tillegg redegjør jeg for hva misoppfatninger er, og ulike aspekter ved disse. Deretter viser jeg til hvordan diagnostiske oppgaver kan benyttes til å gi informasjon om elevers misoppfatninger.
I undersøkelsen vurderer jeg desimaltalloppgavene for 8. klasse i TIMSS 2003 med utgangspunkt i KIM-materialet (Kvalitet i matematikkundervisningen). Jeg undersøker hver enkelt oppgave for seg, og diskuterer om oppgaven er egnet til å gi diagnostisk informasjon, og eventuelt hvilken eller hvilke misoppfatning(er) den kan gi slik informasjon om. Videre undersøker jeg hvilke svar de norske elevene har avgitt på et utvalg av oppgavene jeg har vurdert at er egnet til å gi diagnostisk informasjon.
Resultatene som fremkommer av undersøkelsen viser at elleve av de 21 oppgavene jeg har undersøkt, er egnet til å gi diagnostisk informasjon slik de benyttes i TIMSS 2003. Ytterligere to oppgaver er egnet til dette dersom en får se elevsvarene, og ikke bare kodingen som benyttes i TIMSS 2003.
Det var flere misoppfatninger jeg ikke kunne undersøke om norske elever innehar på grunn av begrensninger i datamaterialet. Bare fire misoppfatninger kan belyses ved hjelp av TIMSS 2003. Det er med andre ord mange aspekter ved desimaltall TIMSS 2003 ikke kan gi informasjon om norske elevers forståelse for.
De fire misoppfatningene TIMSS 2003 kan gi informasjon om, er misoppfatningen om at et desimaltall er et par av to hele tall atskilt av et komma, misoppfatningen om bruk av null som plassholder (problemer med å benytte null korrekt som plassholder), misoppfatningen om posisjonssystemet (hva som er tideler, hundredeler og så videre), og misoppfatningen om omgjøring av brøk til desimaltall (bytter ut brøkstreken med et komma).
Resultatene viser at det er sannsynlig at en betydelig andel norske elever innehar misoppfatningen om at et desimaltall er et par av to hele tall. Videre viser resultatene at det trolig er en stor andel norske elever som innehar misoppfatningen om posisjonssystemet. En mindre, men betydelig andel elever innehar trolig misoppfatningen om omgjøring av brøk til desimaltall, og trolig innehar også en betydelig andel elever misoppfatningen om bruk av null som plassholder. TIMSS 2003 kan med andre ord gi viktig informasjon om norske elevers misoppfatninger om, og dermed deres forståelse for, desimaltall.
2008
Master thesis
Hoksnes, Susanne Margrethe Strandskogen. Diagnostisk informasjon i TIMSS. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32348
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hoksnes, Susanne Margrethe Strandskogen&rft.title=Diagnostisk informasjon i TIMSS&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19751
74553
082865701
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32348/1/thesis.pdf
nob
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/32329
2014-12-26T05:16:05Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Hvorfor skal jeg lære naturfag? : "Jeg vet ikke jeg, jeg skal jo bli fotballspiller."
Aardal, Hege Steen-Hansen
lærerutdanning skoleutvikling naturfag realfag
Sammendrag:
TITTEL: Hvorfor skal jeg lære naturfag?
”Jeg vet ikke jeg, jeg skal jo bli fotballspiller.”
AV: Hege Aardal
VEILEDERE: Berit Bungum og Astrid Birgitte Eggen
PROGRAM: RDID 4090
SEMESTER: Våren 2006
STIKKORD: Naturfagets begrunnelser - Elevmedvirkning - Naturvitenskapelig allmenndannelse - Naturfagdidaktikk
Tema/Problemstilling:
Masteroppgaven har til hensikt å se på argumenter for naturfagets plass og dets innhold i skolen. Fagdidaktikkens ”hvorfor” søker svar på hvilken betydning faget skal ha i utdanningen, hvilke verdier faget skal gis og hvilke perspektiver/vinklinger som skal gis på faget. Dersom elevene gis mulighet til å delta som aktører i planleggingen, vil de bli mer bevisste på hvorfor de skal lære og motivasjonen vil øke.
Denne oppgaven søker svar på hva som er naturfagets verdi sett fra elevenes side og hva som blir fokus dersom elevene blir gitt mulighet til valg.
Data/metode:
Empirien er primært et utvalg av elevenes skriftlige besvarelser gjennom første skoleår på videregående skole. Elevene som bidrar er alle fra egen skole og egen klasse. Oppgaven beskriver naturfagets verdi og elevenes valg av fokus på innholdet slik det fremkommer gjennom en kvalitativ analyse av deres tekster.
Resultater/konklusjoner:
I undersøkelsen kommer det fram at elevene i størst mulig grad forholder seg til det hverdagsnære og det som for dem er kjent fra før. Dersom de har muligheter til valg av fokus i oppgavene, så blir bakenforliggende vitenskapelige fagdisipliner i liten grad benyttet. Elevene gjør strategiske valg for å oppnå gode karakterer.
En stor del av elevene avslutter sin naturfaglige utdanning etter det første året på videregående skole. Vi må våge å løsrive oss fra dagens tradisjoner som kanskje har lett for å bli for fagsentrert og kanskje godta at elevene bare er middels flinke i internasjonal sammenheng. Ved å være bevisste på våre valg av kontekst som undervisningen gis i, kan vi bringe faget til elevene via kontekst og innhold som for dem gir mening. Slik tror jeg vi kan oppnå at flere av hovedmomentene i læreplanen automatisk vil bli dekket.
2013-03-12T13:18:55Z
2013-03-12T13:18:55Z
2013-03-12T13:18:55Z
2006
Master thesis
Aardal, Hege Steen-Hansen. Hvorfor skal jeg lære naturfag?. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/32329
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Aardal, Hege Steen-Hansen&rft.title=Hvorfor skal jeg lære naturfag?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-12458
39564
061079049
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32329/1/39564.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32311
2017-12-07T08:50:25Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Etikkens levevilkår i naturfag : En studie av hvilke rammer som påvirker lærernes planlegging i i "drøfting av etiske spørsmål i bioteknologi"
Thorkelsson, May-Lill
STIKKORD:
Rammer som påvirker lærernes planlegging
Etikkens plass i naturfag
Den metabevisste faktor
1) Oppgavens tema og fokusområde:
Oppgavens hovedtema er etikkens levevilkår i naturfaget, og fokusområdet er: Hvilke rammer blir bestemmende for naturfaglærernes planlegging av kompetansemålet ”å drøfte etiske spørsmål i bioteknologien”?
I forhold til mine funn har jeg drøftet følgende:
Hvilken betydning kan rammene få for etikkens levevilkår i naturfag, sett i lys av mine funn og relevant litteratur?
Hensikten med studien har vært å få en forståelse av hvordan lærerne legger til rette for drøfting av etiske spørsmål i naturfaget i første klasse på den videregående skolen, og hva som påvirker deres planlegging.
De teoretiske refleksjonene som eksisterer i litteraturen i dag har jeg brukt til å belyse mine forskningsfunn. Jeg avslutter med å se på hvilke implikasjoner dette kan få for etikkens levevilkår i naturfag.
Teorien, som i hovedsak består av artikler, ble delt inn i tre områder etter deres innhold, og berøringspunkter i forhold til forskningsområdet mitt: lærernes rammer, etikkens plass i naturfaget, og undervisningens struktur.
2) Metode og datamateriale
Med hensyn til studiens fokusområde, hvor jeg har søkt etter forståelse, sammenhenger og innsikt, ble det naturlig å bruke en kvalitativ metode. Jeg foretok semistrukturerte intervju av fire naturfaglærere fra samme skole. Valg av et tillempet grounded analyseopplegg, ga meg mulighet til å finne andre kategorier og forståelsessammenhenger enn det som allerede eksisterer på forskningsfeltet.
3) Funn
Jeg fant at de rammene som ble bestemmende for lærernes planlegging av nevnte kompetansemål kunne underlegges to hovedkategorier: lærernes indre rammer, og lærernes ytre rammer (figur 1).
Figur 1. Forklaringsmodell som viser interaksjonen mellom lærerens indre og ytre rammekategorier, som en pådriver inn til lærerens undervisningsplan.
To kategorier finnes også i svenske undersøkelser som forklaring på lærernes planlegging/undervisning. Disse kategoriene inngår i min forklaringsmodell, men i tillegg har jeg funnet at kategorien ”lærerens vitenskapssyn” har avgjørende betydning for hvordan læreren velger å forholde seg til rammekategoriene.
Lærernes tolkninger av de ytre rammene og deres holdninger til de indre rammene, i tillegg til ytre rammer som avgjøres på sentralt hold, får derfor avgjørende betydning for etikkens levevilkår i naturfaget.
2013-03-12T13:18:56Z
2013-03-12T13:18:56Z
2013-03-12T13:18:56Z
2010
Master thesis
Thorkelsson, May-Lill. Etikkens levevilkår i naturfag. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/32311
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Thorkelsson, May-Lill&rft.title=Etikkens levevilkår i naturfag&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25619
102438
130649694
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32311/4/MayLillThorkelssonMasterILS.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32325
2014-12-26T05:16:05Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Oppgaveutvikling til PISA
Rødsten, Aleksandr
realfagdidaktikk pedagogikk pisa pisa-undersøkelsen test oppgaveutvikling Kji-kvadrattest krysstabeller diagnostisering
Jeg arbeider som lærer i Fengselsundervisningen i Oslo (Grønland Voksenopplæringssenter). Herunder hører undervisningen ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt for kvinner, hvor jeg har faglig ansvar for matematikk på videregående nivå. Her tilbys
tilrettelagt undervisning, og det tas opp nye elever når som helst i skoleåret. Siden elever i samme undervisningsgruppe er på forskjellige nivåer, er det naturlig og nødvendig å differensiere innenfor gruppens rammer. Mange har en avkortet ungdomsskole bak seg og store huller i kunnskapene. Derfor vil bruken av tradisjonelle lærebøker og oppgavesamlinger tilpasset for hele gruppen, være vanskelig. I stedet må undervisningen tilpasses hver enkelt elev. Jeg har gjennom mange år utviklet oppgaver tilpasset denne
undervisningsform. For noen år siden har jeg flere ganger laget eksamensoppgaver etter bestilling fra Rådet for videregående opplæring. Mange av disse oppgavene har senere dukket opp i forskjellige oppgavesamlinger.
Etter mer enn 30 års arbeid i skolen, så jeg behov for å få nye impulser for blant annet å kunne utvikle bedre oppgaver for diagnostisering. Det var da naturlig å tenke på å ta hovedfag i realfagdidaktikk. I den forbindelse ble jeg invitert av Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling (ILS) til å utvikle oppgaveforslag til PISA-prosjektet 2003. De oppgaveforslagene jeg har utviklet for PISA, har jeg også hatt anledning til å teste ut på jentene på Bredtveit, og på den måten fått noen korrigeringer. Et eksempel på det er fra oppgaven Terninger (spørsmål 32) der en av jentene gjorde meg oppmerksom på enda en ny måte en terning kan konstrueres på, som verken jeg eller andre som hadde gjennomgått eller prøvd seg på oppgaven, hadde funnet.
Ved siden av å utvikle oppgaver til PISA-undersøkelsen, var den psykometriske1 testingen av besvarelsene en viktig del av min hovedoppgave. Derfor får analysen av besvarelsene en sentral plass.
De 8 oppgavene jeg utviklet til pilottesten, består hver av 4 til 6 spørsmål. PISA satte som en forutsetning at de innsendte oppgaveforslagene på forhånd skulle ha vært testet på en mindre
gruppe, i mitt tilfelle ble det 143 elever. Det var ønskelig at oppgavene skulle ta hensyn til den store spredningen i elevenes kunnskaper og evner. Derfor representerer de stor variasjon i vanskegrad.
To av mine oppgaver ble i omarbeidet og forkortet form med i den endelige PISAundersøkelsen. Det sendes inn et betydelig antall oppgaveforslag fra de deltagende landene. At mine øvrige oppgaver ikke kom med, betyr derfor ikke nødvendigvis at de ikke svarte til
forutsetningen. En grundigere analyse av besvarelsene avdekker svakheter ved de enkelte spørsmålene, om de enten skulle omarbeides eller burde fjernes. Analysen vil også gi informasjon om hvorvidt noen av oppgavene vil være bedre egnet i en annen sammenheng. Ut over å følge retningslinjene fra PISA, hadde jeg også en annen intensjon med oppgaveforslagene. De skulle også ligge innenfor læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) i så henseende at de skulle kunne være oppgaver til avgangseksamen for grunnskolen. Jeg har derfor betraktet felles trekk mellom oppgaver gitt til avgangsprøven og
de testoppgaver jeg utviklet for pilottesten. Disse inkluderer også det oppgaveformat (se kapittel 3) som blir benyttet på så forskjellige prøver som pilottesten og en avgangseksamen. Noen uker etter at testen ble gjennomført, ble avgangsprøven i grunnskolen holdt (2001). Det var interessant å se at noen av oppgavene der hadde klare likhetstrekk med mine oppgaver.
2013-03-12T13:18:56Z
2013-03-12T13:18:56Z
2013-03-12T13:18:56Z
2005
Master thesis
Rødsten, Aleksandr. Oppgaveutvikling til PISA. Hovedoppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/32325
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rødsten, Aleksandr&rft.title=Oppgaveutvikling til PISA&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-11258
31702
052010279
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32325/1/Rodsten.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32318
2017-12-07T08:50:25Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Diagnostiske oppgaver i matematikkundervisningen : hvilken informasjon kan lærere få ved bruk av diagnostiske oppgaver i undervisningen?
Dahl, Charlotte Merete
Denne masteroppgaven tar for seg noen av misoppfatningene som elever på siste trinn på videregående kan ha i forbindelse med algebra. Dette er et aktuelt tema siden internasjonale undersøkelser viser at norske elever generelt presterer dårlig i matematikk. Resulatatene fra TIMSS Advanced 2008-studien peker på at norske elever (i TIMSS Advanced-populasjonen) ligger på et lavere prestasjonsnivå enn både det internasjonale gjennomsnittet og gjennomsnittet for de landene som vi sammenligner oss med. I tillegg skårer de norske elevene i 2008-testen dårligere enn de som deltok i den samme studien i 1995.
Disse resultatene har bidratt til at jeg igangsatte min undersøkelse som skulle fortelle meg hvilke informasjoner læreren kan få ved å bruke diagnostiske oppgaver i undervisningen. Med dette som formål, ville jeg undersøke noen oppgaver for å se om de kunne være et bra middel til å avdekke misoppfatninger hos elever på 13. trinn.
Jeg valgte ut noen få oppgaver blant de frigitte oppgavene i den norske forskningsrapporten med resultater fra TIMSS Advanced 2008-undersøkelsen, og prøvde dem ut i en gruppe med matematikkspesialister på 3. trinn i den videregående skolen.
Resultatet av min undersøkelse er at jeg fant en rekke typiske feil og misoppfatninger hos denne gruppen. Disse misoppfatningene var gjennomgående for flere av oppgavene. Dette viser at mitt utvalg av oppgaver har et diagnostisk potensiale. De misoppfatningene som jeg har funnet ved hjelp av oppgavene er det sikkert også andre elever som har, så som en konsekvens av mine funn, mener jeg at det kan være behov for å lage nye diagnostiske oppgaver som sikter seg inn på å avdekke disse misoppfatningene spesielt.
2013-03-12T13:18:57Z
2013-03-12T13:18:57Z
2013-03-12T13:18:57Z
2011
Master thesis
Dahl, Charlotte Merete. Diagnostiske oppgaver i matematikkundervisningen. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32318
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Dahl, Charlotte Merete&rft.title=Diagnostiske oppgaver i matematikkundervisningen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-29272
124995
114776202
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32318/1/Dahl-Master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32321
2014-12-26T05:16:05Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Regionale nettsteder som lokaliteter for læring : Didaktikk i geografi og IKT knyttet til landskap i endring
Gjernes, Arne Bjørn
Hovedspørsmålet i oppgaven er hvordan IKT skal bli en naturlig og integrert del innenfor grunnskolens geografiundervisning i 8. klasse ved at IKT koples til læringsmål og faginnhold i geografifaget. I denne oppgaven drøftes det også hvordan en kan integrere prosess og produktdimensjoner ved undervisning i geografi i ungdomsskolen. Et utgangspunkt kan være hvordan fagutøvelsen i geografi kan inngå i undervisning i grunnskolen der en bruker IKT som hjelpemiddel. Prosessdelen knyttes til tolkning av spor i landskap ved retoriske bilder knyttet til landskapets struktur og form.
Målet er en undervisning som aktiviserer elevene praktisk til egne undersøkelser, og teoretisk ved at de skal bruke teorier i geografi, fagets produkter, i denne tolkningen av spor i landskap. På denne måten kan undervisning bidra til elevenes allmenndannelse ved at læring i geografi kan hjelpe elevene til å forstå den fysiske verden rundt seg. Fagområdet kan derfor virke som et orienteringsredskap. Elever må lære geografi for å forstå hvordan landskap stadig er i endring og hvordan de selv er født inn i dette landskapet og skal fortsette å leve der.
2013-03-12T13:18:57Z
2013-03-12T13:18:57Z
2013-03-12T13:18:57Z
2003
Master thesis
Gjernes, Arne Bjørn. Regionale nettsteder som lokaliteter for læring. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/32321
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Gjernes, Arne Bjørn&rft.title=Regionale nettsteder som lokaliteter for læring&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-7015
13896
031816320
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32321/1/gjernes.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32355
2017-12-07T08:50:25Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Misoppfatninger rundt funksjonsbegrepet : en undersøkelse blant elever i videregående skole
Rønningstad, Kristin
Formålet med masteroppgaven er å undersøke hvilke misoppfatninger elever i den videregående skole kan ha i matematikk og da spesielt innen område funksjoner. KIM-prosjektet (Kvalitet I Matematikkundervisningen) har avdekket noen typiske misoppfatninger blant elever i grunnskolen. Med denne undersøkelsen, ønsker jeg å finne ut om elever i videregående skole har de samme misoppfatningene.
Jeg ønsker videre å finne ut hva som kan være årsaken til at elever har misoppfatninger. Her brukes blant annet utviklingspsykologiske teorier til å prøve å forstå hvordan læring foregår hos den enkelte. Med utgangspunkt i tidligere forskning diskuteres hvordan en kan legge opp undervisningen for om mulig å unngå misoppfatninger. I hovedsak er det Lev Vygotsky, Jean Piaget, Claude Janvier, Anna Sierpinska, Anna Sfard og Alan Schoenfeld som danner teorigrunnlaget i denne mastergradsoppgaven.
Bakgrunnen for valg av oppgave er egen interesse for emnet funksjoner og realfagsdidaktikk. I praksis kan denne oppgaven være med på å belyse hvordan elever tenker og resonere når de løser funksjonsoppgaver. Noe som kan være til hjelp for lærere når de underviser elever i nettopp funksjoner.
For å besvare problemstillingene bruker jeg spørreskjema og intervju i tillegg til en teoretisk tilnærming. Ved å benytte spørreskjema med diagnostiske oppgaver, ønsker jeg å påvise misoppfatninger elever kan ha rundt begrepet funksjoner. Spørreskjemaene ble besvart av 211 elever som alle har valgt utdanningsprogram for studiespesialisering. Resultatet av de ulike oppgavene presenteres i frekvens-tabeller og figurer fra statistikkprogrammet SPSS.
I tillegg til spørreskjemaet har jeg foretatt intervju av noen elever for å utdype enkelte interessante funn. Gjennom samtalen møter eleven noe motsetningsfylt. Samtalen konfronterer eleven med dens svar som han igjen må forsøke å forklare ut fra egen erfaring og kunnskap. Dette gjør jeg for å kunne få en bedre forståelse for hvordan eleven tenker og resonnerer.
Resultatene fra analysen antyder at det også i den videregående skolen er en del elever som har misoppfatninger rundt funksjonsbegrepet.
Funksjoner opptrer i ulike representasjonsformer. En funksjon kan angis blant annet som en formel, graf, tabell eller situasjon. Det viser seg at omgjøring mellom de ulike representasjonsformene skaper problemer for en del elever.
Oppgaver som testet elevenes evner til å gjøre om fra formel til graf viste at en betydelig andel av elevene ikke mestrer dette. Misoppfatninger som ble oppdaget var 1) en graf må gå gjennom origo, 2) grafen må starte på y-aksen, 3) tegner grafen som et punkt og 4) ser på funksjonsuttrykket som en likning. Noen blander konstantledd og stigningstall og noen tror at konstantleddet gir skjæring med x-aksen.
Oppgaver som testet overgangen fra situasjon til graf viste at forholdsvis mange elever har stor fokus på selve situasjonen. Misoppfatninger som ble oppdaget var: 1) ser på grafen som et bilde av situasjonen, 2) tolker grafen geometrisk, som et kart og 3) tolker grafen kun ut fra den ene variabelen. Videre kom det frem at en del elever forveksler størst stigning med høyest på grafen.
Ut fra resultatet av analysen kan det tyde på at det er en viss sammenheng mellom strukturell og operasjonell kunnskap hos elevene. Vi kan se en tendens til at elever som har operasjonell forståelse også har strukturell forståelse. En elev som har lite operasjonell forståelse også har lite strukturell forståelse. Dette passer med Anna Sfard (1992) sin teori om objekter og prosesser. Dualiteten mellom det algoritmiske og strukturelle, mellom handling og forståelse er sterk.
Teori og tidligere forskning på området gir indikasjoner på at årsakene til at elevene har utviklet misoppfatninger kan være mange. Blant annet 1) undervisningssituasjonen: undervisningsformen, læreren sine holdninger, kunnskap, metoder og hvilke læringsstrategier som benyttes, 2) elevenes læringsforutsetninger: motivasjon, innsats og grunnleggende kunnskaper og 3) matematikkens oppbygging og innhold.
2013-03-12T13:18:58Z
2013-03-12T13:18:58Z
2013-03-12T13:18:58Z
2009
Master thesis
Rønningstad, Kristin. Misoppfatninger rundt funksjonsbegrepet. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32355
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rønningstad, Kristin&rft.title=Misoppfatninger rundt funksjonsbegrepet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-22867
91757
093551010
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32355/2/Ronningstad.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32317
2017-12-07T08:50:25Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Elevers strategier for løsing av matematikkoppgaver : en sammenligning av noen sterke og svake elever på 9. trinn
Abusdal, Ingunn
Temaet for min masteroppgave var å undersøke hvilke strategier sterke og svake elever brukte når de løste matematikkoppgaver. Det gjorde jeg ved å studere løsingsstrategier som tre sterke og tre svake elever brukte i begynnelsen av 9. trinn. Mitt forskningsspørsmål var derfor:
”Hva kjennetegner noen sterke og svake elevers bruk av strategier ved løsing av matematikkoppgaver?”
Teori
Som teoretisk rammeverk tok jeg utgangspunkt i Mason, Burton og Stacey (2010) sin inndeling av løsingsprosessen i entry (gå inn i), attack (angripe) og review (evaluere). Ut fra denne inndelingen så jeg på hvordan de ulike elevene opptrådte i forbindelse med disse fasene under oppgaveløsing. Jeg benyttet meg også av resultater fra Schoenfeld (1992) sin undersøkelse av hva som skiller gode og mindre gode problemløsere og hvordan de løser oppgaver. Sowder (1988) referert i Sowder (1989) fant i sin undersøkelse syv strategier som elevene benyttet for å velge løsingsmetode. Jeg har sammenlignet mine elevers bruk av disse strategiene, med hans funn for svake og sterke elever. Sterner og Lundberg (2002) presenterer strategier konstruktive lesere anvender for å forstå innholdet. Disse strategiene blir benyttet for å se på hva de to gruppene i undersøkelsen min gjør for å forstå innholdet i oppgaveteksten og hva oppgaven spør om.
Metode
Elevene i undersøkelsen ble delt i to grupper med tre elever i hver, hvor den ene bestod av sterke og den andre av svake elever. Undersøkelsen de var med på var todelt. Den første delen bestod av oppgaveløsing, mens den andre delen var et intervju. Oppgaveløsingen foregikk ved at elevene hver for seg fikk tre algebraiske oppgaver fra TIMSS 2007 for 8. trinn som de skulle løse. Oppgavene var på tre ulike nivåer og de ble bedt om å snakke høyt om hvordan de tenkte mens de løste oppgavene. Da eleven sa seg ferdig med oppgaveløsingen gikk vi direkte over i en intervjudel. Både oppgaveløsingen og intervjuet foregikk med kun en elev til stede.
Resultater og konklusjoner
Ved analyser av oppgaveløsingen og intervjuene kunne man se at det var flere ulikheter mellom gruppene av sterke og svake elever. Man så at de sterke elevene i større grad brukte god tid i entry-fasen før de startet på attack-fasen. Det var viktig for dem å forstå oppgaveteksten og de anvendte mange ulike strategier for å øke forståelsen. De svake elevene anstrengte seg i mindre grad for å forstå oppgaven før de begynte på den, og noen ganger kunne de også unnlate å lese hele oppgaveteksten før de begynte å løse den. Dette skilte seg fra de sterke elevene som alltid leste hele oppgaveteksten og gjerne gikk tilbake for å lese den flere ganger hvis de ikke forstod den. De sterke elvene brukte i større grad visualisering ved at de tegnet opp figurer og så de for seg i hodet. I motsetning til to av de svake elevene som hadde et større fokus på tall. De så bare for seg tall når de jobbet med en oppgave og så ikke tallene i sammenheng med teksten.
Elevgruppene skilte seg fra hverandre i attack-fasen ved at de svake elevene hurtig gikk gjennom det repertoaret av strategier som de hadde. De sterke elevene prøvde iherdig på en strategi før de prøvde en ny strategi hvis den første ikke førte frem. Mange av strategiene, som utgjorde de svake elevene sitt repertoar, var heller ikke hensiktsmessige å benytte. De sterke elevene i undersøkelsen benyttet flere ulike strategier ved løsingen av TIMSS-oppgavene enn de svake. Dette kan tyde på at de sterke elevene i undersøkelsen har et større repertoar av strategier enn de svake. De sterke elevene hadde også større utholdenhet ved løsing av oppgaver. De brukte lengre tid og gav ikke så lett opp når de forsøkte en strategi.
Review-fasen var nesten ukjent for de svake elevene, mens de sterke som oftest benyttet seg av denne fasen. Den sterke eleven som presterte best på TIMSS-oppgavene var den eneste eleven som systematisk gikk gjennom oppgavene til slutt og brukte flere hensiktsmessige strategier for å sjekke løsingen.
2013-03-12T13:18:58Z
2013-03-12T13:18:58Z
2013-03-12T13:18:58Z
2011
Master thesis
Abusdal, Ingunn. Elevers strategier for løsing av matematikkoppgaver. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32317
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Abusdal, Ingunn&rft.title=Elevers strategier for løsing av matematikkoppgaver&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-29287
124445
114776490
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32317/3/Abusdal_master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32312
2014-12-26T05:16:06Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Møtet med x - dagens latin? : En studie av elevers tenkning i og om algebra.
Viumdal, Kristin
Til grunn for denne masteroppgaven ligger det to problemstillinger.
- Hvordan tenker elever i ulike typer algebraoppgaver?
- Hva tenker elever om emnet algebra?
Spørsmålene er blitt forsøkt besvart på grunnlag av en kombinasjon av ulike teoretiske tilnærminger og en undersøkelse av et utvalg elever i videregående skole sine svar på spørsmål om algebra og egne tanker i og opplevelse av emnet, samt diagnostiske oppgaver i algebra. De diagnostiske oppgavene i algebra er i all hovedsak hentet fra KIM -prosjektet (Kvalitet i Matematikkundervisningen), mens spørsmålene som omhandler tanker og holdninger til algebra, i større grad er inspirert av KIM -prosjektets undersøkelse av elevers holdninger og tanker til matematikkfaget, samt egne erfaringer av elevers respons i undervisning av emnet.
Sentralt i behandlingen av oppgavens første problemstilling er ulik matematikkdidaktisk teori omkring algebraens vesentligste aspekter og sammenhenger mellom algebraens historiske utvikling og hver enkelt elevs kunnskapsmessige utvikling i emnet, sentrale begreper er således typiske misoppfatninger i algebraen og diagnostisering av disse misoppfatningene. Sentrale tema i behandlingen av oppgavens andre problemstilling er elevers tanker om algebra, elevers vurdering av emnets vanskelighetsgrad og nytteverdi, samt elevers uttrykte interesse for eller opplevelse av emnet. Jeg kommer også inn på elevers vurdering av hvordan emnet lettest læres, algebraiske sammenhenger best uttykkes og hvilke andre emner av matematikken de knytter algebraen opp imot, sentralt begrep i denne sammenheng er metalæring. Svarfordeling med henblikk på de ulike påstandene og oppgavene i undersøkelsen blir presentert i frekvenstabeller og exell -figurer, og sammenliknet med funnene i KIM -prosjektets undersøkelse.
Bakgrunnen for valg av oppgave er egen interesse for algebraemnet og realfagsdidaktikk, samt uttallige erfaringer av ”algebraskrekk” hos kollegaer uten realfaglig bakgrunn, medstudenter eller tidligere elever. I praksis kan denne oppgaven være med på å belyse nettopp dette temaet, algebraskrekk, noe som kan være verdifull erfaringsbakgrunn i undervisningssammenheng.
I hovedsak er det Lev Vygotsky, Jean Piaget, Mason, Anna Sfard og Mellin-Olsen som danner teorigrunnlaget i denne mastergradsoppgaven. KIM -prosjektets utviklede diagnostiske tester og dermed indirekte, mye annen matematikkdidaktisk forskning knyttet til utviklingen av ulike misoppfatninger i algebra, er også et vesentlig fundament for masteroppgaven og min undersøkelse.
Resultatene av oppgaveanalysen gir indikasjoner på at også blant ungdom i videregående opplæring er ungdommene som ikke har den forståelsen og kunnskapen i algebra som er mål for grunnskoleopplæringen. Utvalgsungdommen er svært usikre på hva som er korrekte regler og prosedyrer, de har misoppfatninger mer i retning av usikkerhet i emnet enn i form av fasttømrede feilaktige oppfatninger omkring emnet, og har i all hovedsak retorisk eller synkopert variabelforståelse, med Masons begrepsapparat.
For utvalgsgruppen gjelder det at operasjonelle og strukturelle kunnskaper ser ut til å henge noe sammen, og at god opperasjonell forståelse virker å være en forutsetning for gode strukturelle kunnskaper i emnet. Dette passer med Anna Sfard sin teori om matematiske objekter og prosesser.
Resultatet av gjennomgangen av påstander og spørsmål omkring elevenes tanker og holdninger til emnet, metalæring i Mellin-Olsens begrepsbruk, viser at elevene oppgir at emnet er vanskelig og at de har lite bruk for det, at de i liten grad liker eller er interessert i det, og de i liten grad har lyst å jobbe med algebra på et senere tidspunkt. Som gruppe mener de bestemt at deres egne foreldre i liten grad nyttegjør seg av algebra i arbeidsliv og hverdag, og oppgir selv en svært eksamensfokusert motivasjon for faget, men mener samtidig i liten grad at å lære algebra har endret deres forhold til matematikken.
Jeg fant noen kjønnsforskjeller i utvalget både med hensyn til elevenes nytteopplevelse av emnet, vurdering av algebraens vanskelighetsgrad og tanker om hvordan algebra læres best. Oppsummert kan en si at det virker å være slik at utvalgsguttene, som presterer hakket bedre på de diagnostiske oppgavene, har en noe mer konstruktivistisk, retorisk og problemorientert tilnærming til emnet enn hva jentene har. For alle funn og konklusjoner i oppgaven er det verdt å minne om at utvalget ikke er spesielt stort og ikke representativt for noen populasjon, en kan altså ikke generalisere eller trekke konklusjoner for noen populasjon på grunnlag av funnene i denne undersøkelsen.
2013-03-12T13:18:59Z
2013-03-12T13:18:59Z
2013-03-12T13:18:59Z
2010
Master thesis
Viumdal, Kristin. Møtet med x - dagens latin? . Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/32312
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Viumdal, Kristin&rft.title=Møtet med x - dagens latin? &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25620
102533
130663654
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32312/1/VIUMDALMasteroppgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32352
2014-12-26T05:16:06Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Misoppfatninger i matematikk blant elever i Namibia og Norge : en komparativ undersøkelse
Johansen, Ole Harald
2013-03-12T13:18:59Z
2013-03-12T13:18:59Z
2013-03-12T13:18:59Z
2001
Master thesis
Johansen, Ole Harald. Misoppfatninger i matematikk blant elever i Namibia og Norge. Hovedoppgave, University of Oslo, 2001
http://hdl.handle.net/10852/32352
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Johansen, Ole Harald&rft.title=Misoppfatninger i matematikk blant elever i Namibia og Norge&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2001&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-4684
8424
010507612
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32352/1/olejohansenhf.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32359
2017-12-07T08:50:26Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Læreplaner i matematikk som styringsverktøy for undervisningen i videregående skole i de nordiske landene
Omland, Karen Sofie
Problemstilling
I denne studien ble det undersøkt om ulikheter mellom norske og andre nordiske læreres holdninger til læreplan i matematikk i videregående skole kan forklares ut fra læreplanene, - eller om det må søkes etter andre forklaringer. Bakgrunnen for valg av dette temaet var egen undervisningserfaring ved en nordisk skole, hvor det var tydelige forskjeller mellom de nordiske lærernes holdninger til læreplanene.
Metode
For å sammenligne læreres holdninger i de ulike landene ble det benyttet en kvantitativ metode, og det ble utarbeidet et spørreskjema som ble besvart av 30-45 lærere i hvert av de nordiske landene. Spørreskjemaet inneholdt holdningsrelaterte påstander som lærerne graderte på en skala fra 1 til 5 etter hvor enige de var. Påstandene dekket de tre aspektene som definerer holdninger, det kognitive aspektet, det affektive aspektet og adferdsaspektet. De innsamlede dataene ble analysert ved bruk av programmet SPSS, og de signifikante resultatene ble presentert med tekst og figur. Resultatene ble drøftet opp mot de enkelte landenes læreplaner, da disse er ulike på flere måter. Dersom ulikhetene som ble avdekket ikke kunne forklares ut fra læreplanenes særtrekk, måtte det søkes å finne andre faktorer som virker inn og påvirker lærernes holdninger. Forklaringer som trekkes fram knyttes til i nasjonal skolekultur og skolehistorie.
Data og kilder
Goodlads (1979) femdelte læreplanhierarki samt den tredelte læreplanmodellen presentert i TIMSS (Gjone, 2001) er brukt som teoribakgrunn. Sentrale begreper knyttet til problemstillingen er den intenderte og den implementerte læreplanen fra modellen fra TIMSS, samt ideenes, den formelle, den oppfattede og den operasjonaliserte læreplanen hos Goodlad.
Landenes nasjonale læreplaner ble systematisk presentert ut fra oppbygning. Fokuset ble lagt på læreplantype, detaljrikdom, metodebeskrivelse, eksamen etc. I tillegg ble det referert til kjente trekk i skolekultur og skolehistorie.
Resultater og konklusjoner
Det ble påvist mange signifikante holdningsforskjeller mellom norske og andre nordiske lærere. Gjennom relateringen til læreplanenes særtrekk ble det tydelig at de fleste ulikhetene i holdninger kunne forklares ut fra disse. Dette viste et samsvar mellom intendert og implementert læreplan. Spesielt kunne holdningsforskjeller relatert til lærebøker, eksamen og undervisningsplanlegging forklares ut fra læreplanene.
Det var likevel flere forskjeller som krevde andre forklaringer enn de som kunne knyttes til læreplanenes særtrekk. Dette var spesielt forskjeller mellom norske og finske læreres holdninger når det gjaldt undervisningsmetoder og læreplanutvikling. Holdningsforskjellene som fremkom på disse områdene kunne ikke forklares ut fra læreplanene, og det ble da pekt på landenes ulike skolehistorie og –kultur som forklarende faktorer, faktorer som det er av stor interesse å studere nærmere.
2009
Master thesis
Omland, Karen Sofie. Læreplaner i matematikk som styringsverktøy for undervisningen i videregående skole i de nordiske landene. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32359
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Omland, Karen Sofie&rft.title=Læreplaner i matematikk som styringsverktøy for undervisningen i videregående skole i de nordiske landene&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24367
96694
100817343
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32359/3/MASTEROPPGAVE.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/32320
2014-12-26T05:16:06Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Fjørepytter og reinrosehei : Om feltarbeid i biologi
Aksland, Thordis Charlotte
Målet med denne oppgaven er å få et innblikk i elevenes syn på og tanker om feltarbeid i biologi i den videregående skolen, og ut fra det se på feltarbeid som læringsmetode i biologi.
Gjennom å kartlegge hvordan elevene opplever feltkurs i biologi som undervisningsform, ønsker jeg å sette søkelyset på en arbeidsmetode som er anerkjent blant biologilærere, men som i norsk sammenheng er lite belyst. Oppgaven har en eksplorerende karakter og dataene som er brukt i undersøkelsen, er elevenes egne oppfatninger av feltarbeid og læring i forbindelse med dette.
Det ble innhentet kvantitative data som avkryssing på et spørreskjema. I tillegg ble det samlet inn kvalitative data som svar på et åpent spørsmål i det samme skjemaet. Det ble samlet inn data fra 207 elever fra 6 forskjellige videregående skole på Sør- og Østlandet. Alle elevene som var med i undersøkelsen, hadde valgt biologi som programfag det skoleåret dataene ble samlet inn.
Elevene oppgir at de ble mer motivert og inspirert i biologifaget etter å ha deltatt på feltarbeid. De fleste elevene oppfatter læringsutbytte av feltarbeidet de har deltatt på som godt eller svært godt. De elevene som har deltatt på flere typer feltarbeid i biologi, sier at det er feltkurs som varer over flere dager, og inneholder overnatting, som er det mest lærerike.
Elevenes svar på spørreundersøkelsen om feltarbeid i biologi viser tydelig at dette er en undervisningsform de trives med og som de selv synes de lærer mye av. Bakgrunnsfaktorer som kjønn, tidligere turerfaringer eller hjemmespråk ser ikke ut til å ha noen betydning for elevenes opplevelse av læring på eller holdning til feltarbeid.
2013-03-12T13:19:01Z
2013-03-12T13:19:01Z
2013-03-12T13:19:01Z
2011
Master thesis
Aksland, Thordis Charlotte. Fjørepytter og reinrosehei. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32320
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Aksland, Thordis Charlotte&rft.title=Fjørepytter og reinrosehei&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-30446
138520
120325977
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32320/1/Aksland_Master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32347
2014-12-26T05:16:20Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Derivasjon i 3MX : en analyse av pilotstudien til TIMSS Advanced 2008 i Norge : noe har skjedd med realfagene, men med f'(t)<0
Dahl, Ottar
I denne oppgaven presenteres resultater fra den norske pilotundersøkelsen av TIMSS Advanced 2008. Selve datainnsamlingen ble foretatt i april 2007 blant 700 elever fra videregående skole med fordypning i matematikk (nesten utelukkende 3MX). Mitt utgangspunkt er å undersøke deler av elevenes besvarelser, samt å sammenligne disse resultatene med tidligere undersøkelser. I denne sammenheng har jeg hatt stort utbytte av masteroppgaven til Børge Leiren & Stian Ludvigsen (2005). De testet 413 norske og 151 finske elever i videregående skole i matematikk og sammenlignet resultatene med TIMSS- resultatene fra 1998. Undersøkelsen deres antydet at norske elever gjør det minst like godt som sine finske jevnaldrende (Leiren & Ludvigsen 2005 s. 5), og videre fant de en relativ sterk tilbakegang i resultatene fra 1998 på noen av oppgavene. For eksempel fant de at norske elever behersket derivasjonsreglene noe dårligere enn før, mens det var en forbedring innen derivasjonsoppgaver knyttet til fart og akserelasjon. De knytter dette opp til revisjonen av den norske læreplanen innen matematikk som ble gjennomført i 1999-2000.
I min studie har jeg undersøkt 30 av de til sammen 87 oppgaver i de tre heftene som utgjør pilotstudien til TIMSS Advanced 2008. Av plasshensyn, samt at oppgavene som presenteres fortjener en viss oppmerksomhet, så presenteres bare 12 oppgaver i selve masteroppgaven. Fordelingen rett/blankt for alle 30 oppgavene presenteres imidlertid for å danne et helhetsinntrykk av elevenes besvarelser innen derivasjon. Mange av de 12 oppgavene som presenteres er plukket ut siden de er sammenlignbare med studien til Leiren & Ludvigsen og TIMSS 1995. Andre oppgaver er med fordi de illustrerer noen av de tendensene jeg har funnet i datamaterialet, mens atter andre for å illustrere de minst oppmuntrende delene av datamaterialet. Når vi ser på resultatene fra de 30 oppgavene jeg har undersøkt, så er det grunn til å bli betenkt. Skuffende svakt er vel en merkelapp som i stor grad oppsumerer elevens prestasjoner innenfor derivasjon. Selv om det finnes noen lyspunkt her og der, har arbeidet med datasettet i hovedsak avdekket store mangler og kunnskapshull hos elevene. I gjennomsnitt svarer 25,7 % av elevene korrekt på flervalgsoppgaver, mens 30,0 % svarer blankt. På de åpne oppgavene har 11,8 % delvis korrekt svar, mens 7,1 % har helt korrekt svar. På de åpne oppgavene er det 47,2 % som svarer blankt. Det er dermed klart at norske elever gjør det bedre i flervalgsoppgaver enn i åpne oppgaver, samt at elevene tar oftere et standpunkt på flervalgsoppgaver, mens de i mindre grad gir seg i kast med å skrive ut et matematisk argument som skal til for å løse en åpen oppgave. Dette kan tyde på at det er en tilbakegang fra resultatene både i 1998 og 2005. Særlig stor ser tilbakegangen fra 2005 til 2007 til å være. Vi må likevel være forsiktige med å generalisere disse resultatene. De tre studiene er ikke direkte sammenlignbare av ulike grunner, se kap 6.3. Dette er en pilotundersøkelse, og datamaterialet til hovedundersøkelsen blir først samlet inn våren 2008. For å fastslå om de funnene som denne oppgaven løfter frem er genuine funn, så må hovedundersøkelsen analyseres. Likevel ser vi klare tendenser i en slik pilotstudie, så det er naturlig å tenke seg at hovedundersøkelsen vil i noen grad gi samsvarende resultat, selv om vi naturligvis ikke kan forutsette dette a priori.
Jeg må påpeke at her er det store variasjoner i svarfordelingen fra oppgave til oppgave, faktisk blir prosentandelen som svarer rett dratt opp av at i et mindretall av oppgavene gjør elevene det en del bedre enn i majoriteten av oppgavene. Dermed gjør elevene det hovedsakelig enda svakere enn disse tallene kan indikere. Det fins faktisk eksempel på to oppgaver hvor bare én elev klarer å få maksimal poengsum, d.v.s. bare 0,4 % av elevene svarer helt rett! Her må det for øvrig skytes inn at ingen elever fikk delvis korrekt svar. Dette betyr altså at 99,6 % av elevene egentlig ikke var i nærheten av å løse disse to oppgavene! Selv i mer elementære oppgaver hvor vi ønsker å sjekke om elevene behersker derivasjonsreglene eller tilsvarende elementær kunnskap på et lavt taksonomisk nivå, så er resultatene svake. Den offisielle rapporten kommer ikke før høsten 2009. Personlig venter jeg på den offisielle rapporten fra hovedundersøkelsen med stor interesse, og jeg frykter at funnene fra pilotstudien blir bekreftet.
2013-09-17T22:30:39Z
2013-09-17T22:30:39Z
2013-09-17T22:30:39Z
2008
Master thesis
Dahl, Ottar. Derivasjon i 3MX. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32347
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Dahl, Ottar&rft.title=Derivasjon i 3MX&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19750
74351
082644012
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32347/1/MASTER.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32360
2017-12-07T08:50:26Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Misoppfatninger til sannsynlighet : en undersøkelse med diagnostiske oppgaver blant elever på ungdomsskolen
Thorsen, Thomas
Denne problemstillingen har styrt arbeidet med denne masteroppgaven:
-Hvilke misoppfatninger kan elever i ungdomsskolen ha til emnet sannsynlighet?
Gjennom et oppgavesett med diagnostiske oppgaver har jeg ønsket å påvise et utvalg av misoppfatninger til emnet sannsynlighet. Oppgavene i oppgavesettet er utarbeidet ut fra eksisterende forskning og egne erfaringer. Med utgangspunkt i hovedproblemstillingen er følgende diskutert:
-Hvorfor får elevene slike misoppfatninger?
-Finner jeg de samme tendensene i min undersøkelse som er påvist i tidligere forskning?
-Er det forskjeller på svarene til elevene i 8.trinn og 10.trinn?
Forståelsen av diagnostiske oppgaver og diagnostisk undervisning er i første rekke hentet fra forskning av Alan Bell og Gard Brekke. Misoppfatningene, som var utgangspunktet for oppgavesettet, er undersøkt internasjonalt av forskere som Green, Tversky, Kahneman, Batanero, Sanchez, Shaughnessy, Bergman, Fischbein, Schnark, Konold, Falk.
Det er i hovedsak benyttet kvantitativ metode i undersøkelsen. Utvalget er hele 8.trinn eller 10.trinn på fire ungdomsskoler på Østlandet. Skolene er valgt på grunnlag av forfatters kontaktnett, så utvalget er av typen non-probability samples. Statistikkprogrammet SPSS er brukt til å analysere tallmaterialet. Elevenes forklaringer er analysert og vurdert også når få elever har gitt den samme forklaringen på hvorfor de har svart som de har gjort.
Våren 2008 ble det gjennomført en undersøkelse med diagnostiske oppgaver på 8.trinn og 10.trinn, hvor det deltok 484 elever. Oppgavesettet hadde 11 oppgaver. Med ett unntak, hvor elevene ble bedt om å skrive ned et svar, hadde oppgavene fra 2 til 4 svaralternativer. På 9 av oppgavene ble elevene bedt om å begrunne valget de hadde gjort.
Gjennom elevenes forklaringer i undersøkelsen, på hvorfor de har valgt akkurat ett bestemt svaralternativ, kommer det fram at det er svært mange årsaker til at de får slike misoppfatninger som er påvist i undersøkelsen. I noen tilfeller har det vært mulig å se tydelige sammenhenger mellom årsaken til misoppfatningen og selve misoppfattelsen, mens i andre tilfeller har jeg bare kunnet diskutere mulige årsaker. Alle misoppfatninger er knyttet til elevens erfaringer fra lignende situasjoner eller problemstillinger. Hvor relevante elevens bruk av egne erfaringer er, kommer helt an på hvor mye kunnskap eleven sitter inne med, og hvor vant elevene er til lignende situasjoner. Det at elevene bruker intuitive eller formelle forklaringer, er årsaken til at elevene enten forsøker å svare ut fra dagligdagse erfaringer, eller at de bruker eller forsøker å bruke matematisk kunnskap til å løse problemstillinger denne kunnskapen ikke er beregnet for. Elevene bruker intuitive forklaringer når de enten ikke har formell kunnskap nok til å kunne svare på oppgaven, eller når det faller mer naturlig for eleven å bruke erfaringer fra situasjoner som føles lignende. Elever bruker formelle forklaringer når de mener at situasjonen ligner på situasjoner de har opplevd i matematikkfaget tidligere, og de bruker da regning de har opplevd at har fungert tidligere.
Alle misoppfatningene oppgavene i undersøkelsen var laget for å avsløre ble påvist, selv om det ikke alltid var i det omfanget som var nevnt av forskere i internasjonale undersøkelser. Det at akkurat de samme misoppfatningene som finnes blant norske elever også finnes blant elever i andre land, sier noe om allmenngyldigheten av disse misoppfatningene. Det at elevene tyr til de samme misoppfatningene i møte med oppgaver i sannsynlighet hinter om at årsakene er mer knyttet til prosessen å lære sannsynlighet enn til kultur og språk. Man kan anta at disse misoppfatningene er en del av en naturlig prosess rundt det å lære sannsynlighet. For lærere blir da kjennskap til disse misoppfatningene viktig for å kunne hjelpe elever til å komme forbi slike misoppfatninger.
Selv om elevene på 10.trinn har hatt mer formell undervisning i emnet sannsynlighet enn elevene på 8.trinn, var det oppgaver og misoppfatninger hvor det var lite eller ingen bedring mellom årstrinnene. Det finnes altså misoppfatninger til emnet sannsynlighet som er svært motstandsdyktige mot formell undervisning, og som forteller oss at det trolig er noe spesielt med emnet sannsynlighet som skaper slike misoppfatninger. Undervisning i emnet sannsynlighet innebærer derfor en stor utfordring siden en del misoppfatninger til dette emnet ikke forsvinner med tradisjonell undervisning. Diagnostisk undervisning kan være en løsning på disse utfordringene, siden denne undervisningsformen er spesielt utarbeidet for å imøtegå og løse misoppfatninger eller avklare delvis utviklede begreper.
2013-03-12T13:19:02Z
2013-03-12T13:19:02Z
2013-03-12T13:19:02Z
2009
Master thesis
Thorsen, Thomas. Misoppfatninger til sannsynlighet. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/32360
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Thorsen, Thomas&rft.title=Misoppfatninger til sannsynlighet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24270
96769
100817106
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32360/2/Masterx-xThomasxThorsen.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32351
2014-12-26T05:16:06Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Utvikling av matematikkoppgaver i PISA
Bergem, Ole Kr.
2013-03-12T13:19:02Z
2013-03-12T13:19:02Z
2013-03-12T13:19:02Z
2002
Master thesis
Bergem, Ole Kr.. Utvikling av matematikkoppgaver i PISA. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/32351
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bergem, Ole Kr.&rft.title=Utvikling av matematikkoppgaver i PISA&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-4539
8024
023033312
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32351/1/PISAx101.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32322
2014-12-26T05:16:06Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Finnes det matematikkoppgaver som favoriserer jenter eller gutter? : hovedfagsoppgave basert på kjønnsforskjeller i matematikkprestasjoner i ulike kontekster
Rodal, Camilla Nørve
hovedoppgaver realfagdidaktikk lærerutdanning skoleutvikling PISA 15- åringer femtenåringer internasjonal undersøkelse matematikk oppgaveoppbygning hefteutarbeidelse gutteoppgaver jenteoppgaver
2013-03-12T13:19:02Z
2013-03-12T13:19:02Z
2013-03-12T13:19:02Z
2002
Master thesis
Rodal, Camilla Nørve. Finnes det matematikkoppgaver som favoriserer jenter eller gutter?. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/32322
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rodal, Camilla Nørve&rft.title=Finnes det matematikkoppgaver som favoriserer jenter eller gutter?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-7817
16535
040238725
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32322/1/rodal.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32324
2014-12-26T05:16:06Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Kan man undervise naturfag uten lærebok? : rapport fra er forsøk på grunnkurs, allmennfag, hvor læreboka ikke er hovedlæringsmiddelet
Toft, Inger-Lise
aksjonsforskning naturvitenskapelig allmenndannelse læringsmidler
SAMMENDRAG AV MASTEROPPGAVEN I REALFAGSDIDAKTIKK
TITTEL: KAN MAN UNDERVISE NATURFAG UTEN LÆREBOK?
Rapport fra et forsøk på grunnkurs, allmennfag, hvor læreboka ikke var hovedlæringsmiddelet
AV: TOFT, Inger-Lise
PROGRAM: RDID 4090
SEMESTER: Våren 2005
STIKKORD: Aksjonsforskning - Naturvitenskapelig allmenndannelse - Læringsmidler
Tema/Problemstilling:
Denne oppgaven rapporterer et forsøk hvor undervisningen i naturfag har foregått uten lærebok. Undervisningen har basert seg på punktene i fagplanen i naturfag, hvor elevene og læreren er blitt enige om i hvilken rekkefølge de skulle gjennomgås. Elevene er blitt utfordret og oppfordret til å finne fagstoff i leksikon, på internett (på ulike adresser de har fått oppgitt), i tidsskrifter, i aviser og gjennom program som f.eks. Schroedingers katt, Newton, Puls og Ut i Naturen.
Argumentet for å gjennomføre et slikt forsøk, som resulterte i en master-oppgave, var ønsket om å få elevene til å bruke flere kilder i forbindelse med innhenting og tilegnelse av fagstoff. Dessuten var det viktig å få fram naturfagets samfunnstilknytning og ha fokus på den naturfaglige allmenndannelsen. Bevisstheten om at grunnkurset i naturfag, for mange elevers vedkommende, er deres siste møte med naturfag i skolen, bør utfordre læreren til å tenke over hvilke områder av naturfaget som bør formidles. Det er framtidens borgere som skal skoleres.
Metode/data:
Oppgaven beskriver et aksjonsforskningsprosjekt som foregikk på egen skole, i egen klasse over to år. Det var en ny klasse hvert år, så det ble 56 deltagere.
Empirien er primært erfaringene som er høstet i klasserommet, gjennom samtaler med elevene, observasjoner, logger, både frie og strukturerte og prøver. Elevene har vært flinke til å gi tilbakemeldinger, både negative og positive. Derfor er denne oppgaven et resultat av et tett samarbeid med elevene som deltok i forsøket.
Resultater/konklusjoner:
I undersøkelsen kommer det fram at elevene finner mye interessant lærestoff utenfor en vanlig lærebok i naturfag. Mange av elevene vil mene at det krever mer av dem enn å lese i læreboka. Noen påpeker at de er blitt mer bevisst på hva de leser, og de ble flinkere til å finne relevant stoff etter hvert som forsøket pågikk. Andre elever ville ikke være uten lærebok og valgte å kjøpe en bok. De benyttet denne boka når de forberedte seg til timene og prøvene, selv om boka ikke ble benyttet eller henvist til i undervisningen.
Jeg mener det finnes mange gode, varierte og interessante kilder hvor elevene kan finne fagstoff, og at læreboka kan velges bort på grunnkurset i naturfag. Som det fremkommer av oppgaven, mener jeg praksisen med undervisning som ikke er basert på en felles lærebok, kan overføres til andre klasser og andre lærere. Lærere som prøver en slik undervisning, vil bli stimulert til å finne mange nye innfallsvinkler til en god undervisning i naturfag. Dessuten vil de, kanskje, bli overrasket over å finne så mye interessant fagstoff som de kan benytte i undervisningen. Muligheten til å gjøre lærestoffet dagsaktuelt ved f.eks. bruk av dagens aviser, bør stimulere til diskusjoner og engasjement i klassen.
Derfor vil jeg slutte med å oppfordre dere til å prøve en undervisning uten en fast lærebok i naturfag. Det vil stimulere til økt refleksjon i forbindelse med utøvelsen av lærerollen. Undervisningens fokus vil være de didaktiske spørsmålene: hva, hvorfor, hvordan og for hvem?
2013-03-12T13:19:03Z
2013-03-12T13:19:03Z
2013-03-12T13:19:03Z
2005
Master thesis
Toft, Inger-Lise. Kan man undervise naturfag uten lærebok?. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/32324
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Toft, Inger-Lise&rft.title=Kan man undervise naturfag uten lærebok?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-11160
26003
05175651x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32324/1/Hovedfagsoppgavex3.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32350
2014-12-26T05:16:06Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Hvordan dannes olje og gass? : Alternative forestillinger hos skoleelever om dannelse og utvinning av olje og gass
Eide-Fallet, Ole Anders
Oppgaven omhandler alternative forestillinger i geofag, og spesielt ved dannelsen og utvinningen av olje og gass. Problemstillingen er å kartlegge alternative forestillinger hos motiverte geofagstudenter, og se de alternative forestillingene i forhold til konstruktivistiske retninger samt læreplaner og lærebøker. Dette innebærer å se på årsaker, tilnærminger til, og endring av alternative forestillinger i det spesifiserte fagfeltet.
Tre aspekter ved oppgaven stod sentralt med tane på ønsket om å skrive den; 1) det var spennende å se hvilke alternative forestilinger skoleelever i geofag besitter/kan besitte; 2) det var interessant å få et innblikk i hvordan elever forklarer vitenskapelige fenomener; og 3) temaet er nyttig med tanke på fremtidig undervisning og yrkespraksis. Altså er oppgavens praksisbetydning stor, da den gir eksempler på hvilke alternative forestillinger som fins i geofag.
Metode og data. Metodene som er brukt i forbindelse med oppgaven er basert på en analyse av kvalitativt materiale sett i en fenomenologisk sammenheng. Data som er innhentet i oppgaven er kvalitativt materiale bestående av elevsvar fra en spørreundersøkelse. Testen ble gjennomført to ganger, delt av en selvstudiumsekvens der elevene brukte et spesielt medium.
Resultatene fra undersøkelsen sammenfatter typer av alternative forestillinger, og er hovedsakelig er den tenkt i undervisningsområder relatert til olje og gass.
I tillegg til det rent faglige i forbindelse med geofag, påpekes de læringmessige implikasjonene ved alternative forestillinger. Altså hvordan disse legger føringer for undervisningen sett i et konstruktivistisk perspektiv. Videre er det naturlig å påpeke betydningen av den nåværende læreplanen i forhold til utvikling og opprettholdelse så vel som avvenning av, alternative forestillinger om dannelse og utvinning av olje og gass. Samtidig skisseres fremtidige fokusområder i form av mer forskning på alternative forestillinger i norsk sammenheng, og nytteverdien av kunnskap om alternative forestillinger i skolesammenheng vektlegges.
2013-03-12T13:19:03Z
2013-03-12T13:19:03Z
2013-03-12T13:19:03Z
2008
Master thesis
Eide-Fallet, Ole Anders. Hvordan dannes olje og gass?. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32350
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Eide-Fallet, Ole Anders&rft.title=Hvordan dannes olje og gass?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19753
74591
081236107
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32350/1/OAEF_realfagsdidaktikk.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32344
2014-12-26T05:16:06Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Små kjønnsforskjeller blant ungdom i mindre moderniserte land? : 15-åringers interesser i naturfag på tvers av fire ikke-vestlige land, basert på prosjektet ROSE (The Relevance of Science Education)
Ullah, Fazilat Siddiq
I denne mastergradsoppgaven undersøker jeg ikke-vestlige elevers interesser innen naturfag og teknologi. Jeg har basert mitt arbeid på studien The Relevance of Science Education (ROSE).
ROSE er en internasjonal undersøkelse som har kartlagt 15-åringers holdninger, interesser, erfaringer, forestillinger og framtidsplaner i forhold til naturvitenskap, teknologi, miljøutfordringer, forskning og forskere. ROSE-spørreskjemaet består av omtrent 250 spørsmål som tar til sikte å beskrive ulike perspektiver ved elevers forhold til naturvitenskap og teknologi (heretter kalt NT) i skole og samfunn. Denne studien er blitt gjennomført i rundt 40 land i Europa, Asia, Afrika og Sør-Amerika.
Jeg benytter data fra de 108 spørsmålene i ROSE-spørreskjemaet som omhandler elevenes interesser, videre kalt ACE-spørsmålene. Jeg har i min oppgave analysert data fra fire ikke-vestlige land: Ghana, Uganda, Malaysia samt Trinidad og Tobago, og sammenliknet mine funn med den elevtypologien som Camilla Schreiner beskriver i sin dr-avhandling og Fredrik Jensen i sin Masteroppgave. Disse studiene er også basert på ROSEs ACE-spørsmål, men knyttet til høyt utviklede land.
Mine forskningsspørsmål er:
1. Kan ungdommene i hvert av de utvalgte landene deles inn i karakteristiske og forskjellige interesseprofiler innen NT, basert på interessespørsmålene i ROSE-spørreskjemaet?
2. Vil det i så fall være like, eller liknende, sett av interesseprofiler i hvert av de utvalgte landene?
3. Vil interesseprofilene være sammenfallende eller forskjellige fra de Schreiner beskriver for Norge?
4. Er interesseprofilene sammenfallende eller forskjellige fra de Jensen beskriver for vestlige land (Finland, England og Sverige)?
Jeg har ved hjelp av algoritmen ’K-Means Cluster Analysis’ i statistikkprogrammet SPSS, forsøkt å dele elevene inn i meningsfulle grupper (clustere) basert på deres respons på ACE-spørsmålene. Respondenter som plasseres i samme cluster har svart relativt likt på spørsmålene, og ved å studere hvert clusters interesseprofiler, kan en se hva de forskjellige elevgruppene er interessert i (eller ikke interessert i). Siden jeg har valgt å undersøke relativt forskjellige land, måtte jeg velge litt ulike tilnærmingsmåter for å prøve å forstå resultatene for de ulike landene.
Som mål på landets utviklingsnivå har jeg brukt FNs Human Development Index (HDI). Ghana og Uganda er land med lave HDI-verdier, henholdsvis 0,553 og 0,505. For begge disse endte jeg opp med to clustere som mest meningsgivende. Disse har fått navnene Veldig interessert og Selektiv middels interessert. Disse to profilene angir grad av interesse, der den førstnevnte er veldig interessert i de fleste ACE-spørsmålene, mens den sistnevnte er middels interessert og mer selektiv i sin respons. Begge profilene har en relativt jevn kjønnsfordeling. Elevenes kjønn har altså begrenset betydning for kategoriseringen i profiler.
Malaysia samt Trinidad og Tobago er begge industrialiserte land med middels HDI-verdier, henholdsvis 0,811 og 0,814. Jeg valgte fire clustere som mest karakteristiske for begge disse landene. Tre av interesseprofilene, som jeg kaller Lite interessert, Middels interessert og Veldig interessert, angir grad av interesse. Disse har en nokså jevn fordeling av gutter og jenter. I begge landene finner jeg også én kjønnsspesifikk profil. For Malaysia kaller jeg den Selektiv gutt, og for Trinidad og Tobago Selektiv jente.
Basert på interessespørsmålene i ROSE, har Camilla Schreiner utviklet en norsk elevtypologi med fem ulike elevtyper. Hun kaller disse Selektiv gutt, Selektiv jente, Motvillig, Ubestemt og Entusiast. De tre sistnevnte elevtypenes interesseprofiler følger hverandre, og representerer tre ulike grader av interesse. Motvillig viser lav grad av interesse for det meste innen naturvitenskap og teknologi, for Entusiasten gjelder det motsatte. Ubestemt plasserer seg midt mellom disse to. Selektiv gutt og Selektiv jente er kjønnsspesifikke profiler, og disse interesserer seg for temaer innen NT som kan sies å være henholdsvis guttete og jentete. Hun tolker sine resultater ved hjelp av teorier om senmoderne samfunn og identitetskonstruksjon. Jensen fant liknende elevtyper som Schreiner for hvert av landene han undersøkte: Sverige, England og Finland.
Jeg tolker mine funn i lys av teorier om samfunn og samfunnsutvikling. Interesseprofilene forstås da som et uttrykk for behov og interesser som springer ut av landenes kultur, nærmiljø og samfunnets tidsånd. Jeg bruker Maslow og Ingleharts teorier til å forklare interesseprofilene i de fire landene jeg har undersøkt.
En sammenlikning av mine, Jensens og Schreiners funn viser en sammenheng mellom økende grad av uttalte svarresponser og kjønnsspesifikke clustere, med økende HDI-verdier. Jensen og Schreiner fortolker sine clustre som elevtyper, der elevene gjennom sin respons på ACE-spørsmålene uttrykker sin identitet. Clusterene jeg har funnet, uttrykker ikke i like stor grad forskjellige identiteter. Jeg kaller de derfor interesseprofiler og ikke elevtyper.
Clusteranalyser av dataene for Ghana og Uganda ga to interessante interesseprofiler, men var ikke fruktbart hvis man ønsker å se dypere på hva disse interessene innebærer. Derfor valgte jeg å se på gjennomsnittsverdier for hver av de 108 ACE-spørsmålene. Jeg fant ut at elevene i Uganda og Ghana er mest interessert i spørsmål som har med helse og teknologi å gjøre. Det er også en del ACE-spørsmål som de ugandiske elevene ikke har forstått, disse spørsmålene er til en viss grad mer vestlig orienterte, for eksempel spørsmål om spiseforstyrrelser, slanking, plastisk og kosmetisk kirurgi, drivhuseffekt og kloning. Elevene i de afrikanske landene gir uttrykk for at de ikke forstår hva det spørres etter og/eller synes spørsmålene er uinteressante. Ved å sammenlikne ROSE-spørsmålene som jeg tolker som ”vestlige” med de frigitte PISA og TIMSS oppgavene, fant jeg noen likheter. Flere av PISA-spørsmålene likner de vestlig orienterte ROSE-spørsmålene som de afrikanske elevene åpenbart ikke forstår.
Mine, Jensens og Schreiners analyser av ROSE-data for forskjellige land viser at elevers interesser er ulike ut ifra hvilket samfunn de vokser opp i. Elevenes interesser og holdninger påvirkes av den gjeldende tidsånd og de uttrykker seg ulikt i ulike kulturer.
For å stimulere elevenes interesse og respekt for NT, samt øke rekrutteringen er det viktig å arbeide mot et naturfag som føles meningsfullt, interessant og relevant for dagens elever. Naturfaglæreplaner bør derfor tilpasses lokale forhold. Det betyr ikke at vi skal endre naturfagenes innhold. Naturvitenskapens teorier er felles og universelle, men vi kan og bør velge eksempler som er meningsfulle og viktige i ulike kulturer. Det er viktig at konteksten det naturfaglige innholdet settes inn i er relevant og kjent for elevene, slik at mulighetene for å kunne tilegne seg kunnskapen blir større.
2013-03-12T13:19:03Z
2013-03-12T13:19:03Z
2013-03-12T13:19:03Z
2008
Master thesis
Ullah, Fazilat Siddiq. Små kjønnsforskjeller blant ungdom i mindre moderniserte land?. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32344
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ullah, Fazilat Siddiq&rft.title=Små kjønnsforskjeller blant ungdom i mindre moderniserte land?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19847
73951
082646341
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32344/1/Masteroppg_FazilatUllah25April.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32330
2014-12-26T05:16:06Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Gammel jord gjennom ny teknologi
Arnesen, Nina Elisabeth
2013-03-12T13:19:05Z
2013-03-12T13:19:05Z
2013-03-12T13:19:05Z
2002
Master thesis
Arnesen, Nina Elisabeth. Gammel jord gjennom ny teknologi. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/32330
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Arnesen, Nina Elisabeth&rft.title=Gammel jord gjennom ny teknologi&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-2682
3958
021229406
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32330/1/Arbeidet.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32335
2014-12-26T05:16:07Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Tall- og algebrakunnskaper hos norske 8. klassinger : endringer fra 1995 til 2003
Hovik, Ellen Konstanse
Oppgaven ser på emnene tall og algebra fra TIMSS-undersøkelsene i 1995 og 2003. Oppgaven fokuserer på eventuelle endringer hos norske 13/14-åringer. 12 såkalte trendoppgaver er utgangspunkt for oppgaveanalysen. Dette er oppgaver som er gitt begge år. Det er til sammen sett på 61 talloppgaver og 50 algebraoppgaver innen 10 kategorier. I tillegg analyseres læreres og elevers svar på spørreskjemaer som omfatter organisering av undervisning, holdninger, hjelpemidler osv..
De to aktuelle læreplanene M 87 og L 97 er sentrale for analysen, det samme er læringsteorier og teori knyttet til opplæring i tall og algebra.
Analysen viser en klar nedgang i tall- og algebrakunnskaper fra 1995 til 2003 for de fleste kategoriene.
2013-03-12T13:19:05Z
2013-03-12T13:19:05Z
2013-03-12T13:19:05Z
2007
Master thesis
Hovik, Ellen Konstanse. Tall- og algebrakunnskaper hos norske 8. klassinger. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32335
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hovik, Ellen Konstanse&rft.title=Tall- og algebrakunnskaper hos norske 8. klassinger&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-14050
51591
070052603
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32335/1/EllenHovik_Offentlig.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32340
2014-12-26T05:16:07Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
"Big brother" i klasserommet : med video som verktøy for klasseromsforskning i PISA+
Christiansen, Torgeir
realfagdidaktikk TIMSS PISA PISA+ video opptak analyse
Oppgaven er en teknisk beskrivelse av en metodeutvikling for klasseromsobservasjon i et realfagdidaktisk forskningsprosjekt. Oppgaven beskriver hvordan prosjektet PISA+ gikk frem for å filme i klasserommet med fjernstyrt kamera, og den heldigitalisert arbeidsflyten som ble utviklet for etterarbeidet beskrives i detalj. Videomaterialet ble kodet etter en felles kodenorm for overflateobjekter, som tillot felles bruk av metadata fra analysefasen. I oppgaven gjør beskrives også en metodetest, som ble utført ved å sammenligne mulighetene data fra TIMSS undersøkelsene i 1995 og 2003 med data fra PISA+ undersøkelsen. Testen tyder på at metoden kan være godt egnet for klasseromsobservasjon.
Oppgaven viser nye muligheter ved bruk av digitalvideo, både som løsning for opptak og for det påfølgende analysearbeidet. Oppgaven viser hvordan videomateriale har latt seg analyseres effektivt uten at hele materialet måtte transkriberes, og hvordan felles kodestandarder og egnede verktøy har bidratt til godt og effektivt samarbeid innen forskningsgruppen.
2013-03-12T13:19:06Z
2013-03-12T13:19:06Z
2013-03-12T13:19:06Z
2007
Master thesis
Christiansen, Torgeir. "Big brother" i klasserommet. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32340
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Christiansen, Torgeir&rft.title="Big brother" i klasserommet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-15172
63170
070973016
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32340/1/torgeir_christiansen_hfoppg.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32315
2014-12-26T05:16:06Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Hvilken betydning har kontekst i matematikkoppgaver : et studie av matematikkoppgaver i PISA-undersøkelsen
Haugsten, Berit
Hvilken betydning har kontekst i matematikkoppgaver?
Et studie av matematikkoppgaver i PISA-undersøkelsen.
Hovedoppgaven tar utgangspunkt i matematikkoppgavene fra PISA-undersøkelsen, hvor enkelte av oppgavene er svært dårlig besvart. Er det slik at norske elever er svake i matematikk, eller kan det være noe med presentasjonen av oppgavene som gjorde at de norske elevene synes oppgavene var vanskelig. I hovedoppgaven sammenlignes resultater fra PISA-undersøkelsen med en undersøkelse foretatt på 112 elever fra 10. klasse.
2013-03-12T13:19:06Z
2013-03-12T13:19:06Z
2013-03-12T13:19:06Z
2002
Master thesis
Haugsten, Berit. Hvilken betydning har kontekst i matematikkoppgaver. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/32315
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Haugsten, Berit&rft.title=Hvilken betydning har kontekst i matematikkoppgaver&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-5517
10877
030903386
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32315/1/haugsten.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32337
2014-12-26T05:16:07Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Lærernes undervisningspraksis i forhold til natur- og miljøfaget og intensjonene i L97 : en empirisk undersøkelse blant lærere i 8.klasse i Telemark
Jacobsen, Astri
2013-03-12T13:19:07Z
2013-03-12T13:19:07Z
2013-03-12T13:19:07Z
2002
Master thesis
Jacobsen, Astri. Lærernes undervisningspraksis i forhold til natur- og miljøfaget og intensjonene i L97 . Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/32337
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Jacobsen, Astri&rft.title=Lærernes undervisningspraksis i forhold til natur- og miljøfaget og intensjonene i L97 &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-3702
5662
022312927
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32337/1/09oppgaverxixdigitaltxbibliotek.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32341
2014-12-26T05:16:07Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Data i geometriundervisningen
Narum, Eskild
realfagdidaktikk undervisning geometri Cabri-II
Oppgaven tar utgangspunkt i tre områder i grunnskolen der det har foregått store forandringer de to siste tiårene. Dette er forandringer som igjen har fått konsekvenser for hvordan vi underviser i matematikk. De tre områdene dette gjelder, er synet på hvordan vi lærer, synet på ulike arbeidsmåter og anvendelse av datateknologi i undervisningen.
Hovedfokuset når det gjelder læringsteorier, ligger på et sosialkonstruktivistisk syn på læring og de konsekvenser dette får for undervisningen. En arbeidsmåte som er i tråd med denne teorien er diagnostisk undervisning der misoppfatninger og kognitive konflikter er sentrale begreper. Sosialkonstruktivismen og diagnostisk undervisning knyttes deretter til bruken av dataprogrammet Cabri II.
Vi følger ni elever som gjennomfører et undervisningsopplegg i løpet av 10. klasse. Utgangspunktet for undervisningsopplegget er misoppfatninger som elevene har i forhold til begreper knyttet til mangekanter. Misoppfatningene er kartlagt gjennom diagnostiske oppgaver fra KIM - prosjektet og samtaler med elevene. I undervisningen benytter elevene Cabri II. Resultatene som kommer fram analyseres med det for øye å se om vi gjennom å arbeide med Cabri II kan framheve misoppfatninger, slik at elevene kan utvikle begreper knyttet til mangekanter.
2013-03-12T13:19:07Z
2013-03-12T13:19:07Z
2013-03-12T13:19:07Z
2007
Master thesis
Narum, Eskild. Data i geometriundervisningen. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32341
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Narum, Eskild&rft.title=Data i geometriundervisningen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-15169
63171
070972737
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32341/1/narum_hfoppg.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32349
2018-06-14T22:15:45Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Norske elevers forståelse av algebraiske uttrykk : en dybdeanalyse av utvalgte TIMSS-oppgaver i 8.klasse
Jensen, Charlotte
Formålet med masteroppgaven var å undersøke hvilken forståelse norske 8.klassinger har av algebraiske uttrykk. Det ble tatt utgangspunkt i oppgaver som ble brukt i TIMSS 2003. Oppgavene testet ulike aspekter som kan sies å inngå i det å forstå uttrykk, nemlig: å beherske ferdigheter som inngår i et uttrykk, kunne avgjøre hvilket uttrykk som beskriver en situasjon eller en tabell korrekt, kunne utlede uttrykk, være i stand til å se en systematisk sammenheng mellom den ukjente og uttrykket, kunne sammenligne uttrykk, og det å kunne gjenkjenne uttrykket i en annen representasjonsform.
Forskningsspørsmålene for hver av oppgavene var som følger:
1) Hvordan begrunner elever sine valg av svaralternativer?
2) Hvilke indikatorer på forståelse eller mangel på forståelse framgår av elevenes begrunnelser?
Som teoretisk rammeverk for forståelse tok jeg utgangspunkt i hvordan Sfard skiller mellom operasjonell og strukturell begrepsoppfatning, og Skemp s skille mellom instrumentell og relasjonell forståelse. Ut fra Kieran s identifisering av vanskeligheter i begynnende algebra, så jeg på bruk og forståelse av bokstaver (Küchemann), konvensjoner som er ulike de aritmetiske, og strukturering. Jeg så også på utfordringer i det å generalisere fra geometriske mønstre og tabeller. I tillegg til dette ble det presentert kategorier som inngår i matematisk kompetanse, samt begrunnet hvordan flervalgsoppgaver kan si noe om elevers forståelse.
De valgte oppgavene ble satt sammen til en prøve som ble gjennomført i en skoleklasse på 30 elever. På de fleste flervalgsoppgavene ble elever bedt om å begrunne valg av svaralternativ i tillegg til å krysse av det de mente var riktig. Syv av disse elevene ble intervjuet i etterkant av prøven for å få ytterligere informasjon om hvorfor de svarte slik de gjorde. Både prøvebesvarelsene og datamaterialet fra intervjuene ble brukt for å besvare forskningsspørsmålene. Materialet ble hovedsakelig ordnet og analysert oppgave for oppgave. Deretter ble det også sett på funn på tvers av oppgavene.
Ulike sider av elevers forståelse viste seg alt etter hvilke vurderingsredskaper som ble tatt i betraktning (ren avkrysning, skriftlige forklaringer, muntlige forklaringer og samtale). Når valg av uriktige svaralternativer ikke ble sett isolert, men i sammenheng med elevens begrunnelse, viste det seg ofte at det lå mer forståelse til grunn enn alternativene i seg selv tydet på. Gjennom intervjuene fant jeg også ofte mer forståelse enn forventet hos elever som på prøven hadde skrevet at de gjettet eller at de ikke visste. Det var også oppgaver der riktig svaralternativ så ut til å være tatt på bakgrunn av mindre forståelse enn forventet.
På ferdighetsoppgaver som ble valgt ut på grunn av veldig høy svarfrekvens på uriktige svaralternativer i TIMSS 2003, var det en tendens til vage begrunnelser blant elevene i klassen for hvorfor de hadde brukt akkurat de ferdighetene de hadde. I mange tilfeller viste det seg at manglende faktakunnskap var en grunn til at elevene ikke greide oppgavene. Notasjon og konvensjoner som oppgavene bygde på hadde ikke blitt undervist på daværende tidspunkt. På oppgaver der elevene skulle utlede et uttrykk ut fra en tabell eller et geometrisk mønster var det typiske at de hadde problemer med å se hvilke sammenhenger som var hensiktsmessige å fokusere på. På oppgaver der elever skulle avgjøre hvilket uttrykk som passet til en beskrevet situasjon/tabell, viste flere elever en manglende begrepsforståelse av uttrykkene som helhet. De så ikke ut til å skjønne uttrykkenes betydning, men så kun på den overfladiske strukturen og trakk ut enkeltelementer som ga mening for dem. Valg av svaralternativ ble ofte begrunnet ut fra enkeltelementer i et uttrykk snarere enn betydningen av uttrykket som helhet. Når elevene ble bedt om å vurdere flere uttrykk eller muligheter opp mot hverandre, var det utbredte tendenser til mangelfulle begrunnelser hos elevene. Der det ble spurt etter et uttrykk som passet for mange verdier av den ukjente, var det typiske å begrunne ved å kun sette inn for én verdi. Der det ble spurt etter sammenligning mellom ulike uttrykk var det mange elever som kun omtalte det valgte uttrykket da de begrunnet valgene sine. På oppgaver der elevene ble prøvet i det å se sammenheng mellom den ukjente og uttrykket var det indikasjoner på at med den ukjente som et negativt tall, hadde elevene noe lettere for å forstå uttrykk med addisjon eller multiplikasjon, enn uttrykk med subtraksjon eller divisjon. Det var også indikasjoner på at elevene greide å se en systematisk sammenheng mellom den ukjente og uttrykket når den ukjente kunne være et begrenset antall verdier, men når den ukjente skulle betraktes som en variabel var det mange elever som ikke greide å se en slik sammenheng.
2008
Master thesis
Jensen, Charlotte. Norske elevers forståelse av algebraiske uttrykk. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32349
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Jensen, Charlotte&rft.title=Norske elevers forståelse av algebraiske uttrykk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19752
74572
082865760
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32349/1/thesis.pdf
nob
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/32336
2014-12-26T05:16:08Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
The Drama of science education : how public understanding of biotechnology and drama as a learning activity may enhance a critical and inclusive science education
Ødegaard, Marianne
In the context of this study, I seek to inform and transform ideas of science education by exploring knowledge of public understanding of science, together with knowledge of the value of drama in the teaching-learning process. The vision I propose is a critical science education that is inclusive of all students.<br><br>
This study shows that respondents to a survey demonstrate a complicated relationship to modern biotechnology. Even though many of the respondents think biotechnology will make our lives better in the future, they still often refer to it in negative ways. Philosophical and ethical issues are frequently mentioned as the reasons for such perceptions. I suggest that science educators ought to take this picture into consideration. <br><br>
An analysis of a role-play about genetic testing indicates that in a contextualized and personalized situation scientific issues are discussed in ways where the learners’ imagination is encouraged and different views and arguments are revealed. The analysis also indicates that the ethical discussion depends on the scientific knowledge available to the learners at the time of the deliberations. It is suggested that with professional guidance, learners may reflect on a role-play experience and relate personally to the scientific issue involved. The prediction is that a combination of an active experience and personal, critical reflection will empower learners in science education.<br><br>
The dissertation consists of four papers, a video-documentation, and a presentation and discussion of the research questions involved. It is organized as follows:<br><br>
After an introduction, selected debates in education and science are presented in Chapter 2. The notions of the Norwegian expression ‘allmenndannelse’ and the English ‘liberal education’ are discussed. Ideas of critical pedagogy and feminist pedagogies are seen in light of the situation of science education in Norway. Studies of the public’s relationship to science are reviewed. And, finally, ideas on how these debates may inform a critical and inclusive science education are offered.<br><br>
Qualitative and quantitative methodologies are utilized to address the research questions raised in the context of the various studies presented. In each paper the methodologies are presented, with a brief outline in Chapter 3. A summary of the papers is offered in Chapter 4. <br><br>
Paper I is a study based on a survey of the Norwegian public’s relationship to modern biotechnology. The respondents’ associations to the notion of modern biotechnology and genetic engineering are categorized and analyzed quantitatively and qualitatively. The public shows a complex relationship to modern biotechnology, and the paper recommends that ethical, emotional and philosophical elements should be taken into account in the learning and teaching process.<br><br>
Paper II offers an elaboration of how drama can enhance science learning. Ideas of culture sensitive science education are viewed together with features of learning through drama based on educational debates. It is shown how through the use of drama ~ which combines cognitive, affective, and active learning ~ that students’ enhance their abilities of meta-reflection and simulating realities. <br><br>
Paper III is a critical review of drama and science projects. A structured survey based on different dimensions of science education and drama activity is offered. The study suggests that drama may help create meaningful and empowering learning environments.<br><br>
Paper IV focuses on educational values of imagination, collaborative action, and critical reflection, and gives an example of how a role-play about genetic testing may serve these interests. Role-play dialogues involving groups of students from upper secondary school are deconstructed. The deconstruction illustrated that students think critically and creatively in the role-play situation. Role-play is recommended as a motivating, engaging and empowering learning activity.<br><br>
The submitted video-documentation and the drama project Gen-Gangere are described briefly. The project was a collaboration between me, as a science education researcher, a drama educator, and his drama students in upper secondary school. Using results from Paper I and IV, Henrik Ibsen’s dramatic works, and their own understandings of science, a dramatic presentation was made. The translated manuscript is presented in Appendix 3.<br><br>
Implications and conclusions of these studies are discussed in chapter 5. It is suggested that in addition to factual scientific knowledge, there should be an emphasis on political, ethical and philosophical relationships between science and society. In order for science education to be critical and inclusive it is important for the learners to position themselves with reference to science, and to build the learning on learners’ lived experiences. Drama may provide students with contextualized and personalized shared experiences on scientific and socio-scientific matters, which might form a basis for challenging, engaging and empowering learning.
2013-03-12T13:19:10Z
2013-03-12T13:19:10Z
2013-03-12T13:19:10Z
2001
Doctoral thesis
Ødegaard, Marianne. The Drama of science education . Doktoravhandling, University of Oslo, 2001
http://hdl.handle.net/10852/32336
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ødegaard, Marianne&rft.title=The Drama of science education &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2001&rft.degree=Doktoravhandling
URN:NBN:no-14065
51609
070064865
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32336/1/10920xxdegaard_innmat.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/32323
2014-12-26T05:16:07Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Kvantefysikk i skolen : en undersøkelse av fysikkelevers forståelse av kvantefysikk og en analyse av dette emnets status i skolefysikken
Olsen, Rolf V.
2013-03-12T13:19:10Z
2013-03-12T13:19:10Z
2013-03-12T13:19:10Z
2001
Master thesis
Olsen, Rolf V.. Kvantefysikk i skolen. Hovedoppgave, University of Oslo, 2001
http://hdl.handle.net/10852/32323
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Olsen, Rolf V.&rft.title=Kvantefysikk i skolen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2001&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-2001
2311
012301582
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32323/1/olsen.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32328
2014-12-26T05:16:07Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Nasjonale prøver i matematikk - til hvilken nytte? : en studie av de nasjonale prøvene i matematikk for 7. klasse våren 2005
Strøm, Karin
Høsten 2002 startet arbeidet med å lage et nasjonalt prøvesystem i norsk, engelsk og matematikk. Dette var noe nytt i Norge, selv om det finnes erfaringer fra tilsvarende prøver i andre land. Oppmerksomheten rundt prøvene har vært stor både i media og i de fagpedagogiske miljøene. Det har stadig kommet innspill underveis. Derfor har det vært et interessant arbeidsfelt for meg.
Som hovedfagsstudent ved ILS har jeg siden høsten 2003 arbeidet med de nasjonale prøvene i matematikk. Jeg har så vidt fått være med i prosessen med å lage oppgaver. Som lærer har jeg også vært med på gjennomføringen av nasjonale prøver.
I denne oppgaven er hovedfokuset de nasjonale prøvene i matematikk som ble gjennomført våren 2005 på syvende trinn. Selv om det var gjennomført nasjonale prøver også i 2004, var dette første gang det ble avholdt prøver på syvende trinn. Dette ga en unik mulighet til å
samle inn data ved prosjektets begynnelse. Andre har allerede samlet inn store mengder data med statistiske metoder, så for meg ble utfordringen å gå litt mer i dybden og gjennomføre en kvalitativ undersøkelse.
Allerede da jeg ble presentert for prosjektet nasjonale prøver, så jeg at dette inneholdt elementer som jeg oppfattet som nye og litt fremmede i norsk skole. Formålet med prøvene ble sagt å skulle være å hjelpe den enkelte elev samt å være et redskap for kvalitetsutvikling i skolen på flere plan. Jeg ønsket derfor å gå inn og se på følgende problemstillinger:
- Hvordan ser norske lærere og rektorer på de nasjonale prøvene som fenomen?
- Hvordan fungerer de nasjonale prøvene i matematikk som redskap for å nå målet
om tilpasset opplæring for alle?
- Hvordan fungerer de nasjonale prøvene i matematikk i forhold til tanken om
accountability?
- Hvilke endringer tror lærere og rektorer innføringen av nasjonale prøver kommer
til å føre til i norsk skole?
Innledningsvis studerte jeg en del litteratur for å skaffe meg en mer teoretisk forståelse av fenomenet nasjonale prøver og se litt på hvilke erfaringer de har andre steder i verden, først og fremst i USA. Men siden det stadig skjer noe på området, har jeg også lest en god del litteratur underveis. Spesielt vil jeg peke på de to rapportene ”Nasjonale prøver på prøve” og ”Nasjonale prøver på ny prøve” som analyserer prøvene fra et testteoretisk ståsted. Noe av det jeg har funnet i litteraturen har jeg gjengitt i kapittel 2 i oppgaven. Det ble innhentet tillatelse fra datatilsynet til å gjennomføre en intervjuundersøkelse. Deretter ble det opprettet kontakt med skoler i ulike deler av landet der jeg fikk komme på besøk og intervjue lærere som underviser i matematikk på syvende trinn samt noen rektorer. Til sammen har jeg intervjuet tre rektorer og åtte lærere. Hvert intervju varte fra ca 40 minutter til litt over en time. I tillegg besøkte jeg en skole der jeg intervjuet elleve elever i syvende klasse. Intervjuene ble tatt opp på bånd og ble siden transkribert. På denne måten skaffet jeg meg et omfattende materiale som danner grunnlaget for denne oppgaven. Et sammendrag av disse intervjuene finnes i oppgavens kapittel 4.
Til slutt har jeg sammenholdt mine funn med det andre har skrevet. Da her jeg sett at ulike tilnærmingsmåter til et problemområde gir litt ulike konklusjoner. Jeg har også sett at dette er et felt som vi ikke vet alt om, og at det er behov for flere studier knyttet til de nasjonale prøvene.
2013-03-12T13:19:11Z
2013-03-12T13:19:11Z
2013-03-12T13:19:11Z
2006
Master thesis
Strøm, Karin. Nasjonale prøver i matematikk - til hvilken nytte?. Hovedoppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/32328
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Strøm, Karin&rft.title=Nasjonale prøver i matematikk - til hvilken nytte?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-12128
38725
060659106
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32328/1/strom.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32316
2018-06-28T22:13:49Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Elevenes valg i naturfagene : fag-, studie- og yrkesvalg hos kjemi-, biologi- og fysikkelever i videregående skole
Jystad, Yngve
Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i undersøkelsene FUN, BUN og KUN, som er forkortelser for Fysikk-, Biologi- og Kjemiutdanning i Norge. FUN ble gjennomført i 2000, mens KUN og BUN ble gjennomført i 2004. Elever i vg. skole besvarte spørreskjemaer, som er analysert ved hjelp av det digitale verktøyet SPSS. Undersøkelsene kan betegnes som kvantitative og komparative. Respondentene er biologi-, fysikk- og kjemielever i vg. skole, og også ikke-realfaglige elever har deltatt i undersøkelsen. De aktuelle modulene for naturfagene er 2BI, 2KJ, 2FY, 3BI, 3KJ og 3FY. 6245 elever i naturfagene deltok. Problemstillingen i oppgaven er blant annet å se hva som påvirker elevenes valg og bortvalg av realfagene i vg. skole, i studier ved høgskoler og universiteter og det senere yrkesliv. Noen av funnene er at elevenes valg i naturfagene kan knyttes til evner, interesser og indre behov, noe som også er sentrale faktorer i bl.a. Decis selvbestemmelsesteori, Maslows behovshierarki, Barnes' fagvalgkategorier og Eccles' sosialpsykologiske modell. Rollemodeller som kamerater, lærere, rådgivere, søsken og media ser ut til å ha mindre betydning for rekrutteringen til naturfagene generelt sammenlignet med evner og interesser. Bruk av fordypnings- og realfagspoeng og opptakskrav til realfaglige og teknologiske studier ved høgskoler og universiteter ser ut til å ha en merkbar rekrutteringseffekt, i noe større grad i kjemi enn i biologi. Signifikante forskjeller knyttes til sammenhengen mellom kjønn og deltakelse i de ulike naturfagene: Fysikkgruppene er guttedominerte, mens biologigruppene er jentedominerte. Kjønnsfordelingen i kjemigruppene er mer jevnbyrdig. Det ser også ut som om det er en sammenheng mellom fars realfaglige utdanningsbakgrunn og sannsynligheten for at elevene velger real- og naturfagene i vg. skole.
2011
Master thesis
Jystad, Yngve. Elevenes valg i naturfagene. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32316
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Jystad, Yngve&rft.title=Elevenes valg i naturfagene&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-29995
122937
115015833
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32316/1/thesis.pdf
nob
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/32346
2018-06-14T22:16:42Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Algebrakunnskaper hos norske elever : en sekundæranalyse av norske elevers skåre på utvalgte TIMSS-oppgaver
Andersen, Odd Bjørnar F.
Denne mastergradsoppgaven i realfagdidaktikk tar for seg norske 8. klassingers algebrakunnskaper i 2003. Syv algebraoppgaver fra undersøkelsen, TIMSS 2003, er lagt til grunn for analysen. TIMSS er en stor internasjonale komparativ studie om matematikk og naturfag i skolen. Oppgavene er valgt ut fra tre av Dietrich Küchemanns (1981) seks kategorier, i hvordan elever tolker eller bruker bokstaver som inngår i algebraoppgaver. Ut i fra dette er besvarelsene til elevene analysert på hver enkelt oppgave. Dette blir så brukt for å redegjøre for mulige problemer og vanskeligheter norske 13/14 åringer har i algebra, samt hva det sier om deres forståelse i dette emnet. Med utgangspunkt i analysen, er det også gjort en sammenlikning av den norske skåren opp mot det internasjonale gjennomsnittet på hver oppgave. Oppgaven tar også for seg den historisk utviklingen til algebra. Denne utviklingen blir brukt for å se om dette kan gi noen ideer eller tanker til dagens undervisning i algebra. I tillegg til Küchemanns (1981) kategorier er blant annet Anna Sfard (1991), Mellin-Olsen (1981) og Skemp (1987) tatt med for å danne grunnlaget for teoridelen i oppgaven.
Bakgrunnen for valg av oppgave, er egen interesse for emnet algebra og realfagsdidaktikk. I praksis kan denne oppgaven være med på å belyse hvordan elever tenker når de løser algebraoppgaver. Dette kan være til hjelp for lærere når de underviser elever i algebra.
Metodisk anvendes det en teoretisk tilnærming til problemstillingene, samt en empirisk del som benytter seg av kvantitative data som blir valg ut fra TIMSS 2003. Statistikkprogrammet SPSS blir benyttet som et metodeverktøy for å gjøre analyser av de utvalgte oppgavene fra TIMSS 2003. Frekvenstabeller brukes for å presentere resultatene på hver oppgave, samt histogrammer på utvalgte områder for visualisering av ulike funn.
Resultatene fra analysen antyder at en stor del av norske 8.klassinger har en del vanskeligheter med algebra. De presterer generelt svakere enn det internasjonale gjennomsnittet på samtlige oppgaver som er med i denne oppgaven. Oppgavene som er valgt til analysen er både åpne oppgaver og flervalgsoppgaver.
Resultatene viser videre at norske elever har store vanskeligheter med å gjøre utregninger på algebraiske uttrykk som inneholder potenser. Det kan se ut som om elevene ikke har gode nok kunnskaper i de regnereglene som trenges for å mestre slike oppgaver. Det viser seg også at mange norske 8.klassinger ikke mestrer å utforme likninger til en tekst. Mer enn 97 % av de norske elevene behersket ikke denne type oppgave.
Resultatene av analysen gir indikasjoner på at norske 8.klassinger ikke har den forståelsen og kunnskapen som skal til for å beherske oppgaver av typen jeg har valgt ut. Den opperasjonelle forståelse kan være tilstedet, men regler og prosedyrer blandes sammen slik at oppgavene blir besvart feil.
Studien som er gjort om den historiske utviklingen til algebra, gir indikasjoner på at denne utviklingen kan være til hjelp i begynneropplæringen i algebra. Unge elever har tendenser til å utvikle sine algebrakunnskaper i retning av hvordan algebra har utviklet seg i historien. Dette kan derfor være med på å gi noen ideer til hvordan undervisningen i algebra muligens bør legges opp. Det er dog vært å merke seg at dette synet blir diskutert i miljøene.
2008
Master thesis
Andersen, Odd Bjørnar F.. Algebrakunnskaper hos norske elever. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32346
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Andersen, Odd Bjørnar F.&rft.title=Algebrakunnskaper hos norske elever&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19749
74332
082643717
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32346/1/thesis.pdf
nob
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/32345
2018-06-14T22:11:33Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Elevers forståelse av brøkbegrepet : en sekundæranalyse av TIMSS-undersøkelsen i 2003 på 8. klassetrinn
Utgård, Per-Aasmund
Denne mastergradsoppgaven omhandler brøk og brøkregning. Jeg har analysert seks oppgaver i TIMSS 2003 som ble gitt til norske 8. klasseelever. For å velge ut disse oppgavene, har jeg sett på hvordan Thomas Kieren bygger opp brøkbegrepet (Kieren, 1980). Resultatene til de norske elevene er blitt analysert og satt opp mot det internasjonale gjennomsnittet. I tillegg har jeg prøvd å få frem de ulike misoppfatningene elever viser i mine utvalgte oppgaver. Ut fra dette har jeg prøvd å konkludere med hvilken forståelse norske 8. klasseelever gir uttrykk for rundt brøkbegrepet. I hovedsak er det Thomas Kieren, Anna Sfard og Jean Piaget som danner teorigrunnlaget i denne mastergradsoppgaven.
Bakgrunnen for oppgaven er en femårig utdannelse i matematikk og realfagdidaktikk ved Universitetet i Oslo, i tillegg til ett år som privatlærer. Da brøk og brøkregning inngår i mange emner i matematikken fra barneskolen av, og det derfor er viktig som fremtidig lærer å selv sitte med en solid kunnskap i emnet, ble dette en tredje medvirkende faktor for oppgavevalget.
TIMSS er et internasjonalt forskningsprosjekt om matematikk og naturfag i skolen, og det er undersøkelsen fra 2003 jeg har hatt som utgangspunkt for denne mastergradsoppgaven. For å få frem de ulike resultatene på mine utvalgte oppgaver brukte jeg statistikkprogrammet SPSS.
Det viser seg at norske 8. klasseelevers resultater på mine utvalgte oppgaver generelt sett er svake. Unntaket er i oppgaven som omhandler byggesteinen Brøk som del av en helhet. Resultatene til de norske 8. klasseelevene er her tilfredsstillende, og resultatene ligger også høyere enn det internasjonale gjennomsnittet. I mine andre utvalgte oppgaver ligger de norske 8. klasseelevene under dette gjennomsnittet, og i enkelte oppgaver skårer de klart svakere enn mange av sine medelever i andre land, da spesielt når brøk opptrer som forhold og operator.
Under analysen av mine utvalgte oppgaver viste det seg ulike misoppfatninger som norske 8. klasseelever innehar. En klar misoppfatning er at de norske elevene tror at en kvotient, uavhengig av hvilket tall som blir valgt til divisor (teller) og dividend (nevner), gir samme svar. En annen misoppfatning er at elevene i en divisjonsoppgave med tekst, tar det første tallet i teksten og deler på det andre tallet i teksten. Grunnen til dette virker å strekke seg tilbake til brøkopplæringen på barneskolen. En tredje misoppfatning er at regneregler med brøk blir brukt om hverandre i brøkregning.
Ut fra resultatanalysen mener jeg at de norske 8. klasseelevene generelt sett ikke har Sfards strukturelle forståelse eller Piagets operative kunnskap rundt brøkbegrepet, noe som i stor grad trengs for å oppnå tilfredsstillende resultater på mine utvalgte oppgaver og også generelt på en slik undersøkelse som TIMSS 2003. Dette gjelder spesielt da brøk opptrer som forhold og operator. I tillegg viste norske 8. klasseelever tydelig operasjonell forståelse rundt de grunnleggende ferdighetene i brøkregning. Selv om den operasjonelle forståelsen til tider ble vist på enkelte områder, blir da regler og fremgangsmåter blandet, noe som gjorde at resultatene ofte ble svake, både på nasjonalt nivå og sett opp mot det internasjonale gjennomsnittet.
2008
Master thesis
Utgård, Per-Aasmund. Elevers forståelse av brøkbegrepet. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32345
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Utgård, Per-Aasmund&rft.title=Elevers forståelse av brøkbegrepet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19748
74331
082646260
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32345/1/thesis.pdf
nob
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/32313
2014-12-26T05:16:07Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Vet realfagsstudenter hva de vil bli? : Studenter ved fagdisiplinbaserte realfagsstudiers ønske om fremtidig yrke
Parameswaran, Subashini
Denne masteroppgaven dreier seg om å utvikle kunnskap om, og forstå sammenhengen mellom yrkesønsker/muligheter og valg av fagdisiplinbasert realfag (matematikk, fysikk, kjemi, biologi, molekylærbiologi, biokjemi, og geofag).
Oppgaven tar utgangspunkt og er en del av Vilje-con-valg - Valg og bortvalg av realfag, som er et nasjonalt forskningsprosjekt som har samlet inn data fra norske universiteter, høgskoler, og videregående skoler. Bakgrunnen for prosjektet er den lave rekrutteringen av ungdom generelt, og jenter spesielt til en del realfaglige utdanninger og yrker, særlig matematikk, fysikk og teknologi, og det relativt høye antallet studenter som ikke gjennomfører studiet.
Jeg har brukt datamaterialet fra den delen av Vilje-con-valg som har tatt for seg studentenes yrkesønsker, og deres meninger i forhold til yrkesmuligheter etter endt utdanning. Mitt hovedfokus har vært på de fagdisiplinbaserte realfagsstudentene, men jeg har også brukt respondenter fra yrkesrettede realfagsstudier (sivilingeniørstudier) for bredere sammenlikningsgrunnlag.
Problemstillingen var som følger:
I hvilken grad har studenter ved de disiplinbaserte realfagsstudiene en konkret idé om et fremtidig yrke, og hvilken informasjon kan dette gi oss om unge som lar være å velge disiplinbasert realfag?
Dette ledet til følgende mer konkrete forskningsspørsmål:
1. Hvilken rolle spiller oppfatninger av yrkesmuligheter ved valg av utdanning for disiplinbaserte realfagsstudenter?
2. Hva er viktig ved et fremtidig yrke for disiplinbaserte realfagsstudenter?
3. Hva er forskjellene mellom de fagdisiplinbaserte realfagsstudentene sammenliknet med de yrkesrettede realfagsstudentene når det gjelder fremtidige yrkesønsker og kunnskap om dette?
Jeg har for det meste gjort frekvensanlayser, og beskrevet sentraltendenser ved hjelp av gjennomsnitt i statistikkprogrammet SPSS. Jeg også talt opp alle yrkesønskene til studentene og kategorisert dem i grupper. Videre har jeg brukt svar fra åpent spørsmål som jeg har lest i gjennom og sett etter typiske trekk i.
Mine funn viser at de fagdisiplinbaserte realfagsstudentene først og fremst velger studier ut ifra hva de er interessert i, og har gode evner og talent i. De nevner lite om yrkesmuligheter. Deres yrkesønsker består hovedsakelig av få konkrete yrkesbetegnelser. Svært mange ønsker å undervise eller forske i fremtiden. Samtidig er det mulig å se et gjenspeil av studiestedenes yrkesforslag i studentenes ideer. Både yrkesforslagene fra studiestedene og yrkesønskene til studentene er mer konkrete når det kommer til de yrkesrettede realfagsstudiene.
Studentene i begge gruppene mener det er viktig at studiet åpner for mange gode jobbmuligheter. De tror samtidig også at studiet deres både vil åpne for mange jobbmuligheter, og gi dem de mulighetene de ønsker seg.
Disse funnene kan også si noe om de som ikke har valgt fagdisiplinbasert realfag. Det kan være slik at de som vektlegger konkrete yrkesmuligheter fremfor f.eks interesse ikke velger disiplinbasert realfag.
Jeg har valgt å tolke mine funn i lys sosiologiske teorier om senmoderne samfunn og utdanningsvalg. Ett viktig kjennetegn på senmoderne samfunn er at unge føler seg frie til selv å velge hvem de skal være, og hva de skal drive med. Jeg vil si at de fagdisiplinbaserte realfagsstudentene jeg har fokusert på i denne oppgaven er typiske slike unge. Siden ungdommer flest i de gruppene jeg har undersøkt lever under materiell trygghet, har de muligheten til, og et ønske om, å velge å drive med noe de selv synes er interessant og meningsfullt. Uten f.eks å bry seg så mye om penger og yrke osv. Men for unge som vil utrykke sin identitet gjennom et yrke velger kanskje ikke studier innen disiplinbasert realfag. Spesielt med tanke på at et yrke ikke bare forteller hva du er men også hvem du er.
Jeg ønsker gjennom denne oppgaven å påpeke at flere hadde kanskje valgt disiplinbasert realfag, hvis det hadde vært mer tilgang på god informasjon om yrkesmuligheter etter endt utdanning. Å synliggjøre arbeidsstedene, arbeidsoppgavene og yrkesbetegnelsene vil følgelig være nyttig i en rekrutteringssammenheng. Det er naturlig nok mangfoldet av yrkesveier, sektorer og muligheter det her bør fokuseres på.
2013-03-12T13:19:12Z
2013-03-12T13:19:12Z
2013-03-12T13:19:12Z
2010
Master thesis
Parameswaran, Subashini. Vet realfagsstudenter hva de vil bli?. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/32313
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Parameswaran, Subashini&rft.title=Vet realfagsstudenter hva de vil bli?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25643
103127
130650102
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32313/1/Masteroppgave_Parameswaran.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32353
2017-12-07T08:50:27Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Volumforståelse hos elever på grunnkurs i videregående skole
Vestersjø, Eli
matematikk undervisning
2013-03-12T13:19:13Z
2013-03-12T13:19:13Z
2013-03-12T13:19:13Z
2002
Master thesis
Vestersjø, Eli. Volumforståelse hos elever på grunnkurs i videregående skole. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/32353
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Vestersjø, Eli&rft.title=Volumforståelse hos elever på grunnkurs i videregående skole&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-4732
8504
022717927
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32353/1/vestersjo.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32343
2014-12-26T05:02:21Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Matematisk modellering : en teoretisk og empirisk belysning av PISA
Olsen, Ole Henrik Ishoel
Denne masteroppgaven i realfagdidaktikk er en belysning av den internasjonale komparative undersøkelsen PISA med hensyn på den didaktiske betydningen av begrepet matematisk modellering. Problemstillingen i oppgaven åpner for en generell redegjørelse for både matematisk modellering og PISA, samt en undersøkelse i hvilken grad matematisk modellering er inkludert i PISAs teoretiske bakgrunn og operasjonaliseringer. Litteraturen som redegjørelsen for matematisk modellering baseres på, er i hovedsak studievolumet til den 14. ICMI-studien kalt Modelling and Applications in Mathematics Education, samt artikler fra ulike matematikkdidaktiske tidsskrifter, mens redegjørelsen for PISA baserer seg på teorirammeverket utgitt av OECD i 2003, samt den norske rapporten fra PISA 2003 utgitt i 2004. Årsaken til at PISA 2003 blir vektlagt her, er at matematikk var mer sentralt i denne undersøkelsen enn i de andre PISA-undersøkelsene.
Metodisk benytter masteroppgaven både en teoretisk og en empirisk tilnærming til problemstillingen. De teoretiske betraktningene knytter seg til en sammenlikning av sentral teori for de to referanserammene, mens de empiriske knytter seg til analyse av en oppgave fra PISA 2003. Masteroppgaven bygger på datamateriale hentet direkte fra PISA 2003, så for betraktninger rundt innsamling og behandling av datamaterialet henvises det til den nasjonale rapporten for undersøkelsen. Ellers bruker oppgaven i hovedsak teori, så helhetlig sett kan den teoretiske innfallsvinkelen sies å være den dominerende.
Konklusjonen i masteroppgaven er at man i PISAs teoretiske grunnlag og operasjonaliseringer inkluderer mye matematisk modellering, altså at det er stor grad av samsvar mellom referanserammene når det gjelder hvordan matematikk og matematisk prosess beskrives. I begge referanserammene innebærer matematisk prosess at man beveger seg mellom den matematiske og den utenommatematiske verden i utforskingen av virkelighetsnære situasjoner og problemer, en prosess som representeres i form av en syklus. I modelleringslitteraturen kalles denne syklusen modelleringssyklus og i PISA matematiseringssyklus. Det er også samsvar i beskrivelsen av begrepet matematisk kompetanse og et par andre begreper knyttet til læring av matematikk. Det nevnes at årsaker til samsvarene kan knyttes til det faktum at deler av kildelitteraturen til matematisk modellering og PISA i visse tilfeller er den samme, og at enkelte medlemmer av PISAs ekspertgruppe i matematikk er forfattere av modelleringslitteratur.
Det blir også funnet sider ved PISA hvor det er mindre innslag av matematisk modellering. Det at PISA er en kvantitativ undersøkelse fører til operasjonaliseringer av det teoretiske grunnlaget som kan begrense implementeringen av matematisk modellering. Både undersøkelsens design og formålene den setter seg er faktorer som legger føringer på hvordan teorien operasjonaliseres i konstrukter og måleinstrumenter, noe som gir seg utslag i hvordan faglige oppgaver er formulert og hvilke krav man stiller til besvaringen av dem. I masteroppgaven vises det at disse føringene er sentrale i forhold til hva som begrenser inkludering av matematisk modellering i undersøkelsen.
2013-03-12T13:19:14Z
2013-03-12T13:19:14Z
2013-03-12T13:19:14Z
2008
Master thesis
Olsen, Ole Henrik Ishoel. Matematisk modellering. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32343
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Olsen, Ole Henrik Ishoel&rft.title=Matematisk modellering&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-20398
73771
082645442
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32343/1/OLSEN_MASTER.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32331
2014-12-26T05:16:08Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Exploring a ROSE garden : Norwegian youth's orientations towards science : seen as signs of late modern identities
Schreiner, Camilla
The thesis is based on the view that science teaching must build on an understanding of the students' culture, priorities and concerns.
The empirical material is collected through the ROSE project. ROSE (The Relevance of Science Education) is a comparative project meant to shed light on affective factors of importance to the learning of science and technology. The target population is students towards the end of lower secondary school (age 15). The research instrument was
developed in cooperation with an international group of science educators. The resulting questionnaire consisted mostly of closed questions addressing the students' interests, attitudes, plans, views on the environmental challenges, etc. This thesis uses data from
more than 26 000 students in 25 countries in Europe, Africa, Asia and South America.<br>
The research aims were to develop a student typology based on the Norwegian data, to characterise the student types' orientations towards science, and to study Norwegian youth's interests against a background of students from less modernised countries. The results can be summarised under three main conclusions:<br>
- Norwegian students can be divided into five student types with distinct orientations towards science.<br>
- Students' interests in science are sex-specific.<br>
- There are some characteristic cross-national patterns in youth's interests that follow a modern–traditional divide.<br>
The results are discussed in the light of sociological theories on youth in late modern societies, especially by drawing on perspectives on the late modern project of identity construction. The students' responses in the questionnaire are interpreted as identity
expressions, and the typology is seen as signs of five different social identities.<br>
The study has an explorative and data-driven approach. The next step of the analysis has been successively adjusted according to the previous step and results. The following is a brief account for the way through the data material and a summary of the results
2013-03-12T13:19:15Z
2013-03-12T13:19:15Z
2013-03-12T13:19:15Z
2006
Doctoral thesis
Schreiner, Camilla. Exploring a ROSE garden. Doktoravhandling, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/32331
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Schreiner, Camilla&rft.title=Exploring a ROSE garden&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Doktoravhandling
URN:NBN:no-12326
42002
06094000x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32331/1/schreiner_thesis.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/32314
2017-12-07T08:50:28Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Skoletur, science center og sammenhæng? : en studie af science centres tilrettelægning for skolebesøg
Olsen, Anne Lykkebo
Hensigten med denne opgave er at undersøge hvordan science centre i Norge og i Danmark tilrettelægger for skolebesøg. Fokus er på science centrenes egne erfaringer og tanker omkring det at tilrettelægge for at lærerne kan bruge dem som læringsarenaer for deres elever. En væsentlig del af science centrenes virksomhed er rettet mod skolerne, men forskningen indenfor dette område er noget begrænset, specielt gælder dette i Norge, men også delvis i Danmark. Målet er derfor at give en deskriptiv belysning og udvikle en række kategorier som tilsammen kan bidrage til en mere systematisk og detaljeret refleksion omkring science centrenes forskellige tilgange til skolerne.
Opgaven har følgende problemstilling: Hvordan tilrettelægger science centre for at lærere kan bruge dem som læringsarenaer for deres elever i forbindelse med skolebesøg?
Til grund for opgaven er et konstruktivistisk læringsperspektiv, og en antagelse om at elever får størst mulig udbytte af et besøg på et science center hvis oplægget er integreret i undervisningen på skolen. Derfor er problemstillingen delt i tre forskningsspørgsmål som fokuserer på henholdsvis mål med besøget, for- og efterarbejde samt rollefordeling mellem guide og lærer.
For at samle science centrenes egne erfaringer og oplevelser, er der i studiet benyttet en kvalitativ, fænomenologisk interviewundersøgelse. Fire science centre deltog, tre norske og et dansk. Dataene er samlet ind ved hjælp af semistrukturerede interviews, og analyseret ved ad hoc meningsgenerering.
Fundene viser at centrene, på trods af forskellige rammebetingelser i form af besøgstal, opland og økonomi, benytter en række sammenfaldende tilgange til at tilrettelægge for skolebesøg. Centrene knytter alle deres oplæg op mod læreplanen for skolen, og har også mål om at give eleverne inspirerende og motiverende oplevelser med naturvidenskabelige fænomener og principper. Alle centrene vægtlægger vigtigheden af for- og efterarbejde og de baserer stort set deres oplæg på den samme rollefordeling mellem guide og lærer.
Fundene viser imidlertid også kontraster, både imellem centrene såvel som indenfor det enkelte center. Specielt skiller oplæggene sig ved hvordan og hvor direkte der bliver kommunikeret med lærerne, og hvor specifik og konkret støtte som centrene kommunikerer til lærerne gennem målformuleringer, råd og ideer.
I tillæg viser fundene at centrene giver udtryk for forskellige ønsker til hvorvidt de håber læreren skal være medierende for eleverne undervejs i besøget, eller om de hellere håber at læreren skal deltage i oplægget på niveau med eleverne.
Fundene viser en lille variation omkring hvor meget centrene åbner for dialog og lærerpåvirkning i forbindelse med det enkelte besøg. Dataene indikerer dog at rammefaktorerne begrænser dialogen betydeligt, og at oplæggene derfor generelt bliver udviklet med et mål om at de skal passe til flest mulige klasser og flest mulige besøgsagendaer.
Mange små, men interessante forskelligheder er kommet frem i denne undersøgelse. Jeg ønsker gennem denne opgave at løfte ideerne frem og forhåbentlig inspirere til refleksion over tilgangene og deling af erfaringer mellem science centrene.
2013-03-12T13:19:16Z
2013-03-12T13:19:16Z
2013-03-12T13:19:16Z
2010
Master thesis
Olsen, Anne Lykkebo. Skoletur, science center og sammenhæng?. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/32314
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Olsen, Anne Lykkebo&rft.title=Skoletur, science center og sammenhæng?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-27082
107051
11483198x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32314/2/Masteropgavex1.novx2010.pdf
dan
oai:www.duo.uio.no:10852/32319
2014-12-26T05:16:08Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Prestasjonsmotivasjon i en low-stakes testkontekst : analyser av de norske 3MX-elevenes motivasjon og innsats på matematikktesten i TIMSS-Advanced 2008
Hillervik, Tatjana
Målet med denne masteroppgaven er å undersøke norske elevers selvrapporterte motivasjon og innsats på matematikktesten i TIMSS Advanced 2008. TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) Advanced er en internasjonal komparativ undersøkelse av matematikk- og fysikkspesialistene i det siste året i videregående skole. Over 1900 norske 3MX-elever deltok i undersøkelsen i 2008.
Testresultater i TIMSS Advanced påvirker ikke elevenes karakterer i faget, og testtakerne har ikke noe personlig utbytte av testen fordi testresultater for hver enkelt elev ikke presenteres for verken eleven eller hans/hennes lærer. Slike tester betegnes som low-stakes tester for elever, samtidig som testresultater har en stor betydning for deltakerlandene på politisk nivå fordi testresultatene kan ha innvirkning på utdanningspraksis og utdanningspolitikk. Det er en generelt utbredt bekymring for at elever ikke er motivert til å gjøre sitt beste på tester som ikke har direkte konsekvenser for dem, og at elevenes manglende motivasjon kan føre til testresultater som underestimerer elevenes dyktighet. Tross denne bekymringen finnes det få empiriske studier som har undersøkt sammenheng mellom elevenes prestasjon og motivasjon for å gjøre sitt beste i kontekst av storskala internasjonale komparative undersøkelser, og vi vet foreløpig lite om denne sammenhengen og elevenes testmotivasjon i slike kontekster. Måling av testmotivasjon hos elevene ble gjort i TIMSS Advanced for første gang i 2008, hvor elevene i et spørreskjema i etterkant av testen ble bedt om å angi hvor motiverte de var for å gjøre sitt beste og hvor god innsats de gjorde i arbeidet med oppgavene på testen.
I min studie undersøker jeg norske 3MX-elevers motivasjon og innsats på matematikktesten i TIMSS Advanced, basert på deres svar på spørsmål i spørreskjemaet. Jeg undersøker også sammenhengen mellom elevenes prestasjoner og deres angitte motivasjon på testen, og i tillegg trekker jeg inn i analysene bakgrunnsvariabler som elevenes begrunnelser for valget av fordypning i matematikk. Videre gjør jeg noen sammenlikninger for å undersøke om det er forskjell mellom jenter og gutter på noen av de ovennevnte punktene, og gjør også noen sammenlikninger mellom Norge og Sverige.
Jeg har gjennomført en kvantitativ undersøkelse innen rammene for prestasjonsmotivasjonsteori om forventning og verdisetting, som er presentert i et eget kapittel i denne oppgaven. Teoriens paradigme sier at innsatsen som individer yter for å utføre en bestemt oppgave, er påvirket av to faktorer: deres forventning til suksess (forventningsfaktor) og deres vurdering av oppgavens verdi (verdifaktor), og disse faktorene utformes i en sosial kontekst. Testmotivasjonsmålinger er et relativt nytt felt i skoleforskningen, og i teorikapitlet tar jeg også opp noen problemstillinger rundt de teoretiske rammene for testmotivasjonskonstruktet.
Analyser gjennomført i denne masteroppgaven viser at bare under halvparten av norske 3MX-elever sier seg helt enige eller litt enige i at de var motivert for å gjøre sitt beste på TIMSS-testen, og i at de arbeidet uten å gi opp med alle oppgavene selv om de var vanskelige. Deres svar på enkeltpåstandene om motivasjon og innsats i elevspørreskjemaet kan tyde på at elevene i gjennomsnitt hadde noe lavere innsatsnivå på matematikktesten i TIMSS Advanced enn på andre tester de har ellers i løpet av året, men jeg vil påpeke at mine analyser av datamaterialet i TIMSS Advanced ikke gir mulighet til å trekke slutninger om i hvilken grad lavere testmotivasjonsnivå hos norske 3MX-elever kan forklares med hvor viktig de vurderte testen til å være.
Når det gjelder sammenhengen mellom prestasjon og motivasjon for å gjøre sitt beste på testen, er det ved en korrelasjonsanalyse i denne oppgaven påvist en signifikant positiv sammenheng mellom den målte testmotivasjonen hos norske elever og deres prestasjon på matematikktesten i TIMSS Advanced, men denne sammenhengen er ikke sterk. Det finnes få studier som tidligere har undersøkt sammenhengen mellom testmotivasjon hos elever og deres prestasjon på testen i komparative undersøkelser som TIMSS, og konklusjonene i disse undersøkelsene er ikke entydige. Jeg peker dermed på behovet for videre studier for å kunne få en bedre forståelse av sammenhengen mellom prestasjon og motivasjon hos elever i slike testkontekster.
Videre viser analysene i denne oppgaven at det er ingen signifikante forskjeller i det målte testmotivasjonsnivået mellom jenter og gutter blant norske 3MX-elever i TIMSS Advanced. Det er heller ikke påvist kjønnsforskjeller i sammenhengen mellom elevenes prestasjon på testen og deres testmotivasjon.
Sammenlikninger av elevenes angitte motivasjon og innsats på matematikktesten i TIMSS Advanced mellom Norge og Sverige tyder på omtrent samme testmotivasjonsnivå hos elevene i disse to landene, noe som føyer seg til likhetstrekkene mellom Norge og Sverige i TIMSS Advanced 2008.
Gjennom min oppgave håper jeg å ha gitt et lite bidrag til at man ser betydningen av å forske ikke bare på elevenes prestasjoner i internasjonale komparative studier, men også å se på andre faktorer som motivasjon og innsats på testen.
2013-03-12T13:19:16Z
2013-03-12T13:19:16Z
2013-03-12T13:19:16Z
2011
Master thesis
Hillervik, Tatjana. Prestasjonsmotivasjon i en low-stakes testkontekst. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/32319
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hillervik, Tatjana&rft.title=Prestasjonsmotivasjon i en low-stakes testkontekst&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-29269
128195
114900361
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32319/1/MASTER_ny.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32338
2014-12-26T05:16:08Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Geofag i fokus : konstruksjon av kunnskap: elevers ideer i geofag
Ringstad, Eva Karine Disch
realfagdidaktikk konstruktivisme TIMSS PISA læring naturkunnskap realfagdidaktikkens utvikling
”GEOFAG I FOKUS – Konstruksjon av kunnskap: Elevers ideer i geofag” en hovedfags-oppgave i realfagdidaktikk, tar opp følgende to problemstillinger:
1. Hvilken betydning har det konstruktivistiske vitenskapssyn for det som har foregått og foregår av forskning innen læringsteorier; og hvilken betydning har dette fått for ideer om praksis for naturfag i skolen? Altså: Naturfagdidaktikkens utvikling med eksempler fra forskning innen geofag. 2. Hvilke kunnskaper har norske elever i geofag sammenliknet med elever i andre nordiske land og det internasjonale gjennomsnitt., med basis i de internasjonale studiene i TIMSS og PISA.
Innledningsvis plasseres geofag som vitenskap og dernest belyses fagets plass i skolen, der også didaktikken kommer inn som basis for formidlingen. Konstruktivisme som kunnskapskonstruksjon er en viktig del av den historiske utviklingen av naturfagdidaktikken. Omtalen av forskning på mentale modeller har eksempler på elevers forestillinger om Jorden og utviklingen av disse. Det gjøres rede for metodene for innsamlingen av dataene for de store internasjonale undersøkelsene TIMSS og PISA, og endelig organiseres resultatene for norske elevers kunnskaper i emner innen geofagene med basis i datamaterialet fra TIMSS og PISA. Avslutningsvis oppsummeres funnene i naturfag generelt og geofag spesielt.
2013-03-12T13:19:16Z
2013-03-12T13:19:16Z
2013-03-12T13:19:16Z
2007
Master thesis
Ringstad, Eva Karine Disch. Geofag i fokus. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32338
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ringstad, Eva Karine Disch&rft.title=Geofag i fokus&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-15170
63168
070972826
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32338/1/ringstad_hfoppg.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32339
2014-12-26T05:16:08Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Elevenes syn på forhold i klasserom og selvregulert læring : en komparativ studie mellom Norge og Sveits
Stengrundet, Susanne
Oppgaven tar utgangspunkt i PISA undersøkelsen fra 2003. Elevene fra Norge og Sveits blir delt inn etter prestasjonsnivå i matematikk. Det er på dette grunnlaget svarene fra elevspørreskjemaet blir analysert. Analysen tar utgangspunkt i elevenes egne vurderinger av forhold i klasserom og selvregulert læring. Det blir lagt vekt på forskjeller mellom sterke og svake elever innenfor landene, men også på hvordan sveitsiske og norske elever som presterer på samme nivå, vurderer situasjonen.
Analysen viser overraskende forskjeller på mange undersøkte punkter. Det er spesielt svarene fra de svake norske elever som gir rom for ettertanke.
2013-03-12T13:19:16Z
2013-03-12T13:19:16Z
2013-03-12T13:19:16Z
2007
Master thesis
Stengrundet, Susanne. Elevenes syn på forhold i klasserom og selvregulert læring . Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/32339
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Stengrundet, Susanne&rft.title=Elevenes syn på forhold i klasserom og selvregulert læring &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-15171
63169
070972893
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32339/1/stengrundet_hfoppg.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32327
2014-12-26T05:16:08Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Det magiske året? : en casestudiet omkring grunnkurset i matematikk 1MX/1MY ved en videregående skole i skoleåret 2003/04.
Vartdal, Terje Krager
Denne masteroppgaven tar for seg ulike sider ved undervisningen i matematikkemnene 1MX og 1MY slik den ble gjennomført ved en videregående skole i skoleåret 2003/04. Data fra 166 elever er samlet og registrert i SPSS og deretter analysert. Primært ser vi i denne oppgaven på endringer som skjer blant elevene gjennom dette grunnkurset i matematikk med hensyn på holdninger, følelser og motivasjon. Vi ser også på elevenes faglige utbytte i form av endringer og resultater i karakterer; fra grunnskolen via terminoppgjør til jul og endelig ved standpunktsetting i juni, og med tillegg av eksamensutfall for enkelte elever. Rammene som ligger bak undervisningen vurderes i form av skolens tilbud og organisering av matematikkundervisningen, fagplanene som elevene er blitt undervist etter i grunnskolen og nå i videregående skole, lærernes bakgrunn og noen av deres vurderinger på enkelte undervisningsspørsmål. Vi studerer regelverk for evaluering og karaktersetting, landsresultater settes opp mot vår skoles resultater, spesielt med fokus på ulikheter relatert til kjønn, faglig nivå og studieretninger. Korrelasjoner mellom ulike variabler studeres og vi undersøker elevenes valg av matematikk; også her vurdert i tilknytning til kjønn og til faglig nivå. I oppgaven trekker vi inn elevenes vurderinger på blant annet nivådifferensiering i faget, ønske om lærerkjønn, om eksamensføleleser, deres angst og deres tro på seg selv i forhold til matematikk. Elevenes vurderinger på kvaliteten av den matematikkundervisningen de har fått på dette grunnkurset blir diskutert, også ved direkte uttalelser fra en del av elevene som inngår i undersøkelsen. I oppgaven inngår også bruk av konstrukter om motivasjon og selvtillit knyttet til matematikk hos ulike grupper av elever.
2013-03-12T13:19:17Z
2013-03-12T13:19:17Z
2013-03-12T13:19:17Z
2005
Master thesis
Vartdal, Terje Krager. Det magiske året?. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/32327
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Vartdal, Terje Krager&rft.title=Det magiske året?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-11759
35242
060295015
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32327/1/DetxmagiskexxretxT.Vartdalxdes.05.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32326
2017-12-07T08:50:28Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Naturfag på grunnkurs : en undersøkelse av elevers oppfatning og forståelse av naturfagundervisningen i 1. klasse i den videregående skole
Roaas, Trygve
naturfag videregående skole naturvitenskapelig allmenndannelse rekruttering
STIKKORD: Naturfag i videregående skole – Naturvitenskaplig
allmenndannelse - Rekruttering til naturfagene
Tema/problemstilling
Denne masteroppgaven har til hensikt å vise den forståelse og opplevelse elever i den videregående skole har av naturfag på grunnkurs. Resultatene kan bidra til å foretelle om naturfag har en allmenndannende funksjon og om faget er rekrutterende til videregående kurs i naturfagene. For å belyse dette best mulig undersøker oppgaven følgende spørsmål
Hva liker elever i naturfag?
Hva er elevenes oppfatning av naturfaget?
Hva synes elevene er viktig i naturfag?
Hva mener elevene om undervisningen?
Hvilke faktorer har betydning ved valg av studieretningsfag?
En slik undersøkelse kan være et innspill for å vurdere om undervisningen i et integrert naturfag svarer til de forventninger som eksisterer til det formål faget skal oppfylle. Faget er en nyskapning i norsk skole de siste 30 årene og er mange elevers siste møte med naturvitenskapen. Kan det tenkes at andre løsninger vil fylle naturvitenskapen behov like godt, samtidig som det allmenndannende aspektet blir i vare tatt?
Metode/data
Undersøkelsen er utført ved hjelp av et spørreskjema og ved fokusgruppeintervju med elever.
Det anvendte spørreskjema inneholder både åpne og lukkede spørsmål. Et utvalgt på 172 elever fra forskjellige skoler og klasser har deltatt i utfyllingen av dette skjema. De åpne spørsmål har blitt analysert og kommentert, mens de lukkede spørsmål har fungert som grunnlag for utregning av middelverdier eller hyppighet.
Intervju har blitt gjennomført med tre grupper på åtte elever i hver gruppe. Det er tatt hensyn til lik fordeling av gutter og jenter på disse gruppene. Elevenes uttalelser i gruppediskusjonen er analysert og kommentert.
Resultater/konklusjoner
Resultatene viser at de enkelte disipliner i faget prioriteres forskjellig. Det er en forskjell mellom gutter og jenter når de forteller om hvilken disiplin de liker best. De lukkede spørsmål i spørreskjema viser også at elevene prioriterer de enkelte emner forskjellig.
Elevene gir naturfag flere positive karakteristikker og de liker å arbeide med det. Spesielt er liker de den praktiske delen av faget som for eksempel laboratoriearbeid. Elevene er flinke i faget og de får gode karakterer i det. Dette gir seg imidlertid ikke utslag i en spesiell positiv innstilling til naturfag. Korrelasjonen mellom de to variablene viser at det er en signifikant sammenheng mellom hvordan de vurderer faget og den karakter de får, men denne korrelasjonen er ikke stor.
Elever som ikke skal lese realfag i sin videre skolegang mener at naturfag er mindre viktig for utdannelsen. Faget ser ikke ut til å ha noen rekrutterende funksjon. Det er viktig for elevene at lærer er dyktig til å undervise og at det er et godt undervisningsopplegg. Det fokuseres på samspill i undervisningssituasjonen.
Lærers måte å undervise på var mer viktig for elevene enn det læreplanstoffet som ble undervist. De er lite interessert i tradisjonelle undervisningsmetoder, men ønsker seg slik undervisning som gir muligheter til samarbeid. Undervisningsaktiviteter som er lite lærerstyrte er mest populære.
Undersøkelsen tar spesielt for seg de forskjeller som eksisterer mellom elever på de enkelte studieretninger og vurderer dette opp mot om elevene har foreldre med utdanning i realfag eller ikke. Elever på ulike studieretningene begrunner valg av studieretningsfag på samme måte, og de vektlegger likt de faktorene som har påvirket dette valget. Foreldrenes utdanningsbakgrunn viser seg å være viktig ved valg av studieretningsfag. Elever som ikke er vant til vitenskapens kultur er redde for å mislykkes.
Denne mastergradsoppgaven har forsket på om naturfag har en allmenndannende funksjon og om faget virker rekrutterende. Resultatene fra undersøkelsen antyder at dette ikke er tilfelle.
2013-03-12T13:19:17Z
2013-03-12T13:19:17Z
2013-03-12T13:19:17Z
2005
Master thesis
Roaas, Trygve. Naturfag på grunnkurs. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/32326
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Roaas, Trygve&rft.title=Naturfag på grunnkurs&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-11525
32049
060083344
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32326/1/32049.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/32342
2014-12-26T05:16:09Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Velstand øker avstanden mellom jenter og gutter? : en sammenlikning av ungdoms interesser i naturfag på tvers av fire vestlige land, basert på undersøkelsen ROSE (The Relevance of Science Education)
Jensen, Fredrik
Denne masteroppgaven dreier seg om å beskrive og å prøve å forstå vestlige 15-åringers interesser innen naturfag og teknologi.
Oppgaven er basert på ROSE-studien (The Relevance of Science Education), en internasjonal spørreskjemaundersøkelse som har undersøkt 15-åringers forhold til naturfag og teknologi. I alt har ROSE-spørreskjemaet ca. 250 enkeltspørsmål som undersøker elevenes erfaringer, interesser, framtidsplaner, og hva slags forestillinger og holdninger de har til naturvitenskap, teknologi, miljøutfordringer, forskning og forskere. Studien er blitt gjennomført i litt mer enn 40 land, som spenner over svært ulike kulturer.
Jeg har brukt datamaterialet fra den delen av ROSE som har tatt for seg elevenes interesser innen naturvitenskap og teknologi. Og jeg har gjort analyser av dataene til tre vestlige land, Sverige, Finland samt England, og sammenliknet mine funn med Schreiners norske elevtyper, som også er basert på interessespørsmålene i ROSE.
Forskningsspørsmålene var som følger:
1. Kan man, for hvert av de utvalgte landene, lage en meningsfull elevtypologi – med karakteristiske og forskjellige interesseprofiler for hver elevtype – basert på interessespørsmålene i ROSE-spørreskjemaet?
2. Vil det i så fall være like, eller liknende, elevtypologier som dukker opp i hvert av de utvalgte landene, samt i Norge?
Jeg har konsentrert meg om elevenes responser på A-, C- og E-delene av ROSE-spørreskjemaet (ACE-variablene). ACE-delene av spørreskjemaet undersøker elevenes grad av interesse for totalt 108 variabler som sorterer innenfor naturfag og teknologi, ved at elevene krysser av på en firedelt Likert-skala som spenner fra ”ikke interessert” til ”veldig interessert”.
Ved ”K-Means Cluster Analysis” i statistikkprogrammet SPSS, har jeg fordelt respondentene i grupper, eller clustere, slik at respondentene innen hvert cluster har relativt lik respons på ACE-variablene. På denne måten har jeg kunnet studere ulike elevtypers interesser innen naturfagene. Og dermed har jeg endt opp med en mer detaljert beskrivelse av elevenes interesser sammenliknet med om jeg for eksempel kun hadde sett på landenes totale snittskårer.
For hvert av landene – Sverige, Finland og England – fant jeg ut at det var hensiktsmessig å fordele respondentene på fire ulike clustere. Resultatene var svært like på tvers av disse tre landene – de samme typene clustere og interesseprofiler (snittskåre ved de 108 ACE-variablene) viste seg for hvert land. Jeg har valgt å la disse clustrene representere fire ulike elevtyper, som jeg har kalt Motvillig, Entusiast, Selektiv gutt og Selektiv jente. De to sistnevnte elevtypene er, som navnene tilsier, kjønnsspesifikke, mens de to førstnevnte er gyldige for både gutter og jenter.
Motvillig kjennetegnes ved at han/hun viser generelt lav grad av interesse for alle de 108 ACE-variablene.
Entusiast har nesten helt lik interesseprofil som Motvillig, men i andre enden av responsskalaen. Han/hun viser generelt høy grad av interesse for alle de 108 ACE-variablene.
Selektiv gutt viser høy grad av interesse for noen variabler, men lav grad av interesse for andre. Han viser størst grad av interesse for variabler som sorterer under temaene spektakulære fenomener (som for eksempel eksplosjoner og katastrofer), universet og teknologi.
Selektiv jente viser også svært variert grad av interesse for de ulike ACE-variablene, men hennes interesseprofil skiller seg likevel tydelig fra Selektiv gutts interesseprofil. Hun viser størst grad av interesse for variabler som sorterer under humanbiologi og mysterier (astrologi, spøkelser, hva drømmer kan bety etc.).
Schreiner hadde med fem elevtyper i sin norske elevtypologi. Fire av dem er helt like de jeg fant for Sverige, Finland og England. ”Den femte” elevtypen har hun kalt Ubestemt. Ubestemts interesseprofil likner den til Motvillig og Entusiast, men befinner seg omtrent midt på responsskalaen. Siden jeg endte opp med fire, og ikke fem, elevtyper for landene jeg undersøkte, gjorde jeg noen nye clusteranalyser av de norske dataene, for å se i hvilken grad de norske dataene skilte seg fra de andre landenes data. Jeg fant at også for de norske dataene stemte fire clustere best overens med de kriteriene jeg hadde satt for valg av antall clustere.
Jeg konkluderte med at det var hensiktsmessig å dele respondentene til Sverige, Finland, England og Norge inn i fire clustere, og at de samme fire elevtypene dukket opp i alle disse landene.
Jeg har valgt å fortolke elevtypene i lys av sosiologiske teorier om senmoderne samfunn og identitetskonstruksjon. Ett viktig kjennetegn på senmoderne samfunn er at unge føler seg frie til selv å velge hvem de skal være, og hva de skal drive med. Siden ungdommer flest i landene jeg har undersøkt lever under materiell trygghet, har de muligheten til, og et ønske om, å velge å drive med noe de selv synes er interessant og meningsfullt. Interesseprofilene til de forskjellige elevtypene kan derfor forstås som et uttrykk for hva typiske ungdommer i senmoderne samfunn synes det er interessant og meningsfullt å lære mer om innen naturfag og teknologi. Implisitt i denne fortolkningen ligger antakelsen om at denne elevtypologien er typisk for land med høy grad av modernisering. Det at jeg har funnet de samme elevtypene i fire slike land taler for denne hypotesen. Men ettersom jeg kun har undersøkt fire nord-europeiske land, gjenstår spørsmålet om disse elevtypene vil vise seg i alle land med høy grad av modernisering.
Elevtypene utgjør et bidrag til å beskrive og forstå ungdomskultur i de landene jeg har undersøkt, og er sånn sett interessante funn i seg selv. Men elevtypologien gir også kunnskaper som kan bidra til at lærere, og andre, står bedre rustet i arbeidet med å utvikle naturfagundervisning som oppleves som interessant, meningsfull og relevant av dagens ungdommer.
2013-03-12T13:19:17Z
2013-03-12T13:19:17Z
2013-03-12T13:19:17Z
2008
Master thesis
Jensen, Fredrik. Velstand øker avstanden mellom jenter og gutter?. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/32342
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Jensen, Fredrik&rft.title=Velstand øker avstanden mellom jenter og gutter?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19846
71991
082644292
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32342/1/10xaprilxmasteroppgavexfredrikxjensen.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/36647
2014-12-26T05:12:00Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Norsk-tamilske elevers holdninger til matematikk : En casestudie over seks faglig sterke norsk-tamilske elever
Suntharalingam, Elil Arasi
Ifølge internasjonale og nasjonale komparative undersøkelser skårer minoritetselevene i norske skoler lavere enn majoritetselevene (se for eksempel PISA 2009, TIMSS 2007 og nasjonal prøver). Mulige årsaker til prestasjonsavviket er minoritetselevers svake norskkunnskap og sosioøkonomiske familiebakgrunn. Elever med minoritetsbakgrunn er ikke en homogen gruppe. Her har vi elever med ulik nasjonal, kulturell, språklig og religiøs bakgrunn. NOVAs Ung i Oslo 2006 viser at det er stor spredning mellom ulike elevgrupper. Enkelte grupper klarer seg godt i de ulike fagene, mens andre presterer dårlig. Dersom vi samler alle minoritetselever fra alle land i en sammensatt gruppe og sammenligner skoleprestasjonene med majoritetsgruppens skoleprestasjoner, skårer minoritetselevene lavere enn majoritetselevene.
NOVAs Ung i Oslo 2006 viser at norsk-tamilske elever får signifikant bedre karakter i matematikk enn både norske elever og andre elevgrupper. Hva er grunnen til at disse elevens lykkes i matematikkopplæringen? Hovedmålet med denne oppgaven er å undersøke hvorfor utvalgte faglig sterke norsk-tamilske elever oppnår gode resultater i matematikk. Problemstilling: Hvilke holdninger har faglig sterke norsk-tamilske elever til matematikkfaget, og hvordan påvirker ulike faktorer (foreldre, venner, kultur, framtidig yrkesvalg og så videre) deres holdninger? I tillegg til å studerer holdninger og faktorer som påvirker deres holdninger, undersøker jeg hvilken betydning sosioøkonomisk status og norskferdigheter har for disse elevenes matematikk prestasjoner. Mine informanter består av seks norsk-tamilske elever som går på Vg2, og tre foreldre. Metoden jeg har brukt for å besvare min problemstilling, er casestudie av enkeltelever ved hjelp av intervjuer).
Hovedfunnet i min masteravhandling er at de utvalgte elevenes holdninger varierer fra emneområde til emneområde, og at elevene opplever holdninger som resultat av prestasjoner.Videre viser det seg at norsk-tamilske elever gjør en stor innsats i faget, og at matematikk er blant de fagene foreldrene gir mest oppmerksomhet i. Ambisjoner, foreldres involvering i skolegangen og selvtillit i matematikkfaget kan være blant de mulige forklaringene på at utvalgte elever oppnår gode resultater i faget.
2013-08-15T10:21:37Z
2013-08-15T10:21:37Z
2013-08-15T10:21:37Z
2013
Master thesis
Suntharalingam, Elil Arasi. Norsk-tamilske elevers holdninger til matematikk. Masteroppgave, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/36647
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Suntharalingam, Elil Arasi&rft.title=Norsk-tamilske elevers holdninger til matematikk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-37817
177920
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/36647/1/Suntharalingam-master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/34112
2017-12-07T08:50:29Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
"Du tenker mindre på matte'n, egentlig!" : Et søkelys på norske elevers bruk av digitale hjelpemidler i matematikk
Sandstad, Eirik
Tema for denne masteroppgaven er elevers bruk av digitale hjelpemidler i matematikk, og hvordan utformingen av matematikkoppgavene påvirker bruken. Jeg har tatt utgangspunkt i resultatene fra TIMSS Advanced 2008, en stor internasjonal undersøkelse av matematikk og fysikk i videregående skole. I den norske rapporten fra undersøkelsen (Grønmo, Onstad & Pedersen, 2010) setter forfatterne spørsmålstegn ved om den norske bruken av kalkulator bidrar til å fremme matematisk forståelse. Som en følge av den teknologiske utviklingen norsk skole har hatt i de siste årene, har jeg valgt å innlemme bruk av digitale hjelpemidler i dette spørsmålet.
For å besvare min problemstilling har jeg benyttet meg av tre ulike datakilder. Resultatene fra TIMSS Advanced 2008 er grunnlaget for min studie, og jeg har hentet informasjon om elevenes prestasjoner og bruk av kalkulator derfra. Mine egne undersøkelser startet med en prøve i en R2-klasse, som er det mest avanserte matematikkurset i videregående skole. Besvarelsene ble brukt til å velge ut elever til intervju knyttet til deres bruk av digitale hjelpemidler. Dette ga meg både kvantitative og kvalitative data, som i all hovedsak pekte i samme retning med tanke på elevers hjelpemiddelbruk.
Funn i undersøkelsene viser at norske elever bruker kalkulatoren mye, over 90 % oppgir at de bruker den i hver eller nesten hver time. Bruken av digitale hjelpemidler er hovedsakelig knyttet til oppgaver der de kjenner en bestemt løsningsalgoritme. For at elevene skal kjenne igjen slike oppgaver, er utformingen av oppgaven viktig. I min masteroppgave definerer jeg begrepet triggerord – formuleringer i en oppgave som leder eleven til å bruke digitale hjelpemidler i oppgaveløsingen. Mine funn forteller at triggerord i oppgaver fører til at elevene bruker hjelpemidlene vesentlig oftere enn de gjør i tilsvarende oppgaver uten triggerord. Norske elever evner i liten grad å bruke hjelpemidlene kreativt dersom en løsningsalgoritme ikke er opplagt. Dette kan skyldes at man bruker lite tid på å diskutere strategier for problemløsning i norsk matematikkundervisning, selv om forskning viser at utforskende og problembasert undervisning er en forutsetning for fruktbar bruk av digitale hjelpemidler. Elevene forteller at de har blitt svakere i hoderegning som følge av deres hjelpemiddelbruk, noe som igjen har ført til svekket matematisk selvtillit når de ikke har tilgang på kalkulator eller PC.
2013-09-12T11:51:40Z
2013-09-12T11:51:40Z
2013-09-12T11:51:40Z
2012
Master thesis
Sandstad, Eirik. "Du tenker mindre på matte'n, egentlig!". Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/34112
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Sandstad, Eirik&rft.title="Du tenker mindre på matte'n, egentlig!"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-32829
165646
132688492
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34112/1/Sandstad_Master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/34111
2017-12-07T08:50:29Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Realfag - krevende og lite interessant : Hvordan forklarer begynnerstudenter at få unge generelt, og få jenter spesielt, velger utdanning innen realfag?
Konieczna, Ewa Karolina
2013-10-03T10:43:51Z
2013-10-03T10:43:51Z
2013-10-03T10:43:51Z
2012
Master thesis
Konieczna, Ewa Karolina. Realfag - krevende og lite interessant. Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/34111
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Konieczna, Ewa Karolina&rft.title=Realfag - krevende og lite interessant&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-32767
165639
132882027
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34111/2/Konieczna-Master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/34108
2018-08-02T22:06:05Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Jenteoppgaver og gutteoppgaver : Er det en forskjell?
Lind, Vigdis Maria
Sammendrag
Denne masteroppgaven er en kvalitativ analyse som tar utgangspunkt i oppgaver fra TIMSS 2007. De norske resultatene fra TIMSS 2007 på 8. trinn viser sammenlagt ikke betydelige kjønnsforskjeller, men på enkelte av oppgavene er kjønnsforskjellene store. Det er disse oppgavene denne studien dreier seg om.
Oppgaven forsøker å finne ut hvilke egenskaper ved disse oppgavene som påvirker hvilke oppgaver jenter og gutter får til. For å svare på dette ble oppgaver med store kjønnsforskjeller gitt til en 8. klasse, og på bakgrunn av hvilke oppgaver de fikk til ble fem elever valgt ut til intervju. De fem elevene ble intervjuet om hva de tenkte rundt disse oppgavene.
Det viser seg i denne studien at hvilke assosiasjoner elevene får når de ser en oppgave, påvirker hvem som får til oppgaven eller ikke. Oppgaver som får elevene til å tenke på bilkjøring, favoriserer guttene, mens oppgaver som får elevene til å tenke på kunst og håndverks-aktiviteter, favoriserer jentene.
Et funn i denne studien som er uavhengig av kjønn, er at oppgavens visuelle uttrykk er viktigere for hva oppgaven får elevene til å tenke på, enn ordene i oppgaven.
2012
Master thesis
Lind, Vigdis Maria. Jenteoppgaver og gutteoppgaver. Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/34108
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Lind, Vigdis Maria&rft.title=Jenteoppgaver og gutteoppgaver&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-32824
164635
132881861
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34108/1/thesis.pdf
nob
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/34110
2014-12-26T05:11:00Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Hvordan beskriver norske fysikkstudenter bakgrunnen for sitt utdanningsvalg? : En kvalitativ studie av utdanningsvalget til norske førsteårsstudenter i fysikk
Pettersen, Andreas
Den lave rekrutteringen til realfagene er noe som bekymrer både myndighetene og næringslivet. For å forstå hvilke faktorer som stimulerer til realfagsvalg ble det våren 2010 gjort en undersøkelse av norske realfagsstudenters utdanningsvalg i regi av IRIS-prosjektet. Dette datamaterialet består av bl.a. besvarelser fra 139 fysikkstudenter på det åpne spørsmålet ”Beskriv hva som førte til at du valgte dette studiet”. Med utgangspunkt i disse besvarelsene undersøkes det i denne oppgaven hvordan norske fysikkstudenter beskriver bakgrunnen for sitt utdanningsvalg. I den første delen av analysen ble det brukt en åpen koding, hvor besvarelsene ble brutt ned, studert og sortert i ulike kategorier som ble utviklet induktivt basert på datamaterialet. Denne analysen ble deretter knyttet sammen med ulike teoretiske perspektiver og annen relevant forskning for å belyse fysikkstudentenes beskrivelser fra ulike vinkler. Det ble også gjennomført intervjuer av 6 fysikkstudenter for å få en bedre forståelse av hvordan studentene tolker og besvarer det åpne spørsmålet, noe som kan bidra til å styrke troverdigheten til resultatene.
Interesse for fysikk, og annen indre motivasjon, dominerer de norske fysikkstudentenes beskrivelser av bakgrunnen for sitt utdanningsvalg. Studentene skriver om interesse og trivsel knyttet til fysikk, og et ønske om å forstå verden og naturen. For noen er det viktig at fysikkstudiet vil gi dem mange gode jobbmuligheter i fremtiden, men det er få som nevner et konkret yrke som de sikter seg inn mot. Dette kan skyldes manglende kunnskap om jobbmuligheter og yrker innenfor fysikk, noe som mange forskere ser på som en viktig årsak til den lave rekrutteringen innenfor fysikkfag. Noen av studentene skriver om gode evner og ferdigheter i fysikkfaget, og gir uttrykk for at dette er et studie de tror de kommer til å mestre. Studentene innenfor nanoteknologi fremhever det nyskapende og fremtidsrettede ved studiet de har valgt. Dette kan tyde på at nanoteknologi-programmene har et annet image enn de andre fysikkstudiene, som ofte oppfattes som fagfelt uten rom hverken kreativitet eller utvikling av egne meninger og ideer. Flere av studentene trekker frem lærere, foreldre og populærvitenskap som viktige for utviklingen av interesse for fysikken, og noen skriver om lærere, familie og venner som har anbefalt dem å velge fysikkstudier.
Resultatene diskuteres opp mot Eccles og medarbeideres modell for utdanningsvalg og andre relevante perspektiver fra forskning innen realfagdidaktikk, og det gis forslag basert på resultatene om hvordan rekrutteringen til fysikkfaget kan styrkes.
The low recruitment to educations within science, technology, engineering and mathematics (STEM) subjects is a major concern for both government and industry. To understand which factors stimulate a choice of STEM subjects, the IRIS project conducted a questionnaire survey during the spring of 2010 of Norwegian STEM students and their educational choice. The data consists, among other things, of 139 physics students’ responses to the open ended question “Please describe how you came to choose this course”. Based on these responses, this thesis examines how Norwegian physics students describe the background for their educational choice. In the first part of the analysis an open coding approach was used, where the responses were examined and sorted into categories which were developed inductively on basis of the data. This analysis was then linked with different theoretical perspectives and relevant research in order to shed light on the students’ descriptions from different viewpoints. Six interviews were conducted with physics students to get a better understanding of how the students interpret and answer the open ended question, which strengthens the credibility of the results.
Interest for physics, and other intrinsic motivation, dominates Norwegian physics students description of the reasons for their educational choice. The students describe an interest and enjoyment for physics, and a desire to understand nature. For some, it is important that the physics program will provide future job oppertunities, but few mention a particular profession or occupation. This may be due to lack of knowledge of job opportunities and careers within physics, which is suggested by many researchers as a major reason for the low recruitment in physics. Some of the students write about good abilities and skills in physics and express that this is a study they think they will master. The students within the nanotechnology programs highlight the innovative and future-oriented characteristic of the program they have chosen. This suggests that the nanotechnology programs have a different image than the other programs within physics, which are often perceived as subjects with limited room for either creativity or development of one’s own oppinions and ideas. Several students point to teachers, parents and popular science as important for the development of interest in physics, and some write about teachers, family and friends who have recommended physics studies.
The results are discussed drawing on the Eccles et al model of achievement-related choices and other relevant perspectives from research in science education. Based on the results, recommendations are proposed concerning how recruitment to physics can be strengthened.
2013-10-17T12:44:57Z
2013-10-17T12:44:57Z
2013-10-17T12:44:57Z
2012
Master thesis
Pettersen, Andreas. Hvordan beskriver norske fysikkstudenter bakgrunnen for sitt utdanningsvalg?. Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/34110
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Pettersen, Andreas&rft.title=Hvordan beskriver norske fysikkstudenter bakgrunnen for sitt utdanningsvalg?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-32739
165196
133072290
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34110/1/Pettersen-master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/34109
2014-12-26T05:11:00Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Geografiske Informasjonsystemer(GIS) i den norske skole
Slaattun, Erik
2013-10-17T12:44:58Z
2013-10-17T12:44:58Z
2013-10-17T12:44:58Z
2012
Master thesis
Slaattun, Erik. Geografiske Informasjonsystemer(GIS) i den norske skole. Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/34109
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Slaattun, Erik&rft.title=Geografiske Informasjonsystemer(GIS) i den norske skole&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-32827
165081
133073637
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34109/1/SlaattunMasteroppgaveRealfagsdidaktikk.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/39009
2017-12-07T08:50:29Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
«Flytte og bytte – det har jeg jo bare lært!» - En kvalitativ studie av fire 1P-elever i arbeid med algebraoppgaver, med fokus på begrepsforståelse og ferdigheter .
Spilling, Ingvild Barland
matematikkdidaktikk
algebra
begrepsforståelse
prosedyreflyt
oppgavebaserte
intervjuer
Hovedtemaet for denne masteroppgaven har vært 1P-elevers arbeid med algebra. Valget av dette temaet har bakgrunn blant annet i doktoravhandlingen: «Why is algebra so difficult?: a study of Norwegian lower secondary students' algebraic proficiency» (Naalsund, 2012). Naalsund (2012) undersøkte 8. og 10.klassingers arbeid med algebra, og fant at en årsak til norske elevers lave algebrakompetanse kan knyttes til en manglende begrepsforståelse av sentrale elementer i matematikken. Problemstillingen i denne masteroppgaven har vært som følger: «Hvilken grad av flyt (prosedyreflyt og regneflyt) finner vi hos 1P-elever med middels måloppnåelse, i møte med algebraoppgaver?». Valget av problemstilling begrunnes blant annet i at Kilpatrick, Swafford, og Findell (2001) og Tolar, Lederberg, og Fletcher (2009) begge trekker frem flyt som en viktig komponent ved den algebraiske kompetansen. Tilnærmingen i masteroppgaven har vært kvalitativ. Datainnsamlingsmetoden har vært oppgavebaserte intervju, slik som skildret hos blant andre Goldin (2000). Intervjuene har vært sentrert rundt ett sett av fem oppgaver, der informantene fikk testet graden av prosedyreflyt og begrepsforståelse knyttet til grunnleggende tall- og symbolkunnskap. Noen av oppgavene er hentet fra doktoravhandlingen til Naalsund (2012), for å kunne diskutere noe av datamaterialet opp mot hennes funn. Datamaterialet har bestått av transkripsjoner fra lydopptakene som ble gjort under intervjuene, og informantenes oppgaveløsning på arkene de fikk utdelt. I arbeid med analysen ble det benyttet en kategoribasert tilnærming, der kategoriene var bestemt med utgangspunkt i egnet teori på området. Hovedresultatet viser at informantene hadde middels til lav grad av flyt i arbeidet med oppgavene. Informantenes grad av flyt kan knyttes opp mot den begrepsforståelsen de hadde av de ulike elementene i oppgavene. Noen av informantene hadde misoppfatninger knyttet til manglende begrepsforståelse. Særlig viste brøk og negative tall seg å være elementer informantene fant utfordrende. Store deler av oppgaveløsningene vitnet om bruk av innlærte prosedyrer og regler som ble benyttet ukritisk. Dette ble tolket som manglende forståelse av hva som lå bak de ulike prosedyrene, og hva som gjorde at de kunne brukes. Når begrepsforståelsen av grunnleggende elementer påvirker elevenes algebraisk kompetanse, er det viktig at disse elementene blir vektlagt i matematikkopplæringen.
2014-03-26T22:09:44Z
2014-03-26T22:09:44Z
2014-03-26T22:09:44Z
2013
Master thesis
Spilling, Ingvild Barland. «Flytte og bytte – det har jeg jo bare lært!» - En kvalitativ studie av fire 1P-elever i arbeid med algebraoppgaver, med fokus på begrepsforståelse og ferdigheter .. Master thesis, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/39009
URN:NBN:no-43009
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/39009/1/Spilling---Master.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/38054
2014-12-26T05:17:07Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Problemløsning i norske matematikklærebøker for videregående skole : en studie av fremstillingen av problemløsningsmetoder i algebraeksempler i lærebøkene for kursene 1T og R1
Harder, Veronika Klungland
Denne masteroppgaven i realfagsdidaktikk fokuserer på metoder for problemløsning i algebraeksempler i matematikklærebøker for den videregående skole i Norge under Læreplanen for Kunnskapsløftet LK06. Målet med studien er å se hva læreplanen sier om problemløsning og problemløsningsmetoder, og hvordan dette gjennomføres i lærebøkene. Den overordnede problemstillingen er: I hvilken grad belyses problemløsning i algebraeksemplene i matematikklærebøkene for videregående skole?
For å svare på problemstillingen benytter jeg meg av dokumentanalyse. Analysen begrenses til eksemplene i lærebøkene for matematikkursene 1T og R1 som omfattes av hovedområdene Tall og algebra og Algebra i de respektive læreplanene. Lærebøkene som analyseres er Matematikk-serien til Aschehoug, Sinus-serien til Cappelen Damm og Sigma-serien til Gyldendal for matematikkursene 1T og R1.
Først analyseres læreplanen LK06 for å finne hva den sier om problemløsning. Videre analyseres bruken av problemløsningsmetoder i algebraeksemplene i matematikklærebøkene. Med henvisninger til rådende teori antas det at bruken av problemløsningsmetoder indikerer hvorvidt eksemplene presenterer problemløsning.
For å analysere eksemplene benytter jeg meg av et analyseverktøy utviklet av doktorgradsstudenten Tom Rune Kongelf ved Universitetet i Agder. Kongelf undersøkte i arbeidet med sin doktorgrad metodebruken i eksempler i lærebøkene for grunnskolen. Han tok utgangpunkt i rådende litteratur og skapte en liste over ni problemløsningsmetoder med tilhørende beskrivelser. Utgangspunktet for min analyse er Kongelfs liste, som jeg har utvidet med én metode.
Resultatene fra analysen av læreplanen viser at læreplanen slår fast at problemløsning er viktig, og at elevene skal erverve seg varierte strategier for problemløsning. Likevel viser analysen av algebraeksemplene i lærebøkene at bruken av problemløsningsmetoder er begrenset, lite variert og utydelig. Dersom det i det hele tatt er metodebruk i eksemplene, er den lite tydelig ved at det mangler forklaringer eller at metodebruken ikke poengteres. I tillegg til dette viser analysen at bruken av problemløsningsmetoder i all hovedsak er representert ved et fåtall av de ti utvalgte problemløsningsmetodene.
2014-01-30T11:47:29Z
2014-01-30T11:47:29Z
2014-01-30T11:47:29Z
2013
Master thesis
Harder, Veronika Klungland. Problemløsning i norske matematikklærebøker for videregående skole. Masteroppgave, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/38054
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Harder, Veronika Klungland&rft.title=Problemløsning i norske matematikklærebøker for videregående skole&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-40423
181401
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38054/1/Harder-master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/36648
2014-12-26T05:03:57Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Sterke og svake elevers holdninger til matematikk : En analyse av spørreskjemadata fra PISA 2012
Bentsen, Joachim Husaas
Denne oppgaven handler om elevers holdninger til matematikk. Særlig ser den på forholdet mellom holdninger og prestasjoner, ved å fokusere på forskjellene mellom sterke og svake elevers holdninger til matematikk.
Studien tar utgangspunkt i en tredelt holdningsmodell fra Di Martino og Zan (2010), hvor holdninger defineres som elevers (1) følelsesmessige innstilling til matematikk, (2) oppfatning av egen kompetanse i matematikk og (3) syn på matematikk.
Oppgaven gjør seg bruk av kvantitative metoder, og baserer seg på data fra PISA-undersøkelsen 2012. Dette er en internasjonal undersøkelse som er underlagt strenge kvalitetskrav, og inneholder både en kognitiv del og en spørreskjemadel. Elevsvarene på den kognitive delen kan dermed brukes til å definere svake og sterke elever, mens holdningene kan undersøkes ut i fra spørreskjemadataene.
2014-01-30T12:48:30Z
2014-01-30T12:48:30Z
2014-01-30T12:48:30Z
2013
Master thesis
Bentsen, Joachim Husaas. Sterke og svake elevers holdninger til matematikk. Masteroppgave, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/36648
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bentsen, Joachim Husaas&rft.title=Sterke og svake elevers holdninger til matematikk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-37819
181522
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/36648/1/Bentsen.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/38055
2017-12-07T08:50:29Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Videreføring av et fraksjonelt forsøk
Palmer, Siegfried
Use of fractional experimental design gives enormous save of cost in research and development. The price of such savings is confounding of factors.
Two 2(7-3) fractional experiments have been done, one of it in mechanical production (hardening of projectils) and the other with a biological issue. Conditions for biomass production of simple plants was been investigated. Results have been analized with classical statistic methods at all experiments. Planning, executing, documentation of the data and teaching of research personnal has been done and discussed according to routines suggested by the NS-ISO 9001 (EN 29 001) norm. Follow up runs (with 23 full factorial designs) has been designed based on significances found in the first experiments.
Response surface plots has been created, but only verified for the biological issue.
The industrial experiment could not show relevant significant responses according to the resarch order, placed by Nammo Raufoss AS. As a concequence of this new variables had to be used in follow up runs.
According to high research costs the industrial experiment has not replications, only at the follow up run there was a triplcation of the center point ID. By a check with the biological results it could be shown how much information is lost by not do replication of each ID.
The biological experiment could be followed up based on significances, at least for one factor as requiret.
The industrial experiment has shown that the problem with derivations in roundness of the projectils was caused by a lathing process before hardening.
Key words: Fractional experimental design, analysis of contrasts, significance, design of follw-up runs, response surfaces, quality assurance of data- documentation, IS-ISO 9001 (EN 29 001) norm
2014-03-13T12:58:49Z
2014-03-13T12:58:49Z
2014-03-13T12:58:49Z
2008
Master thesis
Palmer, Siegfried. Videreføring av et fraksjonelt forsøk. Hovedoppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/38055
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Palmer, Siegfried&rft.title=Videreføring av et fraksjonelt forsøk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-40424
76331
140700412
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38055/2/LAPxMASTERxxSIEGFRIEDxPALMERxGJOVIKxADOBExPROFESSIONALsk.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/41233
2017-12-07T08:50:30Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Grubletegninger
Bildeng, Camilla Njølstad
Tema for denne masteroppgaven er bruk av grubletegninger, et undervisningsverktøy som omhandler et naturfaglig fenomen og flere personer i dialog som ytrer hver sin påstand om fenomenet. Flere av påstandene tar utgangspunkt i typiske feilaktige oppfatninger elever kan ha om fenomenet, i tillegg er de naturvitenskapelige aksepterte forklaringene inkludert. Den overordnede problemstillingen for denne oppgaven er: Hva kjennetegner elevers arbeid med grubletegninger? For å svare på problemstillingen har jeg valgt å fokusere på elevers hverdagsforestillinger, argumentasjon og motivasjon i arbeidet med grubletegninger. Elevene i denne studien jobbet med grubletegninger individuelt og i grupper. I det individuelle arbeidet redegjorde elevene skriftlig for hvem av personene på tegningen de var mest enig med og begrunnet hvorfor. Elevene svarte også på tre spørsmål som omhandlet deres mening om arbeidet med grubletegninger. Under gruppearbeidet ble noen elever filmet mens de diskuterte de ulike påstandene på grubletegningen. Deres skriftlige besvarelser og gruppediskusjoner ble transkribert og analysert. Diskusjonsanalysen tok utgangspunkt i Stephens Toulmins kjennetegn på hvilke elementer som ofte inngår i en diskusjon, og Kine Hopstad By sin modifiserte versjon av Toulmins modell. Min studie finner at grubletegninger er svært effektive når det gjelder å avdekke og utfordre elevenes hverdagsforestillinger. Grubletegninger bidrar også til at elevene raskt starter sin gruppesamtale om det naturfaglige fenomenet. Elevenes skriftlige svar og deres samtaler i grupper viser imidlertid at mange har vanskeligheter med å formulere argumenter og begrunne sine påstander. Det er tydelig at elevene behøver opplæring og trening i argumentasjon. Studien indikerer også at elevene bør motta tydelige instrukser om hvordan de skal gå frem under samtalen om grubletegningene, dette for å sikre at elevene får til en god diskusjon. Grubletegninger som består av flere korrekte påstander virker å tilrettelegge bedre for diskusjon enn tegninger som kun består av én riktig påstand. Flertallet av elevene oppgir at de liker å jobbe med grubletegninger og at de gjerne vil benytte denne arbeidsmetoden igjen i naturfag, hvilket indikerer at arbeid med grubletegninger gir motiverte elever.
2014-09-22T22:00:13Z
2014-09-22T22:00:13Z
2014-09-22T22:00:13Z
2014
Master thesis
Bildeng, Camilla Njølstad. Grubletegninger. Master thesis, University of Oslo, 2014
http://hdl.handle.net/10852/41233
URN:NBN:no-45803
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/41233/1/Bildeng_master.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/41228
2017-12-07T08:50:30Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Jakten på relevant fagdidaktisk kunnskap - Kunnskapskategorier som analyseverktøy anvendt på matematikk- og samfunnsfagdidaktiske tekster
Eggebø, Arna
PCK
Pedagogical
content
knowledge
SCK
Specialized
content
knowledge
Ball
Shulman
kunnskap
kunnskapskategorier
knowledge
fagdidaktikk
matematikkdidaktikk
samfunnsfagdidaktikk
lærerkunnskap
teacher
knowledge
kategorier
matematikk
samfunnsfag
analyse
faginnhold
fagkunnskap
lærerutdanning
teacher
education
etterutdanning
videreutdanning
didaktikk
Denne avhandlingen omhandler læreres kunnskaper i to didaktiske fag. Problemstillingen i denne avhandlingen er: I hvilken grad kan Ball, Thames & Phelps (2008) sine kunnskapskategorier brukes som analyseverktøy for leselister (pensum) og studentbesvarelser (FOU-rapporter) i matematikk- og samfunnsfagsdidaktikk? Kunnskapskategoriene til Ball, Thames & Phelps (2008) er utviklet med utgangspunkt i forskningstradisjonen Pedagogical Content Knowledge og Shulmans kunnskapskategorier, og tar sikte på å beskrive de matematiske lærerkunnskapene en lærer trenger. Kategoriene er utviklet blant annet gjennom observasjon av matematikkundervisning. Avhandlingen belyser problemstillingen gjennom følgende forskningsspørsmål: 1. Kan innholdet i kunnskapskategoriene til Ball, Thames & Phelps (2008) finnes i pensum og FoU-rapportene? 2. Hvordan representeres eventuelt innholdet i kunnskapskategoriene til Ball, Thames & Phelps (2008) i pensum og FoU-rapportene? 3. Kan kunnskapskategoriene til Ball, Thames & Phelps (2008) være relevante for samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk? Problemstillingen og forskningsspørsmålene belyses gjennom kvalitativ tilnærming. Metoden som benyttes i avhandlingen er en innholdsanalytisk tilnærming. Undersøkelsen har analysert leselister i matematikk- og samfunnsfagdidaktikk samt FoU-rapporter i samfunnsfagdidaktikk på PPU ved UiO. Kategoriene som analyseverktøy blir undersøkt gjennom to forskjellige analysetilnærminger, dypdykksanalyse der teksten analyseres i sin helhet og grovanalyse som skanner utvalgte deler av tekst med mål for øye å indikere tekstens hovedfokus. Funnene har vist at grovanalysen med operasjonaliseringer av kunnskapskategoriene til Ball et al. (2008) som analytisk verktøy kan indikere hovedfokus i en tekst. Da datakildene er fagdidaktiske impliserer dette at kategoriene kan fungere som beskrivelser av fagdidaktisk kunnskap. Analysene har indikert at det kan finnes eksempler på kategorienes innhold i datakildene. Samtidig er det flere eksempler i datakildene som faller utenfor kunnskapskategoriene. Studien viser at kategoriene til en viss grad har relevans for samfunnsfagdidaktikk, men at flere av definisjonene og avgrensningene som ligger til grunn for kategoriene bør tilpasses faget. I avhandlingen antydes det at kategoriene kan ha et alternativt bruksområde som refleksjonsverktøy for studenter i fagdidaktikk.
2014-09-22T22:00:07Z
2014-09-22T22:00:07Z
2014-09-22T22:00:07Z
2014
Master thesis
Group thesis
Eggebø, Arna. Jakten på relevant fagdidaktisk kunnskap - Kunnskapskategorier som analyseverktøy anvendt på matematikk- og samfunnsfagdidaktiske tekster. Master thesis, University of Oslo, 2014
http://hdl.handle.net/10852/41228
URN:NBN:no-45796
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/41228/1/Eggeb---Master.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/41230
2017-12-07T08:50:29Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Kan norske elever på 8. trinn noe algebra i det hele tatt? En studie av oppgavebesvarelser i algebra fra TIMSS 2011 med fokus på feilsvar
Resell-Hansen, Rune
Algebra
TIMSS
Sammendrag Denne oppgaven tar utgangspunkt i norske elevers svake prestasjoner i algebra fra TIMSS-undersøkelsen 2011. Formålet med oppgaven er å undersøke hvilken informasjon man kan få om elevenes forståelse ved å analysere besvarelser av algebraoppgaver med fokus på feilsvar. Med bakgrunn i teori om algebraiske konsepter, feiloppfatninger og læringsmuligheter i algebra, letes det både etter algebraisk forståelse og ulike feiltyper blant feilsvarene for å gi et mer nyansert bilde av norske 8. klassingers algebraferdigheter, eller mangel på slike, enn det som gis i den offisielle TIMSS-rapporten. Videre blir det undersøkt i hvilke grad funn støtter opp om tidligere og parallell forskning på beslektet tematikk. Forskningsdesignet har elementer fra både kvantitative og kvalitative tilnærminger. Etter modell av koding og scoring fra TIMSS scoringsguide, men med utvidede feilsvarskategorier, kodes 277 besvarelser på nytt og resultatene presenteres med deskriptiv statistikk. Det kvalitative aspektet ligger i hvordan feilsvarene blir analysert, hvordan tankegangen bak svarene blir identifisert og hvordan nye feilkategorier blir definert. De slutningene som trekkes på bakgrunn av funn er også av en kvalitativ karakter, da en statistisk hypotesetesting viser seg vanskelig å gjennomføre. Av viktige funn har vi for det første at oppgaver som tester sentrale algebraiske konsepter som modellering, ligningsløsing og generalisering har svært høye andeler gale eller blanke svar. For det andre viser analysen av feilsvarene at det er vanskelig å identifisere feiloppfatninger, da antall ulike feilsvar er stort, og mange feilsvar synes tilfeldige som ved gjetting, noe som fører til at tankegangen bak i de fleste tilfeller er vanskelig å identifisere. Det kan synes som at vanskeligheter med å finne feiloppfatninger skyldes mangel på oppfatning om algebraiske konsepter, noe som indikerer at norske elever på 8. trinn i liten grad har lært den algebra som forventes i TIMSS. Dette sammenfattes i konklusjonen som sier at norske elever på 8. trinn viser liten forståelse for samtlige algebraiske konsepter som beskrives i denne studien. Funnene støtter også tidligere og parallell forskning som antyder at mangelfull dekning av sentrale algebraiske konsepter i norske lærebøker på 8. trinn svekker elevenes læringsmuligheter (Karimzadeh, 2014).
2014-09-22T22:00:09Z
2014-09-22T22:00:09Z
2014-09-22T22:00:09Z
2014
Master thesis
Resell-Hansen, Rune. Kan norske elever på 8. trinn noe algebra i det hele tatt? En studie av oppgavebesvarelser i algebra fra TIMSS 2011 med fokus på feilsvar. Master thesis, University of Oslo, 2014
http://hdl.handle.net/10852/41230
URN:NBN:no-45801
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/41230/1/Resell-Hansen-Master.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/41231
2017-12-07T08:50:30Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Nivådifferensierte oppgaver og mestringsforventning i matematikkfaget
Herset, Maria Klaussen
Nivådifferensiering
mestringsforvetning
nivåmarkering
matematikkoppgaver
valg
av
oppgave
prestasjon
på
oppgaven
«Tilpasset opplæring» er ett av satsningsområdene i Kunnskapsløftet 2006. Et tiltak som ofte blir benyttet i matematikkundervisningen er å differensiere oppgavene etter elevenes faglige nivå, såkalt «nivådifferensiering». Hensikten er at elevene skal oppnå optimal læringseffekt og økt mestringsopplevelse. Valg av tema for masteroppgaven begrunnes med at nivådifferensiering og mestringsforventning står sentralt i et didaktisk perspektiv. Formålet med oppgaven er å undersøke om matematikkoppgavens nivåmarkering både har en effekt på elevenes valg av oppgave og om markeringen påvirker elevenes resultater. Oppgavens problemstilling er: I hvilken grad kan matematikkoppgavens markerte vanskelighetsnivå ha en effekt på elevenes valg av oppgave og prestasjon på oppgaven? For å måle effekten av nivåmarkeringen gjennomføres en empirisk test. Utvalget til testen består av 289 elever fra 9. trinn ved praksisskoler i Oslo, som bruker nivådifferensierte lærebøker. Testen inneholder blant annet seks matematikkoppgaver med tilnærmet lik vanskelighetsgrad. For å måle effekten av nivåmarkeringen blir elevene inndelt i en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. I motsetning til kontrollgruppen får eksperimentgruppen oppgavene påført med ulike nivåmarkeringer, selv om oppgavene har tilnærmet samme vanskelighetsgrad. Nivåmarkeringen er tilfeldig fordelt og varierer innad i gruppen. Analysemetoden er «binomisk logistisk regresjon», der resultatene fremstilles grafisk. Funn fra analysen viser at nivåmarkeringen har en prediktiv effekt på elevenes valg av oppgave. Selv om oppgavene har forholdsvis lik vanskelighetsgrad, velger elevene med lave terminkarakterer hovedsakelig oppgaven som er markert «lett», mens elevene med høye terminkarakterer velger oppgaven markert som «vanskelig». I tillegg antyder resultatene fra analysen at selv om elevene har like terminkarakterer, karakterene 1, 2, 3 eller 4, er det større sannsynlighet å får riktig svar på oppgaven når den er markert «lett», sammenlignet med elevene som får den samme oppgaven markert som «vanskelig». Resultatene viser en motsatt effekt for elevene med karakterene 5 eller 6. Selv om de har lik karakter i faget er det altså en mindre sannsynlighet for å få riktig resultat på oppgaven for elevene som får den markert «lett», sammenlignet med de som får den samme oppgaven markert som «vanskelig».
2014-09-22T22:00:11Z
2014-09-22T22:00:11Z
2014-09-22T22:00:11Z
2014
Master thesis
Herset, Maria Klaussen. Nivådifferensierte oppgaver og mestringsforventning i matematikkfaget. Master thesis, University of Oslo, 2014
http://hdl.handle.net/10852/41231
URN:NBN:no-45805
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/41231/1/Herset-Master.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/41225
2017-12-07T08:50:29Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Algebra i norske og singaporske matematikklærebøker: En sammenligning på bakgrunn av resultatene fra TIMSS 2011
Karimzadeh, Anita
Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i resultatene fra den internasjonale undersøkelsen TIMSS – Trends in International Mathematics and Science Study fra 2011 og sammenligner læreverk fra to land i emneområdet algebra. Grunnet de relativt svake resultatene til norske elever sammenlignet med det internasjonale gjennomsnittet har jeg valgt å sammenligne norske lærebøker med en singaporsk lærebok. Dette fordi Singapore er et av de landene som skåret høyest på internasjonal basis i TIMSS 2011. Målet med denne studien har vært å undersøke hva som skiller lærebøkene for å finne mulige årsaker til at norske elever presterer så svakt i TIMSS. Dette innebar bruk av lærebøker, læreplaner, TIMSS-resultater, rammeverket til TIMSS og utvalgte TIMSS-oppgaver. Problemstillingen i denne masteroppgaven har vært følgende: I hvilken grad bidrar fremstillingen av likninger og ulikheter i norske lærebøker for 8. trinn til å kunne besvare utvalgte TIMSS-oppgaver fra 2011 sammenlignet med en singaporsk lærebok fra secondary one (7. trinn)? Jeg har brukt en kvalitativ metode i denne studien med dokumentanalyse som datainnsamlingsmetode. Fire norske lærebøker er analysert og sammenlignet med kun én singaporsk lærebok og analysen er begrenset til to områder i algebra: likninger og ulikheter. Jeg har benyttet meg av analyseverktøyet til Hong og Choi (2014) som ble brukt for å sammenligne lærebøker fra to land i deres studie. Det analytiske rammeverket består av to dimensjoner: En horisontal analyse som viser et helhetlig bilde av innholdet, og en vertikal analyse som går mer i dybden på det matematiske innholdet. Hovedresultatene viser at det er flere temaer som er introdusert i den singaporske læreboken som ikke er introdusert i de norske lærebøkene. Dette er blant annet temaer som elevene fikk oppgaver fra i TIMSS-undersøkelsen fra 2011. Videre fordrer flertallet av oppgavene i de norske lærebøkene et lavere kognitivt nivå og elevene blir ikke utfordret i samme grad som i den singaporske læreboken. Det er for det meste ren matematisk kontekst i de utvalgte områdene i de norske lærebøkene og det kommer lite frem på hvilken måte elevene kan relatere stoffet fra oppgavene til virkeligheten. Funnene indikerer at de norske lærebøkene ikke gir nok kunnskap om likninger, og spesielt ikke om ulikheter, til å kunne besvare de utvalgte TIMSS-oppgavene.
2014
Master thesis
Karimzadeh, Anita. Algebra i norske og singaporske matematikklærebøker: En sammenligning på bakgrunn av resultatene fra TIMSS 2011. Master thesis, University of Oslo, 2014
http://hdl.handle.net/10852/41225
URN:NBN:no-45795
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/41225/1/Karimzadeh-master.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/46152
2017-12-07T08:50:30Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Relasjonell og instrumentell forståelse etter Kunnskapsløftet - En analyse av eksamenssett fra programfagene Matematikk R1 og R2
Rossnes, Julian Folkman
Kunnskapsløftet
forståelse
matematikk
eksamen
R1
R2
Denne oppgaven tar for seg begrepet «forståelse» i matematikken på videregående skole etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006. Formålet med oppgaven var å undersøke om matematisk forståelse er noe som prioriteres til eksamen, da dette kan gi en pekepinn på om det også prioriteres i faget generelt. I problemstillingen for oppgaven ble dette operasjonalisert til spørsmålet: «I hvilken grad vektlegger Utdanningsdirektoratet relasjonell og instrumentell forståelse av matematikk?» Problemstillingen bruker to begreper som har en sentral plass i oppgavens teorigrunnlag: relasjonell og instrumentell forståelse. Selv om definisjonene av disse er hentet fra Ragnar Solvang, benytter oppgaven seg også av arbeidet til andre som har jobbet med teorier rundt forståelsestyper, blant annet Hiebert, Mellin-Olsen, Sfard og Lithner. For å finne svar på problemstillingen ble fokusområdet for oppgaven snevret inn til de to programfagene Matematikk R1 og Matematikk R2, og oppgavens datagrunnlag ble de eksamenssettene som hadde blitt gitt fra Kunnskapsløftets innføring i 2006 og frem til og med tidspunktet denne oppgaven ble påbegynt, høsten 2014. Datasettet består dermed av 14 eksamenssett fra Matematikk R1 og 12 eksamenssett fra Matematikk R2. Arbeidet med eksamenssettene startet med en verbanalyse, en registrering av hvilke verb som oppgavetekstene benytter seg av, og hvor mange forekomster det er av hvert enkelt verb. Etter dette ble det foretatt en mer dyptgående analyse, der oppgavene ble forsøkt knyttet opp til de to ulike forståelsestypene denne oppgaven benytter seg av. Analysen avdekket at mange oppgaver ikke hadde en entydig plassering under én enkel forståelsestypetype, mens andre hadde en klarere profil. Sluttresultatet er at blant de oppgavene som lot seg knytte til kun én forståelsestype, var det et flertall som ble plassert under instrumentell forståelse. Oppgavens sluttkonklusjon er derfor at Utdanningsdirektoratet heller mot å vektlegge instrumentell forståelse i større grad enn relasjonsforståelse i sine eksamensoppgaver. Videre forskning vil ha mulighet til å ta for seg en liknende problemstilling, anvendt på den nye eksamensformen som ble innført fra og med våren 2015.
2015-10-05T22:00:22Z
2015-10-05T22:00:22Z
2015-10-05T22:00:22Z
2015
Master thesis
Rossnes, Julian Folkman. Relasjonell og instrumentell forståelse etter Kunnskapsløftet - En analyse av eksamenssett fra programfagene Matematikk R1 og R2. Master thesis, University of Oslo, 2015
http://hdl.handle.net/10852/46152
URN:NBN:no-50333
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/46152/1/Rossnes---Masteroppgave.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/46153
2017-12-07T08:50:31Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Argumentasjon i geofag. En undersøkelse av elevers argumentasjon ved skriftlig eksamen i Geofag 2.
Argumentation in geoscience. A study of students argumentation at written exam in Geofag 2.
Merkesvik, Camilla Sæle
geofag
argumentasjon
eksamen
videregående
skole
kildebruk
Denne masteroppgaven undersøker elevers argumentasjon ved skriftlig eksamen i Geofag 2. Argumentasjon er en sentral ferdighet innenfor naturvitenskapen, og er derfor i dag ansett for å være en kompetanse det er viktig at elevene skal beherske i naturfagene. I tråd med dette er det interessant å få et større innblikk i hvordan geofagelevene behersker argumentasjon. Problemstillingen for oppgaven er Hvordan løser geofagelevene eksamensoppgaver som krever argumentasjon? For å belyse problemstillingen har jeg valgt å fokusere på elevenes bruk av ulike typer begrunnelser og deres kildebruk. Det er samlet inn elevbesvarelser avlagt ved skriftlig eksamen i Geofag 2 våren 2014 fra 13 forskjellige skoler – 66 besvarelser i alt. Analysen har tatt for seg en deloppgave som omhandler klimaets framtidige utvikling og det er undersøkt hvordan elevene løser denne oppgaven med hensyn til argumentasjon. Dette er gjort ved en induktiv tilnærming hvor kategorier er utviklet underveis i analyseprosessen. Kategoriene beskriver elevenes kildebruk, deres konklusjoner, ulike typer begrunnelser samt deres bruk av kombinasjoner av begrunnelser i argumentasjonen. Resultatene viser at den typen begrunnelser som forekom oftest i besvarelsene var faglig gode begrunnelser: 98 av 230 begrunnelser. Samtidig brukte elevene nesten like ofte begrunnelser som baserte seg på ikke-faglig innhold (83 begrunnelser). Noen misoppfatninger knyttet til drivhuseffekten og årsaker til istider ble også identifisert. 29 av 66 elever førte et tosidig argument hvor både begrunnelser som støttet og som utfordret konklusjonen ble brukt, mens de resterende elevene ikke gjorde det. 33 av 66 besvarelser ble klassifisert til å ha en lite god kildebruk. Tre utfordringer ble identifisert hos de 66 elevene knyttet til å argumentere geofaglig: (1) å bruke tosidige argumenter, (2) å bruke begrunnelser med høy kvalitet og (3) å bruke kilder. Studiens resultater tyder på at det er behov for økt opplæring i hvordan å argumentere i geofag da geofagelevene har ulike utfordringer med denne ferdigheten. Argumentasjon innenfor naturfagene stiller særskilte krav, og det er derfor nødvendig at elevene får kunnskap om og erfaring med hva som kjennetegner god naturvitenskapelig argumentasjon for at de selv skal kunne beherske dette i egen skriving og til eksamen.
2015-10-05T22:00:23Z
2015-10-05T22:00:23Z
2015-10-05T22:00:23Z
2015
Master thesis
Merkesvik, Camilla Sæle. Argumentasjon i geofag. En undersøkelse av elevers argumentasjon ved skriftlig eksamen i Geofag 2.. Master thesis, University of Oslo, 2015
http://hdl.handle.net/10852/46153
URN:NBN:no-50330
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/46153/7/Masteroppgaven-ferdig.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/46154
2017-12-07T08:50:31Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Kreative spirer - En kvalitativ studie hvor utforskende arbeidsmåter i naturfag kobles mot kreativ tenkning
Creative Buds - a qualitative study where inquiry based science education is linked with creative thinking
Melhus, Finn Arne
kreativitet
utforskende
arbeidsmåter
naturfag
utforskning
kvalitativ
videoanalyse
observasjon
Forskerføtter
og
leserøtter
klasseromsstudie
Denne studien undersøker hvordan kreativitet ivaretas i utforskende arbeidsmåter i naturfag ved å se på hvordan elevers kreativitet kommer til uttrykk i sammenheng med undervisning av denne typen, og hvordan en lærer tilrettelegger for kreativitet i slik undervisning. Det er et ønske at arbeidet skal gi resultater som kan gi nyttige perspektiver for videre forskning. Samtidig er det ønskelig at funnene kan danne et grunnlag for refleksjon og inspirasjon for lærere som vil gå inn for å legge til rette for kreativitet i sine klasserom. Studien bygger på sosiokulturell læringsteori, samt litteratur om kreativitet og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Arbeidet er tilknyttet prosjektet Forskerføtter og leserøtter, og tar utgangspunkt i videoopptak av klasseromsaktivitet innhentet i forbindelse med dette prosjektet. Gjennom en kvalitativ casestudie av deler av naturfagstimen til en fjerdeklasse, rettes oppmerksomheten mot en utforskende aktivitet hvor elevene diskuterer om et papirark er et system eller ikke. Studiens resultater tyder på at de observerte elevenes kreativitet kan komme til uttrykk gjennom fire overordnede dimensjoner: a) originalitet; b) målorientert verdi; c) bruk av forestillingsevne; og d) kombinering av kunnskap. Når det gjelder den observerte lærerens rolle, gir resultatene at tilrettelegging for kreativitet kan deles inn i tre overordnede dimensjoner: 1) tilrettelegging for bruk og utvikling av forestillingsevne; 2) styrking av idémangfold; og 3) respons som middel til å ufarliggjøre det å gjøre feil. Dimensjonene utgjør grunnlaget til et foreslått analytisk rammeverk som videre deles inn i mer spesifikke og definerte kategorier. Resultatene gir belegg for å anta at kreativitet kan ivaretas i utforskende naturfagundervisning ved at: i) undervisningen skjer i et læringsmiljø hvor elevene ikke er redde for å gjøre feil; ii) elevene kjenner til hensikten med det utforskende arbeidet; iii) den utforskende aktiviteten bør ikke være styrt av læreren i for stor grad; iv) elevene utvikler forklaringer gjennom diskusjon; v) læreren tilrettelegger for elevenes bruk av forestillingsevnen, og gjør ulike ideer og tenkemåter tilgjengelig for elevene.
2015-10-05T22:00:24Z
2015-10-05T22:00:24Z
2015-10-05T22:00:24Z
2015
Master thesis
Melhus, Finn Arne. Kreative spirer - En kvalitativ studie hvor utforskende arbeidsmåter i naturfag kobles mot kreativ tenkning. Master thesis, University of Oslo, 2015
http://hdl.handle.net/10852/46154
URN:NBN:no-50335
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/46154/1/Melhus_Master.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/46155
2017-12-07T08:50:31Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Norske 15-åringers holdninger til matematikk: En studie av elever som presterer lavt i matematikk og elever som presterer lavere i matematikk enn i andre fag
Kjærgård, Anne Line
Hovedtemaet for denne masteroppgaven er elevers holdninger til matematikk. Et av hovedmålene fra Kunnskapsdepartementets strategiplan Fra matteskrekk til mestring var mer motivasjon og positive holdninger (2011). For å kunne endre holdninger må man vite hvilke holdninger elever har og hva de påvirkes av. På bakgrunn av dette er følgende problemstilling utformet: Hvilke holdninger til matematikk finnes hos elever som presterer lavt i matematikk i PISA 2012, og hvordan fremstår disse holdningene i relasjon til holdninger til matematikk hos elever som presterer lavere i matematikk enn i andre fag? Oppgaven tar utgangspunkt i en tredelt holdningsmodell kalt teori om planlagt atferd (TPA). Her defineres holdninger som (1) holdninger til en atferd, (2) subjektive normer og (3) oppfattet atferdskontroll. Holdninger til en atferd er i denne oppgaven tolket som indre og instrumentell motivasjon. I denne oppgaven undersøkes også elevenes selvoppfatning, men da knyttet opp mot TPA. Det benyttes en form for mixed methods kalt convergent design . Oppgavens kvantitative del baseres på data fra PISA 2012. I oppgavens kvalitative del er det intervjuet fire elever i 10. klasse som presterer lavere i matematikk enn i andre fag. Funnene fra oppgavens to deler analyseres hver for seg, men funnene knyttes sammen gjennom teori. Funnene kan da brukes til å utdype hverandre. Oppgaven viser at lavtpresterende elever har signifikant forskjellige holdninger til matematikk, basert på TPA, enn elever som presterer høyere i matematikk. De lavtpresterende elevene ser ut til å ha høy instrumentell motivasjon, men også relativt høy oppfattet kontroll i arbeid med matematikk. De fire informantene fra oppgavens kvalitative del gir uttrykk for å ha ulike holdninger til matematikk. Alle knytter likevel indre motivasjon til tidligere mestringserfaringer. Mestringserfaringer ser også ut til å være avgjørende for tre av informantenes oppfattede atferdskontroll. Elevene i de to utvalgene gir uttrykk for å føle seg tryggest på virkelighetsnære og enkle matematikkoppgaver. For de fire informantene kan det også se ut til at den oppfattede atferdskontrollen i stor grad varierer etter deres attribusjonsmønster, knyttet til evner og innsats. Både sosial og indre sammenligning ser også ut til å være betydningsfullt for to av informantenes selvoppfatning og oppfattede kontroll.
2015-10-05T22:00:25Z
2015-10-05T22:00:25Z
2015-10-05T22:00:25Z
2015
Master thesis
Kjærgård, Anne Line. Norske 15-åringers holdninger til matematikk: En studie av elever som presterer lavt i matematikk og elever som presterer lavere i matematikk enn i andre fag. Master thesis, University of Oslo, 2015
http://hdl.handle.net/10852/46155
URN:NBN:no-50341
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/46155/1/Kjaergaard-master.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/46156
2017-12-07T08:50:31Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Faktorer som påvirker valg av matematikkløp på videregående skole: Med hovedfokus på ønsket fremtidig studieretning, motivasjon, mestring og realfagspoeng
Thorsen, Cecilie Anine
I denne fagdidaktiske oppgaven tar jeg for meg faktorer som påvirker elevers valg av matematikkløp på videregående skole. Jeg ser på faktorer som ønsket fremtidig studieretning, motivasjon og mestring, i tillegg til å se kort på realfagspoengenes innvirkning. Hensikten med oppgaven er å få bedre innsikt i hvordan elever tenker rundt fagvalg på videregående skole når det kommer til matematikk, og hva slags type elever man finner i de ulike matematikkursene. Jeg har brukt kvantitativ metode for å svare på problemstillingen, og for å samle inn data har jeg brukt spørreundersøkelse. Utvalget i oppgaven består av 165 elever på Vg3 fordelt på tre skoler i Buskerud og Oslo. Elevene i utvalget er jevnt fordelt mellom gutter og jenter. I oppgaven har det vært viktig med motivasjonsteori og teori om mestring. Tidligere forskning som TIMSS Advanced og annen tidligere forskning rundt framtidsvalg og studieretninger har stått sentralt. Det er også ønskelig å se om de tre elevtypene som gjør helgarderte valg, interessebaserte valg og profesjonsorienterte valg, som ble introdusert av Ramberg (2006), finnes i dette utvalget. Datamaterialet viser at elevene velger matematikkløp ganske forskjellig etter kjønn, da vi ser at guttene i større grad velger realfagsmatematikk, mens jentene i større grad velger praktisk matematikk. Ser vi i tillegg på hvilke ønsker elevene har for fremtidig studium, kan vi si at elevene i utvalget er bevisste på fremtidige studieønsker, og at de i stor grad velger matematikkløp på videregående skole utfra dette ønsket. Dermed er den ytre motivasjonen for å gjøre fagvalg ofte knyttet opp mot nettopp fremtidig studium. Påstander om 2P-elever som ble lagt frem i rapporten «matematikk i norsk skole anno 2014» blir også drøftet i oppgaven. Fra utvalget kommer det frem at 2P-elever i liten grad mener de trenger matematikk videre, og vil bli ferdig med matematikk så fort som mulig, i kombinasjon med at de har lav matematikkompetanse.
2015-10-05T22:00:26Z
2015-10-05T22:00:26Z
2015-10-05T22:00:26Z
2015
Master thesis
Thorsen, Cecilie Anine. Faktorer som påvirker valg av matematikkløp på videregående skole: Med hovedfokus på ønsket fremtidig studieretning, motivasjon, mestring og realfagspoeng. Master thesis, University of Oslo, 2015
http://hdl.handle.net/10852/46156
URN:NBN:no-50340
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/46156/11/Cecilie-master-2605.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/46157
2017-12-07T08:50:31Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Matematikklærebøker i Norge og i Singapore: En komparativ analyse av muligheten til å lære derivasjon
Mathematics Textbooks in Norway and in Singapore: A Comparative Analysis of the Opportunity to Learn Differentiation
Helvig, Camilla
matematikklærebøker
mulighet
til
å
lære
derivasjon
matematikkdidaktikk
skolematematikk
lærebokanalyse
dokumentanalyse
modningsprosess
matematikkoppgaver
resonnement
forkunnskaper
algebra
funksjoner
stigningstall
vekstfart
grenseverdi
læreplan
Matematikklærebøker har stor innflytelse på matematikkundervisningen i skolen og dermed også elevenes mulighet til å lære matematikk. Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvilke muligheter lærebøker i Norge og Singapore gir elevene til å lære derivasjon. Problemstillingen er: Hvilke muligheter gir norske og singaporeanske matematikklærebøker til å lære emnet derivasjon? Vi har gjennomført en kvalitativ dokumentanalyse der vi har undersøkt lærebøkenes fremstilling av derivasjon, samt struktur og oppgaver i derivasjonskapitlet. I tillegg har vi undersøkt lærebøker for ungdomstrinnet for en kvalitativ analyse av forkunnskapene til derivasjon og progresjon fram mot introduksjon av derivasjon. Vi har også gjennomført en kategorisering av matematikkoppgaver etter resonnementstype med rammeverket til Lithner (2008). Kategoriene viser grad av kreativitet i resonnementene som kreves for å løse oppgavene. Funn fra analysen viser at de norske og singaporeanske lærebøkene kan gi mulighet til å lære derivasjon i ulik grad og på ulike måter. Alle lærebøkene gir mulighet til økt instrumentell og relasjonell forståelse. De singaporeanske lærebøkene vektlegger imidlertid relasjonell forståelse i større grad med en læringsmodell som gir mulighet til konstruksjon av egen kunnskap gjennom en aktiv elevrolle. Resultatene viser videre en mer jevn progresjon og en lenger modningsprosess av forkunnskapene til derivasjon blant de singaporeanske lærebøkene enn de norske lærebøkene. Kategoriseringen viste at det er størst andel oppgaver som krever imiterende resonnement i alle lærebøkenes derivasjonskapittel. De singaporeanske lærebøkene inneholder flere oppgaver som krever kreativt resonnement enn de norske lærebøkene.
2015-10-05T22:00:26Z
2015-10-05T22:00:26Z
2015-10-05T22:00:26Z
2015
Master thesis
Group thesis
Helvig, Camilla. Matematikklærebøker i Norge og i Singapore: En komparativ analyse av muligheten til å lære derivasjon. Master thesis, University of Oslo, 2015
http://hdl.handle.net/10852/46157
URN:NBN:no-50339
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/46157/1/CamillaHelvigMarieVaksvikDraagen.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/46158
2017-12-07T08:50:32Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Matematikklærebøker i Norge og i Singapore: En komparativ analyse av muligheten til å lære derivasjon
Mathematics Textbooks in Norway and in Singapore: A Comparative Analysis of the Opportunity to Learn Differentiation
Draagen, Marie Vaksvik
matematikklærebøker
mulighet
til
å
lære
derivasjon
matematikkdidaktikk
skolematematikk
lærebokanalyse
dokumentanalyse
modningsprosess
matematikkoppgaver
resonnement
forkunnskaper
algebra
funksjoner
stigningstall
vekstfart
grenseverdi
læreplan
Matematikklærebøker har stor innflytelse på matematikkundervisningen i skolen og dermed også elevenes mulighet til å lære matematikk. Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvilke muligheter lærebøker i Norge og Singapore gir elevene til å lære derivasjon. Problemstillingen er: Hvilke muligheter gir norske og singaporeanske matematikklærebøker til å lære emnet derivasjon? Vi har gjennomført en kvalitativ dokumentanalyse der vi har undersøkt lærebøkenes fremstilling av derivasjon, samt struktur og oppgaver i derivasjonskapitlet. I tillegg har vi undersøkt lærebøker for ungdomstrinnet for en kvalitativ analyse av forkunnskapene til derivasjon og progresjon fram mot introduksjon av derivasjon. Vi har også gjennomført en kategorisering av matematikkoppgaver etter resonnementstype med rammeverket til Lithner (2008). Kategoriene viser grad av kreativitet i resonnementene som kreves for å løse oppgavene. Funn fra analysen viser at de norske og singaporeanske lærebøkene kan gi mulighet til å lære derivasjon i ulik grad og på ulike måter. Alle lærebøkene gir mulighet til økt instrumentell og relasjonell forståelse. De singaporeanske lærebøkene vektlegger imidlertid relasjonell forståelse i større grad med en læringsmodell som gir mulighet til konstruksjon av egen kunnskap gjennom en aktiv elevrolle. Resultatene viser videre en mer jevn progresjon og en lenger modningsprosess av forkunnskapene til derivasjon blant de singaporeanske lærebøkene enn de norske lærebøkene. Kategoriseringen viste at det er størst andel oppgaver som krever imiterende resonnement i alle lærebøkenes derivasjonskapittel. De singaporeanske lærebøkene inneholder flere oppgaver som krever kreativt resonnement enn de norske lærebøkene.
2015-10-05T22:00:27Z
2015-10-05T22:00:27Z
2015-10-05T22:00:27Z
2015
Master thesis
Group thesis
Draagen, Marie Vaksvik. Matematikklærebøker i Norge og i Singapore: En komparativ analyse av muligheten til å lære derivasjon. Master thesis, University of Oslo, 2015
http://hdl.handle.net/10852/46158
URN:NBN:no-50338
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/46158/1/CamillaHelvigMarieVaksvikDraagen.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/46159
2017-12-07T08:50:32Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Forståelsesprofiler hos elever i Matematikk R2
Hermansen, Torstein
Matematikk
R2
forståelsesprofiler
derivasjon
Temaet i denne mastergradsoppgaven er forståelsesprofiler i derivasjon hos elever i R2. Forskningsspørsmålene har vært å se nærmere på ulike forståelsesprofiler og å se om elever med liten grad av relasjonell forståelse har mulighet for å få gode karakterer. Modellen for forståelsesprofil består av grad av relasjonell forståelse og ferdigheter i tre komponenter. De tre komponentene er «derivasjon og geometri», «derivasjon og algebra» og «algebra og geometri». Det teoretiske bakteppet for oppgaven er konstruktivistisk læringsteori, diagnostisk undervisning, relasjonell forståelse, instrumentell forståelse og definisjon, tolkning og anvendelser av den deriverte. Rammeverket er det samme som blir brukt i TIMSS Advanced 2008. For å få svar på forskningsspørsmålene er det hensiktsmessig med en kvalitativ tilnærming. Ved kognitive intervju kan man komme inn i elevens verden, og man kan få et innblikk i forståelsen eleven sitter med. Studien har en liten kvantitativ del først, en test med 10 forskjellige spørsmål som kan relateres til derivasjon. Det var 28 elever som tok testen, og etter den ble fem av disse plukket ut til intervju. Testen elevene hadde tatt ble utgangspunkt for kognitive intervju om oppgavene. Elevene ble spurt hvordan de tenkte da de løste oppgavene på testen, hvordan de gjorde det og hvorfor de kan gjøre det. Resultatene fra intervjuene blir mest vektlagt, og skåren på testen blir kort kommentert. Elevene vet hvordan de skal løse standard regneoppgaver, men synes forklaringsoppgaver er vanskeligere. Tre av de fem elevene vet hvorfor vi deriverer for å finne ekstremalpunkter, mens de to siste hadde lært en oppskrift fra boka og visste ikke hvorfor det er slik. Hovedfunnet i studien er de ulike forståelsesprofilene de intervjuede elevene representerer. En av elevene viser relasjonell forståelse i matematikk, men blir satt tilbake på grunn av manglende algebraferdigheter. Hun får god karakter, men kunne fått enda bedre med økt fokus på algebra. På den andre siden har vi en elev som har instrumentell forståelse. Han får god karakter i matematikk ved å pugge oppskrifter og at han er god i algebra. Et siste funn er at elevene som blir intervjuet har vanskelig for å utrykke seg muntlig. Om elever blir mer muntlig aktive i matematikkundervisningen kan være med på å øke forståelsen i faget.
2015-10-05T22:00:28Z
2015-10-05T22:00:28Z
2015-10-05T22:00:28Z
2015
Master thesis
Hermansen, Torstein. Forståelsesprofiler hos elever i Matematikk R2. Master thesis, University of Oslo, 2015
http://hdl.handle.net/10852/46159
URN:NBN:no-50337
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/46159/1/Forstelsesprofiler.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/46146
2017-12-07T08:50:30Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Hvordan forstå at jorda går i en rettlinjet bevegelse rundt sola -Forskningsbasert utvikling og utprøving av undervisningsmodul i generell relativitetsteori
How to understand that the Earth goes around the Sun in a straight path - Research-based development and testing of a teaching module in General relativity
Ytterhaug, Ane Sofie
Utvikling
og
utforming
av
nettbasert
undervisningsmodul
Sosiokulturell
læringsteori
Generell
relativitetsteori
Multimediateori
Bruk
av
IKT
i
undervisningen
Educational
design
research
Fokusgruppeintervju
Denne masteroppgaven belyser hvordan man kan utvikle en undervisningsmodul i generell relativitetsteori basert på læreplanmål, relevant forskningslitteratur og et sosiokulturelt læringssyn. I oppgaven undersøkes det også - hvilke problemer fysikk2-elever kan støte på når de skal danne seg en kvalitativ forståelse av den generelle relativitetsteorien - hvilken støtte det er for å legge vekt på et sosiokulturelt læringssyn i utformingen av denne undervisningsmodulen - hvordan man best mulig kan presentere det faglige innholdet og gjøre det tilgjengelig for elevene Denne masteroppgaven presenterer utformingen av førsteutkastet til en undervisningsmodul i generell relativitetsteori, og uttesting av denne modulen i tre fysikk-klasser etterfulgt av et fokusgruppeintervju med elever fra hver klasse. Oppgaven har dermed to resultater; 1) et førsteutkast til en undervisningsmodul i generell relativitetsteori 2) resultater fra tematisk analyse av transkriberte lydfiler fra fokusgruppeintervjuene. Begge disse resultatene drøftes avslutningsvis i lys av relevant teori, og det foreslås endringer som kan forbedre modulen. Oppgaven er skrevet i samarbeid med prosjektet ReleKvant ved seksjon for fysikkdidaktikk på Fysisk institutt. Prosjektet har som mål å lage nettbaserte undervisningsmoduler på bakgrunn av et sosiokulturelt læringssyn og gjennom et forskningsdesign kalt «Educational research design». Prosjektet skal videreutvikle undervisningsmodulen som presenteres her på bakgrunn av endringene jeg kommer fram til i konklusjonen på oppgaven. Når modulen er ferdigutviklet, skal den legges ut på nettstedet viten.no. Hovedfunnet i oppgaven er hvilken sentral rolle læreren har i bruken av en slik nettbasert undervisningsmodul. Derfor foreslås det at prosjektet utvikler en lærerveiledning hvor dette kommer fram, og hvor lærerne får råd om hvordan de best mulig kan benytte modulen i undervisning. Det ble også gjort funn på flere misoppfatninger som kan oppstå hos elevene i møte med generell relativitetsteori. Og det drøftes flere forslag til endringer på modulen som kan hindre at slike misoppfatninger oppstår. Imidlertid kan man ut fra resultatene slå fast at fysikk2-elever kan vise god kvalitativ forståelse av sentrale begreper innen generell relativitetsteori. Resultatene støtter også opp under vektleggingen av et sosiokulturelt læringssyn i utformingen av modulen.
2015-10-05T22:00:15Z
2015-10-05T22:00:15Z
2015-10-05T22:00:15Z
2015
Master thesis
Ytterhaug, Ane Sofie. Hvordan forstå at jorda går i en rettlinjet bevegelse rundt sola -Forskningsbasert utvikling og utprøving av undervisningsmodul i generell relativitetsteori. Master thesis, University of Oslo, 2015
http://hdl.handle.net/10852/46146
URN:NBN:no-50336
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/46146/7/Rdid-4190masteroppgave_ferdig.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/46147
2017-12-07T08:50:30Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
"Når du til slutt forstår det, da kan det være gøy": En casestudie av fire elevers forhold til matematikkfaget
When you finally get it, then it can be fun.
Johnsruud, Narve Elling
I denne kvalitative undersøkelsen om elevenes forhold til matematikkfaget er det tre hovedtemaer: Elevers holdninger til matematikkfaget, klassemiljø og elevenes syn på matematikkfagets begrunnelser. Viktige spørsmål som blir forsøkt besvart er hvilke sammenhenger som finnes mellom klassemiljø og holdninger og mellom begrunnelsen for faget og holdninger. Jeg tar utgangspunkt i elevenes perspektiv, og undersøker hvilke holdninger de har til faget. Derfor har jeg benyttet meg av Di Martino og Zan (2010) sin holdningsmodell og Niss (1994) fem grener innenfor matematikk. Som metode valgte jeg å intervjue fire elever fra matematikk 1t på en videregående skole i par. Dataene ble transkribert og analysert ved hjelp av meningskoding. Resultatene av undersøkelsen er delvis i form av en dybdebeskrivelse av elevenes holdninger, syn på fagets begrunnelser og oppfattelse av klassemiljø og delvis som en beskrivelse av de sammenhenger som ble undersøkt mellom hovedtemaene. Et viktig resultat knytter seg til bruk av Di Martino og Zan sin holdningsmodell, og holdningsprofiler denne består av, til mine undersøkelser. Jeg erfarte at å dele holdningsdimensjonene i to deler medfører vesentlige forenklinger. Dette er ikke heldig for undersøkelser som er opptatt av en dypere forståelse av holdninger. Jeg mener derfor at dette aspektet ved holdningsmodellen ikke er egnet til bruk i kvalitative undersøkelser, og også kan ha implikasjoner for bruk i kvantitativ forskning. Hos elevene fant jeg en positiv sammenheng mellom opplevelse av egen kompetanse og følelsesmessig disposisjon til matematikk. En av elevene satte disse dimensjonene i en kausal sammenheng. Elevene fortalte også at holdningene deres ikke var konstante, men forandret seg fra tema til tema. Dette gjaldt spesielt for elevenes innstilling til faget og oppfattelse av egen kompetanse. Klassemiljøet beskrev alle elevene som positivt og inkluderende. Når elevene snakker om hvorfor man skal ha matematikk fant jeg at de snakket mest om hvordan matematikk kunne brukes, eller at det var nødvendig for videre studier og arbeid. Matematikkens nytteverdi resten av livet var mest sentralt for elevene. Ser vi til Utdanningsdirektoratet (2013) og formålet med faget slik det står beskrevet i læreplan, er dette kun en del av grunnen for at vi har matematikk. De begrunnelsene som i større grad handlet om samfunnets nytteverdi, var ikke elevene så opptatt av.
Matematikkdidaktikk, Casestudie, Intervju, Gruppeintervju, Meningskoding, Holdniger, Begrunnelse for faget, Klassemiljø, Holdninger i endring, Følelsesmessig disposisjon til matematikk, opplevelse av egen kompetanse, syn på matematikk,1t, videregående,
2015-10-05T22:00:17Z
2015-10-05T22:00:17Z
2015-10-05T22:00:17Z
2015
Master thesis
Johnsruud, Narve Elling. "Når du til slutt forstår det, da kan det være gøy": En casestudie av fire elevers forhold til matematikkfaget. Master thesis, University of Oslo, 2015
http://hdl.handle.net/10852/46147
URN:NBN:no-50329
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/46147/1/Johnsruud.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/47797
2017-12-07T08:50:32Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Eksamensoppgaver i matematikk i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn: En analyse av tematisk innhold og kognitive utfordringer
Kristianslund, Tiina Klami
Denne studien har undersøkt innholdet i eksamensoppgaver i matematikk ved tre norske grunnskolelærerutdanninger. Forskning har vist at matematikkunnskap hos lærere er viktig for god undervisningskompetanse. Resultatene fra TEDS-M 2008 viser imidlertid at norske lærerstudenter skårer lavt sammenliknet med et internasjonalt gjennomsnitt, både når det kommer til matematikkfaglig og matematikkdidaktisk kunnskap. Gjennom «Lærerløftet» uttrykker Regjeringen et klart mål om å øke kvaliteten på lærerutdanningen. Forslag fra nåværende kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, om innføring av nasjonale prøver i matematikk i grunnskolelærerutdanningene, illustrerer et ønske om kvalitetssikring av innholdet i matematikkfagene i disse utdanningene. Min studie undersøker noe av innholdet i GLU 5-10-utdanningen i matematikk ved å analysere hvordan lærerstudentene utfordres tematisk og kognitivt i skriftlige skoleeksamensoppgaver. Datamaterialet mitt består av 530 eksamensoppgaver, hvorav 473 er matematikkfaglige oppgaver og 57 matematikkdidaktiske. Analysen er basert på nivårammeverket utviklet i MEG-studien. Resultatene fra analysen viser at lærerstudentene ved de utvalgte lærestedene blir testet på et lavt nivå i de fleste av de kognitive kategoriene som rammeverket bruker til å beskrive matematikkompetanse. Dette gjelder også for hvert av de inkluderte lærestedene separat. En typisk oppgave i datamaterialet er lite utfordrende kommunikativt, krever til en liten grad at studentene må matematisere, lage løsningsstrategier eller bruke matematiske representasjoner. De må imidlertid kunne en del fakta og prosedyrer for å løse oppgaven og de må kunne resonnere noe underveis. Lærestedene skiller seg fra hverandre når det kommer til hvor stor andel av oppgavene som tematisk ligger innenfor læreplanen i matematikk for 8.-10. trinn, som er det høyeste matematikknivået studentene kan undervise på som lærere. Andelen oppgaver med tema fra et høyere nivå enn det denne læreplanen beskriver, ligger mellom 51 % og 82 %. Min oppgave viser altså at lærerstudentene ved tre utvalgte læresteder til en stor grad testes i oppgaver som ligger på et høyt tematisk nivå, det vil si oppgaver som strekker seg utenfor temaer studentene selv skal undervise når de kommer ut i skolen, men at studentene testes på et lavt kognitivt nivå. Det sistnevnte står i motsetning til forskning som viser at lærere trenger å beherske matematikk på et høyt kognitivt nivå for å gjennomføre god undervisning.
2015-11-17T23:00:16Z
2015-11-17T23:00:16Z
2015-11-17T23:00:16Z
2015
Master thesis
Kristianslund, Tiina Klami. Eksamensoppgaver i matematikk i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn: En analyse av tematisk innhold og kognitive utfordringer. Master thesis, University of Oslo, 2015
http://hdl.handle.net/10852/47797
URN:NBN:no-51808
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/47797/1/Kristianslund-masteroppgave.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/52080
2017-12-07T08:50:32Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Elevers forhold til matematikk og deres prestasjoner i algebra, geometri og kalkulus
Lågeide, Kristin
matematikk
akademisk selvoppfatning
TIMSS Advanced 2008
algebra
geometri
kalkulus
elevers forhold til matematikk
mestringsforventninger
elevers prestasjoner
Temaet i denne oppgaven er å se på elevenes forhold til matematikk i sammenheng med elevenes prestasjoner i algebra, geometri og kalkulus. Elevenes forhold til matematikk vil være avhengig av elevenes indre motivasjon. Det er elevenes tanker, følelser og vurdering av seg selv og sine evner som er i fokus. Problemstillingen er: Hvilken grad av sammenheng er det mellom elevenes akademiske selvoppfatning og mestrings¬forventninger målt gjennom elevenes begrunnelse for valg av matematikk og deres prestasjoner i algebra, geometri og kalkulus? For at elevene skal begrunne valget av matematikk antas det at elevenes vurdering av seg selv og sine evner avhenger av deres akademiske selvoppfatning. I tillegg vil elevenes mestringsforventninger være bakenforliggende i det de tar valget om matematikk, noe som vil kunne ha sammenheng med hvordan de presterer i faget. For å få svar på problemstillingen er det hensiktsmessig å gjøre en kvantitativ undersøkelse. Datamateriale fra TIMSS Advanced 2008 (Trends in International Mathematics and Science Study Advanced) benyttes for å utføre en statistisk analyse i SPSS. For å måle elevenes akademiske selvoppfatning og mestringsforventninger velges det ut påstander som handler om elevenes forhold til matematikk. Utvelgelsen skjer ved bakgrunn i teori og gjennom statistisk analyse. Påstandene vil danne et konstrukt som skal benyttes for å se på grad av sammenheng med elevenes prestasjoner i algebra, geometri og kalkulus, og om det er kjønnsforskjeller. Konstruktet defineres til: elevenes akademiske Selvoppfatning og Mestringsforventninger målt gjennom deres Begrunnelse for valg av Matematikk (SMBM). For å måle grad av sammenheng mellom konstruktet SMBM og elevenes prestasjoner blir det gjort en korrelasjonstest og deretter regresjonsanalyse. Undersøkelsen bygger på tidligere forskning som forteller at det er positiv korrelasjon mellom akademisk selvoppfatning og elevenes prestasjoner. Det samme viser forskningen på elevenes mestringsforventninger og prestasjoner. Det som er nytt i denne oppgaven, i forhold til tidligere forskning, er å se på elevenes forhold til matematikk og i hvilken grad det er sammenheng innenfor emneområdene algebra, geometri og kalkulus. Resultatene viser at det er svak positiv sammenheng mellom konstruktet SMBM og elevenes prestasjoner i matematikk. Sammenhengen viser seg å være sterkere i algebra og kalkulus enn den er i geometri, og noe tydeligere grad av sammenheng hos jentene enn hos guttene. Dette kan tyde på at algebra og kalkulus har noe mer til felles med elevenes forhold til matematikk enn geometri har. Graden av sammenheng varierer mer hos jentene enn hos guttene.
2016-09-07T22:28:59Z
2016-09-07T22:28:59Z
2016-09-07T22:28:59Z
2016
Master thesis
Lågeide, Kristin. Elevers forhold til matematikk og deres prestasjoner i algebra, geometri og kalkulus. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/52080
URN:NBN:no-55638
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/52080/1/La-geide_Masteroppgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/52083
2017-12-07T08:50:33Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Matematikklærebøker i Finland og Norge - En sammenligning av finske og norske lærebøker i sannsynlighet og statistikk på videregående skole
Vänskä, Fredrik Samuel
matematikkdidaktikk sannsynlighet statistikk Finland
I denne oppgaven skal jeg finne ut om forskjeller mellom finsk og norsk matematikkundervisning på videregående skole. Sannsynlighet og statistikk er spennende og utfordrende temaer, og dermed har jeg fordypet meg i dette. Fokuset er på sannsynlighet og statistikk på studiespesialiserende retning på videregående skole. Problemstillingen er: Hvordan legger man til rette for elevenes læring av sannsynlighet og statistikk i finske og norske lærebøker på videregående skole? Jeg besvarer problemstillingen ved en læreboksammenligning basert på relevant teori og bakgrunn for finsk og norsk videregående skole. Dette gir grunnlag for en kvalitativ og kvantitativ studie av lærebøkene for sammenligning mellom land. De norske lærebøkene er kun representert av Sinus-serien, men flere finske lærebøker er brukt i denne studien. Jeg ser på læringssyn og det ser ut som at de finske lærebøkene benytter seg av konstruktivistiske læringssyn i større grad enn de norske. Sinus-serien gir et inntrykk av større innflytelse av behavioristisk tenkning enn de finske lærebøkene ved å ha større fokus på regneregler og eksamensrettet øving. I tillegg har de finske lærebøkene bedre forklaringer og gir muligheter for å reflektere over typiske misoppfatninger i mye større grad enn Sinus-serien. Den kvantitative studien undersøker øvingsoppgaver knyttet til delkapitler og kategoriserer oppgaver etter i hvilken grad oppgavene følger eksempeloppgavene gitt i delkapitlene. Det tydeligste resultatet jeg kommer frem til er at Sinus-serien har hovedsakelig rutineoppgaver for å støtte elevenes læring, i motsetning til en relativt jevn fordeling av rutine- og ikke-rutineoppgaver i de finske lærebøkene. Resultater fra den kvalitative undersøkelsen av eksempler og oppgaver antyder at en del av de finske lærebøkene kan gi mulighet for elevene til å nå et høyere matematisk nivå enn Sinus-serien.
2016-09-07T22:29:01Z
2016-09-07T22:29:01Z
2016-09-07T22:29:01Z
2016
Master thesis
Vänskä, Fredrik Samuel. Matematikklærebøker i Finland og Norge - En sammenligning av finske og norske lærebøker i sannsynlighet og statistikk på videregående skole. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/52083
URN:NBN:no-55464
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/52083/1/masteroppgave_V-nsk-_ferdig.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/52101
2017-12-07T08:50:33Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Skriving i matematikk - En kvalitativ studie av loggskriving med fokus på begrepsforståelse i derivasjon
Nomerstad, Thea-Karoline
faglogg
begrepsutvikling
derivasjon
Begrepsforståelse
tankeskriving
Skriving i matematikk
Begrepsforståelse handler om å se den matematiske kunnskapen som et helhetlig bilde og å bygge opp kunnskapen i hierarkiske kunnskapsskjemaer. Begrepsforståelse utvikles av aktiviteter som legger til rette for refleksjon og utforsking. I norsk skole består mye av fokuset i matematikkundervisningen av oppgaveregning og gjennomgang av temaer. Denne studien ønsker å se på bruken av skriving, i form av faglogg, i matematikkundervisningen, for å undersøke elevers begrepsforståelse. Med dette er det blitt en todelt problemstilling, som lyder; ‘Hvordan er loggskrivingsferdigheter og bruk av eksemplifisering og grafisk fremstilling i fagloggene til elever i en 1T-klasse?’ og ‘Hva forteller fagloggene til elever i en 1T matematikklasse om begrepsutvikling i derivasjon gjennom loggskriving?’. Dokumentmaterialet for studien er til sammen 65 faglogger, samlet inn over tre loggføring-søkter. Elevene fikk ca. 10 minutter til å skrive om det de ønsket fra timen. Dette skulle være en faglogg, med et matematisk fokus. Studien er todelt; en dokumentanalyse og en casestudie. Dokumentanalysen bruker Clarke, Waywood, og Stephens (1993) sine tre nivåer for loggskriving; fortellende, oppsummerende og dialogisk, som teoretisk inspirasjon til kategoriseringen av elevenes loggskrivingsferdigheter. Elevenes bruk av eksemplifisering og grafisk fremstilling fremkommer også i denne analysedelen. Videre benyttes Sfard (1991) sine tre utviklingsnivåer for begrepsforståelse som teoretisk grunnlag for casestudien. Her analyseres elevenes utvikling i begrepsforståelse som kommer til syne gjennom loggene. Denne studien har vist at halvparten av loggene har vært godt oppsummerende logger, og elevene har vanskeligere for å skrive godt oppsummerende logger når tema blir mer svevende for dem. Det ble ikke observert noen dialogiske logger, hvilket ikke er så rart da det kun ble utført tre loggføringsøkter i denne studien. Det viser seg at det er sterk korrelasjon mellom loggskrivingsnivå og bruk av eksemplifisering og grafisk fremstilling, kanskje var dette fordi det krever bedre begrepsforståelse å implementere dette i teksten på en god måte. Til slutt bekrefter denne studien at faglogger kan fortelle mye om elevenes begrepsforståelse, men det krever at elevenes loggskrivingsferdigheter er gode. Fortellende logger forteller lite eller ingenting om elevenes begrepsforståelse, mens oppsummerende logger viser hvordan eleven ser på den matematiske ideen og kan avsløre eventuelle misoppfatninger.
2016-09-07T22:29:17Z
2016-09-07T22:29:17Z
2016-09-07T22:29:17Z
2016
Master thesis
Nomerstad, Thea-Karoline. Skriving i matematikk - En kvalitativ studie av loggskriving med fokus på begrepsforståelse i derivasjon. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/52101
URN:NBN:no-55637
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/52101/17/Nomerstad_masteroppgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/52204
2017-12-07T08:50:33Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Bevis i lærebøker for R1. En kvalitativ studie av tre lærebokforfatteres didaktiske refleksjoner.
Oskarsdottir, Vigdis
Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvilke fremstillingsmetoder lærebokforfatterne har valgt for de ulike bevisene inkludert i læreboken for R1, samt begrunnelser for disse valgene. Problemstillingen er: Hvilke didaktiske refleksjoner har tre lærebokforfattere omkring temaet bevis når det gjelder elevenes læring og oppbygningen av læreboken i matematikk R1? Matematikklærebøker har stor innflytelse på matematikkundervisningen i skolen, og også elevenes mulighet til å engasjere seg i resonnering og bevis. Samtidig viser forskning at mange elever strever med bevis og bevisføring. Bevis har ulike funksjoner, og hvilke fremstillingsmetoder man fokuserer på kan ha ulik innvirkning på ulike elever. Jeg har gjennomført kvalitativ forskningsmetode, med intervju av tre lærebokforfattere fra de tre lærebokverkene i matematikk R1. Disse intervjuene ble analysert ved en abduktiv tilnærming. Først kategoriserte jeg induktivt ved hjelp av koder som har utgangspunkt i datamaterialet, før jeg kategoriserte deduktivt ved å bruke kategorier fra et allerede etablert rammeverk av Niss og Højgaard Jensen (2002). Dette rammeverket omhandler matematiske kompetanser, og gav muligheten til å se hvordan bevis er en del av de ulike matematiske kompetansene eleven må mestre for å kalle seg matematisk kompetent. Funn fra analysen viser at lærebokforfatterne inkluderer formelle bevis hovedsakelig for at eleven skal få innsikt i matematikkens egenart og forståelse i matematikk. De tre lærebokforfatterne gir uttrykk for å plassere de formelle bevisene i slutten av underkapitlene. Begrunnelsene hentyder at mange elever er for svake til å mestre bevis, slik at det forstyrrer innlæringen av pensumet. Analysen viser også at det er noen ytre faktorer som påvirker hvordan lærebokforfatterne utformer læreboken; læreplanen, lærerrollen, eksamensordningen og tidsaspektet. Det kan virke som alle tre lærebokforfatterne opplever at det er for liten tid i skolen til å få ordentlig grep på bevis, samt at bevis blir lite testet på eksamen. I tillegg blir det belyst at lærere praktiserer bevis i undervisningen i ulik grad, og at læreboken dermed skal treffe et bredt spekter av lærere og elever. Resultatet blir dermed at lærebokforfatterne forklarer og visualiserer formlene i stor grad i oppbygningen av pensumet, for at de fleste elevene skal forstå. De formelle bevisene blir inkludert i slutten av underkapitlene for de spesielt interesserte.
2016-09-07T22:30:43Z
2016-09-07T22:30:43Z
2016-09-07T22:30:43Z
2016
Master thesis
Oskarsdottir, Vigdis. Bevis i lærebøker for R1. En kvalitativ studie av tre lærebokforfatteres didaktiske refleksjoner.. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/52204
URN:NBN:no-55721
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/52204/5/MasterprosjektOskarsdottir.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/52211
2017-12-07T08:50:34Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Rollemodell.no - En casestudie av elevers opplevelse av rollemodellbesøk
Nordeide, Marte Elisabet
2016-09-07T22:30:49Z
2016-09-07T22:30:49Z
2016-09-07T22:30:49Z
2016
Master thesis
Nordeide, Marte Elisabet. Rollemodell.no - En casestudie av elevers opplevelse av rollemodellbesøk. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/52211
URN:NBN:no-55727
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/52211/1/300516FinalMASTER.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/52217
2017-12-07T08:50:34Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Norske elevers holdninger til naturfag og deres forventede yrkesvalg. En studie av sammenhengen mellom foreldrenes yrke og elevenes holdninger til naturfag og antatte yrkesvalg, med grunnlag i PISA 2015.
Gjonbalaj, Resmije
2016
Master thesis
Gjonbalaj, Resmije. Norske elevers holdninger til naturfag og deres forventede yrkesvalg. En studie av sammenhengen mellom foreldrenes yrke og elevenes holdninger til naturfag og antatte yrkesvalg, med grunnlag i PISA 2015.. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/52217
URN:NBN:no-55732
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/52217/1/Masteroppgave-Gjonbalaj.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/52884
2017-12-07T08:50:28Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Kreative elevers motivasjon for naturfag
Stene, Marius Gjestad
Tema for denne masteroppgaven er musikk, dans og drama-elevers (MDD) motivasjon for naturfag. Dette er en gruppe elever som velger ei retning hvor de i utgangspunktet ikke kommer til å velge noe mer realfag i løpet av deres videregående skole-løp. Kan dette være med på å bidra til at disse elevene er mindre motiverte til å lære naturfag? På bakgrunn av dette stilles følgende spørsmål: Er MDD-elever motivert for å lære naturfag? Hvorfor, hvorfor ikke? For å besvare spørsmålet ble det gjennomført fokusgruppeintervju av MDD-elever, med spørsmål som tok utgangspunkt i PISA 2006, og benytter seg av Eccles og kollegenes (1983) modell på motivasjon som fundament. I tillegg ser oppgaven på hvordan MDD-elevers motivasjon ser ut i forhold til andre elevgrupper, og om deres motivasjon er av en annen art. Oppgaven viser at MDD-elevers motivasjon ikke er unik, men ligner veldig mye på motivasjonen man kan finne igjen hos andre elevgrupper i skolen. Man finner elever som er ytre motivert og er motivert av gode karakterer i naturfag, og man finner elever som er indre motivert av sin interesse for naturfag. I tillegg finner man også elever som er mindre motivert for naturfag.
2016-10-13T22:27:37Z
2016-10-13T22:27:37Z
2016-10-13T22:27:37Z
2016
Master thesis
Stene, Marius Gjestad. Kreative elevers motivasjon for naturfag. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/52884
URN:NBN:no-56242
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/52884/1/Master-Stene.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/52685
2017-12-07T08:50:34Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
En case-studie av hvordan seks ungdomsskoleelever bruker GeoGebra og Kikora under arbeid med algebraoppgaver som inneholder parenteser.
Mellem, Torstein
2016-09-21T22:28:18Z
2016-09-21T22:28:18Z
2016-09-21T22:28:18Z
2016
Master thesis
Mellem, Torstein. En case-studie av hvordan seks ungdomsskoleelever bruker GeoGebra og Kikora under arbeid med algebraoppgaver som inneholder parenteser.. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/52685
URN:NBN:no-56086
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/52685/1/Masteroppgave-Torstein-Mellem.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/54045
2017-12-07T08:50:34Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Bruk av problemløsningsstrategier i matematikkundervisningen på ungdomstrinnet - Hva gjør læreren?
Hauso, Kristin
Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke på hvilken måte lærere gjennomfører undervisning rundt problemløsningsoppgaver, spesielt med tanke på problemløsningsstrategier. Utgangspunktet for oppgaven ligger i Pólya sine tanker og anbefalinger omkring problemløsning, en matematiker som i 1945 la et nytt grunnlag for dette forskningsfeltet gjennom boken ”How to solve it”. Nyere forskning bekrefter at Pólya sine anbefalinger er til hjelp for å øke elevers ferdigheter i problemløsning. Studien bruker datamaterialet innhentet av LISA-prosjektet (Linking Instruction and Student Achievement) ved Universitetet i Oslo. LISA - prosjektet har filmet norsk- og matematikkundervisning gjennom en hel uke ved 50 forskjellige skoler. Ved å bruke deler av dette datamaterialet har jeg hatt mulighet til å undersøke på hvilken måte matematikklærere gjennomfører sin undervisning omkring problemløsningsoppgaver. Jeg har foretatt en kvalitativ observasjonsstudie hvor jeg har gjennomført strukturert observasjon av videomaterialet fra noen av disse skolene. Den strukturerte observasjonen har tatt utgangspunkt i fire faser Pólya anbefaler å bruke i forbindelse med problemløsning. Jeg har kodet problemløsningsrelevante lærerutsagn og plassert dem innenfor en av de fire fasene. På denne måten har jeg kvantifisert hvor ofte lærerne kommer med utsagn av den typen Pólya anbefaler. Resultatene viser at lærerne i utvalget bruker god tid på å gjennomføre problemløsningsoppgaver i undervisningen og at de stiller spørsmål til elevene på en slik måte som Pólya anbefaler. Det fremkommer også at de bruker tid på alle de fire fasene til Pólya. Videre har jeg undersøkt om lærerne underviser problemløsningsstrategier på en eksplisitt eller implisitt måte, og det kanskje mest interessante funnet ligger her. Lærerne i utvalget underviser i problemløsning og problemløsningsstrategier på en overveiende implisitt måte. Dette betyr at lærerne stiller ”riktige” spørsmål med Pólya som standard og elevene får hjelp til å løse oppgavene. Læreren setter likevel ikke ord på hva som egentlig skjer gjennom problemløsningen slik at elevene kan lære å stille seg selv de riktige spørsmålene når de står fast ved en oppgave. Resultatene diskuteres opp mot teori på området og sammenlignes med funn fra tidligere forskning.
2016
Master thesis
Hauso, Kristin. Bruk av problemløsningsstrategier i matematikkundervisningen på ungdomstrinnet - Hva gjør læreren?. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/54045
URN:NBN:no-57158
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/54045/1/UndervisningAvProblemlosningsstrategier.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/58139
2017-12-07T08:50:36Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Hva kjennetegner lærernes muntlige tilbakemeldinger i matematikklasserommet? - Videoobservasjonsstudie av fire matematikklærere
Karlsen, Preben
-Tilbakemeldinger -Matematikkdidaktikk
Denne studien ønsker å undersøke lærerens muntlige tilbakemeldinger i matematikklasserommet. Til tross for at tilbakemeldinger er et forskningsområde av stor interesse, er det en gjennomgående utfordring at forskningen er av for generell art og er for lite fagspesifikk. Tidligere forskning hevder at tilbakemeldinger er viktig for elevers læring. Denne masteroppgaven ønsker å belyse problemstillingen «Hva kjennetegner lærernes tilbakemeldinger i matematikkfaget?». For å besvare denne har jeg fokusert på tilbakemeldingspraksisen til fire utvalgte matematikklærere som er blitt kategorisert som gode på tilbakemelding. Interessefeltet for denne studien er å undersøke hva matematikklærernes tilbakemeldinger henvender seg til (oppgave, prosess eller person). I tillegg identifiserer denne oppgaven hvordan lærerne gir tilbakemeldinger i ulike undervisningsformer i klasserommet. Datamaterialet som er benyttet i denne oppgaven stammer fra videoobservasjon av fire matematikklasserom på 8. trinn. Det teoretiske grunnlaget i denne masteroppgaven dannes av forskning på tilbakemeldinger i matematikk, med fokus på muntlige tilbakemeldinger. Et av hovedfunnene i denne studien er at lærerne i stor grad gir tilbakemeldinger som henvender seg til oppgaven elevene jobber med. Dette samsvarer med tidligere forskning på tilbakemeldinger - lærernes tilbakemeldinger henvender seg ofte til selve oppgaven. Det var imidlertid ingen tydelige tendenser på hvordan lærernes tilbakemeldinger utartet seg i ulike undervisningsformer, og det var store variasjoner mellom de utvalgte lærerne i denne studien. Denne masteroppgaven antyder at det eksisterer et forbedringspotensial i matematikklæreres tilbakemeldingspraksis, og at gjeldende praksis på sikt kan gi ugunstig type forståelse av matematikkfaget. Imidlertid fremstår det som at matematikklærerne i denne studien har potensial til å gi flere gode tilbakemeldinger enn det som gjøres. Utfordringen er at lærerne ikke legger til rette for klasseromssituasjoner som muliggjør at gode tilbakemeldinger kan gis i stor nok grad.
2017-09-07T22:31:30Z
2017-09-07T22:31:30Z
2017-09-07T22:31:30Z
2017
Master thesis
Karlsen, Preben. Hva kjennetegner lærernes muntlige tilbakemeldinger i matematikklasserommet? - Videoobservasjonsstudie av fire matematikklærere. Master thesis, University of Oslo, 2017
http://hdl.handle.net/10852/58139
URN:NBN:no-60953
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/58139/1/Karlsen_masteroppgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/58138
2017-12-07T08:50:36Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Samtalemønstre i matematikk på ungdomstrinnet - En videostudie av to matematikklasserom
Hansen, Bjørnar
Formålet med denne studien er å undersøke samtalemønstre mellom lærer og elever innenfor temaet tall og algebra. Tidligere forskning viser at spørsmål-svar-sekvenser er det dominerende samtalemønstret i de fleste klasserom. I slike klasserom har læreren ofte en sterkt styrende rolle, og elevene får gjerne spørsmål hvor det er tilstrekkelig å gi korte svar. På den måten blir elevene lite involvert i samtalene. Denne studien ønsker å besvare problemstillingen: Hva karakteriserer samtalemønstrene mellom lærer og elever under helklasseundervisning i to klasserom der de arbeider med temaet tall og algebra? Problemstillingen blir besvart gjennom videoobservasjon og analyse av data fra to ulike klasserom på 8. trinn. Ett av disse klasserommene har innslag av utforskende undervisning, mens det andre klasserommet har en tradisjonell tilnærming til undervisningen. De observerte dialogene blir analysert ved hjelp av analysekategorier som bygger på tidligere forskning om samtalemønstre. Studien baseres på videodata fra LISA-studien (Linking Instruction and Student Achivement) ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Analysen av datamaterialet viser at spørsmål-svar-sekvenser er den mest utbredte samtaleformen i begge klassene. Et av hovedfunnene fra denne studien, er at elevenes rolle i et slikt mønster ikke behøver å være begrenset til å gi korte svar. Hvis læreren legger til rette for det, kan elevene være mer aktivt involvert i dialogene ved å komme med lengre forklaringer til hvordan matematikkoppgaver er løst. Funn fra denne studien viser også at elevene i liten grad tar initiativ til å starte samtaler under helklasseundervisning, og at dette i størst grad skjer i klasserommet med utforskende undervisning. Samtidig viser resultatene at elevene i svært liten grad avgjør om en matematisk forklaring, eller et matematisk svar er godt nok. Dette kan tyde på at normene som eksiterer i de to klassene er preget av at kun læreren kan verifisere om et matematisk resultat er tilstrekkelig.
2017-09-07T22:31:30Z
2017-09-07T22:31:30Z
2017-09-07T22:31:30Z
2017
Master thesis
Hansen, Bjørnar. Samtalemønstre i matematikk på ungdomstrinnet - En videostudie av to matematikklasserom. Master thesis, University of Oslo, 2017
http://hdl.handle.net/10852/58138
URN:NBN:no-60952
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/58138/1/Hansen_masteroppgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/57886
2017-12-07T08:50:35Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
To læreres strategibruk for å hjelpe elevene til å skape et læringsfremmende samarbeid under gruppearbeid i matematikk
Karsrud, Marte Narum
Hensikten med denne studien har vært å undersøke hvilke strategier to matematikklærere benytter ved veiledning av elever under gruppearbeid i matematikk på ungdomsskolen. Forskningslitteratur om læreres rolle under gruppearbeid i matematikk, belyser at mange lærere synes det er krevende å oppfordre elevene til å være aktive og til å samtale med hverandre under arbeid med gruppeoppgaver (Pijls&Dekker, 2011). Samtidig påpekes det at et læringsfremmende samarbeid er avhengig av at elevene diskuterer sine matematiske idéer med hverandre (Littleton&Howe, 2010;Mercer&Howe, 2012). Målet med denne masteroppgaven har vært å besvare problemstillingen Hvordan hjelper læreren elevene med å skape et samarbeid som kan være læringsfremmende underveis i gruppearbeid i matematikk på ungdomsskolen? De to lærerne i studien er valgt ut som de to eneste fra LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), som eksplisitt oppfordret elevene til å samarbeide og samtale med hverandre underveis i gruppearbeidet. Studien er en dybdeanalyse av hhv. 11 og 74 minutter videodata av gruppearbeid hos hver av de to lærerne. Analysen er gjort ved videoobservasjon som metode. Lærernes strategier er kodet ut i fra empirisk utviklede og observasjonsdrevne kategorier, der utgangspunktet for kategoriene er hentet fra Hofmann og Mercer (2015). Studiens resultater viser at de to lærerne ga få direkte oppfordringer til elevsamarbeid og elevsamtaler under gruppearbeidene i matematikk. Samtidig viste lærerne et tydelig fokus på samarbeidsprosessen, og ikke bare på det endelige produktet. Felles for disse direkte oppfordrende strategiene, var at de i liten grad hadde et matematikkfaglig innhold, noe som kan skyldes lærernes mulige ønske om å frastå fra å ta en styrende rolle. Funnene viser også at lærerne brukte varierte metoder for å veilede elevene. Spesielt brukte de flere strategier som på en indirekte måte kan oppfordre og vise elevene hvordan de kan skape et produktivt samarbeid. Resultatene viser også noen forskjeller mellom de to lærerne, noe som kan tyde på at ulike elementer ved gruppearbeidet kan ha påvirkning på hjelpen læreren gir elevene underveis.
2017-09-07T22:27:29Z
2017-09-07T22:27:29Z
2017-09-07T22:27:29Z
2017
Master thesis
Karsrud, Marte Narum. To læreres strategibruk for å hjelpe elevene til å skape et læringsfremmende samarbeid under gruppearbeid i matematikk. Master thesis, University of Oslo, 2017
http://hdl.handle.net/10852/57886
URN:NBN:no-60662
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57886/1/marte_master-oppgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/57939
2017-12-07T08:50:35Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Fremtidspessimisme og læring om miljøproblemer. En studie av norske elever sine forventninger og kjennskap til fremtidens miljøutfordringer og deres interesse for naturfag - Med grunnlag i PISA 2015
Veddeng, Jenny Beate Uri
EE
pessimism
konfirmasjonsbias
bærekraftig utvikling
pessimisme
hope
miljøutdannelse
stustainable Development
kognitiv dissonans
Norwegian students
interesse for miljø
norske elever
Cognitive dissonance
Environmental education
PISA 2015
optimisme
temporal pessimism bias
interest in environment
confirmation bias
PISA 2006 viste en internasjonal, pessimistisk fremtidsforventning til miljøproblemer og en negativ sammenheng mellom miljøoptimisme og prestasjon. Det samme gjaldt selvrapportert kjennskap og optimisme for miljøspørsmål. Denne undersøkelsen viser det samme for PISA 2015. Resultatene kan tyde på et behov for å vurdere hvorvidt fagstoff som møter eleven er for lite løsningsorientert og pessimistisk og om man bør ta mer hensyn til elevenes følelsesmessige reaksjoner i møte med miljøutfordringer. Følgende problemstilling ble belyst: Hva er sammenhengene mellom norske elever sine fremtidsforventninger og kjennskap til miljøutfordringer og deres interesse for naturfag? - Evidens fra PISA 2015. Elevspørreskjemaet gjør det mulig å kvantitativt undersøke holdningene til de 5391 norske tiendeklasse- elevene som deltok i PISA 2015 undersøkelsen. Ettersom pessimisme forbindes med følelser av maktesløshet (Bandura, 1996), problematiseres det i denne oppgaven hvorvidt fremtidspessimisme for miljøproblemer ikke bare kan hindre miljøvennlige handlinger, men om det også kan hindre elever i å bli interessert å lære mer om miljø i naturfag. Betydningen av psykologiske mekanismer som kognitiv dissonans og bekreftelsesbias blir diskutert i et didaktisk lys og basert på data fra PISA 2015. I oppgaven blir de aller mest optimistiske og pessimistiske elevene studert, samt studere sammenhengen mellom kjennskap og optimisme for individuelle spørsmål, som ikke var signifikant for tre av syv spørsmål. Elever blir også spurt om forventninger til spørsmål de ikke kjenner til, slik at det ble mulig å studere deres forventninger uavhengig av kunnskap. Fremtidsoptimisme for miljø var for de norske elevene positivt korrelert med interesse for bred vitenskap, men det kan igjen skyldes at flere gutter er mer interesserte og samtidig mer optimistiske til miljøutfordringer. Guttene oppgir også høyere kjennskap til miljø, men hverken reell kjennskap til eller interesse for miljøspørsmål måles spesifikt i PISA 2015. Det er for mange feilkilder til å avgjøre om elevenes kjennskaper og interesse for miljø påvirkes av deres fremtidsforventninger, men det oppmuntres til bevissthet om at undervisning om miljøproblemer er mer enn en kognitiv sak og at det trengs videre forskning på hvordan man kan bidra til å skape fremtidsvisjoner hvor en bærekraftig utvikling er mulig å oppnå og verdt å jobbe mot.
The data from PISA 2015 shows that as in 2006, a minority of students are optimistic towards the development of environental issues. There is a correlation between good performance and expressing more knowledge of the issue, and pessimism. This leads to the question of whether or not this is a good learning outcome, when studies in psychology show that pessimism can lead to emotions of hopelessness, despair and guilt. Emotions that can trigger cognitive dissonance. This paper discusses the potential consequences of pessimism for the global future and some measures in which this can be counter acted in the classroom. Examples of this is considering the students emotions and awareness of psychological defence mechanisms such as cognitive dissonance and confirmation bias. It can be more fruitful to shift the learning focus from a negative consequence angle, to shaping an image of a sustainable future which is realizable and not an utopia. This paper underlines the need to show students the potentials for future innovations and stimulate their creativity, and not induce feelings of guilt and despair. At least not if one is to creat enviromental empowered citizens.
2017-09-07T22:28:26Z
2017-09-07T22:28:26Z
2017-09-07T22:28:26Z
2017
Master thesis
Veddeng, Jenny Beate Uri. Fremtidspessimisme og læring om miljøproblemer. En studie av norske elever sine forventninger og kjennskap til fremtidens miljøutfordringer og deres interesse for naturfag - Med grunnlag i PISA 2015. Master thesis, University of Oslo, 2017
http://hdl.handle.net/10852/57939
URN:NBN:no-60840
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57939/1/ferdig-master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/57888
2017-12-07T08:50:35Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Målsättningar i matematik
Selling, Alexander Jonas Viktor
I den här uppgiften ska jag företa en analys av fem högstadielärares målsättningar i matematikundervisning. Tanken är att se på vilka mål som presenteras i klassrummet sett till både innehållet i målen, med speciell fokus på matematisk kompetens, och innehållet i läroplanen, samt hur mål presenteras i form av bland annat presentationssätt och tydlighet. Syftet med att se på målsättningar ligger i en förutsättning om att elevers potentiella utveckling i matematiken har kopplingar till vilket lärande de får tillgång till i undervisningen. Därav förutsätts målsättningar vara viktiga för den matematiska utvecklingen. Datamaterialet i uppgiften är hämtat från LISA-projektet, som är ett forskningsprojekt baserad på videoinspelningar av klassrum på högstadienivå. Uppgiften är en fallstudie med kvalitativ videoobservation, baserat på fem av lärarna. För att företa analysen av materialet har ett ramverk för matematiska kompetens och presentation av målsättningar använts. De första kategorierna är huvudsakligen utvecklade av mig, medans kompetensinnehållet baseras på Mogens Niss Kompetencer og matematiklæring (2002), samt Jeremy Kilpatricks Strands of mathematical proficiency (2001). De delar av materialet som därefter bedömts som relevanta för problemställningarna har transkriberats och analyserats efter kategoriseringen. Det analyserade datamaterialet pekar mot att målsättningarna i undervisningen idag till stor del baseras på få delområden av matematisk kompetens, där procedurbehandling är den primära källan till lektionernas fokus. Samt att målsättningarna till stor del beskrivs för kortare tidsrum och visar lite till vad eleverna kan använda matematiken till i den större bilden och i framtiden som individer i samhället. Det kan även observeras att många av målsättningarna är dolda för eleverna och ofta relateras till aktiviteter och uppgifter i första hand.
2017-09-07T22:27:32Z
2017-09-07T22:27:32Z
2017-09-07T22:27:32Z
2017
Master thesis
Selling, Alexander Jonas Viktor. Målsättningar i matematik. Master thesis, University of Oslo, 2017
http://hdl.handle.net/10852/57888
URN:NBN:no-60667
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57888/1/Master_Selling.pdf
swe
oai:www.duo.uio.no:10852/58209
2017-12-07T08:50:36Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Closing the gap with Snap
Boland, Eugene
utdanning for bærekraftig utvikling
Digital
kvardagskultur
media
film
kulturell responsiv
Snapchat
Denne oppgåva tek utgongspunkt i eit undervisningsopplegg som vart utført i november 2016 ved to ulike vidaregåandeklasser i Noreg. Opplegget vart utført i forbinding med prosjektet Local Cultures for Understanding Mathematics and Science. Prosjektet har blant anna som formål å utarbeide undervisningsmetodar som tek utgongspunkt i elevars kvardagskultur, og bidrar til at elevane opplever aukd relevans mellom realfaga og kvardagen sin. I dette undervisningsopplegget skulle elevane bruke mobiltelefonane sine og applikasjonen Snapchat, for å lage ein film der dei kartla sitt eiget kvardagsforbruk. I denne studien har eg undersøkt korleis elevane som deltok opplevde at dei fekk nytta sine digitale ferdigheiter frå kvardagen i prosjektet, og korleis dei opplevde at dei digitale media bidro til å gjere tema relevant for deira kvardag. Dette er ei kvalitativ studie og datamaterialet som ligg til grunne for studien er intervju med elevane og innsamla elevprodukt. Hovudfunna i denne studien viser at elevane opplevde at bruken av Snapchat kunne bidra til å bygge bru mellom naturfaget og deira kvardag. Elevane opplevde at dei fekk nytta deira kulturelle kunnskapar frå kvardagen på ei autentisk måte, slik at deira kjennskap til dei digitale media styrka deira evne til å vere sjølvstendige i prosessen mot produktet. Elevane følte også at dei kunne gi eit meir personleg uttrykk gjennom film enn via tradisjonell tekstskriving og at det bidro til ei kjensle av eierskap til produktet. Elevane opplevde også at det å lage film, i kontrast til tradisjonelle skuleoppgåver, gjorde meir inntrykk på dei og bidro til at dei fekk aukd bevisstheit over eigne forbruksval.
This thesis is based upon a student project that took place in November 2016 with two upper secondary classes in two different parts of Norway: one in the capital, Oslo, and one in a more rural part of northern Norway. This study is part of a bigger project called Local Cultures for Understanding Mathematics and Science. One of the aims of the project is to design teaching models that aknowledge and use students’ knowledge from their everyday life to make science and math more available and relevant to their life outside of school. In this project the students used their own mobile phones and the application Snapchat to make a short movie about their consumer habits in their day-to-day life. In this study I have researched how the participating students experienced that the project allowed the use of their digital skills from their daily lives, and how they experienced that the use of digital medias helped make the learning encounter more relevant for their lives outside of school. This is a qualitative study that is based upon interviews with the students and analysis of the students’ products. The main findings in this study shows that the students experienced that the use of Snapchat could help close the gap between science and their everyday life. They felt they could use their everyday digital skills in an authentic way, in which their previous knowledge of the medias strengthened their ability to be autonomous in the process. The students also described film, as opposed to texts, as a media where they could express more of their personality and feel ownership to the product. The students also experienced that the making of the movies, in contrast to traditional text based products, made more of an impact on their perception and awareness of their own consumption habits.
2017-09-07T22:32:31Z
2017-09-07T22:32:31Z
2017-09-07T22:32:31Z
2017
Master thesis
Boland, Eugene. Closing the gap with Snap. Master thesis, University of Oslo, 2017
http://hdl.handle.net/10852/58209
URN:NBN:no-60973
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/58209/1/Closing-the-gap-with-Snap_Boland_RDID4190_2017_CC.pdf
nno
oai:www.duo.uio.no:10852/58187
2017-12-07T08:50:36Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Engasjerende naturfagundervisning med Snapchat
Chu, Mysa
2017-09-07T22:32:10Z
2017-09-07T22:32:10Z
2017-09-07T22:32:10Z
2017
Master thesis
Chu, Mysa. Engasjerende naturfagundervisning med Snapchat. Master thesis, University of Oslo, 2017
http://hdl.handle.net/10852/58187
URN:NBN:no-60742
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/58187/1/Master_Chu_V-r2017.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/58097
2017-12-07T08:50:35Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
KREATIV RESONNERING OG IKT-STØTTET PROBLEMLØSNING
Hansen, Ken Robert Berger
problemløsning
GeoGebra
resonnering
En case-studie av hvordan fire R1-elever på videregående skole resonnerer gjennom matematisk problemløsning i GeoGebra.
2017
Master thesis
Hansen, Ken Robert Berger. KREATIV RESONNERING OG IKT-STØTTET PROBLEMLØSNING. Master thesis, University of Oslo, 2017
http://hdl.handle.net/10852/58097
URN:NBN:no-60719
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/58097/1/Masteroppgave---Ken-Robert-Hansen.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/58228
2017-12-07T08:50:36Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
"Normalisere et bærekraftig liv"
Kristensen, Heidi
2017
Master thesis
Kristensen, Heidi. "Normalisere et bærekraftig liv". Master thesis, University of Oslo, 2017
http://hdl.handle.net/10852/58228
URN:NBN:no-60711
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/58228/1/Master_Kristensen_Va-r2017.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/58186
2017-12-07T08:50:36Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Bruk av museum i geofag En studie av fire museumsopplegg og deres muligheter for et meningsfullt bidrag i undervisningen
Javed, Sumayya
2017
Master thesis
Javed, Sumayya. Bruk av museum i geofag En studie av fire museumsopplegg og deres muligheter for et meningsfullt bidrag i undervisningen. Master thesis, University of Oslo, 2017
http://hdl.handle.net/10852/58186
URN:NBN:no-60781
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/58186/1/RDID4190-Masteroppgave-Realfagdidaktikk-Sumayya-Javed.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/58312
2018-06-21T22:16:41Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Matematikk i fysikkoppgaver
Ræder, Henrik Galligani
Matematikk i fysikk. Modellering. TIMSS Advanced Fysikk.
Sammendrag En sentral egenskap i fysikkfaget, både som et vitenskapsfag, og som et skolefag er behovet for matematikk. I denne masteroppgaven har matematikkens rolle i fysikkoppgaver blitt undersøkt nærmere. Målet for oppgaven har vært å analysere norske elevers ferdigheter til å anvende matematikk når de arbeider med fysikkoppgaver. Oppgaven er basert på en tredelt studie, hvor det første trinnet var utvikling av en kategoriseringsguide for å identifisere hvordan oppgaver testet anvendelse av matematikk. Det neste trinnet gikk ut på å bruke kategoriseringsguiden for å kartlegge hvordan TIMSS Advanced Fysikk tester anvendelse av matematikk, og det siste trinnet fokuserte på norske elevers prestasjoner på og utfordringer med fysikkoppgaver som krevde anvendelse av matematikk. Den første delen av studien fokuserte på utvikling en kategoriseringsguide. Med matematisk modellering som utgangspunkt ble det det pilotert og utviklet en kategoriseringsguide for å identifisere grupper med matematiske aktiviteter nødvendig for å løse fysikkoppgaver hvor matematikk er nødvendig. Den endelige kategoriseringsguiden legger spesielt vekt på å skille hvilke aktiviteter som foregår i en intra-matematisk kontekst, og de aktivitetene som tilrettelegger for overgangen mellom den fysiske verden og matematikkens univers. Dette ble gjort gjennom å skille mellom matematikkens strukturerende og tekniske funksjon. Totalt ble to kategorier med strukturerende funksjon og to kategorier med teknisk funksjon identifisert. Av de strukturerende kategoriene tok matematisering for seg overgangen fra fysikk til matematikk og tolkning for seg overgangen fra matematikk til fysikk. De tekniske kategoriene var symbol-håndtering og visuell representasjonshåndtering. Videre ble kategoriseringsguiden anvendt på totalt 102 fysikkoppgaver fra TIMSS Advanced Fysikk, hvor aktiviteter som ble ansett som nødvendig for å løse oppgavene ble identifisert og kategorisert. Fra kategoriseringen var det en høy overenstemmelse blant koderne, og de fire kategoriene var godt representert i oppgavene. Til sammen krevde omtrent to tredjedeler av oppgavene matematiske aktiviteter. To kategorikombinasjoner var spesielt godt representert, og utgjorde to tredeler av oppgavene. Svært få av oppgavene i TIMSS Advanced Fysikk tester en kombinasjon av tre eller flere kategorier. De 102 oppgavene ble i gjennomføringen av TIMSS Advanced besvart av et representativt utvalg 2472 norske elever. Det ble gjort en analyse både av hvor mange elever som svarte riktig, galt og blankt på oppgavene, i tillegg til ferdighetsnivået til elevene som svarte riktig, V galt og blankt på oppgavene. Videre ble de norske og internasjonale vanskegradene for de forskjellige kategoriene analysert. Dette ble gjort både for å kunne sammenligne vanskegraden til kategoriene for de norske elevene, og for å kunne plassere de i en internasjonal sammenheng. Norske elever gjorde det signifikant dårligere på oppgaver som krevde symbolhåndtering enn andre fysikkoppgaver, den samme oppgavegruppen som hadde lavest internasjonal vanskegrad. Dette indikerer at norske elever har utfordringer med å løse oppgaver som krever matematikk, nærmere bestemt oppgaver som krever regning og algebra.
2017
Master thesis
Ræder, Henrik Galligani. Matematikk i fysikkoppgaver. Master thesis, University of Oslo, 2017
http://hdl.handle.net/10852/58312
URN:NBN:no-61037
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/58312/1/thesis.pdf
nob
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/60320
2018-02-22T23:07:40Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Læreres tanker i en ny verden
Delbekk, Thea-Kathrine
Denne oppgaven har fokus på to læreres holdninger til utforskende arbeidsmetoder, digitale verktøy og lokalkultur, og hvordan dette påvirker deres undervisningspraksis. Dette blir sett i sammenheng med hvordan de opplever et undervisningsopplegg, som inkluderer slike praksiser og verktøy, i et forsøk på å belyse utfordringer og muligheter for kulturelt responsiv undervisning. Håpet er at dette kan gi verdifull informasjon om hva forskere og undervisningsutviklere bør reflektere over forut for en innovasjon, samt hva som kan bidra til at slik undervisning implementeres i norske klasserom. Oppgaven er skrevet under prosjektet LOCUMS, Local Cultures for Understanding Mathematics and Science, og er basert på deres retningslinjer. Studien består av to kvalitative casestudier som ble gjennomført både i Oslo og nord i Norge. Utgangspunktet er gjennomføringen av et undervisningsopplegg (november 2016), og de følgende intervjuene av de to lærerne som var ansvarlig for gruppene hvor undervisningsopplegget ble utført. Resultatene som foreligger er et produkt av lærernes uttalelser, og den følgende tolkningen av disse. Uttalelsene viser at en lærers ønske om at elevene skal opparbeide seg kunnskapen selv, og være aktive i innhentingen av informasjon kan bidra til at utforskende arbeidsmetoder benyttes i undervisningen. Et slikt ønske kan også bidra til at digitale verktøy blir brukt, utover bruk som et middel for effektivisering av eksisterende undervisningspraksis. Hvis elevene oppleves som urolige, og læreren føler at han eller hun mister kontroll når elevene arbeider mer selvstendig kan dette ha motsatt effekt. En følelse av at digitale verktøy ikke kan heve nivået på eksisterende undervisning, vil også kunne hindre utbredt bruk av dette. Lærere som deler lokalsamfunn med elevene har i denne studien vist å ha en fordel når det kommer til å trekke lokalkultur inn i undervisningen, selv om også mer elevsentrerte undervisningsformer kan tillate inkluderingen av slikt innhold. Når lærere møter en innovasjon i form av et nytt undervisningsopplegg trenger ikke dette å påvirkes i stor grad av deres eksisterende holdninger, hvis elevenes reaksjoner er nesten utelukkende positive. Elevrespons kan dermed overskygge den skeptisisme lærer hadde til slik undervisning. Dette kan igjen føre til at en lærer som i utgangspunktet ikke benyttet undervisningspraksiser og verktøy forenlig med kulturelt responsiv undervisning åpner opp for muligheten til å benytte dette.
2017
Master thesis
Delbekk, Thea-Kathrine. Læreres tanker i en ny verden. Master thesis, University of Oslo, 2017
http://hdl.handle.net/10852/60320
URN:NBN:no-62973
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/60320/1/Delbekk_masteroppgave.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/64251
2018-09-07T22:08:43Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Rollespill og representasjoner som verktøy for å jobbe med sosiovitenskapelige problemstillinger
Nybråten, Camilla Haugli
2018-09-07T22:00:34Z
2018-09-07T22:00:34Z
2018-09-07T22:00:34Z
2018
Master thesis
Nybråten, Camilla Haugli. Rollespill og representasjoner som verktøy for å jobbe med sosiovitenskapelige problemstillinger. Master thesis, University of Oslo, 2018
http://hdl.handle.net/10852/64251
URN:NBN:no-66816
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/64251/9/Endelig-versjon-masteroppgave-2018.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/64254
2018-09-07T22:06:56Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Konseptuell meningsdannelse gjennom arbeid med representasjoner
Fundingsrud, Marthe Wiseth
Hensikten med denne studien har vært å undersøke hvilke muligheter og utfordringer som tilbys elever i arbeid med ulike former for representasjoner og hvordan dette påvirker deres konseptuelt meningsdannende prosess i temaet «Vann og issmelting» i naturfag. Forskningslitteratur om representasjoners funksjon i undervisning av abstrakte fenomener i naturfag har vist at mange elever strever med å forstå representasjoners meningsinnhold, og å se sammenhengen mellom dem (Ainsworth, 2006; Furberg et al., 2013; Taber, 2013b). Samtidig påpekes det at dersom representasjoner introduseres på en strukturert måte og elevene får tilstrekkelig med tid til å utforske deres meningspotensial, vil dette føre til økt konseptuell forståelse (Harrison & Treagust, 2000). Det meste av forskningen på feltet er effektstudier (Clark & Mayer, 2011; Hoffler & Leutner, 2007; Ploetzner & Lowe, 2012; Rutten et al., 2012; Ryoo & Linn, 2012; Smetana & Bell, 2012; Taber, 2013b; Wu et al., 2001), mens få studier har hatt et sosialt prosessorientert fokus (Ainsworth, 2006; Furberg et al., 2013; Olander et al., 2018; Tytler et al., 2013). Målet med denne masteroppgaven har derfor vært å undersøke hvordan ulike former for representasjoner støtter og utfordrer elevers konseptuelt meningsdannende prosess, med fokus på sosiale interaksjoner. Den observerte elevgruppen, bestående av fire elever, er valgt ut fra én av skolene som deltar i REDE-prosjektet (Representasjon og deltakelse i naturfag). Masteroppgaven er en kasusstudie ettersom to av disse elevenes interaksjonsforløp er studert i dybden, da de tydelig belyser de muligheter og utfordringer som tidligere forskning har vist at et arbeid med ulike representasjoner tilbyr. Ved å følge de to elevenes interaksjonsforløp har det derfor vært mulig å adressere variasjoner i elevenes konseptuelle meningsdannelse, samt hvordan ulike former for representasjoner støtter eller utfordrer elevene i deres læringsforløp. Studien er en dybdeanalyse av 5 videoobserverte undervisningstimer, på totalt 300 minutter. Det er i tillegg anvendt intervju for å få innblikk i elevenes erfaringer knyttet til prosjektet, og posttestdata for å følge deres konseptuelt meningsdannende prosess gjennom arbeid med representasjoner. Analysene av interaksjonsforløpet har vist at representasjoner fungerer som et felles referansepunkt og en konseptuell støtte for elevene i samtaler med hverandre da de gjør det mulig å konkret visualisere et abstrakt fenomen. På den måten ble det mulig for elevene å utforske både egen og hverandres forståelse av det naturvitenskapelige fenomenet. Elevsamarbeid og lærerstøtte var også viktige kilder til konseptuell støtte. Det at læreren unngikk å validere og korrigere elevenes naturvitenskapelige forklaringer gjorde elevenes arbeid med representasjoner mer utforskende. Når elever utvikler egne tegninger blir deres meningsdannende prosess transparent for både elevene og læreren, noe som er positivt, da dette kan være med på å forme den videre undervisningen. Resultatene viser også at det er flere utfordringer knyttet til arbeid med representasjoner. Ulik konseptuell innramming gjør det utfordrende for elevene å utforske hverandres forståelse, og vanskelig å se sammenhengen mellom ulike representasjoner. Studien har også vist at for å overkomme utfordringene som er knyttet til arbeid med representasjoner vil en grundig gjennomtenkt undervisningsplan med utgangspunkt i Tytler et al. (2013) sine undervisningsprinsipper, i tillegg til en syklisk undervisningstilnærming, virke fordelaktig.
2018-09-07T22:00:36Z
2018-09-07T22:00:36Z
2018-09-07T22:00:36Z
2018
Master thesis
Fundingsrud, Marthe Wiseth. Konseptuell meningsdannelse gjennom arbeid med representasjoner. Master thesis, University of Oslo, 2018
http://hdl.handle.net/10852/64254
URN:NBN:no-66744
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/64254/5/Fundingsrud_Master_V18.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/64262
2018-09-07T22:09:02Z
com_10852_243
com_10852_234
col_10852_245
Representasjoner og utforskende samtaler i naturfag: En kvalitativ studie av elevers arbeid med tegninger av drivhuseffekten
Leifsen, Silje
Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan elevers konstruksjon av representasjoner setter rammer for ulike samtaleformer i naturfag og omvendt. Dette med utgangspunkt i et undervisningsopplegg der elevene skal konstruere representasjoner av drivhuseffekten i grupper. Undervisningsopplegget er utformet med bakgrunn i Tytler, Hubber, Prain og Waldrip (2013) sitt rammeverk for elevers utforming av representasjoner. Målet med masteroppgaven er å svare på følgende problemstilling: Hvilken funksjon har representasjoner i utforskende samtaler i naturfag? Dataene som er brukt i denne studien er samlet inn gjennom REDE-prosjektet (representasjon og deltakelse i naturfag). Studien er en kvalitativ casestudie av to elevgruppers arbeid. Analysen er gjort med utgangspunkt i Mercer (1996) sine tre samtaleformer for gruppearbeid og tematiske mønstre som viser representasjonenes rolle i samtalene (Lemke, 1990). Studiens funn viser at elevers konstruksjon av representasjoner setter rammer for gruppesamtalen. Funnene viser videre at det er en alternering mellom kumulative og utforskende samtaler under elevenes konstruksjon av representasjoner. Jo lenger elevene kommer i konstruksjonen av representasjoner, jo høyere naturfaglig fokus holdt samtalen og jo mer utforskende var samtalen. Faginnholdet i samtalen virker altså å øke med representasjonenes progresjon. En utfordring som oppstår er at elevenes endelige forklaring av drivhuseffekten er noe mangelfull. Videre viser resultatene at lærers tilstedeværelse i gruppesamtalene i liten grad påvirker gruppearbeidet. Funnene har likevel implikasjoner for læreren og undervisningsopplegget. Dette innebærer at læreren må ha en tydeligere rolle overfor elevene og gi nok tid til elevoppgavene.
2018-09-07T22:00:43Z
2018-09-07T22:00:43Z
2018-09-07T22:00:43Z
2018
Master thesis
Leifsen, Silje. Representasjoner og utforskende samtaler i naturfag: En kvalitativ studie av elevers arbeid med tegninger av drivhuseffekten. Master thesis, University of Oslo, 2018
http://hdl.handle.net/10852/64262
URN:NBN:no-66830
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/64262/1/Masteroppgave_2018_Leifsen.pdf
nob
MToxMDB8Mjpjb2xfMTA4NTJfMjQ1fDM6fDQ6fDU6cWRj