2024-03-29T15:45:56Z
https://www.duo.uio.no/oai/request
oai:www.duo.uio.no:10852/26302
2014-10-10T12:05:29Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Bakgrunnen for opprettelsen av Hamar bispedømme 1152/53
Husemoen, Marte
Jan Schumacher
VDP::000
I denne oppgaven har jeg forsøkt å se på ulike forklaringsmodeller for hvorfor Hamar bispedømme ble opprettet.
Til dette har jeg brukt tilgjengelig kildemateriell fra tiden før og etter opprettelsen.
Den forskningen som har blitt gjort fram til oppgavens publisering har også blitt sett på.
2013-03-12T11:50:28Z
2007
2007-05-21
2007-09-13
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-15807
Husemoen, Marte. Bakgrunnen for opprettelsen av Hamar bispedømme 1152/53. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26302
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Husemoen, Marte&rft.title=Bakgrunnen for opprettelsen av Hamar bispedømme 1152/53&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-15807
60170
071143513
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26308
2017-12-08T09:20:52Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Politisk kultur i Orkneyinga Saga
Fiedler, Stephan
Jon Vidar Sigurdsson
VDP::000
Hovedproblemstilling
I denne avhandlingen vil jeg undersøke den politiske kulturen i Orknøyjarledømmet som den fremstilles i Orkneyinga Saga. Jeg ønsker å undersøke sammenhengen mellom flere aspekter innenfor den politiske kulturen på Orknøyene. Som politisk kultur oppfatter jeg handlinger og sammenspill som påvirker det offentlige livet i samfunnet. Hovedelementet av politikk er samling av makt og økning av innflytelse på andre samfunnsmedlemmers offentlige aktiviteter. Jarlene var de mektigste personer i det orknøyske samfunnet og dominerer fortellingene i Orkneyinga Saga. Analysen av jarledømmets politiske kultur blir hovedsakelig en undersøkelse av jarlenes maktoppbygging.
Etter en mytisk innledning begynner Orkneyinga Saga med grunnleggingen av jarledømmet i kong Harald Hårfagres regjeringstid på slutten av 800-tallet. Sagaen avslutter med jarlen David Haraldssons død i 1214. Det berettes om den cirka 300 år lange historien til den norrøne jarleslekten på Orknøyene som avstammet fra den norske Mørejarlsslekten. Både jarlene og flertallet av Orknøyenes befolkning hadde en norsk bakgrunn. Utvandrer fra vikingtidens Norge dannet i sine nye boområder samfunn som var preget av lignende kultur, språk, religion, mentalitet og organisering av samfunnslivet. Begreper som norrøn kultur og norrøn samfunn gjennspeiler slike fellesskaper. Jeg går ut fra at det fantes på Orknøyene et norrønt samfunn og at kunnskap om politisk kultur i andre norrøne samfunn, som for eksempel i Norge og på Island, kan hjelpe til å interpretere fortellinger fra Orkneyinga Saga. Betraktning av Orknøyjarledømmet i sammenheng med andre norrøne samfunn kan gi sagaen en høyere troverdighet, enn ved en ensidig og ukritisk analyse av Orkneyinga Saga.
Et av de sentrale aspekter i den politiske kulturen er alliansebygging. Samling av støttegrupper var den grunnleggende basis for å delta i samfunnets politiske spill. Jeg skal betrakte hva alliansene var basert på og hvorvidt de personlige forbindelser kunne garantere stabilitet og lojalitet. Det er interessant i hvilken grad alliansene var nødvendige, og om de fungerte som pålitelige politiske maktmidler i perioden det berettes om i Orkneyinga Saga. Fundamentet for politiske allianser var vennskapsforhold og familiære forbindelser. Som familiære forbindelser regner jeg slektskap, ekteskap og fosterskap. Familien var en gruppe mennesker hver individ hadde et personlig bånd til helt fra fødselen og gjennom ekteskap og fosterskap kunne det utvides slekten. Lojalitet og stabilitet innenfor alliansene var avhengig av familiære forpliktelser og samfunnets regler for vennskap.
2013-03-12T11:50:37Z
2013-03-12T11:50:37Z
2008
2008-05-08
2009-04-06
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-19921
Fiedler, Stephan. Politisk kultur i Orkneyinga Saga. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/26308
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Fiedler, Stephan&rft.title=Politisk kultur i Orkneyinga Saga&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19921
74717
091964415
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26308/1/Fiedler_Master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26300
2014-10-10T12:07:00Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Kommunikative prosesser og uttrykksformer i skriftlige og billedlige kilder fra vikingtid og middelalder : en studie basert på fremstillinger av historien om Sigurdr Fáfnisbani
Kjesrud, Karoline
Karl G. Johansson
VDP::000
2013-03-12T11:50:37Z
2007
2007-05-15
2007-11-05
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-16885
Kjesrud, Karoline. Kommunikative prosesser og uttrykksformer i skriftlige og billedlige kilder fra vikingtid og middelalder. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26300
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kjesrud, Karoline&rft.title=Kommunikative prosesser og uttrykksformer i skriftlige og billedlige kilder fra vikingtid og middelalder&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-16885
59749
071148035
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26653
2013-03-12T11:53:10Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
The Greenland Norse : the hunt for wood in Labrador : a cross-cultural perspective
Pilgrim, Valeri Ann
Christian Keller
VDP::081
The Greenland Norse: The Hunt for Wood in Labrador
A Cross Cultural Perspective
For decades common themes surrounding the Greenland Norse have focused on subsistence and extinction in Greenland. This paper offers a glimpse into Norse society in a unique way by suggesting that this Maritime society who hunted walrus and seals in Greenland, needed boats to conduct their activities, which meant survival in this North Atlantic environment. Wood however, was not available in Greenland or Iceland to build ocean-going ships, and therefore the possibility of going to Labrador located southwest of the Eastern and Western Settlements for resources such as wood should be considered. The northern limit of the tree line in Canada flows through northern Labrador, and forests here have been stable for approximately 2000-3000 years. Spruce and larch boat parts found in Greenland have not been conclusively identified as driftwood and should be carefully considered as having origins in Labrador. The distance between Greenland and the timbered regions of Labrador is much closer than from Greenland to Norway. Wooden artifacts from Greenland, Bergen, Labrador and the Faeroe Islands have been examined. This cross-cultural research in the utilization of wood emphasizes the specific need for wood in the North Atlantic by various groups. Other themes within this paper focus on the environment and the important animal and marine life on the coast of Labrador, which would have contributed to the survival of the Norse. Labrador is a rich environment, one that has sustained Palaeo-Eskimo groups such as the Late Dorset, who were living in northern Labrador and Quebec during the Middle Ages. Other groups such as the Thule-Inuit, and ancestors of today s Labrador and Quebec Innu were also living on the Labrador coast at the time of the Norse voyages to North America. Many of these sites are mentioned in this paper with reference to dates and various artifacts found within these sites during the Middle Ages. The frequency of Norse voyages to North America is uncertain, but scattered Norse archaeological evidence between the eastern Arctic and Maine within various Native and Aboriginal sites indicate their vast journeys to unknown territories. Archaeological evidence at L Anse aux Meadows also shed light on the Norse who temporarily settled in Newfoundland around AD 1000. The Labrador coast would have been used as the main coastal sailing marker to guide the Norse to places such as Newfoundland. The possibility these people explored the North American coasts for centuries after AD 1000 for various resources such as wood should be considered. The Norse act of trading items such as copper for furs with the Native or Aboriginal groups, known as Skraelings in the Sagas should also be carefully measured. Although the Sagas are controversial they do give us some information, which have elements of truth within them. Although we are not sure what Native groups the Norse met on their journeys to North America, the Sagas do mention Skraelings which we know were the Native or Aboriginal groups living in North America during occasional Norse voyages in the Middle Ages. The Icelandic Annals are brief, however in the late 12th century they tell of a small ship in Iceland that came from Greenland, perhaps a ship built from Labrador wood. Also in the 14th century there is an account where a number of Greenlanders on a ship were driven to Iceland from Markland by a storm. In this instance there is no peculiarity by the author when he mentions Markland and is more concerned with the ship s lost anchor. The familiarity of a place such as Markland suggests this area of abundant timber was a well know region by the middle of the 14th century, possibly indicating occasional voyages to this area for its rich source of lumber.
2013-03-12T11:53:10Z
2013-03-12T11:53:10Z
2004
2004-12-14
2008-05-23
Master thesis
Hovedoppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-10164
Pilgrim, Valeri Ann. The Greenland Norse . Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26653
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Pilgrim, Valeri Ann&rft.title=The Greenland Norse &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10164
23239
050004182
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26684
2017-12-08T09:20:45Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Innovations and conservatism : foundation of the metropolitan authority and the effective controll within the church province of Nidaros in the thirteenth century
Narikawa, Takahiro
Jón Viðar Sigurðsson
VDP::081
This thesis mainly focuses on the transformation of the metropolitan authority of Nidaros in course of the 13th century, especially between ca. 1215 and 1285, and the expansion of the influence of the archbishop over the North Atlantic.
In the first decades of the thirteenth century, the political and ecclesiastical, or metropolitan authority in Norway was intertwined. The political influence of the king of Norway was a prerequisite for the incorporation of the oversea diocese under the authority of metropolitan of Nidaros.
The increasing attempt of the direct contact between the Papacy and the province of Nidaros, triggered by the legation of the cardinal William of Sabina, urged the archbishop of Nidaros to consider and to strengthen the foundation of his authority, hitherto merely vaguely recognized as a sole representative of the papal authority.
The archbishop of Nidaros showed a considerable interest in the contemporary development of the decretal discourses, i.e. the Canon Law, on the ecclesiastical authority in Europe. He began to make advantage of these discourses in form of a series of the papal privileges, in order to confirm the foundation of his authority. He attempted to get tighter hold of their suffragans, mainly by the control of the episcopal election and the closer communication.
This transformation of the nature of the metropolitan power enabled the archbishop to strengthen his position within the province of Nidaros, more independent of the political influence of the king.
2013-03-12T11:53:11Z
2013-03-12T11:53:11Z
2008
2008-05-14
2009-04-06
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-19927
Narikawa, Takahiro. Innovations and conservatism. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/26684
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Narikawa, Takahiro&rft.title=Innovations and conservatism&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19927
75241
091964547
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26684/2/MTfinaldraftTakahiropdf%5B1%5D.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26650
2014-12-26T05:09:37Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Kongeideologi og propaganda : mynter, segl og monumentalbygninger som medium for propaganda i perioden 1217-1319
Bye-Andersen, Are
Jón Vidar Sigurdsson
VDP::081
Denne oppgaven tar utgangspunkt i en teori om at kongemakten hadde et ønske om, og interesse av, å propagandere den kongsideologi som uttrykkes i verker som Konungs skuggsiá og Hákonar saga Hákonarsonar til et større publikum enn de som hadde tilgang på disse verkene. Ved å vurdere mynter, segl og monumentalbygninger funksjon som medium for denne propagandaen ønsker jeg å vise at en større del av befolkningen enn kongens indre krets hadde kunnskaper om den ideologi som lå til grunn for kongens opphøyde stilling i samfunnet. Oppgaven er avgrenset til tidsrommet 1217-1319. Sentralt i oppgaven står bildebruk og bildenes betydning (segl og mynt), og fysiske maktmanifestasjoner (i form av borger og kirker). Undersøkelsene tar blant annet for seg aspekter av kongeideologien som: Kongen som Guds utvalgte, den fromme hersker, kongen som dommer, ridderidealet og kongen som eier av landet. Spredningen og bruken av mynter, segl og monumentalbygninger undersøkes også.
Stikkord: Kongeideologi, propaganda, mynter (numismatikk), segl (sigillografi), monumentalarkitektur, interdisiplinær tilnærming.
2013-03-12T11:53:12Z
2013-03-12T11:53:12Z
2004
2004-11-15
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-10116
Bye-Andersen, Are. Kongeideologi og propaganda. Masteroppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26650
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bye-Andersen, Are&rft.title=Kongeideologi og propaganda&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-10116
22320
05010666x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26650/1/22320.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26662
2013-03-12T11:53:12Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Oddný reist rúnar á kefli runes in Old Norse literary sources : with a catalogue of excerpts
Mazurek, Aleksandra K
Terje Spurkland
VDP::081
This thesis gathers and examines the rich literary evidence for the runic script. The contents of such runic sequences are analysed through the prism of the preserved runic epigraphic material from about the same period and area. The concept of a two-script culture, that uses both Latin and runic script, opens for a comparison between the types of runic inscriptions, or the material used, as presented in written and epigraphic sources respectively.
Chapter 1 introduces the subject matter and the sources, and formulates the hypothesis and aims. Chapter 2 surveys the selected methods and theories. Chapter 3 provides the previous research and the views on the source material prevailing in it. Chapter 4 employs my own investigation of the literary evidence for the runes in the respective genres, taking into account the terminological variation and the subject matter of each reference. Chapter 5 gathers some of the themes present in the corpus, summarizes the results of the analysis and evaluates the pre assumptions and the proposed hypothesis. The appended catalogue of runic sequences is compiled on the basis of already existing editions.
2013-03-12T11:53:12Z
2013-03-12T11:53:12Z
2006
2006-05-24
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-13135
Mazurek, Aleksandra K. Oddný reist rúnar á kefli runes in Old Norse literary sources. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26662
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Mazurek, Aleksandra K&rft.title=Oddný reist rúnar á kefli runes in Old Norse literary sources&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-13135
41525
061303380
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26641
2017-12-08T09:20:45Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Landnámabók og islandsk identitet
Mikalsen, Vicky Katarina
Jón Vidar Sigurdsson
VDP::081
I denne oppgaven ser jeg på hvordan Landnámabók har spilt en viktig rolle i skapelsen og opprettholdelsen av den islandske identitet. Identitet som etnisk gruppe var essensielt for det islandske samfunnets legitimering og konstituering. I skapelsen av denne identiteten spilte Landnámabók en viktig rolle.
Island fikk sin første bosetting ca 874, og var et innvandrersamfunn, som etter samfunnets grunnleggelse, gjennomgikk en rekke endringer på relativt kort tid. Bruddene representeres ved immigrasjon, innføringen av kristendommen og skriftkulturen, og til sist oppgivelsen av islendingenes særegne styreform godedømmet.
Forskere tror den første Landnámabók ble skrevet rundt 1100. Fra middelalderen har vi tre bevarte redaksjoner av Landnámabók; Sturlubók, Melabók og Hauksbók. Redaksjonene er skrevet innenfor perioden 1245-1329, og oppviser en rekke markante forskjeller i framstillingen av det islandske samfunn og dets opprinnelse. De største forskjellene kom til syne mellom Melabók og Hauksbók. Melabók fremstilte et islandsk samfunn i opposisjon til den norske kongemakt, og i forsvarsposisjon mot utenlandsk kritikk. Hauksbók derimot, fremstilte det islandske samfunn som vel integrert i det norske og europeiske kristne samfunn, der kongedømmet spilte en viktig rolle.
På bakgrunn av de tekstlige forskjellene mellom redaksjonene, fortok jeg en personalhistorisk analyse av redaktørene, deres innbyrdes forhold, og relasjon til de sosiale og politiske miljø på Island og i Norge. De tekstlige forskjellene antydet en politisk agenda bak redaktørenes utforming av Landnámabók. Etter nærmere undersøkelser av redaktørenes personalhistorie, viste det seg at redaksjonene så ut til å avspeile i hvilken grad redaktørene hadde lykkes å tilpasse seg eller takle overgangen til ny styreform, og samfunnsutvikling som følge av det norske kongedømmets overherredømme på Island. Redaktørene var alle lovsigemenn eller lagmenn. Sturla mestret overgangen svært godt, Snorri gjorde det i mindre grad, mens Haukur fullt og helt framsto som en representant for det nye samfunnet representert ved den norske, kristne kongemakten. Melabók, skrevet av Snorri Markusson, ser altså ut til å være et tilfelle der historien ikke er skrevet av en seierherre. Videre ser det ut til å foreligge en klar sammenheng mellom lovsiger- eller lagmannsembetet, samfunnsendringer og Landnámaproduksjon.
Selv om det islandske samfunnet kom under det norske kongedømmet i 1262-64, og Island ikke fikk sin selvstendighet igjen før i 1944, så tok islendingene med seg sin etniske identitet videre i det historiske forløp. Samfunnsendringene gjorde imidlertid at den islandske identitet måtte omdefineres og justeres, ettersom de politiske forhold endret seg.
Den islandske identitet ble holdt ved like helt opp til moderne tid. Der middelalderredaktørene grep tilbake til landnámstiden, for å forsvare sin identitet og berettigelse som eget samfunn, grep islendingene i moderne tid tilbake til godedømmet for å argumentere for sin uavhengighet på 1800 og 1900-tallet. Styreform sto igjen i sentrum, og islendingene argumenterte nå for sin rett til uavhengighet som egen stat fra Danmark, med historisk begrunnelse i den islandske identitet uttrykt i Landnámabók. Landnámabók ble igjen del av en viktig historisk begrunnelse for Island som selvstendig samfunn. I tillegg hadde den islandske identitet gått fra å uttrykke en etnisk identitet til å utrykke en nasjonal identitet.
Den moderne opprettholdelsen av islandsk identitet ga seg også uttrykk i Landnámabók forskningshistorie. På grunn av Landnámabóks sterke symbolverdi, mener jeg at en analyse av forskningshistorien viser, at middelalderkilden ble skjermet fra den kildekritiske debatt. Islendingene hadde ikke råd til å risikere at Landnámabók i likhet med sagaene, skulle få sin historiske kildeverdi frakjent, for dette kunne rokke ved den historiske begrunnelsen for nasjonal uavhengighet. Dette førte til stagnasjon i Landnámaforskningen, som ikke ble løst for antropologien kom på bane med nye teorier og metoder, som gjorde at sagalitteraturen igjen kunne vurderes som historiske kilder. Nyere forskning bygger i stor grad på disse nye antroplogiske teoriene og metodene, der man mener at et samfunns litteratur reflekterer samfunnets selvoppfattelse. Det er på en slik bakgrunn at jeg har analysert Landnámabók, og mener at redaksjonene reflekterer det islandske samfunns selvoppfattelse, i både middelalderen og moderne tid. Bruken av Landnámabók som virkemiddel for å underbygge det islandske samfunnets selvstendighet, har først og fremst blitt tatt i bruk av de islandske politiske ledere, som i kraft av sin posisjon har hatt særlig ansvar for samfunnets opprettholdelse. Min tolkning av Landnámabók, innebærer at dens hovedformål er å sikre det islandske samfunnets legitimitet og opprettholdelse. Landnámabók har både i fortid og nåtid konstituert det islandske samfunnets identitet.
2013-03-12T11:53:13Z
2013-03-12T11:53:13Z
2003
2003-11-18
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-8860
Mikalsen, Vicky Katarina. Landnámabók og islandsk identitet. Masteroppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26641
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Mikalsen, Vicky Katarina&rft.title=Landnámabók og islandsk identitet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-8860
14855
041182685
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26641/3/14855.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26675
2017-12-08T09:20:45Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Hyndluljóð som et høydepunkt i Flateyjarbóks ideologiske budskap : en analyse av Hyndluljóð som en av de syv tekstene i Flateyjarbóks innledning i lys av norsk kongeideologi i høymiddelalderen
Midttun, Vesna
Karl Gunnar Johansson
VDP::081
Jeg har bygget min analyse av Hyndluljóð først og fremst på en hypotese om at diktet, slik som det overleveres i Flateyjarbók, ble føyet sammen fra to opprinnelig selvstendige deler av en faglært forfatter fra lærde islandske kristne miljøer i høymiddelalderen. Min lesning av Hyndluljóð er derfor kristologisk. Jeg har argumentert for at diktet til tross for sitt mytologiske hedenske innhold fremfører samtidspolitisk-religiøse ideer. Den hedensk-mytologiske omkledningen er et produkt av gjennomtenkt kunstnerisk planlegging, med den hovedhensikt å fremstille den dominerende norske kongeideologien i høymiddelalderen i form av en hedensk myte.
Ett av de viktigste utgangspunktene for avhandlingen var min hypotese om at Hyndluljóð i sin overleverte form utgjør en meningsbærende syntese med et overordnet tema som er i tett forbindelse med Flateyjarbóks ideologiske budskap. Min hovedhensikt var å analysere diktet i forhold til dets tekstgrunnlag, som en av manuskriptets sju innledende tekster. Min konklusjon er at innledningen fremstiller et slags program som gjenspeiler Flateyjarbóks ideologiske tendens.
Jeg har konkludert med at Hyndluljóð er et filosofisk-didaktisk dikt som gjennom sitt poetiske språk på en implisitt måte formidler kunnskap av både moralsk og praktisk kompetanse for en fremtidig hersker. Dermed er Hyndluljóð et poetisk svar på læreskriftet i samfunnskunnskap og samfunnsmoral Konungs skuggsjá, den sentrale kilden til norsk høymiddelalders kongeideologi. Den fremtidige herskeren som trenger belæring får i Hyndluljóð sin manifestasjon i Óttarr, som er en ideologisk, litterær figur, og dermed et synonym for enhver rettferdige konge (rex iustus). For å kunne ivareta alle sine undersåtter, trenger Óttarr visdom som han får fra Gud gjennom völven som et medium. Som en undertone av Hyndlas profeti trer det essensielle budskapet frem om hvordan en konge bør styre sitt land. Med kunnskapen som Óttarr får fra Hyndla, kan han som Guds utvalgte danne grunnlaget for ethvert menneskelig samfunn. Hyndlas ord gjenspeiler en perfekt herskermodell for den unge Óttarr, som skulle gå i Kristi fotspor og som i fremtiden skal innstifte et ordnet samfunn som han skal styre med en sterk kongemakt og med et eksempel i Guds rettferdighet.
2013-03-12T11:53:13Z
2013-03-12T11:53:13Z
2007
2007-11-11
2008-08-27
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-19907
Midttun, Vesna. Hyndluljóð som et høydepunkt i Flateyjarbóks ideologiske budskap . Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26675
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Midttun, Vesna&rft.title=Hyndluljóð som et høydepunkt i Flateyjarbóks ideologiske budskap &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19907
67413
082012563
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26675/1/MicrosoftxWordx-xnorskxversjon.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26672
2014-12-26T05:09:38Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
"Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom"
Rudrud, Camilla
Signe Horn Fuglesang
VDP::081
Hvor stavkirkene har sin opprinnelse og hvordan nye konstruksjonsprinsipper slo gjennom i 1100-tallets stavkirkearkitektur er fremdeles sentrale emner for forskningsdebatten.
Stavkirkenes unike stilling i Europas arkitekturhistorie har bidratt til å øke vår fascinasjon av dem. I perioden 1800-1885 ble likevel 59 stavkirker revet, og selv om de fleste av dem nok var både små og trekkfulle, vokste det gradvis fram en forståelse av at kirkene kunne være verneverdige. Grunnleggende verk om stavkirkene ble på 1800-tallet skrevet av Nicolai Nicolaisen og Lorentz Dietrichson, samtidig med at Fortidsminneforeningen foretok arkitektoniske oppmålinger og nøyaktige avbildninger. Dietrichson var den første som gjorde en nærmere studie av stavkirkeskurden, der han så dem dels på en europeisk bakgrunn, men også langs nasjonale linjer, som uttrykk for en hjemlig og folkelig treskjæringstradisjon. Martin Blindheim tok mange år senere opp det europeiske sporet og satte for første gang portalskurden inn i en internasjonal sammenheng.
Dette arbeidet ble senere videreført av Erla Hohler, som katalogiserte det tilgjengelige materialet og drøftet det inngående i forhold til steinskulptur og treskurd både i Norge og
utlandet. De sentrale problemene innen forskningen har i hovedsak dreiet seg om opphav og utvikling, videre hvilken utbredelse stavkirkene og portalene hadde. Debatten refererer ofte til eldre argumenter og synspunkter, og enkelte teorier er gjengangere fra den eldste forskningen. Det har fra begynnelsen av vært en utbredt enighet om at stavkirkene med hevet midtrom båret av søylerekker og profilerte buer var influert av den tidlige kristne og romanske
basilikatradisjonen. Dietrichsons og Anders Bugges opprinnelige definisjon av stavkirken som en steinarkitektur overført til tre, har møtt mye motstand, og har ikke lenger samme gyldighet. Særlig arkitekter har motsatt seg denne tankegangen og har hevdet at innflytelsen fra utenlandsk steinarkitektur for det meste er av dekorativ karakter og derfor må betraktes som overfladisk.
Diskusjonen rundt det miljøet portalene ble utført i, har ellers fått liten oppmerksomhet i forskningen. Dietrichson hadde for eksempel en forestilling om at dette var folkekunst, delvis på bakgrunn av vår nasjonale, naturlige kreativitet. Impulser ble spredd fra dalføre til dalføre ved kopiering, endringer fant sted på grunn av misforståelser eller unøyaktigheter i kopieringen. Hauglid er tydeligere i sin mening, han sier dette er lokale produkter, altså folkelig kunst. Det er først med Blindheim og Christie at man får en klar
erkjennelse av at stavkirkene og portalene trolig springer ut av et profesjonelt håndverkermiljø. Blindheim mente portalene var skåret av profesjonelle treskjærere, som var medlemmer av byggelag. Anker følger opp disse tankene og mener at bortsett fra de aller
enkleste må stavkirkene ha vært bygget av spesialiserte håndverkere, og det samme gjelder for portalene, som må ha vært utført av en profesjonell portalskjærer. Anker ser dessuten for seg at disse treskjærerne kunne operere til dels uavhengig av byggelaget, og at de kan ha hatt basis i egne treskjærerverksteder, gjerne i byene.
Det er videre en bred enighet om at portalene i Sogn-Valdres-gruppen gjenspeiler et håndverkermiljø på et høyt profesjonelt nivå, som har utøvet sitt yrke i et internasjonalt miljø hvor bemidlede oppdragsgivere med kresen smak har stimulert og utfordret håndverkere.
Stilblandingen i portalene henviser dessuten til et byggemiljø av en viss alder og bredde. En første bygghytte i stein ble trolig etablert i Bergen allerede omkring 1070, da Kong Olav Kyrre påbegynte byggingen av Kristkirken, byens domkirke. Disse håndverkerne må i stor grad ha kommet fra utlandet, og omstendighetene tyder på at de kan ha vært engelske, med et anglo-normannisk stilrepertoir. I den første tredjedel av 1100-tallet fulgte hektisk byggeaktivitet i byen under Eystein Magnusson, som skal ha reist flere kirker og klostre i byen. Perioden kjennetegnes av en klar rhinsk-lombardisk stil, som trolig har kommet med håndverkere fra bygghytten ved domkirken i Lund. Både Blindheim og Anker tenker seg at den første Sogn-Valdres-komposisjonen kan ha oppstått i dette håndverkermiljøet i Bergen, som utover 1100-tallet etablerte seg som landets største og viktigste by, som bispe- og kongssete. Anker ser imidlertid at ”(…)faktisk kan midten av 1100-tallet være for sent for en slik Bergens-impuls i portalskulpturen.”7 Hans Emil Lidén påpeker at det på dette tidspunktet (midten av 1100-tallet) ikke ble bygget trekirker av
betydning i Bergen. Hohler viser til at det ikke er funnet lombardiske motiver av samme type som i stavkirkeskurden i Bergen, og mener at den første Sogn-Valdres-komposisjonen følgelig må ha hatt sitt utgangspunkt i nær tilknytning til verkstedsmiljøet i Trondheim, trolig kort etter 1130. Leif Anker spør til slutt om det er rimelig å forklare både Vågå-portalen og Rennebuportalen på den ene siden og Urneskapitelene og Sogn-Valdres-portalene på den andre som frukter fra det samme verkstedsmiljøet i Trondheim. Basert på det kjente og
bevarte materialet er svaret ja, mener han. Det er med andre ord satt fram en rekke argumenter mot Bergen som opprinnelsessted både for stavkirken med hevet midtrom og dens portalskulptur. Denne fremstillingen vil likevel forsøke å nyansere dette bildet, og gjennomgå en del av de premissene som har ligget til grunn. På bakgrunn av det bevarte materialet og en
rekke nye dateringer, mener jeg det er mulig å styrke Bergens posisjon som et betydningsfullt, skapende håndverkssentrum tidlig på 1100-tallet. Det er likevel viktig å understreke Trondheimsfragmentenes ubestridelige posisjon som noe av det beste innen norsk middelalderskulptur. Det er hevet over enhver tvil at byggemiljøet i Trondheim på begynnelsen av 1100-tallet frembrakte skulptur på høyde med andre bygghytter i Europa, og at den anglo-normanniske bygghytten der trolig har vært toneangivende for byggemiljøer i andre norske byer, deriblant Bergen. Dette utelukker imidlertid ikke et levende og selvstendig byggemiljø i Bergen, som i omfang bør ha kunnet måle seg med Trondheims. Det er min påstand i denne oppgaven at Bergen må stå sentralt i en diskusjon om opphavet til den rhinsklombardiske innflytelsen på stavkirkene. Jeg vil forsøke å underbygge denne påstanden ved å se nærmere på det bevarte romanske materialet i Bergen, det gjelder både skriftlige kilder,
arkeologiske kilder, stående bygninger, samt bevarte bygningsrester. Gjennom dette håper jeg å kunne sannsynliggjøre at Bergen var et innovasjonssentrum innen skulptur og arkitektur tidlig på 1100-tallet.
2013-03-12T11:53:14Z
2013-03-12T11:53:14Z
2007
2007-05-18
2008-08-26
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-15806
Rudrud, Camilla. "Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom". Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26672
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rudrud, Camilla&rft.title="Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-15806
60041
071281290
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26672/1/MasteroppgavexCamillaxRudrud.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26651
2013-03-12T11:53:14Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Odin and Zeus : a comparative study on the supreme gods of two mythologies
Bardas, Alina Cristina
Gro Steinsland
VDP::081
Odin and Zeus. A comparative study on the supreme gods of two mythologies. is a comparative analysis of Odin and Zeus and of the mythologies they belong to. The study follows Georges Dumézil s theory of tripartite ideology according to which the Indo-European societies were divided in three classes represented by priests, soldiers and peasants. These could also be found on a mythological level, so that the society of gods can also be said to be driven by the same principles. Following the Nose model described by Dumézil in Gods of the Ancient Northmen (1959), according to which Odin and Tyr represent the first mythological class (function), Thor the second, and Njord, Frey and Freya represent the third function, the study aims at describing a similar division in the Greek world. The analysis follows the three functions described by Dumézil. The thesis describes Odin and Zeus in parallel along the tree functions in order to see what features they expose. In conclusion it can be seen that Odin is the sovreign god in the Norse mythology; he has war-like features, but cannot be considered a god of war; he has no third function features. Zeus, on the other hand, is the strongest and the mightiest of all Greek gods, and can be taken to represent all three functions, as long as we consider also that he can be helped in his representation of the second and third function by other specialised gods.
2013-03-12T11:53:14Z
2013-03-12T11:53:14Z
2004
2004-11-15
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-10253
Bardas, Alina Cristina. Odin and Zeus . Masteroppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26651
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bardas, Alina Cristina&rft.title=Odin and Zeus &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-10253
22329
050004514
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26629
2013-03-12T11:53:14Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Rígsþula : diktets fortolkning i mytologisk, samfunshistorisk og religiøs kontekst
Mickeviciute, Venta
Gro Steinsland
VDP::081
Rígsþula. Diktets fortolkning i mytologisk, samfunnshistorisk og religiøs kontekst
Sammendrag av masteravhandlingen
Hovedoppgaven er viet til Rígsþula, et av de mytologiske eddadiktene, eller Den eldre Edda. Diktet er på mange måter spesielt, og skiller seg ut fra resten av eddadiktene fordi bare en guddom skildres i diktet, en guddom som sjelden opptrer i andre dikt, i hvert fall ikke alene. Rígsþula handler om guden Heimdall, som reiser under navnet Rig i menneskeheimen og besøker tre ektepar Oldefar og Oldemor, Bestefar og Bestemor, Far og Mor. Med sine råd hjelper ham dem å får barn, som seinere blir stamfedrene til de tre samfunnsstendene: Trell til trellestanden, Karl til bondestanden og Jarl til jarlestanden. Når Jarl vokser opp, vender Rig tilbake for å belære ham i runekunnskap og gi ham sitt navn, som betyr konge . Etter hvert vokser Jarls sønner opp, og den yngste av dem, Kon unge, er dyktigst av dem i all kunnskap. I tillegg til det har han spesielle evner. Han tevler med sin far i runekunnskap og vinner, og får rett over navnet Rig og over runekunnskap.
Det har blitt forsket mye på dette diktet, men Rígsþula virker ganske utfordrende. Det har vært veldig lite enighet om diktets datering, opprinnelsessted og forfatterskap. Meningene angående dateringen spriker helt fra 900-tallet til 1200-tallet. Min hypotese formulerte jeg slik:
Rígsþula, slik vi kjenner det, gjenspeiler overgangsperioden mellom vikingtid og middelalder.
For å jobbe med denne hypotesen, måtte jeg etablere en videre kildekontekst rundt Rígsþula. En slik oppgave er ikke lett når det er svært få og svært fragmentariske kilder som inneholder opplysninger om guden Heimdall, kongeskikkelsen Rig eller myten i Rígsþula. Eddadiktene Voluspá og Hynluljóð og Snorres Edda er de viktigste mytologiske kildene. Snorres Heimskringla (særlig Ynglinga saga) og Arngrímr Jónssons Skjoldunga saga er de samtidshistoriske kildene som nevner Rig. I sammenligningen av samfunnsbildet i Rígsþula og i samtiden til Rígsþulas manuskript, brukte jeg Kongespeilet som kilde.
Hermeneutisk tilnærmingsmåte er den teoretiske hovedbakgrunnen for oppgaven. I analysen av Rígsþulas tekst ble strukturalistisk analysemetode anvendt.
Oppgaven består av ti kapitler, fem av dem utgjør drøftingsdelen i oppgaven. Det største kapittelet er viet til analysen av Rígsþulas tekst, de resterende fire til forskjellige aspekter ved diktet: guden Heimdall, spor av kongeideologi i diktet, Rígsþulas samfunnsbilde og spor av kristen inspirasjon i diktet. Analysen av diktet sammen med den religiøse, den historiske og den mytologiske konteksten lot meg konkludere at Rígsþula må ha oppstått i overgangstiden mellom vikingtiden og middelalderen, ca. 1000-1100.
2013-03-12T11:53:14Z
2013-03-12T11:53:14Z
2003
2003-05-15
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-7977
Mickeviciute, Venta. Rígsþula. Masteroppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26629
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Mickeviciute, Venta&rft.title=Rígsþula&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-7977
10959
031121233
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26655
2013-03-12T11:53:14Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Hirdskråen kapittel 30 (og) derfor skal alle menn vite at disse våpnene er håndgangne mennene skyldige (å ha) : de håndgangne mennenes våpenskyldighet
Andersen, Tom
Jón Vidar Sigurdsson
VDP::081
I denne avhandlingen vil jeg gjennomgå våpenkravene som stilles den norske kongemaktens håndgangne menn i Hirdskråen kapittel 30 fra 1270-tallet. Disse våpenkravene har påfallende likhetstrekk med samtidig våpenutrustning i Europa. Det er vanlig oppfatning at leidangsstyrken var det viktigste elementet av den norske militærmakten mens det i løpet av 1200-tallet ellers i Europa var større vekt på pansret rytteri og profesjonelle styrker.Dette representerer to ytterpunkter i hærsammenheng. Hvorfor er da kravene i Hirdskråen og europeiske kilder så sammenfallende? Etter det mislykkete skottlandstoget til Håkon Håkonsson hadde det norske militære systemet, med vekt på leidangsstyrken vist seg utilstrekkelig selv mot tallmessig underlegne styrker. Kongemakten måtte iverksette tiltak for å bøte på problemene. Svaret kom i form av omfattende militære reformer under kong Magnus Lagabøte, og jeg regner Hirdskråen for å være fullførelsen av dette reformprogrammet. Spørsmålet er om deler av reformen må regnes for kun å være en pergamentsbestemmelse. Jeg undersøker de ulike norske verker omhandlende våpenkrav og sammenligner disse med tilsvarende i utlandet. Deretter foretar jeg en gjennomgang av den tilgjengelige våpenutrustningen i samtiden og ser våpenkravene i Hirdskråen i forhold til disse. Likhetene både i omfang og type er påfallende. Tradisjonelt har forskere ment at det ikke forekom rytteroppbud i Norge i middelalderen, noe som stiller våpenkravene i Hirdskråen og beskrivelsen av rytterkrigere i Kongespeilet i et underlig lys.
2013-03-12T11:53:14Z
2013-03-12T11:53:14Z
2005
2005-05-12
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-10960
Andersen, Tom. Hirdskråen kapittel 30 (og) derfor skal alle menn vite at disse våpnene er håndgangne mennene skyldige (å ha). Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/26655
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Andersen, Tom&rft.title=Hirdskråen kapittel 30 (og) derfor skal alle menn vite at disse våpnene er håndgangne mennene skyldige (å ha)&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-10960
27239
051503417
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26648
2013-03-12T11:53:15Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
fiandans krafti versus krafti guds : context and function, structure and meaning in Völsa þáttr in Flateyjarbók
Skaalerud, Mari
Karl G. Johansson
VDP::081
Oppgaven er en undersøkelse av kontekst, funksjon, struktur og herunder også mening i Volsetåtten (Vt) i Flateyjarbók (Flat.) datert til 1387-1394. Større og mindre deler av Vt har blitt undersøkt gjentatte ganger, men ingen har sett på konteksten tåtten er funnet i.
Handlingen i Vt er i korthet som følger: Kong Olav har hørt nyss om at det fremdeles er mye hedenskap i landet, og "etter det som er fortalt i et gammelt kvede" bodde det noen folk et sted nord i Norge, bonde med kone, sønn, datter, trell og trellkvinne, ingen er navngitt. En høst dør bondens hest, og sønnen bærer leende hestens fallos inn til kvinnene, hvor moren myndig overtar den og vikler den inn i en linduk med løk og andre urter for å konservere den. Ut over høsten begynner kona å holde fallosen for "guden sin," og hun får i stand et daglig rituale hvor fallosen går fra hånd til hånd, mens de alle sier en strofe over den. Til denne gården kommer så kong Olav Haraldsson en kveld, i følge med Finn Arnesson og Tormod Kolbrunarskald. De er alle forkledd med grå kapper, og alle kaller seg "Grim" da de som den første møter datteren i huset. Datteren kjenner igjen kongen, men blir overtalt til å tie. Deretter kommer resten av gårdsfolket og maten kommer på bordet. Til sist kommer husfruen med fallosen som hun titulerer som "Volse," før hun som den første sier fram et kvad til den, med omkvedet "þiggi Maurnir þætta blæti." Så går fallosen rundt benkene, og alle kveder til Volse. Da den til sist kommer til kongen, avslutter denne sitt kvad ved å kaste Volse til bikkja. Etter at husfruen har gjort et mislykket forsøk på å redde Volse, avslører kongen hvem han er, forteller om den kristne tro, og alle lar seg døpe.
Undersøkelsens del I ser på kontekst og funksjon av Vt. Den eldste delen av Flat. er kopiert av skriveren Jón Þorðarson. Denne delen består av sagaene til Olav Tryggvason og Olav Haraldsson, samt en mindre fortelling. Jóns metoder for å binde sammen tekster i Flat. har blitt undersøkt, og jeg argumenterer for at måten Vt har blitt satt inn i Óláfs saga helga på, mellom to varianter av en mirakelberetning, har en parallell annetsteds i Flat., og dermed er å forstå som et bevisst virkemiddel fra Jóns side.
Spesiell oppmerksomhet blir gitt en formel i avslutningen av Vt: "ma þat j sliku synazst at...". Denne formelen blir forstått som didaktisk. Etter en undersøkelse av såkalte "exempla" i "Konungs skuggsiá" og utg. "Islenzk æventyri" har det blitt vist at denne formelen er vanlig, om ikke obligatorisk, i exempla. Videre ble tåttene i kongesagahåndskriftet "Morkinskinna" og Flat. undersøkt. "Exemplumformelen" ble funnet i tilsammen sju tåtter, Vt inkludert. I fem av disse tåttene ble formelen funnet i forbindelse med en beskrivelse av den respektive kongens gode egenskaper. Dette tyder på at exemplumformelen var en litterær konvensjon i middelalderen, også innen kongesagasjangeren. "Eksemplene" på kongenes gode dygder blir avslutningsvis benevnt som "secular pseudo exempla."
Deretter er Jóns geistlige stil undersøkt. Denne stilen er gjennomgående i de sammenbindene setninger eller små avsnitt som antagelig er skrevet av Jón. Imidlertid er enkelte av disse små avsnitt vanskelig å forklare. Jón forsvarer blant annet årsaken til å sette inn enkelte stykker, hvilket virker overflødig. I tillegg virker vektleggingen av kristendommens overlegenhet over hedendommen anakronistisk i en bok skrevet sent på 1300-tallet.
Hypotesen at Jóns del av Flat. opprinnelig var ment som en gave til den unge kong Olav IV ble første gang foreslått av filologen Olafur Halldórsson. Denne hypotesen har blitt bekreftet, blant annet kan dette forklare bruken av en didaktisk formel som eksemplumformelen.
Avslutningsvis i del I blir Vt tolket både som en historie med handling fra det tidlige 11 århundre og en historie skrevet ned sent i det 14 århundre. Jón har brukt ordet "fordeduskap," trolldom, i sin avsluttende kommentat i Vt. Denne kommentaren, sammen med den "anakronistiske" vektleggingen av kristendommens overlegenhet over hedendommen, peker i retning av at Vt sent i det 14 århundre kan ha blitt forstått som en beskrivelse av og en advarsel mot trolldom.
I oppgavens del II har Vt som tekst blitt analysert ved hjelp av en strukturalistisk analysemodell. Resultatene fra den strukturalistiske analysen er ikke sett på som endelig, men som et utgangspunkt for en dypere forståelse av Vt. Såkalte "kontrasterende par" ble funnet da Vt ble undersøkt som et handlingsforløp. Det viktigste kontrasterende paret er kristendom versus hedendom, som forløper parallellt med et annet kontrastpar, Olafs forkledning (= hedensk) og avsløring (= kristent).
Også de ni karakterene i Vt er undersøkt. De deler seg også i en tydelig kontrast: for eller imot Volse. Husfruen og datteren på gården er et spesielt tydelig kontrastpar. Begrepet "ergi" kan ikke forklare disse kontrastparene. Også Olavs menn, Finn og Tormod, blir omfattet av disse kontrastparene, og begrepet "lojalitet" har derfor blitt brukt som en nøkkel for å systematisere karakterenes holdning til Volse. Også "synd" ser ut til å være et viktig begrep i denne sammenheng: avgudstilbedelse er en synd, men også et brudd på kongens lov, og dermed illojalt i forhold til kongen.
Også karakterenes handlinger er analysert, og i denne sammenheng har jeg kommet inn på Volses identitet. Jeg har argumentert for at Volse er identisk med Odin. Argumenter for dette er funnet i Vt: Olav og hans to menn er forkledd med kapper og kaller seg alle Grim. Gro Steinsland & Kari Vogt har før vist at dette peker i retning av Odin. Odin i Eddadikt, kongesagaer og fornaldersagaer er undersøkt, samt i Snorres Edda. Undersøkelsen har vist at Odin ENTEN opptrer åpent sammen med to andre ELLER alene og i forkledning. Det eneste unntaket til dette finnes i rammeberetningen til Gylfaginning i Snorres Edda, hvilket tyder på at Vt er påvirket av Snorres verk (som også annet i Vt tyder på). I tillegg har jeg argumentert for at "uigs födur" skal forstås som "kampens far" i stedet for "hestefar" og dermed er et navn på Odin. Også andre tekster og ikke minst Odinsheiti antyder at Odin er forbundet med sex og hester. Vesenet "Mörnir" er forstått som "jotunkvinner," på grunn av disses intime forbindelser med Odin.
Del II av oppgaven bekrefter inntrykket fra del I: at Vt er en tekst som er forfattet fra et kristent ståsted. Jeg har ikke kommet inn på en eventuell historisk bakgrunn for handlingene i Vt, men min undersøkelse har vist at man bør være svært forsiktig med å knytte disse handlingene til genuint førkristne handlinger.
2013-03-12T11:53:15Z
2013-03-12T11:53:15Z
2004
2004-05-21
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-9745
Skaalerud, Mari. fiandans krafti versus krafti guds. Masteroppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26648
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Skaalerud, Mari&rft.title=fiandans krafti versus krafti guds&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-9745
18977
041441702
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26678
2017-12-08T09:20:45Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
To Valhalla by horseback? : horse burial in Scandinavia during the Viking Age
Shenk, Peter
Christian Keller og Terje Gansum
VDP::081
Horse burial probably served several of the ideological functions. Indeed, if we take a cursory glance at horse burials in the archaeological record, it is clear from their marked variation that diverse rationales would have underlain them. Horses are found in both men’s and women’s graves, in both inhumation and cremation burials and in both flat ground and mound burials. In many instances their skeletons have been found fully intact in the grave, while on a more than few occasions they have been found decapitated. Simply stated, a monolithic rule for a horse burial during the Viking Age did not exist.
Despite this, a few major trends present themselves in the archaeology. The most eye-catching of these trends is that of horses inhumed in ship burials. Horses and ships are regularly paired in the physical record, with roots reaching back to Bronze Age rock art, and appear together in the grave with exceptional frequency. Another trend that comes to light is the 10th century horseman burials which show up primarily in Denmark. These graves characteristically contain rich riding equipment that seems to reflect the emergence of a new type of political/military elite in Scandinavia. The last major group of horse burials I will discuss involves the well-known chamber-graves at Birka. These show a high degree of homogeneity, suggesting a well-organized military presence in the early Viking town. Of the archaeological analysis, the three above topics will receive the stallion’s share of the focus. To offer a more complete picture of the practice, however, I will do a case study on a particularly intriguing grave-find from Arninge in Sweden and, a bit further on, bring the horse burial evidence from Lindholm Høje in northern Denmark into our discussion as well.
2013-03-12T11:53:15Z
2013-03-12T11:53:15Z
2002
2002-11-11
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-9034
Shenk, Peter. To Valhalla by horseback?. Masteroppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26678
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Shenk, Peter&rft.title=To Valhalla by horseback?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-9034
7064
041295366
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26678/1/7064.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26691
2017-12-08T09:20:45Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Lyse kloster : jordegodset som økonomisk fundament for et norsk cistercienserkloster
Langgåt, Anja Hysvær
Arnved Nedkvitne/Audun Dybdahl
VDP::081
I følge Lyse klosters jordebok fra 1626 eide klosteret et jordegods bestående av over 200 gårder og skyldparter i Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland. Oppgaven tar for seg omfanget av dette jordegodset med godsstruktur, geografisk distribusjon og landskyldinntekter med utgangspunkt i kilder fra 1500- og 1600-tallet. Klosteret mottok særlig mye landskyld fra gårdene i Os, noe som tyder på at klosteret drev en aktiv godsherrepolitikk ved å arrondere eiendommene sine i nærheten av klosteret og hovedgården. Med utgangspunkt i jordeboken finner vi i tillegg en konsentrasjon av skyldparter i Hardanger. I Opedal i Ullensvang er fortellingen om de engelske munkene fra Lyse kloster, som innførte fruktdyrkingen til Hardanger, fortsatt levende. Trolig ble Opedal drevet som en grangie under Lyse kloster.
2013-03-12T11:53:16Z
2013-03-12T11:53:16Z
2009
2009-06-15
2009-12-01
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-23549
Langgåt, Anja Hysvær. Lyse kloster. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26691
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Langgåt, Anja Hysvær&rft.title=Lyse kloster&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23549
92812
093855222
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26691/2/LysexklosterxJordegodsetxsomxxkonomiskxfundamentxforxetxnorskxcistercienserkloster.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26622
2017-12-08T09:20:45Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Prestens status på 1100-tallet i Norge. : en komparativ undersøkelse av de fire kristenrettene.
Risbøl, Thomas
Tarald Rasmussen
VDP::081
Denne oppgaven skal identifisere hvem presten er på bakgrunn av en sentral kildegruppe: kristenrettene i de fire landskapslovene.
Avhandlingen skal handle om prestens posisjon i samfunnet og samspillet mellom presten og:
- Bondestanden og lokalsamfunnet.
- Biskopen og kirken som institusjon i samfunnet.
- Kirkebygget, kirkegården og dets betydning for de to øvrige punktene.
Prestene hadde en rolle som bindeledd mellom kirken og det verdslige samfunnet, og var nøkkelpersoner i kristningen av Norge. Lover regulerer samfunnet og det finnes lover som skulle regulere samspillet mellom prest og lokalsamfunn. Denne oppgaven undersøker om lovreguleringene tok for seg å begrense prestens myndighet over bøndene eller bøndenes myndighet over presten. Forholdet mellom presten og biskopen blir også undersøkt på samme måte. Oppgaven tar stilling til om vesentlige skiller mellom kristenrettene representerer en regional forskjell, eller om det hovedsakelig representerer at lovene er på ulike utviklingstrinn.
2013-03-12T11:53:17Z
2013-03-12T11:53:17Z
2010
2010-05-17
2010-10-08
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-25142
Risbøl, Thomas. Prestens status på 1100-tallet i Norge.. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26622
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Risbøl, Thomas&rft.title=Prestens status på 1100-tallet i Norge.&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25142
102701
102198845
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26622/1/Masteravhandlingxxxmaix2010.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26661
2017-12-08T09:20:45Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Women in the Viking age : death, life after death and burial customs
Spatacean, Cristina
Gro Steinsland
VDP::081
The focus of the present paper is on the Viking beliefs connected with death, life after death and burial customs in relation to women. It is neither a philological analysis of the written sources that we have at our disposal nor an archaeological analysis of the contemporary evidence. The paper is rather a mentality study of what people believed would happen to women after death.I start from a general presentation of death as understood during the Viking Age and then I continue by referring to the fate of women. I discuss such aspects as the possible death realms open to women after death, the existence and characteristics of the female revenants, the belief in rebirth, and the possibility of communicating with the dead. The last part of the thesis deals with the burial customs practiced in relation to the Viking women: the method of burial, the placement of grave goods, the significance of the ship burial, the raising of memorial stones etc. I finally come to the conclusion that even though women seem to have been quite important in the Viking Age, it is difficult to obtain a unitary picture of the Viking beliefs about death,life after death and burial customs regarding the Viking women.
2013-03-12T11:53:18Z
2013-03-12T11:53:18Z
2006
2006-05-18
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-12902
Spatacean, Cristina. Women in the Viking age. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26661
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Spatacean, Cristina&rft.title=Women in the Viking age&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-12902
41226
061383449
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26661/1/Master_Thesis___f%5B1%5D..pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26660
2014-12-26T05:09:39Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Lost in translation? : an examination of the concept of courtoisie in the Old French Le Conte de Floire et Blancheflor and in the corresponding Old Norse Flóres saga ok Blankiflúr
Antonsen, Alina Dominte
Terje Spurkland og Trond Kruke Salberg
VDP::081
This thesis focuses on the concept of courtoisie and how it was translated from Old French into Old Norse. I have looked at one romance and saga of chivalry in particular, namely Le Conte de Floire et Blancheflor and Flóres saga ok Blankiflúr respectively. The romance which was turned into a saga of chivalry has been defined by Jean-Luc Leclanche (1986) as a roman pré-courtois (pre-courtly romance) from the twelfth century. Yet it has many courtois elements and it was turned into a saga of chivalry at the same time as all the other sagas during the reign of Haakon Haakonsson although sources do not specify whether it was commissioned by the king or not. The idea of the present study has come from earlier assumptions that the riddarasögur leave out what is typically courtly. My intention, as the title (Lost in translation?) suggests, has been to question these claims and to come with arguments that the sagas only partially leave out the courtly aspects. The typical courtly love features that appear in the romances do appear in the saga, as well. Although they are relatively shorter, they do remain typical features of the riddarasögur as genre. The saga has a tendency to shorten the lyrical passages, but it is more faithful to the Conte with regard to the narrative parts and the dialogues. This proves that the Norse audience during the thirteenth century appreciated and understood the concept of courtoisie, and there is evidence that this phenomenon did not appear for a short period of time during the reign of king Haakon Haakonsson, but it seemed to be a fashion that lasted for a long time in various art forms in the North.
2013-03-12T11:53:19Z
2013-03-12T11:53:19Z
2006
2006-05-18
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-13614
Antonsen, Alina Dominte. Lost in translation?. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26660
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Antonsen, Alina Dominte&rft.title=Lost in translation?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-13614
41225
061872792
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26660/1/Lost_in_translation.xAlinaxAntonsen.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26624
2014-12-26T05:09:39Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Erik Valkendorf og grønlandsforskningen : fra middelalderen til moderne tid
Engedalen, Lars Tjoflot
Jon Vidar Sigurdsson
VDP::081
2013-03-12T11:53:20Z
2013-03-12T11:53:20Z
2010
2010-05-18
2010-10-08
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-25144
Engedalen, Lars Tjoflot. Erik Valkendorf og grønlandsforskningen. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26624
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Engedalen, Lars Tjoflot&rft.title=Erik Valkendorf og grønlandsforskningen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25144
102743
102199299
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26624/1/ErikxValkendorf.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26623
2017-12-08T09:20:46Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Honour in the Sturlunga Saga, 1117-1258 : a change from voluntary bidirectional to coerced unidirectional honour flow
Krzewski, Tomasz
Jon Vidar Sigurdsson
VDP::081
This paper aims to demonstrate how the honour system in mediaeval Iceland was altered by the Norwegian monarchy using the Sturlunga Saga exclusively as a source. Specifically the focus is on how the Norwegian monarchy caused a split of the old system of honour into one that mirrored closely the social classes imported from Norway. The old honour in which all Icelanders participated was fractured into two streams, a common and elite which were antithetical to each other.
2013-03-12T11:53:22Z
2013-03-12T11:53:22Z
2010
2010-05-18
2010-10-08
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-25143
Krzewski, Tomasz. Honour in the Sturlunga Saga, 1117-1258. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26623
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Krzewski, Tomasz&rft.title=Honour in the Sturlunga Saga, 1117-1258&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25143
102742
102199175
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26644
2013-03-12T11:53:23Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Fornminner - forskning og forvaltning : hvem produserer fortiden?
Lind, June Helen
Terje Spurkland og Petter Molaug
VDP::081
"Hvem produserer fortiden?" er en studie som tar for seg temaet bevaring av fornminner som en del av fortidsproduksjon i forsknings-og forvaltningsinstitusjoner. Hypotesen i studien er at det finnes ulike motivasjoner for bevaring av fornminner som en del av fortidsproduksjon i arkeologiske forskningsinstitusjoner og i kulturminneforvaltningen. Bakgrunnen for hypotesen er at forskning og forvaltning har ulike vitenskapsteoretiske ståsted for bevaring av fornminner, i tillegg til at de har ulike sosiologiske orienteringer for fortidsproduksjon. Jeg hevder at kulturminneforvaltningen har en kollektiv sosiologisk orientering, det vil si at forvaltningen forvalter for fellesskapet. Arkeologiske forskere har en individuell sosiologisk orientering. Jeg problematiserer imidlertid denne hovedinndelingen, ved å hevde at forskningens og forvaltningens ubevisste motiver for bevaring av fornminner er de samme. De er begge forvaltere og produsenter av kulturarv. Jeg hevder imidlertid at det innenfor forskningsmiljøene er større rom for å diskutere forskningens rolle som fortidsprodusenter, på grunn av at arkeologisk forskning baserer seg i større grad på hermeneutisk metode, og det innebærer en bevissthet om at fortidsproduksjon skjer som en følge av hvordan forskeren tolker fortiden. En slik hermeneutisk bevissthet er mindre til stede i forvaltningen fordi forvaltningen forholder seg til lovverk og kriterier for forvaltningspraksis. Dette innebærer at forvaltere i mindre grad enn forskere føler behov for å diskutere premisser for bevaring.
2013-03-12T11:53:23Z
2013-03-12T11:53:23Z
2004
2004-05-12
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-9657
Lind, June Helen. Fornminner - forskning og forvaltning. Masteroppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26644
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Lind, June Helen&rft.title=Fornminner - forskning og forvaltning&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-9657
18737
041441559
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26667
2013-03-12T11:53:23Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Níðhöggr and the Miðgarðsormr : facets of Old Norse mythic consciousness and mentality revealed through the theme of order and chaos
Robertson, Amy E.
Gro Steinsland
VDP::081
The purpose of this inquiry is to investigate whether an exploration of Níðhöggr and Miðgarðsormr through the theme of order and chaos is a viable mechanism for revealing facets of Old Norse mythic consciousness and mentality. Predominantly relying upon Völuspá and Gylfaginning, the author stresses the need to reassess the rigid boundaries previously established between order and chaos and examines death as an ordering mechanism for Old Norse society. Through an exploration of Níðhöggr and his eating action as integral to the understanding of Old Norse death conceptions, the author attempts to emphasize the connection between Níðhöggr, eating, and memory as fundamental to the theme of order and chaos and thereby to the shaping of mythic consciousness and mentality. Similarly, with the Miðgarðsormr, the author endeavors to uncover elements of Old Norse mythic consciousness and mentality through an exploration of the Miðgarðsormr s interaction with Þórr. The author sees this interplay between god and monster as a vehicle providing man a gateway into his own consciousness while simultaneously reinforcing the notion that death is a means for ordering life. The thesis concludes with the suggestion that chaos and order, as expressed through Níðhöggr and Miðgarðsormr, is indeed a viable method for revealing certain aspects of Old Norse mythic consciousness and mentality.
2013-03-12T11:53:23Z
2013-03-12T11:53:23Z
2006
2006-11-13
2008-08-14
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-18023
Robertson, Amy E.. Níðhöggr and the Miðgarðsormr. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26667
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Robertson, Amy E.&rft.title=Níðhöggr and the Miðgarðsormr&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18023
48028
08092686x
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26669
2017-12-12T14:56:43Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Grafiske trykk i birgittinsk kontekst : med utgangspunkt i Ingegerd Ambjörnsdotters bønnebok
Braaten, Maja Margrethe
Kristin Bliksrud Aavitsland
VDP::081
Utgangspunktet for denne oppgaven er bildene i håndskriftet A43, også kjent som Ingegerd Ambjörnsdotters bønnebok (IAb). IAb befinner seg i dag i håndskriftsavdelingen ved Det Kungeliga Biblioteket i Stockholm. Manuskriptet ble produsert i birgittinerklosteret Vadstena i Sverige på begynnelsen av 1500-tallet. Dette håndskriftet inneholder syv innklistrede bilder, to bokmalerier, ett kopperstikk og fire tresnitt. I denne avhandlingen analyseres disse bildene kontekstuelt med utgangspunkt i IAb og i lys av birgittinerordenen. Bildene blir beskrevet og det blir gjort rede for motivenes ikonografiske bakgrunn og proveniens. De innklistrede bildene blir også undersøkt i sammenheng med håndskriftets tekst. Her konkluderes det med at bildene ikke var valgt tilfeldig, men var en del av håndskriftets planlagte utforming. De forskjellige motivenes betydning blir også undersøkt i forhold til birgittinerordenen. I det siste kapittelet blir de grafiske trykkene i IAb satt i sammenheng med birgittinerordenens trykkproduksjon for øvrig. Med de tidligere kapitlene som empirisk bakteppe argumenteres det for at Vadstena kloster sannsynligvis fikk sendt trykk fra andre birgittinerklostre med motiver som hadde en viktig betydning i det birgittinske fromhetslivet.
2013-03-12T11:53:23Z
2006
2006-11-17
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-18031
Braaten, Maja Margrethe. Grafiske trykk i birgittinsk kontekst. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26669
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Braaten, Maja Margrethe&rft.title=Grafiske trykk i birgittinsk kontekst&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18031
48470
071832114
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26656
2013-03-12T11:53:23Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
The Norse Werewolf
Heim, Nordian Nifl
Karl G. Johansson
VDP::081
The Norse werewolf is a joint term under which the author has chosen to subsume the diversity of motives based on or containing elements of lupine therianthropy within the Old Norse literary corpus. The purpose of the study is to identify and explicate the underlying structures behind the Norse werewolf motif using an interdisciplinary approach with an emphasis on psychology, anthropology and history of religion. The author argues that the werewolf figure, in all of its various literary manifestations, should be interpreted as a marginal entity that, serving as a reflection of the Other, acts as a transformative principle conveyed in the texts through Fenrir and other lycomorphous mythological creatures, the stories of Norse outlawry, the berserker motif and the appearance of werewolves in Medieval Icelandic romances. The thesis concludes with the idea that the werewolf is a decoding vehicle within Norse culture s multilevel quest for identity.
2013-03-12T11:53:23Z
2013-03-12T11:53:23Z
2005
2005-05-13
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-11120
Heim, Nordian Nifl. The Norse Werewolf. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/26656
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Heim, Nordian Nifl&rft.title=The Norse Werewolf&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-11120
27320
05150331x
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26673
2017-12-08T09:20:46Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Haugbrott og herskermakt : om gravrøveri som ritual
Soma, Rune
Gro Steinsland
VDP::081
SUMMARY: HAUGBROTT AND RULERSHIP - GRAVE ROBBERIES AS RITUAL
THEME AND HYPOTHESIS
Some of the huge burial-mounds from the Viking era have been opened. Someone has digged all through the mounds, skeletons have been moved and items have been removed or smashed. In a number of cases it seems like the opening of the mound have taken place relatively shortly after the burial. The theme of this dissertation is to discuss the possible reasons for such haugbrott or grave-openings. This is done by a discussion of the sources, a presentation of the scholary discussion so far, and by a critical discussion of the theories that has been put forward to explain the openings.
Scholars have presented different theories about haugbrott, the theories point in various directions and can be grouped in three: The first type of theories consider the skeletal remains the central focus for the openings. The second group is focusing on items taken from the mounds. For the third type of theories the act of breaking the mound is the focus. Although the theories points in a wide variety of directions, the volume of the debate is not very extensive. Thus the dissertation has the possibility to survey and discuss all the important papers and articles that to my knowledge has been published on the theme up to now.
The hypothesis put forward is that the haugbrott must be analyzed as open, ritual acts that, by bringing up items of symbolic value from the mounds, legitimize the transfer and continuity of rulership.
MAIN CONCLUSIONS
1. When archaeologist A.W. Brøgger in 1945 published an article that set off the debate on haugbrott, his main point was that the openings of the mound was not a result of simple robberies carried through some time after the Viking Age with the search for gold and silver and valuable items as the goal. Although some of Brøgger’s arguments have to be reconsidered, his conclusion still seems to hold true. The haugbrott were done in the Viking Age, the diggers knew how the mounds and grave chambers were constructed, they probably knew who was buried in the mounds and maybe also what items that had followed the dead in the grave.
2. Haugbrott are huge undertakings that imply removal of hundreds of qubic meters of earth and clay. It is not something that can be done in secret or hidden from the local population. The people of the area, including the chieftains, must have known what was going on and given their consent. Any valid explanation of haugbrott must take this into consideration. Any explanation focusing on the skeletal remains, such as necromancy, has to be placed in a social and ritual context that includes society as a whole.
3. The theories on haugbrott that focuses on the skeletal remains need a more critical examination. The absence of most of the bones from the burials does not have to imply that they have been removed. Bones could simply have dissolved in the hundreds of years after the haugbrott. Also, we know little about the treatment of the dead body in the period between death and burial, a period that in these cases could be of several months, if not longer. It is not even sure that the whole body was placed in the mound in the first place.
4. Such critical examination should also include the hypothesis of translatio that has been put forward regarding the haugbrott in the Jelling complex in Denmark. Although there has been a heated debate between Danish archaeologists on Jelling, most international researchers more or less uncritically seems to support the translatio-explanation. This support is not necessarily well-deserved, at least not for the explanation of other haugbrott.
5. During the last decades researchers have raised a discussion on the relationship between formal Christianity and popular Christianity in the medieval period. This discussion is relevant for the haugbrott-debate. Through trade and raiding expeditions and years of service as mercenaries for Christian European kings, the Scandinavians met a Church where the cult of saints and relics were an important element of devotion. In what way the new religion developed on Scandinavian soil, if they in some way produced their own relics, and if elements of transformation from pagan ancestoral cult to popular Christianity are probable, could be an interesting field for further research.
6. Haugbrott as acts of conquering important and symbolic items in the mounds are described several places in the saga literature (The þáttr of Olav Geirstadalv, Harðar saga, Barðar saga, Grettis saga, Reykdæla saga, Hromund Gripsson saga, Hervarar saga, Landnámabók). It seems difficult to explain the openings of the mounds without including this aspect. If this should be considered, an alternative explanation of the recurrent instances of haugbrott-episodes in the sagas is needed.
7. The items that are taken from the mounds in the saga literature are first and foremost the sword and the ring. The items are often considered to have supernatural abilities and can be analyzed as regalia of rulership and power. They create a bond between the dead and the mound-breaker, they raise the mound-breakers status and they are formative for his the further life and destiny.
8. The mounds themselves must be analyzed not only as burials, but also as symbols of power. In this analysis, it is suggested to draw a line between the power of the chieftain, based on family, odal and local communities on the one hand, and rulership based on the individual qualities of the ruler and encompassing larger geographical areas on the other. In line with this division, the mounds can be grouped into mounds located in the gravefields of the farms on the one hand, and mounds located on spots in the landscape that signals regional power, or can act as ritual arenas, on the other. The haugbrott-mounds are of the last variety. It thus seems highly relevant to establish a connection between haugbrott and struggle for, or transfer of, regional power.
9. There are several factors confirming the analysis of haugbrott as ritual of initiation, tied to the transfer of power from old rulers to new rulers. Central elements in such a ritual are the travel between the worlds of the living and the world of the dead, the symbolic fight and victory over the old ruler in the grave and the conquering of symbolic regalia of power from the mound.
10. This hypothesis can be strengthened or weakened by further research in four suggested areas; the placement of swords in mounds with cremation burials, the context of the pieces of wax found in the haugbrott-burials and presence of candles in the literary sources, the presence and function of layers of charcoal in the mounds and, lastly, the placement of the skeletal remains (if any) in the mounds where the haugbrotts have taken place.
2013-03-12T11:53:24Z
2013-03-12T11:53:24Z
2007
2007-10-15
2008-08-14
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-19098
Soma, Rune. Haugbrott og herskermakt. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26673
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Soma, Rune&rft.title=Haugbrott og herskermakt&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19098
66348
080984797
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26673/2/Masteroppgave_Haugbrott.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26643
2013-03-12T11:53:24Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
The Christianisation of the Hebridean Norse : An examination of the process of christianisation AD 800-1100
Thomas, Sarah Elizabeth
Jón Viðar Sigurðsson
VDP::081
This thesis examines whether, when and how the Norse in the Hebrides choose to adapt to local circumstances and, in particular, their choice to accept Christianity. The Norse settled in the Hebrides from circa AD 800; the time span 800 to 1000 is the main period of interest for this thesis. Previous studies of the Norse in Scotland have dealt with the Norse in the Hebrides, but they have tended to concentrate on the better-documented Northern Isles. This examination of the process of christianisation therefore concentrates on the Norse in the Hebrides as recorded through historical, archaeological, art historical and place-name sources.
The adaptation and assimilation of immigrants into a settled society with different traditions, customs, and beliefs has occurred throughout the centuries. The Norse settlers in the Hebrides, and elsewhere, must have been faced with similar choices: should they adapt to the local society or remain independent and retain their own distinct traditions and customs?
How the process of christianisation and conversion took place is the main issue to be addressed; in essence, the premise is that, through assimilation and acculturation, the Hebridean Norse accepted Christianity. The survival of Iona as a monastic centre is one of the key points addressed. The process of integration is examined on a local level through the settlement, burial and sculptural evidence. Additionally, the historical evidence for the Norse political activities in Britain and Ireland is discussed; this particularly involves the forging of marriage and military alliances between Norse leaders and Irish and English kings. The links between the Hebridean Norse and the Scandinavian trading centres of Dublin and York are emphasised. This thesis demonstrates that through integration and assimilation, the Norse were christianised and eventually converted. The influence of the Hebridean Norse on the conversion of Iceland is also discussed.
2013-03-12T11:53:24Z
2013-03-12T11:53:24Z
2004
2004-05-05
2008-05-23
Master thesis
Hovedoppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-10113
Thomas, Sarah Elizabeth. The Christianisation of the Hebridean Norse . Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26643
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Thomas, Sarah Elizabeth&rft.title=The Christianisation of the Hebridean Norse &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10113
18499
041439937
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26638
2013-03-12T11:53:24Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Håkon V Magnusson : en glemt helgen?
Fjellheim, Liv
Jan Schumacher
VDP::081
Tidligere forskning har stort sett antatt at det var Håkon V selv som la grunnlaget for sitt ry som helgen ved å gi store gaver til Mariakirken,og ved å bestemme i sitt testamente at hans årtid skulle feires med bespisning og gaver til de fattige. De har da trukket den konklusjon at kannikene ved kirken har klart å skaffe seg en lokal helgen. Jeg mener dette ikke er nok til å skape en helgen.
Siden alt tyder på at Håkon V ble beatifiser en gang på begynnelsen av 1500-tallet, blir denne tiden og de politiske aktørene, som kan ha vært aktuelle som søkere av en slik helgenerklæring, kommentert. Det har stort sett vært antatt at det var Christian II, som søkte paven om kanonisering av Håkon V Magnusson, men jeg har lanser en forsiktig hypotese om at det kan ha vært en annen aktør som hadde minst like stor mulighet, og atskillig mer å vinne, det å gjøre et forsøk på å få sin slektning helgenerklært på den tiden.
2013-03-12T11:53:24Z
2013-03-12T11:53:24Z
2003
2003-11-11
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-8880
Fjellheim, Liv. Håkon V Magnusson. Masteroppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26638
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Fjellheim, Liv&rft.title=Håkon V Magnusson&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-8880
14636
040173097
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26637
2017-12-08T09:20:46Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Tafl emk ôrr at efla ... : brettspill i vikingtid og middelalder
Dahl, Annette
Jón Viðar Sigurðsson
VDP::081
Med utgangspunkt i skriftlige, arkeologiske og kunsthistoriske kilder har jeg undersøkt hvilken betydning brettspill hadde for guder og mennesker i vikingtid og middelalder. Tidsmessig ligger hovedtyngden i perioden 750 e. Kr. – 1350 e. Kr. Kildene belyser i hovedsak norske og islandske forhold.
Undersøkelsen viser at brettspill har vært et forbausende stabilt element i kulturen. Allerede Tacitus var bestyrtet over germanernes hang til spill, selv når de var edrue. Menneskene tilla brettspillet stor vekt også i forhold til gudene. I den første delen fant jeg at brettspillet har hatt en viktig plass i menneskenes religiøse forestillinger, dette kommer tydelig frem ved hjelp av Völuspá alene. I Völuspá er det bare de gylne spillebrikkene som er tilbake etter Ragnarök. Det er videre indisier som peker mot en symbolsk handling, hvor brettspill var en rekvisitt.
Brettspillet har vært nært knyttet til menneskenes kjærlighetsliv og jeg fant en mulig sammenheng mellom brettspill og ekteskap. Slik jeg ser det kan forestillingen om brettspillets tilknytning til ekteskapet spores helt tilbake til Gallehushornene fra folkevandringstid. Omkring år 1000 finner vi i Völuspá ved tussemøyenes ankomst en mulig henvisning til fruktbarhetsritualer og kanskje det hellige ekteskap mellom jotunkvinner og mannlige guddommer. 1200-tallets europeiske innflytelse gjorde temaet populært og 1300-tallets forfattere lar så detaljer inngå i sine fornaldersagaer som betegner forbindelsen mellom ekteskapet og brettspillet. Gjennom hele perioden som her er behandlet finner vi spor etter denne forestillingen til det kulminerer med folkevisen Teningspelet på midten av 1800-tallet. Tanken på en forsvunnet myte om Frøya og Od er nærliggende når fortellingen om dette paret har så store likheter med historien om Śiva og Pārvatī. I følge min oppfatning kan visen Terningspelet være en overlevering av en slik myte som har berget seg gjennom middelalderen i balladeform og så til sist ble nedskrevet på 1800-tallet.
Det er ut fra mitt synspunkt tydelig at et strategispill fungerer mye bedre og oppnår interesse blant menneskene om det kan relateres til det samfunnet som spilleren kommer fra. Dette er trolig en av årsakene til at hnefatafl i middelalderen gikk ut av bruk. Etter at de Nordiske landene var samlet under hver sin konge og administrasjon, ble hnefatafls strategi uaktuell, mens sjakk på den andre siden hadde klare paralleller til middelaldersamfunnet. Økningen av gjenstander som kan knyttes til spill i Trondheim på 1200-tallet, har i følge moderne forskning, antagelig ført til økt risiko for å utvikle sykelig spillelidenskap. Det er overveiende sannsynlig at lovforbudene kom som et resultat av at brettspill ofte førte bråk og kiving med seg. Enten med bakgrunn i pengespørsmål, sjalusi eller mer generelt tapt ære. Det er også trolig at kvinner etter 1300 fant menns brettspill irriterende av de samme årsaker, men kvinnene handlet trolig ut fra nødvendigheten om å vokte ættens ære.
Å være dyktig til å spille brettspill, å kunne svømme og å skyte med bue var egenskaper som gjennom vikingtid og middelalder fremstår som stabile. Brettspill ser ut til å ha vært særlig viktig blant de høyere lag av folket, det var også de mest velstående som i størst grad hadde tid til å spille for å bli dyktige. Det er klart at det i disse samfunnslagene var status knyttet til det å være dyktig til å spille brettspill. En av årsakene til at brettspill ble så høyt ansett var at man kunne lære seg strategisk tenkning gjennom spillet. Dette ville være nyttig for ledere både i hverdag og krig. Denne læremetoden kan kalles læring gjennom lek og vi kjenner begrepet igjen i nåtidens pedagogikk. De lavere samfunnslag vet vi lite om, de skriftlige kildene forteller lite og mennesker fra dårlige kår fikk få eller ingen gravgaver med seg. Dette er ikke beviser på at de ikke spilte brettspill, det er få ressurser som skal til for å spille hnefatafl. Et risset brett i sanden og noen steiner og nøtter er alt man trenger. På nåværende tidspunkt er det imidlertid ikke mulig å utale seg om dette var tilfelle blant de fattige og ufrie i samfunnet. Det er slik på sin plass å poengtere at i motsetning til i dagens samfunn, kan vi om brettspill i vikingtid og middelalder si at det langt fra var bare en lek.
2013-03-12T11:53:25Z
2013-03-12T11:53:25Z
2003
2003-11-11
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-8923
Dahl, Annette. Tafl emk ôrr at efla .... Masteroppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26637
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Dahl, Annette&rft.title=Tafl emk ôrr at efla ...&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-8923
14635
041197313
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26637/1/14635.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26649
2014-12-26T05:09:40Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
The leaders King Sverre and King Haakon : analysis of King Sverre Sigurdsson and King Haakon Haakonsson in Sverris Saga and Haakonar Saga Haakonarsonar through Max Weber's and John Gardner's models
Osornio, Ismael Jose Duran
Jon Vidar Sigurdsson
VDP::081
The leadership of the Norwegian Kings during the Medieval ‘Civil War’ plays a prominent part in social, political and economical life in high Medieval Norway. The objective of the present dissertation discusses how King Sverre Sigurdsson (1177-1202) and Haakon Haakonsson (1217-1263) are depicted in their Sagas. The work will be focus on four analytical tools: 1. The Kings’ Charisma; 2. The Kings’ Personal Abilities; 3. The Kings’ Bureaucracy; 4. The King’s closest Fellows. The thesis goal will be accomplished through an analysis of both Kings’ personality in Sverris saga and Haakonar saga Haakonarsonar by the Weber’s leadership model and Gardner’s leadership theory.
2013-03-12T11:53:25Z
2013-03-12T11:53:25Z
2004
2004-06-07
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-9678
Osornio, Ismael Jose Duran. The leaders King Sverre and King Haakon. Masteroppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26649
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Osornio, Ismael Jose Duran&rft.title=The leaders King Sverre and King Haakon&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-9678
19355
041789024
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26649/1/19355.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26628
2017-12-08T09:20:46Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Stranded in Miðgarðr : draugar folklore in old Norse sources
Guerrero, Fernando
Gro Steinsland
VDP::081
Draugar are among the several different supernatural creatures that appear in Saga Literature. Previous studies about draugar tend to use only a few primary sources, which has led to a great generalization about their nature. I propose that in sagas there are at least three different kinds of draugar, and each of these three creatures has its particular typology. Draugar is then, a collective noun for the undead in general, but not all the undead are of the same nature in sagas. In order to find this typology and the evolution in the concept of the draugar, this paper comprehends all the cases of contact with the 'undead' in the Sagas of Icelanders, Islendinga Thættir and most of the occurrences in the Heroic Sagas. This paper analyzes, first the mythical origin of draugar, based mainly on the anthropogonic myth. Then the study proceeds with the analysis of four different ways in which the dead manifested themselves within Midgardr. Three of these are corporeal manifestations, while the fourth is of an ethereal nature. Their particular typology is based on several different aspects: noun attached to the creature, activity, way of interaction with the living, resons to return from the death, physical nature and social status of the revenant. The final chapter is devoted to the study of the Eros and Tanatos in some draugar stories, in order to find out the role that sex had as a reason to come back from the death.
2013-03-12T11:53:26Z
2013-03-12T11:53:26Z
2003
2003-05-14
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-8160
Guerrero, Fernando. Stranded in Miðgarðr. Masteroppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26628
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Guerrero, Fernando&rft.title=Stranded in Miðgarðr&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-8160
10916
040611930
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26628/1/10916.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26681
2017-12-08T09:20:46Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
The Vínland sagas as propaganda for the christian church : Freydís and Gudríd as paradigms for Eve and the Virgin Mary
Cavaleri, Claire
Terje Spurkland
VDP::081
Over the last two centuries, the Vínland Sagas have become some of the most discussed of Medieval Nordic documents. There are arguments about every aspect of the sagas: What the name Vínland means, if Vínland existed, where it would have been geographically, and how much of their content is historically accurate. However, very few arguments have taken into account the strong Christian influence on written works of this period, and the interest the Church may have had in adapting popular tales to teach the populace about Christian values. While I believe that there certainly are aspects of the sagas that are factual, it is difficult, if not impossible, to single these elements out from the rest of the content. I suggest in my thesis that not only were the stories of the Vínland voyages adapted by the Church to reflect its values, but that many of the smaller scenes throughout the sagas came directly from common myths and folklore found across Europe. With reference to the first point, I shall in particular make a comparison of two primary female characters in the sagas, Freydís and Gudríd, to the Biblical characters of Eve and Mary, respectively. I hope to show by the end of this dissertation how the historical facts of the Vínland journeys could have been rearranged and added to in order to better serve Church needs during a crucial period in the implementation of Church authority across Europe, particularly in Scandinavia.
2013-03-12T11:53:26Z
2013-03-12T11:53:26Z
2008
2008-05-05
2009-04-06
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-19916
Cavaleri, Claire. The Vínland sagas as propaganda for the christian church. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/26681
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Cavaleri, Claire&rft.title=The Vínland sagas as propaganda for the christian church&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19916
74391
09196430x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26681/2/masteroppgaven.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26621
2014-12-26T05:09:40Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Relationen mellan asar och vaner : förkristna myter i norrön litteratur
Kure, Johanna Maria
Gunnhild Røthe. Jon Gunnar Jørgensen.
VDP::081
Sammandrag
Temat för avhandlingen bygger på en observation av de norröna myterna där vanerna framställs som hierarkiskt och socialt underlägsna asarnas grupp. Detta har tidigare uppmärksammats av den religionshistoriska forskningen och förklarats utifrån förkristna strukturella och ideologiska föreställningar. Källornas tvetydiga bild av vanernas status antyder att det existerat traditioner med religiösa föreställningar där vanerna varit mer framträdande och erhållit hög status. Jag undersöker därför om förklaringen till vanernas ställning inte bör förklaras enligt förkristna ideologiska och strukturella mönster, utan står att finna i den process som ägt rum fram till myterna nedtecknades under medeltiden. Förklaringen menar jag dels står att finna i att myterna under medeltiden aktualiserades i en härskarideologiskt kontext i västnorden, dels i att myterna färgats av kristna värderingar genom den muntliga traderingen som ägde rum fram till aktualiseringen och nedteckningen i kristen medeltid.
2013-03-12T11:53:27Z
2013-03-12T11:53:27Z
2010
2010-05-10
2010-10-08
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-25137
Kure, Johanna Maria. Relationen mellan asar och vaner. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26621
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kure, Johanna Maria&rft.title=Relationen mellan asar och vaner&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25137
102496
102199426
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26621/1/Kure-Master-ILN.pdf
swe
oai:www.duo.uio.no:10852/26671
2014-12-26T05:09:40Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Fangst og eksport av norsk rovfugl ca. 1100-1350
Thorsen, Vivi Gogstad
Jon Vidar Sigurdsson
VDP::081
Oppgaven tar for seg fangst og eksport av rovfugl fra de norske områdene i perioden fra ca. 1100 og frem til ca.1350. I den første delen behandles falken som symbol, og hvordan falkene ble fremstilt og benyttet i de eldste kildene. Deretter er det middelalderlovene som blir behandlet. I lovmaterialet er det sett etter likheter og utviklinger i paragrafer som omfatter hauker og falker. Kongens inngripen og eiendomsrettigheter til rovfuglene blir diskutert. Deretter er det sett nærmere på fangsten av rovfuglene og eksport av falker og hauker fra det norske området. Alle disse emnene settes så i forbindelse med gavegivning og hvordan kongene benyttet seg av de verdifulle gavene som haukene og falkene utgjorde. 1200-tallets Norge, i tiden mot slutten av Håkon Håkonssons regjeringstid, omfattet i tillegg til det meste av dagens Norge, også Island og Grønland. Norge i oppgaven betyr dermed hele det Norrøne området. Kildene er ikke alltid like utfyllende angående hvilke områder de omhandler, men det er indikasjoner som forteller om Norge i en slik vid målestokk. I noen deler av oppgaven var det også nødvendig å bruke stoff som omhandlet de øvrige skandinaviske landene.
2013-03-12T11:53:27Z
2013-03-12T11:53:27Z
2007
2007-05-16
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-15808
Thorsen, Vivi Gogstad. Fangst og eksport av norsk rovfugl ca. 1100-1350. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26671
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Thorsen, Vivi Gogstad&rft.title=Fangst og eksport av norsk rovfugl ca. 1100-1350&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-15808
59832
071282300
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26671/1/sistexutgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26685
2017-12-08T09:20:47Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Tøffe gutar og søte jenter? : om forholdet mellom foreldre og barn i norrøn middelalder
Emdal, Margaret
Bjørn Bandlien, Terje Spurkland
VDP::081
Denne oppgåva handlar om barnet i norrøn middelalder, og om forhold mellom foreldre og barn i islandsk fristatstid. Som hovudkjelder for oppgåva har eg nytta utdrag frå Íslendingasögur, Sturlunga saga og Byskupa sögur. Dei tre kjeldegruppene representerer tre kulturar i den islandske middelalderen: den gamle vikingkulturen, ein europeisk og aristokratisk kultur og den kristne kulturen. Eg har sett på haldningar til barn i eit kjønnsperspektiv: kva forhold hadde mor og far til jenter og gutar. Og eg har sett på korleis fostring vart praktisert i dei tre kjeldetypene. Eg stiller spørsmål om kor vidt det i kvar kjeldegruppe eksisterte ein norm for kjærleik mellom foreldre og barn, eg søkjer uttrykk for korleis foreldre viste omsorg for barna sine, og for korleis barn vart disiplinert. Eg diskuterer to hypoteser: at det i kjeldene finst haldningar til barn som endra seg over tid, og at det i norrøn middelalder eksisterte forskjellige halningar til barn i forskjellige kulturar i same perioden. Undersøkinga viser at fleire moment styrker begge hypotesene, og at det i Íslendingasögur, Sturlunga saga og Byskupa sögur eksisterte forskjellige normer for kjærleik mellom foreldre og barn.
2013-03-12T11:53:28Z
2013-03-12T11:53:28Z
2008
2008-11-12
2009-11-17
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-21188
Emdal, Margaret. Tøffe gutar og søte jenter? . Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/26685
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Emdal, Margaret&rft.title=Tøffe gutar og søte jenter? &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-21188
86826
093760922
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26685/1/Avhandling.pdf
nno
oai:www.duo.uio.no:10852/26680
2017-12-08T09:20:47Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
The historiography of Normanist and anti-Normanist theories on the origins of Rus' : a review of modern historiography and major sources on Varangian controversy and other Scandinavian concepts of the origins of Rus'
Zakharii, Roman
Prof. Signe Horn Fuglesang
VDP::081
The Normanist theory is one of the main controversial aspects in the history of Rus / Russian / Ukrainian. Generally speaking, to most Russian and Ukrainian historians, this theory has been a "barbarian one" in relation to the Russian and Ukrainian history and its origins. Practically speaking, being based on this theory, whole Russian / Ukrainian nations was assigned some "horrible non-capability" even in purely national questions. This was one of the reasons that ignited the controversy. For many decades, the Normanist theory of origins of Rus´ has been firmly considered to be correct. However during the last century its basic grounds and commonly used postulates have been undermined and strongly criticized.
As an example - one of the views advanced in the Normanist teaching was the Scandinavian toponymics (place-names) in the Rus lands. Such placenames had been researched in the works of M. Farsmer and E. Rydzevskaya. Altogether they discovered 370 placenames and river-names. But if we take into account that there were 60.000 named-places in the researched territory, this fact turns to be not much appealing (7 Scandinavian names for 1000 placenames). So we can rather speak of commercial links rather than the Varangian expansion or colonization, as a leading Normanist Ture Arne concluded.
Adherents of the Normanist theory also stressed the abundance of Scandinavian terms in the Russian language, especially in regard to the hydronyms (river / water / sea related terms): terms lahta (gulf), motka (way), voloknema (cape), sora (river-branch) and a few others seem to be of Scandinavian origin. However, it has later been proved that those words are of local Finnish (Ugro-Finnic to be more precise) origin. The same fortune encountered many other major Normanist statements.
Also, in the words of V. Moshin, "one finds oneself in a quagmire when one begins to operate with terms derived from rus or ros."
A leading Soviet historian B. Grekov wrote: "It is not easy to do with the evidence of the Normanists. I am convinced that it will never be completely suppressed. All too many facts have been verified by this school." But in 1942, the same author affirmed that the Normanist thesis was the work of "fascist falsifiers of history".
While summarizing the discussion, one must be critical of those historians and scholars who have viewed the problem from a narrow perspective with nearly a total concentration on the term Rus'. Such an approach to the issue can be compared to studying the etymology of the name America in order to understand the emergence of the American state as such.
That the debate has continued non-resolved to this day seems to be, to the following reasons: historians have often substituted political (or patriotic) issues for improved techniques of historical methodology in their discussions; they have had limited knowledge of world history; and they have used source materials in a biased way. The work of the historians can be compared to mosaicists who piece together excerpts from sources of different provenance, and who often disregard the semantics of the original, since they have usually relied on simple translation instead of acquiring knowledge of the sources and their cultural sphere. This was one of the thoughts expressed by Pritsak. The scholar carried out the most serious and up-to-date historical in-depth research on the subject.
The lack of written and archaeological sources posed the major problem in the discussion. In this respect, T. Noonan notes: The controversies about the truth to be found in written and archaeological sources have generated several academic industries which will undoubtedly continue to flourish regardless of the fluctuations in the real economy. Noonan, being a numismatist stressed that the dirhams (deposited in Eastern and Northern Europe during the Viking Age) can serve as a more objective source on the Varangian activities in the East. However the value of the archaeological material should not be underestimated. The archaeological studies showed that the foundation of Gorodishche residence (Scandinavian settlement in Novgorod) coincides with the period of the 850s - 860s, that is with the date of "the invitation of the Scandinavian princes: Riurik, Truvor and Sineus" given in the controversial Primary Chronicle.
In my opinion, an up-to-date approach to this controversy, would be the recent studies and theories offered by above noted Pritsak and Noonan, who claim that the whole issue of the ethnic origin of Rus' is not essential. Intially Rus´ was a multi-ethnic and multi-linguistic trade union. In its attempt to establish control over trade routes between the Baltic and Medittereanian Seas, it had created a political entity named Kyivan Rus´.
The two-hundred-year-old Normanist versus Anti-Normanist discussion has been incapable to offer a solution to the question of the origin of Rus'. Thus, in recent studies it had been replaced by another suggestion that based itself on the historical criteria and in the broader scope of universal historical processes.
In the 8th and 9th centuries there emerged a multiethnic, multilingual, unified social and economic entity represented by the maritime and trading society of the Baltic Sea. It took more than two centuries for the multiethnic and multilingual commercial ventures to trashape this into a Christian and linguistically Slavic high culture that came to be the powerful Eastern European Rus' state during the reigns of Sviatoslav, Olha, Volodymyr and Yaroslav.
2013-03-12T11:53:28Z
2013-03-12T11:53:28Z
2002
2002-11-13
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-8998
Zakharii, Roman. The historiography of Normanist and anti-Normanist theories on the origins of Rus'. Masteroppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26680
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Zakharii, Roman&rft.title=The historiography of Normanist and anti-Normanist theories on the origins of Rus'&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-8998
7245
041288556
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26680/2/7245.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26668
2014-12-26T05:09:41Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
The role of bishops in Icelandic society (1056-1211)
Kravchenko, Iryna
Jon Vidar Sigurdsson
VDP::081
The present Master's thesis concerns the role of bishops in Icelandic society. The first part examines bishops' backgrounds and its influence on their position and politics. The second part deals with bishops' role in conflicts. Conflicts were the main field of the political game in Iceland. This part also studies how bishops' bakgrounds mirrowed in their partaking in conflicts. Knowledge of laws and education were extremely significant in Iceland. The third part examines bishops' role in lawmaking and educating processes at the country. The last part analyses the functions of the Icelandic bishops in the European context. The Icelandic pattern of the bishop's office is compared with the European one.
2013-03-12T11:53:29Z
2006
2006-11-15
2008-05-23
10000-01-01
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-18027
Kravchenko, Iryna. The role of bishops in Icelandic society (1056-1211). Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26668
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kravchenko, Iryna&rft.title=The role of bishops in Icelandic society (1056-1211)&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18027
48272
071831770
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26668/1/thesis_fin6.pdf
eng
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/26642
2017-12-08T09:20:47Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Kjærlighet på pinne : vertshusinnskrifter fra norske middelalderbyer
Püttsepp, Kristiina
Terje Spurkland
VDP::081
Jeg har rettet min oppmerksomhet mot betraktninger om hverdagslivet som kommer til uttrykk runeinnskrifter fra fire norske middelalderbyer: Bergen, Oslo, Trondheim og T¸nsberg. Det som interesserer meg mest er byborgernes betraktninger om kj¿rlighet (både den romantiske og den av mer fysisk art) og drikke. Slike runeinnskrifter betegner jeg som vertshusinnskrifter: Stedsmessig er vertshus et viktig sosialt sentrum i det nye bysamfunnet i middelalderen; innholdsmessig st¸tter jeg meg på Aslak Liest¸l som synes å mene at det finnes en sammenheng mellom vertshusmilj¸et og behovet for å riste personlige betraktninger over ¸l og vakre kvinner. Andre skriftlige kilder som lover og diplomer vitner også om drukkenskap og l¸slevnet i byer. Deres gyldighet er mer omfattende, samtidig som deres omfang faktisk ikke er så bredt som vertshusinnskriftenes. I tillegg kommer innskriftene som er funnet utenfor Norge: Danmark, Irland, Island, Gr¸nland, Orkn¸yene, Sverige, slaviske områder – steder hvor nordboerne bodde eller hadde et kortere opphold i l¸pet av middelalderen, og neverbrev fra Novgorod.
Jeg mener at vertshusinnskrifter kan tegne et bilde om urban mentalitet og gi noen svar som man oftest ikke finner i andre samtidskilder. De kan bidra med å kaste lys over noen sider ved bylivet, ikke minst de enkelte byborgernes holdninger til ¸l og kj¸nnsliv. Urbanitet og mellommenneskelige forhold i et urbant samfunn kommer til uttrykk i vertshusinnskriftene. Det urbane kommer fram på to måter, innholdet i vertshusinnskrifter og det faktum at pinner ble faktisk ”sendt.” Sex og ¸l var i praksis universelle, by og bondegård lik. Men det ser ut til at i tilfeller hvor prat ikke var nok, brukte en mann eller en kvinne i byen oftere å ta kniven fatt og hente et stykke tre eller et bein, riste meldingen og rekke den over til vedkommende. Utenfor byer finner man også runepinner, men da er det stort sett snakk om b¸nneinnskrifter og andre religi¸se innskrifter som tyr til magi og oftest ikke kan kalles for direkte kommunikasjon.
¨l og drikking samlet folk. I byen trengte man et samlingssted kanskje mer enn på landsbygda, på den andre siden ville man f¸le mindre slektskontroll og kanskje ville oppf¸re seg annerledes. Det er her vertshusinnskrifter kommer inn som prim¿rkilde for urbaniteten selv om antallet vertshusinnskrifter jeg har valgt ikke en gang danner ti prosent av samlet antall norske middelalderske byinnskrifter. Selv om grunnlaget er spinkelt og man mangler utgravninger på bondegårdene både i Norge og i Norden ellers, ser man at det finnes sv¿rt få innskrifter på bein og pinner med vertshusinnhold fra andre steder i Norge. Mesteparten av liknende innskrifter fra Norden stammer også fra byene. Bare enkelte av vertshusinnskriftene kan settes i direkte sammenheng med ¸l, mj¸d eller vertshus. I det bevarte materialet ser det ut til at risterne var mer opptatt med kj¿rlighet enn med drikke. Seinere i diplommaterialet ser man det motsatte. ¨lsalg er ganske grundig regulert av konger, bryggeutstyret ser ut til å v¿re verdifullt nok for å nevne det i testamenter og gavebrev, mens det er få diplomer som tar for seg romantiske forviklinger av byborgere. De fleste vertshusinnskriftene er blitt til i en spontan kommunikasjonsprosess på et mer eller mindre avgrenset området. Både menn og kvinner kunne sitte på vertshuset, drikke for mye og vandre måll¸st i byen.
Novgorod er en middelalderby på lik linje med de fire norske byene. Det er derfor jeg har brukt neverbrev fra Novgorod i Russland som sammenlikningsmaterialet for vertshusinnskrifter. På en måte er forholdene i de byene sammenliknbare, men på den andre siden er selve kommunikasjonssituasjon forskjellig. Blant neverbrev har jeg funnet bare enkelte som er på likt nivå med vertshusinnskrifter når det gjelder spontanitet; det finnes ikke beskjeder av det groveste laget på lik linje med norske vertshusinnskrifter.
2013-03-12T11:53:29Z
2013-03-12T11:53:29Z
2003
2004-04-29
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-10507
Püttsepp, Kristiina. Kjærlighet på pinne. Masteroppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26642
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Püttsepp, Kristiina&rft.title=Kjærlighet på pinne&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-10507
18288
050927531
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26642/2/oppgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26631
2013-03-12T11:53:30Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
For force is not of God : what were the reasons behind Hákon Aðalsteinsfóstri s failed mission to Trøndelag?
Eilhardt, Kurt
Jan Schumacher and Jon Vidar Sigurdsson
VDP::081
This study addresses the reign of King Hákon the Good (c.935-960) in light of his experience as a foster son at the court of King Æthelstan in England. While previous scholarship has considered the significance of Hákon s kingship, the effect that his upbringing at the English court had on his reign in Norway has never thoroughly been considered. With that in mind this thesis will establish the fact that Hákon s kingship in Norway was in many ways modelled on Æthelstan s own style of kingship. Once the English aspects of Hákon s reign have been discussed this thesis will address the reasons behind Hákon s aborted mission to Trøndelag. The use of both English and Scandinavian sources point to the fact that his failure to Christianize the Tronders stemmed from a combination of his English learned practices as well as the ingrained customs of Trøndelag.
2013-03-12T11:53:30Z
2013-03-12T11:53:30Z
2003
2003-05-19
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-8580
Eilhardt, Kurt. For force is not of God. Masteroppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26631
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Eilhardt, Kurt&rft.title=For force is not of God&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-8580
11075
031120954
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26688
2014-12-26T05:09:41Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Jakt og jordbruk i Eirik Raudes land : var jaktlagenes organisering styrende for samfunnsstrukturen i middelalderens Grønland?
Bakkevig, Øyvind Fuglestved
Christian Keller
VDP::081
Denne avhandlingen handler om det norrøne samfunnet på Grønland sin sosiale organisering, og hvorvidt jakt kan ha vært et viktig prinsipp i denne organiseringen.
Jeg tar utgangspunkt i de arkeologiske kildene fra Vesterbygden og Østerbygden, sammen med noen historiske kilder for å se hva de kan fortelle om den sosiale organisering av bygdene og av jaktlagene. Deretter setter jeg opp tre modeller for hvordan jaktlagene kan ha blitt organisert, for så å se hvordan de ulike modellene svarer til det kildematerialet jeg har diskutert fra bygdene.
Med modellene ønsker jeg å se hvordan organiseringen av jaktlagene, og hvordan fordelingen av fangsten foregikk etter jakt. Dette håper jeg vil kunne vise på hvilke prinsipper den sosiale organiseringen av samfunnet på Grønland foregikk ut ifra. Var det et gårdssamfunn med jakt som tilleggsnæring, eller var det et jaktsamfunn med gårdsbruk som tilleggsnæring?
2013-03-12T11:53:31Z
2013-03-12T11:53:31Z
2009
2009-05-15
2009-11-17
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-23015
Bakkevig, Øyvind Fuglestved. Jakt og jordbruk i Eirik Raudes land. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26688
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bakkevig, Øyvind Fuglestved&rft.title=Jakt og jordbruk i Eirik Raudes land&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23015
91840
093761430
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26688/1/JaktxogxjordbrukxixEirikxRaudesxlandx-xtilxtrykkingx3x.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26692
2014-12-26T05:09:41Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Language contact in Viking age England : a sociolinguistic perspective
Ku, Ivan Chia Kuo
Karl-Gunnar A. Johansson
VDP::081
The main goal of this study is to investigate Old Norse (ON) influence on Old English (OE), by applying sociolinguistic methods for examining ON and OE parallel words. The methodology applied in this thesis consists of two phases. First, a word pool of OE/ON parallel words was complied from the Oxford English Dictionary (OED). Second, from this compilation, each word was categorized into different designated domains. A key research question is whether ON influence on OE appears to be completely random, or whether a structural pattern could be observed in the material. Given that such a pattern emerges, a further question is how the observations can signify or reflect social and cultural influences. It is hoped that this new approach can offer a fresh view of the OE/ON language contact situation and present yet another side of the complexity of the multi-cultural society and the multi-faceted history of Viking Age England.
2013-03-12T11:53:32Z
2013-03-12T11:53:32Z
2009
2009-11-11
2011-01-13
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-24305
Ku, Ivan Chia Kuo. Language contact in Viking age England. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26692
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ku, Ivan Chia Kuo&rft.title=Language contact in Viking age England&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24305
96736
111015944
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26692/1/KU_MASTER.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26676
2017-12-08T09:20:47Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Den skandinaviske jula : vikingtidens herskerideologi, tro og kult i lys av det gamle vinterblotet
Hille, Ivar Lindtvedt
Gro Steinsland
VDP::081
SCANDINAVIAN YULE
Rulership ideology, belief and cult in light of the old Viking Age winter feast
I have done research on how the Scandinavian Yule feast was in the Viking age in my master thesis. In order to approach this problem have I worked out a hypothesis containing two parts. The first part of the hypothesis concerns which divinities that was worshipped or celebrated during the winter feast and which role the feast played for the rulers. I have set up the first part of the hypothesis like this: (hypothesis 1. a) The Scandinavian Yule feast was connected to both sun worship and Odin worship. The Scandinavians worshipped Odin as the opposite of the forces of chaos who was seen as threatening during the winter, and they celebrated that the sun was returning to give a new year with fertility. The sun worship is based on older traditions while the Odin worship is connected to the development of a new type of rulership ideology where the Yule feast played an important role in the struggle for power.
The Vikings used the name Jólnir for Odin. The name is derived from Jól (Yule) and indicates that Odin played an important role in the pre-Christian Yule feast. Odin had probably many functions that were connected to the winter feast. He was seen as a cult leader leading the ritual drinking and eating in the hall. He was probably also seen as the leader of the dead warriors (the oskorei) that fought against the forces of chaos that was imagined to be active on the Eve of Yule.
There is also a source that tells of sun worship among the Scandinavians during the midwinter. I have analysed the source and showed that the people of Thule who celebrated the return of the sun probably was Germanic Scandinavians holding a Yule feast. It is likely that the tradition of worshipping the sun on the Yule feast in the sixth century has had continuity into the Viking age. But Odin may have become a more central divinity during the age of the Vikings because of his importance in the rulership ideology and because of how the kings used the winter feast in their struggle for power.
The second part of my hypothesis concerns how the Yule feast can be compared to other pre-Christian winter feasts and how they may have influenced each other. The second part I set up like this: (hypothesis 1. b) The Scandinavian Yule has many similarities and analogies in common with other pre-Christian winter feasts regarding functions and beliefs. That is particularly true compared to the Celts celebration of Samhain and the Romans and the Mithras cult’s celebration of natalis invicti the 25th December. The connection between the winter and the forces of chaos in the pre-Christian beliefs and the agricultural societies need to secure fertility is sentral aspects in each of the three winter feasts in addition to that rulership ideology has played an important role.
I have used comparative methods in the research on the last part of my hypothesis. They have shown that the similarities I have mentioned between the winter feasts probably was the case, but it is important to also point out the differences between them and be careful not to generalise to much. The similarities and analogies that I have pointed at between the winter celebrations are likely to be of a phenomenological type, but there may also have been some influences between the different cultures.
2013-03-12T11:53:36Z
2013-03-12T11:53:36Z
2007
2007-11-15
2008-08-27
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-19908
Hille, Ivar Lindtvedt. Den skandinaviske jula. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26676
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hille, Ivar Lindtvedt&rft.title=Den skandinaviske jula&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19908
67600
082012636
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26676/1/MicrosoftxWordx-xDENxSKANDINAVISKExJULA.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26647
2013-03-12T11:53:36Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Sverris saga and the martial classical influences
Robertson, Scott
Karl G. Johansson
VDP::081
Sverris Saga and the classical martial influences
This thesis investigates the influences that classical Latin works had upon the martial depictions in Sverris saga. The works of the Latin authors; Sallust, Lucan and Julius Caesar are investigated and shown how these works affect the way that the characters of King Sverrir and his contemporise are depicted in the saga. These influences or topoi include pre and post-battle speeches, depictions of individual bravery and military tactics as constantly depicted in the saga.
The investigation starts with a detailed look at the stated classical sources, seemingly available to the compiler/author of Sverris saga. The Icelandic translation of the works of Sallust and Lucan, the Rómverja saga is investigated closely. The provenance and date of the original Latin version of the manuscript used in the translation of the Rómverja saga is suggested. The hypothesis, which is based on that of Þorbörg Helgasdóttir, is that the original manuscript came from western Germany. The suggested provenance of the manuscript from a Benedictine monastery in western Germany suggests a closer connection to the Benedictine monasteries of northern Iceland. The eldest surviving manuscript of the Rómverja saga has also been linked to the hand of a scribe known by the survival of his works in the northern Icelandic Benedictine houses.
The provenance of a Latin manuscript containing all five of Caesar s Commentaries that could have been copied and brought to Iceland is also shown. This manuscript is from the same period and location that Þorbörg Helgasdóttir maintained, that the Sallust manuscript originated from, Trier in western Germany. Caesar s Commentaries as a source for topoi on the martial aspects of Sverris saga is also briefly examined. The state of Sverris saga and the description of the surviving manuscripts are than detailed.
The majority of the thesis is concentrated upon showing how the influences or topoi from Sallust, Lucan and Caesar affected the representation of the martial aspects of the warriors in Sverris saga. This influence is shown by extensive comparisons between passages from Sallust and Caesar Commentaries with those contained in Sverris saga. The many passages and topoi that seem to come originate from these classical sources that are present in Sverris saga, seem to suggest an extensive knowledge of these works by the compiler/author of the saga. The presentation of this extensive evidence on classical martial influences upon Sverris saga is displayed in a way that is clear and concise and hopefully this will provoke further discussion on the saga.
2013-03-12T11:53:36Z
2013-03-12T11:53:36Z
2004
2004-05-14
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-9744
Robertson, Scott. Sverris saga and the martial classical influences. Masteroppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26647
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Robertson, Scott&rft.title=Sverris saga and the martial classical influences&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-9744
18799
041439589
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26630
2017-12-08T09:20:47Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
The laws of the saint king : aspects of political and legal life in Norway from the eleventh century to the end of Hákon Hákonarson's reign
Busygin, Aleksander
Per G. Norseng
VDP::081
The association of the laws with the name of St Óláfr, the patron of the realm and of the royal family, plays a prominent part in political and legal life in high medieval Norway. A number of individual motifs, inextricably interwoven with one another, constitute the theme of the “laws of St Óláfr” when it reaches the peak of its development: a) a belief that during the years of his reign, King Óláfr promulgated laws that embodied justice and equity; b) these laws were committed to writing, at least in part, either by the saint king himself or by the posterity, and may presently be found in an ancient law-book; c) Óláfr’s legislation is still the Norwegian kingdom’s valid law; d) the rulers and the subjects alike are bound by these laws; e) these laws, however, may fall for a while into oblivion or disregard, and it becomes necessary then to restore them. The work discusses the history of this theme as it is reflected in a variety of narrative and normative sources, including eleventh-century scaldic verse, provincial books of laws, hagiography, sagas, and royal legislation from the 1260s. The ongoing debate concerning the medievals’ ideas of law and particularly the conception of the “good old law” sets the cadre for the discussion.
2013-03-12T11:53:37Z
2013-03-12T11:53:37Z
2003
2003-05-18
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-7083
Busygin, Aleksander. The laws of the saint king. Masteroppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26630
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Busygin, Aleksander&rft.title=The laws of the saint king&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-7083
11035
031921809
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26630/1/11035.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26646
2014-12-26T05:09:42Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Marriage in the sagas of chivalries : with implications concerning the "un-civilising" character of the sagas for the Norwegian court
Gueorguieva, Stefka
Jon Vidar Sigurdsson
VDP::081
This thesis will examine marriage in the sagas of chivalries, in order to characterise the sagas' example for Hákon Hákonarson's court as "civilising" or "un-civilising". My definition of "civilised" will be determined by three main theoretical perspectives, namely Elias' theory on the civilisation process, gender theory and theory concerning the Christian influence on the civilisation process. The main approach in the thesis will be comparison between the 13th century Norwegian context and the context created by four sagas of chivalries. The introductions of all four chosen chivalric sagas mention that king Hákon commissioned their translations. The comparative analysis will focus on four aspects of marriage , namely the arrangement of marriage, the legitimacy of offspring, adultery and divorce.
The main conclusion of the thesis is that even though the chivlaric sagas may have introduced a civilising example to the Norwegian court on some aspects, the predominant example seems to be "un-civilising", at least according to the theoretical perspectives adopted in the thesis.
2013-03-12T11:53:39Z
2013-03-12T11:53:39Z
2004
2004-05-13
2008-05-23
Master thesis
Hovedoppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-9680
Gueorguieva, Stefka. Marriage in the sagas of chivalries. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26646
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Gueorguieva, Stefka&rft.title=Marriage in the sagas of chivalries&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9680
18760
04179107x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26646/1/18760.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26679
2013-03-12T11:53:39Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Slektskapsideologi i lov og saga : en analyse av slektskap og ideologi i Baugatal, Gudmund dyres saga og Tord kakales saga
Nashat, Yasmin
Jón Vidar Sigurdsson
VDP::081
I denne oppgaven skal jeg undersøke slektskapsideologi og konfliktløsning slik det kommer til uttrykk i lov og saga. For å kunne foreta denne undersøkelsen skal jeg se på de rettigheter, forpliktelser og oppgaver som knyttes til ulike grupper og individer.
Lovbolken Baugatal i Grágás, samtidssagaene Gudmund dyres saga og Tord kakales saga er de kildene som skal brukes i denne undersøkelsen. Det vil si at det er perioden fra ca.1180-1250 i islandsk historie som vil stå i fokus. Dette tidsrommet er spesielt interessant, fordi det skjer store samfunnsmessige og ideologiske endringer samtidig med at den norske kongen blander seg inn i islandsk politikk.
Da Baugatals slektskapssystem er utgangspunktet for undersøkelsen, er det nødvendig å redegjøre for noen oppfatninger omkring denne lovens betydning i det islandske samfunnet.
I kapittel 2 redegjør jeg for sammenhengen mellom slektsprinsipper og ideologi, og for den ideologi som jeg mener ligger til grunn i Baugatal. Jeg forsøker deretter å se utviklingen av en ideologi i sammenheng med den historiske kontakten mellom Norge og Island. Dette kapittelet blir grunnlaget for sammenliknelsen mellom Baugatal og sagaene.
I kapittel 3 ser jeg på hvordan kvinnens rolle i de to sagaene Gudmund dyres saga(Gds) og Tord kakales saga(Tks) settes i forhold til et system av forpliktelser og rettigheter i lov og saga, og hvilken ideologi dette gjenspeiler. Det siste analysekapittelet er kapittel 4, hvor mannens fremtredende rolle i konflikter tas i nærmere i øyesyn. Her skal jeg sammenlikne den ideologien jeg mener ligger til grunn ved undersøkelsen av kvinnen, med hvordan mannen fremstilles i ulike roller og situasjoner. I det konkluderende kapittelet skal jeg sammenfatte hvordan lovgivning på Island kan ses som resultat av eksterne- og interne ideologiske forhold, som også gjenspeiler seg i sagaene.
Baugatals slektskapssystem gir innrykk av et sammensurium av tradisjoner, fordi forkjellige modeller brukes og omtolkes innefor rammen av det islandske samfunnet. Etter min mening kan derfor ikke lov og saga kan fungere uavhengig av hverandre. Jeg vil dermed hevde at min analyse har sannsynliggjort en sterk sammenheng mellom sagaene og Baugatal, noe som åpner for at Baugatal i høy grad gjenspeiler samfunnet på Island.
2013-03-12T11:53:39Z
2013-03-12T11:53:39Z
2002
2002-11-11
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-8924
Nashat, Yasmin. Slektskapsideologi i lov og saga. Masteroppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26679
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nashat, Yasmin&rft.title=Slektskapsideologi i lov og saga&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-8924
7085
03011702x
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26654
2013-03-12T11:53:40Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Death rites in medieval Norway c. 1150-1350
Lutschg, Adrienne Selene
Signe Fuglesang
VDP::081
The following thesis is an interdisciplinary analysis which follows the process of death and dying in Norway during the High Middle Ages post quem c. 1150 and terminus ante quem c. 1350; or roughly between the establishment of the archbishopric of Niðaróss and the onset of the pandemic Black Plague. The extant law texts from the four Norwegian law things are used as my primary sources in comparison with the regulations accorning to canon law. I also use examples from archaeology and the contemporary sagas. Medieval death was not defined by a terminating biological moment. This thesis follows the rites of spiritual and material preparations which often began with the onset of physical illness or even the occassional fortuitous visionary premonition warned of death s proximity. The first of such preparations was baptism. To die well was to die prepared. When death struck, the funerary rite proper began and continued until the body was incorporated into consecrated space. And finally, with the body interred, rituals extended from the grave in the form of commemoration. Arguably, the living were in the service of the dead during the Middle Ages. The funeral proper didn t even come to an end until the one-year anniversary of death, even though annual masses and other such yearly vigils held open the doors of the ritualised commemoration.
2013-03-12T11:53:40Z
2013-03-12T11:53:40Z
2004
2005-01-13
2008-05-23
Master thesis
Hovedoppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-10167
Lutschg, Adrienne Selene. Death rites in medieval Norway c. 1150-1350. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26654
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Lutschg, Adrienne Selene&rft.title=Death rites in medieval Norway c. 1150-1350&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10167
23900
050004263
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26687
2017-12-08T09:20:48Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Kirken og makten : kirketopografi på Hadeland i middelalderen
Myhre, Solfrid
Tarald Rasmussen & Jan Brendalsmo
VDP::081
Oppgaven dreier seg om de 13 kjente middelalderkirkene på Hadeland, og oppgavens mål er å undersøke kirkenes politiske, økonomiske og religiøse status. Dette gjøres med utgangspunkt i tanken om at det er en nær sammenheng mellom det norrøne samfunnets politisk- økonomiske maktstruktur, og den tidligmiddelalderske kirkebyggingen.
Ved å bruke både arkeologiske og historiske kilder belyser oppgaven kirkestedene i sin samfunnsmessige kontekst, blant annet gjennom gårdsstørrelse, eierforhold, samt nærhet til hedenske gravminner og statusmarkører. Kildegjennomgangen leder fram til en drøfting av hvem som bygde kirkene, hvordan kirkenes utforming har påvirket deres status, hvorfor kirketettheten i området var så høy, samt spørsmålet om kultkontinuitet har vært bakgrunnen for oppføringen av kirkene på de ulike stedene.
2013-03-12T11:53:41Z
2013-03-12T11:53:41Z
2009
2009-05-11
2009-11-17
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-23010
Myhre, Solfrid. Kirken og makten. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26687
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Myhre, Solfrid&rft.title=Kirken og makten&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23010
91637
093761066
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26687/2/MASTEROPPGAVExMYHREx2.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26677
2014-12-26T05:09:42Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Landnåmene i vest : eksporten av den norske sentralgårdmodellen til landnåmssamfunnene på Færøyene, Island og Grønland
Knudsen, Inge
Jon Vidar Sigurdsson
VDP::081
Abstract
Landnams in the west
The export of the Norwegian central farm model to the landnam societies in the Faroe Island, Iceland and Greenland.
This thesis aims to examine the extent to which the Norwegian central farm was exported to the Faroe Islands, Iceland and Norse Greenland by smaller Norwegian chieftains in spe during the landnam periods. These people where the entrepreneurs of the migration and the landnams. Settled down in their new countries they reproduced the central farm structure that they knew well from Norway. This structure where one of the contributory factors for how the new societies developed. The power of the chieftains relied to a large degree on how the structure transferred resources from the land to the centre.
Not only did the central farm influence the societies, the new countries also changed the central farm. In Iceland the farm kept its original shape with centre and surrounding client farms as we know it from the descriptions of Skallagrim in Egil Skallagrimsson saga. In the Faroes the topography and the resource zones centralized the whole farm when the first settlers built their farms together in bylingar. The Greenlandic farm also got the central farm structure even if the pattern is not as clear as in Iceland.
The thesis focus on how the settlers both the free farmers and the chieftains utilized the resources in their new countries. It asks questions about why we see the differences we see in the archaeological records, both in zoo archaeology and when it comes to the farm structures and building sizes. There were clearly huge differences in the economy of the people, not only between the countries but also in each country. The situation seems to be that all the landnamsmenn started out with the same type of animals and the same type of longhouse.
This situation changes after some time and the different farms and the different countries goes in separate directions. Why? I also investigate how the Norse in the North Atlantic organized the land and the estates. Also at this point it looks as if they all started out with the same kind of model: All land organizes as common land, allmenning and then after some time they reorganized it. The Faroes got their markatal model organizing all land in lots, where the owners of land in the home fields have right in a corresponding amount of the out field. The Icelandic model seems to part in to with to kinds of common owned. Greenland seems to keep the allmenning model knewn from Norway.
2013-03-12T11:53:41Z
2013-03-12T11:53:41Z
2007
2007-11-15
2008-08-27
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-19909
Knudsen, Inge. Landnåmene i vest. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26677
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Knudsen, Inge&rft.title=Landnåmene i vest&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19909
67604
08201292x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26677/1/MicrosoftxWordx-xAvhandling.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26664
2013-03-12T11:53:41Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
"Å fostre, eller ikke å fostre" : fostringsinstitusjoner i Europa i før og etter kristningen
Dahlberg, Guro Nilie
Jan Schumacher
VDP::081
Fra langt tilbake i tid har det vært kjent at foreldre i hele Europa har overlatt oppfostringen av egne barn til andre eller på annen måte har forlatt egne barn. Hvor de ble etterlatt, og årsaken til at de etterlot barna sine varierte, men det var et helt vanlig fenomen at foreldre ga bort barn. Hvorfor var det slik? Hva forteller dette om barnas oppvekstvilkår og om deres status innenfor familiesammenhengen?
Denne oppgaven tar for seg fostringen fra et norsk - islandsk ståsted i en europeisk tradisjon. Håpet er å kunne plassere den norske og islandske tradisjonen i en europeisk sammenheng. Derfor har jeg valgt å sammenlikne to tilsynelatende forskjellige fostringstradisjoner. Den europeiske tradisjonen med oblater i klostrene kan ved første øyekast ikke se ut til å ha noe til felles med den fostringen vi finner beskrevet i sagaene, men med nærmere ettersyn kan man finne flere likhetstrekk. Hovedkildene til den europeiske tradisjonen er de levereglene som ble skrevet for munker og nonner i tidlig middelalder. Det er et av målene for denne oppgaven å se på likhetene mellom de to fostringstradisjonene.
I sagaene får vi inntrykk av at svært mange barn, både jenter og gutter, vokste opp hos andre enn sine biologiske foreldre. Det var så vanlig at det enkelte ganger til og med ble spesifisert at barna vokste opp hjemme hos sine biologiske foreldre. En av oppgavens mål er å finne ut nærmere hvorfor dette var vanlig. Hvem var det som fostret bort barna sine? Hvorfor ble barn fostret bort? Hadde foreldrene spesielle motiver for å fostre bort sine barn, og i tilfelle - hvilke? Det er jo alltid flere sider av en sak, og noen måtte jo bli fosterforeldre for disse barna. Hva var det som gjorde at flere tok imot andres barn i sine hjem - og hvilken posisjon fikk fosterbarna i den nye familien?
I største delen av Europa var det en vanlig tradisjon i middelalderen å gi barna sine til kloster. I Norge og på Island var det vanlig å overlate dem til fosterforeldre. Jeg vil i oppgaven gå nærmere inn på begge disse tradisjonene, årsakene til bortfostringen og hvilken rolle denne fostringen spilte i samfunnet. Er det mulig å spore noe opphav for denne tradisjonen? I så fall hvor kommer skikken fra, og hvordan kom den hit?
Jeg ønsker også å stille spørsmålet om hvorfor en så vanlig skikk som det å gi barn til kloster tilsynelatende aldri slo gjennom her i Norge. Skikken var meget vanlig i mesteparten av det øvrige Europa, og jeg lurer da på hvorfor det ser ut til at denne skikken ikke slo gjennom her. Finnes det i det hele tatt spor etter denne skikken her i landet?
I Kapittel 2 i denne oppgaven tar jeg for meg hvilke kilder jeg bruker, og hvorfor jeg bruker nettopp disse kildene. Jeg diskuterer også generell kritikk av bruk av slike kilder, og hvorfor en likevel kan bruke dem til en oppgave som denne. Kapittel 3 handler om fostringen som vi finner i sagalitteraturen, dens form og funksjon i det norrøne samfunnet. Her tar jeg for meg ulike former for fostring, foreldrenes motiver bak fostringen, og fostringen brukt som allianseskaper. Kapittel 4 er om Oblattradisjonens form og funksjon. Jeg tar også opp ritualer ved skikken med oblater, bruk av oblattradisjonen som allianseskaper, og forskjellige motiver ved oblattradisjonen - foreldrenes motiver, kirkens motiver, men også barnas motiver for å bli i klosteret. I kapittel 5 sammenlikner jeg de to fostringstradisjonene, og drar linjer fra de foregående to kapitlene. Jeg diskuterer likheter mellom de to, og stiller spørsmål om opphavet til de to skikkene.
2013-03-12T11:53:41Z
2013-03-12T11:53:41Z
2002
2002-10-01
2008-05-23
Master thesis
Hovedoppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-10221
Dahlberg, Guro Nilie. "Å fostre, eller ikke å fostre". Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26664
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Dahlberg, Guro Nilie&rft.title="Å fostre, eller ikke å fostre"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10221
4342
021684855
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26663
2013-03-12T11:53:42Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Um alt land med sjá ok svá langt up á land, sem lax gengr ofarst : forskningen på den norske leidangen i tidsrommet 1850-2000. En historiografisk studie.
Berg, Øyvind Asgeir
Per G. Norseng
VDP::081
Leidangen er et begrep som dekker flere ting, det har først og fremst vært sett på som et militært oppbud av menn, skip og våpen som skulle forsvare landet mot en fiende. Leidangen var også en skatt som ble fordelt på bøndene etter bestemte regler, og leidangen settes også inn i en økonomisk og administrativ sammenheng.
I denne oppgaven har jeg satt søkelyset på forskningen på leidangen.
Det som er klart er at forskningen i tidsperioden 1850 til 2001 har hatt en utvikling som i stor grad har vært preget av forholdet til kildegranskning og kildekritikk. På 1800-tallet var historikerne pionerer i historiegransking og stod derfor temmelig fritt i sin bruk og fortolkning av kildematerialet. I den siste tidsbolken jeg behandler er dette bildet stadig uforandret.
Utgangspunktet for dagens historieforskning er nettopp prinsippet om at kildekritisk forståelse må være tilstede ved all forskning. Samtidig er forskerene nokså bundet, fordi man ikke er den første til å fortolke kildene.
Kildene som har vært benyttet er i all hovedsak lovene. Det er ingen som har gransket leidangsordningen som ikke har benyttet seg av dette materialet. Gulatingsloven, Frostatingloven og Magnus Lagabøtes landslov er kilder som setter leidangen inn i et rammeverk. Det er på det rene at det er kun fra Vestlandet og Trøndelag man har bevart paragrafene om leidangen. Fra de øvrige deler av det norske området, er det ingen opplysninger om leidangsordningen. Denne mangel på kilder har gjort at bildet på mange måter er fragmentarisk. Dette er noe som har preget og preger forskningen.
Lovene inneholder retningslinjer og regler for hvordan landevernet skal fungere og hvordan det skal reguleres. De fleste historikere har pekt på at leidangsordningen ikke er noe som springer ut av seg selv, men oppstår som et resultat av et ønske om større innflytelse og makt. Har lovmaterialet kunne understøtte denne teorien? For det første synes det som om landskapslovene bygger på gammel sedvane. Lovene er en blanding av en nyere og en eldre leidangsordning. I dette ligger det et bud om tradisjon og hevd. For det andre gir kildene et klart inntrykk av at leidangen var et resultat av forhandlinger på tinget. Det var besluttningene som ble fattet på tinget som var utgangspunktet for hva som skulle stå i lovbøkene. På denne måten kan en se at en forsvarsordning ikke nødvendigvis måtte ha et opphav på grunnlag av en kongelig beslutning.
Konklusjonen er at lovene ikke gir et sikkert svar på dette spørsmålet.
For å starte med den første perioden. Kun fire historikere har behandlet den norske leidangen
fra 1850 til 1900. Det er Rudolf Keyser, Peter Andreas Munch, Frederik Brandt og Absalon Taranger. Taranger representer likevel en overgangsfigur mellom 1800-tallets historikere og 1900-
tallets agrarhistorikere. Hans syn på leidangen skiller seg på mange måter fra de tre andre, og jeg valgte derfor å ta med hans drøftinger under den påfølgende periode.
Det første man ville ha et svar på, var når leidangen ble introdusert og hvorfor. Dette ble besvart med at man valgte å stole på sagalitteraturen, Snorres og Fagerskinnas framstilling. Leidangen ble etablert som en del av den pågående rikssamling under vikingkonger som Harald Hårfagre og Håkon den gode Adelsteinfostre. Munch var likevel den som stilte seg mest kritisk til teorien om det territoriale grunnlaget, og hevdet at Harald og hans sønn Håkons maktgrunnlag var begrenset til et rike på Vestlandet. Det interessante med Munch er at han beskrev Viken som et dansk område fram til midten av 1000-tallet. På den måten kunne man tenke seg at Viken hadde et leidangssystem muligens av dansk opprinnelse. Denne hypotesen har fått støtte blant dagens forskere, som hevder at Viken var et danskkontrollert område fra midten av vikingtiden. Keyser på sin side så på leidagsordningen som en pakt mellom kongen og folket. (...) en Overenskomst der siden gjennem en Række af Aarhundrer i sine Hovedgrundsætninger blev staaende urokket. Det norske forsvaret var i all hovedsak basert på kystforsvaret og sjøforsvaret, og Keyser argumenterte med at fjellene og de store skogene mot Sverige ga et naturlig vern. Han hevdet også at leidangsskatten ble innført samtidig med den militære delen av sjøforsvaret. Keysers syn på opphavet til leidangsskatten er sammenfallende med det synet på leidangsskatten som historikerene Per Sveaas Andersen og Geir Atle Ersland i den senere tid har pekt på selv om de nok ikke har vært bevisste på Keysers oppfatning.
Keyser var også av den oppfatning at leidangen i stor grad forble uforandret fram til slutten av 1200-tallet. Han setter et skille ved Magnus Lagabøters landslov og peker på at det er her det kommer inn nye bestemmelser. Den norske rettshistoriker Frederik Brandt var av samme oppfattning som Munch og Keyser. Det som skiller Brandt fra de andre er hans kritiske holding til det som kildene referer som leidang i den tidlige fase. Han avviser at dette er leidang og peker på at disse utbudene har mer karakter av vikingtog og herjinger.
Den neste perioden er tiden mellom 1900 og 1950. De forskere som studerte leidangen i denne perioden er Absalon Taranger ( 1898 ), Erik Arup (1914 ), Ebbe Hertzberg ( 1914-1915 ), Edvard Bull ( 1920 ), Asgaut Steinnes ( 1927,1929 ) og Gerhard Hafström ( 1949 ). Det viktigste trekk ved forskningen på leidangen i denne perioden var at man vektla andre sider ved leidangen og forsvarsorganiseringen. Leidangsskatt ble et sentralt stikkord i debatten om leidangen. De norske historikerenes syn på leidangen på begynnelsen av 1900-tallet representerte et brudd med den tidligere forskningstradisjonen. De så historien i et agrarhistorisk perspektiv, med vektlegging på administrative og økonomiske forhold. Mens man tidligere satte søkelyset på samlingsprosessen av landet og utviklingen av kongedømme, betraktet man nå leidangen i lys av de økonomiske forhold. Man rettet seg mot skipreideinndelingen, utregningen av mannskapstall i forhold til mannegerden på Vestlandet og hvor mange skip som skulle stilles i hvert område.
Hertzberg skrev om leidangen i to anledninger, i 1895 og i 1914. I sin avhandling om størrelsen på leidangsmannskapet forsøkte han å gjøre rede for leidangens utvikling. Hans utgangspunkt er på mange måter det samme som Munch og Keyser la fram. Han skriver at Håkon den gode er den som etablerte den tidligste form for leidang på vestkysten av Norge. Han ser også at byrdene i middelalderen øker på befolkningen i kyststrøkene i Gulatingsområdet og Frostastingsområdet. Tilsvarende hadde Viken sluppet med lettelser. Særlig ser han dette i forhold til et lavere skipstall enn tilsvarende i Gulatingsområdet. Han er også opptatt av å se Viken som et eget område, og avviser muligheten for at leidangsordningen kunne ha blitt gjennomført der av Håkon den gode. På samme måte som Edv. Bull noen år senere forfektet det samme synet at den militære byrden var ulikt fordelt mellom de ulike landsdeler. Hos Hertzberg finner en også noen av de samme teorier som Erik Arup la fram nemlig at leidangsordningen er basert på forhandlinger mellom bønder og kongen og at man nærmest var idealistiske i forhold til det å yte militærtjeneste. Arup, og Hertzberg, stod for mye av de samme oppfatningene, men Arup var nok en større agrarhistoriker enn Hertzberg. Han oppfattet leidangen som et demokratisk instrument som både konge og bønder hadde nytte av. Edv. Bull videreførte mange av disse teoriene men så på leidangen først og fremst igjennom argrahistoriske briller med et marxinspirert tilsnitt. Han var skeptisk til kongens innflytelse, men så på leidangen og landevernet som et resultat av forhandlinger mellom bøndene og kongen på tinget. To andre sider ved leidangsorgansiseringen stod også i sentrum; leidangsskatten og leidangsfritak. Bull så innføringen av leidangsskatten som en gradvis omlegging fra militærtjeneste til skatt. Han så først for seg at månedskosten/maten gikk over til å bli en skattebyrde, deretter selve byggingen og utrustingen av skipet. Til sist mente Bull at også den personlige verneplikt ble gjort om til en skatt. Slik at man ved utgangen av 1200-tallet i all hovedsak satt igjen med en ren skatteforpliktelse.
Asgaut Steinnes hadde noen av de samme oppfattninger.
Asgaut Steinnes benyttet seg av jordebøker og skattelister fra 15-1600-tallet for å studere sammenhengen mellom leidangen og landskylden og han satte fokus på sammenhengen mellom utfarerleidangen og bordleidangen. Steinnes var likevel opptatt av å se på opphavet til leidangsorganisasjonen og etter en gjennomgang av de kjente kildene konkluderte han med at det ikke kan være andre enn Håkon den gode Adelsteinfostre som på 950-tallet innførte leidangen på Vestlandet, og han åpner for at han også gjorde det i Viken. På den måten velger han å se bort i fra både Hertzberg og Bull, som mente at dansk innflytelse hadde stått sterkt i Viken fra midten av vikingtiden.
Den siste perioden er er fra ca.1950 og fram til i dag. Som det er nevnt tidligere i avhandlingen, er det først de siste 20 årene man har oppnådd en økt innsikt i den lille, men viktige delen av norsk historie. Spesielt er det studiet av leidangens opphav i de ulike deler av det norske området, og forholdet til dansk innflytelse i Viken som kaster nytt lys over leidangen. Arkeologien har gått sine egne veier, og forsøk på å belyse leidangsordningen har kun delvis vært velykket. Man har funnet naust- tufter som kan ha vært benytte i leidangsordningen, man har et skip i Danmark som kan ha vært et leidangsskip. Ellers er det svært lite de arkeologiske undersøkelsene har kunnet si om leidangen.
Den danske historikeren Niels Lund og den norske historikeren Geir A. Ersland har i sine studier av leidangen og leiangsordningen arbeidet systematisk, og har kunnet gi studiet av den norske leidangen noen nye oppfatninger. Lund har vist at den leidangsordningen man kjenner fra lovene i Danmark ikke er eldre enn midten av 1100-tallet. Han har gått i mot det rådende syn som har hevdet at forsvarsorganiseringen i vikingtiden var et oppbud av frie bønder, som så sin plikt til å stille som soldat i hæren. Først rundt midten av 1100-tallet fikk man en leidangsordning som bestod av arbeidsfolk og bønder. Dette ble en kystvaktorganisajson hevder Lund. Lund har også vist at leidangen før 1170 var et oppbud av stormenn med deres folk og deres lið, som kongene litt etter litt fikk kontroll over. Lunds viktigste poeng er hans sammenligning med den anglosaksiske fyrden i England. Refortolkningen av fyrden har dannet grunnlaget for Lunds konklusjon. Lund peker på at man også i Skandinavia i vikingtiden, hadde en landevernsordning som bestod av høvdinger og stormenn med deres følge. Det var disse styrkene som i all hovedsak utgjorde slagkraften og styrken ved angrep utenlands og forsvaret av av hjemlandet. Dette viser at synet på fyrden, om oppbud av stormenn med deres følge, og har ført til en ny oppfatninge av leidangen.
Kan vi så tro at Lunds teori er holdbar.? Kan man bare avfeie sagaberettninger om bondeleidangen og det lokale oppbud? Nei. Forholdene i Norge har trolig vært på en annen måte enn det Lund kommer fram til for Danmark. De geografiske forskjeller har gjort at det norske området har en lenger kyststrekning. Fjorder og bukter som skulle patruljeres. Man har hatt naturlige befestningspunkter og de høye fjellene har gitt muligheter for etablering av et effektivt varslingssystem. I dette ligger det óg at opprettholdelsen av et forsvar, krever større ressursser og flere mennesker i sving for å kunne dekke det store område. Det er derfor sannsynlig at bondeleidangsordningen har vært et faktum i Norge, på et langt tidligere tidspunkt enn det som
Lund viser til i sin avhandling.
Ersland har som tidligere nevnt, sett på leidangen som en organisasjon i gradvis forandring
Han peker på at hovetyngden av kildene til leidangsordningen fram til 1100-tallet er sagalitteraturen. Det viktige for ham er å se den tidlige militære organisering i lys av skaldekvadene. Ved å trekke inn disse kildene tegner han et bilde av en gryende prosess som han setter til Håkon den gode Adelsteinfostre fra midten av 900-tallet. Ersland plasserer den første leidangsorganisering inn i rikssamlingsprosessen, og herfra lar bildet av det første forsvaret vokse fram. Ersland ser også at den norske leidangen tidlig deler seg i ulike deler, og er også tilhenger av Lunds kobling mellom leidangen og den anglosaksiske fyrden. Han peker også på at hirden som var kongens håndgagne menn vokste i takt med kongemaktens konsolidering av makten.
Et annet moment er forholdet mellom kongen og bøndene. Erslands syn på dette er at ettersom leidangen ble nedfelt i bondesamfunnets lover, og ordningen institusjonaliserer de militære forpliktelsene, representerer dette et brudd med det personlige båndet for militærtjenesten.
Et nytt element kom først på 1200-tallet under Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøte sier Ersland. Han sier at Norge ble et samlet rike først under Håkon Håkonsson og at Norge først etter 1240 framstod utad som en enhet. Han viser også til at det er stemneleidangen som rår grunnen i denne perioden. Leidangsflåten går over fra og være et angrepsinstrument til å bli
et avskrekkingsvåpen slik at fienden ikke tør å angripe. Flåten ble på denne måten benyttet som et pressmiddel i fredsforhandlinger med andre land.
Ved utgangen av 1200-tallet kom det inn noe nytt. Innføringen av den nye militærreformen skapte en ny gruppe krigere. Allerede Keyser og Munch peker på innføringen av den nye hærreformen. Ersland viser til at Kong Magnus Lagabøte i 1273 stevnet til seg alle lendemenn, og stallarar, lagmenn og sysselmenn fra Viken og Opplandene. Kravet var at hver stormann skulle stille en fastlagt styrke, beregnet utfra jordeiendommer. Dette resulterte i at man fikk et nytt skikt med krigere som skulle støtte kongen når han trengte det. Med dette ser en at leidangsordningen fikk konkurranse, og at man styrte forsvaret inn i rettning av et eliteforsvar.
Hvis mann skal forsøke å se forskningen under ett, er det en del nye trekk som er karakteristiske. Gamle spørsmål og svar vender tilbake i nyere tid. 1800-tallets fokus på leidangens politiske og militære side har påny blitt aktualisert og man har blitt mer bevisst på leidangens opphav.
Lund og Ersland representerer en mer kritisk holdning til sagamaterialet som kan tilskrives sagakritikken fra begynnelsen av 1900-tallet, sammenlignet med Munch og Keyser.
I tillegg har man også fått all den administrative og skattetekniske kunnskap rundt leidangen som ble opparbeidet i mellomkrigstiden. Dette er også noe som Ersland har utnyttet i sin fremstilling.
Kunsten vil altså være å se om man kan vende noen nye steiner i framtidig forskning.
2013-03-12T11:53:42Z
2013-03-12T11:53:42Z
2002
2002-10-01
2008-05-23
Master thesis
Hovedoppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-10222
Berg, Øyvind Asgeir. Um alt land med sjá ok svá langt up á land, sem lax gengr ofarst. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26663
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Berg, Øyvind Asgeir&rft.title=Um alt land med sjá ok svá langt up á land, sem lax gengr ofarst&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10222
4341
021684782
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26652
2013-03-12T11:53:42Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Kirkeby og Presterud : kirkeindikerende stedsnavn og muntlig tradisjon som kilde til middelalderens kirkelandskap i Østfold
Nyborg, Lillian Olsen
Jon Vidar Sigurdsson og A. Jan Brendalsmo
VDP::081
Sammendrag
I denne oppgaven undersøker jeg muligheten for om det kan ha eksistert flere kirker i Østfold i middelalderen enn de vi kjenner fra skriftlige eller arkeologiske kilder. Bakgrunnen for dette er at det (i Østfold) finnes et stort antall stedsnavn med forleddene kirke og prest som ligger i avstand fra kjente kirker. Jeg bygger i tillegg argumentasjonen på muntlig tradisjon, som kan fortelle om kirker som ikke er dokumentert i skriftlige eller arkeologiske kilder. En del av denne tradisjonen forekommer også sammen med kirkeindikerende stedsnavn. Jeg har ikke tatt utgangspunkt i hvilken sammenheng stedsnavnene forekommer i skriftlige dokumenter, men deres plassering i landskapet. Jeg legger til grunn at kirkeindikerende stedsnavn karakteriserer konteksten de har blitt til i, og tar utgangspunkt i at forleddene kirke og prest kan vise til henholdsvis en kirkebygning og prestens bosted i det området stedsnavnene opptrer. Denne argumentasjonen bygger på en sammenligning av forholdene rundt kirkeindikerende stedsnavn og muntlig tradisjon på gårder i avstand fra kjente kirker, med kirkeindikerende stedsnavn og muntlig tradisjon ved kjente kirker/kirkesteder. Ved å gjøre dette beveger jeg meg bort fra den tradisjonelle tolkningen, som er å knytte alle stedsnavn med forleddene kirke og prest til kjente kirker/kirkesteder (i hovedsak) via skriftlige dokumenter. På bakgrunn av min teori om kirkeindikerende stedsnavn og muntlig tradisjon om ikke dokumenterte kirker, har jeg funnet flere indikasjoner på mulige forsvunne kirker i Østfold. Dette er kirker som kan ha eksistert i tillegg til de kirkene vi i dag kjenner fra skriftlige og arkeologiske kilder. På bakgrunn av mitt kildemateriale kan jeg kun sannsynliggjøre eksistensen av disse mulige forsvunne kirkene. Videre undersøkelser, og da særlig arkeologiske, vil være nødvendig for endelig å kunne fastslå disse kirkenes eksistens.
2013-03-12T11:53:42Z
2013-03-12T11:53:42Z
2004
2004-11-15
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-10166
Nyborg, Lillian Olsen. Kirkeby og Presterud. Masteroppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26652
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nyborg, Lillian Olsen&rft.title=Kirkeby og Presterud&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-10166
22338
050004379
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26657
2013-03-12T11:53:42Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Elves in medieval Scandinavian imagination. : Transformations of a pre-Christian concept in a Christian culture
Rasheva, Silvia Bisserova
Karl G. Johansson
VDP::081
The thesis examines the concept of the supernatural beings called álfar, elves . It aims to achieve a thorough understanding of their image as it appears in the Scandinavian written sources from up till the 15th century. The focus of the thesis is on the various aspects of the concept which are revealed in the sources. I problematize the variation in the use and understanding of the concept and identify the factors responsible for this variation.
The thesis is organised around a chronologically traceable line of the semantic transformations of the concept, and considers the effects of the changing cultural context upon it.
My main question is: How is a pre-Christian mythological concept transformed in the changed context of a Christian culture?
I come to the conclusion that the concept of elves was transformed by the Christianisation in two different directions: it was euhemerised in a learned context and demonised in the popular tradition. In the 13th century, the European secular literature which was translated to Old Norse imported new aspects of the concept, aligning it with the image of the European fairies. These three tendencies are represented in different groups of late medieval sources.
2013-03-12T11:53:42Z
2013-03-12T11:53:42Z
2005
2005-05-13
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-11121
Rasheva, Silvia Bisserova. Elves in medieval Scandinavian imagination.. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/26657
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rasheva, Silvia Bisserova&rft.title=Elves in medieval Scandinavian imagination.&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-11121
27341
051503255
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26665
2013-03-12T11:53:42Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Seid i kontekst : En analyse av seid og forholdet mallom myter, ritualer og samfunn i vikingtidens Norden.
Løkka, Nanna
Gro Steinsland
VDP::081
OPPSUMMERING
Oppgaven har som overskriften viser to forskjellige temaer: seid som et religiøst og kulturelt fenomen og forholdet mellom myter, ritualer og samfunn i det før-kristne Norden. Gjennom å gjøre en kontekstuell analyse av seid, undersøker jeg religiøse og samfunnsmessige forutsetninger for fenomenet, samtidig forsøker jeg å undersøke forholdet mellom myter, ritualer, religion og samfunn.
Gjennom oppgaven forsøker jeg å bevege meg bort fra det som har vært tradisjonelle innfallsvinkler til seidstudier. Forskningen har vært preget av filologiske og fenomenologiske analyser av seid. Jeg forsøker derfor å analysere seid innenfor en religiøs og samfunnsmessig kontekst. Jeg tar utgangspunkt i at seid er en del av en større kulturell mentalitet og ikke et isolert fenomen. Metodisk er en av oppgavens viktigste grep at jeg skiller mellom mytologiske og historiske kilder. Tidligere forskning har i liten grad gjort det. Det var derfor naturlig for meg å skille mellom kildegruppene for å få et så nyansert bilde som mulig. Jeg bruker i tillegg antropologisk teori for å drøfte forholdet mellom religion og samfunn. Jeg tar utgangspunkt i den retningen innfor antropologi som kalles kulturteori og anvender teorier av særlig Geertz, Douglas og Turner.
Oppgaven er strukturert i tre deler. I del en går jeg forholdsvis grundig gjennom tidligere forskning, det tverrfaglig kildemateriale som jeg seinere bruker, antropologiske innfallsvinkler til de aktuelle begrepene og de metodiske grep jeg videre benytter. I del to lager jeg først en struktur basert på det jeg kaller seidens konstituerende elementer . Den strukturen bruker jeg videre som en basis for kapitelinndelingen. Jeg tar for meg hvert enkelt av elementene og viser til mytologiske kilder for å finne en forankring i mentalitet. Deretter forsøker jeg å finne paralleller i sagamaterialet eller andre mer historiske kilder. På den måten undersøker jeg seid som fenomen i myter og samfunn, samtidig som jeg undersøker forholdet mellom myter og ritualer.
I den siste delen utvider jeg perspektivet og diskuterer seid i forhold til samfunnsstruktur, funksjon innen denne og samfunnsutvikling. Jeg tar utgangspunkt i aktørene, da seidmannens negative rolle i kulturen etter hvert sto for meg som et stort mysterium. Hvorfor eksisterte det en religiøs rolle uten en eksplisitt samfunnsmessig funksjon og hvorfor var ikke volvene ansett med samme negativitet? Jeg tar derfor utgangspunkt i to mulige forklaringsmodeller: at seidmannen likevel hadde en samfunnsfunksjonell rolle, men at denne ikke kommer fram gjennom kildene, eller at rollen har hatt en klarer funksjon i en tidligere samfunnsform. Gjennom å anvende antropologisk teori diskuterer jeg først funksjonelle forklaringsmuligheter ut fra begrep som urenhet, anomalier, tabu og syndebukker. Jeg finner imidlertid ikke en tilfredstillende forklaring på seidmannens oppkomst og heller ikke på motsetningen i forhold til volvene. Jeg argumenterer derfor for at seidmannen må være en rolle opprinnelig fra en annen samfunnsstruktur og kultur. Etter min oppfatning er det en sannsynlig forklaring på hans mangel på funksjon, og også med tanke på et arkeologisk gjenstandsmateriale jeg inkluderer i analysen.Jeg legger derfor fram en hypotese om at seidmannen kan være en arv fra en tidligere samfunnsform fra folkevandringstid og at seidmannenes negative rolle er et resultat av konflikt om makt og religiøs autoritet mellom seidmennene og herskerklassen som etablerte seg i Norden i den perioden.
Jeg avlutter med å diskutere hva analysen har kunnet si oss om forholdet mellom myter og ritualer i det før-kristne Norden. Min konklusjon er den at det ikke trenger å ha vært et en til en forholde mellom disse religiøse uttrykkene og at man i større grad enn forskerne tradisjonelt har gjort, bør skille mellom mytiske og historiske kilder. Det klareste eksemplet vi har på det, er etter min oppfatning tradisjonen knyttet til hamskifter. Slik jeg ser det, kan vi ikke på bakgrunn av de historiske kildene, vise til slik praksis i vikingtiden. De kognitive forestillingene om hamskifter bør ikke overføres til rituell praksis. De kan forstås som å gjenspeile kun en mentalitet og ikke historisk praksis.
2013-03-12T11:53:42Z
2013-03-12T11:53:42Z
2002
2002-10-01
2008-05-23
Master thesis
Hovedoppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-3832
Løkka, Nanna. Seid i kontekst. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26665
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Løkka, Nanna&rft.title=Seid i kontekst&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-3832
4343
021684979
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26666
2017-12-12T14:52:51Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Sexual taboos versus heroic ideals : Christian Standards as presented in Völsunga saga and the Eddic Poetry found in Codex Regius (GKS 2365 4to)
Trued, Kirsten Cindy
Karl G. Johansson
VDP::081
Many aspects of human life are revolved, in some manner or another, around sex from an individual level up to the level of a society. This thesis will examine notions of sexual taboos that occur in the Völsunga saga and the Eddic poetry found in the Codex Regius manuscript. This paper analyzes various elements in the human life process. The concept of taboo and its history is treated before the main analysis of the thesis. The first chapter provides an analysis of the uniting process: betrothal, marriage and concubinage. The chapter after this discusses the reproduction and parenting elements that follow the unions from the previous chapter. The third chapter focuses on sexual taboos that are connected to males such as sexual slander. The last chapter is an analysis of love and the conflicts between emotions and actions. The primary conclusion of this thesis provides an explanation of how sexual taboos found in the source texts are linked, directly or indirectly, to heroic ideals.
2013-03-12T11:53:42Z
2006
2006-11-13
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-18022
Trued, Kirsten Cindy. Sexual taboos versus heroic ideals. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26666
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Trued, Kirsten Cindy&rft.title=Sexual taboos versus heroic ideals&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18022
48009
071831967
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26690
2017-12-08T09:20:48Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Runeskriftens opphør i seinmiddelalderen : runer og runeinnskrifter i Norge 1325-1500
Ellefsen, Terje
Terje Spurkland
VDP::081
Denne masteravhandlingen samler og undersøker det norske runematerialet fra perioden 1325-1500.
Avhandlingen forsøker å finne ut når runeskriften døde ut i Norge. Den undersøker også om svartedauden (1349) hadde stor innvirkning på bruken av runer.
Materialet inneholder både norrøne og latinske innskrifter, samt utydbare innskrifter. De diverse innskriftenes innhold og kulturelle kontekst undersøkes.
Runer ble ristet i mange materialer og gjenstander. Dette diskuteres i et eget kapittel.
This MA thesis collects and investigates the Norwegian runic corpus from the period 1325-1500.
The thesis attempts to find out when the runic script disappeared in Norway.
It also investigates whether the Black death (1349) had a large impact on the usage of runes.
The corpus includes both Old Norse and Latin inscriptions, as well as uninterpretable inscriptions. The contents and cultural contexts of the various inscriptions are investigated.
Runes were carved into many different items and materials. This is discussed in a separate chapter.
2013-03-12T11:53:43Z
2013-03-12T11:53:43Z
2009
2009-05-25
2009-11-17
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-23019
Ellefsen, Terje. Runeskriftens opphør i seinmiddelalderen. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26690
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ellefsen, Terje&rft.title=Runeskriftens opphør i seinmiddelalderen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23019
92235
093761309
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26690/3/MasteravhandlingxTerjexEllefsen.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26682
2014-12-26T05:09:42Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Spåkyndige i norrøn tradisjon
Foldvik, Therese
Gro Steinsland
VDP::081
Oppgaven tar utgangspunkt i de tre eddadiktene Voluspå, Balders drømmer og Hyndluljod, hvor oppgavens mål er å kunne si noe om spåkyndiges opptreden i kildene og hvem de var. Videre bruker jeg sagaer til å utdype materialet. Å kunne spå tilhører ikke en enkelt gruppe i norrøn tradisjon, men det er en egenskap som flere grupper eller enkeltskikkelser kan besitte.
For at spådomskunst skal forekomme, finnes det flere kriterier som må oppfylles. De viktigste mener jeg er en utløsende faktor i form av tvang eller gaver, og dimensjonsoverskridelse fra en bevissthetstilstand til en annen, slik som via transe eller død. Kriteriene finnes igjen i eddadiktene, og også i sagaer.
2013-03-12T11:53:43Z
2013-03-12T11:53:43Z
2008
2008-05-08
2009-04-06
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-19920
Foldvik, Therese. Spåkyndige i norrøn tradisjon. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/26682
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Foldvik, Therese&rft.title=Spåkyndige i norrøn tradisjon&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19920
74716
091964334
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26682/1/foldvik_master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26683
2017-12-08T09:20:48Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
The political impact of crusading ideology in Sweden 1150-1350
Johansen, Raymond
Arnved Nedkvitne
VDP::081
The thesis deals with the presence of crusading ideology in medieval Sweden and its political impact. In old Swedish historiography the conquest of Finland was ascribed to three Swedish crusades taking place in 1156, 1249 and 1293 respectively, the subsequent wars with the Russian city-state of Novgorod being seen in extension of this. Lately historians have favoured a more skeptical approach, casting doubt on the significance of crusading ideology in medieval Sweden. The thesis attempts to re-examine the source material and shed some new light on the relative importance of crusading ideology and its political ramifications. The chapters deal chronologically with the alleged first to third crusades, then the crusade of King Magnus Eriksson in 1348, before arriving at some conclusions concerning the central issues, the result being a modification of established views.
2013-03-12T11:53:44Z
2013-03-12T11:53:44Z
2008
2008-05-14
2009-04-06
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-19925
Johansen, Raymond. The political impact of crusading ideology in Sweden 1150-1350. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/26683
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Johansen, Raymond&rft.title=The political impact of crusading ideology in Sweden 1150-1350&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-19925
75233
091964504
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26683/1/Johansen_The_Political_Impact_of_Crusading_Ideology_in_Sweden_1150_to_1350.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26645
2013-03-12T11:53:44Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Dom og straff i Kongespeilet : en analyse av verkets rettslære i forhold til en norsk og europeisk bakgrunn
Vadum, Kristoffer Mathias
Jon Vidar Sigurdsson
VDP::081
Denne oppgaven foretar en idéhistorisk analyse av Kongespeilets rettslære i forhold til en norsk og europeisk bakgrunn. Undersøkelsen retter fokus mot tre aspekter: rettergang, skyldvurdering og straff. På disse områdene forholder Kongespeilet seg til de allmenne rettshistoriske utviklingstendensene i høymiddelalderen, men ettersom verket ikke primært kan regnes som juridisk litteratur gir både perspektiv og argumentasjon en viktig distanse i forhold til de tankene som presenteres i landskapslovene. Verkets rettslære står dermed i et skjæringspunkt mellom landskapslovene og Landsloven, mellom jus og generell kristen tenkning, mellom norrøn og latinsk tradisjon, som til sammen gir potensial for idéhistoriske problemstillinger. Her skal jeg kort antyde enkelte resultater av undersøkelsen.
Analysen av rettergang viser at oppmerksomheten hele tiden er orientert mot de etiske kravene som stilles til dommeren, men med visse distinksjoner som kan ha vært spesielt tilpasset politiske omstendigheter i samtiden. I første rekke gjelder dette enkelte forbehold i forfatterens argumentasjon, som i forbindelse med opprør ser ut til å innrømme kongen anledning til å se bort fra kravene om omhyggelighet og objektivitet i rettshåndhevelsen. Dette føyer seg inn i en generell tendens i verket, hvor opprørsproblematikken hele tiden preger diskusjonen om forbrytelse og straff. Ettersom Kongespeilet vanligvis dateres til tiden mellom 1240 og 1260 er det nærliggende å tenke seg at Skules opprør vinteren 1239-40 kan ha ligget til grunn for denne tendensen i argumentasjonen. Hensikten har på den ene siden vært å rettferdiggjøre at birkebeinerne brøt kirkefreden da de likviderte Skule ved Elgseter kloster, og på den annen side understreke kongens rett til å slå hardt ned på lignende opprør i fremtiden.
Undersøkelsen av skyldvurdering sammenligner enkelte aspekter ved det subjektive skyldbegrepet i Kongespeilet med andre norrøne kilder fra tiden før 1260. Dette viser at enkelte av de kanoniske prinsippene som finnes i verket har vært kjent i Norge fra annen halvdel av 1100-tallet, men at forfatterens utsagn om mildere straff for tyver som stjeler i nød står i et radikalt forhold til tidligere lovgivning. Dette antyder en sterkere vektlegging av miskunn i rettshåndhevelsen. På den annen side reflekterer vektleggingen av anger og bønn om nåde som kriterier for mildere dom trolig et generelt trekk ved rex justus-ideologien på 1200-tallet, hvor kongen viser miskunn mot opprørske undersåtter, til Guds ære og etter gode menns forbønn. Også på dette området er dermed opprørsproblematikken et viktig aspekt ved Kongespeilets rettslære.
Kongespeilets straffelære er i overveiende grad orientert mot dødsstraff, og forfatterens argumentasjon er på dette punktet generelt i overensstemmelse med kanonisk rett. Dette er på den ene side knyttet til utviklingen av offentlig straffemyndighet på 1100- og 1200-tallet, men samtidig må det understrekes at også dette temaet presenteres i nær sammenheng opprørsproblematikken. Det er nettopp i fortellingene om hvordan Moses og David straffet svikefulle undersåtter at doktrinen om dødsstraff utdypes, og denne delen av argumentasjonen har dermed en utvidet betydning ved å legitimere kongens myndighet til å undertrykke motstand i generell forstand. Kirkens teori om dødsstraff knyttes på denne måten til et politisk formål, og i neste omgang innebærer dette at verket må sees i sammenheng med en ideologisk utvikling hvor troskapsproblematikken beveger seg fra en politisk til en rettslig sfære.
2013-03-12T11:53:44Z
2013-03-12T11:53:44Z
2004
2004-05-13
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-9679
Vadum, Kristoffer Mathias. Dom og straff i Kongespeilet. Masteroppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26645
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Vadum, Kristoffer Mathias&rft.title=Dom og straff i Kongespeilet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-9679
18757
041439724
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26689
2014-12-26T05:09:43Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Michael Suscipe Animam : en undersøkelse av erkeengelen Mikaels tilstedeværelse i den norrøne middelalderkulturen
Haugfos, Maren
Kristin Bliksrud Aavitsland
VDP::081
Denne oppgaven er en undersøkelse av erkeengelen Mikaels tilstedeværelse i det norrøne middelaldersamfunnet i perioden ca. 900-1500. Mikael synes å ha fått en sentral plass i middelalderens mentalitet på bakgrunn av hans ulike roller, ikke minst som dragebekjemper og sjeleveier. En stor del av oppgaven er en redegjørelse for alle de kilder som omtaler eller avbilder Mikael i den gitte perioden. Disse utgjør deretter grunnlaget for en analyse av på hvilken måte man kan tenke seg at Mikael var til stede i alle menneskers liv.
Jeg har tatt utgangspunkt i antropologen Victor Turners definisjon av begrepet liminalitet og vist til Mikaels rolle som en overgangsskikkelse mellom tro og vantro, godt og ondt, lys og mørke. Rollen som overgangsfigur synes å reflekteres i hans betydning for middelalderens mennesker. Gjennom sine roller og kontekster knyttes han til overgangsfaser i folks liv. Mikaelsfremstillinger på døpefont, alterbaldakin og alterkalk viser hans tilstedeværelse i sakramentene dåp og nattverd, som kan kalles liminale overganger, jf. Turner. Som sjeleveier og psykopompos – sjelefører – knyttes Mikael (og englene) til den individuelles frelse og den enkeltes død. Dermed ble Mikael viktig i forhold menneskets bevissthet om deres liv på jorden og hvordan de selv kunne påvirke avstraffelsene i det neste. Kildematerialet viser til at det var flere metoder som kunne brukes for å korte ned straffen i skjærsilden på. Mikaels rolle i forhold til endetiden knytter ham igjen til det liminale, nemlig overgangen mellom dette livet og det neste.
Mikael opptrer i ulike kontekster. Gjennom å studere kildene i forhold til avsender og mottaker, har jeg vist at han synes å være er til stede i alle sosiale lag. Den geografiske og kronologiske spredningen viser at Mikael kan ha vært sentral gjennom hele middelalderen.
Oppgaven har dessuten et appendiks som inneholder en oversikt og kart over alle kjente kirkededikasjoner til Mikael fra norsk middelalder og et kart over den geografiske spredningen av de ikonografiske kildene (bildene). Den inneholder i tillegg en oversikt over norske runeinskripsjoner som nevner Mikael, samt en katalog over alle de kjente ikonografiske Mikaelsfremstillingene fra denne perioden.
2013-03-12T11:53:46Z
2013-03-12T11:53:46Z
2009
2009-05-22
2009-11-17
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-23018
Haugfos, Maren. Michael Suscipe Animam. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26689
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Haugfos, Maren&rft.title=Michael Suscipe Animam&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23018
92139
093761589
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26689/1/MarenxHaugfosxxMichaelxSuscipexAnimam.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26639
2013-03-12T11:53:46Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Husmor eller handelskvinne : søkelys på de skandinaviske kvinnene i Rus' i vikingtiden.
Brimi, Heidi Carine
Christian Keller, Anne Stalsberg
VDP::081
Denne avhandlingens mål er å redegjøre for den sosiale stilling de skandinaviske kvinnene i Rus' hadde i vikingtiden. Det materialet jeg har til rådighet er Anne Stalsbergs upubliserte katalog fra 1990, samt dertil hørende illustrasjoner. De skandinaviske gravfunnene fra katalogen blir tolket i lys av tidligere forskningsteorier omkring norrøne samfunnsforhold generelt og kvinners sosiale stilling og rettigheter spesielt, både i og utenfor Skandinavia. Først blir det foretatt en gjennomgang av emnets forskningsteoretiske bakgrunn, deretter blir relevant forskningshistorie gransket og diskutert, før dette materialet til slutt blir brukt i tolkningen av de skandinaviske kvinnefunnene i Rus'.
Birgit Sawyers tolkning av arvelovene og runesteinsmaterialet i Sverige står sentralt i denne analysen. Sawyers analyser viser bl.a. at når noen døde, måtte arvingen gjøre krav på arven for å få den. Var arvingen utenlands, gikk arven etter den avdøde til den nærmeste arvingen på stedet. Motsatt kan man tenke seg at verdier i Rus' etter skandinaver som døde i østerveg gikk til den nærmeste arvingen som var tilstede i Rus'. Det er sannsynlig at når en skandinavisk mann døde i Rus' så var det kona som var den nærmeste på stedet til å ta seg av verdiene. Dette kan være en av forklaringene på de mange rike kvinnegravene og veieutstyret i dem.
De skandinaviske kvinnegravene i Rus' er like rike som de skandinaviske mannsgravene. Kvinnegravene tilhører også de samme kategoriene som mannsgravene, kvinner er gravlagt både i kammergraver og i båtgraver. Ved å anvende Birgit Sawyers teorier om arv på de skandinaviske kvinnegravene i Rus' har jeg kommet frem til at flere av de skandinaviske kvinnene etter all sannsynlighet var velstående enker etter skandinaviske handels- og muligens embedsmenn. Et lite eller fraværende nettverk av familie i Rus' førte til at de skandinaviske enkene i mange tilfeller kan tenkes å ha måttet ta seg av verdiene etter sin avdøde mann hvis ingen arvinger fantes på stedet eller disse ennå var små barn. Dette førte igjen til at disse enkene i flere tilfeller disponerte, om ikke nødvendigvis i alle tilfeller eide, betydelige verdier i Rus' i form av varelagre og edle metaller. På grunnlag av det gjennomgåtte materialet og påfølgende diskusjoner konkluderer jeg med at de skandinaviske kvinnene i Rus' i mange tilfeller fikk større økonomisk frihet og selvstendighet enn det som var vanlig i Skandinavia. Sawyers utregninger og konklusjoner omkring landeiende kvinner i Sverige i vikingtid tyder på at andelen skandinaviske kvinner i Rus' som disponerte større verdier godt kan ha oversteget 20%.
2013-03-12T11:53:46Z
2013-03-12T11:53:46Z
2003
2003-11-12
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-8704
Brimi, Heidi Carine. Husmor eller handelskvinne . Masteroppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26639
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Brimi, Heidi Carine&rft.title=Husmor eller handelskvinne &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-8704
14695
040173186
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26640
2013-03-12T11:53:46Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
The Norwegian Calvary Group in the Period c. 1150-1350. : A Study of its Style, Origin, Iconography and Function.
Gullåsen, Hildegunn
Signe Horn Fuglesang
VDP::081
With the introduction of Christianity to Norway, this country naturally drew on impulses from ecclesiastical and cultural centres abroad, including various types of Christian imagery. Being a central motif in Christian art all through the Middle Ages, representations of the crucified Christ seem to have had a prominent place also in the medieval decoration of the church interior and the liturgy in Norway. This includes the Crucifixion iconography with the Virgin and St. John the Evangelist, which seems to have developed in sculpture in the West, possibly in England, some time in the 11th century in relation to a so-called triumphal cross. However, in previous research on Norwegian medieval sculpture, the emphasis has usually been on the central figure of Christ and less attention has been given to the figures of the Virgin and St. John who often stand on either side of Christ on the cross. This thesis is an attempt to bring these mourning figures more into the light. On the basis of studies of the style, origin and iconography of the Norwegian Calvary groups from the period c. 1150-1350 in the first two chapters of this thesis, the question why the Crucifixion iconography with the Virgin and St. John often was preferred to that of an unaccompanied crucifix is discussed. Little attention has also been given previously to the question of the functions of the Calvary groups in relation to their original setting. This is another central question in this thesis, since the iconography and meaning of these groups seem to be closely bound up with their context. Although a Calvary group most certainly was placed in the larger cathedrals, the original context of the extant Norwegian Calvary groups seem to have been that of a parish church. Relating the sculptures to the interior and activities of the Norwegian parish church in the High Middle Ages, various functions of the Calvary groups are discussed in the last part of the thesis. Central in this discussion is the question whether the extant Norwegian groups were placed in or above the chancel entrance, either on a rood beam, screen or loft, as is normally assumed, and therefore in the very focal point of the congregation s attention during mass, thus possibly functioning especially as an illustration of one of the main topics in the liturgy, the Eucharist.
2013-03-12T11:53:46Z
2013-03-12T11:53:46Z
2003
2003-11-14
2008-05-23
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-8900
Gullåsen, Hildegunn. The Norwegian Calvary Group in the Period c. 1150-1350.. Masteroppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26640
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Gullåsen, Hildegunn&rft.title=The Norwegian Calvary Group in the Period c. 1150-1350.&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-8900
14795
040180123
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26658
2013-03-12T11:53:46Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Man amongst kings and bishops : what was the reason for Godred's journey to Norway in 1152/53?
Beuermann, Ian
Jon Vidar Sigurdsson
VDP::081
In order to answer the seemingly simple question of what caused the rapprochement between Man and Norway in 1152/53, the first recorded contact since Magnús Berrf ttr s expeditions to the British Isles in 1098-1103, this thesis analyses in some detail the foreign relations of the Kingdom of Man and the Isles with Norway, England and Scotland, and the regional ones with Ireland, Galloway and Argyll from c. 1079 until 1153. In a wider British and North Sea context, the interplay between political and ecclesiastical developments in these countries and regions is examined, elucidating the reasons for growth and decline of Norwegian, English and Scottish influence in Man and the Isles.
This thesis concludes that although Norway was restating her claims to influence in parts of Norgesveldet in the mid-twelfth century Godred s journey in 1152/53 cannot be attributed to Norwegian secular or ecclesiastical pressure on Man. Also an English or Scottish threat can be ruled out as a cause. Rather, the king of Man and the Isles had been deprived of Henry I s English protection in 1135 and might have been alarmed by the weakening of his subsequent guarantor, the Scottish crown, with the death of David I s adult heir in mid-1152. The volatile regional political landscape in the Irish Sea and the Western Seaboard, and especially the all too close relations with Dublin are identified as a source of danger for Man and the Isles throughout the twelfth century, and in the early 1150s matters came to a head. This thesis proposes that in the absence of other, closer sources of aid Godred of Man travelled to Norway in 1152/53 because of the following scenario: The long-term political threat caused by the fundamental flaw in the relations between Man and the Isles and its most powerful immediate neighbour, Dublin, was in 1152 dramatically exacerbated by the immediate danger to the diocese of Sodor as a result of ecclesiastical developments in Ireland, the elevation of Dublin into a metropolitan see. Against this looming loss of Man s hard-won ecclesiastical and political independence only the inclusion into the new Norwegian church province seemed to constitute a suitable counter-measure.
On an abstract level, this thesis therefore shows the implications of the twelfth century church developments, both of the seculars and the regulars, for the relations between various new polities, as well as for those between kingdoms- or lordships-in-the-making and more established older kingdoms, and underlines the interaction of the growing church organisation in the northern European fringe areas with national boundaries and areas of influence, especially Norgesveldet.
2013-03-12T11:53:46Z
2013-03-12T11:53:46Z
2001
2002-10-01
2008-05-23
Master thesis
Hovedoppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-9033
Beuermann, Ian. Man amongst kings and bishops. Hovedoppgave, University of Oslo, 2001
http://hdl.handle.net/10852/26658
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Beuermann, Ian&rft.title=Man amongst kings and bishops&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2001&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9033
4064
012307114
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26659
2013-03-12T11:53:47Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Peace in their time? : a study of the Norwegian medieval peace-period : 1046-1157
Hebo, Christin
Jon Vidar Sigurdsson
VDP::081
The title of this dissertation Peace in their time? A study of the Norwegian medieval peace-period: 1046-1157 , implies two problems. The first one is to find out if there was peace within the given timeframe and then find out exactly when it was. The second problem will be to give various potential reasons for why peace could have been a lasting condition in Norway.
The investigation that takes place in the first chapter establishes the potential meaning the word peace could have had for the medieval Norwegian, and the definition of peace is primarily seen as absence from war with an additional material/economical connotation. The latter comes to light in the discussion of ár ok friðr, this phrase meaning good harvest and peace. Based on this definition and with research into the sagas of Ágrip, Morkinskinna and Heimskringla the real peace-period was fixed to have occurred between 1066-1133.
The second chapter sees the beginning of the real discussion; finding potential reasons why there was peace. The first topic of scrutiny is the king. Based on royal ideological concepts found in Speech against the bishops and Konungs Skuggsjá and the ideological material found in the sagas mentioned above, the conclusion was that the king, with his extremely powerful position, must have been a major reason for why peace could have been achieved.
In addition to the king other forces were brought into the discussion. The third chapter was an investigation of the system of joint rule as a possible additional cause for peace. Though not the most important factor in peacemaking, the king obviously being the prime instigator, it was argued that the arrangement could have helped the peace-process as long as the system was an accepted form of solving problems linked to successions to the throne. In the time in question, the arrangement seems to have been completely natural. In the same chapter it was also argued that the cause for the Civil war was rather a fight for single rule and not joint rule, as has traditionally been believed.
The fourth, and last chapter, looked to external causes. The peace-movements in medieval Europe were examined, the Peace and Truce of God being most important. These movements were Church initiatives and the legislative clauses that came out of these meetings also became part of the general Canon law. The same trend could also be seen with the State initiated movements. Secular law was influenced by the canon law and it is in this respect that the link between Europe and Norway can be noticed. Several of the decrees from European peace-movements have similarities in the laws of Gulathing and Frostathing.
2013-03-12T11:53:47Z
2013-03-12T11:53:47Z
2001
2002-10-01
2008-05-23
Master thesis
Hovedoppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-9032
Hebo, Christin. Peace in their time? . Hovedoppgave, University of Oslo, 2001
http://hdl.handle.net/10852/26659
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hebo, Christin&rft.title=Peace in their time? &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2001&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9032
4065
01230736x
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26865
2021-10-06T14:06:05Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Þáttr : en forskingshistorisk gjennomgang av sjangeren og en begrepsanalyse av ordet i middelalderlitteraturen
Veiersted, Andreas
Jon Gunnar Jørgensen
norrøn filologi
VDP::019
Sammendrag foreligger ikke
2013-03-12T11:56:13Z
2013-03-12T11:56:13Z
2007
2007-05-25
2007-11-08
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-16960
Veiersted, Andreas. Þáttr . Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26865
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Veiersted, Andreas&rft.title=Þáttr &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-16960
60810
071622063
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26865/1/MicrosoftxWordx-xEndeligxutkastetxSOMxSKALxPDF.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26868
2021-10-06T14:04:37Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
samstöfur seinar eda skjótar : ein etterrøknad av trykk- og kvantitetstilhøve i skaldeversemålet dróttkvætt
Myrvoll, Klaus Johan
Jon Gunnar Jørgensen, Trygve Skomedal
norrøn filologi
VDP::019
Det norrøne skaldeversemålet dróttkvætt er sermerkt ved at det er både aksentuerande og kvantiterande. Det tyder at det er eit samspel millom trykk og kvantitet i uppbyggjingi av verset. Eit døme på det er at stutte stavingar som skal bera trykk, lyt verta kompenserte for, anten med sidetrykk eller ei umfram trykklett staving (uppløysing). Denne masteruppgåva er ein etterrøknad av dette samspelet millom trykk- og kvantitetstilhøve i dróttkvætt. Etter ei innleiding um viktuge strukturelle kjennemerke på versemålet (kap. 1) og ein gjenomgang av forskingshistoria frå Snorre Sturlasson (som hev gjeve tittelen på uppgåva, «seine og snøgge stavingar») til i dag (kap. 2) vert det gjeve ein grannsam analyse av 7052 skaldevers av attan viktuge skaldar frå tidi fyre år 1200 (kap. 3–5). Versi vert klassifiserte etter Eduard Sievers’ femtypesystem (A–E) der kvart vers er uppbygt av seks metriske posisjonar som kann fyllast med lange og stutte stavingar etter serskilde reglar. Alle metriske serovringar og undantak vert kommenterte og freista uttydde. I kap. 6 vert hypotesane for uppgåva dryfte. Ein viktug hypotese er at dróttkvætt-versemålet reint metrisk ikkje er nytta likt gjenom heile tradisjonen, men at både styrketilhøvet millom dei fem Sievers-typane og bruket av uppløysing skifter med tidi. Desse endringane vert berrlagde gjenom bruk av einfeld statistikk. I sluttkapitlet (kap. 7) vert det konkludert med at dei kronologiske mynsteri som er funne, er verdfulle for diskusjonen um alderen på og autentisiteten åt det yverleverte tilfanget.
2013-03-12T11:56:14Z
2013-03-12T11:56:14Z
2009
2009-05-29
2009-11-19
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-23023
Myrvoll, Klaus Johan. samstöfur seinar eda skjótar. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26868
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Myrvoll, Klaus Johan&rft.title=samstöfur seinar eda skjótar&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23023
92372
093777663
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26868/2/samstofur.pdf
nno
oai:www.duo.uio.no:10852/26866
2021-10-06T14:05:32Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Kapitteltitlene i Landsloven : variasjon og funksjon
Horn, Anna Catharina
Jon Gunnar Jørgensen og Magnus Rindal
norrøn filologi
VDP::019
I denne oppgaven har jeg sammenlignet variasjoner i kapitteltitlene i de fem antatt eldste avskriftene av Magnus Lagabøtes Landslov, skrevet av tre forskjellige skrivere. Jeg har arbeidet ut ifra en hypotese om at variasjonene kan være uttrykk for skriverens individuelle ståsted i skriftkulturen hva gjelder forståelse av lovbokens funksjon. Jeg stilte opp ulike premisser som måtte oppfylles for å sannsynliggjøre denne hypotesen. For det første måtte det være sannsynlig at skriverne har stått friere i utformingen av titlene enn av lovteksten – titlene har vært mer et hjelpemiddel enn en del av selve lovteksten. For det andre måtte det være mulig å systematisere titlene ved å definere klare fellestrekk som kunne være målbare mot trekk knyttet til faktorer i den eksisterende skriftkulturen. Muntlig tradering, eksisterende skriftkultur og det som etter mitt syn var en innovasjon innen skriftkulturen på slutten av 1200-tallet, nemlig en organisert mangfoldiggjøring og distribusjon av samme tekst som medførte en privatisering av lovboken, er faktorer som kan ha påvirket skriverne i ulik grad. Graden av forankring i den etablerte skriftkulturen og skriverens forhold til teksten som en selvstendig meningsbærende enhet og forståelse for tekstens funksjon, har vært viktige parametre for vurdering av stadier i skriftkulturen.
Undersøkelsen har vist at variasjonene er større mellom titlene enn de er mellom lovteksten for øvrig. Titlene er utformet innenfor faste strukturelle rammer som har gjort det mulig å kategorisere dem. Jeg har systematisert titlene i tre kategorier. K1 er en generelt formulert preposisjonsfrase uten verbal, mens K3 er kasuistisk med verbal og refererer lovteksten i større grad enn K1 slik at lovteksten ofte synes å ha fungert som forelegg. K2-titler er sammensatt av både preposisjonsfrase og leddsetning med verbal.
En gjennomgang av trekk ved muntlig tradering gir ikke belegg for å si at noen av kategoriene har sitt opphav i muntlig tradering. En undersøkelse av titlene i latinske lovhånd-skrifter og et eldre norsk lovhåndskrift, DonVar 137 fol, viser at også disse har titler formulert i henhold til kategoriene. Det viser seg at særlig K1, til en viss grad også K3, er hyppig brukt, men K2 i liten grad. Det særegne ved K2-titlene er den sammesatte formen, der hvert ledd ofte refererer til ulike rettsregler i det påfølgende kapittelet. Slike titler, b-titler, er bedre hjelpemidler for leseren og dermed mer funksjonelle enn titler som bare refererer til én rettsregel, a-titler.
På denne måten kan K1-titler knyttes til en etablert skrifttradisjon, mens K2- og K3-titler i større grad reflekterer lovteksten som følge av at lovteksten gjennom avskriving tilnærmet ord for ord fikk større autoritet. Hånd a har flere titler i K2 enn i K1, sammenlignet med hånd b og hånd c, og en noe større andel K3-titler, selv om forskjellene ikke er like tydelige for denne kategoriens del. Hånd a har også en signifikant større andel b-titler enn a-titler. Etter min mening viser dette at han derfor har en større forståelse for kapitteltitlenes funksjon enn hånd b og hånd c, og dette reflekterer et annet ståsted i skriftkulturen enn hånd b og hånd c.
2013-03-12T11:56:14Z
2013-03-12T11:56:14Z
2008
2008-11-11
2009-11-19
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-21186
Horn, Anna Catharina. Kapitteltitlene i Landsloven. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/26866
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Horn, Anna Catharina&rft.title=Kapitteltitlene i Landsloven&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-21186
86751
093777353
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26866/1/AnnaxCxHornx-xMasteroppgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26864
2021-10-06T14:06:49Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Þórr dró Miðgarðsorm : hedensk myte og kristen allegori
Flaten, Rune
Gro Steinsland
norrøn filologi
VDP::019
2013-03-12T11:56:16Z
2007
2007-05-15
2007-11-08
10000-01-01
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-16958
Flaten, Rune. Þórr dró Miðgarðsorm. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26864
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Flaten, Rune&rft.title=Þórr dró Miðgarðsorm&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-16958
59710
071145400
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26864/1/masteroppgavexrunexflatenxvxrenx2007.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/26867
2021-10-06T14:05:05Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Mannen som mor : kjønnsoverskridelse som motiv i Flóamanna saga
Bliksrud, Hilde A.
Jon Gunnar Jørgensen
norrøn filologi
VDP::019
Emnet for masteroppgaven er et kjønnsoverskridende motiv i islendingesagaen Flóamanna saga fra første halvdel av 1300-tallet. Jeg har kalt motivet ”mannen som mor”, fordi sagaens heltmodige og mandige helt Torgils får melk i brystet og ammer sitt morløse spedbarn. Dette gjør han uten å synke i status, og bare i en eneste tekstpassasje sies det nid (hånende ord) mot ham for hans kvinnelige side. Norrønt nid fungerer i islendingesagaene med voldsom provokasjonseffekt. Det spiller på den såkalte ergi-forestillingen, som i sagalitteraturen innebærer at umandige eller kvinnelige trekk ved en mann stiller ham i et skamfullt lys. Nidet fyller en sentral plass i islendingesagaenes æresforståelse, som igjen danner et grunnlag for sagaenes narrative utforming. At den ammende Torgils knapt rammes av nid i sagateksten, må bety at det norrøne æresparadigmet ikke gjelder for hans tilfelle, men knytter seg til en annen moral- og kjønnsforståelse.
Applikasjon av sagaforskningens ulike kjønnsmodeller på Torgils har vist seg utilstrekkelige i oppklaringen av hans paradoksale skikkelse. Men ved å holde sagaens ammemotiv opp mot morsmotiver og brystsymbolikk i europeiske og monastiske middelaldertekster, kommer jeg frem til at sagaheltens kombinerte amme-rolle og heltestatus har sitt forbilde i et cistericiensisk, kjønnskomplementært abbed-ideal. Den paradoksale sagahelten lar seg dermed forklare ut fra en abbed-modell, der moderlige og faderlige egenskaper forenes og idealiseres. Torgils kan forstås som en syntese av tradisjonell norrøn æresforståelse og europeiske, spirituelt inspirerte kristne forestillinger. I Flóamanna saga understrekes dermed islendingesagaenes gjennomgående tematisering av overgangen mellom hedensk og kristen tidsalder ekstra tydelig, og ammemotivet utgjør et viktig og forsterkende innslag i sagaens såkalte kristne element.
2013-03-12T11:56:17Z
2013-03-12T11:56:17Z
2008
2008-12-15
2009-11-19
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-23002
Bliksrud, Hilde A.. Mannen som mor. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/26867
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bliksrud, Hilde A.&rft.title=Mannen som mor&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23002
87952
093777477
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26867/1/MannensommorBliksrud.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26869
2021-10-06T14:03:56Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Tekstuelle referanser i norrøn litteratur : metode for referanseanalyse med utgangspunkt i Hauksbók
Bratlie, Maria
Karl G. Johansson
norrøn filologi
VDP::019
I det norrøne litteraturkorpuset finner vi mange eksempler på at teksten gjør henvisninger til en omliggende tekstkultur. Dette gjøres via referanser til kildene som er brukt, og via tekstuelle strukturer som mottakeren av teksten gjøres oppmerksom på. Disse to forskjellige referansetypene klassifiserer jeg som inter- og intratekstuelle referanser i tråd med hva som er vanlig innen forskning på moderne tekster, deriblant sakprosatekster. I arbeide med materialet viste det seg at en videre inndeling var nødvendig, og jeg har derfor etablert en ny kategori som jeg kaller for intrakompilajsonelle referanser. De forskjellige referansetypene er ofte uttrykt mer eller mindre spesifikt, og en distinksjon i spesifisitet var derfor også nødvendig.
Materialet jeg har brukt i analysen og utprøvingen av kategoriene er seks forskjellige sagaer i Hauksbók (Landnámabók, Kristnisaga, Trójumannasaga, Hervararsaga, Eiríks saga rauða og Skáldasaga). Jeg har valgt tekster som tradisjonelt har vært ansett for å være av forskjellige sjangere, nettopp for å vurdere om disse sjangerkategoriene bør revurderes. Bruken av referansene kan gi oss en innsikt i hvilken agenda tekstprodusenten hadde med teksten og forholdet mellom forskjellige tekster i et håndskrift.
Resultatene av min analyse gir oss innsikt i produksjonsprosessen på en ny måte. Ved å fokusere på konkrete strukturer i teksten, kan vi få et innblikk i hvilken rolle tekstene hadde for produsenten og hvilket mål han hadde med å skrive dem av.
2013-03-12T11:56:17Z
2013-03-12T11:56:17Z
2009
2009-11-10
2011-01-13
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-24271
Bratlie, Maria. Tekstuelle referanser i norrøn litteratur. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26869
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bratlie, Maria&rft.title=Tekstuelle referanser i norrøn litteratur&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24271
96696
111015561
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26869/1/FerdigMasteroppgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/38506
2017-12-08T09:20:49Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Pacifying the Saxons – An Interpretative Reading of the Hêliand
Kristoffersen, Elisabeth
Christianising
Heliand
Old
Saxon
reconciliation
Carolingian
Saxon
Epic
Gospel
conversion
integration
pacification
This essay aims to be an interpretive reading of the Hêliand as a reconciliatory work, where I try to gain greater insight into what strategies were used by the recently converted Saxons in coping with the forced conversions and integration into the Carolingian Empire, their mentality and way of thinking. How can we access the Hêliand as a resource, to learn more about the Christianisation and inculturation processes in mid-9th century Saxony? My original point of departure was to look at which aspects of the Hêliand could be remnants of Saxon thought and culture, about which we know very little. This has proven to be based on the common false assumption, that the Hêliand is a germanised version of the gospel and that it can be used as a source of information about Saxon culture and religion prior to Charlemagne s conquest at all. I have therefore moved away from this supposition, and instead studied the picture the poet draws of Christianity, later Christianisation strategies and Frankish integration politics. In order to understand the interaction between Saxons and Franks in the mid-9th century, I want to take a closer look at the vocabulary used, and more specifically at the names used for God and the words used to describe Him in the Hêliand-epic.
2014-03-02T11:45:47Z
2014-03-02T11:45:47Z
2013
2014-04-10T22:09:44Z
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-41759
Kristoffersen, Elisabeth. Pacifying the Saxons – An Interpretative Reading of the Hêliand. Master thesis, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/38506
URN:NBN:no-41759
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38506/1/NVMC-Master-Elisabeth-Kristoffersen.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/38500
2017-12-08T09:20:49Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Exploring the Emotive versus the Scholarly: an Investigation of the Kennings in Ragnarsdrápa and Øxarflokkr
Krell, Sydney
2014-03-01T22:09:58Z
2013
2014-03-01T22:09:58Z
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-41744
Krell, Sydney. Exploring the Emotive versus the Scholarly: an Investigation of the Kennings in Ragnarsdrápa and Øxarflokkr. Master thesis, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/38500
URN:NBN:no-41744
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38500/1/Sydney-Krell_Master-Thesis_FINAL_11-22-2013.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/38505
2017-12-08T09:20:49Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
"A great heathen fist from the North": Vikings, Norse Mythology, and Medievalism in Nordic Extreme Metal Music.
Walsh, Ashley Anne
medievalism
black
metal
Viking
metal
Vikings
metal
studies
Viking metal is a dynamic and popular subgenre of metal music of burgeoning popularity coming primarily from Nordic countries. These musicians use their nations Viking histories and saga material as inspiration for their lyrics and nostalgic reimaginings of the past are used to make commentaries on modern society and hopes for the future. Viking metal bands use the Middle Ages and the Viking Age as a screen upon which to play with nostalgic imaginings of what life was like then or at least how it should have been based upon aspects of the collective memory of their communities which can include the works of historians and that of artists and political figures. They use this as a means of criticizing the modern Christian world they perceive as being weaker than the ancient one. The three main components of Viking metal are: The idealization of a national past from which an ethnic identity can be constructed on a national, Scandinavian, or pan-Nordic level. A staunch opposition to Christianity that is based on the perceived oppression of their ancestors in the Viking Age for which they lust for vengeance. This vengeance is described as taking place in a grand Ragnarok-inspired battle between the pagan forces and the Christian. The romanticization of the natural primordial world and its dark forces . The legacy with their ancestors is contained within the ethnic blood of the people and tied to the land.
2014-03-01T22:10:03Z
2013
2014-03-01T22:10:03Z
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-41742
Walsh, Ashley Anne. "A great heathen fist from the North": Vikings, Norse Mythology, and Medievalism in Nordic Extreme Metal Music.. Master thesis, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/38505
URN:NBN:no-41742
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38505/1/Walsh-Master.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/34064
2021-10-06T14:02:46Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Mark er at draumum : Drømmenes narrative funksjon i islendingesagaer
Tromp, Carline Anna Marije
Jon Gunnar Jørgensen
norrøn filologi
VDP::019
I denne avhandlingen undersøker jeg drømmemotivets funksjon i islendingesagaer. Beskrivelser av drømmer forekommer ofte i islendingesagaer, og de gir vanligvis et frempek til ting som kommer til å skje. Sagadrømmer går alltid i oppfyllelse, og de blir gjennomgående oppfattet som viktige i samfunnet som beskrives. Drømmene spår altså fremtiden, men ikke direkte: de inneholder symboler og elementer som ikke hører hjemme i det realistisk
skildrede landskap som islendingesagaene er satt inn i.
I undersøkelsen kombinerer jeg strukturalistisk litteraturanalyse og semiotisk teori for å analysere drømmemotivet. Først ser jeg på motivets utforming og innholdselementer i et større tekstmateriale. Hovedtyngden i oppgaven ligger på en tekstanalyse av to sagaer som
inneholder spesielt mange drømmer: Gísla saga Súrssonar og Laxdoela saga. Resultatene fører til en tolkning av motivet som en form for mental reise, der en person i søvne krysser grensen til en annen verden. I denne verdenen finnes det kunnskap om fortid og fremtid, og
drømmeren kan møte på fantastiske vesener og symbolske dyr og objekter. Disse symbolene har betydning i ulike fortolkningstradisjoner eller semiotiske rom: de vekker assosiasjoner til førkristen mytologi og folketro, men kan igjen har andre betydninger i kristen og litterær tradisjon. Jeg argumenterer for at dette kan ha vært en bevisst strategi i møte med et samtidig publikum. Islendingesagaene trekker linjer til både en mytisk fortid og en større, kristen verdenshistorie. Sagaene forteller om folk som skal ha levd på Island i førkristen tid, men kan også leses allegorisk. Drømmene, som viser sitt budskap gjennom universelle
og flertydige symboler, fungerer som en pekepinn for å trekke lesningen opp til et høyere nivå.
i
2013-12-05T12:21:11Z
2013-12-05T12:21:11Z
2012
2012-05-08
2013-12-04
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32897
Tromp, Carline Anna Marije. Mark er at draumum. Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/34064
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Tromp, Carline Anna Marije&rft.title=Mark er at draumum&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-32897
158775
133973360
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34064/1/Tromp-Master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26299
2017-12-08T09:20:52Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Død og frelse på Hamar i middelalderen : kirkegården på Domkirkeodden som kilde til middelalderens kristne gravskikk
Omnes, Kristian
Christian Keller
VDP::000
I dette prosjektet har jeg hatt til hensikt å undersøke kirkegården på Domkirkeodden, for å tilnærme meg gravskikken og middelaldersamfunnet på Hamar sitt syn på livet etter døden. Det materielle kildematerialet består av både osteologisk og arkeologisk materiale. Utifra kildematerialet har det blitt valgt ut noen signifikante trekk/variabler som blir sett nærmere på. De viktigste er kjønn, alder, armstilling og trekull. Disse blir blant annet sett i lys av tre skriftlige kildene: Eidsivatingslovs kristenrett, Gammelnorsk homiliebok og Manuale Norvegicum. Jeg har også benyttet meg av Arne Jarrick sin modell for å forklare hvordan flere ulike kilder kan benyttes sammen i et tverrfaglig arbeid.
2013-12-12T12:19:11Z
2007
2007-05-14
2013-12-10
10000-01-01
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-15805
Omnes, Kristian. Død og frelse på Hamar i middelalderen. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26299
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Omnes, Kristian&rft.title=Død og frelse på Hamar i middelalderen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-15805
59652
071145338
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26299/1/ferdigutgave.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/26633
2017-12-08T09:20:44Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Primstav and Apocalypse : Time and its Reckoning in Medieval Scandinavia
Powell, Avery Myers
Karl G. Johansson
VDP::081
This work is intended as an exploration of methods of time-reckoning and conception in Medieval Scandinavia. In the main this is tied to the dynamism between a duality: that of the cyclical and linear models of time’s progression. Involved in this study are sources verbal and pictoral.
2013-12-12T12:20:41Z
2013-12-12T12:20:41Z
2011
2011-05-16
2013-12-06
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27953
Powell, Avery Myers. Primstav and Apocalypse. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/26633
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Powell, Avery Myers&rft.title=Primstav and Apocalypse&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-27953
122895
134015053
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26633/2/Powell-Master.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26634
2017-12-08T09:20:44Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Kulturminner og identitetsdannelse : Hvordan fremstiller norsk kulturminneforvaltning forholdet mellom kulturminner og identitet?
Christiansen, Elin Voll
Christian Keller
VDP::081
I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan norsk kulturminneforvaltning på statlig nivå og Vestfold fylkeskommune fremstiller forholdet mellom kulturminner og identitet. Jeg har gjennomgått nyere dokumenter fra organene, og funnet at kulturminner knyttes til identitet, men det er ikke den nasjonale identiteten som fremheves, det er den lokale og regionale identiteten. Det er også et gjennomgående fokus på at kulturminner skal generere økonomisk vekst. I dokumentene fra statsforvaltningen er det et begrenset fokus på identitet, men i dokumentene fra Vestfold fremstår identitesdannesle som en helt sentral funksjon for kulturminner. Vestfold fylkeskommune jobber aktivt med å etablere Vestfold som ”Vikingfylket”, og identitet er et begrep som benyttes hyppig i forhold til dette.
På bakgrunn av hvordan dokumentene fra forvaltningsorganene fremstår i forhold til hverandre, drøfter jeg hva som kan være grunnlaget for fokuset på den regionale identiteten, og hevder blant annet at statsforvaltningen har lagt premissene for det sterke identitetsfokuset i Vestfold, ikke bare ved å knytte kulturminner til regional identitet, men også ved fremstillingen av kulturminner som kilde til økonomisk vekst. Økende kommersialisering av kulturminnene kan skape konkurranse regionene i mellom om at deres kulturminner skal fremstå mest attraktive. Identitet er noe Vestfold griper til for å skille seg fra andre aktører; de vil fremstå som mest viking ved å bygge en ”vikingidentitet”. Jeg viser hvordan dette fokuset har påvirket hvordan vikingtid fremstilles i Vestfold.
2013-12-12T12:20:42Z
2013-12-12T12:20:42Z
2011
2011-05-16
2013-12-06
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27946
Christiansen, Elin Voll. Kulturminner og identitetsdannelse. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/26634
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Christiansen, Elin Voll&rft.title=Kulturminner og identitetsdannelse&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-27946
123115
134015193
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26634/2/Masterx-xElinxVollxChristiansen.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26632
2017-12-08T09:20:44Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Viking Age Queens : The example of Oseberg
Ruffoni, Kirsten
Jan Bill. Terje Spurkland
VDP::081
Oseberggraven har blitt studert grundig, og mange forskere har argumentert for at den er den rikeste kvinnelige grav i Europa. Derfor, må Oseberg være mye mer enn begravelsen av en sekulær hersker. Kvinnene begravet i haugen må ha hatt en sosial posisjon av største betydning, og var trolig trollkvinner, prestinner eller gudinner.
På masteroppgaven min har jeg sammenlignet Oseberg til mange andre graver fra jernalder og vikingtid. Jeg har også analysert kvinnes rettigheter fra Skandinavia og på Kontinentet i samme perioden. Jeg har argumentert for at Oseberggraven er ikke enestående i rikdom, og at det ikke er umulig for en kvinne å ha vært en mektig hersker i tidlig vikingtid. Jeg har styrket mitt argument med litterære bevis for historiske kvinnelige figurer som styrte kongedømmer alene i perioder av livet.
The Oseberg burial has been studied extensively and many scholars have argued that it is the richest female burial in Europe and that, therefore, it must be much more than the burial of a secular ruler. The women buried in the mound must have occupied a social position of the highest importance, probably being sorceresses, priestesses or demigoddesses.
Througout my thesis I have compared Oseberg to many other Iron Age and Viking Age burials. I have also looked at the legal rights of women in Scandinavia and on the Continent. From the gathered evidence I have argued that the Osberg burial is not unparalleled in richness and that it is not impossible for a woman to have been a powerful ruler in the early Viking Age. I have strengthened my argument with literary evidence for historical female figures who ruled kingdoms alone for periods of their lifetime.
2013-12-12T12:20:43Z
2013-12-12T12:20:43Z
2011
2011-05-11
2013-12-06
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27960
Ruffoni, Kirsten. Viking Age Queens . Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/26632
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ruffoni, Kirsten&rft.title=Viking Age Queens &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-27960
121176
134014588
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26632/2/Ruffoni_Master.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26863
2021-10-06T14:03:12Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Dialektblandning i medelnorskan : Språket i de norska landsvist- och gridsbreven 1345-1567
Blomqvist, Carl Oliver
Jon Gunnar Jørgensen
norrøn filologi
VDP::019
I det norska diplommaterialet är de såkallade landsvist- och gridsbreven bland de mest formelfasta brevtyperna, och de som allra längst bevarar gammelnorska språkdrag i medelnorsk och tidig nynorsk tid. Jag har studerat 37 landsvist- och gridsbrev författade vid kungskansliet i Oslo 1345 – 1567, med sikte på att studera utvecklingen i språkformen och i brevformulärerna. Min hypotes är att utvecklingen i brevspråket visar på språklig diffusion och dialektblandning, något som jag beskriver med hjälp av dialektologisk teori (Peter Trudgill (1986): Dialects in contact) och historisk sociolingvistik (Suzanne Romaine (1982): Socio-historical linguistics). Arbetet har styrts av två målsättningar. För det första vill jag utforska hur man kan närma sig ett äldre skriftligt material med sociolingvistiska frågeställningar. Min andra avsikt är att reda ut vilken kunskap om den omgivande språkliga kulturen man kan härleda ur brevformulärernas utveckling den tidsperiod mitt material täcker. Jag söker att demonstrera hur den skriftspråkliga utvecklingen uppvisar förändringsprocesser som är analogiska till dem vi känner till i dialektkontaktssituationer i nyare talspråk. Dessutom argumenterar jag för att den språkliga utvecklingen i breven – som kännetecknas såväl av ökad formvariation som språklig och textuell förenkling och utjämning – tyder på en diffusion av det medelskandinaviska språkrummet, i enlighet med begreppsbruket hos Le Page & Tabouret-Keller (1985) i boken Acts of identity.
2013-12-12T12:23:14Z
2013-12-12T12:23:14Z
2011
2011-05-16
2013-12-06
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-28817
Blomqvist, Carl Oliver. Dialektblandning i medelnorskan . Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/26863
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Blomqvist, Carl Oliver&rft.title=Dialektblandning i medelnorskan &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-28817
122917
134003950
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26863/2/Blomqvist-Master.pdf
swe
oai:www.duo.uio.no:10852/26635
2014-12-26T05:09:52Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Written in stone? : A reading of St. Magnus cathedral at Kirkwall as a historical document
Vik, Sindre
Lena Liepe
VDP::081
Oppgaven søker å utforske de arkitektoniske, kulturelle og geistlige sidene rundt Ragnvald Kolssons krav på Orknøyene, hans komme til makten samt hans rolle i grunnleggingen og oppføringen av katedralen som er viet til St. Magnus i Kirkwall. Videre undersøker oppgaven katedralens arkitektur i søken etter arkitektoniske alementer som kan ha inngått i en politisk strategi for å fremme Ragnvalds krav til Orknøyene.
This paper is intended as an exploration of the architectural, cultural and ecclesiastical aspects surrounding Earl Ragnvald Kolsson’s claim to Orkney, his rise to power and his founding and building of the cathedral dedicated to Saint Magnus at Kirkwall. Furthermore the paper examines the cathedral architecture in search of elements that may be viewed as part of a political strategy to assert Ragnvald’s power throughout the islands and advocate his claim to the Earldom.
2013-12-19T12:13:28Z
2013-12-19T12:13:28Z
2011
2011-11-14
2013-12-17
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32522
Vik, Sindre. Written in stone? . Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/26635
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Vik, Sindre&rft.title=Written in stone? &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-32522
141815
134425871
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26635/1/MasteroppgavexSindrexVikxNVMC.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26636
2014-12-26T05:09:30Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Runematerialet fra Tønsberg
Johannessen, Charlotte
Terje Spurkland
VDP::081
Runematerialet fra Tønsberg består så langt av 39 innskrifter. Målet for denne undersøkelsen har vært å undersøke hvem runeristerne i Tønsberg var, ved å kontekstualisere de forskjellige innskriftene, både i forhold til funnforhold, datering, objekt og innskrift. I lys av dette har det også vært aktuelt å undersøke andre aspekter ved materialet, deriblant hva slags type innskrifter vi finner i Tønsberg, hvilken funksjon innskriftene kan ha hatt og hvordan de fordeler seg over de forskjellige delene av byen.
The runic material from Tønsberg so far consists of 39 inscriptions. Most of these have appeared during archaeological excavations in the city centre. Several aspects of the inscriptions, and the artefacts they are attached to, are investigated in this thesis, such as archaeological context, function, interpretation and distribution. The aim of the thesis is to explore the possible identities of the carvers.
2013-12-19T12:13:29Z
2013-12-19T12:13:29Z
2011
2011-11-14
2013-12-17
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32523
Johannessen, Charlotte. Runematerialet fra Tønsberg. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/26636
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Johannessen, Charlotte&rft.title=Runematerialet fra Tønsberg&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-32523
142235
134425839
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26636/1/Johannessen-Master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26301
2014-10-10T12:08:50Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Fra biskop til bonde : Bruks- og symbolendring av relikviekors fra ca. 1330 til 1600
Furulund, Benedicte Friis
Signe Horn Fuglesang
VDP::000
2014-01-09T12:21:33Z
2007
2007-05-15
2013-12-20
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-15060
Furulund, Benedicte Friis. Fra biskop til bonde. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26301
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Furulund, Benedicte Friis&rft.title=Fra biskop til bonde&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-15060
59750
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26627
2014-12-26T05:17:09Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Hvem var kirkenes byggherrer i Norge i middelalderen? : En historiografisk undersøkelse av byggherreproblemet i norsk forskning fra Rudolf Keyser til Vidar Trædal
Muren, Lars Olav Lyngstad
Jan Brendalsmo
VDP::081
I løpet av de siste tretti årene har norsk kirkeforskning tatt en ny tverrfaglig retning med den kulturgeografiske kirkeforskningen. Denne oppgaven tar utgangspunkt i en av de mest sentrale problemstillingene innenfor denne retningen: ”Hvem var kirkenes byggherrer i Norge i middelalderen?” (heretter i kortform ”byggherreproblemet”). Problemstillingen følges forskningshistorisk fra historiefagets profesjonalisering på begynnelsen av 1800-tallet frem til og med den kulturgeografiske kirkeforskningen. Undersøkelsen legger særlig vekt på endringer i forskernes metoder, konklusjoner og empiriske grunnlag.
Basert på disse egenskapene kan forskningen på byggherreproblemet deles inn i to tradisjoner: Den historiefaglige tradisjonen basert på skriftlige kilder og den nevte kulturgeografiske kirkeforskning. Innenfor den skriftbaserte historiefaglige retningen har forskerne lagt mest vekt på kongens rolle som byggherre, fulgt av bøndene eller allmuen i felleskap og formuende enkeltmenn eller aristokrati.
På 1980-tallet revolusjonerte den kulturgeografiske kirkeforskningen feltet. Dette ved å blande impulser fra den danske nye kirkearkeologien med metoder og kildegrupper fra blant annet agrarhistorien. Nye perspektiver førte til ny behandling også av byggherreproblemet. Den kulturgeografiske kirkeforskningen har vektlagt særlig lokale stormenn og i noen grad bønder og allmue. Sentrale krefter som kongemakt og kirke har fått liten tilslutning innen denne grenen av forskningen.
Forskere som behandles i undersøkelsen: Rudolf Keyser, Konrad Maurer, Anton Christian Bang, Absalon Taranger, Ebbe Hertzberg, Halvdan Koht, Oluf Kolsrud, Arne Odd Johnsen, Erik Gunnes, Gunnar Smedberg, Dagfinn Skre, Hans-Emil Lidén, Lena Liepe, Jan Brendalsmo, Vidar Trædal.
2014-01-09T12:22:57Z
2014-01-09T12:22:57Z
2010
2010-11-15
2013-12-20
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-26826
Muren, Lars Olav Lyngstad. Hvem var kirkenes byggherrer i Norge i middelalderen?. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26627
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Muren, Lars Olav Lyngstad&rft.title=Hvem var kirkenes byggherrer i Norge i middelalderen?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-26826
107925
134457943
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26627/1/Muren_Masteroppgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26686
2014-12-26T05:17:09Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Da galder ble ulovlig. Kristenrettenes forbud mot kvinnelig legekunst : Med følgene for kjønnsideal og statusbelagte kvinneroller
Pahle, Marianne Aagot
Religionshistoriker Gro Steinsland
VDP::081
I et feministisk perspektiv undersøker jeg forholdet mellom normer og medisinsk praksis i vikingtid ca. år 800-1050 og middelalder fra ca. 1050-1300 i Norge og på Island, med noen sammenlignende avstikkere til antikkens legeskoler.
Utgangspunktet i oppgaven er at religionsskiftet representerte et brudd med tradisjonelle kvinneroller, herunder den betydningsfulle førkristne rollen som lege. I lovs form knesatte konge og kirke begrensninger og forbud mot kvinnelig ritualisert legekunst og fastsatte straffen ved overtredelser. Kapittel 28 i Den eldre Gulatingsloven beskriver ulovlige trolldomsformer som inngikk i medisinske ritualer.
Kvinnelig legekunst i den norrøne kulturen bygget på empiri, en erfaringsbasert kunnskap som kvinner i generasjoner formidlet videre fra mor til datter. Innenfor sårbehandling og fødselshjelp kom dette best til uttrykk. Galder var imidlertid en viktig overnaturlig komponent i medisinsk praksis, både førkristne kvinner og kvinnelige samiske noaidier gjorde bruk av trolldomssanger. Rituell magi i ulike former og medisinske sammenhenger ville den unge middelalderkirken få en slutt på. Det var imidlertid en seiglivet praksis med dype røtter i førkristne myter og kult. At norrøn legekunst var nært tilknyttet førkristen sed og skikk gjorde kriminaliseringen av den nødvendig. Et forhold som fratok kvinner medisinsk handlingsfrihet og over tid undergravde tradisjonelle, statusbelagte kvinneroller.
2014-01-09T12:22:58Z
2014-01-09T12:22:58Z
2008
2008-11-16
2013-12-20
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-21193
Pahle, Marianne Aagot. Da galder ble ulovlig. Kristenrettenes forbud mot kvinnelig legekunst. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/26686
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Pahle, Marianne Aagot&rft.title=Da galder ble ulovlig. Kristenrettenes forbud mot kvinnelig legekunst&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-21193
86952
134458206
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26686/1/pahle_master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26626
2017-12-08T09:20:49Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Å gifte seg og sette bo : Sagaenes beretninger om husholdsopprettelsesprosessen i fristatstidens Island
Sveen, Tom Andre
Jon Vidar Sigurdsson
VDP::081
Oppgaven tar for seg husholdsopprettelsesprosessen i fristatstidens Island slik denne fremstilles i islendingesagaene Egils saga, Laxdæla saga og Njåls saga, samt samtidssagaen Islendinga saga.
Husholdsopprettelsesprosessen inkluderer ulike skritt, for eksempel måtte foreldrene velge ut hvem av deres barn som fikk lov til å gifte seg, det måtte forhandles om ektefeller og til slutt så måtte den ”nye” gården drives. Ved å komme i posisjon som husholdsoverhoder trådte mennene inn i bondestanden og fikk økte plikter og rettigheter, kvinnene som ble husfruer fikk også en ny status med økte friheter. Jeg har undersøkt individenes handlingsrom i forbindelse med sin egen husholdsopprettelsesprosess samt mønstre for prioriteringer av hvem som ble foretrukket som nye medlemmer av bondestanden og hvem som egnet seg best som ektefeller for å drive den nye gården.
2014-01-09T12:22:59Z
2014-01-09T12:22:59Z
2010
2010-11-15
2013-12-20
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-26832
Sveen, Tom Andre. Å gifte seg og sette bo. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26626
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Sveen, Tom Andre&rft.title=Å gifte seg og sette bo&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-26832
107897
134457706
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26626/2/MAS.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26625
2017-12-08T09:20:49Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Stiklestadmyten : Fire scener i utviklingen av en nasjonal minnerite
Alsvik, Arne Hveem
Jon Vidar Sigurdsson
VDP::081
Formålet med denne oppgaven er å analysere hvordan fortellinger om norsk middelalder har vært med på å gi mening og styrke til aktuell samfunnsdebatt i Norge. Hovedtema for oppgaven er fortellingen om slaget på Stiklestad. Narrativet om Stiklestad og Olav den hellige er et av de viktigste eksemplene på hvordan norsk middelalder er blitt vevd sammen med samtidig samfunnsdebatt og har gitt mening til aktuelle situasjoner og prosesser i norsk politikk og kultur. Aktualiseringen har ikke vært kontinuerlig eller lineær, men er kjennetegnet av en rekke brudd, som gjør det rimelig å differensiere mellom forskjellige tidspunkter, der fortellingen er blitt iscenesatt. I denne oppgaven vil jeg vise hvordan fortellingen om Olav den hellige og slaget på Stiklestad har blitt aktualisert i norsk samtidskultur. Spørsmålet jeg ønsker å få rede på, er hvordan myten om Olav den hellige og slaget på Stiklestad i 1030 har utviklet seg og blitt iscenesatt fra slutten av 1800-tallet til i dag, og hvorfor denne myten har vært meningsfull for så forskjellige fellesskap i denne perioden.
I denne oppgaven har jeg konsentrert meg om fire forskjellige mytologiseringer av fortellingen om slaget på Stiklestad og Olav den hellige. Jeg har analysert hvordan Stiklestadnarrativet har blitt omformet til en mytisk helhet jeg har kalt Stiklestadmyten. Den kollektive myteproduksjonen knyttet til fortellingen om Stiklestadslaget har alltid blitt formet i dialog med samtidens politiske og kulturelle virkelighet. Fra 1800-tallet frem til i dag har skapelsen av en i samtiden aktuell meningshelhet knyttet til et narrativ fra middelalderen gitt variasjoner hva gjelder tematisk og ideologisk trykk. Disse variasjonene har kommet til utrykk både i måten Stiklestadnarrativet er blitt fortolket, og i måten fortiden rituelt er blitt gjenskapt på slagstedet.
Spenningsforholdet mellom folk og elite og region/lokalsamfunn og nasjon er utviklingslinjer som særlig kommer til syne i de fire brytningspunktene jeg har tatt for meg i oppgaven. Jeg argumenterer for at det skjer en utvikling i myten fra det nasjonale til det lokale, og fra en elitetenkning med vekt på ledelse generert ovenfra i samfunnet, til en elitetenkning som aksentuerer ledelse generert nedenfra.
2014-01-09T12:23:00Z
2014-01-09T12:23:00Z
2010
2010-11-14
2013-12-20
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-26731
Alsvik, Arne Hveem. Stiklestadmyten . Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26625
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Alsvik, Arne Hveem&rft.title=Stiklestadmyten &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-26731
107883
134458044
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26625/3/ArneAlsvik_master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26674
2014-01-09T12:23:00Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Rygge kirke, eksteriør og interiør, en tolkning
Dehli, Sverre
VDP::081
Jeg hevder Rygge kirke ble bygget ca. år 1100. Påvirkninger fra
Lund domkirke og gamle Aker kirke og Domkirken st. Hallvard.
Muligens Rygge kirken apsis er eldst og kan ha vært bygget først.
Eller at kirken er bygget over en eldre kirke.
Kirkens 2 - to - krusifikser fra 1150 og 1250 skildres. Mener de ikke
er franske, men italienske. Særlig det største kan være en kopi av
det "underfulle krusifikset fra Lucca". Det andre er del av en kal -
variegruppe som sto på et lektorium over kordøren.
Kirkens relieffer og stenhode drøftes i samband med lignende relief
fer i Europa. Kalkmaleriet apsis likeså.
Drøfter mulighetene for at Rygge kirke var viet til st.Hallvard.
Skildrer en "middelaldermesse" slik den kan ha blitt celevbrert i
Rygge.
Rygge 29.oktober 2007 Sverre Dehli
2014-01-09T12:23:00Z
2014-01-09T12:23:00Z
2007
2007-10-29
2013-12-20
Master thesis
Hovedoppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-25108
Dehli, Sverre. Rygge kirke, eksteriør og interiør, en tolkning. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26674
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Dehli, Sverre&rft.title=Rygge kirke, eksteriør og interiør, en tolkning&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-25108
66896
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26670
2014-01-09T12:23:01Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Forestillinger om harpemusikkens kraft i norrøn litteratur fra høymiddelalderen
Smedstad, Kjersti
Jon Vidar Sigurdsson
VDP::081
Hypotesen for denne analysen er at det i middelalderen fantes forestillinger om en kraft hos harpemusikk som kunne påvirke omgivelsene. Denne hypotesen har jeg testet gjennom en analyse av skriftlige kilder. Den norrøne litteraturen har mange referanser til harper og spill på harper, og i mange av disse episodene oppstår uvanlige hendelser. Kildene som forteller om dette viste seg å være hovedsakelig fra høymiddealderen, så dette er tidsepoken det ble fokusert på. Jeg har også sammenlignet forestillinger i de norrøne middelalderkildene med forestillinger fra andre tidsperioder, for å sette forestillingene inn i en videre historisk ramme. Jeg har analysert forestillinger knyttet til de tre elementene jeg hevder er de viktigste for at harpemusikk skal oppstå: Musikk, lyden av strengene som kan skape toner og melodier, harpe, som musikken skapes på og harpist, som skaper musikken. Ved å undersøke hvilke forestillinger som i kildene knyttes til disse tre elementene, har jeg forsøkt å si noe om harpemusikken i sin helhet og forestillinger om denne. Hovedkonklusjonen min er at kildene forteller om forestillinger knyttet til at både musikken, harpene og harpistene har krefter som virker inn på det som skjer. I noen kilder er et element viktigere enn de andre. Men all tre nevnes alltid i sammenheng, og harpemusikkens påvirkningskraft oppstår derfor når de tre elementene kombineres. Harpemusikken som oppstår er alltid makeløs og dens kraft er ikke ufarlig. Kraften har en betvingende effekt på mennesker, dyr og gjenstander, til å måtte danse, røre seg, følge etter musikken, måtte lytte, bli beroliget eller falle i søvn.
2014-01-09T12:23:01Z
2014-01-09T12:23:01Z
2007
2007-05-16
2013-12-20
Master thesis
Hovedoppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-18999
Smedstad, Kjersti. Forestillinger om harpemusikkens kraft i norrøn litteratur fra høymiddelalderen . Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26670
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Smedstad, Kjersti&rft.title=Forestillinger om harpemusikkens kraft i norrøn litteratur fra høymiddelalderen &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-18999
59810
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/39949
2017-12-08T09:20:50Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
On Sacrifice
On Sacrifice
Blewitt, Kevin
Archaeology
The archaeological and literary records often appear to be at odds with oneanother when analyzed in the academic mileau. Identifying what sources are and are not reliable and accurate is one of the larger arguments in academia today. In this work, I have attempted to approach the issue of the Norse cultic practices before the arrival of Christianity. By comparing and contrasting the literary and archaeological sources on cultic structures, I hope to not only elucidate the picture of what Norse cultic practices were but also seek to analyze the relationship between the two types of sources. In order to do this, I have focused primarily on the Saga of Haakon the Good and the descriptions of Norse pre-Christian rituals within. I have contrasted this with examples of identified cultic sites primarily from Norway.
The archaeological and literary records often appear to be at odds with oneanother when analyzed in the academic mileau. Identifying what sources are and are not reliable and accurate is one of the larger arguments in academia today. In this work, I have attempted to approach the issue of the Norse cultic practices before the arrival of Christianity. By comparing and contrasting the literary and archaeological sources on cultic structures, I hope to not only elucidate the picture of what Norse cultic practices were but also seek to analyze the relationship between the two types of sources. In order to do this, I have focused primarily on the Saga of Haakon the Good and the descriptions of Norse pre-Christian rituals within. I have contrasted this with examples of identified cultic sites primarily from Norway.
2014-08-21T22:00:30Z
2014-08-21T22:00:30Z
2014
2014-08-22T22:03:29Z
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-44829
Blewitt, Kevin. On Sacrifice. Master thesis, University of Oslo, 2014
http://hdl.handle.net/10852/39949
URN:NBN:no-44829
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/39949/1/Blewitt-Master.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/38134
2014-12-26T05:02:31Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Harald Hårfagre og rikssamlingen : Oppfattelse og anvendelse, 1814-1945
Ali, Arshad Mubarak
Karl G. Johansson
VDP::000
Masteroppgaven målsetting er å belyse hvordan Harald Hårfagre og rikssamlingen ble oppfattet og anvendt i lys av endringene i det norske samfunn fra 1814 til 1945. I dette arbeidet er det vektlagt hvordan sentrale aktører på 1800-tallet videreutviklet disse oppfattelsene, og om det dannet grunnlaget for Nasjonal Samlings bruk av symbolene.
2014-02-06T11:27:40Z
2012
2012-12-21
2014-01-30
10000-01-01
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-40536
Ali, Arshad Mubarak. Harald Hårfagre og rikssamlingen. Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/38134
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ali, Arshad Mubarak&rft.title=Harald Hårfagre og rikssamlingen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-40536
174681
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38134/1/HaraldxHxrfagrexogxrikssamlingenx-xoppfattelsexogxanvendelsexx1814-1945.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/38135
2014-12-26T05:17:16Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Christianity's impact on the free farmers during the 10th century in Norway
Tarean, Cornelia Maria
John McNicol, Terje Spurkland
VDP::000
The purpose of my master thesis is to focus on the religious beliefs of the free farmers during
the 10th century in Norway. I chose this particular century first and foremost because it
represents the pitch of the Christianization process, because during this time Norway had
both heathen and Christian rulers that influenced the free farmers in different ways, and
because it probably was the time when Christianity had its biggest impact on people, on
Norwegian soil.
In order to be able to make plausible conclusions regarding Christianity’s impact on the
Norwegian free farmers I made a thorough comparison between the old siðr and Christianity
and I examined several helpful sources, from sagas to archaeological evidence, from skaldic
poetry to law texts. I also analysed the first Christian elements on Norwegian soil and the
farmers’ experiences under the dominion of three different rulers (a tolerant Christian king, a
heathen earl and an intolerant Christian missionary king).
Due to the time discrepancy and to the minimum amount of reliable sources, it is impossible
to state anything regarding the free farmers’ views about the new religion with complete
certainty. However I managed in my thesis to give plausible explanations and conclusions
regarding the change of siðrand its impact on a social group that has not yet been the centre
of focus in other scholarly works.
2014-02-06T11:27:40Z
2014-02-06T11:27:40Z
2013
2013-05-10
2014-01-30
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-40537
Tarean, Cornelia Maria. Christianity's impact on the free farmers during the 10th century in Norway. Masteroppgave, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/38135
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Tarean, Cornelia Maria&rft.title=Christianity's impact on the free farmers during the 10th century in Norway&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-40537
180225
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38135/1/Tarean-Master.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/38136
2017-12-08T09:20:48Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Et lingvistisk atlas over former av svake verb i infinitiv, presens og preteritum indikativ : En tolkning av dialektale trekk
Kjenstad, Bodil
Michael Benskin
VDP::081
Formålet med denne oppgaven har vært å komme fram til dialektale trekk ved det gammelnorske språket med forekomster av svake verb i infintiv, presens og preteritum indikativ som eksempler. Disse forekomstene er gjengitt på kart som viser den geografiske spredningen, samtidig som det gis informasjon tidfesting og skrivermiljø. Det blir gjort rede for tidligere forskning og det metodologiske grunnlaget som er valgt.
2014-02-06T11:28:42Z
2011
2011-11-15
2014-01-30
10000-01-01
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-40549
Kjenstad, Bodil. Et lingvistisk atlas over former av svake verb i infinitiv, presens og preteritum indikativ. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/38136
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kjenstad, Bodil&rft.title=Et lingvistisk atlas over former av svake verb i infinitiv, presens og preteritum indikativ&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-40549
142494
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38136/1/Masteravhandlingxxpdf2.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/38137
2017-12-08T09:20:48Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
The God-semantic Field in Old Norse Prose and Poetry : A Cognitive Philological analysis
Mikolic, Petra
Karl Gunnar Johansson
VDP::081
The thesis under the title “The God-semantic Field: A Cognitive Philological Analysis” analyses eight different lexemes that belong to the same semantic field – god. The research is a comparative and contrastive analysis of the lexemes within Old Norse prose and poetry according to their use and funcion withing texts with Christian and non-Christian topic.The aim was to use a different approach in the analysis of the words in question in order to give a better structured semantic field according to the use of the words.
2014-02-06T11:28:44Z
2014-02-06T11:28:44Z
2013
2012-05-15
2014-01-30
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-40550
Mikolic, Petra. The God-semantic Field in Old Norse Prose and Poetry. Masteroppgave, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/38137
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Mikolic, Petra&rft.title=The God-semantic Field in Old Norse Prose and Poetry&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-40550
161895
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38137/2/Master_PetraxMikolic_2013.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/38138
2014-12-26T05:17:19Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
IN THE TEXT OF THE DIVINE OFFICE : A study of the manuscript fragments of the breviaries kept in the Riksarkivet from the 12th to the 15th century.
Marttie, Rodrigo Mourao
Dr. Karl-G. Johansson
VDP::081
Denne avhandlingen presenterer en analyse av liturgi. Den er basert på tekster av fragmenterte manuskripter av breviarer – fra 1100-tallet til 1400-tallet – som er å finne i det norske Riksarkivet. De liturgiske tekstene bestående av 51 fragmenter er analysert og gjennom bruken av komparative metoder, ble det sporet paralleller til kontinentale liturgiske tekster. Målet med sammenligningen var: å relatere kirken i Norge til den liturgiske produksjonen av europeisk kristendom, ved å identifisere hvor røttene til det liturgiske innholdet i fragmentene som ble studert; og analysere hvordan integreringen fungerte mellom liturgisk materiale produsert lokalt og de produsert i utlandet. For å svare på disse spørsmålene valgte jeg å se på ideen av kulturell utveksling mellom flere steder for liturgisk produksjon, hvor forholdet kunne spores gjennom forskjellige påvirkninger og tilstedeværelser bekreftet i manuskriptmateriale.
This thesis presents an analysis of the Norwegian liturgy of the Divine Office based on the text of the fragmented manuscripts of the breviaries kept in the Riksarkivet from the 12th to the 15th century. The liturgical texts of 51 fragments were analysed and, through the use of the comparative method, parallels were traced with their Continental and Insular counterparts. The targets of this comparison were: to relate the church in Norway to the liturgical production of European Christendom, identifying the roots of the liturgy contained in the fragments studied; and to analyse how the integration between liturgical material developed locally and those from abroad took place. To answer such questions, this study considered the idea of cultural exchanges between multiple centres of liturgical production, whose relationship could be traced in the diverse influences and presences verified in the manuscript material.
2014-02-06T11:28:44Z
2014-02-06T11:28:44Z
2012
2012-12-03
2014-01-30
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-40551
Marttie, Rodrigo Mourao. IN THE TEXT OF THE DIVINE OFFICE. Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/38138
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Marttie, Rodrigo Mourao&rft.title=IN THE TEXT OF THE DIVINE OFFICE&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-40551
174040
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38138/1/MARTTIE-Master.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/38139
2014-12-26T05:17:19Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
A Story of the Kingdom built on Honour. : The literary and sociocultural structures of insults and feuding in Óláfs Saga Helga.
Hihnala, Harri Tapio
Jon Gunnar Jørgensen
VDP::081
This thesis deals with the descriptions of insults and feud in Óláfs Saga Helga. It's a multidisciplinary study that examines the source through the disciplines of history, anthropology and philology. The approach is descriptive and source centred. It shows a connection between the literary and sociocultural structures within the source
and expands that towards theoretical models.
2014-02-06T11:28:45Z
2014-02-06T11:28:45Z
2013
2013-05-10
2014-01-30
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-40552
Hihnala, Harri Tapio. A Story of the Kingdom built on Honour.. Masteroppgave, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/38139
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hihnala, Harri Tapio&rft.title=A Story of the Kingdom built on Honour.&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-40552
180236
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38139/1/Hihnala-Master.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/38140
2014-12-26T05:17:19Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Smithery Incorporated : Theoretical Aspects of Sword Smithing
Flom, Eric
Ann Zanette Tsigaridas Glørstad
VDP::081
This thesis is intended as an investigation of knowing how and what a tenth century swordsmith did in relation to crafting Viking swords, particularly focused upon the Norwegian materials and retrospective on previous scholarship. It is based upon the conceptual theory of deep history combined with an empirical methods approach, having a view to incorporating advances in ancillary disciplines in attempting to approach describing the smithery of tenth century Viking swords. Some of the currently existing ideas about swordsmithing, swords and the evidentiary support for those ideas are discussed from the above perspective. It is insisted that smithery was an empirical form of knowledge that was embodied in the smith before the smith could make the sword.
2014-02-06T11:28:45Z
2013
2013-05-14
2014-01-30
10000-01-01
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-40553
Flom, Eric. Smithery Incorporated. Masteroppgave, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/38140
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Flom, Eric&rft.title=Smithery Incorporated&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-40553
180482
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38140/1/Flom-Master.pdf
eng
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/38141
2014-12-26T05:17:19Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Synet på synd, død og det hinsidige i middelalder : Studie av menneskers mentalitet.
Fagervoll, Silje Maria
Anders Bugge Amundsen
VDP::081
During the Middle Ages in Norway, the church used different approaches to learn the lay people about sin, death and the life in the hereafter. Homilies, visions and imaging applications were used to communicate with the population about to live a good Christian life, to follow Christian rites and norms, and to ensure for a good life after death. In the 12th and 13th century changes in the theology and sacraments, made varieties in the life after death. This changed the mentality of the laity.
In this thesis I have researched how the population, from that period, looked at the idea of sin, death and the life in the hereafter. How the communication between the church and the laity has also been investigated, to find out the mentality of the population, and how it changed during the Middle Ages in Norway.
2014-02-06T11:28:48Z
2013
2013-05-14
2014-01-30
10000-01-01
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-40554
Fagervoll, Silje Maria. Synet på synd, død og det hinsidige i middelalder. Masteroppgave, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/38141
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Fagervoll, Silje Maria&rft.title=Synet på synd, død og det hinsidige i middelalder&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-40554
180488
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38141/1/Fagervoll_Masteroppgave.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/38145
2021-10-06T14:02:18Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Det tragiske element i islendingesagaen
Passas, Mari Helene
Jon Gunnar Jørgensen
norrøn filologi
VDP::019
Sammendrag av masteroppgaven i norrøn filologi «Det tragiske element i islendingesagaen»
Laxdæla saga har blitt karakterisert som en tragisk islendingesaga. På grunn av intriger blir de to heltene, fosterbrødrene Kjartan og Bolle presset inn i en dyp konflikt som ender med at Bolle dreper Kjartan, et drap som kalles brodermord. Denne oppgaven har tatt for seg om denne sagaen kan karakteriseres som tragisk også i aristotelisk forstand. Ved å prøve ut Aristoteles’ normative krav til form og innhold i tragedien på Laxdæla saga, har dette kunnet belyses. Dette har innebært en undersøkelse av komposisjon, karakterer og innhold i denne sagaen sett i forhold til den greske, klassiske tragedien. Ved drøftingen av Laxdæla saga i dette perspektivet har Aischylos’ De syv mot Theben vært anvendt som sammenligningsgrunnlag.
Som handlingsdrivende elementer som fører til den tragiske konflikten i Laxdæla saga ser det ut til at det ser ut til å være kryssende krefter motivert både av erotisk begjær og æresbegrepet i det norrøne samfunnet. Brodermordet er skildret scenisk med stor dramatisk effekt i Laxdæla saga, helt i tråd med det aristoteliske krav om at det er handlinger mellom nært relaterte personer som skaper det dypt tragiske.
Sagnsyklusen om Sigurd Fåvnesbane blir ofte sett på som forbilde for handlingen i Laxdæla saga, og det er særlig heltediktet Sigurðarkviða hin skamma som gjengis. Forfatterens bearbeidelse av dette mytestoffet fra sagnkretsen rundt Niblung-diktene stemmer godt overens med den greske tragediens behandling av mytestoffet. Men det er ikke samsvar mellom motivene i de greske, klassiske tragediene og motiver fra islendingesagaene. Sagakonfliktene utspiller seg ikke i krigshandlinger mellom bystater og folkegrupper eller mellom menn og fremmede eller hedenske krefter; motivene i islendingesagaene dreier seg mest om konflikter mellom menn om mer hverdagslige ting; uenighet om beitemarker, arv, medgift, personlige fornærmelser og lignende.
Den islandske helten møter på mange måter kravene til den tragiske, klassiske helten, men bakgrunnen i den ytre handlingsrammen er svært forskjellig fra den klassisk greske; både når det gjelder religiøse og samfunnsmessige forhold. Mot denne bakgrunnen synes det ikke som om sagaheltene i islendingesagaene kan sidestilles med de aristoteliske, som kun eksisterer på grunn av myten.
2014-02-06T11:31:15Z
2014-02-06T11:31:15Z
2012
2012-09-25
2014-01-30
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-40528
Passas, Mari Helene. Det tragiske element i islendingesagaen. Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/38145
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Passas, Mari Helene&rft.title=Det tragiske element i islendingesagaen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-40528
169399
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38145/1/Detxtragiskexelementxixislendingesagaen-masteroppg.xMarixHelenexTxnsberg1.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/38146
2021-10-06T14:01:40Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
Fra angelsaksisk ᚣ til skandinavisk ᚤ? : En undersøkelse av teorien om angelsaksisk forelegg for de skandinaviske punkterte runene
Kornsæther, Cecilie
Terje Spurkland
norrøn filologi
VDP::019
Formålet med avhandlingen var å se nærmere på Otto von Frisens teori om at den angelsaksiske runen v var forelegget for de skandinaviske punkterte runene. Denne teorien ble første gang presentert av von Friesen i Reallexicon der Germanischen Altertumskunde (1918) og senere avvist av Lis Jacobsen og Erik Molkte i Danmarks Runeindskrifter (1942). For å undersøke dette har jeg i all hovedsak tatt utgangspunkt i Jacobsen og Molktes grunnlag for å avvise teorien, altså at de punkterte runene oppstod for sent og angelsaksisk runeskrift døde ut for tidlig til at en slik påvirkning kunne ha funnet sted. I tillegg har jeg også undersøkt hvilke indiser vi har i innskriftsmaterialet for en slik påvirkning, og om det er sannsynlig at runekyndige skandinaver og angelsaksere har møttes i en sfære hvor slik kunnskap kan ha blitt utvekslet.
2014-02-06T11:31:16Z
2013
2013-05-15
2014-01-30
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-40529
Kornsæther, Cecilie. Fra angelsaksisk ᚣ til skandinavisk ᚤ?. Masteroppgave, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/38146
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kornsæther, Cecilie&rft.title=Fra angelsaksisk ᚣ til skandinavisk ᚤ?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-40529
180595
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38146/1/Kornsxther-Master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/38142
2014-12-26T05:17:11Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_155
From Hades to Hel and from Elysium to Valhǫll : A Comparative Research about Death and Afterlife in ancient Greek and Viking society
Karagianni, Antonia
Jon Gunnar Jørgensen
VDP::081
The present thesis is a comparative research about death and afterlife in ancient Greek and Viking society making use of both literary sources such as the Eddas and the Homeric epic poems and archaeological evidence including ship burials, rune stones, grave steles and vase paintings. I start applying the subject of death and afterlife individually on each civilization and for this purpose the two first chapters consist of two parts; the first part deals with beliefs about death and afterlife and the second part is concerned about the rites of death. Hence, initially, I am occupied with the Viking conception of death, the existence of various death realms, the belief in ættefjell, the grave mound and necromancy, as well as with the Viking funerary rituals, the burial practices, the grave goods and the rites in memory of the dead. After applying the same method for ancient Greeks, I proceed to the ambitious endeavor of comparing the two worlds. Finally, I come to the conclusion that the conduct of Vikings towards death bears similarity mostly to the corresponding of the Greeks who lived in the Homeric era. This similarity can be justified by the way society was organized in the Viking era and the late Dark Age in Greece as also by the Indo-European background of the two mythologies which was practically the ideological framework for the practiced rituals. However, despite the apparent similarities, the two civilizations had significant differences relating to the subject of death, differences that render each of these civilizations unique.
2014-02-13T12:28:50Z
2013
2013-05-24
2014-02-07
10000-01-01
Master thesis
Masteroppgave
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-40555
Karagianni, Antonia. From Hades to Hel and from Elysium to Valhǫll. Masteroppgave, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/38142
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Karagianni, Antonia&rft.title=From Hades to Hel and from Elysium to Valhǫll&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-40555
181246
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38142/1/Karagianni.pdf
eng
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
MToxMDB8Mjpjb2xfMTA4NTJfMTU1fDM6fDQ6fDU6b2FpX2Rj