2024-03-28T11:57:29Z
https://www.duo.uio.no/oai/request
oai:www.duo.uio.no:10852/26432
2014-12-26T05:09:12Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:39Z
2013-03-12T11:51:39Z
2003
2003-05-13
2006-01-04
Nilsen, Jostein Sand. Nunc stans. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26432
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nilsen, Jostein Sand&rft.title=Nunc stans&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-7878
10895
040244555
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26432/1/10895.pdf
Mange forfattere og andre kunstnere har latt seg influere av Arthur Schopenhauers filosofi. Få om noen i så stor grad som Samuel Beckett, spesielt tidlig i forfatterskapet. Denne oppgaven er et forsøk på å lese inn filosofens filosofi i den senere delen av forfatterens forfatterskap. Mer konkret leses Nohow on, Becketts siste s.k. ”trilogi”, ut fra Schopenhauers estetikk og hans buddhistisklignende tanker om noe som ligner på nirvana. Nøkkelbegreper er principium individuationis, rom, tid, kausalitet, materie, subjekt-objekt, Wille, Vernunft. Etter å ha strukket strikken så langt som mulig, og funnet schopenhauerianske begreper og tanker hvor enn de måtte kunne finnes, blir konklusjonen at det absolutt er berettiget å bruke denne filosofen på denne forfatteren, også i Nohow On. Den Beckett-typiske reduseringen av fortellingen og dens figurer, selve ryggraden i mange av Becketts romaner, er forklarlig ut fra Schopenhauers estetikk og de tankene om reduksjon av verden som ligger i den. Den evige jakten på det uoppnåelige subjektet kan også funderes schopenhaueriansk, likeså, kanskje, den selvbevisste fortelleren. Men oppgaven viser også at og hvordan en såpass ensidig lesning av Beckett støter på grenser. De større bevegelsene i teksten forstås bedre om man trekker inn Schopenhauer; de mindre synes å leve sitt eget liv og passer snart glimrende, snart ikke i det hele tatt.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:39Z (GMT). No. of bitstreams: 1
10895.pdf: 973991 bytes, checksum: e22c0c4162a889df9a62b2c87c85b605 (MD5)
Previous issue date: 2003
nob
Nunc stans : en lesning av Samuel Becketts Company, Ill seen ill said, Worstward ho ut fra Arthur Schopenhauers filosofi
Master thesis
Hovedoppgave
Nilsen, Jostein Sand
VDP::042
Ragnhild Reinton
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
10895.pdf
application/pdf
973991
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26432/1/10895.pdf
e22c0c4162a889df9a62b2c87c85b605
MD5
1
10852/26432
oai:www.duo.uio.no:10852/26432
2014-12-26 06:09:12.936
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26558
2014-12-26T05:09:13Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:40Z
2013-03-12T11:51:40Z
2007
2007-04-22
2008-01-28
Remberg, Heidi. "Eventyrbrønnens magiske skatter". Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26558
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Remberg, Heidi&rft.title="Eventyrbrønnens magiske skatter"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-17323
56908
080122000
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26558/1/Masteroppgavenxendeligxversjon.pdf
Jeg har i denne avhandlingen hatt fokus på eventyrenes episke fortellermåte og kunstneriske fremstillingsmåte. Ved å studere eventyrenes generelle form og stil ble det mulig å se hva som er karakteristisk for folkeeventyrene. Jeg har i hovedsak tatt utgangspunkt i Max Lüthis forskning på området, men jeg har også hatt nytte av Walter Ongs forskning på talespråklighetens psykodynamikk i primært talespråklige kulturer og Göte Klingbergs forskning på barne- og ungdomsbokens utvikling. Jack Zipes har studert eventyrgenren i en sosiopolitisk kontekst, og hans forskning på eventyr-diskursen har vært nyttig for å kunne se både eventyrene og de mytisk-eventyrlige bøkene i et nytt lys.
Jeg har arbeidet ut fra en tese om at det er en sterk forbindelse mellom eventyr og fantastisk litteratur, og jeg mente det burde være mulig å vise at ihvertfall deler av den mytisk-eventyrlige barnelitteraturen kan sees på som moderne eventyr, og at det dermed eksisterer en moderne variant av genren ved siden av den tradisjonelle. For å kunne sammenligne disse i utgangspunktet ulike genrene, var det nødvendig å definere den mytisk-eventyrlige retningen innen fantastisk litteratur, og det var da naturlig å studere Åsfrid Svensens og Maria Nikolajevas forskning på mytisk-eventyrlig litteratur.
I hoveddelen av avhandlingen har jeg analysert Soldreperen av Mette og Philip Newth (1985) og Landet utanför av Maria Gripe (1987). Den grundige gjennomgangen av disse bøkene i forhold til Lüthis teorier ga meg en systematisk og oversiktlig analyse, som tydelig viser at begge bøkene følger eventyrenes mønster på svært mange punkter. På den annen side, gjennom å analysere hvor og hvordan disse bøkene bryter med eventyrgenren, fikk jeg avdekket elementer i form og tematikk som samsvarer med hovedtrekkene i mytisk-eventyrlige fortellinger, og her er det så grunnleggende likheter at både Soldreperen og Landet utanför må sies å høre til mytisk-eventyrlig litteratur.
Det er nettopp derfor det er spennende å studere sammenhengen mellom folkeeventyr og mytisk-eventyrlige fortellinger nærmere. I likhet med eventyrene, leses fantastisk litteratur for spenningens og gledens skyld. Barn er fulle av fantasi, og for dem dreier det seg først og fremst om skrekkblandet fryd når de nærmer seg og møter det skumle, vanskelige og ikke minst spennende på et så trygt og ufarlig sted som i litteraturen. Men de klassiske eventyrene rommer ikke muligheten for moderne problemer; det gjør derimot den fantastiske litteraturen. Samtidens problemer og etiske spørsmål bakes inn i eventyrgenren, slik det alltid er blitt gjort, og dette er et uttrykk for at eventyrene på nytt har blitt ført inn i den historiske forandringsprosessen som stoppet opp da de ble nedtegnet på 1800-tallet. Dette er et interessant og viktig fenomen, som det dessverre er forsket nokså lite på.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:40Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Masteroppgavenxendeligxversjon.pdf: 513302 bytes, checksum: b17ec62c4e8f9dd9af8225b8dd33e1cc (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
"Eventyrbrønnens magiske skatter" : eventyrets gjenkomst i bøker for barn og unge : om bruk av eventyrgenren i Maria Gripes Landet utanför (1987) og Mette og Philip Newths Soldreperen (1985)
Master thesis
Masteroppgave
Remberg, Heidi
VDP::042
Harald Bache-Wiig
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
Masteroppgavenxendeligxversjon.pdf
application/pdf
513302
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26558/1/Masteroppgavenxendeligxversjon.pdf
b17ec62c4e8f9dd9af8225b8dd33e1cc
MD5
1
10852/26558
oai:www.duo.uio.no:10852/26558
2014-12-26 06:09:13.029
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26458
2013-03-12T11:51:40Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:40Z
2013-03-12T11:51:40Z
2003
2003-11-06
2006-01-04
Opset, Barbro Bredesen. Når dikt og bilde møtes. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26458
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Opset, Barbro Bredesen&rft.title=Når dikt og bilde møtes&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-8291
14476
04066158x
Sammendrag
Min hovedoppgave er en undersøkelse av møtet mellom dikt og bilder. To bøker med Stein Mehrens (f. 1935) dikt og bilder er utgangspunktet for mine analyser, og målet er å undersøke påvirkningen mellom diktet og bildet.
Få er likegyldig til bildet, plassert i boken. Jeg gir en kort historikk for å vise til hva som ligger til grunn for våre holdninger til bildet, og gjør rede for konflikter og diskusjoner som ligger til grunn for den generelle holdningen vi har til bildet i dag. Studiet av forholdet mellom kunstartene har tradisjoner som går tilbake til antikken. Jeg viser til diskusjoner innenfor estetikken, og gir en skisse av interartforskningens utfordringer i dag. Store deler av den flermediale forskningen er rettet mot spørsmålet om hvordan de forskjellige uttrykkene er forskjellige. Min innfallsvinkel skiller seg ut ved at jeg vil undersøke hvordan dikt og bilde påvirker hverandre innenfor et felles uttrykk. Jeg finner støtte i denne innfallsvinkelen hos W.J.T. Mitchell.
Gjennom analyser av diktene finner jeg en betrakterholdning i diktene. Den fremmer et bildesyn som blant annet står i overensstemmelse med plasseringen av Stein Mehren som en logos-dikter i Per Thomas Andersens avhandling om emnet. Jeg har kommet frem til at de trekkene som er mest knyttet til det konkrete, har dominans i interaksjonen mellom diktet og bildet. Dette undersøker jeg blant annet gjennom å se det samme diktet i to forskjellige sideoppslag; der ett bilde er figurativt utformet, mens det andre er abstrakt. I et mer helhetlig perspektiv viser jeg til serielle kvaliteter ved bildene i boken, og hever repetisjonen som et sentralt moment i verket.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:40Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2003
nob
Når dikt og bilde møtes : en flermedial undersøkelse av Stein Mehrens Kjærlighetsdikt og Dikt i bilder
Master thesis
Hovedoppgave
Opset, Barbro Bredesen
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
10852/26458
oai:www.duo.uio.no:10852/26458
2013-03-12 12:51:40.601
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26521
2013-09-24T10:40:20Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:40Z
2013-03-12T11:51:40Z
2002
2002-10-01
2006-01-04
Bakken, Henrik. Mannsrolle og stereotypi. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26521
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bakken, Henrik&rft.title=Mannsrolle og stereotypi&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-36541
3863
021931054
Sammendrag
Med utgangspunkt i resepsjonsteorien, og da spesielt Umberto Ecos (1981) modelleser-begrep og Wolfgang Isers (1981) teori om ubestemtheten som forutsetning for tomme plasser, analyserer jeg den impliserte leser i Ari Behns Trist som faen, og i Bjarte Breiteigs Surrogater. Analysen blir utført med støtte i begreper hentet fra mannsrolleforskningen. Særlig henter jeg begreper fra Elisabeth Badinters (1995) teori om de tre ulike mannsrollene, samt fra Michael Kaufmans (1994) teori om Men s Contradictory Experiences of Power .
Gjennom analysen finner jeg ut at de fleste tekstene konstituerer et maskulint univers ved bruk av stereotype oppfatninger om mannen, slik Robert Brannon (1976) skisserer mannsrollen: No Sissy Stuff, Be a Big Wheel, Be a Sturdy Oak, Give em Hell. Ved hjelp av stereotypier, enten i form av menn som opptrer i tekstens periferi, eller som en integrert del av hovedpersonen, konstitueres det jeg har valgt å kalle for en rolleklemme . Med dette begrepet mener jeg den klemma menn kommer i når holdninger og handlingsstrategier de er sosialisert til å benytte seg av ikke fungerer slik de forventer.
I både Breiteigs og Behns tekster stiller den impliserte leser seg aksepterende til det fortalte. Ved å videreformidle også de stereotype holdningene til de mannlige hovedpersonene på en aksepterende måte, fremmer den impliserte leser en sympatisk lesemåte hos den faktiske leser. På denne måten blir en impliser mannsrolle med sterke ambivalente trekk synliggjort. Rolleklemme blir en hovedkonflikt som med støtte i den maskuline impliserte leseren tydeliggjøres.
Jeg finner også klare forskjeller på de impliserte leserne i tekstene. Mens Breiteigs impliserte leser stiller større krav til den faktiske leseren, er Behns tekster i større grad rettet mot en tenkt modelleser. Videre sporer jeg en dualisme hos den impliserte instansen i Behns tekster: Tekstene kan enten realiseres som morsomme tekster som feirer det maskuline, eller som tekster som belyser en identitetskonflikt hos hovedpersonen. Likevel fremstår den singulære impliserte leser som mer kompleks og krevende i Breiteigs noveller.
Jeg konkluderer med at den impliserte leser i begge verkene har klare maskuline trekk, men at dette ikke nødvendigvis ekskluderer kvinnelige faktiske lesere, fordi man i følge Weinreich (2001) alltid vil søke å likne den impliserte leser i størst mulig grad under leseakten.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:40Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2002
nob
Mannsrolle og stereotypi : En analyse av den impliserte leser i Bjarte Breiteigs Surrogater og Ari Behns Trist som faen i lys av resepsjonsteori og mannsrolleforskning
Master thesis
Hovedoppgave
Bakken, Henrik
VDP::042
null
Nordisk litteratur
10852/26521
oai:www.duo.uio.no:10852/26521
2013-09-24 12:40:20.081
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26520
2013-09-24T10:40:23Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:40Z
2013-03-12T11:51:40Z
2002
2002-10-01
2006-01-04
Bakken, Jonas. Litteraturtolkning som revisjon. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26520
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bakken, Jonas&rft.title=Litteraturtolkning som revisjon&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-36542
3862
021931186
Denne oppgaven er et forsøk på å utvikle en framgangsmåte for kritisk analyse av litteraturtolkningstekster. Min grunnleggende tese er at en tolkningstekst kan oppfattes som en revidert utgave av primærteksten, og med utgangspunkt i Harold Blooms teorier om litterær revisjon utvikler jeg et begrepsapparat for å beskrive litteraturtolkernes revisjoner. Sentralt i dette begrepsapparatet står metaforen. Jeg argumenterer for at tolkeren reviderer primærteksten ved å koble deler av denne sammen med teksteksterne fenomener (hentet fra forfatterbiografien, andre tekster e.l.), og jeg viser at disse sammenkoblingene kan beskrives som metaforer.
Disse teoriene legger jeg til grunn for min framgangsmåte for kritisk analyse av tolkningstekster. Framgangsmåten har to deler. I den innledende, deskriptive delen beskriver jeg tolkningstekstens metaforer og viser hvordan disse reviderer primærteksten. I den avsluttende, kritiske delen problematiserer jeg metaforene og legger dette til grunn for en kritikk av tolkningsteksten.
Analyseframgangsmåten blir i denne oppgaven prøvd ut på fem tolkningstekster. Tekstene er skrevet av Jens Kr. Andersen, Francis Bull, Carl Fehrman, Fredrik Engelstad og Erik A. Nielsen, og alle fem er tolkninger av Ludvig Holbergs komedie "Erasmus Montanus eller Rasmus Berg" fra 1731. I analysenes deskriptive del viser jeg hvordan tolkeren bruker metaforer til å tilføre komedieteksten en moral, og i den kritiske delen problematiserer jeg metaforene og moralen. Jeg peker også på mulighetene for å generalisere resultatene av de fem analysene til en kritikk av enkelte tolkningstradisjoner i resepsjonshistorien til "Erasmus Montanus eller Rasmus Berg".
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:40Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2002
nob
Litteraturtolkning som revisjon : En framgangsmåte for kritisk analyse av litteraturtolkningstekster prøvd ut på tolkninger av Ludvig Holbergs "Erasmus Montanus eller Rasmus Berg"
Master thesis
Hovedoppgave
Bakken, Jonas
VDP::042
null
Nordisk litteratur
10852/26520
oai:www.duo.uio.no:10852/26520
2013-09-24 12:40:23.731
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26426
2013-03-12T11:51:42Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:42Z
2013-03-12T11:51:42Z
2003
2003-05-07
2006-01-04
Nygaard, Ingvild. En dag dør broren min. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26426
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nygaard, Ingvild&rft.title=En dag dør broren min&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-7803
10710
031733433
Oppgaven er en lesning av Mirjam Kristensens roman Dagene er gjennomsiktige (2000) som handler om Sofie som mister lillebroren sin i en ulykke. Gjennom en undersøkelse av fortelleteknikken og bildespråket, har jeg kommet frem til en tematisk analyse av romanen. I den narratologiske analysen legger jeg, med hjelp av Dorrit Cohns fortelleteori, særlig vekt på Sofie som voksen jeg-forteller. I romanens første del identifiserer hun seg med seg selv som barn, og hun forteller om sine opplevelser i tiden etter at lillebroren døde fra barnets ståsted. I den andre delen er Sofie en mer reflekterende hovedperson og voksen forteller.
I analysen av romanens rike og originale bildespråk har jeg sett på romanens bruk av himmelen i metaforer, gjennomsiktigmetaforen fra bl.a. tittelen og andre bilder som er med på å understreke romanens tematikk. Min tematiske analyse av Dagene er gjennomsiktige tar for seg de tre tematiske trekkene som jeg mener har skilt seg ut etter en nærlesning av romanen, nemlig forståelse av sorg og bearbeiding av tap, familietematikk og identitetstematikk. Til sammen danner de tre tematiske trekkene en betydningshelhet, da de henger nøye sammen og samler innunder seg de fleste av romanens motiver.
I analysen har jeg vist at alle hendelsene i romanen er mer eller mindre direkte følger av det at lillebroren til Sofie dør. I avslutningen har jeg vist at familien i Dagene er gjennomsiktige opplever en forløsning i forbindelse med at de møtes på hytta der ulykken skjedde.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:42Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2003
nob
En dag dør broren min : En analyse av Mirjam Kristensens Dagene er gjennomsiktige
Master thesis
Hovedoppgave
Nygaard, Ingvild
VDP::042
Irene Engelstad
null
Nordisk litteratur
10852/26426
oai:www.duo.uio.no:10852/26426
2013-03-12 12:51:42.502
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26533
2017-12-13T09:44:14Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:42Z
2006
2006-05-08
2007-01-24
Frønes, Tove. Nasjonale leseprøver for 10.klasse 2004. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26533
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Frønes, Tove&rft.title=Nasjonale leseprøver for 10.klasse 2004&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-14228
40522
061621609
Oppgaven omhandler de første nasjonale leseprøvene for 10. klasse som ble avholdt i 2004. Prøven består av 10 tekster med totalt 50 oppgaver knyttet til dem. Materialet for min analyse er fire av prøvens tekster med sine 22 oppgaver, og seks elevers svar på prøven. Jeg har foretatt en intervjuundersøkelse med de samme elevene. De fire tekstene er en reklametekst for NSBs rabattordninger Kundekort og Interrail, en busstabell over Troms fylke, en populærvitenskapelig artikkel om intelligens og en novelle av Frode Grytten, Guten med den blå gitaren.
Ved hjelp av teorien om modellesere kartlegger jeg hvilke lesninger de fire tekstene åpner for hvilke modellesere som konstrueres i hver tekst. Jeg beskriver helhetlige modellesninger, og beskriver hva som må anses som ikke-adekvate lesninger. Videre sammenligner jeg modellesningene med de forventede lesningene i prøvens fasit, vurderingsveiledningen. Jeg ser også på elevenes faktiske lesninger under prøven og i intervjuet med meg, og ser på denne måten hvilke modellesninger de nærmer seg, og hvordan dette premieres i form av poeng på prøven.
De nasjonale leseprøvene er regulert av et rammeverk som i all hovedsak bygger på rammeverket for PISA-undersøkelsen (Programme for International Student Assessment). Disse prøvene måler leseforståelse forstått som tre prosesser som kan måles: Elevenes evne til å finne informasjon i teksten, elevenes evne til å tolke og forstå teksten og elevenes evne til å reflektere over og vurdere tekstens form og innhold.
Rammeverket for leseprøven har et vidt tekstbegrep; alle typer av hverdagslivets tekster skal kunne brukes i prøven. Dette utfordrer skolens tradisjonelle tekstbegrep innenfor faget norsk, som er det faget prøven skal knyttes til med tanke på karakterer. Det er såkalte autentiske tekster som benyttes i prøven, altså tekster som ikke er skrevet spesielt for anledningen. Det å bruke autentiske tekster i leseprøven, innebærer en rekontekstualisering som ikke er uproblematisk. I mitt materiale kan det se ut som om monologiske tekster som konstruerer én modelleser, fungerer bedre i prøvekonteksten enn polylogiske tekster som konstruerer mange modellesere. Dette beror også på prøvens vurderingsveiledning (fasit) og de psykometriske kravene som stilles til denne typen prøver.
Oppgavene som følger tekstene, er av to hovedtyper: lukkede flervalgsoppgaver der elevene skal ringe rundt et riktig svar blant fire alternativer, og åpne oppgaver der elevene skal skrive korte eller lengre svar. Min analyse av oppgavene viser at elevenes prestasjoner i flere tilfeller påvirkes av tekniske forhold ved oppgavene. Dette dreier seg først og fremst om at utformingen av eller rekkefølgen på svaralternativene gjør oppgaven lettere enn nødvendig.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:42Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2006
nob
Nasjonale leseprøver for 10.klasse 2004 : en studie av tekster og elevprestasjoner
Master thesis
Masteroppgave
Frønes, Tove
VDP::042
Kjell Lars Berge og Astrid Roe
null
Nordisk litteratur
10852/26533
oai:www.duo.uio.no:10852/26533
2017-12-13 10:44:14.763
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26610
2014-12-26T05:01:31Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:43Z
2013-03-12T11:51:43Z
2009
2009-05-11
2009-12-01
Nome, Elizabeth Marie. "Dom evigt oplacerbara". Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26610
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nome, Elizabeth Marie&rft.title="Dom evigt oplacerbara"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23547
91672
093854935
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26610/1/Masteroppgavenferdigversjon.pdf
Masteroppgaven er en analyse av Jonas Hassen Khemiris roman Montecore - En unik tiger (2006), ut fra en hypotese om at den kan bidra til å redefinere forestillinger om nasjonal identitet. Romanen fremstår som en fiktiv biografi av Abbas, skrevet av hans sønn Jonas og barndomskameraten Kadir. Gjennom de to fortellerne trer et motsetningsfylt og komplekst bilde av Abbas frem, samtidig som også særlig Jonas' historie avdekkes. Det handler i stor grad om hvordan Abbas forsøker å tilhøre og å bli anerkjent i Sverige, og om hvilke følger dette får både for ham selv og sønnen. Språket i romanen er uvanlig og fremstillingen fører til at leseren ikke kan stole på at det fortellerne skriver er sant.
Jeg argumenterer i oppgaven for at romanen gjør hypotesen mulig fordi den presenterer og representerer et kosmopolitisk både/og-perspektiv, slik sosiologen Ulrich Beck beskriver dette perspektivet i boka Cosmopolitan Vision. Foruten Becks teori er flere ulike begreper, hentet fra bl.a. Homi. K. Bhabhas, Zygmunt Baumans og Chan Kwok-Buns teorier, sentrale. I oppgaven går jeg først gjennom det teoretiske grunnlaget for analysen, der jeg redegjør for det kosmopolitiske perspektivet og de ulike begrepene. Videre analyseres Abbas og Jonas hver for seg med fokus på identitet, tap av kultur og hvilke strategier de to benytter for å tilhøre eller distansere seg fra kultur(er). Deretter undersøker jeg romanens språk og fremstilling, fordi disse er med på å konstituere romanens kosmopolitiske både/og-perspektiv, og dermed muliggjør hypotesen. Avslutningsvis drøfter jeg hvordan litteratur kan bidra til å endre forestillinger om nasjonal identitet, og konkluderer i forhold til om Montecore - En unik tiger gjør det.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:43Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Masteroppgavenferdigversjon.pdf: 472318 bytes, checksum: 840b16abb0ff3026ed3aa488779d16e2 (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
"Dom evigt oplacerbara" : en analyse av det kosmopolitiske perspektivet i Jonas Hassen Khemiris roman Montecore - en unik tiger
Master thesis
Masteroppgave
Nome, Elizabeth Marie
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
Masteroppgavenferdigversjon.pdf
application/pdf
472318
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26610/1/Masteroppgavenferdigversjon.pdf
840b16abb0ff3026ed3aa488779d16e2
MD5
1
10852/26610
oai:www.duo.uio.no:10852/26610
2014-12-26 06:01:31.794
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26609
2014-12-26T05:09:14Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:43Z
2009
2009-05-11
2009-11-18
10000-01-01
Hvistendahl, Tine. Hvem var Camilla Collett? . Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26609
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hvistendahl, Tine&rft.title=Hvem var Camilla Collett? &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23011
91671
093765541
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26609/1/Masteroppgave.pdf
I masteroppgaven Hvem var Camilla Collett? En komparativ analyse av Collett-biografier har jeg undersøkt hvordan Camilla Collett har blitt fremstilt av sine biografer. Intensjonen var å finne ut om fremstillingene av Collett har endret seg over tid og hva eventuelle endringer besto i. Jeg valgte derfor ut tre biografier som egnet seg til dette formålet: Camilla Collett. Et Livsbillede (1902) av Clara Bergsøe, Camilla Collett. En skjebne og et livsverk (1947) av Aagot Benterud og Camilla. Norges første feminist (2003) av Kristin Ørjasæter. Metoden jeg har benyttet kan karakteriseres som komparativ nærlesning.
I introduksjonsdelen av oppgaven gir jeg noen teoretiske perspektiver på biografisjangeren generelt og den litterære biografi spesielt. Oppgavens hoveddel består av analyse og sammenligning av ulike sider ved de tre biografiene. Jeg ser på førsteinntrykket biografiene gir. Deretter analyserer jeg biografenes fremstillingsmåte, herunder forholdet mellom liv og verk, og hvordan de fremstiller Colletts personlighet, forfatterskapet og rollen som kvinnesakskvinne. Analysen avdekker noen forskjeller, blant annet i biografenes språk og hva de fokuserer på. Bergsøes og Benteruds eksplisitt hyllende biografier skiller seg fra Ørjasæters, som har et mer nøkternt språk og en mer akademisk tilnærming. De to førstnevnte biografene legger vekt på Colletts personlighet og innsatsen i kvinnekampen. Ørjasæter beskriver i liten grad Colletts personlighet, denne biografen er først og fremst er opptatt av Colletts feminisme. Ved å unngå å fortelle om Colletts vanskelige sider, fremstår Collett ironisk nok i et mer positivt lys i Ørjasæters biografi enn i forgjengernes, selv om Ørjasæter ikke uttrykker sin begeistring for den biograferte i like patosfylte vendinger som Bergsøe og Benterud gjør.
Det er påfallende hvor like disse utgivelsene tross alt er, og hvor sterke føringer sjangertradisjonen har lagt på biografene. De er alle enige om at Collett brukte sine egne erfaringer i forfatterskapet, og de er forunderlig samstemte i hva som var forutsetningene for at Collett ble forfatter og talte kvinnenes sak. Sjangerens tendens til å heroisere forfatteren har gjort seg gjeldende i Collett-biografiene. Det samme har den nedarvede diktermyten. I sluttkapittelet diskuterer jeg forskjellene og likhetene mellom biografiene. Jeg tar også stilling til hvorvidt vi har behov for en ny Collett-biografi.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:43Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Masteroppgave.pdf: 344530 bytes, checksum: 317e3b74553b306e82d14d9c50e2905d (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
Hvem var Camilla Collett? : en komparativ analyse av Collett-biografier
Master thesis
Masteroppgave
Hvistendahl, Tine
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
VDP::042
Liv Bliksrud
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
Masteroppgave.pdf
application/pdf
344530
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26609/1/Masteroppgave.pdf
317e3b74553b306e82d14d9c50e2905d
MD5
1
10852/26609
oai:www.duo.uio.no:10852/26609
2014-12-26 06:09:14.73
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26469
2013-03-12T11:51:43Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:43Z
2013-03-12T11:51:43Z
2004
2004-04-19
2006-01-04
Barra, Ellen Maria. Moderne trekk i Sigrid Undsets Gymnadenia og Den brændende busk. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26469
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Barra, Ellen Maria&rft.title=Moderne trekk i Sigrid Undsets Gymnadenia og Den brændende busk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9792
17795
041868382
Denne hovedoppgaven er en analyse av det moderne og modernitet som tematikk og formtrekk i Sigrid Undsets samtids- og dobbeltroman, Gymnadenia (1929) og Den brændende busk (1930), som tar sikte på å nyansere den tradisjonelle oppfatningen av verkets plassering innenfor nyrealismen. Det moderne er definert som en holdning som stiller seg positiv til det nye og nåtidige, og modernitet som en samlebetegnelse på ideologiske og historiske omveltninger i den vestlige kultur. Jeg viser at romanen tematiserer ambivalensen til en moderne kultur og ulike reaksjoner på modernitetserfaringer, og at den kan leses som en moderne samtidsroman. Handlingen er lagt til fremveksten av det moderne Norge, fra ca. 1900 1930. Den følger hovedpersonen Paul Selmers liv og identitetsutvikling, fra han er 17-årig gymnasiast til han er midt i førtiårene. Paul Selmer fremtrer som et ekte barn av moderniteten, plassert i et urbant og borgerlig miljø. Foreldrene er skilt, og den kulturradikale moren har gitt ham en moderne oppdragelse. Idéer om individets frihet, selvstendighet og tro på fremskrittet skaper likevel en psykologisk opplevelse av mangel og bringer Paul i opposisjon til omgivelsene. Paul realiserer den nye, moderne friheten ved flere tradisjonsbrudd. Han innleder et ukonvensjonelt kjærlighetsforhold og velger et moderne yrke som forretningsmann. Det mest radikale valget er likevel Pauls konversjon til katolisismen, som her blir tolket som en realisering av den moderne idéen om individets personlige frihet.
I romanens form har jeg også funnet innslag av moderne diskurser. Det dreier seg om ulike kronologivariasjoner med elliptiske brudd og et moderne oppbruddsmotiv i romanens åpning, som svarer til en uavklart og åpen avslutning på fiksjonen. Drømmer og syner fremhever irrasjonelle og ubevisste sider ved Paul Selmers moderne selv. I fortellerteknikken er det en narrativ spenning mellom den autorale fortelleren og sidestilte bilder av hovedpersonen. Denne spenningen kan knyttes til polyfoni og dialogisk diskurs i bakhtinsk forstand. Dette reduserer den autoritære fortellerstemmens dominans. De moderne trekkene i innhold og form speiler en verdimessig ustabilitet i Undsets egen tid og bringer dobbeltromanen som estetisk verk nærmere mellomkrigstidens litterære modernisme.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:43Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2004
nob
Moderne trekk i Sigrid Undsets Gymnadenia og Den brændende busk
Master thesis
Hovedoppgave
Barra, Ellen Maria
VDP::042
Liv Bliksrud
null
Nordisk litteratur
10852/26469
oai:www.duo.uio.no:10852/26469
2013-03-12 12:51:43.965
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26460
2013-03-12T11:51:46Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:46Z
2013-03-12T11:51:46Z
2003
2003-11-10
2006-01-04
Lofthaug, Henriette. Mattis Tust homo religiosus?. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26460
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Lofthaug, Henriette&rft.title=Mattis Tust homo religiosus?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-8285
14577
040662373
Sammendrag:
Denne oppgaven er en analyse av Tarjei Vesaas roman Fuglane (1957). Det teoretiske grunnlaget er hentet fra religionshistorien og fra sosiologien, slik at oppgaven har et tverrfaglig sikte.Bakgrunnen for min analyse var en påstand fra den rumenske religionshistorikeren Mircea Eliade om at det er religionshistorikerens største oppgave å finne det religiøse menneskets egenart. Etter gjentatte lesninger av Fuglane mente jeg å spore en slags dypdimensjon hos hovedpersonen Mattis som kanskje kunne defineres som religiøsitet. Dermed ble mitt arbeidsspørsmål, Mattis tust homo religiosus? utformet.
Teoretisk hviler min oppgave på Eliades verk Det hellige og det profane (1957). Dette verket fokuserer på menneskets subjektive opplevelse av det religiøse. Sentralt i denne fremstillingen står begrepene det hellige, hierofani og homo religiosus. Eliade tillegger det hellige en eksistens utenfor tid og sted. En hierofani betegner det helliges manifestasjon i en gjenstand, som for homo religiosus, det religiøse mennesket, åpenbarer seg som noe hellig. Det hellige er ikke knyttet til noen spesifikk religion, men gis universell gyldighet.
I denne oppgaven har jeg gitt en tolkning av Mattis verdensbilde, som jeg mener er hellig. Med denne bakgrunnen har mitt mål vært å finne ut om og på hvilken måte Mattis kan sies å være en representant for homo religiosus. I Mattis hellige verdensbilde blir rugdetrekket en hierofani som åpenbarer den absolutte virkelighet for ham. I romanen mener jeg at dette verdensbildet også rommer et panteistisk natursyn. Jeg argumenterer også for at de øvrige personene i romanen ikke evner å se det guddommelige i naturen, og at de dermed kan sies å ha et profant verdensbilde. Med et slikt verdensbilde er det ikke mulig å gi rugdetrekket noen videre betydning. I avviket mellom det hellige og det profane verdensbildet ligger kilden til en dyp konflikt mellom Mattis og de øvrige personene i romanen.
På bakgrunn av Vesaas uttalelser om naturen, har jeg benyttet en sympatisk forståelsesramme. Metoden jeg benyttet meg av vil jeg karakterisere som tekstanalytisk, basert på en nærlesning av romanen.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:46Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2003
nob
Mattis Tust homo religiosus? : en undersøkelse av religiøse trekk ved Mattis-skikkelsen i Tarjei Vesaas' Fuglane
Master thesis
Hovedoppgave
Lofthaug, Henriette
VDP::042
Liv Bliksrud
null
Nordisk litteratur
10852/26460
oai:www.duo.uio.no:10852/26460
2013-03-12 12:51:46.343
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26466
2013-03-12T11:51:46Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:46Z
2013-03-12T11:51:46Z
2004
2004-04-14
2006-01-04
Delås, Kristin. "Du er hel nå, Barnum" . Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26466
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Delås, Kristin&rft.title="Du er hel nå, Barnum" &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9793
17695
041868471
Sammendrag:
Denne oppgaven er en analyse av Lars Saabye Christensens roman Halvbroren (2001). Etter en presentasjon av romanen, foretar jeg en analyse av karakterene, med vekt på de to hovedpersonene Fred og Barnum. Analysen har jeg delt inn i to hoveddeler. Disse har jeg kalt Outsiderrollen og Fortelling og identitet . Identitet er et sentralt begrep som knytter oppgaven sammen, og en samlende problemstilling kan formuleres slik: Hvilken betydning har outsiderrollen for karakterenes, og spesielt for Barnums, identitet i Halvbroren? Oppgavens teoretiske fundament er sosiologisk. Jeg benytter samfunnsforskeren Erving Goffmans teorier fra hans bok Stigma. Om afvigerens sociale identitet og sosiologen Anthony Giddens teorier fra hans Modernitet og identitet. Selvet og samfundet under sen-moderniteten.
I analysens første del analyserer jeg karakterenes outsidertrekk, deres stigmaer, for så å se på hvilke strategier de bruker for å mestre rollen som outsider. I den andre delen tar jeg for meg hvordan karakterene i Halvbroren bruker fortellingen som redskap for å skape sammenhengende og helhetlige identiteter. Jeg leser romanen som et personlig utviklingsprosjekt hvor utgangspunktet for hovedpersonen Barnum er en form for identitetskrise hvor han tviler på om han i det hele tatt har noe han kan kalles et jeg . Han kommer seg gjennom denne krisen ved å gå tilbake til fortidens hendelser, reflektere over dem og inkorporere dem i fortellingen om sitt eget jeg. Vi får et innblikk i det man med et av Anthony Gidddens begreper kan kalle Barnums refleksive prosjekt .
Ved først å se på hvordan karakterenes outsidertrekk konkret fremstilles i teksten og hvordan de takler å leve med disse, for så å studere hvordan de arbeider med å skape sin identitet, mener jeg man får belyst mange sentrale sider ved Lars Saabye Christensens typiske outsiderkarakter, eller hans snublende helt som den ofte er blitt kalt.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:46Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2004
nob
"Du er hel nå, Barnum" : outsiderrolle og identitet i Lars Saabye Christensens Halvbroren
Master thesis
Hovedoppgave
Delås, Kristin
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
10852/26466
oai:www.duo.uio.no:10852/26466
2013-03-12 12:51:46.762
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26579
2013-03-12T11:51:46Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:46Z
2013-03-12T11:51:46Z
2007
2007-05-31
2007-11-13
Leirvåg, Unn. Stev med tabuemne. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26579
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Leirvåg, Unn&rft.title=Stev med tabuemne&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-17009
61252
071652191
Denne oppgåva dreier seg om å sjangerbestemme stev med tabuemne. Desse tekstane hører heime i ein folkeleg, erotisk og munnleg litterær tradisjon. Eg drøftar i kva grad det kan vere rimeleg å plassere sjangeren innafor det Bakhtin beskreiv som ein folkeleg latterkultur.
Eg presenterer først stevsjangeren generelt (kap 2) for å kunne finne det som særpregar stev med tabuemne. Den sentrale teorien eg nyttar (kap 3), dreier seg om tabu, humor og skjemt, karnevalsteori og underleggjering, som alle utgjer viktige sider ved stev med tabuemne. I dette kapitlet nyttar eg teoretikarar som Bataille, Freud, Attardo, Bakhtin og Sjklovskij. I kapittel 4 drøftar eg kva det munnlege har å seie for sjangeren og korleis konteksten spelar ei rolle for stev med tabuemne.
Materialet har vist seg å vere nokså heterogent, tematisk sett. Eg har derfor delt det i fire undergrupper som eg har analysert og kommentert ut frå nærlesing av dei einskilde tekstane. Analysen viser at groteske verkemiddel og underleggjering dominerer i gruppe A og gruppe C. Desse gruppene inneheld dei mest typiske stev med tabuemne. Dei meir romantiske steva i gruppe B har derimot fleire trekk sams med vanleg lyrikk og allmenne stev, og manglar dei trekka eg har enda opp med å sjå som kjenneteikn på stev med tabuemne. Gruppe D er eit forsøk på å vise korleis det same temaet (moral) kan få ulike uttrykk ettersom kva haldning ein har til temaet. I denne gruppa finst både tekstar som passar i gruppe A og C og nokre som hadde passa i gruppe B, og som derfor er tvilsamme i sjangeren stev med tabuemne.
Det viser seg at Bakhtins groteskperspektiv treffer materialet mitt godt, og at Freud sin teori om grove vitsar kanskje er like aktuell når det gjeld stev med tabuemne. Tesen om ein folkeleg latterkultur går derimot ikkje opp i forhold til store delar av materialet. Eg har påvist at den latteren som ofte blir generert av satiriske stev med tabuemne, har ein annan karakter enn karnevalslatteren som prega den folkelege latterkulturen.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:46Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2007
nno
Stev med tabuemne : ei sjangerbeskriving
Master thesis
Hovedoppgave
Leirvåg, Unn
VDP::042
Gudleiv Bø
null
Nordisk litteratur
10852/26579
oai:www.duo.uio.no:10852/26579
2013-03-12 12:51:46.902
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26618
2017-12-08T09:19:50Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:47Z
2013-03-12T11:51:47Z
2009
2009-12-18
2011-01-11
Lillesæter, Eli-Berit. "Stedet" og erindringen. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26618
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Lillesæter, Eli-Berit&rft.title="Stedet" og erindringen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25120
98022
110569717
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26618/1/Sistexversjonxforside.pdf
Hovedproblemstllingen i denne oppgaven har vært å undersøke den romlige dimensjonen i et lite utvalg av Johan Borgens noveller. Som teoretisk utgangspunkt har jeg brukt Bakhtins kronotopbegrep og Borgens egne tanker om "stedet" fra Innbilningens verden. Analysene viser at Borgen er en forfatter som i stor grad anlegger et romlig perspektiv i sine tekster, der sentrale øyeblikk i en persons liv blir forbundet med bestemte episoder og opplevelser i tid og rom. Målet har vært å belyse de ulike personenes "stedlige" og kronotopiske forankring i tekstene, samt å vise Borgens unike evne til å manifestere rommet i litteraturen.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:47Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Sistexversjonxforside.pdf: 291903 bytes, checksum: d04e1372f8b883fe3abd80c97e54f9d4 (MD5)
Sistexversjon.pdf: 560165 bytes, checksum: 5e3380cbc671f7d1942e813fa854945d (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
"Stedet" og erindringen : en kronotopisk analyse av et utvalg av Johan Borgens noveller
Master thesis
Masteroppgave
Lillesæter, Eli-Berit
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
Sistexversjonxforside.pdf
application/pdf
291903
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26618/1/Sistexversjonxforside.pdf
d04e1372f8b883fe3abd80c97e54f9d4
MD5
1
DUO_ADMIN
Sistexversjon.pdf
application/pdf
560165
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26618/2/Sistexversjon.pdf
5e3380cbc671f7d1942e813fa854945d
MD5
2
10852/26618
oai:www.duo.uio.no:10852/26618
2017-12-08 10:19:50.33
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26546
2014-12-26T05:01:31Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:47Z
2013-03-12T11:51:47Z
2006
2006-10-31
2007-04-16
Slang, Live Cathrine. Romantisk modernisme? . Hovedoppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26546
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Slang, Live Cathrine&rft.title=Romantisk modernisme? &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-14725
47107
070545073
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26546/1/ROMANTISKxMODERNISMExx2x.pdf
Tavshed i oktober av Jens Christian Grøndahl ble utgitt i Danmark i 1996. Postmoderne teorier proklamerte da ikke bare de store fortellingenes død, men også Kunstens avslutning. Som alternativ til den store kunsten holdt mange frem den mindre betydningsfulle kunsten, en kunst som ikke knyttes til autentisitet og kunstnerindividualitet, men til situasjon og konsept. Også kjærligheten er blitt fremstilt som en flyktig kategori i det som kalles en flytende modernitet.
Jens Christian Grøndahls forfatterskap viser vilje til å undersøke psykologiske og estetiske problemer. Refleksjonene er påtrengende og dybdeborende; her kobles en retrospektivt fortellende, skjønnlitterær struktur til en drøftende essayistisk form. Et interessant trekk ved forfatterskapet er den ambivalensen som ofte oppstår når leseren møter teksten. Resepsjonen vitner om at bøkene tolkes på mange måter, og at tolkninger kan motsi hverandre. Er bøkene banale, ironiske eller rett og slett fulle av eksistensielt alvor? Jeg hevder det siste.
Tavshed i oktober rommer tomhet, sorg og melankoli. ”Hold fast” er et emblematisk uttrykk i romanen. Men hva er det egentlig som brister, og hva er det som skal holdes fast? Hvilken rolle spiller kjærligheten for denne fastholdelsen? Og hva med kunsten?
I innledningen til denne hovedoppgaven gjør jeg rede for mitt prosjekt, og for den litteraturvitenskapelige tilnærmingen. Kapittel 2 presenterer forfatteren og resepsjonen. I kapittel 3 drøftes det jeg kaller kjærlighetsmøtet i Tavshed i oktober. Her inngår også noen generelle teorier om kjærlighet og modernitet. Kapittel 4 handler om kunstmøtet i Tavshed i oktober. Det analyseres på bakgrunn av senmoderne teorier om kunst og estetisk erfaring. Det avsluttende kapittel 5 viser hvordan dobbeltemaet kunst/kjærlighet utgjør en gordisk knute: Både kunst og kjærlighet representerer truede verdier. I Tavshed i oktober forsvares begge. Dobbelttemaet gir dertil nøkkelen til forståelsen av romanhandlingens plot: kvinnen som forsvant. Hovedoppgavens konklusjon er at Tavshed i oktober er et romantisk forsvar for modernistiske verdier. Når det gjelder kunst og kjærlighet, er boken også et tidlig kampskrift mot postmoderne teorier – fra en forfatter i utakt med ”sin tid”. Der postmoderne tanker ironiserer over våre romantiske forestillinger om stor og varig kunst og stor og varig kjærlighet, drøfter Tavshed i oktober det meningsfulle ved kunsten og meningen med kjærligheten. Til slutt antyder jeg at en egnet betegnelse på Grøndahls prosjekt kan være ”romantisk modernisme”.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:47Z (GMT). No. of bitstreams: 1
ROMANTISKxMODERNISMExx2x.pdf: 1288711 bytes, checksum: 0e7a02d28889176e04342c82b4e81d23 (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
Romantisk modernisme? : kunst, kjærlighet og modernitet i Jens Christian Grøndahls romaner med vekt på Tavshed i oktober (1996)
Master thesis
Hovedoppgave
Slang, Live Cathrine
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
ROMANTISKxMODERNISMExx2x.pdf
application/pdf
1288711
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26546/1/ROMANTISKxMODERNISMExx2x.pdf
0e7a02d28889176e04342c82b4e81d23
MD5
1
10852/26546
oai:www.duo.uio.no:10852/26546
2014-12-26 06:01:31.828
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26548
2017-12-12T14:57:29Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:48Z
2006
2006-11-09
2007-04-16
Rakovic, Marija. En komparativ analyse av Sigurd Hoels Møte ved milepelen og Aleksandar Tismas Blams bok sett i lys av krisepsykologi. Hovedoppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26548
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rakovic, Marija&rft.title=En komparativ analyse av Sigurd Hoels Møte ved milepelen og Aleksandar Tismas Blams bok sett i lys av krisepsykologi&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-14726
47829
070327971
Denne oppgaven er basert på en komapartiv analyse av Hoels og Tismas romaner. Utgangspunktet for sammenligningen er romanenes felles tematikk - Den andre verdenskrig og det enkelte menneskets personlige erfaring av krigen. Romenenes hovedpersoner, Den plettfrie fra Møte ved milepelen og Mirolav Blam fra Blams bok er representanter for det enkelte mennesket som har opplevd krigen. De er analysens hovedstudieobjekter. Jeg har valgt en psykologisk tilnærmingsmåte som analysens arbeidsmetode. Jeg bruker krisepsykologi som teoretisk støtte og ramme for analysen.
Oppgaven er delt i to deler, den narratologiske og den tematiske analysen. Oppgaven består av fem kapitler.Hovedkapittelet er karakteranalysen av romanenes hovedpersoner ved hjelp av krisepsykologisk teori. Utgangspunktet er at karakterene gjennomgår en traumatisk krise etter å ha opplevd krigen. Jeg analyserer videre krisens utvikling hos hver av dem ut fra den teoretiske krisepsykologiske modellen.
Oppgavens andre kapittel er narratologisk analyse av romanene basert på en komparativ studie. Hensikten med den narratologiske analysen er å analysere verkenes indre struktur for å kunne påvise eventuelle sammenhenger mellom verkenes form og tema. Jeg vil også undersøke hvordan forskjellige fortellerteknikker får frem et likt tema.
I Kapittel 1 presenterer jeg mitt prosjekt og forutsetniger for oppgaven. Jeg gir også en presentasjon av forfatterne. I kapittel 3 gir jeg en presentasjon av teori. Kpittel 5 gir en oppsummering av oppgaven. Jeg drøfter min rolle som komparatist og sammenhenger mellom verkenes form og innhold.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:48Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2006
nob
En komparativ analyse av Sigurd Hoels Møte ved milepelen og Aleksandar Tismas Blams bok sett i lys av krisepsykologi
Master thesis
Hovedoppgave
Rakovic, Marija
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
10852/26548
oai:www.duo.uio.no:10852/26548
2017-12-12 15:57:29.831
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26565
2014-12-26T05:09:15Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:48Z
2013-03-12T11:51:48Z
2007
2007-05-01
2008-01-28
Stubhaug, Vanja Bøge. Tilværelsen på en øy . Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26565
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Stubhaug, Vanja Bøge&rft.title=Tilværelsen på en øy &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18302
58070
080122507
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26565/1/Masteroppgaven.pdf
Øyer har en sentral plass i mye litteratur. I likhet med havet har også en øy rik symbolverdi. En øy kan være et sted å flykte til, utforske og kanskje bli herre over. Avgrenset av hav på alle kanter, blir også øya overskuelig, den representerer en helhet og fungerer ofte som en motsetning til fastlandet i en fortelling. I min masteroppgave undersøker jeg ulike skildringer av øyopphold. De tre romanene som står i sentrum i oppgaveprosjektet mitt representerer tre språk og tre ulike romangenre: Martin A. Hansens roman Løgneren (1950) skildrer livet på en dansk øy, Sandø. Klokker og skolelærer, Johannes Vig, er romanens fortellerstemme. Fortellingen formidles i dagbokform og spenner over en periode på et drøyt år, hvor hovedhandlingen er konsentrert om fire døgn i Vigs liv. Hendelsene i romanen utspiller seg på øya, som det meste av fortellertiden er omringet av islagt hav, noe som skaper et helt spesielt miljø. Johannes Vig har havnet på øya i et forsøk på å legge sin fortid til side. Øya får dermed stor betydning for ham, først som hans tilfluktssted, men etter hvert også som hans sentrum. Tove Janssons romaner om livet i Mumindalen er velkjente bøker for barn og unge i mange land, langt utover Norden. Serien er skrevet for barn, men bøkene bærer i seg en dybde som taler til lesere i alle aldre. Spesielt er romanen Pappan och havet (1965) en bok som også har et budskap for voksne. I denne romanen reiser Muminfamilien til en øy i havet hvor de skal flytte inn i et fyrtårn. Det er Muminpappaens ønske at familien skal forflytte seg på dette tidspunktet. Livet har blitt forutsigbart i Mumindalen, og han søker derfor etter noe nytt. Pappaen får følelsen av å være til overs i en familie hvor alle klarer seg selv. Han får behov for å være i en verden som kan erobres og hvor han kan ha en mer vesentlig rolle. Etter hvert som familien flytter, viser det seg at også flere av familiemedlemmene har hatt behov for en endring. I Erlend Loes roman L (1999) er det den vitenskapelige ekspedisjonen som er fasit for det spesielle øyoppholdet som blir skildret. Forteller og jeg-person i boken, Erlend, tar med seg seks kamerater til en sydhavsøy, hovedsakelig for å oppnå banebrytende forskningsresultater og dermed sette ”Norge på kartet”. Drømmen om å oppleve og få til noe viktig, er utgangspunktet. Ekspedisjonen, med Thor Heyerdahl som hovedinspirasjonskilde, utvikler seg likevel annerledes enn forventet. I boken The Island Motif in the fiction of L.M. Montgomery, Margaret Laurence, Margaret Atwood, and Other Canadian Women Novelists (2003) ser den amerikanske professoren Theodore F. Sheckels på øymotivet i et utvalg kanadiske romaner skrevet av kvinner. Sheckels har funnet ut at øymotivet generelt er et meget fremtredende motiv i boksegmentet han har undersøkt. I fortellingene reiser hovedpersonene ofte til en øy, hvis de ikke allerede er fanget på en. Øyene finnes i ulike varianter og de kan også vise seg i overført betydning: I noen tilfeller kan øya være en småby, eller den kan være et sted som er omgitt av åpent land. Det er dermed ikke bare øyer i egentlig forstand, men også enkelte landskap som kan fortone seg som øyer, skriver Sheckels. I alle tilfellene er dette litteratur hvor stedene spiller en viktig rolle. Noen av bøkene bærer også i seg en kritikk av det urbane livet, og øyene står gjennomgående som en kontrast til dette. Gjennom analyser av fjorten romaner hvor øya har en sentral rolle, har Sheckels funnet en rekke fellestrekk: Fortellingene har ofte en utviklingslinje i seg som ender med at hovedpersonene trekker seg tilbake på, returnerer til, eller flykter fra en øy. På øyene kjemper de ofte med hverandre eller med seg selv. Øyene er steder man også kan føle seg fanget på. Et øyopphold kan føre til forsoning, og det kan føre til erkjennelse. I tillegg til dette identifiserer Sheckels at ulike kvinnefellesskap oppstår i øysituasjonene. Bortsett fra det sistnevnte særtrekket, er punktene Sheckels presenterer om øyfortellingene også gjeldende for romanene til Martin A. Hansen, Tove Jansson og Erlend Loe. I oppgaven min forholder jeg meg først og fremst til teoretiske tekster skrevet av Per-Thomas Andersen, Mikhail Bakhtin, Anthony Giddens, Frederik Tygstrup den nevnte Theodore F. Sheckels. Giddens skildrer modernitet, som er aktuelt for mine analyser. Bakhtins kronotopbegrep er også aktuelt med dets beskrivelse av tidrommet. De øvrige teoretikerne er bl.a. opptatt av steder i litteraturen, noe som også er viktig i forbindelse med min oppgave om ”øyromaner”. Innledningsvis presenterer jeg kort enkelte andre øyfortellinger, ikke minst Daniel Defoes Robinsons Crusoe, en bok som nesten er en forutsetning for svært mange senere bøker med et øyopphold som en sentral del av handlingen.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:48Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Masteroppgaven.pdf: 321066 bytes, checksum: f1c2cf490bf33479ce048e55d8d2b883 (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
Tilværelsen på en øy : en sammenligning av tre nordiske romaner som skildrer et øyopphold : Martin A. Hansen: Løgneren, Tove Jansson: Pappan och havet, Erlend Loe: L
Master thesis
Masteroppgave
Stubhaug, Vanja Bøge
VDP::042
Sten-Olof Ullström
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
Masteroppgaven.pdf
application/pdf
321066
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26565/1/Masteroppgaven.pdf
f1c2cf490bf33479ce048e55d8d2b883
MD5
1
10852/26565
oai:www.duo.uio.no:10852/26565
2014-12-26 06:09:15.895
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26484
2013-03-12T11:51:49Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:49Z
2013-03-12T11:51:49Z
2004
2004-10-28
2005-05-18
Svare, Silje Harr. - som om digtet var sindets neutrum. Masteroppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26484
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Svare, Silje Harr&rft.title= - som om digtet var sindets neutrum&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-10472
21808
050426494
Denne oppgaven gjennomfører en analyse av diktsamlingen "Brev i april" av Inger Christensen, med sikte på å undersøke hvordan dette diktverkets ulike betydningsnivåer kan samles i et begrep om utvidet subjektivitet. Det ligger til grunn for problemstillingen at Christensens fire siste diktsamlinger - "det" (1969), "Brev i april" (1979), "alfabet" (1981) og Sommerfugledalen (1991) - alle kan karakteriseres som systemdikt, noe som innebærer at den formelle sruktureringen av verkene er formaliserbar, og på en eller annen måte er bestemmende for verkenes utfoldelse. Oppgaven fokuserer på hvordan systemet i "Brev i april" ikke må forstås isolert, men som en integrert del av diktverkets uttrykk og betydning. Den sentrale tesen er at systemet kan forstås som en del av verkets selvrefleksjon, som en kommentar til og påpekning av dets egen verkkarakter for leseren, som likevel inngår i, og ikke nedriver, det betydningsrommet som diktverket bygger opp. Ved å etterspore diktverkets sentrale subjektstematikk, avdekker oppgaven hvordan diktverkets selvrefleksjon, dets evne til å bevege seg inn og ut av sin egen verksgrense, faller sammen med dets undersøkelse av et grunntrekk ved språket: dets samtidige atskillelse fra og tilhørighet til omverdenen.
I kapittel I klargjøres oppgavens problemstilling, og den knyttes til "Brev i april" ved hjelp av en gjennomgang av den ingress til dette verket som er å finne i Christensens "Samlede digte". Kapittel II gjennomgår Christensens egne refleksjoner rundt språket, kunsten og sammfunnet i essaysamlingen "Hemmelighedstilstanden", og setter dessuten "Brev i april" i sammenheng med hennes øvrige lyriske forfatterskap. Gjennom dette vises også hvilke utfordringer verkets sammensatthet og selvrefleksjon stiller leseren overfor. Denne problematikken er relevant for diskusjonen av kommentarlitteraturen til Christensens forfatterskap, som er fordelt over kapittel II og III. Ut fra dette tydeliggjør og begrunner kapittel III oppgavens egen teoretiske posisjon, og i dette kapittelet settes også "Brev i april"s selvrefleksjon inn i en lyrikkteoretisk ramme.
De påfølgende fire kapitlene er deretter viet selve verksanalysen, som viser hvordan "Brev i april"s ulike nivåer gradvis utfoldes og flettes sammen. Nivåenes samtidige atskilthet og sammenvirkning danner "Brev i april"s utvidede subjektivitet, og denne sammenfattes i kapittel VII, ut fra den leserposisjon som verket krever.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:49Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2004
nob
- som om digtet var sindets neutrum : subjektivitet i Brev i april av Inger Christensen
Master thesis
Masteroppgave
Svare, Silje Harr
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
10852/26484
oai:www.duo.uio.no:10852/26484
2013-03-12 12:51:49.381
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26454
2013-03-12T11:51:49Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:49Z
2013-03-12T11:51:49Z
2003
2003-10-31
2006-01-04
Granlund, Lars Greger. Hypp, Øyvind Berg. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26454
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Granlund, Lars Greger&rft.title=Hypp, Øyvind Berg&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-8284
14297
040662853
I denne første hovedoppgaven som er skrevet om Øyvind Bergs forfatterskap, ønsker jeg å presentere to viktige emner i hans lyrikk: metadiktningen og den kritiske innstillinga diktene viser overfor det bestående. I det første kapitlet presenterer jeg problemstillingen. Jeg mener det kan spores en språk- og maktkritisk linje i Bergs forfatterskap, og at diktenes kritikk kan leses som en språklig motstand mot verdens uttalte orden. Kritikken gjelder samfunnet generelt, men lyrikken spesielt, og jeg ønsker å vise hvordan diktene reflekterer over sin væren og status, om dikteren og diktets funksjon.
I kapittel tre presenterer jeg Bergs forfatterskap, og i det påfølgende kapittelet viser jeg hvordan idéhistorikeren Michel Foucaults begreper om makt og diskurs er styrende for vinklingen av oppgavens diktanalyser. Hans forståelse av at viten ikke kan skilles fra faktisk uttalt språk, er fruktbar i møte med Bergs betydningsproduserende dikt, og setter meg i stand til å undersøke diktenes uhørte viten .
Hoveddelen av oppgaven består av lesninger av seks enkeltdikt. Disse har jeg hentet fra seks ulike samlinger, den første fra 1982 og den siste fra 2000. Ved å se på dikt som reflekterer over sin egen status som dikt, metadikt, og ved å se på den maktkritikken som disse diktene målbærer, forsøker jeg å vise hvordan de seks diktene problematiserer menneskets samforstand, vår tilsynelatende orden og viten om verden.
Til slutt i tolkningskapitlet oppsummerer jeg analysene fra de seks diktene under punktene: uhørt viten, orden og revolt mot fornuften. Jeg sammenligner de ulike diktene og peker på deres stadige refleksjon over lyrikkens væren, deres problematisering av vår tilgang til opplysning og deres kritikk av det beståendes orden. Uten å forespeile noen løsning på samforstandens utfordringer, uten noen framtidig utopi eller alternativ til samfunnets orden, forstår jeg diktene som en revolt mot fornuften. Individualitetens tidsalder tilkjennegir flere problematiske sider, og utfordringer som ikke kan løses i dikt, slik Tor Ulven påpeker i sitt essay om Berg. De politiske fordringene er altså underlagt poesiens eget prosjekt, som undergraver forståelsen av å ha grepet verdens orden, og pretensjonene om å kunne uttale en allment gyldig fornuft.
I avslutningskapitlet oppsummerer jeg oppgaven og antyder hvordan jeg mener Bergs diktning kan brukes i norskundervisningen.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:49Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2003
nob
Hypp, Øyvind Berg : revolt mot fornuften : seks diktanalyser.
Master thesis
Hovedoppgave
Granlund, Lars Greger
VDP::042
null
Nordisk litteratur
10852/26454
oai:www.duo.uio.no:10852/26454
2013-03-12 12:51:49.549
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26455
2013-03-12T11:51:49Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:49Z
2013-03-12T11:51:49Z
2003
2003-10-31
2006-01-04
Straume, Lisbet. "...der det er best å gå med hælen først" . Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26455
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Straume, Lisbet&rft.title="...der det er best å gå med hælen først" &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-8282
14299
040662713
Sammendrag
Identitetsdanning er et sentralt tema i mange ungdomsromaner, og Torill Eides "Skjulte ærend" (1993) og Hilde Hagerups "Høyest elsket" (2000) er intet unntak. I denne hovedoppgaven ser jeg på romanpersonenes identitetsutvikling i lys av dimensjonene nærhet/avstand, tilhørighet/uavhengighet. I den tradisjonelle ungdomsboka reises problemene ved at den unges lengsler er ensidig rettet framover og mot uavhengighet. I "Skjulte ærend" og "Høyest elsket" er det motsatt. Her ligger kimen til problemene i fortiden. Ukjente, fortidige historier holder et grep rundt romanpersonenes liv. Det er tyngden av noe fortiet, noe gjemt og glemt i fortiden som fanger dem. Deres biografier har huller og er usammenhengende. Slik handler bøkene om forholdet mellom historie og identitet. Romanpersonene må avdekke sine forhistorier og konstruere sammenhengende biografier.
I romanene er det nære forbindelser mellom identitet og fortelling, og narrativ teori får derfor en sentral plass i oppgaven. Sentralt i analysearbeidet står den amerikanske psykologen Jerome Bruners utgivelser "Acts of Meaning" (1991) og "Making stories. Law, Literature, Life" (2002). Bruner karakteriserer identitetsdanning som en balanserende handling. Det er her utfordringen for romanpersonene ligger: å gjenopprette likevekt mellom fortid, nåtid og framtid, og å balansere behovet for tilhørighet versus selvstendighet.
Hovedpersonene balanserer på en hårfin egg mellom en eksemplarisk og en mislykket utvikling. For å utforske handlingsutviklingen i romanene, studerer jeg forfatternes bruk av sjangertrekk fra eventyret, tragedien og den gotiske romanen. Hovedpersonenes personlige utvikling og identitetssøking studerer jeg blant annet i lys av det freudianske ødipuskomplekset og de arkaiske initiasjonsritene.
Til slutt diskuterer jeg romanene opp mot den ungdomslitterære sjangeren. Sentralt står spørsmål som: Hva er egentlig en god ungdomsroman? Og hvordan blir to så tragiske og barske historier som vi får presenteret i Skjule ærend og Høyest elsket, til litteratur for ungdom?
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:49Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2003
nob
"...der det er best å gå med hælen først" : fortiden som livsproblem i Torill Eides "Skjulte ærend" og Hilde Hagerups "Høyest elsket"
Master thesis
Hovedoppgave
Straume, Lisbet
VDP::042
Harald Bache-Wiig
null
Nordisk litteratur
10852/26455
oai:www.duo.uio.no:10852/26455
2013-03-12 12:51:49.717
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26409
2017-12-08T09:19:50Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:49Z
2013-03-12T11:51:49Z
2010
2010-05-08
2011-01-21
Engen, Mari Nøkleholm. I grenseland med André Bjerke . Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26409
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Engen, Mari Nøkleholm&rft.title=I grenseland med André Bjerke &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25132
102354
111204607
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26409/2/master-engen.pdf
Oppgaven er en nærlesning av André Bjerkes roman Enhjørningen (1963). Den tar for seg det jeg anser som en endring i André Bjerkes forfatterskap. En endring fra en glødende interesse for psykoanalysen og realvitenskapen i hans kriminalromaner (1941-1950), til forestillingen om et metafysisk og oversanselig verdensbilde i Enhjørningen. Oppgaven fremstiller Enhjørningen som et oppgjør med Bjerkes kriminallitterære univers ved å posisjonere romanen som en metafysisk kriminalroman (en såkalt antikriminalroman), og som et kampskrift for det paranormale. Slik blir romanen stående både som en motpol til kriminalromanene, men også som en endelig avslutning på en eksistensiell disputt Bjerke har ført med seg selv i store deler av sitt forfatterskap.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:49Z (GMT). No. of bitstreams: 2
MicrosoftxWordx-xMasteroppgavexomxAndréxBjerke.pdf: 641253 bytes, checksum: 02c7baf24b614babec7e9daa38d3828e (MD5)
master-engen.pdf: 633302 bytes, checksum: 8f2ee7d123a85ca3e75edd58e038072a (MD5)
Previous issue date: 2010
nob
I grenseland med André Bjerke : en analyse av Enhjørningen
Master thesis
Masteroppgave
Engen, Mari Nøkleholm
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
master-engen.pdf
application/pdf
633302
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26409/2/master-engen.pdf
8f2ee7d123a85ca3e75edd58e038072a
MD5
2
DUO_ADMIN
MicrosoftxWordx-xMasteroppgavexomxAndréxBjerke.pdf
application/pdf
641253
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26409/1/MicrosoftxWordx-xMasteroppgavexomxAndr%C3%A9xBjerke.pdf
02c7baf24b614babec7e9daa38d3828e
MD5
1
10852/26409
oai:www.duo.uio.no:10852/26409
2017-12-08 10:19:50.548
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26495
2013-03-12T11:51:50Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:50Z
2013-03-12T11:51:50Z
2005
2005-10-05
2006-03-22
Enger, Lillia. "Heve du set mitt blomekinn?" . Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/26495
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Enger, Lillia&rft.title="Heve du set mitt blomekinn?" &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-12011
31104
060321873
Folkediktningen er en sjanger som har vært vel ansett av litteraturforskere, og den har vært gjenstand for forskningsinteresse fra flere hold. Dette har riktig nok ikke vært tilfellet for folkediktningen som er myntet på barn, og jeg har i denne oppgaven tatt for meg hva som kan være grunner til en slik holdning og hvorfor denne holdningen bør endres. Jeg har valgt å arbeide med flere hundre voggeviser og ride ranke-regler fra Norge og deler av Europa, og ved å typologisere dem motivisk og tematisk har jeg vurdert deres kunstneriske gehalt, da jeg mener den er sterkt til stede i diktningen, noe som burde være med på å endre holdningen til folkediktningen for barn.
Innledningsvis har jeg gjort rede for sjangeren og satt den inn i en kulturell og historisk kontekst. Med utgangspunkt i mentalitetshistorikeren Hugh Cunningham har jeg gjort rede for begrepet barn og satt også det inn i en kulturell og historisk kontekst, slik at det skulle være lettere å se den kulturelle verdien i tekstmaterialet. Jeg har også gjort rede for begrepet barnelitteratur og argumentert for hva som kan ha vært grunner for at folkediktningen for barn ikke har vært av særlig interesse. Jeg har hevdet at nye kriterier for forskningsinteresse må finnes, og jeg har da ment at ved å se på diktningens kunstneriske gehalt, vil man fatte interesse for sjangeren. Med særlig vekt på Tone Birkeland og Gudleiv Bø har jeg funnet noen kriterier for at man kan kalle litteratur for kunst, og det har vært mitt mål å kunne finne disse kriteriene i tekstmaterialet.
En grundig tematisk og motivisk gjennomgang av visene og reglene har ført til at jeg har kunnet argumentere for en rekke kunstneriske trekk i tekstmaterialet, i tillegg til at jeg har funnet aspekter ved visene som kaster lys over viktige forhold i kulturen. Avslutningsvis har jeg vist hvordan sjangertradisjonen har fortsatt å utvikle seg gjennom å stadig være nyskapende, og dette er et trekk som har gjort det mulig å anskueliggjøre at dette er levende kunst. Ved å hevde at folkediktningen for barn er av kunstnerisk verdi, er det mulig å argumentere for at dette er litteratur vel verdt å forske på.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:50Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2005
nob
"Heve du set mitt blomekinn?" : hverdagsliv, typologiske trekk og kunstnerisk preg i traderte regler og viser for barn
Master thesis
Masteroppgave
Enger, Lillia
VDP::042
Harald Bache-Wiig
null
Nordisk litteratur
10852/26495
oai:www.duo.uio.no:10852/26495
2013-03-12 12:51:50.186
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26429
2014-12-26T05:09:16Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:50Z
2013-03-12T11:51:50Z
2010
2010-11-09
2011-04-18
Staxrud, Johan Magnus. Dystopi og samfunnskritikk. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26429
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Staxrud, Johan Magnus&rft.title=Dystopi og samfunnskritikk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-26825
107636
112295770
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26429/1/dystopiogsamfunnskritikk.pdf
I denne avhandlingen søker jeg å undersøke dystopiske trekk i tre norske verk, i perioden 1965 til 2006. De dystopiske trekkene blir belyst ved fem tentative sjangerkonvensjoner. Disse er utarbeidet fra teorier om, og analyser av litterære dystopier og utopier, samt samfunnsteori. Konvensjonene er som følger: 1) Visjonsdiktning, 2) Samfunnskritisk funksjon, forbindelse til historien, 3) Sjangerpluralisme og selvrefleksivitet, 4) Misantropisk holdning og tilstand, og 5) Leserhenvendelse og lesemåte. Målet med avhandlingen er å undersøke særlig to trekk ved verkene. Det første er visjonsdiktningen. Det andre er den samfunnskritiske funksjonen.
Som avhandlingens undertittel avslører, avgrenses det litterære corpus til tre verk: Axel Jensens Epp (1965), Kjartan Fløgstads Det 7. Klima (1986), og Thure Erik Lunds Inn (2006). De tre verkene er hentet bevisst fra den norske etterkrigslitteraturen. Gjennom nærlesning av hvert av de tre verkene, søker jeg i analysene å belyse dystopiske trekk ved sjangerkonvensjonene. Formålet med dette er på den ene siden å undersøke hvordan verkene etablerer dystopiske univers, det vil si marerittaktige og dårlige steder, og på den andre siden hvordan verkene gjennom allegorier over sine samtidige samfunn genererer samfunnskritikk.
I den perioden verkene er valgt ut fra, skjer det en utvikling innen den litterære dystopien. Fra de klassiske dystopienes kanon, beveger sjangeren seg i retning av å utforske sine muligheter i teksten, og eksperimentere med både form og innhold. I avhandlingen søker jeg å finne både forskjeller og likheter verkene imellom, for å kunne kvalifisere dem som deler av den litterære dystopiens utvikling. Kvalifiseringen av verkene som typer dystopier står også sentralt i avhandlingen, selv om en kvalifisering ikke blir gjort bastant, fordi dystopien må forstås perspektivistisk-relativistisk; betegnelsen dystopia avhenger av hvem som ser når. Selv om kvalifiseringen ikke må forstås som endelig, lar det seg gjøre forsøksvis å plassere hvert av verkene innenfor forskjellige tendenser i dystopiens sjangerutvikling. Epp kan leses som dystopisk science fiction, der hovedpersonen ikke evner å gå imot den dystopiske tilværelsen, og bukker tilsynelatende under for overmakten. Denne formen for ”new maps of hell” hører generelt til 1960-tallets dystopiske science fiction. Det 7. Klima åpner for en større bevegelse mellom utopiske og dystopiske impulser, ved at den etablerer et motstandsdyktig mot-narrativ, som kjemper mot det dystopiske hegemoniets narrativ. Etableringen av mot-narrativet skjer ved en gjenerobring av språket. Samtidig kan verket leses i sammenheng med 1980-tallets dystopier, der tendensen ofte var dystopisk nihilisme, som fulgte desperasjonen over 1980-tallets konservative politikk, kapitalisme og liberale markedsideologi. Inn distanserer seg fra de to andre verkene i avhandlingen ved at den skaper et enda mer introvert tekstlig univers. Inn utfører en enda større eksperimentering med form og innhold enn de to andre verkene i avhandlingen, og presenterer en hybrid av språk og subjekt. Inn leses i avhandlingen i tråd med den kritiske dystopiens fremvekst på 1990-tallet og 2000-tallet, som i større grad enn tidligere dystopier er selvrefleksive og urene i formen.
Etterkrigstiden preges av både optimisme og pessimisme, og litteraturen fungerer som et medium for å uttrykke både forhåpninger og skepsis. Det vestlige forbrukersamfunnet genererer i sin velstand og overflod likegyldighet og resignasjon, men det finnes fortsatt impulser som fremmer forandring. Mitt syn er at dystopiske verk i kraft av sin omvendte læring – den viser visjoner av marerittaktige samfunn som igjen er konsekvenser av menneskets levemåte – kan fremme utopisk håp og vilje til forandring.
Dystopiforskerne Raffaella Baccolinis og Tom Moylans teorier om dystopisjangeren, og deres gjennomgang av den litterære dystopiens utvikling i antologien Dark Horizons. Science Fiction and the Dystopian Imagination, står sentralt i undersøkelsen. Det teoretiske rammeverket er ellers hentet fra andre betydningsfulle utopi-, science fiction- og dystopiforskere, samt filosofer og samfunnsteoretikere.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:50Z (GMT). No. of bitstreams: 1
dystopiogsamfunnskritikk.pdf: 966016 bytes, checksum: c7e251db27e7f18653950f5e74024743 (MD5)
Previous issue date: 2010
nob
Dystopi og samfunnskritikk : en undersøkelse av dystopiske trekk i tre norske verk
Master thesis
Masteroppgave
Staxrud, Johan Magnus
VDP::042
Thorstein Norheim
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
dystopiogsamfunnskritikk.pdf
application/pdf
966016
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26429/1/dystopiogsamfunnskritikk.pdf
c7e251db27e7f18653950f5e74024743
MD5
1
10852/26429
oai:www.duo.uio.no:10852/26429
2014-12-26 06:09:16.915
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26527
2013-09-24T10:41:45Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:50Z
2013-03-12T11:51:50Z
2002
2002-10-01
2006-01-04
Hole, Karianne. Identitet og tilhørighet. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26527
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hole, Karianne&rft.title=Identitet og tilhørighet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-36551
3946
021931674
Denne hovedfagsoppgaven sier noe om de unge forfatterstemmene som debuterte på 1990-tallet. Et påfallende stort antall av de unge debutantene gjør mellommenneskelige relasjoner, familie, oppvekst og identitet til roteringspunkt for sine tekster. Selv om den litterære stilen og det språklige uttrykket er svært forskjellig hos 90-tallsdebutantene, er det tematisk og estetisk flere tendenser som løper parallelt, spesielt hos de mannlige forfatterne. Listen over bøker som søker etter slektsrøtter og kretser inn familiehemmeligheter er lang. Søkelyset rettes stadig mot de følelsesladde forholdene mellom mennesker som av forskjellige grunner er knyttet til hverandre. I denne tilværelsen er den tradisjonelle kjernefamilien et for lengst forbilagt stadium. Familiesamholdet har mistet taket og virkeligheten kjennetegnes av en eksistensiell uro og usikkerhet. Tekstene beskriver mennesker som har problemer med relasjonene både i store sammenhenger og de helt nære. Forfatterne skriver om ømme følelser og latente spenningsforhold mellom mennesker som burde stått hverandre nær. Relasjonene og konfliktene tekstene berører, realiserer problemstillinger knyttet til tilhørighet og identitetssøken, ofte hos personer som lever på randen av sammenbrudd. Den nye litteraturen er på mange måter et svar på forfatternes livssituasjon på slutten av århundret og vitner om et omsorgsbehov.
I oppgaven slås det fast at det i 1990-tallslitteraturen er skjedd en tematisk og geografisk forflytning i litteraturen. Økonomiske, sosiale og teknologiske krefter skaper nye muligheter og forandringer i et forrykende tempo. De er med på å endre levesettet vårt og berører tilhørigheten, forholdet til – og bevisstheten om de fysiske omgivelsene våre. Urbaniseringen og sentraliseringen har de senere årene ført til en nydyrking og forandring av forestillingen om det urbane. I løpet av 1980 og 90-tallet har det urbane forandret verdi fra å være et negativt ladet begrep, med konnotasjoner til støy, problemer og det å føle seg fremmedgjort, til noe positivt, trendy og oftere blitt knyttet til følelsen av å være tilkoblet det kontinentale. En rekke filmskapere og forfattere vender blikket motsatt vei. De ironiserer og katalogiserer bygdetullingene og retter søkelyset mot de uutforska stedene i periferien. Steder som er perifere både i bokstavelig og overført forstand, hentes frem og gis betydning. Handlingene utspilles på oppdiktede steder rundt i landets avkroker, og hovedpersonene møter vi som regel i fastlåste miljøer preget av stillstand og liten fremdrift. De er ofte mannlige, ufrie og hjelpetrengende antihelter som har mistet grepet på livene sine.
Jonny Halberg og romanen Trass (1996), representerer på mange måter den nye stemmen og trenden vi møter i mange av de unge 90-tallsforfatternes prosa. Halberg har gjennom sitt forfatterskap og delaktighet i manusproduksjonen til de to norske spillefilmene Budbringeren (1998) og Amatørene (2001), markert seg som en visuell og språklig svært bevisst forfatter. Tekstene hans er på mange måter en moderne form for heimstaddiktning og utgjør en mye råere form for sosialrealisme enn det vi kjenner fra litteraturen i norsk mellom – og etterkrigstid. Litteraturkritikere knytter Halberg som regel til begrepet ”skitten hverdagsrealisme” og ”dirty”-tradisjonen vi kjenner fra amerikansk etterkrigstid. Dette skyldes først og fremst Halbergs hardkokte, noen ganger råe og ubarmhjertige virkelighetsorientering. Men Halberg er en mye mer nyansert og flerdimensjonal forfatter. Denne forfatteren viser oss at det finnes steder der de fleste ikke har gitt etter for den globaliserte påvirkningen. Halberg skildrer det tilsynelatende enkle og ukultiverte livet i utkantsstrøkene og lar handlingene utspilles i det mange vil kalle bakevjene i landets kulturgeografi. I disse miljøene trer de primitive og enkle kreftene frem i aktørene, men selv om forfatteren på mange måter avslører tettstedenes sneversynthet og mistrøstige skjebner, er fremstillingene mer solidariske enn distanserte avsløringer. I Halbergs tekster ligger det en tro på undergangen og det nådeløse i menneskelivet. Hovedpersonene, som på overflaten kan leses som endimensjonale og flate, viser seg å være nyanserte og kompliserte menneskesinn som kjemper mot krefter i seg selv som de ikke kan råde over. Noe av det mest oppsiktsvekkende og karakteriserende ved forfatterens fortellerstil er sammenstillingen som hele tiden gjøres mellom grunnleggende motsetningsforhold, som brutalitet og avvisning på den ene siden, og barmhjertighet og varme på den andre siden. Det brutale, hardkokte, og det varmhjertige, nære og ømme, er krefter i teksten som løper parallelt..
Hovedfagsoppgaven er først og fremst en tematisk og estetisk analyse av romanen Trass, med identitet og tilhørighet som et overordnet perspektiv. Trass utkom i 1996, og er forfatterens tredje bokutgivelse. Oppgaven beskriver hvordan Jonny Halberg presenterer vanskelige og betente relasjoner mellom mennesker som emosjonelt er knyttet til hverandre, hvordan han går tett innpå og viser det beste og verste i dem. Oppgaven belyser også tilhørigheten og tilknytningene hovedpersonene er bundet av i geografisk forstand, og ser dette i lys av identitetssøkenen og identitetsetableringen. Oppgavens analysedel bygges på sosiologen Anthony Giddens teorier om identitet og ontologisk sikkerhet, og den amerikanske psykologen John Bowlbys tilknytningsteorier. I tillegg støttes deler av analysen av den russiske litteraturforskeren Mikhael Bakhtins dialogisme og teorier om den polyfone roman.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:50Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2002
nob
Identitet og tilhørighet : Jonny Halbergs Trass. En tematisk og estetisk analyse
Master thesis
Hovedoppgave
Hole, Karianne
VDP::042
null
Nordisk litteratur
10852/26527
oai:www.duo.uio.no:10852/26527
2013-09-24 12:41:45.2
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26459
2013-03-12T11:51:50Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:50Z
2013-03-12T11:51:50Z
2003
2003-11-06
2006-01-04
Hauglund, Cecilie. "... det var bare ord". Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26459
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hauglund, Cecilie&rft.title="... det var bare ord"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-8288
14496
040662640
Sammendrag
I avhandlingen undersøker jeg språkets ulike meningslag i Hanne Ørstaviks "Tiden det tar" (2000). Jeg leter etter meningslagene både i den enkelte språkhandling og i kroppsspråket. Kommuniserer familien i romanen i det hele tatt? Hvilke budskap kommuniseres? Hva slags språk taler de i? John R. Searles (1969) betingelser for en vellykket språkhandling, samt H. Paul Grices (1975) samarbeidsprinsipper for kommunikasjon, viser at kommunikasjonen i familien ikke er vellykket.
Den er både undertrykkende og ødeleggende for individene. Et brudd på en av betingelsene for en vellykket språkhandling, er et signal om at det er et implisitt budskap i ytringen. For å avdekke det implisitte budskapet, benytter jeg Grices implikatur-begrep. Svært mye av kommunikasjonen i romanen gjøres i det usagte, og personene bruker språket til langt mer enn å komme med sanne og usanne utsagn. Romanpersonene er dessuten underlagt ulike maktspråk, og de framstår dermed som fanget i språket. Jeg kartlegger disse maktspråkene, for å belyse hvilken påvirkning de har. Jeg undersøker i tillegg romanens framstilling av kroppen, både som sted for erfaring, meningsdannelse og meningsuttrykk. Et overordnet spørsmål for avhandlingen er: Hva betyr det for hovedpersonen Signes identitet og utvikling å vokse opp i et undertrykkende språkmiljø?
For å belyse dette spørsmålet, henter jeg støtte i ulike teoretiske retninger. Jeg undersøker implikasjonene språkmiljøet i romanen har, ved å benytte et utvalg psykologiske teorier. Analysen av Signes identitetsutvikling bygger særlig på sosiologen Anthony Giddens, barnepsykiateren John Bowlby, samt objektrelasjonsteoretikeren Donald W. Winnicott.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:50Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2003
nob
"... det var bare ord" : språk, kropp og identitet i Hanne Ørstaviks Tiden det tar
Master thesis
Hovedoppgave
Hauglund, Cecilie
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
10852/26459
oai:www.duo.uio.no:10852/26459
2013-03-12 12:51:50.859
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26551
2017-12-08T09:19:50Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:51Z
2013-03-12T11:51:51Z
2006
2006-11-29
2007-04-16
Moflag, Eirik. Kvinnemenn og mannekvinner?. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26551
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Moflag, Eirik&rft.title=Kvinnemenn og mannekvinner?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-14714
49653
070543682
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26551/2/EMxMASTERxFERDIG2.pdf
Denne masteroppgaven handler om kjønn og ikke-kjønn i Knut Hamsuns forfatterskap, først og fremst i romanen Konerne ved vandposten (1920), men også i Benoni og Rosa (begge 1908). Jeg bruker i tillegg eksempler fra en del andre verker av Hamsun.
Motsetningsparene natur/unatur og opprinnelighet/uopprinnelighet er sentrale begreper i Hamsuns romaner. Slik jeg ser det, nedfeller graden av natur eller unatur seg i beskrivelsen av romanpersonene, og dette er nært knyttet til deres ”grad” av kjønn. Mange av personene i de tre romanene jeg tar for meg, er i større eller mindre grad kjønnsløse: Menn som mangler natur, blir fremstilt som umandige; kvinner som mangler natur, blir fremstilt som lite kvinnelige. I noen tilfeller får mennene kvinnelig (eller kvinne-lik) fysikk. Kvinnene får sjelden eller aldri mandig fysikk, men noen oppfører seg som menn, og andre oppfører seg ikke som kjønnsvesener i det hele tatt.
Vinklingen min er estetisk, ikke politisk eller sosiologisk, så jeg bruker ord som ”natur”, ”kvinnelig” og så videre på fiksjonsuniversets premisser.
Jeg begynner oppgaven med en ganske fyldig presentasjon av Konerne ved vandposten, med vekt på personenes ”grad” av kjønn. Deler dem deretter inn i kategoriene ”kastrater” (også kvinnene), ”erotikere” og ”sunne figurer”. Begrepsapparatet har jeg i stor grad fra Atle Kittang.
Videre plasserer jeg noen av personene i Benoni og Rosa innenfor de samme kategoriene, siden flere av disse innehar lignende roller eller funksjoner i sine respektive romaner. Jeg viser i løpet av oppgaven at det finnes eksempler på de fleste kjønnskategoriene i alle romanene, og at de virkelig sunne figurene er vanskeligst å finne. I Rosa finnes dessuten den personen som representerer forfatterens mannsideal, jegeren Munken Vendt. Noe tilsvarende kvinneideal har jeg ikke funnet i de tre romanene jeg har skrevet om, og jeg har en mistanke om at det ikke finnes i andre Hamsun-tekster heller.
Jeg runder av med noen betraktninger rundt Hamsuns kunstsyn, siden deler av resepsjonen har tolket Konerne ved vandposten som en roman om kunst, og kastraten Oliver som (et vrengebilde av) en kunstner.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:51Z (GMT). No. of bitstreams: 2
EMxMASTERxFERDIG2.doc: 435712 bytes, checksum: dbd4d86f806d7d86125c96a32c1e3940 (MD5)
EMxMASTERxFERDIG2.pdf: 553941 bytes, checksum: 1ce3bfcb087380cd4e4e4d44c9d96165 (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
Kvinnemenn og mannekvinner? : kjønn og ikke-kjønn i Knut Hamsuns forfatterskap, med utgangspunkt i Konerne ved vandposten
Master thesis
Masteroppgave
Moflag, Eirik
VDP::042
Liv Bliksrud
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
EMxMASTERxFERDIG2.pdf
application/pdf
553941
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26551/2/EMxMASTERxFERDIG2.pdf
1ce3bfcb087380cd4e4e4d44c9d96165
MD5
2
DUO_ADMIN
EMxMASTERxFERDIG2.doc
application/msword
435712
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26551/1/EMxMASTERxFERDIG2.doc
dbd4d86f806d7d86125c96a32c1e3940
MD5
1
10852/26551
oai:www.duo.uio.no:10852/26551
2017-12-08 10:19:50.759
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26550
2014-12-26T05:09:17Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:51Z
2013-03-12T11:51:51Z
2006
2006-11-27
2007-04-12
Røli, Trude. Kransen, Husfrue, Korset - tre stadier på livets vei. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26550
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Røli, Trude&rft.title=Kransen, Husfrue, Korset - tre stadier på livets vei&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-14700
49429
070518726
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26550/1/masteroppgaveRoliPDF.pdf
Denne masteroppgaven er en analyse av Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter med Søren Kierkegaards eksistensfilosofi som forståelsesgrunnlag. Kierkegaard er kjent som forløperen for den eksistensialistiske filosofien som vokste fram på 1900-tallet. Det er ingen tvil om at Undset kjente Kierkegaards forfatterskap. Hun eide mange bøker av ham og refererte i flere av sine essays til ham og hans forhold til kristendommen. Kierkegaard presenterte i sin filosofi ulike stadier som representerer ulike livsholdninger. Disse stadiene kan være et relevant forståelsesgrunnlag for å analysere trilogien.
Mye av resepsjonen av Kristin Lavransdatter betoner konflikten i romanen som todelt og ”vertikal”. Den fokuserer på konflikten mellom jord og himmel. Jeg mener at det også kan være fruktbart og nyanserende å se på konflikten mer ”horisontalt”, og da i tre stadier; i flere steg på veien som Kristin går. Ser man bare den todelte konflikten, mister man noe av det etiske aspektet ved menneskelivet som Kierkegaard snakker om i sin filosofi og som inngår i hans beskrivelse av de tre livsstadiene. Det etiske aspektet, eller stadiet, mener jeg er viktig for den utviklingen Kristin har mot det religiøse. Min hypotese er at trilogiens tredeling representerer Kristins ulike faser i livet, og at jeg kan bruke Kierkegaards stadier, henholdsvis det estetiske, det etiske og det religiøse, som tolkningsredskaper for analysen.
Oppgaven vil først ta for seg Kierkegaards filosofi og hans stadier. Dernest følger det en bit om forholdet mellom Undsets og Kierkegaards kristendomsforståelse, noe som er viktig med tanke på å få fram noe av det kristne tankegodset de hadde felles. Etter presentasjonen av Kierkegaard, legger jeg fram en tredelt analyse av romanen. Denne utgjør hovedtyngden i oppgaven. Kransen blir sett i lys av det estetiske stadiet, Husfrue i lys av det etiske stadiet og Korset i lys av det religiøse stadiet. Til slutt oppsummeres de store tematiske linjene i innholdet.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:51Z (GMT). No. of bitstreams: 1
masteroppgaveRoliPDF.pdf: 436055 bytes, checksum: 0bd1b39589149ec552a1de2ee67b6974 (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
Kransen, Husfrue, Korset - tre stadier på livets vei : en analyse av Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter i et eksistensfilosofisk perspektiv
Master thesis
Masteroppgave
Røli, Trude
VDP::042
Liv Bliksrud
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
masteroppgaveRoliPDF.pdf
application/pdf
436055
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26550/1/masteroppgaveRoliPDF.pdf
0bd1b39589149ec552a1de2ee67b6974
MD5
1
10852/26550
oai:www.duo.uio.no:10852/26550
2014-12-26 06:09:17.678
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26485
2013-03-12T11:51:52Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:52Z
2013-03-12T11:51:52Z
2004
2004-11-01
2006-01-04
Alnæs, Maria. "Under den kvite lin" . Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26485
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Alnæs, Maria&rft.title="Under den kvite lin" &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10457
21907
050422669
Sammendrag
Oppgavens hovedformål er å drøfte kjærlighetsmotivet i tre norske ballader; Bendik og Årolilja (D 432), Margit og Jon i Vaddelio (A 57) og Gaute og Magnild (A 50). Balladene plasseres innenfor den nordiske og særlig den norske visetradisjonen, og det trekkes paralleller til andre viser. Ridderballaden Bendik og Årolilja ses i forlengelsen av de høviske trendene i Europa på 1100/1200-tallet, og vi ser hvordan en ny kjærlighetsideologi møter en nøktern nordisk stil. I analysen er det er lagt vekt på hvordan naturen og religionen spiller på de elskendes side. Det vises også hvordan to oppskrifters ulike utforming påvirker fortellingens retning og tone. Margit og Jon i Vaddelio har av mange blitt betraktet som en bertakingsvise, et syn som drøftes og nyanseres. Balladen vurderes som et klassisk kjærlighetsdrama med sterke fellestrekk med tragediesjangeren. Den naturmytiske visen Gaute og Magnild vurderes i forhold til den europeiske Orfeus-tradisjonen. I denne delen av oppgaven diskuteres balladenes fremstilling av kjærlighetens evne til forløsning og forvandling. Alle hovedanalysene innbefatter forløpsanalyser og filologiske drøftinger av ord og uttrykk. Det vises også hvordan omkvedets betydning endres parallelt med fortellingens utvikling. Elementer som normbrudd, skjebnetro og natursyn er gjennomgående behandlet i forbindelse med kjærlighetsaspektet. Oppgavens metodiske tilnærming er inspirert av tradisjonell filologi. Nærlesning av visetekstene danner utgangspunktet, og i drøftingene benyttes alt som kan belyse disse. Referansebakgrunnen er norrøn mytisk diktning, tradisjonell folketro, høvisk diktning, samt generell kultur- og litteraturhistorie, balladeforskning og nyere litteraturteori.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:52Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2004
nob
"Under den kvite lin" : kjærlighetsmotivet i noen norske ballader
Master thesis
Hovedoppgave
Alnæs, Maria
VDP::042
Gudleiv Bø og Olav Solberg
null
Nordisk litteratur
10852/26485
oai:www.duo.uio.no:10852/26485
2013-03-12 12:51:52.031
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26526
2013-09-24T10:42:03Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:52Z
2013-03-12T11:51:52Z
2002
2002-10-01
2006-01-04
Mandt, Geir Henning. Like omgivelser - ulike kulisser?. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26526
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Mandt, Geir Henning&rft.title=Like omgivelser - ulike kulisser?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-36554
3945
021932158
Å finne sjangertrekk for novellesjangeren er hovedmålsetningen i denne oppgaven. Jeg diskuterer definisjonsproblematikk generelt og prøver å finne hvilke sjangertrekk som trekker i retning av novellesjangeren. Jeg bruker romanen som sammenligningsgrunnlag for å finne ut når en novelle blir en roman og omvendt. Utgangspunktet er en bred definisjon der jeg benytter meg av ulike teoretikere, flere sjangertrekk og grad av tilhørighet til sjangeren.
I hoveddel 2 bruker jeg det begrepsapparatet jeg har kommet fram til i hoveddel 1 på romanen Omgivelser og novellen ”Mardons natt”, begge skrevet av Kjell Askildsen. Målet er å analysere de to tekstene med henblikk på hvilke sjangertrekk som trekker i retning av roman- eller novellesjangeren. Utgangspunktet er Askildsens uttalelse om at alle hans romaner egentlig er lengre noveller eller fortellinger. Mine vurderinger gjør at jeg trygt kan plassere ”Mardons natt” innen novellesjangeren, mens Omgivelser er vanskeligere å plassere. Teksten ligger mer i grenselandet mellom roman og novelle. Jeg har så foretatt en vurdering av grad av sjangertilhørighet.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:52Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2002
nob
Like omgivelser - ulike kulisser? : Et forsøk på å trekke opp grenser mellom roman- og novellesjangeren
Master thesis
Hovedoppgave
Mandt, Geir Henning
VDP::042
null
Nordisk litteratur
10852/26526
oai:www.duo.uio.no:10852/26526
2013-09-24 12:42:03.082
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26427
2013-03-12T11:51:52Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:52Z
2013-03-12T11:51:52Z
2003
2003-05-08
2006-01-04
Hellesvik, Solvor. Vi har spadd i samme have i aar. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26427
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hellesvik, Solvor&rft.title=Vi har spadd i samme have i aar&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-7806
10736
031740707
SAMMENDRAG
Fattige Skjæbner av Sigrid Undset og De Vaabenløse av Nini Roll Anker ble utgitt i 1912. Vi har spadd i samme have i aar, bemerket Undset i et brev til Roll Anker samme år. Mitt utgangspunkt er en analyse som tar sikte på undersøke om Undsets tese er holdbar. Metoden jeg benytter er nærlesning i lys av generell novelleteori. I den generelle delen av oppgaven har jeg gjort rede for resepsjonen i dagspressen. Videre har jeg tatt for meg alle novellene i de to samlingene, og gjort rede for dominerende stilistiske og tematiske trekk. I oppgavens andre del har jeg gått grundigere inn på to noveller; Danells lille endeligt og Frøken Smith-Tellefsen . Jeg har analysert narratologiske og strukturelle trekk i de to novellene og bruken av ironi. Under behandlingen av tematikken har jeg lagt vekt på bruk av intertekstualitet og motiver som kjærlighetslengsel, rollespill og identitet. Ved å studere symbolske mønstre i de to novellene har jeg søkt å utdype tematikken. Til slutt har jeg vist forskjeller og likheter i de to novellesamlingene. Tematisk har de mange likhetstrekk, mens det er signifikante ulikheter på det stilistiske plan. Begge forfatterne skriver i den nyrealistiske tradisjon. Sigrid Undsets novellesamling er imidlertid sterkt preget av trekk fra naturalismen, mens vi kan se impresjonistiske og nyromantiske trekk i Nini Roll Ankers novellesamling, noe som får følger for den livsholdning og overlevelsesevne som formidles i de to verkene.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:52Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2003
nob
Vi har spadd i samme have i aar : Sigrid Undset: Fattige Skjæbner og Nini Roll Anker: De Vaabenløse
Master thesis
Hovedoppgave
Hellesvik, Solvor
VDP::042
Prof. Liv Bliksrud
null
Nordisk litteratur
10852/26427
oai:www.duo.uio.no:10852/26427
2013-03-12 12:51:52.378
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26593
2013-03-12T11:51:52Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:52Z
2013-03-12T11:51:52Z
2002
2002-10-28
2006-01-04
Kringlebotn, Nora. Erich Maria Remarque Im Westen nichts Neues. En diskusjon omkring Remarques tilknytning til realismen. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26593
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kringlebotn, Nora&rft.title=Erich Maria Remarque Im Westen nichts Neues. En diskusjon omkring Remarques tilknytning til realismen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-6258
6744
030484073
Erich Maria Remarques Im Westen nichts Neues ble utgitt i 1929 etter først å ha gått som føljetong i Vossische Zeitung. Romanen vakte stor oppsikt. Ikke bare hadde forfatterens samtidige 1. verdenskrig friskt i minne, men de politiske og sosiale forholdene i Tyskland var svært spente. Remarque traff virkelig en nerve med romanen sin, en roman som tematiserer krigens grusomhet og enkeltmenneskets rolle som brikke i det storpolitiske spillet. Remarque viser hvordan mennesker med kulturell kapital ofte ender som makthavernes medløpere, i stedet for å representere en motvekt mot en destruktiv polemikk. Im Westen nichts Neues var en av romanene som endte på nazistenes bokbål. Remarque selv påstod at han hadde ment å forholde seg helt apolitisk, og at hans utgangspunkt var nøytralt å skildre det som virkelig hadde skjedd.
Det er nettopp Remarques naive innstilling til det å skulle fremstille det sanne som jeg har funnet det interessant å se nærmere på. Innstillingen minner ikke så lite om de klassiske realistenes tro på at man ved hjelp av skriften kan speile det virkelige på en direkte måte. Den realistiske normen er i den senere tid stadig blitt revurdert, og det er i dag en overvekt av litteraturvitere som stiller seg kritiske til realistenes lite problematiserende holdning til selve språket som medium. Samtidig viser det seg at den realistiske teksten er langt mer intrikat og mangefasettert som norm enn det man kan få inntrykk av når man leser om realismen.
Alain Robbe-Grillet ( jeg har brukt hans essaysamling For en ny roman ), og Philippe Hamon ( jeg har forholdt meg til hans artikkel Un discours constraint gjengitt i Lilian R. Fursts Realism), er teoretikere som har prøvd å beskrive visse strukturer som kjennetegner den realistiske teksten. Roman Jakobson på sin side, hevder i artikkelen Om realismen i konsten at den fullstendig realistiske teksten ikke finnes. Det finnes realistiske grep, men ingen roman som er blitt konstituert på grunnlag av en absolutt realistisk modus. Jeg har dermed ikke valgt å konsentrere meg om de grunnleggende problemene knyttet til realismen som litterær estetikk, men har i stedet valgt å forholde meg til en mer eller mindre definert norm. Denne har jeg diskutert i forhold til Im Westen nichts Neues for å prøve å se hva slags realisme Remarque har gjort bruk av. Dette har jeg vurdert i forhold til den klassiske franske realismen som man forbinder med navn som Stendhal, Balzac og Flaubert. Selv om Remarque i sin apolitiske og strengt mimetiske modus åpenbart har et utgangspunkt som ligner de klassiske realistenes, så er det mye som skiller ham fra dem. Remarque levde i en brytningstid, en tid preget av politisk uro og sosial avmakt. Dette speiler seg i Remarques tekst. Den grunnleggende livsforståelsen er ikke den samme hos ham som hos realistene. Dermed ytrer den mimetiske estetikken seg også på en annen måte.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:52Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2002
nob
Erich Maria Remarque Im Westen nichts Neues. En diskusjon omkring Remarques tilknytning til realismen
Master thesis
Hovedoppgave
Kringlebotn, Nora
VDP::042
Ragnhild E. Reinton
null
Nordisk litteratur
10852/26593
oai:www.duo.uio.no:10852/26593
2013-03-12 12:51:52.531
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26595
2014-12-26T05:09:19Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:52Z
2013-03-12T11:51:52Z
2007
2007-11-20
2008-04-05
Seim, Torstein Stiegler. Reise som bekreftelse. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26595
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Seim, Torstein Stiegler&rft.title=Reise som bekreftelse&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18326
67789
080535208
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26595/1/Masteroppgave.pdf
I januar 1893 la den norske kapteinen Henrik Angell ut på en reise til Montenegro. Reisen varte i flere måneder og resulterte i fire bøker om det land og de mennesker Angell hadde sett på nært hold. Allerede i 1895 ble reiseskildringen Gjennom Montenegro paa Ski utgitt. Så fulgte De sorte fjelds sønner (1896), Et sterkt folk. Montenegrinske fortællinger (1902) og Naar et lidet folk kjæmper for livet. Serbiske soldatfortælinger (1914). Det er disse tekstene, med særlig vekt på de tre eldste, som utgjør primærlitteraturen for denne avhandlingen. I arbeidet med tekstene vil jeg ta utgangspunkt i en sjangerdiskusjon knyttet til både sjanger som generell term, og reiselitteraturen som egen (under)sjanger. Det vil bli viktig å vise hvordan sjangerbegrepet virker grenseoverskridende, og at det spiller en vesentlig rolle i etableringen av en leserkontrakt. Jeg vil så plassere tekstene innenfor en idéhistorisk virkelighet, og vise hvordan virkende kulturelle og (mental)historiske understrømmer er med på å forme tekstmaterialet. Her vil teksten bli tolket som bærer av en spesifikk ideologi knyttet til en handlingsrettet, ytterliggående nasjonalisme, en aggressiv militarisme og en kroppsfiksert heroisme. I en fortsettelse av dette vil jeg undersøke hva som skjer når den reisende framstår som en mytebærer, og vise hvilke følger det får når en spesifikk horisont styrer kommunikasjonen med det Andre. Her blir det særlig viktig å få frem hvordan den reisendes blikk farger den virkeligheten han møter gjennom de underliggende, kommunikasjonsstyrende mytene han bærer på. Til slutt vil jeg vise hvordan samspillet mellom sted og tid i ulike tekstavsnitt gir en pekepinne på tekstens underliggende ideologi, og blant annet tolke etableringen av en mytologisk tid i møtet med deler av det montenegrinske landskapet som et forsøk på å bekrefte den reisendes eget prosjekt. I dette siste kapittelet vil de motstridende kreftene som trekker i ulik retning innenfor tekstveven komme tydelig fram gjennom møtet med en virkelighetsnær, ”realistisk” nåtid. Dette fører til at forsøket på å fremstille Montenegro som en tett sammenvevd og koherent helhet, innvevd i den reisendes eget bilde, mislykkes.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:52Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Masteroppgave.pdf: 1070692 bytes, checksum: 715ecb47bd5bd21b743724ddb3b7a9ed (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
Reise som bekreftelse : en analyse av Henrik Angells reiseskildringer fra Balkan
Master thesis
Masteroppgave
Seim, Torstein Stiegler
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
Masteroppgave.pdf
application/pdf
1070692
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26595/1/Masteroppgave.pdf
715ecb47bd5bd21b743724ddb3b7a9ed
MD5
1
10852/26595
oai:www.duo.uio.no:10852/26595
2014-12-26 06:09:19.381
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26518
2017-12-08T09:19:51Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:53Z
2013-03-12T11:51:53Z
2006
2006-04-04
2007-01-24
Ruud, Kristin Wabø. Stemme i skrift. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26518
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ruud, Kristin Wabø&rft.title=Stemme i skrift&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-14227
38122
070102821
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26518/2/Masterxtilxduo.pdf
Denne avhandlingen om Jon Fosses (født 1959) lyriske forfatterskap er et studium av forholdet mellom subjekt, skrift og stemme i de fem samlingene han har publisert per mars 2006. Disse er Engel med vatn i augene (1986), Hundens bevegelsar (1990), Hund og engel (1992), Nye dikt (1997) og Auge i vind (2003). I avhandlingen utleder jeg det jeg anser som et forhold mellom en avskriving av subjektet og en fremskriving av en depersonalisert stemme i Fosses lyrikk. At Fosse utsletter subjektet og erstatter det med en skriftstemme, får konsekvenser for lesningen av hans lyrikk i den forstand at diktene ikke lar seg betrakte som ytringer fra en isolert bevissthet. Dette forholdet har sjangermessige implikasjoner fordi lyrikk ofte betraktes som det mest subjektive av alle litterære uttrykk. Snarere enn å være knyttet til et enkelt talende subjekt, er stemmen som tematiseres i Fosses lyrikk uløselig knyttet til skriften i den forstand at den oppstår i møtet mellom skrift og skriver. Fosse føyer seg inn i rekken av nordiske poeter fra etterkrigstiden som gjennom sin lyrikk utfordrer begrep som diktets subjekt og det lyriske jeg. Fosse proklamerer imidlertid i sterkere grad enn andre samtidige poeter fremskrivingen av den depersonaliserte stemmen som sitt poetiske prosjekt.
I min analyse av subjektiviteten i Fosses lyrikk, undersøker jeg subjektets og stemmens posisjon i forhold til et post-grammatologisk stemmebegrep som forutsetter Jacques Derridas dekonstruksjon av fonosentrismen i De la grammatologie (1967). Videre foretar jeg en forfatterskapsstudie for å få med utviklingen henimot den originale posisjonen Fosse inntar. I løpet av hans fem diktsamlinger skjer det en endring med hensyn til subjektets stilling: I første samling dekonstrueres jeget, i annen samling finnes konturene av en skriftstemme, i tredje samling reflekterer jeget over sin egen rolle som tektlig og språklig størrelse, i fjerde samling negerer jeget bevisstheten om sin materielle identitet, og i femte samling henvender jeget seg i form av skrifttstemme. Slik erstattes subjektets stemme av en depersonalisert tekststemme. Avhandlingens overordnete perspektiv er av lyrikkteoretisk art, men siden jegets selvutslettelse trekker veksler på en mystisk erfaring av enhet med altet, gjør også et idéhistorisk (mystisk) perspektiv seg gjeldende i analysen.
I et bakgrunnskapittel gjør jeg rede for hvordan Fosse i både lyrisk og poetologisk forstand posisjonerer seg i forhold til diskusjonen omkring forholdet mellom tekst og stemme. Gjennom fem analysekapitler, ett for hver diktsamling, følger jeg så kronologisk subjektets utvikling i det som foreløpig utgjør Fosses samlede lyriske forfatterskap.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:53Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Masteroppgavex04.04.06.doc: 720896 bytes, checksum: 9b8c5d10449bd3cf79192fb84802fe2e (MD5)
Masterxtilxduo.pdf: 429943 bytes, checksum: 2faed8452cd989b67be3a41097414488 (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
Stemme i skrift : subjektivitet i Jon Fosses lyrikk
Master thesis
Masteroppgave
Ruud, Kristin Wabø
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
Masterxtilxduo.pdf
application/pdf
429943
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26518/2/Masterxtilxduo.pdf
2faed8452cd989b67be3a41097414488
MD5
2
DUO_ADMIN
Masteroppgavex04.04.06.doc
application/msword
720896
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26518/1/Masteroppgavex04.04.06.doc
9b8c5d10449bd3cf79192fb84802fe2e
MD5
1
10852/26518
oai:www.duo.uio.no:10852/26518
2017-12-08 10:19:51.078
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26414
2017-12-08T09:19:51Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:53Z
2013-03-12T11:51:53Z
2010
2010-05-21
2011-01-17
Frøjd, Ylva. Roman og identitet i nasjonens forestilte fellesskap. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26414
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Frøjd, Ylva&rft.title=Roman og identitet i nasjonens forestilte fellesskap&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25146
102823
111046602
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26414/2/ROMANxOGxIDENTITETxmasteroppgavexYlva.pdf
Masteroppgaven tar utgangspunkt i Benedict Andersons teorier om nasjonen som et forestilt fellesskap og undersøker teorienes gyldighet på tre nordiske samtidsromaner ut fra en hypotese om at den nasjonale identiteten er i endring. Konstitueringen av en nasjonal identitet blir påvirket av en økende globalisering, og dette reflekteres i samtidslitteraturen.
I oppgaven analyserer jeg tre romaner fra norsk, svensk og dansk samtids¬litteratur hvor nasjonen og det nasjonale tematiseres på ulike nivåer: norske Jan Kjærstads Kongen av Europa (2005), svenske Jonas Hassen Khemiris Montecore. En unik tiger (2006) og danske Kirsten Hammanns En dråbe i havet (2008). Felles for de tre er at de tematiserer et ubehag ved nasjonal, kulturell identitet. Norge, Sverige og Danmark blir for små rammer, og på ulikt vis trekker hovedpersonene veksler på vestlige eller globale perspektiver.
Den nasjonale tilhørigheten er bare ett aspekt i konstituering av en identitet, og i opp-gaven argumenterer jeg for at den nasjonale identiteten må ses i sammenheng med andre identitetsmarkører, særlig kjønn og etnisitet. Analysene viser at romanene leker med klisjeer og stereotype identitetskategorier, og at de tar utgangspunkt i dikotomiske inndelinger for å forsøke å bryte ned dikotomier.
Gjennom analyse av intertekstualitet og kulturelle referanser viser jeg hvordan de tre primærromanene henvender seg til et nasjonalt og et vestlig ”vi” og hvordan romanene kan fungere inkluderende eller ekskluderende på leseren. Jeg undersøker romanenes meta-fiksjonelle perspektiver og viser hvordan de alle er metaromaner med en vedvarende meta-poetisk diskusjon av romanen som mulig erkjennelses¬rom og av litteraturens evne, eller mangel på denne, til å engasjere og endre verden.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:53Z (GMT). No. of bitstreams: 2
ROMANxOGxIDENTITETxmasteroppgavexYlva.docx: 479171 bytes, checksum: 63dca3a43b6e9621bbafab2c9cc9455d (MD5)
ROMANxOGxIDENTITETxmasteroppgavexYlva.pdf: 1129012 bytes, checksum: aa9a2aa7c1d708a80f3edb8557d870f5 (MD5)
Previous issue date: 2010
nob
Roman og identitet i nasjonens forestilte fellesskap : en analyse av Jan Kjærstads Kongen av Europa (2005), Jonas Hassen Khemiris Montecore. En unik tiger (2006) og Kirsten Hammanns En dråbe i havet (2008)
Master thesis
Masteroppgave
Frøjd, Ylva
VDP::042
Oxfeldt, Elisabeth
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
ROMANxOGxIDENTITETxmasteroppgavexYlva.pdf
application/pdf
1129012
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26414/2/ROMANxOGxIDENTITETxmasteroppgavexYlva.pdf
aa9a2aa7c1d708a80f3edb8557d870f5
MD5
2
DUO_ADMIN
ROMANxOGxIDENTITETxmasteroppgavexYlva.docx
application/vnd.openxmlformats-officedocument.wordprocessingml.document
479171
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26414/1/ROMANxOGxIDENTITETxmasteroppgavexYlva.docx
63dca3a43b6e9621bbafab2c9cc9455d
MD5
1
10852/26414
oai:www.duo.uio.no:10852/26414
2017-12-08 10:19:51.383
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26425
2013-03-12T11:51:54Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:54Z
2013-03-12T11:51:54Z
2003
2003-05-05
2006-01-04
Myking, Nina. Arne Garborg: Den burtkomne Faderen. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26425
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Myking, Nina&rft.title=Arne Garborg: Den burtkomne Faderen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-7802
10591
031732720
Gjennom å foreta en intertekstuell analyse i forhold til Bibelen og andre tekster med åndelig visdom, i kontrast til Nietzsches verk og filosofi, har jeg villet dokumenterer at det skjer et brudd med tradisjonen i overgangen til en ny tid. Ved hjelp av Gerard Genettes transtekstualitetsbegrep, har jeg gjennom en hypertekstuall analyse av lignelsen om den bortkomne sønnen og andre intertekstuelle analyser, vist at kjernen i bokens struktur er at Bibelstilen transformeres inn i en ny sammenheng.
På samme måte som det skjer et paradigmeskifte i overgangen fra gresk til kristen tid, noe vi kan vise gjennom å sammenligne romanens struktur med det greske dramaets, skjer det et paradigmeskifte ved overgangen til moderne tid. Ved å kartlegge romanens kronotoper og dialogismen etter Michail Bakhtins begrepsapparat, har jeg funnet at romanes vendepunkt, eller epifania, slik James Joyce kaller det i en moderne roman, her nettopp skjer i form av en Kristusåpenbaring, eller i hvert fall en åpenbaring av noe høyere i broren. Etter dette vinner hovedpersonen tilbake troen på en åndelig dimensjon i tilværelsen, og han gjennomgår en slags innvielse eller initiasjon etter velkjent åndelig mønster, slik vi finner det innen mystikk, teosofi og annen åndelig visdomsdomslitteratur.
Analysen har vist at vi har å gjøre med en moderne roman i en moderne form, med et transformert kristent innhold, i tråd med det moderne menneskets nye livsbetingelser.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:54Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2003
nob
Arne Garborg: Den burtkomne Faderen : En intertekstuell analyse
Master thesis
Hovedoppgave
Myking, Nina
VDP::042
Gudleiv Bø
null
Nordisk litteratur
10852/26425
oai:www.duo.uio.no:10852/26425
2013-03-12 12:51:54.214
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26417
2017-12-08T09:19:51Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:54Z
2013-03-12T11:51:54Z
2010
2010-05-25
2011-01-14
Gjerland, Cecilie Terese. Skammens maske. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26417
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Gjerland, Cecilie Terese&rft.title=Skammens maske&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25147
102963
11103227x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26417/2/Gjerland_Master.pdf
Denne masteroppgaven er en analyse av romanen Maskeblomstfamilien (2003) av Lars Saabye Christensen. Metaforiske masker er et gjennomgående trekk ved dette romanuniverset, og min analyse tar utgangspunkt i et forsøk på å avdekke disse maskene. Jeg fokuserer både på Jeg-fortelleren og hovedpersonen, for å få rede på hva som motiverer deres maskespill og om de klarer å kaste maskene sine.
Først tar jeg for meg romanens forteller og peker på hvordan han bidrar til romanens maskering, før jeg analyserer hovedpersonen og hans forhold til menneskene rundt han. Her forsøker jeg å kartlegge det nettet av hemmeligheter som befinner seg i hans familie. Deretter trekker jeg linjer mellom romanen og interteksten Latteren av Henri Bergson, før jeg diskuterer skammens tilstedeværelse i romanuniverset, da det etter hvert blir tydelig at det er den som kan anes bak de metaforiske maskene på medlemmene av denne familien. Her trekker jeg inn noe teori om skam, med særlig vekt på Finn Skårderud og hans to artikler ”Tapte ansikter” og ”Det tragiske mennesket”. Videre drøfter jeg forbindelsen mellom romanen og tragedien Kong Oidipus, som spiller en viktig rolle som intertekst. Avslutningsvis konkluderer jeg med om hvorvidt det forekommer et maskefall.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:54Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Gjerland_Master.docx: 200994 bytes, checksum: d76019d041605841f56edeef1792b6c5 (MD5)
Gjerland_Master.pdf: 306959 bytes, checksum: 1aae878dfaee59cb4a841e4234f9648d (MD5)
Previous issue date: 2010
nob
Skammens maske : en analyse av maskebruken i Maskeblomstfamilien (2003) av Lars Saabye Christensen
Master thesis
Masteroppgave
Gjerland, Cecilie Terese
VDP::042
Harald Bache-Wiig
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
Gjerland_Master.pdf
application/pdf
306959
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26417/2/Gjerland_Master.pdf
1aae878dfaee59cb4a841e4234f9648d
MD5
2
DUO_ADMIN
Gjerland_Master.docx
application/vnd.openxmlformats-officedocument.wordprocessingml.document
200994
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26417/1/Gjerland_Master.docx
d76019d041605841f56edeef1792b6c5
MD5
1
10852/26417
oai:www.duo.uio.no:10852/26417
2017-12-08 10:19:51.668
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26418
2014-12-26T05:09:21Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:56Z
2013-03-12T11:51:56Z
2010
2010-05-25
2010-12-09
Weiby, Hildegunn Iverstuen. "Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet originalest". Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26418
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Weiby, Hildegunn Iverstuen&rft.title="Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet originalest"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25148
102967
102718318
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26418/1/weiby_master.pdf
I denne oppgaven har jeg valgt å rette fokus mot Peer Gynt-stevnet på Vinstra ved å ta utgangspunkt i plassteori utarbeidet av Orvar Löfgren og Jonas Frykman. Hva er det som tilbys de besøkende på Vinstra, og i hvilken grad er Vinstra viktig som et reelt eller fiktivt sted under stevnet? Dette er spørsmål som har vært sentrale underveis i arbeidet med oppgaven. Som en forlengelse av dette har jeg vurdert stevnets ulike arrangementer som adaptasjoner og i den forbindelse benyttet meg av postmoderne adaptasjonsteoretikere som Linda Hutcheon og Dudley Andrew. De ulike arrangementene er blitt sortert og kategorisert etter hvilken tilknytning de har til dramaet Peer Gynt, og til den historiske Per Gynt fra Vinstra. Jeg har benyttet meg av en sortering og seleksjon som deler de ulike arrangementer i tre; arrangementer med litterær og historisk tilknytning, arrangementer med løs tilknytning og arrangementer uten tilknytning. Jeg forsøker med dette å vise fram stevnets bredde, dybde og mangfold når det gjelder de ulike arrangementene på programmet.
Jeg har benyttet meg av følgende tredelte problemstilling: På hvilken måte er de ulike Peer Gynt-arrangementer knyttet til stedet Vinstra? I hvor stor grad oppfattes tilknytningene som forestilte og konstruerte sammenhenger framfor reelle tilknytninger? Hva slags forestilte og konkrete sammenhenger og tilknytninger dreier det seg om? Min påstand i forkant av arbeidet med oppgaven er at de kommersielle interessene overstyrer den troverdige og lokale identitetsbyggingen der stedets historiske og poetiske potensial trekkes fram. Dette underminerer stedets evne til å gi lokalbefolkning og tilreisende den følelsen av nasjonal identitet – forankret i det lokale – som Vinstra har å tilby gjennom sin plass i historien, litteraturen og naturen. Likevel viser min analyse at dette er et mindre problem enn jeg først hadde forestilt meg. Publikum ser ut til å operere med et bredt adaptasjonsbegrep når det gjelder tilknytning til sted, historie og litteratur. Det er først og fremst når arrangementene oppfattes som kjedelige og uestetiske at påstanden om tilknytning blir et irritasjonsmoment.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:56Z (GMT). No. of bitstreams: 1
weiby_master.pdf: 1088130 bytes, checksum: f1b0afbd81d1e8e35168da00fab20dd5 (MD5)
Previous issue date: 2010
nob
"Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet originalest" : Peer Gynt-stevnet sett i lys av plass- og adaptasjonsteori
Master thesis
Masteroppgave
Weiby, Hildegunn Iverstuen
VDP::042
Elisabeth Oxfeldt
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
weiby_master.pdf
application/pdf
1088130
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26418/1/weiby_master.pdf
f1b0afbd81d1e8e35168da00fab20dd5
MD5
1
10852/26418
oai:www.duo.uio.no:10852/26418
2014-12-26 06:09:21.021
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26446
2013-03-12T11:51:57Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:57Z
2013-03-12T11:51:57Z
2003
2003-10-14
2006-01-04
Ødegaard, Rebecca Maria Boxler. Det moderne menneske mellom rasjonalisme og okkultisme. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26446
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ødegaard, Rebecca Maria Boxler&rft.title=Det moderne menneske mellom rasjonalisme og okkultisme&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-8287
13723
04066130x
SAMMENDRAG
I hovedoppgaven Det moderne menneske mellom rasjonalisme og okkultisme. En analyse av tre (kriminal)romaner av Bernhard Borge tar jeg for meg Nattmennesket (1941), De dødes tjern (1942) og Skjult mønster (1950) av Bernhard Borge, et pseudonym for den mer kjente forfatteren André Bjerke. Romanene regnes til underholdningslitteraturen og innordnes gjerne under den litt diffuse betegnelsen kriminalroman, en genre som likevel er definert innenfor visse kriterier. I oppgaven går jeg imot en slik forenklet tolkning av bøkene. Jeg påpeker flere elementer i teksten der Bernhard Borge bevisst avviker fra kriminalgenrens strenge regler, og jeg plasserer romanene nært opp til den psykologiske thrilleren og den såkalte gothic novel, inspirert av Edgar Allan Poes fortellinger.
Jeg gir også en kort presentasjon av André Bjerkes forfatterskap og liv. Jeg legger særlig vekt på hans interesser for rasjonalistiske teorier som den ortodoks-freudianske psykoanalysen på den ene siden og for et spiritualistisk og okkult livssyn påvirket av Rudolf Steiners antroposofiske lære på den andre siden. Begge teoriene spiller, mer eller mindre direkte, en viktig rolle i Nattmennesket, De dødes tjern og Skjult mønster. Jeg presenterer derfor begreper fra psykoanalysen og antroposofien som brukes i teksten. I selve tekstanalysen benytter jeg meg av nærlesningsmetoden og en komparativ betraktningsmåte, men trekker også inn den kulturhistoriske konteksten (f.eks. utformingen av psykoanalysen) bøkene er skrevet i.
I analysedelen hevder jeg at det finnes en dypere, dualistisk dimensjon hvor et rasjonalistisk verdensbilde settes opp mot et okkult, oversanselig verdensbilde. Denne «diskusjonen» mellom det rasjonalistiske og det okkulte viser seg sterkt i figurfremstillingen og i forholdet mellom natur og kultur. I figuranalysen fremhever jeg forfekterne for et rasjonalistisk henholdsvis et okkult livssyn, mens andre figurer representerer det moderne gjennomsnittsmenneske og er usikre om sin plass mellom frontene. Jeg legger særlig vekt på de enkelte representantenes troverdighet ved å ta hensyn til bl.a. bruk av ironi fra fortellerens side. Her støtter jeg meg til begreper fra narratologien. I natur-kultur-analysen viser jeg på «natursiden» til okkulte elementer og påvirkningen fra den gotiske roman, eventyrgenren, mytologien og såkalte mystery writers (Poe, Ewers etc.). På «kultursiden» brukes mange elementer som er typiske for det opplyste, moderne samfunnet. Jeg antyder avslutningsvis at det finnes modernistiske trekk i Borges romaner, som fortjener en mer inngående betraktning.
Jeg konkluderer med at det egentlige målet med konfrontasjonen mellom rasjonalisme og okkultisme består i en forening av begge livssyn. Dette betyr et både-og, ikke et enten-eller; en forening som ifølge André Bjerke resulterer i det moderne menneskets forvandling til det bevegelige menneske.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:57Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2003
nob
Det moderne menneske mellom rasjonalisme og okkultisme : en analyse av tre (kriminal)romaner av Bernhard Borge
Master thesis
Hovedoppgave
Ødegaard, Rebecca Maria Boxler
VDP::042
Jorunn Hareide
null
Nordisk litteratur
10852/26446
oai:www.duo.uio.no:10852/26446
2013-03-12 12:51:57.411
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26580
2014-12-26T05:09:21Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:57Z
2013-03-12T11:51:57Z
2002
2002-10-01
2006-01-04
Sauar, Margit. En genetisk analyse av "Gengangere" . Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26580
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Sauar, Margit&rft.title=En genetisk analyse av "Gengangere" &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-7837
6388
040241165
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26580/1/6388.pdf
Mitt siktemål med oppgaven har vært å gi en ny innfallsvinkel til en litterær analyse. Samtidig som jeg gjerne ville vise den nære relasjonen mellom edisjonsfilologi og litterære analyser. Nygenetikken er en hittil nokså ukjent retning i Norge, og jeg ønsket også å introdusere denne teorien og vise hvordan metoden kunne brukes på en norsk klassiker. Valget av Gengangere som primærtekst kom av to ting: For det første passet dette materialet godt til denne typen analyse. Materialet inneholdt flere typer notater og to typer manuskripter. For det andre er Gengangere et av Ibsens mest leste dramaer, og det er ikke enighet blant litteraturforskerne om tolkningen av dette stykket. Derfor ville jeg bruke en etablering av førteksten til å belyse det ferdige verket.
Nygenetikken er en egen retning som plasserer seg innenfor edisjonsfilologien. Denne retningen dreier seg om studier knyttet til skriveproduksjonen, særlig litterære tekster. Flere nygenetikere har utviklet metoder for å danne et verks førtekst, l’avant texte, som er en oppkonstruert, syntetisk framstilling av forfatterens arbeidsprosess fram til det ferdige verket. Dette innebærer en fordypning i en forfatters notater og manuskripter. Jeg har brukt en metode utviklet av den franske nygenetikeren Daniel Ferrer som jeg har funnet i artikkelen ”Towards a Science of Literature: Manuscript Analysis and the Genesis of the Work”. Når førteksten er dannet har man funnet ut hvordan arbeidsprosessen kan ha sett ut: Hvordan notatene og manuskriptene følger hverandre i arbeidsprosessen.
Når førteksten er etablert lar jeg den belyse det ferdige, trykte verket. Jeg bruker altså førteksten i en litterær analyse. Sentrale spørsmål i denne analysen av Gengangere er:
Kan en etablering av førteksten fortelle oss noe om det ferdige stykket? Vil en analyse med hjelp av førteksten kunne si noe nytt om dramaet? Hvordan har karakterene utviklet seg? Og hva sier denne utviklingen om personene? Når kom ”gjengangerne” inn i arbeidet med verket? Og hva slags rolle har dette symbolet hatt i arbeidsprosessen? Ibsen er også kjent for sine klassiske komposisjonsmønstre. Særlig Gengangere har blitt hyllet for sin likhet med den klassiske greske tragedien. Jeg har derfor også undersøkt hvordan Ibsen arbeider med stykkets form.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:57Z (GMT). No. of bitstreams: 1
6388.pdf: 1180412 bytes, checksum: 1bb9033091145a1e8a1769c0eaef5a9a (MD5)
Previous issue date: 2002
nob
En genetisk analyse av "Gengangere" : en edisjonsfilologisk oppgave
Master thesis
Hovedoppgave
Sauar, Margit
VDP::042
Vigdis Ystad
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
6388.pdf
application/pdf
1180412
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26580/1/6388.pdf
1bb9033091145a1e8a1769c0eaef5a9a
MD5
1
10852/26580
oai:www.duo.uio.no:10852/26580
2014-12-26 06:09:21.459
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26552
2017-12-13T09:45:11Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:58Z
2006
2006-12-01
2007-04-12
Myklebost, Tiril Theresa. The giordo rusk ok mykit bangh. Hovedoppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26552
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Myklebost, Tiril Theresa&rft.title=The giordo rusk ok mykit bangh&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-14701
49849
070328234
I oppgaven leses fem prosadikt av Tomas Tranströmer i lys av subjektsproblematikk, stemmeteori og en prosapoetisk sjangerdiskusjon.
Både prosadiktet som sjanger, subjektsproblematikken og stemmeteorien kan knyttes til modernismens litteratur. Karakteristisk for denne perioden er sjangerblanding og sjangeroppløsning, og en problematisk subjektstørrelse i litteraturen. Fra å være enhetlig og tydelig knyttet opp mot en bakenforliggende instans, splittes subjektet og antar ulike posisjoner i teksten. Dermed foregår det en form for indre kommunikasjon i teksten, som også peker ut av teksten, blant annet ved intertekstuelle referanser.
En sentral tese for denne fremstillingen er at prosadiktet er en skrivepraksis som virker spesielt godt egnet til å uttrykke en slik subjektsproblematikk. Og heri ligger også hovedmotivet mitt for å knytte subjekts -og stemmeproblematikk som teoretisk felt til Tranströmers prosadikt.
Subjektsstørrelsen i Tranströmers prosadikt er spesiell på den måten at den antar formen av et møte. Det foregår en glidning, eller splittelse i subjektsstørrelsen, som i likhet med annen moderne lyrikk skaper en form for dissonans i uttrykket. Samtidig er dette møtet spesielt på den måten at det synes å anskueliggjøre de strukturene som etablerer prosadiktene til Tranströmer som form. Dermed synes prosadiktet også å være metapoetisk i større grad enn mye annen moderne diktning.
Dette møtet illustrerer altså den splittelsen som foregår i subjektstørrelsen, samtidig som det er med på å etablere denne splittelsen. Oppgaven viser hvordan splittelsen lar seg illustrere ved hjelp av Erling Aadlands teori om en tredeling i jeget, en tredeling som ifølge Aadland ikke er så ulik i narrativ og poetisk litteratur. Han gjør et skille mellom et manifest og et latent jeg i diktet, der det manifeste er det eksplisitte jeget i teksten og det latente er den underliggende holdningen bak teksten. I tillegg opererer han med en tredje jeg-instans som han kaller dikt-jeget , og som han knytter til diktets metapoetiske side.
Muligheten for å fremskrive stemme i diktet er knyttet til denne tredelingen, og særlig mellomrommene mellom de ulike jeg-aspektene. Den impliserer også en forestilling om lyrikk som både tale og som skrift. Stemmen i Tranströmers prosadikt fremkommer ved hjelp av møtet innad i subjektsstørrelsen og avstanden mellom jeg-aspektene i dette møtet. I møtet kommer det latente jeget og dikt-jeget til syne. Prosadiktets kategorier tid og rom er med på å innsette møtet og bidra til tilskriving av tekststemme ved den avstanden de skaper, som kan knyttes til henholdsvis det narrative og det poetiske.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:58Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2006
nob
The giordo rusk ok mykit bangh : struktur, subjekt og stemme i Tomas Tranströmers prosadikt
Master thesis
Hovedoppgave
Myklebost, Tiril Theresa
VDP::042
Thorstein Norheim
null
Nordisk litteratur
10852/26552
oai:www.duo.uio.no:10852/26552
2017-12-13 10:45:11.019
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26483
2017-12-08T09:19:51Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:59Z
2013-03-12T11:51:59Z
2004
2004-10-28
2006-01-04
Hauge, Trude. "...alt du ser med auga lukka". Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26483
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hauge, Trude&rft.title="...alt du ser med auga lukka"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10479
21803
050945122
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26483/1/21803.pdf
Denne hovedoppgaven er en lesning av Frode Gryttens Bikubesong, med fokus på tre sentrale elementer i Gryttens forfatterskap; identitet, utenomtekstlige referanser og populærkultur.
Bikubesong er en moderne kollektivroman med utgangspunkt i 1990-tallets Odda. Jeg leser boka som en roman om identitet og bygger min analyse hovedsaklig på sosiologen Anthony Giddens’ teorier om identitetsdannelse i sen-moderne tid. Jeg forsøker i avhandlingen å vise hvordan menneskene vi møter i romanen strever med hvert sitt refleksive identitetsprosjekt i et Odda-samfunn som står på terskelen mot det sen-moderne. Romanen ser ut til å bygge på et identitetssyn som ligger tett opptil det Giddens presenterer i sin bok Modernitet og selvidentitet. Selvet og samfundet under sen-moderniteten. Bikubesong utfordrer imidlertid Giddens’ teorier på enkelte punkter, og jeg utvider derfor det teoretiske fundamentet underveis. Psykologen Jerome Bruners teorier i Making stories. Law, Literature, Life gir et utfyllende bidrag når det gjelder den sosiale konteksten og andre menneskers betydning for en persons identitetsdannelse.
Videre i avhandlingen setter jeg søkelyset på utenomtekstlige referanser i romanen. Utenomtekstlige referanser, særlig til populærkulturen, er nærmest blitt Frode Gryttens varemerke. Jeg legger Gerard Genettes Palimpsests til grunn når jeg undersøker referansene nærmere og forsøker å redegjøre for hvilke typer utenomtekstlige referanser som forekommer og hvordan de får betydning for interpretasjonen av romanen. Det fremkommer i avhandlingen at referansene til populærkultur er spesielt sentrale. Referansene til populærmusikken står i en særstilling og krever et annet analyseverktøy enn det Genettes teorier kan tilby, idet musikktekster er tonesatt og tilhører et annet uttrykksmedium enn litteraturens tekster. Undersøkelsen av referansene til musikk bygger på intermediale teorier, i hovedsak Werner Wolfs teorier om musikalisering av litteratur.
Samfunnet romanpersonene lever i, er sterkt influert av populærkulturen, og romanpersonenes identitet skapes i og påvirkes av denne konteksten. Dette tydeliggjøres i boka gjennom de mange referansene til populærkultur og musikk. De tre elementene identitet, utenomtekstlige referanser og populærkultur knyttes derfor sammen, både i romanen og i min avhandling.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:59Z (GMT). No. of bitstreams: 2
21803.pdf: 924364 bytes, checksum: 801e71bdae0bb1b37cf35545e9f49b1a (MD5)
Bikubesang.pdf: 1267221 bytes, checksum: 6b08b7b40870990eca219d394a2b1bb1 (MD5)
Previous issue date: 2004
nob
"...alt du ser med auga lukka" : identitet, utenomtekstlige referanser og populærkultur i Frode Gryttens Bikubesong
Master thesis
Hovedoppgave
Hauge, Trude
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
21803.pdf
application/pdf
924364
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26483/1/21803.pdf
801e71bdae0bb1b37cf35545e9f49b1a
MD5
1
DUO_ADMIN
Bikubesang.pdf
application/pdf
1267221
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26483/2/Bikubesang.pdf
6b08b7b40870990eca219d394a2b1bb1
MD5
2
10852/26483
oai:www.duo.uio.no:10852/26483
2017-12-08 10:19:51.859
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26498
2014-12-26T05:01:32Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:51:59Z
2013-03-12T11:51:59Z
2005
2005-10-27
2006-03-22
Claudi, Mads Breckan. Uppdal og Europa. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/26498
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Claudi, Mads Breckan&rft.title=Uppdal og Europa&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-12012
31872
060515600
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26498/1/31872.pdf
Oppgavens siktemål er å utdype Kristofer Uppdals forhold til den tyske litterære ekspresjonismen, et forbindelse som i norsk litteraturhistorie antas å ha spilt en vesentlig rolle for hans forfatterskap. Grunnlag for undersøkelsen er hans åtte første lyrikkutgivelser, det vil si samlingene Kvæde (1905), Ung sorg (1905), Sol-laug (1908), Villfuglar (1909), Snø-rim (1915), Solblødning (1918), Elskhug (1919) og Altarelden (1920). På bakgrunn av disse forsøker oppgaven først å peke på ekspresjonistiske ”forvarsler” i de fire første utgivelsene, deretter framheves trekk fra Snø-rim som tyder på at Uppdals opphold i Tyskland i 1913/14 har satt spor i form av direkte påvirkninger i diktningen. Til sist forsøkes det antydet hvordan denne ekspresjonistiske innflytelsen kommer til syne i de tre siste samlingene.
Oppgaven legger særlig vekt på Friedrich Nietzsches betydning både for Uppdal, for den før-ekspresjonsitiske vitalismen og for ekspresjonismen selv, men også Henri Bergson framheves som en viktig felles påvirkningskilde for Uppdal og hans tyske samtidige. Noen formelle trekk utgjør sentrale elementer i sammenholdingen av Uppdals og ekspresjonismens lyrikk, og spesiell oppmerksomhet får forholdet mellom jeget og landskapet eller mellom subjekt og objekt. Sentrale ekspresjonistiske lyrikere som Else Lasker-Schüler, Georg Trakl og Georg Heym benyttes for å kontrastere og parallellisere. Oppgaven inneholder dessuten en generell redegjørelse for ekspresjonismen som litterær og historisk kategori.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:51:59Z (GMT). No. of bitstreams: 1
31872.pdf: 781656 bytes, checksum: dd1383a7641d6ffc22c3d769cf8ad288 (MD5)
Previous issue date: 2005
nob
Uppdal og Europa : en studie av Kristofer Uppdals tidlige lyrikk sett i lys av tysk litterær ekspresjonisme
Master thesis
Masteroppgave
Claudi, Mads Breckan
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
31872.pdf
application/pdf
781656
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26498/1/31872.pdf
dd1383a7641d6ffc22c3d769cf8ad288
MD5
1
10852/26498
oai:www.duo.uio.no:10852/26498
2014-12-26 06:01:32.398
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26457
2013-03-12T11:52:00Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:00Z
2013-03-12T11:52:00Z
2003
2003-11-03
2006-01-04
Lier, Katrine. Grenseløs og begrenset. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26457
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Lier, Katrine&rft.title=Grenseløs og begrenset&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-8283
14363
040662179
Sammendrag
I denne oppgaven har jeg tatt for meg Beate Grimsruds roman Å smyge forbi en øks med utgangspunkt i to nøkkelbegreper: grenseløs og begrenset. Jeg har ønsket å vise hvordan Lydia sett ut ifra en familiesammenheng opplever å være grenseløs og begrenset på en gang. Samtidig kan vi se det grenseløse og det begrensede også i språket og formen. Slik viser komposisjonen at romanen er et forsøk på å forstå og finne mening.
At grenser er et viktig stikkord for boka, kan man se allerede av tittelen. En som smyger, er en som er beveger seg på grensen av noe en som ikke vet helt hva som er i vente. En øks setter et klart skille. Tittelen kan vise tilbake til flere personer, men det er mest nærliggende er det at det er Lydia som er den som smyger seg, og at det er et bilde på hennes forsøk på å lete etter sammenheng i en tilværelse som virker kaotisk og fragmentarisk. Øksa kan vise til sjelsettende hendelser i livet hennes farens død, eller det uvisse det man frykter kan komme, men ikke vet hva er.
Romanen forteller om en annerledes familie og en utsatt jentunge. Den deler derfor et motiv som er typisk for mange 1990-talls romaner den tar utgangspunkt i relasjoner mellom foreldre og barn i en familiesammenheng sett ut ifra et barns perspektiv. Å smyge forbi en øks kan regnes som Lydias egen fortelling om livet sitt, der hun trekker fram store og små begivenheter som har hatt betydning for henne. Alle episodene og scenene er fremkalt i minnet som om de skjer her og nå . Fortellingen mangler derfor kausalforklaringer og gir bare stedvis forklaringer om tidsforløpet. Et kort øyeblikk, en tankerekke eller en stemning er like viktig som framstillingen av et hendelsesforløp. Formen ligner derfor på minnet den har hukommelsens kaotiske form der hendelsene dukker opp hist og her, uten at de er ordnet i en forståelig sammenheng. Det at romanen er fragmentert og usammenhengende, viser at den er et resultat av et uttrykksbehov ikke et meddelelsesbehov.
Den oppstykkede formen er også typisk for en del av de urene romanene på 1990-tallet og viser den modernistiske grunnerfaringen om at verden er uten sammenheng og mening. Bjarne Markussen mener at man her ser rommets tilbakekomst, ettersom disse bøkene har andre struktureringsprinsipper enn tiden. Virkemidler som frekvens, gjentagelse og sirkelbevegelse gir likevel en opplevelse av gjenkjenning og sammenheng.
At fortellingen viser et barns perspektiv, ser vi også i fortellerposisjonen. Romanen har en blanding av førstepersonsforteller og tredjepersonsforteller, og lar synsvinkelen av og til gli over til andre i fortellingen enn Lydia også. Der er derfor vanskelig å vite fortellerens posisjon, men enkelte metakommentarer viser at det likevel er Lydia som er fortelleren. De vekslende perspektivene kan forklares med Lydias dobbelte rolle i fortellingen hun både uttrykker seg og betrakter seg selv i romanen. Vi ser også at blandingen av jeg- og hun- perspektiv er uttrykk for identitetsproblematikk overgangen fra et gammelt jeg til et nytt jeg. Ved hjelp av teoretikere som Bruner og Giddens forsøker jeg også å vise at Lydia har et psykologisk behov for å fortelle. Hun har opplevd en sjelsettende begivenhet når faren plutselig dør, og måten romanen biter seg selv i halen på, viser at den bevisst er bygd opp slik at man skal se begynnelsen i sammenheng med slutten. Farens død igangsetter Lydias behov for å skrive ned en biografi over livet.
Den episodiske oppbygningen og den forvirrende fortellerposisjonen, gjør at romanen er både grenseløs og begrenset på en gang. Den åpner for mange mulige tolkninger, samtidig som den er uklar og kan virke begrensende på forståelsen. På tilsvarende måte viser den en forteller som på grunn av begrenset viten og språk har hatt problemer med å tilpasse stoffet i en avgrenset form, derfor åpner flere tolkningsmuligheter seg, slik at teksten blir grenseløs.
I skildringen av Lydias utvikling fra barn til voksen er det interessant å se hvilken betydning relasjonene mellom foreldre og barn har. Stierlins familiedynamiske modell blir brukt for å forklare individueringsprosessen, der barnet løsriver seg fra foreldrene og utvikler egne psykologiske grenser en engen identitet. Denne prosessen skjer i samspill med foreldrene, særlig i den tidlige fasen, men også med andre mennesker etter hvert som Lydia blir eldre. Det kan se ut til at denne fasen er smertefull for Lydia, og at hun føler seg forlatt av moren. Ettersom hun heller ikke greier å tilpasse seg miljøer utenom familien særlig godt, kan det tyde på at hun er noe forstyrret i individueringsprosessen.
Lydias utvikling forklares også ut ifra Stierlins begreper om interaksjonsmønstre mellom foreldre og barn. Her kan man finne familier med binding, det vil si familier som trekker barnet til seg (sentripetalkraft), eller familier med utstøtning hvor de støter barnet ut (sentrifugalkraft). I Lydias familie kan vi finne begge deler. Den store annerledesfamilien , gir barna en egen tilhørighet. Samtidig er det vanskelig å bli sett i en stor familie og foreldrene har ofte nok med sine egne konflikter. Familien gir derfor Lydia både følelsen av tilhørighet, men også en opplevelse av å være overlatt til seg selv.
Begrepene om sentripetalkraft og sentrifugalkraft blir også brukt slik Hverven forklarer dem enten som individets behov for tilhørighet og trygghet, eller som individets trang til å sprenge seg ut og bli selvstendig. Her ser vi at særlig idretten er en arena der Lydia oppnår en frigjøring og bygger seg opp en identitet. Men samtidig føler hun angst og uro i forhold til hvordan det skal gå med henne, og hun føler behov for å bli holdt, slik at hun ikke skal falle. Vi ser derfor at hun er både grenseløs og begrenset på en gang. Hun gir uttrykk for et ønske om å komme seg vekk, om å bli noe sprenge seg ut av familiens begrensning, samtidig som tanken på framtiden gjør henne urolig, slik at hun føler behov for å bli hegnet om.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:00Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2003
nob
Grenseløs og begrenset : en analyse av Beate Grimsruds roman Å smyge forbi en øks
Master thesis
Hovedoppgave
Lier, Katrine
VDP::042
Irene Engelstad
null
Nordisk litteratur
10852/26457
oai:www.duo.uio.no:10852/26457
2013-03-12 12:52:00.159
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26519
2013-03-12T11:52:01Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:01Z
2013-03-12T11:52:01Z
2002
2002-10-01
2006-01-04
Liabø, Lene Kristin. Synoptiske variasjoner. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26519
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Liabø, Lene Kristin&rft.title=Synoptiske variasjoner&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-7890
3821
021932042
Jeg har skrevet om Aksel Sandemoses noveller, oppgavens tittel er Synoptiske variasjoner. Enhet og mangfold i Aksel Sandemoses noveller. Tekstene jeg har tatt for meg er Skilte veier , Julemorgen , Det stod en benk i hagen , Agnes, min deilige sommerfugl , Te Deum , Fluene summer og Elven . Novellene er hentet fra novellesamlingene Fortællinger fra Labrador (1923), Sandemose forteller (1937), Fortellinger fra andre tider (1940), Agnes, min deilige sommerfugl (1946) og Dans, dans Roselill (1965).
I disse tekstene er temaene ofte de samme, men de varieres og utdypes etter hvert som novelleforfatterskapet utvikler seg i retning av det psykologiske, symbolske, gåtefulle og mytiske. Mange av Sandemoses noveller har vært gjenstand for gjenbruk de har blitt omarbeidet flere ganger før de har fått sin endelige form i Dans, dans, Roselill . Utviklingen av tematikken og tekstene skaper et mangfold hos Sandemose, og jeg forsøker å vise dette gjennom analyser og sammenlikninger med andre utgaver og tekster. Her er sammenhengen mellom form og innhold viktig. Deretter plasserer jeg novellene i forfatterskapet.
Metoden som brukes er en tekstimmanent nærlesningsmetode, der teksten er i fokus, men jeg perspektiverer den i retning av forfatterskap og sjanger. I sjangerdiskusjonen tar jeg utgangspunkt i debatten som pågikk i Norden på 1980-tallet. Ellers benytter jeg meg av narratologiske begreper og freudiansk psykoanalyse.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:01Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2002
nob
Synoptiske variasjoner : enhet og mangfold i Aksel Sandemoses noveller
Master thesis
Hovedoppgave
Liabø, Lene Kristin
VDP::042
null
Nordisk litteratur
10852/26519
oai:www.duo.uio.no:10852/26519
2013-03-12 12:52:01.257
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26594
2014-12-26T05:09:23Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:01Z
2013-03-12T11:52:01Z
2007
2007-11-14
2008-04-02
Hancke, Peder. "Ordene regerer mig ikke længer. Simplicius Simplicissimus er mit Navn." . Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26594
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hancke, Peder&rft.title="Ordene regerer mig ikke længer. Simplicius Simplicissimus er mit Navn." &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18319
67565
080488153
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26594/1/LidelsensVej.pdf
Lidelsens Vej. En Selvbiografi af en Afdød (1903) er – ved siden av Dommedags Bog (også 1903) – Ernesto Dalgas’ hovedverk, og handler om enkeltmenneskets forsøk på å forstå seg selv gjennom å se livet som en helhet. Salomon, bokens hovedperson, bestemmer seg på sine eldre dager for å skrive sin selvbiografi, for derved å bringe klarhet i de delene av fortiden han ikke er i stand til å knytte noen forbindelse til. I løpet av denne reisen fra barndom, gjennom ungdom, og endelig til manndom, alderdom og død, tar boken form av en prosess hvor kontinuitet i forståelse, identitet og årsakssammenheng fremstår som blant de viktigste målene.
Med utgangspunkt i en antagelse om at livet, sett som en helhet av valg og årsakssammenhenger, kan skapes gjennom erindring i tekst, går denne analysen i dybden av romanens struktur og tematiske mønstre. Her ser man hvordan den fiktive selvbiografiskrivingen som en rammefortelling åpner for å forstå Lidelsens Vej som et selvfremstillingsprosjekt fra fortellerens side, og oppgaven tar sikte på å oppnå en dypere forståelse av hvordan det selvbiograferende prosjektet i boken fungerer identitetsskapende: Gjennom å gi livet en form og å gestalte det i tekst, kan de fortidige veivalg og hendelser systematiseres og fortolkes i en ny og meningsgivende helhet som livet ikke hadde i sin opprinnelige, umiddelbare opplevelse.
Samtidig demonstreres det hvordan livets mindre detaljer kan formes og farves etter et behov om å tilpasse dem en større og mer ønskelig helhet. Salomon viser at han som en tilbakeskuende forteller, erindrer og selvbiograf, kan skape fortidens valg ved fortelling. Han kan velge seg til Satan eller til Gud, til forelskelse eller askese, til religion eller vitenskap – alt ettersom det passer fortellingen fremfor noe. Dette «skapende imperativet» som hviler på selvbiografen overfor fortiden, undersøkes i analysen først og fremst ved hjelp av et utvalg teorier om selvbiografi.
Det er nemlig selvbiografisk virksomhet og teorier om dette som i første rekke danner det teoretiske bakteppet for denne analysen. Ved å fristille Lidelsens Vej fra enhver ekstern referanseramme, kan man forstå selv en så virkelighetsbunden virksomhet som selvbiografiskriving som en autonom aktivitet innenfor en fiktiv verdens fullverdige referensialitet – heterokosmos. Spørsmålet oppgaven ønsker å finne svar på, er dermed ikke hvorvidt Ernesto Dalgas kommer til syne i boken, men det er hvordan den selvbiografiske utformingen av en roman viser seg som et identitetsskapende selvfremstillingsprosjekt med en fiktiv, men likevel autonom, forteller i sentrum.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:01Z (GMT). No. of bitstreams: 1
LidelsensVej.pdf: 696059 bytes, checksum: 7f784e88f4093aecf2059759e9e06830 (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
"Ordene regerer mig ikke længer. Simplicius Simplicissimus er mit Navn." : identitet gjennom selvfremstilling i Ernesto Dalgas' Lidelsens Vej
Master thesis
Masteroppgave
Hancke, Peder
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
LidelsensVej.pdf
application/pdf
696059
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26594/1/LidelsensVej.pdf
7f784e88f4093aecf2059759e9e06830
MD5
1
10852/26594
oai:www.duo.uio.no:10852/26594
2014-12-26 06:09:23.593
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26582
2013-03-12T11:52:02Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:02Z
2013-03-12T11:52:02Z
2002
2002-10-01
2006-01-04
Netland, Anna Karolina. La meg fortelle en annen historie. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26582
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Netland, Anna Karolina&rft.title=La meg fortelle en annen historie&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-6225
6393
030354897
Identitet og fortelling er to sentrale begreper i den narrative teorien, og de er sentrale i Jan Kjærstads Wergeland-trilogi. I denne hovedoppgaven analyserer jeg hvordan identiteten til hovedpersonen Jonas Wergeland dannes gjennom de fortellingene som blir fortalt om ham, både av ham selv og av andre. Hovedvekten i analysen ligger på siste del av trilogien, Oppdageren (1999). I en fortellesituasjon er både den som forteller og det vedkommende uttrykker, viktig. Derfor undersøker jeg ved hjelp av en narratologisk metode hva slags fortellinger som finnes i Oppdageren, og hvordan disse settes sammen. Dessuten drøfter jeg de ulike fortellerinstansene. Helheten i Oppdageren dannes verken av tid eller rom. Begge disse dimensjonene og organiseringsprinsippene mister den dominerende funksjonen de ofte har i narrative framstillinger, fordi hver fortelling i romanen konstituerer sin egen tid og sitt eget rom. Helheten dannes isteden tematisk. Identitetsspørsmålet er et av de viktigste tematiske momentene. Med basis i synspunktene til narrative teoretikere som Svend Bjerg, Anthony Giddens, Otto Krogseth og Paul Ricoeur drøfter jeg hvordan identiteten til Jonas Wergeland dannes og begrunnes. Romanene om Jonas Wergeland er karakterisert ved at de inneholder mye informasjon og en rekke ulike fortellinger om livet til hovedpersonen. Trilogien er dermed et eksempel på den estetiske tendensen i samtidslitteraturen som Per Thomas Andersen kaller fortellingens flom . Akkurat som fortellingene er ikke Jonas én, men mange.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:02Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2002
nob
La meg fortelle en annen historie : Fortelling og identitet i Jan Kjærstads Wergeland-trilogi med vekt på Oppdageren
Master thesis
Hovedoppgave
Netland, Anna Karolina
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
10852/26582
oai:www.duo.uio.no:10852/26582
2013-03-12 12:52:02.625
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26581
2013-03-12T11:52:02Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:02Z
2013-03-12T11:52:02Z
2002
2002-10-01
2006-01-04
Voie, Elin Marie. Ungpikeboka - død, eller en sjanger i utvikling?. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26581
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Voie, Elin Marie&rft.title=Ungpikeboka - død, eller en sjanger i utvikling?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-6224
6391
030354668
Sammendrag
Denne oppgaven er et forsøk på å vise at ungpikeboka fortsatt er en eksisterende sjanger, dvs. at det fortsatt blir skrevet bøker som kan regnes som ungpikebøker. Jeg argumenterer for at sjangeren har utviklet seg gjennom hele dens historie, selv etter at den ble standardisert i mellom- og etterkrigstiden. Deretter viser jeg hva jeg mener er tendenser for denne typen litteratur i dag.
Jeg analyserer tre bøker av nyere dato: Smak av honning (1997) av Karin Kinge Lindboe, Bølgebiter (1998) av Hilde Hagerup og Ikke naken, ikke kledt (2000) av Torun Lian, og prøver å vise at disse tre bøkene kan regnes inn under ungpikeboksjangeren. Analysene av hver bok er delt i to på bakgrunn av Else Breen og Gunvor Risas inndeling i litterær kritikk og funksjonell kritikk. I den første delen undersøker jeg om bøkene kan regnes inn under ungpikeboksjangeren på bakgrunn av en sjangerdefinisjon jeg har dannet på bakgrunn av tidligere definisjoner. Jeg ser på hva som er likt og hva som avviker fra denne definisjonen. I tillegg gjør jeg en vurdering av bøkene i forhold til Perry Nodelmans sjangerkrav for barnelitteratur som en sjanger. I den andre delen gjør jeg en kvalitetsmessig vurdering av bøkene, ettersom dette har vært en vanlig debatt i forbindelse med ungpikebøkene. Jeg bruker Sven Møller Kristensens begreper enhet, intensitet og kompleksitet som utgangspunkt for vurderingen.
I en sammenliknende avslutning kommer jeg fram til at de tre bøkene kan kalles ungpikebøker og viser hvordan sjangeren har utviklet seg. Jeg argumenterer for at sjangeren i dag legger mer vekt på venninneforhold enn tidligere og dessuten individuell identitet, og ikke identitet i forhold til kjønnsroller. Sjangeren setter også strengere krav til kvaliteten. Personkarakteristikkene er mer inngående og nøyaktige, og heltinnene er ikke utelukkende gode og fornuftige.
I kjølevannet av denne oppgaven, dukker det opp spørsmål om ungdomsboka og ungpikebokas gyldighet. Har vi bruk for ungpikebøker i dag? Klarer ungdomsboka å fange opp begge kjønn som målgruppe? Disse og andre spørsmål kan være utgangspunkt for videre forskning.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:02Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2002
nob
Ungpikeboka - død, eller en sjanger i utvikling? : En analyse av tre ungdomsbøker med et historisk blikk på ungpikeboksjangeren
Master thesis
Hovedoppgave
Voie, Elin Marie
VDP::042
Jorunn Hareide
null
Nordisk litteratur
10852/26581
oai:www.duo.uio.no:10852/26581
2013-03-12 12:52:02.795
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26584
2013-03-12T11:52:02Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:02Z
2013-03-12T11:52:02Z
2002
2002-10-01
2006-01-04
Børresen, Pål Fredrik Engelund. Forandringens fravær. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26584
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Børresen, Pål Fredrik Engelund&rft.title=Forandringens fravær&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-6242
6396
030357853
Sammendrag
Denne oppgaven dreier seg om Kjell Askildsens Hundene i Tessaloniki (1996). Hovedtesen er at et romlig komposisjonsprinsipp er overordnet et tidslig. Dette er en tendens som den danske litteraturforskeren Frederik Tygstrup mener er karakteristisk for det tjuende århundrets romaner, og som mange angloamerikanske teoretikere mener er karakteristisk for den moderne short storyen. Oppgavens analyser bygger i hovedsak på teorier utarbeidet av de ovennevnte samt russeren Michail Bachtins teorier om tid og rom.
At rommet er et viktigere komposisjonsprinsipp enn tiden, kommer først og fremst frem ved at situasjonen er overordnet suksesjonen. I novellene går ikke karakterene gjennom noen forandring. Vi møter dem derimot i hverdagslige situasjoner som peker på hele livssituasjonen deres. Dette er en av flere grunner til at jeg mener Hundene i Tessaloniki skiller seg fra novellen, slik den blir omtalt av nordiske teoretikere, og i stedet faller inn under den angloamerikanske short story-tradisjonen.
Karakterene i Hundene i Tessaloniki har en tendens til å oppleve de samme omgivelsene og situasjonene helt forskjellig. På denne måten blir ulike mentale rom stilt opp mot hverandre.
Videre oppfører protagonistene seg forskjellig på ulike steder. Stedet og omgivelsene rundt individet blir på denne måten vektlagt i identitetsdannelsen, ofte på bekostning av den personlige forhistorien. Karakterene beveger seg fra sted til sted i takt med sine følelser.
Jeg argumenterer for at samlingen kan leses som en novellesyklus. Denne oppfattelsen begrunner jeg med at det er mange gjentakelser på tvers av novellene, noe som er med på å binde novellene sammen på en måte som ikke har noe med tekstenes temporalitet å gjøre. Ulike teoretikere har karakterisert dette som romlige komposisjonsprinsipp.
En kompositorisk analyse blir gjennomført med alle novellene i Hundene i Tessaloniki som tekstgrunnlag. Den tematiske analysen tar for seg Hundene i Tessaloniki og De usynlige .
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:02Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2002
nob
Forandringens fravær : En studie i Kjell Askildsens Hundene i Tessaloniki
Master thesis
Hovedoppgave
Børresen, Pål Fredrik Engelund
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
10852/26584
oai:www.duo.uio.no:10852/26584
2013-03-12 12:52:02.94
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26453
2013-03-12T11:52:03Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:03Z
2013-03-12T11:52:03Z
2003
2003-10-30
2006-01-04
Moldal, Margrethe. Mercedes. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26453
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Moldal, Margrethe&rft.title=Mercedes&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-8293
14235
040661040
Sammendrag:
Bakgrunnen for å gjennomføre denne studien var min erfaring med elever i videregående skole og deres tradisjonelle valg av skjønnlitteratur. Gjennom noen år som lærer har jeg sett hvordan elevenes kvalitetskriterier gjerne knyttes enten til spenning og humor eller til en mimetisk dimensjon, der virkelighetsrefererende hverdagsrealisme får status som den gode litteratur .
Som lærer og ansvarlig for norskundervisningen i en grunnkursklasse, fikk jeg derfor lyst til å undersøke hvordan en roman som brøt med det tradisjonelle mønsteret både i innhold og form ble mottatt av ungdommer på 15 16 år. Jeg valgte derfor en nynorsk roman, tilsynelatende lett tilgjengelig, men som med sitt kunstneriske særpreg og åpne plasser, kunne åpne for mange ulike lesninger.
Studiens hovedfokus har vært konsentrert om hvordan seks utvalgte elever leste romanen, hva de la vekt på, og hva de vurderte som problematisk i teksten. Resten av klassen utfylte bildet. Elevenes lesninger og vurdering av boka kan støtte opp om et syn som tyder på at grensene mellom barne-ungdomslitteratur og voksenlitteratur er i ferd med å viskes ut. Hovlands Mercedes kan i stor grad betraktes som all-alderlitteratur i sin kompleksitet både når det gjelder innhold og formspråk.
Når en skal analysere forholdet leser og tekst, er det naturlig å trekke resepsjonsforskningen inn og se hvordan ulike syn gjør seg gjeldende i en slik sammenheng. I et mylder av teoretikere fant jeg noen navn som var nyttige å bruke til min studie. En viktig inspirasjonskilde for meg ble Jon Smidt og hans forskning. Smidt har hentet begreper fra Thomas Ziehe, og utrykkene regresjon og progresjon brukes også i min studie i forbindelse med elevenes lesning.
Et poeng med litteraturundervisning i klassen generelt for prosjekt Mercedes var at lesningen skulle ivareta både opplevelsen og en mer kvalifisert tolkning av teksten. I hvilken grad elever bør lese tekster uformelt og uforpliktende eller tvinges til å fortolke teksten på et djupere plan, er en debatt som har pågått i senere år. Litteraturforskerne har tilsynelatende ulike oppfatninger om hva som er viktigst, å lese for å oppleve, eller å lese for å lære. I videregående skole har vi imidlertid ikke så mange valg, idet eksamensoppgaver og læreplaner pålegger oss å gjøre noe mer med tekstene enn bare det å ha en fin opplevelse.
Interaksjonen mellom tekst, leser, lærer og medelever blir avgjørende for utfallet av litteraturundervisningen i en klasse. For å si det med Smidt: Klasseoffentligheten er som teateret et rom der en kan øve seg på å sloss mot troll og vinne (Smidt 1992:22). For å kjempe mot trollene, valgte jeg å bruke en metode som i utgangspunktet skulle ivareta både den spontane opplevelsen og fortolkningen av teksten. Tankeskriving, i studien kalt refleksjoner, ble utformet for å ivareta en umiddelbar, ikke-problematiserende reaksjon på tekstlesningen, resten av oppgavene, hadde mer krevende og analytiske siktemål. En analyse av informantenes individuelle resepsjoner, utgjør dermed hovedkjernen i studien. Resten av klassen bidro med nyttige supplementer til studiens problemstillinger.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:03Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2003
nob
Mercedes : en grunnkursklasse på videregående skole leser romanen Mercedes
Master thesis
Hovedoppgave
Moldal, Margrethe
VDP::042
Åsfrid Svensen (hovedveil.), Rita Hvistendahl (biveil.)
null
Nordisk litteratur
10852/26453
oai:www.duo.uio.no:10852/26453
2013-03-12 12:52:03.085
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26488
2014-12-26T05:09:23Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:03Z
2013-03-12T11:52:03Z
2004
2005-01-13
2006-01-04
Alvik, Ane. Identitet, fortid og fortelling. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26488
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Alvik, Ane&rft.title=Identitet, fortid og fortelling&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10468
23899
050879251
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26488/1/hovedoppgave.pdf
Denne hovedoppgaven viser hvordan Skammen framhever fortellingen som grunnleggende for hvordan mennesker fortolker sine liv og skaper sin egen identitet, og således kan ha en terapeutisk effekt. Oppgaven tar utgangspunkt i tre trekk ved jeg-fortelleren Idun Hovs psykiske tilstand; en dårlig utviklet følelse av egen identitet, en manglende oppfattelse av kontinuitet i livshistorien og en uro som gang på gang driver henne ut på streifing. Disse tre trekkene forklares ut fra traumatiske opplevelser i Iduns fortid og behovet for å distansere seg følelsesmessig fra disse opplevelsene. Som resultat av dette behovet, er deler av fortida hennes fortrengt, men har virket inn på livet hennes utenfor hennes bevissthet.
Den psykiske tilstanden manifesterer seg i jeg-fortellerens fortelleteknikk. Hun distanserer seg fra sin egen fortid ved hjelp av en tilnærmet autoral eller "autoralisert" fortellerstemme, der hun i økende grad forteller om seg selv i tredjeperson når hun kommer inn på traumatiske minner, eller delegerer fortellerstemmen til andre fortellerinstanser. Dette skjer parallelt med avvik i tidsrelasjonene i romanen, der behovet for distanse viser seg ved at minner i første omgang kun dukker opp i løse glimt, mens den fullstendige avdekkinga av begivenheten utsettes i det lengste. Den autoraliserte fortellerstemmen brukes også for å skape mindre distanse i forbindelse med begivenheter jeg-fortelleren ikke selv tar del i.
Til slutt i oppgaven gjøres det rede for Iduns to måter å dikte på; den destruktive "diktninga med kroppen" og den konstruktive "diktninga på papiret". I fokus står skriveprosjektet hennes, både intensjonene med å skrive og den terapeutiske virkningen av prosessen. Nedskrivningen av livshistorien hennes tar form av en prosess som psykologen Mark Freeman kaller nyskriving av selvet, der fortida gis ny mening i lys av nåtida gjennom fortolkning. Gjennom skriveprosessen gjenopprettes erindringen og kontinuiteten i livsoppfattelsen, og hun blir i stand til å opprettholde sin egen identitet. Endringene i den psykiske tilstanden vises også i fortelleteknikken i slutten av romanen. Ungdomskjæresten Arons tilbakekomst viser seg å være en viktig tilleggsfaktor for Iduns rehabilitering, og ved å starte et nytt liv med ham, får hun kanalisert uroen over i noe konstruktivt.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:03Z (GMT). No. of bitstreams: 1
hovedoppgave.pdf: 941592 bytes, checksum: 6891ba53548e9c853824fab90ac557d3 (MD5)
Previous issue date: 2004
nob
Identitet, fortid og fortelling : en analyse av Bergljot Hobæk Haffs roman Skammen med vekt på fortellerteknikk og fortelling som terapeutisk middel
Master thesis
Hovedoppgave
Alvik, Ane
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
hovedoppgave.pdf
application/pdf
941592
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26488/1/hovedoppgave.pdf
6891ba53548e9c853824fab90ac557d3
MD5
1
10852/26488
oai:www.duo.uio.no:10852/26488
2014-12-26 06:09:23.482
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26583
2013-03-12T11:52:03Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:03Z
2013-03-12T11:52:03Z
2002
2002-10-01
2006-01-04
Solberg, Anne Audhild. Modernistisk erfaring. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26583
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Solberg, Anne Audhild&rft.title=Modernistisk erfaring&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-6241
6395
030353866
I denne oppgåva viser eg at Alberte-trilogien av Cora Sandel er eit modernistisk verk ved at trilogien gjev uttrykk for tidsrelaterte erfaringar i det moderne samfunnet. Med bakgrunn i nyhistoriske tankar om forholdet mellom samfunnet og kunsten opprettar eg ei kopling mellom det moderne samfunnet og modernistisk litteratur. Eg argumenterer for at den litterære modernismen er ei formell og motivisk behandling av modernitetserfaringar i det moderne samfunnet som oppstår etter oppgjeret med det tradisjonelle samfunnet i overgangen til og i byrjinga av 1900-talet. Denne forståinga av modernisme opnar opp for ein analyse av det eg har valt å kalle modernistisk erfaring i Alberte-trilogien.
Eg legg vekt på korleis den modernistiske erfaringa kjem til syne som motiv i dei to siste romanane i trilogien, Alberte og friheten og Bare Alberte. Sentrale modernitets-erfaringar i romanane er ambivalens, kynisme, verdikonservatisme, misogyni og framandgjering. Med utgangspunkt i m.a. angloamerikansk feministisk teori peikar eg på at desse erfaringane ikkje bare speglar ei generell kjensle av tap og uro i kjølvatnet av krig, modernisering og urbanisering i dei fyrste tiåra av 1900-talet, men at dei også kan sjåast i samanheng med brotet med verdiane knytt til kjønnsrollene i det tradisjonelle samfunnet. Albertes kvinnespesifikke modernitetsrelaterte ambivalens mellom lengten etter fridom og lengten etter tryggleik står sentralt i analysen, men eg inkluderer også stemmene til dei andre karakterane i romanane. Desse gjev uttrykk for andre erfaringar enn Albertes, og er verdifulle bidragsytarar til ein heilskapleg analyse av kjønnsrelatert modernistisk erfaring.
Eg set også Alberte-trilogien inn i nye litteraturhistoriske rammer i oppgåva. I norske litteraturhistorier er modernismen grovt sett ein periode etter 2. verdskrigen. Alberte-trilogien blei gjeven ut mellom 1926 og 1939 og blir omtalt innanfor den episk-realistiske tradisjonen i mellomkrigstida. At eg konkluderer med at trilogien er modernistisk, inneber dermed ei revurdering av forholdet mellom Alberte-trilogien og den litteraturhistoriske kategorien den blir plassert i. Med utgangspunkt i mi forståing av modernisme avsluttar eg oppgåva med ei litteraturhistorisk omplassering av både Alberte-trilogien og annan ukonvensjonell mellomkrigsprosa.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:03Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2002
nno
Modernistisk erfaring : Ein analyse av moderniteten som motiv i Alberte-trilogien av Cora Sandel
Master thesis
Hovedoppgave
Solberg, Anne Audhild
VDP::042
Jorunn Hareide
null
Nordisk litteratur
10852/26583
oai:www.duo.uio.no:10852/26583
2013-03-12 12:52:03.923
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26480
2013-03-12T11:52:04Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:04Z
2013-03-12T11:52:04Z
2004
2004-10-25
2006-01-04
Mæland, Dag Flem. "Frå inkje til inkje" . Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26480
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Mæland, Dag Flem&rft.title="Frå inkje til inkje" &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10478
21677
05042291x
I hovedoppgaven Frå inkje til inkje Om liv og død i Jon Fosses roman Morgon og kveld ser jeg på problematikken rundt liv og død i denne romanen. I begynnelsen av oppgaven lanserer jeg en hypotese om at det har kommet en religiøs dreining i Fosses forfatterskap, og også i sentrale deler av nittitallslitteraturen generelt. Forholdet mellom litteratur og religion står derfor sentralt i oppgavens tilnærming til liv og død. I oppgavens del I fører jeg leseren inn i romanuniverset ved å se på blant annet romanens komposisjon og dens bruk av bilder og symboler. Grunnen til dette er for det første for å vise at bildene og symbolene organiserer seg i motsetninger tilsvarende de mellom liv og død, samt at dette dermed gir et klarere bilde på hvordan disse motsetningene går i oppløsning mot slutten av romanen. Som innledning til oppgavens del II ser jeg nærmere på den bibelske påvirkningen i romanen, blant annet ved å se på navnesymbolikk og hva slags gudsbilde som presenteres i romanen. Videre undersøker jeg romanens møter og terskler ved å sette Bakhtins kronotopbegrep opp mot møter og terskler i religionen. Til slutt i kapitlet forsøker jeg å nærme meg romanen med utgangspunkt i mystikken, blant annet ved bruk av Walter Benjamins mystiske språkfilosofi. I oppgavens tredje og siste del foretar jeg en lesning av romanen i lys av Peter Brooks teorier om livsdrift og dødsdrift i litterære tekster.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:04Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2004
nob
"Frå inkje til inkje" : om liv og død i Jon Fosses roman Morgon og kveld
Master thesis
Hovedoppgave
Mæland, Dag Flem
VDP::042
Irene Engelstad og Rolv Nøtvig Jakobsen
null
Nordisk litteratur
10852/26480
oai:www.duo.uio.no:10852/26480
2013-03-12 12:52:04.684
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26422
2014-12-26T05:09:24Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:05Z
2013-03-12T11:52:05Z
2010
2010-06-16
2011-01-14
Nilsen, Mari Hetland. För länge sen, i fattigdomens dagar.... Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26422
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nilsen, Mari Hetland&rft.title=För länge sen, i fattigdomens dagar...&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-26408
103643
111032547
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26422/1/Nilsenxmaster.pdf
Oppgavens problemstilling er som følger: Hvilke sjangertrekk vises i de fire fortellingene i Sunnanäng (1959) av Astrid Lindgren? Hvilke trekk særpreger verket som helhet, og hva skiller de fire fortellingene?
Med utgangspunkt i teori om barnelitteratur, eventyr, fantastisk litteratur med sine undersjangre og ambivalent lesning av barnelitterære tekster, har jeg analysert de fire tekstene hver for seg.
Jeg har tatt utgangspunkt i de samme underoverskriftene for hver fortelling, for lettere å se hvilke fellestrekk de har, og hva som skiller dem. Hvert analysekapittel innledes av et sammendrag av fortellingen. Deretter har jeg sett nærmere på komposisjon, virkemidler og tematikk, fortellingens realistiske ramme, fantastikk og magi, og motiver fra folkediktningen. Jeg har også søkt å lese tekstene ambivalent, for å se hva slik lesning gjør for sjangeren. Jeg har på denne måten hatt grunnlag for å uttale meg om hver enkelt fortellings sjangertrekk.
Mitt hovedmål med denne oppgaven har vært å lese de fire tekstene med nye ”sjangerbriller”, med større utgangspunkt i fantastisk barnelitteraturteori enn hva som tidligere har blitt gjort.
Sunnanäng har flere intertekstuelle referanser og tolkningsmuligheter som blir tydelige for en voksen leser, men ikke nødvendigvis for barnet. Selv om verket er utgitt som barnebok, oppfører fiksjonens barn seg voksent og modent. Her ligger kanskje noe av grunnen til at Sunnanäng ikke har blitt like statuert i den barnelitterære tradisjonen som Astrid Lindgrens andre verk.
Leser vi tekstene ut fra Åsfrid Svensens definisjon av fantastisk litteratur, er alle de fire fortellingene fantastiske. Dersom vi leser dem med forbehold om at en tekst ikke er fantastisk dersom fantastikken funksjonelt kan forklares som et barns fantasi, er ”Sunnanäng” og ”Junker Nils av Eka” realistiske, mens ”Spelar min lind…” og ”Tu tu tu!” er fantastiske.
Jeg har kommet fram til følgende konklusjon når det gjelder tekstenes sjangertrekk: ”Sunnanäng” er ikke preget av tydelige motiver fra folkediktningen. Fra et barnelitterært ståsted kan den plasseres som en mytisk-eventyrlig fantastisk fortelling, fra et voksenperspektiv kan den leses som en realistisk novelle. ”Spelar min lind” kan plasseres innunder den skrekkfantastiske tradisjonen, med eventyret som sin viktigste undersjanger. ”Tu tu tu!” ligger med sin reise til underjorden nærmest den mytisk-eventyrlige fantastiske tradisjonen, med det naturmytiske sagnet som sin største inspirasjon. ”Junker Nils av Eka” er en mer kompleks tekst med flere undersjangre. Opphavssagnet og det historiske sagnet blir viktige for fortellingen, men også riddereventyret har en stor plass. Som fantastisk fortelling ligger den nær ”heroic fantasy”.
Dersom vi tar utgangspunkt i eventyrsjangerens faktiske krav, kan ikke Sunnanäng karakteriseres som en eventyrsamling. Personene i Sunnanäng er ikke statiske, fortellingene ender ikke alltid godt, og de er tids- og stedsfestet. I følge Maria Nikolajeva er det problematisk å i det hele tatt bruke folkeeventyrsjangeren i en barnelitterær kontekst. Fortellingene har mange motiver fra folkeeventyrene, men de er ikke kunsteventyr.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:05Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Nilsenxmaster.pdf: 402283 bytes, checksum: 5dfbff7bae451843fb54f1f18fc8a20d (MD5)
Previous issue date: 2010
nob
För länge sen, i fattigdomens dagar... : en analyse av de fire fortellingene i Astrid Lindgrens Sunnanäng (1959), med særlig henblikk på sjanger
Master thesis
Masteroppgave
Nilsen, Mari Hetland
VDP::042
Sten-Olof Ullström
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
Nilsenxmaster.pdf
application/pdf
402283
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26422/1/Nilsenxmaster.pdf
5dfbff7bae451843fb54f1f18fc8a20d
MD5
1
10852/26422
oai:www.duo.uio.no:10852/26422
2014-12-26 06:09:24.423
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26611
2017-12-08T09:19:52Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:09Z
2013-03-12T11:52:09Z
2009
2009-05-22
2009-11-27
Ousten, Kari. "... kvi søve du så længje?". Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26611
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ousten, Kari&rft.title="... kvi søve du så længje?"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23016
92114
093835728
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26611/1/MicrosoftxWordx-xMaster.pdf
Oppgavens hovedformål er å undersøke dødens opptreden i norske folkeviser. Sju folkeviser analyseres nærmere i denne sammenhengen: ”Margjit og Targjei Risvollo”, ”Olav Liljekrans”, ”Gaute og Magnhild”, ”Sigrid og Astrid”, Bendik og Årolilja”, ”Olav og Kari” og ”Draumkvedet”. Møtene mellom død og kjærlighet slik de fremstår i de sju folkevisene er grunnlaget jeg baserer undersøkelsene mine på. Analyser av balladene blir gjort i lys av oppgavens overordnede formål, med utgangspunkt i en hypotese om at døden alltid opptrer i forbindelse med en av to kjærlighetsvarianter: enten den lidenskapelige, pasjonsfylte og besatte kjærligheten, eller den sjenerøse, nestekjærlige og tilgivende kjærligheten. Den vitenskapelige referansebakgrunnen favner bredt, og tar utgangspunkt i blant annet norrøn mytisk diktning, tradisjonell folketro, arkeologisk forskning, mentalitetshistorie, religionshistorie og generell kultur- og litteraturhistorie.
Funnene jeg gjør i oppgaven kan peke mot at hypotesen blir bekreftet. Dødsmotivet synes samlet sett å bekrefte kristne holdninger på en noe overraskende konvensjonell måte: Lidenskap er farlig - nestekjærlighet er gunstig. Mens dødens opptreden i forbindelse med lidenskap fører til opphør av liv, gjerne på tragisk og dramatisk vis, resulterer den i forbindelse med den sjenerøse kjærligheten i nytt liv, og munner som oftest ut i en kristen forkynnelse. To av tekstene utfordrer derimot dette bildet, og antyder at lidenskapen får konnotasjoner i retning av liv og ny begynnelse.
Aspektene som blir avdekket i denne oppgaven, kan i tillegg til å vise hvordan død og kjærlighet møtes i de sju folkevisene, gi innsyn i hvordan middelalderens syn på – og forhold til – døden og kjærligheten fremstår i denne diktningen. Samspillet mellom oppfatningene av døden og kjærligheten, og generelle samfunnsendringer tydeliggjøres i balladene. Dette kommer frem gjennom ulike tema og motiver; fra hevn og ættesamfunn til kristne verdier og tilgivelse.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:09Z (GMT). No. of bitstreams: 2
MicrosoftxWordx-xMaster.pdf: 453582 bytes, checksum: 1354dc3201950db7466b0691cb28ad56 (MD5)
Masterxferdig.doc: 553472 bytes, checksum: 6e9e1b32a0dacb8028784729c1bc4164 (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
"... kvi søve du så længje?" : dødens opptreden i norske folkeviser : møtet mellom død og kjærlighet
Master thesis
Masteroppgave
Ousten, Kari
VDP::042
Gudleiv Bø
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
MicrosoftxWordx-xMaster.pdf
application/pdf
453582
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26611/1/MicrosoftxWordx-xMaster.pdf
1354dc3201950db7466b0691cb28ad56
MD5
1
DUO_ADMIN
Masterxferdig.doc
application/msword
553472
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26611/2/Masterxferdig.doc
6e9e1b32a0dacb8028784729c1bc4164
MD5
2
10852/26611
oai:www.duo.uio.no:10852/26611
2017-12-08 10:19:52.14
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26574
2014-12-26T05:09:24Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:10Z
2007
2007-05-16
2008-01-28
10000-01-01
Ardelean, Amalia. Identitet og språk i krise. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26574
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ardelean, Amalia&rft.title=Identitet og språk i krise&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-17633
59833
071821473
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26574/1/MicrosoftxWordx-xmasteroppgave-nordiskxamaliaxardelean.pdf
I denne masteropgaven gjør jeg en komparativ nærlesning av Albert Camus L Etranger (1942) og Trude Marsteins Elin og Hans (2002), med fokus på identitetsproblematikken. Ettersom det finnes veldig lite forskning på Trude Marsteins roman i det norske litterære miljøet, vil jeg med denne oppgaven bidra først og fremst til denne forskningen. Utgangspunktet for mitt proskjekt er en stor interesse for å avdekke felles trekk i måten romanene gjenspeiler identitetsproblematikken på. L Etranger og Elin og Hans er tross alt to romaner som hører til to forkjellige litterære kontekster og epoker. Jeg har imidlertid valgt å lese dem som romaner om identitet, der hovedpersonene sliter med sin selvfølelse og gjennomgår en sterk identitetskrise. Romanenes hovedpersoner er dermed analysens hovedstudieobjekter. Jeg gjør min lesning ut i fra en sosiologisk definisjon av identiteten som resultatet av en sosialiserende konstruksjonsprosess. Et av mine grunnsyn er at et individ er avhengig av andres meninger, vurdering og erkjennelse i prosessen med å skape en egen identitet. Ettersom dette er en prosess som innebærer kommunikasjon, tar jeg i tillegg opp språkproblematikken for å understreke og støtte oppgavens hovedtematikk.
Masteroppgaven er delt inn i seks kapitler, hovedkapitlene er fjerde og femte kapittel. I første kapittel presenterer jeg mitt prosjekt og gjør rede for mine teoretiske referanser. Som teoretisk støtte og ramme for analysen bruker jeg Zygmunt Baumans teori om frihet og trygghet og Anthony Giddens teori om ontologisk sikkerhet, avhengighet og intimitetens forandring i det senmoderne samfunnet. De sosiologiske referansene suppleres med John Bolwbys psykologiske tilknytningsteori. I kapittel 2 og 3 presenterer jeg Albert Camus og Trude Marsteins forfatterskap, og gir en analyse av L Etranger og Elin og Hans, med vekt på handling og tematikk, komposisjon, synsvinkel og språkbruk. Hovedmålet med disse to kapitlene er å synliggjøre eventuelle motiviske og strukturelle likheter mellom de to romanene, samt skape et større analysegrunnlag videre i oppgaven.
Kapittel 4 fokuserer på måten hovedpersonene Meursault og Hans skaper sin selvfølelse på. I kapitlets første del undersøker jeg hvordan hovedpersonenes bilde er bygd opp i romanene, og trekker konklusjoner angående levemåten de representerer. Kapitlets andre del tar for seg spillet mellom ontologisk sikkerhet og autonomi i prosessen med å skape en egen identitet. I denne delen analyserer jeg forholdet Mersault har til Marie og moren, og respektivt Hans til kona Elin, og ser i hvor stor grad de skaper sin identitet i forhold til dem og andre. Motiver som tillit, frihet, trygghet, nærhet, sårbarhet trekkes inn og brukes som støttebegreper. Jeg leser de to hovedpersonene som individer som fortrenger selvet ved hjelp av rutiner og mangler evne til å knytte sterke bånd til andre mennesker. I siste del av fjerde kapitlet retter jeg søkelyset mot forholdet samfunn-individ. Dette siste aspektet gir ekstra forklaringer på hvorfor Meursault og Hans skaper sin selvfølelse som de gjør.
Kapittel 5 tar for seg identitetskrisen de to hovedpersonene opplever på grunn av brå forandringer i livet sitt: Meursault blir fengslet, og Hans mister sin kone. Begge to konfronteres med nye selvfølelser, de tvinges inn i en bevisstgjøringsprosess. Ved hjelp av selvundersøkelse og refleksjoner over tidligere erfaringer, prøver både Meursault og Hans å takle situasjonsendringen og overvinne identitetskrisen, noe jeg tar opp i kapitlets andre del. I kapitlets første del påviser jeg imidlertid at begge to har et problematisk forhold til språket: Kommunikasjonen svikter i forholdene de har til andre. Ettersom mitt fokus er at man er nødt til å ta i bruk språket og forklare seg, leser jeg denne språkkrisen som en pekepinn om at identitetskrisen er mer omfattende, og ikke lar seg overvinne.
I oppgavens siste kapittel oppsummerer jeg funnene i analysen, og gir avsluttende kommentarer.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:10Z (GMT). No. of bitstreams: 1
MicrosoftxWordx-xmasteroppgave-nordiskxamaliaxardelean.pdf: 571521 bytes, checksum: d9e979a4c918c583314d860b9e8adfac (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
Identitet og språk i krise : en komparativ nærlesing av Albert Camus' L'Etranger og Trude Marsteins Elin og Hans
Master thesis
Masteroppgave
Ardelean, Amalia
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
MicrosoftxWordx-xmasteroppgave-nordiskxamaliaxardelean.pdf
application/pdf
571521
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26574/1/MicrosoftxWordx-xmasteroppgave-nordiskxamaliaxardelean.pdf
d9e979a4c918c583314d860b9e8adfac
MD5
1
10852/26574
oai:www.duo.uio.no:10852/26574
2014-12-26 06:09:24.719
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26468
2013-03-12T11:52:10Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:10Z
2013-03-12T11:52:10Z
2004
2004-04-16
2006-01-04
Hovland, Øystein F.. Kielland gjenfødes visuelt?. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26468
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hovland, Øystein F.&rft.title=Kielland gjenfødes visuelt?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9790
17755
041868706
Sammendrag
Jeg har i avhandlingen forsøkt å gi et helhetlig bilde av hvordan NRK Drama og regissør Eli Skolmen Ryg med fjernsynsserien Fortuna fra 1993 - filmatisk formidler Alexander Kiellands romaner Gift (1883), Fortuna (1884) og Sankt Hans fest (1887). Bakgrunnen for å gjøre dette var å undersøke hvilken relasjon som eksisterer mellom romanene og fjernsynsserien, og i forlengelsen av dette også problematisere hvorvidt fjernsynsserien kan sies å representere en filmatisk gjenfødelse av Kiellands trilogi. For å nærme seg et svar på denne problemstillingen, ble det nødvendig å sammenligne diskursene (romanene og fjernsynsserien) både innholdsmessig og uttrykksmessig. Innholdsmessig ønsket jeg å undersøke budskapene diskursene kommuniserer. Uttrykksmessig ønsket jeg - med teoretikeren Robert Stams begrep om intermediell translation - egentlig å undersøke med hvilken presisjon NRK innenfor filmspråkets mediespesifikk rammer har evnet å oversette Kiellands verbalspråk til filmspråk. For å nærme meg dette valgte jeg å sammenligne narrative, dramaturgiske og stilistiske trekk i romanene med tilsvarende instanser i fjernsynsserien.
Jeg kom fram til at Fortuna-serien er en adaptasjon som innholdsmessig er svært tro mot Kiellands romaner. Både handling og tematikk kommer til uttrykk med nær referanse til Kiellands litterære diskurser. Det finnes referanser også uttrykksmessig, men på dette planet avviker fjernsynsserien en del. Narratologisk, dramaturgisk og stilistisk er serien kun til en viss grad tro mot Kiellands litterære forelegg. Det er flere mediespesifikke forhold som spiller inn og gjør formidlingen ulik. Det som først og fremst utpeker seg i denne sammenhengen, er fraværet av den litterære fortellerens rolle i fjernsynsserien. Kiellands autorale forteller karakteriseres ved at den kan kommentere eksplisitt og ta andres perspektiv. Og nettopp det flytende perspektivet og distanse i holdning mellom perspektiv og grunnholdning, er med på å etablere Kiellands antydende stil. Og siden Kielland til tross for sin antydende stil alltid har et klart budskap, oppstår det en dynamsik spenning. Denne dynamiske spenningen er karakteristisk for Kiellands kunstneriske stil og metode. Fjernsynsserien er med fraværet av fortellerens flytende perspektiv i mindre grad antydende, og tenderer mot å bli overtydlig. Dette kunne vært unngått dersom regissøren hadde etablert et filmspråk som i likhet med Kiellands verbalspråk hadde vært stilistisk antydende og semantisk tydelig.
Konklusjonen er derfor at Fortuna-serien kan sies å representere en filmatisk gjenfødelse av
Kiellands meningsverk, men ikke en gjenfødelse av hans verbalspråklige/kunstneriske stil og metode. -
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:10Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2004
nob
Kielland gjenfødes visuelt? : Alexander Kiellands romaner Gift, Fortuna og Sankt Hans fest versus NRK Dramas fjernsynsserie Fortuna : en adaptasjonsanalyse
Master thesis
Hovedoppgave
Hovland, Øystein F.
VDP::042
Liv Bliksrud
null
Nordisk litteratur
10852/26468
oai:www.duo.uio.no:10852/26468
2013-03-12 12:52:10.283
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26573
2013-03-12T11:52:10Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:10Z
2013-03-12T11:52:10Z
2007
2007-05-16
2008-03-05
Wad, Ingrid. En Constance i Konstantinopel . Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26573
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Wad, Ingrid&rft.title=En Constance i Konstantinopel &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-17630
59830
080113753
I denne hovedoppgaven har jeg sett på stedets betydning i Amalie Skrams roman Fru Inés fra 1891. Amalie Skram var en svært bereist kvinne, og stedet spiller alltid en rolle i Amalie Skrams romaner, enten det er Homansbyen i Kristiania, Hellemyren i Bergen, eller det Asovske Hav nord for Svartehavet. Romanen Fru Inés har den multikulturelle byen Konstantinopel i 1870-1880-årene som utgangspunkt for handlingen, og jeg har forsøkt å finne ut hva dette betyr for lesningen av romanen.
Oppgavens tittel, En Constance i Konstantinopel, bygger på en antagelse av at Inés er en kvinne som bærer mange likhetstrekk med hovedpersonen Constance fra Amalie Skrams tidligere utgitte roman Constance Ring. (1885)
I første del av oppgaven ser jeg hvordan denne romanen er blitt mottatt i Skram-forskningen. I andre del analyserer jeg den med mitt utgangspunkt i Konstantinopel som sted. Jeg bruker teorier og analysebegreper fra Leonard Lukwack, Michail M. Bakhtin og Per Thomas Andersen.
Romanens hovedperson er en vakker kvinne, hun er selv et møte mellom øst og vest, med røtter i flere kulturer. Amalie Skram skildrer i denne romanen et ekteskap som ligger i grenselandet mellom det vestlige borgerlige ekteskapet, og det østlige institusjonaliserte polygami. Amalie Skram viser at ekteskapet er ødeleggende for kvinnens fysiske og psykiske utvikling, at hennes jakt på lykken tvinger henne til handlinger som strider mot hennes moral og religiøse overbevisning, og som bringer ulykke over den unge mannen som et objektet for hennes siste forsøk på å bli et helt menneske. Ved å gjøre romanen til skildringen av hennes mislykkede kjærlighetsprosjekt, og en søkning etter å bli et helt menneske, viser Amalie Skram at dette ekteskapet er ødeleggende for kvinnens fysiske og psykiske utvikling Likevel hevder jeg at hun formidler et positivt inntrykk av det å leve i dette multikulturelle miljøet, dette gir henne både valgmuligheter og frihet.
Jeg har laget to kart over romanens områder, og lagt ved ordforklaringer bak, samt bilder fra den gamle byen.
Ingrid Wad
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:10Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2007
nob
En Constance i Konstantinopel : en analyse med vekt på stedet i Amalie Skrams Fru Inés
Master thesis
Hovedoppgave
Wad, Ingrid
VDP::042
Irene Engelstad
null
Nordisk litteratur
10852/26573
oai:www.duo.uio.no:10852/26573
2013-03-12 12:52:10.464
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26553
2017-12-08T09:19:52Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:11Z
2013-03-12T11:52:11Z
2006
2006-12-06
2007-04-12
Raastad, Anne Torbjørg. Å lese er å lære. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26553
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Raastad, Anne Torbjørg&rft.title=Å lese er å lære&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-14702
50148
070519056
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26553/2/Raastad.pdf
Målet med denne oppgaven var å analysere tekstsamlingene i tre norsklærebøker for yrkesfaglig utdanningsprogram. Mitt empiriske materiale var i hovedsak tekstsamlingenes skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i fire problemstillinger. Resultatet skulle gi en indikasjon på hvordan lærebøkene har fulgt opp noen av de kravene Kunnskapsløftet stiller.
Analysen tok utgangspunkt i fire problemstillinger. Det har lenge vært en tendens til å bruke et utvidet tekstbegrep i norskfaget. Jeg spurte derfor om hva slags tekstbegrep læreplanen opererer med og hvordan dette er anvendt og fulgt opp i lærebøkene. Jeg undersøkte videre om det er en overvekt av mannlige forfattere i tekstsamlingene, og om det er slik at mannlige forfattere skriver om menn, mens de kvinnelige forfatterne skriver om kvinner. Kunnskapsløftet omtaler tekster både fra samisk kultur og fra verdenslitteraturen. Jeg spurte derfor om hvor mange tekster som var skrevet av forfattere med en annen etnisk bakgrunn enn norsk, og hvilke tekster dette utvalget består av. Basert på en forventning om at enkelte av tekstene i tekstsamlingene skulle være yrkesrettet, spurte jeg om tekstsamlingene inneholder et utvalg tekster som har en yrkesfaglig relevans, og hva dette utvalget i så fall består av.
Undersøkelsen bekrefter at det utvidede tekstbegrepet kommer tydelig til uttrykk under norskfaget i Kunnskapsløftet, men at lærebøkene anvender og følger opp dette i ulik grad. Det er en tydelig overvekt av mannlige forfattere i tekstsamlingene, og det er slik at mannlige forfattere i tekstutvalgene oftest skriver om menn, mens de kvinnelige forfatterne i tekstutvalgene oftest skriver om kvinner. Tekstsamlingene i de tre lærebøkene har alle få tekster av forfattere med samisk bakgrunn eller en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Kun en av lærebøkene har både episke tekster og sakprosatekster av enten samiske forfattere eller forfattere med en annen kulturbakgrunn i tekstsamlingen sin, mens de to andre lærebøkene har kun et lite utvalg episke tekster av samiske forfattere og forfattere med en annen kulturell bakgrunn i tekstsamlingene sine. Yrkesretting i lærebøkene skjer helst i forbindelse med sakprosatekster både gjennom tema og oppgavetekstene. Enkelte av de skjønnlitterære tekstene handlet om ulike yrkesgrupper, men var ellers lite yrkesrelevante.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:11Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Masteroppgaven.doc: 243712 bytes, checksum: cd1b99529e9ffb4e8b028115c7c710b1 (MD5)
Raastad.pdf: 199681 bytes, checksum: 5f002724fd17526267789fcfdd595416 (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
Å lese er å lære : om tekstsamlingene i tre lærebøker i norsk for videregående yrkesfaglig utdanningsprogram
Master thesis
Masteroppgave
Raastad, Anne Torbjørg
VDP::042
Torill Steinfeld
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
Raastad.pdf
application/pdf
199681
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26553/2/Raastad.pdf
5f002724fd17526267789fcfdd595416
MD5
2
DUO_ADMIN
Masteroppgaven.doc
application/msword
243712
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26553/1/Masteroppgaven.doc
cd1b99529e9ffb4e8b028115c7c710b1
MD5
1
10852/26553
oai:www.duo.uio.no:10852/26553
2017-12-08 10:19:52.297
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26431
2014-12-26T05:09:24Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:11Z
2013-03-12T11:52:11Z
2010
2010-11-14
2011-04-18
Dolva, Thea Marie. Gule sko. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26431
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Dolva, Thea Marie&rft.title=Gule sko&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-26836
107877
112295681
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26431/1/TheaxMariexDolva_Master.pdf
I oppgaven viser jeg gjennom en sammenlignende analyse av et utvalg nordiske noveller og en amerikansk novellesamling til en skeiv tematikk i samtidslitteraturen. De nordiske tekstene består av Trude Marsteins ”Noen” fra samlingen Sterk sult, plutselig kvalme (1998), Inger Edelfeldts ”Sleeping Beauty” fra Riktig kärlek (2002), Naja Marie Aidts ”Stjernehimmel” fra Bavian (2008), og Helle Helles ”Venlige fremmede” fra Biler og dyr (2000). Den amerikanske novellesamlingen er Miranda Julys No One Belongs Here More Than You (2007).
Novellene kan karakteriseres som eksempler på senmoderne litterær realisme og surrealisme, fylt med postfeministiske perspektiver som grenser både mot chick-lit og mot queerteori. Tekstene fungerer i oppgaven som levende bilder på dagens virkelighet og som mer eller mindre utopiske fremtidsvisjoner som skal få oss til å vurdere ulike følger av senmodernitetens grenseoppløsning.”Hvem er vi, hvor hører vi til, og hvor skal vi gå når alle veier er åpne?” er spørsmål som tematiseres gjennom novelletekstene, og i oppgaven viser jeg hvordan spørsmålene stilles og etterlates mer eller mindre åpne, ved å fokusere på handling, fortellerperspektiv og et gjennomgående skomotiv.
Teoretisk leses tekstene i lys av sosiologene Anthony Giddens og Zygmunt Bauman, og vurderes opp mot det jeg vil kalle et utopisk ideal hva angår kjønn og relasjoner. Problematiseringen av kjønn og identitet gjør at oppgaven også i høy grad baserer seg på queerteoretikeren Judith Butler.
Oppgavens komparative aspekt viser at der de nordiske forfatternes fiksjonsuniverser kan plasseres innenfor det Giddens kaller et rammeverk av virkelighet, kan Julys plasseres ute i det vi kan kalle det åpne rom. I det åpne rom er tradisjonelle verdier og den heteroseksuelle matrisen ikke-eksisterende. July eksemplifiserer queerteoriens ideer gjennom å fremstille avvik og normativitet samt visjon og virkelighet som en del av det samme bildet uten klare skiller. Sammen skaper de nordiske forfatterne og July det man kan kalle et utopisk-realistisk bilde, ved på den ene siden å tematisere senmodernitetens og queer-tilværelsens problemstillinger, og ved på den andre siden å konstituere våre fremtidsvisjoner. Jeg forsøker å videreføre dette bildet i oppgaven ved å la novellene kompletere hverandre og bane vei til steder som hittil ikke har vært synlige.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:11Z (GMT). No. of bitstreams: 1
TheaxMariexDolva_Master.pdf: 687305 bytes, checksum: e8e4fff4880dc243b98aa41f942905fb (MD5)
Previous issue date: 2010
nob
Gule sko : en komparativ analyse av tilhørighet og identitet i senmoderne fortellinger om kvinner
Master thesis
Masteroppgave
Dolva, Thea Marie
VDP::042
Elisabeth Oxfeldt
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
TheaxMariexDolva_Master.pdf
application/pdf
687305
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26431/1/TheaxMariexDolva_Master.pdf
e8e4fff4880dc243b98aa41f942905fb
MD5
1
10852/26431
oai:www.duo.uio.no:10852/26431
2014-12-26 06:09:24.972
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26423
2013-03-12T11:52:12Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:12Z
2013-03-12T11:52:12Z
2003
2003-04-28
2006-01-04
Foros, Ellen Grimsmo. "de tunga blöta lövens betydelse". Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26423
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Foros, Ellen Grimsmo&rft.title="de tunga blöta lövens betydelse"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-7799
10460
031740464
Moderne lyrikk er per definisjon dunkel og språkfokusert. Sjøl i denne konteksten representerer Fredrik Nybergs diktsamling Blomsterur noe nytt og utfordrende. Diktenes utsagn framstår i uvant stor grad som autonome, og danner ikke sammen noen helhetlig og slutta mening. Vi har imidlertid ikke med collage-dikting å gjøre - sammensetninga av utsagn framstår ikke som tilfeldig.
Spørsmålet blir hva bruttheten består i, og hva som på den andre sida holder diktene sammen. Oppgaven undersøker hvordan Blomsterur på flere plan er prega av en dobbelhet og et forhold mellom kaos og orden. Utsagnas innhold spriker i mange og tildels motstridende retninger, samtidig som bestemte motiv og tema går igjen - depresjon, destruksjon og død på den ene sida, og naturens uforstyrrelige sykluser og kretsløp på den andre.
Blomsterur kan, i Joseph Contes termer, betraktes som en uendelig seriell tekst. Den parataktiske oppbygginga inviterer leseren til å kombinere enkelt-delene på flere måter, med skiftende meningsinnhold som resultat. Det lar seg ikke gjøre å foreta ei samla tolking, da det alltid vil finnes deler som ikke passer inn.
Betydningslabiliteten gjør det uklart hvilke motiv som representerer hva av kaos og orden. Nedbrytinga av språket skaper en «evigvarende» tekst. Forholdet mellom kaos og orden preges av gjensidighet og uklare overganger.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:12Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2003
nob
"de tunga blöta lövens betydelse" : kaos og orden i Fredrik Nybergs "Blomsterur"
Master thesis
Hovedoppgave
Foros, Ellen Grimsmo
VDP::042
Vigdis Ystad
null
Nordisk litteratur
10852/26423
oai:www.duo.uio.no:10852/26423
2013-03-12 12:52:12.135
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26567
2017-12-08T09:19:52Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:12Z
2013-03-12T11:52:12Z
2007
2007-05-02
2008-01-28
Dybvik, Hilde. "Friheden [...] har en ram og bitter smag!" . Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26567
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Dybvik, Hilde&rft.title="Friheden [...] har en ram og bitter smag!" &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-17560
58241
080122930
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26567/2/MicrosoftxWordx-xTilxlevering.pdf
Denne avhandlingen undersøker både formelle og tematiske trekk i Jette A. Kaarsbøls Den lukkede bog(2003). Analysekapitlet drøfter blant annet romanens retoriske virkemidler, især ironi. Men oppgaven nærmer seg stadig mer det kontekstuelle i romanen, og i det andre hovedkapitlet, kalt Kulturkampen, kommer jeg inn på den tida handlingen er lagt til, nemlig det moderne gjennombruddet på slutten av 1800-tallet i København. Her setter jeg dessuten Den lukkede bog i sammenheng med tidstypiske romaner fra perioden. I den forbindelse trekker jeg spesielt fram Flauberts Madame Bovary, og påviser likheter i tematikk og skrive- og framstillingsmåte.
Vi har å gjøre med en historisk roman, og jeg diskuterer hvorvidt den passer inn under Lukács’ sjangerbegrep. Imidlertid er det vesentlig at de hendelsene det fortelles om, belyses ut fra vår tid: Det kommer tydelig fram at Kaarsbøl er en moderne, dansk kvinne, som ved hjelp av fortellerteknikk gjør både det moderne gjennombruddets epoke, og sin egen samtid, til gjenstand for kritisk ironi. Oppgaven skal i særlig grad undersøke hva slags dom romanen feller over Brandes-epokens verdier, og på hvilken måte vår egen tid utleveres. Det moderne gjennombruddet er en tidlig fase i moderniteten – og hele tida er nettopp spenningen mellom datid og nåtid vesentlig. Derfor er det nærliggende å benytte sosiologiske teorier om modernitet, og Zygmunt Bauman og Charles Taylor blir en viktig støtte i min drøfting av modernitetsbegrepet slik det kommer fram i Den lukkede bog. De radikale i det moderne gjennombruddet kjempet for å frigjøre individet – men de ovennevnte sosiologene legger vekt på at vi i vår senmoderne tid fremdeles er underlagt en rekke tvangsstrukturer.
Hovedpersonene i romanen, Frederikke og Frederik, har totalt ulike forventninger til livet og ekteskapet. Frederikke er fostret opp med antisemittisme og kristen konservatisme. Når hun møter Frederik, som representerer det frihetselskende, moderne mennesket, fører det til begges undergang. Kommunikasjonen mellom dem er dømt til å mislykkes; den er låst. I ett perspektiv framstår dermed Den lukkede bog som nettopp det – lukket. Men det er også mulig å finne noe som fungerer åpnende for den på samme tid. Romanen lar flere ulike verdisett – eller stemmer – komme til orde, og slik knytter vi an til Mikhail Bakhtins polyfone roman: Til tross for at aktørene i Den lukkede bog på mange måter utviser en ikke-dialogisk holdning til hverandre, er nettopp romanens form åpen. Det ikke-dialogiske er slik sett framvist ved sin motsetning.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:12Z (GMT). No. of bitstreams: 2
MicrosoftxWordx-xSammendrag.pdf: 34991 bytes, checksum: adcd9db6c4f4b771c1fe945242932fcd (MD5)
MicrosoftxWordx-xTilxlevering.pdf: 598928 bytes, checksum: 2ea7d3ce36217a7c01a8196fe09215c7 (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
"Friheden [...] har en ram og bitter smag!" : åpninger i Den lukkede bog : en analyse av Jette A. Kaarsbøls roman fra 2003
Master thesis
Masteroppgave
Dybvik, Hilde
VDP::042
Harald Bache-Wiig
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
MicrosoftxWordx-xTilxlevering.pdf
application/pdf
598928
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26567/2/MicrosoftxWordx-xTilxlevering.pdf
2ea7d3ce36217a7c01a8196fe09215c7
MD5
2
DUO_ADMIN
MicrosoftxWordx-xSammendrag.pdf
application/pdf
34991
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26567/1/MicrosoftxWordx-xSammendrag.pdf
adcd9db6c4f4b771c1fe945242932fcd
MD5
1
10852/26567
oai:www.duo.uio.no:10852/26567
2017-12-08 10:19:52.428
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26568
2013-03-12T11:52:13Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:13Z
2013-03-12T11:52:13Z
2007
2007-05-02
2008-01-28
Enger, Ingeborg. Fremstillingen av "de andre" i Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul - et familiedrama. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26568
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Enger, Ingeborg&rft.title=Fremstillingen av "de andre" i Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul - et familiedrama&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-17561
58243
071840354
Denne masteravhandlingen presenterer en analyse av fremstillingen av de andre i Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul. Målet med avhandlingen er å vurdere om boken føyer seg inn, i en orientalistisk diskurs og i hvilken utstrekning den eventuelt gjør det. Først i avhandlingen presenteres forfatteren, boken og debatten som har pågått rundt boken. Deretter følger en presentasjon av det teoretiske orientalismemateriale. Avhandlingen har tatt i bruk deler av Edward Saids teori fra verket Orientalism (1978). I denne boken hevder Said at Orienten er en konstruksjon i europeisk tankegang, og at Vesten har skapt Orienten som et motbilde på seg selv. I tillegg har avhandlingen teori fra to leire innenfor den feministiske orientalismeforskningen. Den ene leiren er underlagt og støtter opp om den mannlige orientalistiske diskursen, og den andre utgjør en alternativ, eller en motdiskurs til denne dominerende hegemoniske diskursen.
Analysen har fokus på tre emner, fremstillingen av kvinner, menn og religion. Del-analysene innebærer også hva slags narrative strategier og retoriske grep som er tatt i bruk i fremstillingen av de andre . Avhandlingen viser at kvinnene blir skildret både ved bruk av orientalistiske stereotypier som at de er eksotiske, sensuelle og erotiske, men det er også en skildring av en kvinne innenfor et moderne realistisk motiv. I fremstillingen av kvinnene spilles det også på stereotypien om at muslimske kvinner er undertrykte, men de fremstilles også med noe makt og råderom. I analysen av den mannlige fremstillingen viser avhandlingen at menn blir skildret i en privat og en offentlig sfære. Fremstillingen av bokhandleren som en huslig despot blir analysert, og bokhandlerens karakter i den offentlige sfæren blir analysert som en in-between -skikkelse. Fremstillingen av andre menn blir analysert som et oss og dem -forhold, følgelig i forhold til oksidentale og orientalske motsetninger. Analysen viser at religionen er fremstilt som streng og fundamentalistisk, men også som en mildere form for islam hvor analysen viser at de troende ikke har en livsførsel som er styrt av religionen.
Avhandlingen konkluderer med at boken er underlagt og støtter opp om den tradisjonelle hegemoniske orientalistiske diskursen, men også at den føyer seg inn i en alternativ kvinnelig orientalistisk diskurs.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:13Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2007
nob
Fremstillingen av "de andre" i Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul - et familiedrama
Master thesis
Masteroppgave
Enger, Ingeborg
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
10852/26568
oai:www.duo.uio.no:10852/26568
2013-03-12 12:52:13.085
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26612
2014-12-26T05:09:25Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:13Z
2009
2009-05-26
2009-11-26
10000-01-01
Svendsen, Tonje Fossum. "Den gode mor". Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26612
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Svendsen, Tonje Fossum&rft.title="Den gode mor"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23021
92283
093823681
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26612/1/MasterNORTonjeFSvendsen.pdf
I denne oppgaven ser jeg på morsrollen i to romaner; Ida Elisabeth (1932) av Sigrid Undset og Plutselig høre noen åpne en dør (2000) av Trude Marstein. Mitt utgangspunkt er at romanene gjenspeiler tidsånden den er skrevet i, og at litteratur som omhandler moderskap er unikt fordi den klarer å skildre det komplekse i morsrollen. Gjennom analysen ser jeg på hvordan moderskapet har forandret seg fra Undsets tid på 1930- tallet til i dag. Ved hjelp av en historisk framstilling, romanenes tidligere resepsjon og psykologiske teorier viser jeg hvordan det å være en god mor kan inneholde noe nytt. Jeg forsøker å nyansere det eksisterende bildet av de litterære mødrene, og argumenterer for en ny ærlighet om moderskapet i Plutselig høre noen åpne en dør. Skildringer av protagonistenes morsfølelser blir analysert, og disse viser blant annet at mange frustrasjoner og gleder rundt ansvaret for barn, er like nå som før. Opplevelsen av et unikt morsinstinkt ser også ut til å leve i beste velgående, selv i dagens samfunn der full likestilling i omsorgsrollen er målet.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:13Z (GMT). No. of bitstreams: 1
MasterNORTonjeFSvendsen.pdf: 222614 bytes, checksum: 9f11a1bb1fcebe65ca6100125272060e (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
"Den gode mor" : en komparativ analyse av morsrollen i Ida Elisabeth av Sigrid Undset og Plutselig høre noen åpne en dør av Trude Marstein
Master thesis
Masteroppgave
Svendsen, Tonje Fossum
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
VDP::042
Jorunn Hareide
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
MasterNORTonjeFSvendsen.pdf
application/pdf
222614
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26612/1/MasterNORTonjeFSvendsen.pdf
9f11a1bb1fcebe65ca6100125272060e
MD5
1
10852/26612
oai:www.duo.uio.no:10852/26612
2014-12-26 06:09:25.195
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26566
2017-12-08T09:19:52Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:14Z
2013-03-12T11:52:14Z
2007
2007-05-02
2008-01-28
Matthews, Anna Hatløy. Idyll og oppvekst i bygdelitteraturen. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26566
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Matthews, Anna Hatløy&rft.title=Idyll og oppvekst i bygdelitteraturen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-17559
58240
080122868
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26566/2/Masteroppgavenx-xPDF.pdf
Denne masteroppgaven er en analyse av Sigmund Løvåsens roman Nyryddinga (2003) sett i forhold til begrepet idyll. Det er få samtidsromaner som i dag kan sees i lys av en idyllisk tradisjon, og det er dette som er grunnlaget for min analyse. Begrepet idyll innebærer imidlertid en negativt ladet betydning, da det innenfor litteraturvitenskapen går for å være noe naivt og urealistisk, i motsetning til den mer vanlige betydningen av idyll som noe vakkert og tilnærmet perfekt. Jeg har i denne oppgaven forsøkt å argumentere for en nyansering av den kritiske bruken av begrepet idyll, for så å komme frem til en idyll som både er realistisk og virkelig, fordi det er et barn som forteller. Jeg mener at idyllen i Nyryddinga er mulig nettopp fordi det er et barn som forteller, som dermed har begrenset kunnskap utenom det fortalte, og som lever under de forutsetningene som kjennetegner idyllen.
I Nyryddinga blir fortellingen formidlet gjennom en elleve år gammel gutt, med en voksen leser som mottager av historien. Forholdet mellom voksne og barn er dermed avgjørende for hvordan romanen oppfattes. I analysen av fortelleren, forfatterpersonen og leserpersonen har jeg benyttet Morten Nøjgaards begreper og verktøy fra narrativ analyse. Språket i romanen skal være en elleveårings språk, men det er helt klart at en voksen formidlerinstans står bak barnets fortelling. Hvordan dette forholder seg tar jeg for meg i første del av oppgaven.
Mikhail Bakhtins oppfatning av idyllkronotopen i romanen har vært avgjørende i forhold til min analyse av idyll i Nyryddinga. Idyllens kronotop vektlegger spesielt forholdet mellom et konkret avgrenset område – plassen – og den sykliske tidsrytmen som preger idyllen. Idyllens romaner har også elementer av tre ulike typer idyll, nemlig arbeidsidyll, familieidyll og kjærlighetsidyll. Jeg har sett på forekomsten av disse typene idyll i Nyryddinga, i oppgavens andre del.
I del tre av oppgaven har jeg gjort et utvalg av tekster innenfor betegnelsen tradisjonell norsk bygdelitteratur, som alle kan knyttes til idyll generelt og Nyryddinga spesielt. Her er det Bjørnsons Bondefortellinger, Hamsuns Markens grøde og Vesaas’ Det store spelet som har stått i fokus, og jeg viser hvordan disse romanene danner en tradisjon som har fellestrekk med idyllen i Nyryddinga. I motsetning til den idylliske bygdeskildringen står den langt nyere retningen i norsk litteratur som går under betegnelsen skittenrealisme. Skittenrealismen viser den anti-idylliske siden av bygda og jordbruket innenfor litteraturen, hvor forfallet og fraflyttingen er dominerende. Også denne fremstillingen av den norske bygda er med på å belyse hvordan idyllen i Nyryddinga fremtrer – som noe annerledes innen samtidslitteraturen. Gjennom en større kontekst viser Nyryddinga seg, ikke bare som en videreføring av tradisjonell idyll, men også som en ny idyll som skiller seg fra den tradisjonelle litteraturen ved å gi et annet og virkelighetsnært bilde av bygda i dag, uten å være en reaksjon på sin egen samtid.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:14Z (GMT). No. of bitstreams: 2
MicrosoftxWordx-xSammendrag.pdf: 36137 bytes, checksum: 35d0d93b620e348a5822c14cd79f6789 (MD5)
Masteroppgavenx-xPDF.pdf: 563391 bytes, checksum: fca1fd6ce596271a4b2b9b14f2c2a3b7 (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
Idyll og oppvekst i bygdelitteraturen : en analyse av Sigmund Løvåsens Nyryddinga
Master thesis
Masteroppgave
Matthews, Anna Hatløy
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
Masteroppgavenx-xPDF.pdf
application/pdf
563391
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26566/2/Masteroppgavenx-xPDF.pdf
fca1fd6ce596271a4b2b9b14f2c2a3b7
MD5
2
DUO_ADMIN
MicrosoftxWordx-xSammendrag.pdf
application/pdf
36137
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26566/1/MicrosoftxWordx-xSammendrag.pdf
35d0d93b620e348a5822c14cd79f6789
MD5
1
10852/26566
oai:www.duo.uio.no:10852/26566
2017-12-08 10:19:52.623
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26474
2017-12-08T09:19:52Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:14Z
2013-03-12T11:52:14Z
2004
2004-09-16
2006-01-04
Sæther, Anne. "Indeni, udenpå, højt og lavt" - barnebokens dobbeltbevegelse. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26474
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Sæther, Anne&rft.title="Indeni, udenpå, højt og lavt" - barnebokens dobbeltbevegelse&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9981
20835
042174791
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26474/2/Hovedoppgave.pdf
Massemediene er den største trusselen mot barns leselyst, skrev barnebokforfatteren Arne Svingen i et avisinnlegg i Aftenposten 01.10.01. Dette ble opptakten til en undersøkelse om den svenske, danske og norske barnebokkritikken året 2002. Bakgrunnen for oppgaven var en tanke om å undersøke den makten media har i synliggjøringen av barneboken og barnebokforfatterskapene. Det kunne påvises en sterk forbindelse mellom anmeldelser i avisen og salg av barnbøker i bokhandelen.
Med hensyn til barnebokens visibilitet er en slik formidling ekstra viktig, da barneboken har et ekstra ledd i barnebokens utbredelsesmønster. Dette kommer av at det som regel ikke er kjøperen av barneboken som nødvendigvis er leseren av den. I forbindelse med foresattposisjonen i feltet vil barneboken ha en lenger vei å gå fra kjøper til leser. Barneboken er derfor blitt definert som en formidlet litteratur. Samtidig er barneboken blitt sett på som stadielitteratur, på vei mot en fullgod voksenlitterær lesning. Barnelitteraturen har derfor hatt lavere anseelse, og tilegnet seg mindre symbolsk kapital i det litterære feltet enn den øvrige skjønnlitteraturen. Dette har på mange måter vært barnebokens problem. Fordi det har heftet en oppdragende og funksjonell verdi ved den, har den hatt vanskelighet for å forsvare sin posisjon som en litterær tekst på linje med voksen skjønnlitteratur. Dette har ført til at enkelte barnebokforskere har neglisjert forbindelsen mellom den pedagogiske og estetiske siden ved barneboken, og fokusert mest på barnebokens estetiske verdi. Først og fremst har dette vært nødvendig for å heve barnebokens prestisje i det litterære feltet.
Det er imidlertid interessant å se hvordan nyere forskning nå er opptatt å dra de funksjonelle aspektene ved barneboken inn igjen i vurderingen av et barnelitterært verk. Hensikten har da vært å se barnebokens pedagogiske verdi som en del av barnebokens kunstneriske aspektet. Man har redusert de binære opposisjonene kunst og pedagogikk, og sett at tanken om en autonom kunstform springer ut av en vilje til å forme individet og dets sinnelag i dets helhet. Dette har vært kunstens oppdragende aspekt.
I undersøkelsen av seks anmelderes vuderingsprofil ut fra nykritikeren Monroe C. Beardsleys tanke om en ren objektiv vurdering av et litterært verk og Jørgens Dines Johansens kommunikative modell mellom estetiske og funksjonelle vurderingskriterier, mente jeg først at den anmelderen som fokuserte på en ren estetisk verdi ved barneboken hadde den mest gyldige metode for å heve barneboken som et estetisk objekt. Min hypotese ble imidlertid avkreftet, da jeg så nytten av ikke å sette barneboken i et kunstnerisk avlukke, men å fremheve de pedagogiske sidene ved barneboken som en del av barnelitteraturens estetikk, og de litterære virkemidlene som en del av barnebokens funksjonelle verdi. Ved å se alle vurderingskomponentene som en del av en glidende betydningsstruktur, også innen voksenlitteraturen, vil man kunne fremheve barneboken som et selvstendig litterært verk innenfor det litterære systemet. Dette krever først og fremst at avisene ikke utskiller barneboken fra det øvrige litteraturstoffet. En kontinuitet i avisen og en betydelig spalteplass er en viktig del av barnebokens synliggjøring. En forutsetning er imidlertid at avisene ansetter kompetente anmeldere som har et bevisst forhold til barnebokens dobbeltbevegelse mellom kunst og pedagogikk.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:14Z (GMT). No. of bitstreams: 2
Endeligxhovedoppgave.doc: 538112 bytes, checksum: ef5d788abe3218eb55a5169a52e32636 (MD5)
Hovedoppgave.pdf: 899196 bytes, checksum: ad16eae6abfce4ece69476e298622244 (MD5)
Previous issue date: 2004
nob
"Indeni, udenpå, højt og lavt" - barnebokens dobbeltbevegelse : en analyse av seks skandinaviske anmelderes vurdering av barnelitteratur året 2002
Master thesis
Hovedoppgave
Sæther, Anne
VDP::042
Harald Bache-Wiig
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
Hovedoppgave.pdf
application/pdf
899196
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26474/2/Hovedoppgave.pdf
ad16eae6abfce4ece69476e298622244
MD5
2
DUO_ADMIN
Endeligxhovedoppgave.doc
application/msword
538112
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26474/1/Endeligxhovedoppgave.doc
ef5d788abe3218eb55a5169a52e32636
MD5
1
10852/26474
oai:www.duo.uio.no:10852/26474
2017-12-08 10:19:52.735
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26487
2014-12-26T05:09:25Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:15Z
2013-03-12T11:52:15Z
2004
2004-11-10
2006-01-04
Langerud, Grete Marie Strandos. Naturalistiske trekk i moderne samtidsprosa. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26487
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Langerud, Grete Marie Strandos&rft.title=Naturalistiske trekk i moderne samtidsprosa&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10467
22198
05087697x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26487/1/22198.pdf
SAMMENDRAG
Denne hovedoppgaven tar for seg tematiske og estetiske likhetstrekk mellom det naturalistiske verket Hellemyrsfolket av Skram og den såkalt skittenrealistiske romanen Flommen av Jonny Halberg. I oppgaven presenteres først hva som kjennetegner naturalismen som metode og periode, og hvilke tematiske og estetiske tendenser som preger denne litteraturen. Deretter følger en liknende presentasjon av skittenrealismen. Hovedvekten på oppgaven ligger i personanalysene i forhold til det deterministiske prinsipp. En inngående analyse av Sivert fra Hellemyrsfolket gir en innføring i tenkningen rundt biologisk og psykologisk determinisme, og et grunnlag for de etterfølgende analysene av Robert og Stein Ove i Flommen. Til slutt følger den sentrale komparative analysen av de to romanverkene, der det blir lagt vekt på både den biologiske og psykologiske, strukturelle og mytiske determinismen som preger disse verkene. I tillegg følger en komparativ analyse av de naturalistiske estetiske trekkene som opptrer i begge romanverkene, og av de ulike synsvinklene og forfatterholdningene.
Selv om det legges stor vekt på likhetstrekkene mellom de to verkene i oppgaven, blir også ulikhetene trukket frem og diskutert. Blant annet konkluderes det med at selv om det ligger en form for determinisme til grunn i begge romanene, er denne deterministiske tankegangen fundert i ulike forfatterholdninger og skrivestiler. Naturalistene la stor vekt på den naturvitenskapelige determinismen, mens skittenrealistene gjerne baker inn det deterministiske i det mytiske.
Et åpent spørsmål som stilles helt til slutt, er om disse parallellene mellom den naturalistiske og den skittenrealistiske skrivemåten er noe som skinner igjennom i samtidslitteraturen mer generelt.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:15Z (GMT). No. of bitstreams: 1
22198.pdf: 412843 bytes, checksum: ce09f27eb1b3e604685d2b3bf2c4de87 (MD5)
Previous issue date: 2004
nob
Naturalistiske trekk i moderne samtidsprosa : en tematisk - estetisk analyse av Amalie Skrams Hellemyrsfolket og Jonny Halbergs Flommen.
Master thesis
Hovedoppgave
Langerud, Grete Marie Strandos
VDP::042
Irene Engelstad
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
22198.pdf
application/pdf
412843
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26487/1/22198.pdf
ce09f27eb1b3e604685d2b3bf2c4de87
MD5
1
10852/26487
oai:www.duo.uio.no:10852/26487
2014-12-26 06:09:25.229
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26569
2017-12-08T09:19:52Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:16Z
2013-03-12T11:52:16Z
2007
2007-05-02
2008-01-28
Skjelbred, Lisa Johannson. Som om vi hadde noe å skjule. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26569
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Skjelbred, Lisa Johannson&rft.title=Som om vi hadde noe å skjule&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-17562
58246
08012318x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26569/1/SkjelbredMASTEROPPGAVENORDISKLITTERATUR.pdf
Utgangspunktet med masteroppgaven har vært å sammenligne Hanne Ørstaviks Kjærlighet, Like sant som jeg er virkelig og Tiden det tar. Ved hjelp av en psykoanalytisk tilnærmingsmåte har jeg ønsket å avdekke de ulike forståelsesformene Ørstavik formidler når det gjelder forholdet mellom foreldre, og særlig mødrene og barna. Målet mitt har vært å kunne bidra med en forståelse av romanenes psykologiske aspekt.
En psykoanalytisk tilnærmingsmåte vil med sitt begrep om det ubevisste, være egnet til å avdekke det underliggende meningsinnholdet i en tekst. I romanene jeg har arbeidet med viser det seg i hvordan Ørstavik fremstiller språket, kroppen, fantasiene og drømmene hos romanfigurene, noe som åpner for en forståelse av det som skjuler seg bak den ytre handlingen i en tekst. Det er det ”skjulte som etter min mening skaper spenning i disse tekstene, blant annet viser det seg i hvordan vi som leser ser den virkeligheten romanfigurene beskriver og den virkeligheten som faktisk er.
Det romanfigurene i disse romanene har felles er at de kan defineres ut fra en mangel eller et fravær. De mangler kontakt med foreldrene sine og de mangler kontakt med seg selv. Det manglende samspillet med foreldrene, viser seg, på forskjellige måte hos romanfigurene som tilstander som ikke lar seg representere i språket.
Mitt mål med masteroppgaven har vært å få øye på forskjellen i de psykologiske mønstrene hos romanfigurene. Ved å se på de forskjellige karakterens drømme – og fantasiverden kom jeg frem til at de både representerte traumatiske familiesituasjoner, samtidig som de også representerte en smerte i dem selv som de ikke kunne sette ord på og som dermed kom til utrykk i noe ”annet”. Ved hjelp av Julia Kristevas teorier om primærnarsissisme kunne disse erfaringene leses som tidlige narsissistiske sår.
Brooks teorier om overføring i litterære tekster fungerte som en slags ”snakkekur” i forhold til romanfigurenes selvhistorier og viste i hvilken grad historien de fortalte førte til selverkjennelse hos romanfigurene. Overføringsforholdet kunne også leses som en gjentagelsesstruktur i teksten, både mellom fortolkeren og teksten, fortelleren og hovedpersonen og også mellom karakterene i teksten. Slik oppsto et dynamisk forhold mellom de forskjellige nivåene i teksten.
Ved å ha anvendt en psykoanalytisk teori mener jeg at jeg i større grad har åpnet for det ”skjulte” hos romanfigurene, noe som igjen tegner et mer nyansert bilde av dem og viser dermed også romanens kompleksitet.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:16Z (GMT). No. of bitstreams: 3
SkjelbredMASTEROPPGAVENORDISKLITTERATUR.pdf: 331407 bytes, checksum: 39e18f3523a0fde04df16ce2916b1edd (MD5)
MASTEROPPGAVExIxNORDISKxLITTERATUR.doc: 455680 bytes, checksum: 1e3715e96ca9014af93fbf57e1fcdc2c (MD5)
Referatxavxmasteroppgavexixnordiskxsprxkxogxlitteratur.doc: 26624 bytes, checksum: 5f9a528bc37a8d60168545e28a51c1b1 (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
Som om vi hadde noe å skjule : en psykoanalytisk lesning av Hanne Ørstaviks Kjærlighet, Like sant som jeg er virkelig og Tiden det tar
Master thesis
Masteroppgave
Skjelbred, Lisa Johannson
VDP::042
Irene Engelstad
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
SkjelbredMASTEROPPGAVENORDISKLITTERATUR.pdf
application/pdf
331407
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26569/1/SkjelbredMASTEROPPGAVENORDISKLITTERATUR.pdf
39e18f3523a0fde04df16ce2916b1edd
MD5
1
DUO_ADMIN
MASTEROPPGAVExIxNORDISKxLITTERATUR.doc
application/msword
455680
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26569/2/MASTEROPPGAVExIxNORDISKxLITTERATUR.doc
1e3715e96ca9014af93fbf57e1fcdc2c
MD5
2
Referatxavxmasteroppgavexixnordiskxsprxkxogxlitteratur.doc
application/msword
26624
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26569/3/Referatxavxmasteroppgavexixnordiskxsprxkxogxlitteratur.doc
5f9a528bc37a8d60168545e28a51c1b1
MD5
3
10852/26569
oai:www.duo.uio.no:10852/26569
2017-12-08 10:19:52.897
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26572
2017-12-08T09:19:53Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:17Z
2013-03-12T11:52:17Z
2007
2007-05-15
2008-03-05
Stykket, Sigrid Aksnes. Dei sigler med fløy. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26572
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Stykket, Sigrid Aksnes&rft.title=Dei sigler med fløy&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-17628
59808
08036005x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26572/2/hovudoppgxvexendeleg.pdf
Nordiske mellomalderballadar finn vi i alle dei fem nordiske landa med felles språkbakgrunn. I variantapparatet for same balladetype kan vi møte ulike ideologiar i tematisk konflikt med kvarandre. Er det mogleg å skilje ut mentalitetstrekk frå opphavstid og nedskrivartid, adels- og bondemiljø, aust og vest, altså trekk frå tid og rom? Eg prøvar på det i denne oppgåva ved å samanlikne norske, danske, svenske, færøyske og islandske oppskrifter, og halde ulikskapane i dei opp mot ideologi som har gjort seg gjeldande i dei aktuelle landa frå mellomalderen av.
Ein finn trekk både frå det gamle ættesamfunnet og det meir kontinentale føydalsamfunnet, samtidig som kristne ideal trer fram delvis i motstrid med både eldre og nyare mentalitet, der stikkord kan vere stoltheit – audmjukskap og hemnhug – tilgjeving. Kvinnesynet i balladane kan uttrykke skiftevis norrønt, kontinentalt høvisk, eller kyrkjeleg fundert mentalitet, av og til innan same balladetype. Det kan verke som om sosiale skilnader er viktigare enn geografiske, slik at i staden for å operere med skilje mellom "typisk" austlege og vestlege variantar, ville det kanskje heller vere fruktbart å rekne med at variantane uttrykker ulikskapar i mentalitet mellom adels- og bondemiljø.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:17Z (GMT). No. of bitstreams: 2
hovudoppgavexendeleg.doc: 798208 bytes, checksum: 0ed96049fed3ecc20b1e4a9fb1575b56 (MD5)
hovudoppgxvexendeleg.pdf: 540257 bytes, checksum: 1e94b3afa13f1be66a3a290e5ce7b993 (MD5)
Previous issue date: 2007
nno
Dei sigler med fløy : ballade gjennom tid og rom
Master thesis
Hovedoppgave
Stykket, Sigrid Aksnes
VDP::042
Gudleiv Bø
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
hovudoppgxvexendeleg.pdf
application/pdf
540257
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26572/2/hovudoppgxvexendeleg.pdf
1e94b3afa13f1be66a3a290e5ce7b993
MD5
2
DUO_ADMIN
hovudoppgavexendeleg.doc
application/msword
798208
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26572/1/hovudoppgavexendeleg.doc
0ed96049fed3ecc20b1e4a9fb1575b56
MD5
1
10852/26572
oai:www.duo.uio.no:10852/26572
2017-12-08 10:19:53.034
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26424
2013-03-12T11:52:18Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:18Z
2013-03-12T11:52:18Z
2003
2003-04-28
2006-01-04
Eskeland, Trine. Når fantasien redder virkeligheten . Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26424
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Eskeland, Trine&rft.title=Når fantasien redder virkeligheten &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-7772
10461
031740227
Fantasivenner er et kjent motiv i barnelitteratur. Disse figurene forekommer i høyst ulike former og formål. Kjennetegnet er at de står i et nært forhold til en barnlig hovedperson, og at de i større eller mindre grad utvikler en form for egen personlighet. Som tekstmateriale har jeg valgt å bruke to av klassikerne blant bøker om fantasivenner, Anne-Cath.Vestlys serie om Lillebror og Knerten , og Astrid Lindgrens serie om Lillebror og Karlsson på taket . Bakgrunnen for å ta utgangspunkt i disse to er at de representerer to vidt forskjellige typer fantasivenner. Knerten og Karlsson kan sees på som to motpoler blant fantasivenner i nordisk barnelitteratur.
I oppgaven foretar jeg en analyse av hver av seriene, etterfulgt av en komparativ analyse. Problemstillingen er å undersøke de to fantasivennenes ulike funksjoner i bøkene. Jeg ser også på om det er forskjell på fantasivennens rolle i en gjennomført realistisk bokserie og i en serie med fantastiske innslag, der fantasivennen selv er del av det fantastiske. For å sette problemstillingen i et bredere perspektiv trekker jeg inn flere nordiske barnebøker om fantasivenner. Dette gjøres med utgangspunkt i psykologisk teori om barn, fantasi og lek, og baseres på Freud og Rubinsteins ulike synspunkter på hvorvidt fantasi er kompensatorisk eller frigjørende.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:18Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2003
nob
Når fantasien redder virkeligheten : Om Karlsson, Knerten og andre fantasivenners funksjon i barnelitteratur
Master thesis
Hovedoppgave
Eskeland, Trine
VDP::042
Åsfrid Svensen
null
Nordisk litteratur
10852/26424
oai:www.duo.uio.no:10852/26424
2013-03-12 12:52:18.637
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26473
2013-03-12T11:52:18Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:18Z
2013-03-12T11:52:18Z
2004
2004-05-04
2006-01-04
Pedersen, Jorunn Øveland. Arbeid med Soga om Gisle Sursson i skolen . Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26473
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Pedersen, Jorunn Øveland&rft.title=Arbeid med Soga om Gisle Sursson i skolen &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9788
18435
041868161
SAMMENDRAG:
Denne studien er en kvalitativ studie der arbeidet med Soga om Gisle Sursson i skolen har stått i sentrum. I fire uker fulgte jeg klasse 2x ved Oslo by videregående skole og deres arbeid med sagaen. Jeg observerte undervisningen, samlet inn skriftlig materiale og intervjuet åtte elever og læreren. Jeg valgte å skrive leserportretter av fire av elevenes resepsjon av Soga om Gisle Sursson. I oppgaven presenterer jeg også læreren og hans tanker omkring arbeidet med sagateksten i klassen og norskundervisningen generelt.
Gjennom å belyse fire elevers resepsjon av sagaen har jeg tydeliggjort ulike innfallsvinkler og tolkninger av sagaen. Elevene har alle funnet en form for relevans i arbeidet med sagaen, selv om de etter første møte med teksten beskrev den som tung og vanskelig. Jeg har også problematisert bruk av eldre tekster i undervisningen og gjort rede for hvordan læreren forsøker å legitimere arbeidet med sagaen ved å bruke den som springbrett over til forhold i dagens samfunn. Slik tekstbruk har blitt satt opp som en motsetning til undervisning i litteratur. Jeg argumenterer for at det ikke nødvendigvis er en motsetning. Litterære tekster krever etter mitt syn både tolkning og samtale omkring tekstens etiske og eksistensielle spørsmål. Og slike samtaler bør åpne for at elevene kan se egen samtid og egen tilværelse i et historisk perspektiv.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:18Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2004
nob
Arbeid med Soga om Gisle Sursson i skolen : en resepsjonsstudie
Master thesis
Hovedoppgave
Pedersen, Jorunn Øveland
VDP::042
Rita Hvistendahl og Jon Gunnar Jørgensen
null
Nordisk litteratur
10852/26473
oai:www.duo.uio.no:10852/26473
2013-03-12 12:52:18.962
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26476
2013-09-24T10:44:40Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:19Z
2013-03-12T11:52:19Z
2001
2002-10-01
2006-01-04
Sæther, Elin Karina Overaa. "Jeg er der du leste". Hovedoppgave, University of Oslo, 2001
http://hdl.handle.net/10852/26476
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Sæther, Elin Karina Overaa&rft.title="Jeg er der du leste"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2001&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-36580
2140
01151423x
Målet med oppgaven: Utforske det skjulte og 'tause' ved elevers resepsjon.
Utgangspunkt for innsamling av materialet: 8-åringers lesning av Mio, min Mio av Astrid Lindgren. Et prosjekt i egen klasse.
Materialet: Tegninger, tekster, elevlogger og lærerlogger.
Forskningperspektiv: Elevportrett som forskningssjanger.
Flere språk. Barn uttrykker seg ved å ta i bruk flere `språk`enn det verbale: ord og tegninger sett under ett som det tredje språk , drama og bevegelse.
Empiriske studier av 12 elevers resepsjon.
Teoretisk fundament.
Forskeren er deltagende observatør. Den personlige stemmen kan høres idet de faglige og personlige perspektivene ligger i språket. Jeg ser begrepene opplevelse og innlevelse som menings-strukturer til å forstå hva som skjer hos elevene. Mitt perspektiv er at de opplever mye mer i sin lesning enn hva læreren oppdager.
Men mye vil være vanskelig og også umulig å sette ord på.
Ved å benytte teknikken med elevportrett får man satt fokus på flere sider hos eleven; som faglig ståsted, sosial og emosjonell kompetanse, kreative sider og sider som eventuelt er lite påaktet.
En artikkel om barns bildespråkverden introduserer et tredje språk, et mixed medium , der tegningen utfyller der ord og skriftkompetanse ikke strekker til. Det essensielle for barn er mening.
Kunnskapssynet er at kunnskap skjer. Det er ikke. Det blir.
Triangulering. Ved å sammenholde de ulike sidene ved det innsamlede materialet for hver elev, kan jeg danne meg et mer helhetlig bilde av resepsjonen. Spørreundersøkelsen sier noe om elevens reaksjon på boka. Loggen sier noe om reaksjonen på undervisningsopplegget, kontekst, og det situasjonelle, gruppen de tilhørte. Generalisering: barns resepsjon er sammensatt og forskjelligartet, og de foretar en kontinuerlig adaptasjon i forhold til stoffet.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:19Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2001
nob
"Jeg er der du leste" : 8-åringers resepsjon av Mio, min Mio
Master thesis
Hovedoppgave
Sæther, Elin Karina Overaa
VDP::042
Åsfrid Svensen
null
Nordisk litteratur
10852/26476
oai:www.duo.uio.no:10852/26476
2013-09-24 12:44:40.773
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26608
2014-12-26T05:09:25Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:21Z
2013-03-12T11:52:21Z
2009
2009-05-01
2009-11-24
Fossanger, Hilde Kristine Fjærtoft. Brandingannonsen. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26608
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Fossanger, Hilde Kristine Fjærtoft&rft.title=Brandingannonsen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23008
91372
093805748
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26608/1/MasteroppgavexxHildexFossanger.pdf
I oppgaven tar jeg for meg fem organisasjoners brandingannonser som alle stod på trykk i Aftenpostens jobbilag i perioden april 2007 – januar 2008. Oppgaven har to perspektiv. Det ene perspektivet består i å bruke modelleserbegrepet som metode for å si noe om hvem de ulike annonsene retter seg mot og kommuniserer med. Et funn er at mange annonsører ser ut til å undervurdere den effekten bilder har på kommunikasjonen som helhet, noe som medfører at det ikke alltid er de mest hensiktsmessige modelleserne som bygges opp. Det andre perspektivet er etisk fundert, der jeg drøfter hvilke etiske implikasjoner det har at merkevarebygging benyttes ved rekruttering av arbeidskraft. Gjennom at brandingannonsene i utstrakt grad er multimodale og arena for iscenesettelse av de ulike organisasjonene såvel som ulike lesere, er de preget av symbolske handlinger. Brandingannonsen er også preget av latent strategiske handlinger, der avsenderne har ulike strategiske mål med annonsene utover det som kommer fram i talehandlingene. Avgjørende her er det at latent strategiske handlinger ikke kan lykkes uten kommunikative handlinger, og på den måten underkommuniseres den strategiske dimensjonen. Tilsynelatende er annonsene orientert mot livsverden og kommunikative handlinger. Jeg hevder i forlengelsen av dette at vi har å gjøre med en sammenblanding av ulike rasjonaliteter, der livsverden og systemverden veves inn i hverandre.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:21Z (GMT). No. of bitstreams: 1
MasteroppgavexxHildexFossanger.pdf: 23891058 bytes, checksum: 8df79840de31c05ce9a6613f3c95d881 (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
Brandingannonsen : modelleserkonstruksjoner og handlingstyper i fem organisasjoners annonser
Master thesis
Masteroppgave
Fossanger, Hilde Kristine Fjærtoft
VDP::042
Kjell Lars Berge
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
MasteroppgavexxHildexFossanger.pdf
application/pdf
23891058
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26608/1/MasteroppgavexxHildexFossanger.pdf
8df79840de31c05ce9a6613f3c95d881
MD5
1
10852/26608
oai:www.duo.uio.no:10852/26608
2014-12-26 06:09:25.163
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26541
2017-12-13T09:47:00Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:22Z
2006
2006-10-26
2007-04-16
Hay, Johanne Elisabeth. Sannhet basert på løgn, løgn basert på sannhet. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26541
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hay, Johanne Elisabeth&rft.title=Sannhet basert på løgn, løgn basert på sannhet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-14722
46648
070331111
"Sannhet basert på løgn, løgn basert på sannhet"
I denne oppgaven har jeg gjort en analyse av Espen Haavardsholms "Gutten på passbildet", der jeg har fokusert på en blanding av fiksjon og virkelighet. Øystein Rottem skrev i en anmeldelse av romanen at "Gutten på passbildet" er en nøkkelroman der forfatteren selv deler ut nøklene. Det er en tydelig innblanding av virkelighet, fra forfatterens egen barndom i romanen. Med utgangspunkt i i virkelighetsinnblandingen går analysen ut på hva dette gjør med romanen.
Oppgaven er delt inn i seks kapitler der det er innledning, teori, psykoanalyse, fortellerstemmer, fiksjon og en konkluderende del.
I forhold til teori har jeg blant annet benyttet Michael Riffaterres "Fictional Truth" og Philippe Lejeunes "On Autobiography". I tillegg har jeg også brukt psykoanalyse. Lejeune skriver om selvbiografi, og selv om ikke "Gutten på passbildet" er det, mener jeg at selvbiografien som sjanger har mye å tilføre en roman som dette. I "Fictional Truth" tar Riffaterre opp fiksjon kontra virkelighet i det at han opererer med en uren sone. Fiksjonen kan sees i et grenseland der den vil dra nytte av virkeligheten i forhold til det at det dannes en troverdighetskontrakt med leseren. En logisk oppbygging av fiksjonen gjør den mer troverdig trass i at det kan være usannsynlig det som står der. Et tredje fokus er psykoanalyse. Jeg har valgt å se "Gutten på passbildet" ut fra at det ligger et uløst problem som Nils (fiksjonskarakteren), men også forfatterpersonen Espen må ta et oppgjør med. "Gutten på passbildet" har ni kursiverte kapitler der fortellerstemmen kalles Espen. Ut fra et psykoanalytisk perspektiv kommer problemet med en farsfigur tydeligere fram. Dette har jeg videre forsøkt å løfte opp på et plan der virkelighetskarakteren for hjelp av fiksjonen for å løse det, og fiksjonskarakteren løser sitt ved at virkelighetskarakteren greier å løse sitt.
Kan sannhet og løgn hjelpe hverandre til å oppnå større forståelse av noe som ligger skjult? Det er dette oppgaven forsøker å finne svar på.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:22Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2006
nob
Sannhet basert på løgn, løgn basert på sannhet : en analyse av Espen Haavardsholms Gutten på passbildet
Master thesis
Masteroppgave
Hay, Johanne Elisabeth
VDP::042
Harald Bache-Wiig
null
Nordisk litteratur
10852/26541
oai:www.duo.uio.no:10852/26541
2017-12-13 10:47:00.782
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26564
2014-12-26T05:09:25Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:22Z
2013-03-12T11:52:22Z
2007
2007-04-30
2007-11-16
Barstein, Marianne Katrine Bjørnestad. Lena Nyman i Jag är nyfiken - gul og Jag är nyfiken - blå. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26564
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Barstein, Marianne Katrine Bjørnestad&rft.title=Lena Nyman i Jag är nyfiken - gul og Jag är nyfiken - blå&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-17049
57998
07166615x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26564/1/barstein.pdf
Lena Nyman var Vilgot Sjömans utgangspunkt for Jag är nyfiken – gul (1967) og Jag är nyfiken – blå (1968). I filmdagboken beskriver han grunnlaget for filmprosjektet slik: ”Någe ungt […] Nån ting med Lena Nyman`”. Lenas vitalitet blir bærende for prosjektet og de prøvelser hun utsettes for, kjennetegner verkets form. Hun beveger seg i filmene fra å være innesluttet i karakteren hun spiller til å være den autentiske Nyman som gråter på lerretet.
At en skuespiller vies en så avgjørende rolle i et prosjekt er unikt, og stemmen som kommer frem gjennom Lenas sentrale funksjon står alene i et filmspråk som ellers av feministiske filmteoretikere vurderes som patriarkalsk. Avhandlingen tar således for seg Lenas rolle i filmene, både på lerretet og i produksjonsprosessen. Det er første gang hun vies et slikt prosjekt. Avhandlingen fremhever hennes stemme, situasjon og erfaringer i lys av Julia Kristevas språk- og samfunnssyn, Toril Mois eksistensialistiske tilnærming til hva en kvinne er, feministisk filmteori og Jacques Lacans åpne introduksjon av kvinnens jouissance, en fysisk glede som ofte uttrykkes i Nyfikenfilmene.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:22Z (GMT). No. of bitstreams: 1
barstein.pdf: 937314 bytes, checksum: 2e4126cf107ab722394193aef06db69c (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
Lena Nyman i Jag är nyfiken - gul og Jag är nyfiken - blå
Master thesis
Masteroppgave
Barstein, Marianne Katrine Bjørnestad
VDP::042
Elisabeth Oxfeldt
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
barstein.pdf
application/pdf
937314
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26564/1/barstein.pdf
2e4126cf107ab722394193aef06db69c
MD5
1
10852/26564
oai:www.duo.uio.no:10852/26564
2014-12-26 06:09:25.924
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26592
2017-12-08T09:19:53Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:23Z
2013-03-12T11:52:23Z
2007
2007-11-07
2008-03-31
Sævareid, Heidi. Prinsesser og rebeller. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26592
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Sævareid, Heidi&rft.title=Prinsesser og rebeller&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18705
67291
080488595
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26592/1/MicrosoftxWordx-xPrinsesserxogxrebellerxxfullstendigxversjon.pdf
Sammendrag
Hovedformålet med denne masteroppgaven er å utforske hvordan kjønnethet og kjønnsrollefremstilling kan fremtre i dagens ungdomslitteratur. Mange er opptatt av hvordan man skal få barn og unge til å lese, men jeg er mer opptatt av hvilke verdier bøkene for de unge formidler, og hvordan dette skjer. Ikke minst gjelder dette de kjønnsmessige dimensjonene i denne litteraturen.
Hovedvekten skal ligge på nærlesing av noen få utvalgte samtidsromaner ut fra problemstillingen. Ettersom dagens ungdomslitteratur har røtter i ungdomssjangre fra 1900-tallet, er det naturlig å anvende et visst historisk perspektiv. I og med oppgavens tema er det også naturlig å trekke inn teorier fra kjønnsforskningen, både fra litteraturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig hold. Jeg vil altså basere meg på en tverrfaglig tilnærmingsmåte.
Selv om jeg vil legge hovedvekten på romanenes kjønnsfremstilling, vil jeg også gi en bredere tolkning. Forståelsen av kjønnetheten må springe ut av en helhetlig forståelse av verkene, og ikke kun bygge på enkeltavsnitt som eksplisitt handler om kjønn.
Jeg vil anlegge en symptomal lesemåte som peker på tekstenes skjulte verdiformidling. En ideologikritisk lesemåte består i å gå fra det eksplisitte budskapet til den implisitte idéen, fra en analyse på tekstens premisser til en analyse på andre premisser. Det er særlig denne siste lesemåten jeg vil konsentrere meg om i mine analyser.
Jeg har valgt å se på litteraturen som mest henvender seg til jenter, for paradoksalt nok er det denne litteraturen som har fått minst oppmerksomhet i de senere år. Jeg har gjort følgende utvalg for min analyse: Ønskestjerne av Kjersti Scheen, Det du ser av Charlotte Glaser Munch, og Okkupert kjærleik av Ragnfrid Trohaug
Ingen av romanene profilerer eksplisitt kjønnstematikk, men som alle realistiske fortellinger, søker de en viss virkelighetsspeiling. Kjønnsstereotypier er en del av virkeligheten. Spørsmålet er hvordan stereotypiene fremstår i bøkene, hvorvidt de vies oppmerksomhet, og om de problematiseres. Det kan tenkes at kjønnsrolleaspekter ikke er umiddelbart iøynefallende hvis oppmerksomheten ikke rettes dit hen under lesningen. Dette håper jeg å avdekke.
Det har lenge vært alminnelig enighet om å være for likestilling. Derfor ville det være naturlig å vente seg at nye og frigjørende kjønnssystemer gjenspeiles også i ungdomslitteraturen, men mye kan tyde på at terrenget ikke stemmer med kartet.
Jeg vil etterprøve en antakelse om at eksperimentering og fluktuerende kjønnsskildringer er vanligst i bøker for eldre tenåringer, og i bøker som vektlegger kunstneriske, litterære kvaliteter – med andre ord: mindre tilgjengelige bøker, dermed best egnet for ungdom som allerede har et reflektert forhold til litteratur. Sjangertilpassede bøker og bøker for yngre tenåringer tenderer mot mer fastlåste og stereotype kjønnsroller, kanskje ut fra en antakelse om at tradisjonelle kjønnsroller er mer gjenkjennelige og identifikasjonsdannende.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:23Z (GMT). No. of bitstreams: 2
MicrosoftxWordx-xPrinsesserxogxrebellerxxfullstendigxversjon.pdf: 698655 bytes, checksum: b714dc76f22fc11576fd1a412a782fd2 (MD5)
Prinsesserxogxrebellerxxfullstendigxversjonx061107.doc: 441344 bytes, checksum: 65cc528315f999c33dbd60267debef92 (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
Prinsesser og rebeller : kjønnsfremstilling i tre norske ungdomsromaner
Master thesis
Masteroppgave
Sævareid, Heidi
VDP::042
Harald Bache-Wiig
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
MicrosoftxWordx-xPrinsesserxogxrebellerxxfullstendigxversjon.pdf
application/pdf
698655
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26592/1/MicrosoftxWordx-xPrinsesserxogxrebellerxxfullstendigxversjon.pdf
b714dc76f22fc11576fd1a412a782fd2
MD5
1
DUO_ADMIN
Prinsesserxogxrebellerxxfullstendigxversjonx061107.doc
application/msword
441344
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26592/2/Prinsesserxogxrebellerxxfullstendigxversjonx061107.doc
65cc528315f999c33dbd60267debef92
MD5
2
10852/26592
oai:www.duo.uio.no:10852/26592
2017-12-08 10:19:53.24
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26475
2013-09-24T10:44:46Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:23Z
2013-03-12T11:52:23Z
2001
2002-10-01
2006-01-04
Aas, Dag Frode. Fra Bernick til Rubek. Hovedoppgave, University of Oslo, 2001
http://hdl.handle.net/10852/26475
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Aas, Dag Frode&rft.title=Fra Bernick til Rubek&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2001&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-36581
2139
011514973
Tema for denne hovedoppgaven er navnesymbolikk i Henrik Ibsens samtidsdramatikk. Formålet med avhandlingen er å undersøke i hvilken grad navnene i Henrik Ibsens samtidsdramatikk er symbolsk ladede, og om en inngående studie av navnebruken i et drama vil kunne gi et verdifullt bidrag til forståelsen av den enkelte karakter, og av dramaets tematikk. Følgende problemstillinger danner utgangspunkt for analysearbeidet:
- Hva tilfører navnene dramaene? I hvilken grad kan navnene på Ibsens karakterer bidra til forståelsen, gjennom semantisk betydning, konnotasjoner og assosiasjoner?
- Kan det spores noen utvikling i navnebruken i løpet av samtidsdramatikken?
Disse dramaene er behandlet: Samfundets støtter (1877), Et dukkehjem (1879), Rosmersholm (1886), Fruen fra havet (1888), John Gabriel Borkman (1896) og Når vi døde vågner (1899).
Dramaene blir behandlet for seg, og i kronologisk rekkefølge. Hvert enkelt navn blir analysert, og ulike faktorer trekkes inn i vurderingen av navnenes symbolske funksjon: semantisk betydning, mulige konnotasjoner og assosiasjoner, intertekstualitet, og eventuelle endringer av navnene i løpet av utarbeidelsen av de enkelte drama.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:23Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2001
nob
Fra Bernick til Rubek : navnesymbolikk i Henrik Ibsens samtidsdramatikk : en studie i litterær onomastikk
Master thesis
Hovedoppgave
Aas, Dag Frode
VDP::042
Gudleiv Bø
null
Nordisk litteratur
10852/26475
oai:www.duo.uio.no:10852/26475
2013-09-24 12:44:46.543
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26465
2013-03-12T11:52:23Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:23Z
2013-03-12T11:52:23Z
2004
2004-04-13
2006-01-04
Modig, Ingrid. Det forsømte barnet. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26465
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Modig, Ingrid&rft.title=Det forsømte barnet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9791
17635
041868757
Jeg har i oppgaven min tatt utgangspunkt i påstander om at Dag Solstad ikke hadde skrevet om barn og barndom før hans hittil siste bok, 16-07-41, kom ut i 2002. Mitt ønske har vært å vise at barn og barndom er viktigere også i Dag Solstads tidligere forfatterskap enn det som har vært hevdet. Oppgavetittelen spiller på forskjellige former for forsømmelse av barn. Barna i romanene blir forsømt på ulike måter av sine fedre/stefedre, mens fortellerne forsømmer å fortelle om hovedpersonenes barndom. Negasjonen av barndom og kontrasten til det barnlige er også en form for forsømmelse av barn og barndom.
Jeg har konsentrert meg mest om romanene Irr! Grønt! (1969), Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land (1982), Ellevte roman, bok atten (1992), Genanse og verdighet (1994), T. Singer (1999) og 16-07-41 (2002), men har også trukket inn andre deler av Solstads forfatterskap der det har vært naturlig. Ved å se på motiver som på ulike måter er knyttet til barn, har jeg belyst Solstads forfatterskap på en ny måte. Dermed har jeg også sett sammenhenger som det ikke har vært fokusert på tidligere, og som har gitt meg muligheten til å tolke Solstads romaner fra en ny innfallsvinkel.
Hovedpunktene som kan trekkes ut av analysen, er at fortiden til hovedpersonene i stor grad forties, mens barna i romanene representerer noe ekte, opphavlig og autentisk som hovedpersonene lengter etter. Alle barna er blitt forlatt av sine biologiske fedre og har dermed mistet en tilknytningsfigur i barndommen. De speiler også på mange måter hovedpersonene, og i 16-07-41 er barnet og hovedpersonen samlet i en person. Da jeg så på hovedpersonenes evne til å knytte og bevare bånd til andre mennesker med utgangspunkt i psykiateren John Bowlbys tilknytningsteori, fant jeg at Solstads hovedpersoner har et forstyrret tilknytningsmønster. Både deres manglende evne til å bevare nære bånd, deres depressive tendenser og skamfølelsen som preger flere av dem, gir grunnlag for å si at det kan være flere enn barna i romanene og fortelleren i 16-07-41 som har mistet en tilknytningsfigur i barndommen. Også den intertekstuelle analysen med særlig vekt på Vildanden underbygget at de motivene jeg har sett på, er viktige hos Solstad. Jeg konsentrerte meg mest om motivene forsømte barn, spill og løgner samt far-barn-relasjoner og fant mange interessante paralleller og berøringspunkter mellom Ibsens skuespill og Solstads romaner.
I 16-07-41 går fortelleren tilbake til tiden da faren døde og finner igjen det forsømte barnet i seg selv. Men reisen tilbake til barndommen har vært forberedt lenge og er en virkeliggjøring av en ubevisst lengsel vi kan finne allerede i Solstads første roman.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:23Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2004
nob
Det forsømte barnet : om barn, barndom og negasjon av barndom i Dag Solstads forfatterskap
Master thesis
Hovedoppgave
Modig, Ingrid
VDP::042
Irene Engelstad
null
Nordisk litteratur
10852/26465
oai:www.duo.uio.no:10852/26465
2013-03-12 12:52:23.765
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26537
2013-09-24T10:44:48Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:23Z
2013-03-12T11:52:23Z
2002
2002-10-01
2006-01-04
Hove, Ingrid Oos. I samtale om det useielege. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26537
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hove, Ingrid Oos&rft.title=I samtale om det useielege&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-36582
4141
021931836
Omgrep som absurd , meiningslaus , tom og fraser som sviktande kommunikasjon og menneskeleg isolasjon har i lengre tid prega resepsjonen av Jon Fosse sine dramatiske tekstar. Dette er, etter mi meining, ei grov forenkling og redusering av det mangfaldet Fosse sin dramatikk representerer.
Denne oppgåva legg vekt på å undersøkje kva slags bilete Fosse teiknar av dei menneskelege høva til kommunikasjon gjennom dramatikken sin. For å kunne avdekkje om dei dramatiske personane kommuniserer, vert fokus retta mot den dramatiske dialogen i ein av dei nyare dramatiske tekstane til Fosse, nemleg Draum om hausten (1999). Vimala Herman og Andrew Kennedy har vist stor interesse for den dramatiske dialogen. Dei slår fast at den dramatiske dialogen godt kan studerast på line med konversasjonen. Med hjelp frå Herman, Kennedy og språkvitarar som til dømes Wallace Chafe, Jan Svennevig, Paul Grice, Per Linell og Lennart Gustavsson, kan vi få ei større forståing for den dramatiske dialogen og kva omgrepet kommunikasjon rommar. Den dramatiske dialogen står i ei særskild stilling i eit moderne teaterstykke som Draum om hausten. Denne oppgåva legg følgjeleg stor vekt på å klargjere korleis dialogen vert styrande ikkje berre for dei tematiske tendensane, men også for dei formlege strukturane i dramaet.
Sidan Draum om hausten har ei minimalistisk og nedskora form, vert ordet ståande som det berande elementet. Denne avhandlinga viser korleis den dramatiske dialogen på ulike måtar avdekkjer at meining vert skapt. Med hjelp frå kjende filosofar og teoretikarar som Maurice Maeterlinck, Theodor Adorno, J. Hillis Miller og Julia Kristeva vert vi i stand til å avdekkje eit djupare lag av meiningsfylt innhald i dialogen mellom dei dramatiske personane. Dersom ein studerer dialogen grundig, ser ein at stykket ikkje framstiller det menneskelege tilværet som tomt og innhaldslaust. Dramaet rettar tvert om, gjennom dialogen, fokus mot noko som er større enn oss sjølve, dei store samanhengane mot det som gjer liva våre meiningsfulle og viktige.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:23Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2002
nob
I samtale om det useielege : - ein analyse av den dramatiske dialogen i "Draum om hausten"
Master thesis
Hovedoppgave
Hove, Ingrid Oos
VDP::042
Jorunn Hareide
null
Nordisk litteratur
10852/26537
oai:www.duo.uio.no:10852/26537
2013-09-24 12:44:48.879
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26496
2013-03-12T11:52:24Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:24Z
2013-03-12T11:52:24Z
2005
2005-10-07
2006-03-22
Homdrum, Hege. Debut og kritikk. Hovedoppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/26496
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Homdrum, Hege&rft.title=Debut og kritikk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-12005
31163
060312033
Hvordan blir prosadebutanter anmeldt? I denne oppgaven har jeg analysert anmeldelser av prosadebutanter på 1990-tallet, og undersøkt hvilke tendenser som gjør seg gjeldende i anmeldelser av debutanter. Dette er de "nye stemmene" uten den kulturelle kapitalen (de fleste) Pierre Bourdieu hevder er viktig i det kulturelle feltet. Det er derfor særlig interessant å undersøke hvordan disse blir mottatt av anmeldere.
Hensikten er ikke å lage verken anmelderprofiler eller profil av aviser. Heller ikke kjønnsaspektet er vektlagt, da dette er behandlet i tidligere oppgaver. Jeg har i den utstrekning det har vært mulig, lagt vekt på at debutantene har gitt ut bøker senere, og at bøkene i utvalget er veldig forskjellige. Jeg har fokus på kriterier, med utgangspunkt i Monroe Beardsleys og Jørgen Dines Johansens kriterier for vurdering av estetisk verdi. Sistnevnte har kommunikasjon tekst/leser som et viktig element. Sentral er også Hans Robert Jauss' resepsjonsteori, og Jan Mukarovskys teori om den estetiske verdien som et sosialt faktum.
De fleste anmelderne omtaler selve debuten, men i bare 22 av tilfellene av i alt 80 anmeldelser, signaliserer denne omtalten en vurdering.
Det kan ikke trekkes den slutningen på bakgrunn av materialet at anmelderne har spesielle forventninger til debutanter.
Av materialet kommer det fram at det genetiske kriteriet (herunder originalitet), danner grunnlaget for vurdering av debutanter. Dette kriteriet ble benyttet i 66 av til sammen 80 anmeldelser. Det foregår en form for sammenligning i 35 anmeldelser, og originalitetskriteriet blir brukt i 33 anmeldelser.
Anmelderne har i relativt liten grad benyttet de spesifikt estetiske kriteriene i bedømmelsen. I dette materialet ble kriteriene brukt i 37 av 80 anmeldelser. De tre kriteriene som Beardsley hevder er nødvendig for å gi en helhetlig estetisk vurdering av et verk, ble ikke i et eneste tilfelle benyttet samtidig i en og samme anmeldelse. Kriteriene ble benyttet enkeltvis, og bare i noen tilfeller begrunnet. Dette viser et svakt tekstanalytisk grunnlag for anvendelsen av kriteriene, som Per Thomas Andersen uttrykker det.
Anmelderne orienterer seg i retning av Dines Johansens og Jauss' litteratursyn, hvor dialog og kommunikasjon tekst/leser, står sentralt. De beveger seg altså bort fra Beardsleys og nykritikernes syn om at den estetiske normen ligger i selve verket.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:24Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2005
nob
Debut og kritikk : en analyse av bokanmeldelser av prosadebutanter på 1990-tallet
Master thesis
Hovedoppgave
Homdrum, Hege
VDP::042
Irene Engelstad
null
Nordisk litteratur
10852/26496
oai:www.duo.uio.no:10852/26496
2013-03-12 12:52:24.353
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26477
2013-09-24T10:44:52Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:24Z
2013-03-12T11:52:24Z
2001
2002-10-01
2006-01-04
Narvhus, Eva Kristin. Å lese mellom linjene. Hovedoppgave, University of Oslo, 2001
http://hdl.handle.net/10852/26477
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Narvhus, Eva Kristin&rft.title=Å lese mellom linjene&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2001&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-36583
2146
011513896
Å lese mellom linjene kjønnsforskjeller i lesing
er en hovedfagsoppgave skrevet av Eva Kristin Narvhus ved Universitetet i Oslo (Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap) våren 2001.
Tema for oppgaven er lesing og forståelse. Nærmere bestemt 15-åringers leseforståelse. Empirien til denne oppgaven er hentet fra en stor internasjonal leseundersøkelse, PISA (Programme for International Student Assessment).
Lesing er en sammensatt prosess som innebærer langt mer enn bare avkoding og forståelse. Lesing er en transaksjonsprosess mellom en tekst og en leser. Elevene må lære å lese på, bak og mellom linjene.
Gjennom teori, tidligere undersøkelser, læreplan og veiledningshefter gjør oppgaven rede for hvilke kunnskaper, ferdigheter og strategier den gode leser behersker. Dagens tekstflom fordrer gode lesere som er i stand til å orientere seg og å forholde seg kritisk og selvstendig til tekstene.
Empirien i denne oppgaven viser store kjønnsforskjeller i leseforståelse. Dette er oppsiktsvekkende i forhold til tidligere undersøkelser. Oppgaven gjør rede for hvor store forskjeller det er og hva disse forskjellene går ut på. Guttene gjør det dårligere enn jentene på nesten alle oppgavene, ekstra dårlig gjør de det der de selv må formulere svaret. Det kan også se ut som guttene ikke er gode til å tolke tekster, til å lese mellom linjene.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:24Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2001
nob
Å lese mellom linjene : kjønnsforskjeller i lesing
Master thesis
Hovedoppgave
Narvhus, Eva Kristin
VDP::042
Frøydis Hertzberg
null
Nordisk litteratur
10852/26477
oai:www.duo.uio.no:10852/26477
2013-09-24 12:44:52.77
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26479
2013-09-24T10:44:54Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:24Z
2013-03-12T11:52:24Z
2001
2002-10-01
2006-01-04
Piltingsrud, Kirsten. Feida fait?. Hovedoppgave, University of Oslo, 2001
http://hdl.handle.net/10852/26479
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Piltingsrud, Kirsten&rft.title=Feida fait?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2001&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-36584
2148
011514027
Var 1996-vedtaket som Språkrådet gjorde vellykka? I vedtaket ble det bestemt at drøyt 50 anglisismer skulle staves på norvagisert måte. Det blir da interessant å diskutere hva som skal til for at språkbrukerne skal begynne å stave et ord på ny måte. Skriftspråket er i mange sammenhenger mer konservativt enn talespråket. Ikke mange år er gått siden vedtaket ble gjort. Jeg mener likevel at det er plausibelt å evaluere det, fordi det er vanskelig å tenke seg hva som må til for å endre stavemåten nå, fem år senere. Det ble mye debatt rundt vedtaket i 1996, noe som var med på å markedsføre de vedtatte endringene. Hvis dette ikke er tilstrekkelig, kan man spørre seg hva som må til.
Kapittel 1 inneholder generell bakgrunn for problemstillinga. Det at nye ord tas i bruk i skriftspråket vårt, henger sammen med språkutvikling i vid betydning. Orda vil stort sett tas i bruk i tale før de kommer inn i skrift. Derfor har jeg også diskutert språkendring generelt. Dessuten presenterer jeg ulike syn på hva språk er, og hvordan de fungerer. Dette er interessant fordi språksyn er avgjørende for om det er mulig å drive med språkplanlegging og hvordan denne språkplanleggingen kan drives.
I kapittel 2 presenteres mer spesifikt det teoretiske grunnlaget for språkplanlegginga. Haugen sin teori for språkplanlegging er blitt modifisert og har fått endel kritikk, men den er likevel den mest brukte teorien på området. I kapitlet presenteres også empiriske undersøkelser som er blitt gjort om tilpassing av lånord. Jeg redegjør videre for hvordan jeg forholder meg til de sentrale begrepene i undersøkelsen.
I kapittel 3 presenterer jeg det konkrete problemet, nemlig orda som Språkrådet vedtok norvagisert stavemåte av i 1996. Jeg søkte på orda i Bergenskorpuset for å kartlegge aktuell bruk. Korpuset omfatter tekster som åtte store dagsaviser og ODIN (offentlig informasjon) har lagt ut på nettet i drøyt to år. Dermed er korpuset det største vi har i norsk sammenheng. Det var interessant å undersøke om orda var i bruk i norvagisert form, eller om det var den engelske varianten av ordet som ble brukt. Søka viste noe varierende resultater, men for majoriteten av orda var engelsk form mest frekvent brukt.
I kapittel 4 diskuteres sannsynlige årsaker til at de forskjellige orda fikk den praktiske bruken som de gjorde. Argumentene kan deles i tre grupper: forklaringer som har med ordets lingvistiske form å gjøre, forklaringer som er knytta til ordets begrepsinnhold og forklaringer som henger sammen med selve iverksettelsen av vedtaket.
Kapittel 5 er oppgavas avslutning. Der skisseres også tilgrensende problemområder.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:24Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2001
nob
Feida fait? : en analyse av Norsk språkråds norvagiseringspraksis med utgangspunkt i vedtaket fra 1996
Master thesis
Hovedoppgave
Piltingsrud, Kirsten
VDP::042
Ruth Vatvedt Fjeld
null
Nordisk litteratur
10852/26479
oai:www.duo.uio.no:10852/26479
2013-09-24 12:44:54.583
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26464
2013-03-12T11:52:24Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:24Z
2013-03-12T11:52:24Z
2003
2004-03-16
2006-01-04
Haug, Halfdan Holth. Kall, skjebne, ansvar i Henrik Ibsens drama. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26464
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Haug, Halfdan Holth&rft.title=Kall, skjebne, ansvar i Henrik Ibsens drama&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-8347
17175
040662772
Oppgaven er en undersøkelse av fire Ibsen-dramaer fra den synsvinkel at de alle er idealistiske tragedier, hvor et fullkommenhets- eller frihetsideal, inspirert av romantikkens forestilling om en helhetlig, verdensalt-uttrykkende individualitet, er stillet opp mot kaotiske værenskrefter i en splittet, paradoksalt sammensatt menneskenatur og tilværelse.
De undersøkte dramaers hovedpersoner føler et kall til å virkeliggjøre fullkommenhetsidealet, men synes å bli overmannet av en fiendsk skjebne, - lide nederlag, tross sine idealistiske anstrengelser. Årsaken synes da å være at de feiltolker sine eksistensielle vilkår, i det de forenkler tilværelsen og prøver å presse dens paradoksale motsetninger inn i hva de oppfatter fullkommenheten som - en harmonisk enhet.
Menneskene er, med et vesen av motsigelsesfylte muligheter, - med en tilværelse av kaoskrefter, i realiteten skjebneløse. Ibsen synes da å mene at skjebneløsheten er menneskenes felles skjebne, og at menneskene må skape seg sin skjebne av denne skjebneløshet; - de må ta ansvar for kaoskreftene. De må, enn videre, ta dette ansvar sammen, - for hverandre; bare i form av den gjensidig oppofrende kjærlighets fellesskap kan de frigjøre seg og realisere den fullkomne individualitet.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:24Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2003
nob
Kall, skjebne, ansvar i Henrik Ibsens drama
Master thesis
Hovedoppgave
Haug, Halfdan Holth
VDP::042
Vigdis Ystad
null
Nordisk litteratur
10852/26464
oai:www.duo.uio.no:10852/26464
2013-03-12 12:52:24.98
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26478
2013-09-24T10:44:58Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:25Z
2013-03-12T11:52:25Z
2001
2002-10-01
2006-01-04
Olsen, Tone R.. Leksikografisk behandling av fraser med overført betydning. Hovedoppgave, University of Oslo, 2001
http://hdl.handle.net/10852/26478
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Olsen, Tone R.&rft.title=Leksikografisk behandling av fraser med overført betydning&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2001&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-36585
2147
011513977
Hovedoppgava mi har hatt ett overordna mål, nemlig å fokusere på behovet for en mer konsekvent og enhetlig praksis når det gjelder behandlinga av fraser i ordbøker. Arbeidet med å belyse dette har gjort det nødvendig å gjennomføre en undersøkelse som kan deles i flere faser. Jeg har sammenligna praksis i flere forskjellige ordbøker (norsk, dansk, svensk, engelsk), og dessuten valgt Bokmålsordboka som utgangspunkt for en grundigere studie av verbfraser med overført betydning, fordi den foreligger i nettversjon, noe som har vært en stor fordel i arbeidet. Siste del av arbeidet har gått ut på å drøfte noen sentrale problemstillinger:
hva ligger egentlig i betegnelsen overført og hvordan blir den brukt?
er skillet semantisk gjennomsiktig / ugjennomsiktig vesentlig for behandlingen av idiomer og kollokasjoner i ordbøker?
i hvilke grad er lemmatisering en aktuell problemstilling i forbindelse med behandlinga av fraser?
i hvilken grad bør frekvensregistrering påvirke behandlinga av fraser?
Disse fire punkta har mye å si for hvordan fraser behandles i ordbøker. Jeg har vist at overført betydning er et problemområde, i den forstand at det ikke synes å eksistere en etablert konvensjon for hvordan dette fenomenet skal håndteres. En av årsakene til at det er så vanskelig, er at betydning kan overføres på flere måter, og at det ofte bare er et definisjonsspørsmål hva slags overføring det er tale om. Likevel bør det være mulig å innføre en felles praksis for hvordan ulike typer overført betydning skal markeres.
Det har vært nødvendig å drøfte skillet semantisk gjennomsiktig / ugjennomsiktig for å vise at dette også har betydning for hvordan fraser med overført betydnig bør behandles i ordbøker. Både idiomer og kollokasjoner kan ha mer eller mindre gjennomsiktig betydning. Det er graden av gjennomsiktighet som må være avgjørende for om frasen skal forklares, og hvor omfattende forklaringa eventuelt må være.
I tradisjonelle ordbøker er lemmatiseringsspørsmålet kanskje spesielt aktuelt i forbindelse med behandlinga av fraser som består av verb + partikkel. Praksis er svært forskjellig, men en mulig løsning kan være å lemmatisere verb + partikkel, dersom frasen har en annen betydning enn det orda den er sammensatt av skulle tilsi (frasen er med andre ord leksikalisert).
Det siste punktet som etter min vurdering har betydning for behandlinga av fraser med overført betydning, gjelder spørsmålet om variasjon. Frekvensregistrering i datakorpus er et uvurderlig hjelpemiddel i arbeidet med å kartlegge hva som bør regnes som frasers normalform og hva som er mer eller mindre tilfeldige (og akseptable) varianter. Forskning har vist at fraser med overført betydnig, både kollokasjoner og idiomer, er utsatt for variasjon, men kanskje i mindre grad enn andre fraser.
<B>Konklusjon</B>
I nyere fraseologisk forskning synes interessen å dreie fra idiomer til kollokasjoner. Større undersøkelser som har vært gjennomført og hvor frekvensregistrering har vært et viktig element, har vist at prosentvis utgjør idiomer en svært beskjeden andel av den totale mengden fraser; bare ca. 5 %, mens ca. 35 % er begrensede kollokasjoner. Dessuten har frasen som språklig enhet kommet stadig mer i fokus. Det er blitt anslått at den forholdsvise fordelinga mellom faste ordforbindelser av alle typer og ord er 10:1. Språket kan dermed snarere betegnes som et system av flerordsenheter enn som et system av enkeltord.
Denne erkjennelsen bør få konsekvenser for hvordan fraser behandles i ordbøker. Frasen som flerordsenhet bør skilles tydelig fra leksikografiske eksempler. Dette gjøres i noen ordbøker, men ikke i alle. Når frasen inngår i et eksempel, kan dette gjøres ved at orda som frasen består av, utheves med fete typer. (Eksempler står vanligvis i kursiv.)
Frasens betydning bør forklares, enten der den står oppført, eller med henvisning til forklaring et annet sted, dersom hele eller deler av frasen er metaforisert. Dette er viktig for å unngå misforståelser om betydning og bruk.
Grammatiske kollokasjoner av typen verb + partikkel bør lemmatiseres, dersom betydningen til frasen er forskjellig fra betydningen til orda den er sammensatt av.
Idiomer bør skilles fra kollokasjoner. Selv om idiomer utgjør en kvantitativt ubetydelig frasekategori, er det samtidig en kategori som kjennetegnes ved at den er semantisk ugjennomsiktig og dessuten tillater variasjon i mindre grad enn kollokasjoner. Uttrykk som brukes sjelden, er kanskje mer utsatt for tilfeldig og individuell variasjon enn mer etablerte fraser. Det finnes altså flere vektige argumenter for å inkludere idiomatiske uttrykk også slike som er registrert med lav frekvens i databaser i ordboksartikler.
Betegnelsen overført blir brukt noe tilfeldig om ulike betydningsnyanser. Jeg har pekt på at betydningsinndeling er et definisjonsspørsmål og avgjørende for ordbokas mikrostruktur. Det kan være viktig for språkforståelsen at forbindelsen mellom opprinnelig og overført betydning gjøres tydelig der forbindelsen fremdeles er relevant, men i mange tilfeller vil en slik kobling være kunstig og lite klargjørende.
Dette er noe av det som gjør det vanskelig å utarbeide klare regler for hvordan ordbøkene bør være innretta. Leksikografene må hele tiden foreta avveininger, basert på subjektive vurderinger, og ta hensyn til både språklige og praktiske forhold.
Likevel mener jeg det er ønskelig med et felles system. Det kan lages ordbøker av ulike størrelser og for ulike brukerbehov, men internasjonalt samarbeid om felles konvensjoner vil på sikt kunne føre til et mer enhetlig system, noe brukerne utvilsomt vil være tjent med.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:25Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2001
nob
Leksikografisk behandling av fraser med overført betydning
Master thesis
Hovedoppgave
Olsen, Tone R.
VDP::042
Ruth Vatvedt Fjeld
null
Nordisk litteratur
10852/26478
oai:www.duo.uio.no:10852/26478
2013-09-24 12:44:58.819
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26570
2014-12-26T05:09:26Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:25Z
2013-03-12T11:52:25Z
2007
2007-05-09
2008-01-17
Holm, Vibeke. "Spelande i nutid och med halvverkligheten bakom". Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26570
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Holm, Vibeke&rft.title="Spelande i nutid och med halvverkligheten bakom"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-17598
59149
080076874
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26570/1/Strindbergxslutt.pdf
Tid og rom
Min opprinnelige hensikt med denne oppgaven var å skulle forsøke å identifisere Den Okände ved å utforske tidsaspektet i Till Damaskus del 1. Men fordi tid ikke kan ses uavhengig av den andre anskuelsesformen rom, har jeg ikke kunnet utforske selve tidsformen i stykket alene. Tidsforløp kan kun oppleves på bakgrunn av noe annet. Bevegelsen må måles mot noe, ellers vil den ikke kunne persiperes av mennesket.
Sentralt for min forståelse av Till Damaskus er at handlingen veksler mellom et subjektivt og et objektivt virelighetsplan. Men i tillegg til å se stykket som inndelt i et subjektivt og et objektivt rom, har jeg også sett det som inndelt i en subjektiv og en objektiv tid. At mange av hendelsene i stykket finner sted i en subjektiv virkelighet, innebærer at hendelsene fremstår i en fullstendig nåtid der ingen ting kan tas for gitt. Slik iscenesettes en epistemologisk og en eksistensialistisk tvil.
Forholdet mellom litteratur og det virkelige liv
Men tid og rom i litteraturen utfolder seg alltid annerledes enn i det virkelige liv. Ved å bruke Bakhtins erkjennelsesfilosofiske teorier og teorien om kronotopen, altså hvordan tid og rom manifesterer seg i litteraturen, har jeg forsøkt å kartlegge stykkets ulike måter å fremstille virkeligheten på, samt den effekten denne litterære fremstillingen har på publikum i det virkelige liv.
Dialogismeprinsippet
Bakhtins dialogismebegrep har altså stått sentralt for meg gjennom denne oppgaven. Jeg har hele tiden forsøkt å forholde meg aktivt til andre forskere og deres resultater. Fordi Bakhtin ikke har skrevet med tanke på skuespillet, men for romanen, og heller ikke har skrevet særlig utfyllende om drømmens kronotop i forhold til symbolismen og ekspresjonismen, har jeg også på et vis gått inn i en dialog med Bakhtin. Jeg har forsøkt å videreutvikle kronotopbegrepet ved å bruke det på en annen type tekst enn opprinnelig intendert.
Subjektiv og objektiv tid i Till Damaskus
Vilkårene for hvordan man skal oppfatte det som skjer, må klargjøres tidlig i handlingen. Derfor har jeg i denne oppgaven først og fremst konsentrert meg om stykkets åpningsscene, men fordi gjentakelsen er et sentralt prinsipp i Till Damaskus, har jeg også sett på stykkets siste scene, den andre scenen på gatehjørnet
Jeg har ikke lest Till Damaskus lys av én kronotop, men flere som alle griper inn i hverandre. Hva jeg har valgt å karakterisere som drømmens kronotop, har imidlertid vært den overordnede kronotopen i min lesning. Det jeg særlig mener kjennetegner drømmens kronotop i forhold til Till Damaskus, er at den innebærer et subjektivt perspektiv, som sett for seg, motsetter seg enhver form kommunikasjon. Fordi Till Damaskus er et kunstverk skrevet for et teaterpublikum, kan denne kronotopen derfor ikke være enerådende i stykket. Kommunikasjon innebærer alltid et objektivt perspektiv. I drømmen kronotop inngår derfor veiens kronotop, møtets kronotop og terskelens kronotop. Disse kronotopene har innslag av objektivt tidsperspektiv. Det subjektive drømmeperspektivet forblir likevel dominerende og avgjørende for stykket som helhet. Ved å lese teksten inn i ulike kronotoper, ved å inndele den i underkronotoper til drømmens kronotop, har tekstens veksling mellom det kommunikative og innadvendte blitt mer klart
.
En biografisk kronotop i motsetning til drømmens kronotop
Så å si alt i stykket dreier seg om protagonisten, Den Okände. Men fordi handlingen finner sted i en vekselvirkning mellom ulike virkelighetsplan, kan ikke Till Damaskus karakteriseres som et rent ekspresjonistisk drama. Når handlingen ses fra et objektivt perspektiv, deler vi ikke Den Okändes perspektiv. Selv om alt i stykket kan relateres til Den Okände, betyr ikke det at alt er avhengig av hans perspektiv.
Bare ved å lese teksten i lys av en biografisk kronotop gis teksten et perspektiv som klart bryter med det subjektive perspektivet. Mitt utgangspunkt for forståelsen av Den Okände var tradisjonens i all hovedsak biografiske lesning. Jeg stilte spørsmål om hvorfor vi leser Strindberg inn i verket og hva slags følger det har. Fordi drømmens kronotop særlig kjennetegnes av en subjektiv tidsopplevelse, en tidsopplevelse som foregår i presens, kan Till Damaskus, etter min mening, ikke karakteriseres ved hjelp av en biografisk kronotop. Biografien kommer nemlig alltid i etterkant av subjektet. Den ser subjektet utenifra, som noe fullført i tid og rom. Biografien eksisterer følgelig først og fremst med tanke på kommunikasjon, noe drømmens kronotop altså motsetter seg. At Strindberg selv har ispedd teksten med faktaopplysninger fra sitt eget liv, forandrer ikke på dette. I Till Damaskus blir nemlig alle forestillinger ustabile i og med det subjektive, drømmeaktige perspektivet, også den om Strindbergs biografi.
Når vi likevel stadig appellerer til forestillingen om Strindberg i forbindelse med teksttilegnelsen, ser jeg det som en effektiv strategi fra leserens side. Ved å lese forestillingen om Strindberg inn i teksten, får man et klarere utgangspunkt for forståelsen. Den Okände er til tross for intensiteten i sine forestillinger og utbrudd, en ganske vag karakter. For at vi skal kunne identifisere ham, må vi utfylle ham med noe. Forfatterinstansen tillegges slik sett en form for garanti for tekstens mening og verdi. Forestillingen om Strindberg brukes for å åpne teksten og til å lukke den for slik å gi den et avgrenset meningsinnhold. Når vi hefter våre for-dommer om Strindberg til Den Okände, blir denne tydelig og gjenkjennelig, samtidig som han fremstår som klart avgrenset fra oss selv i tid og rom.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:25Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Strindbergxslutt.pdf: 558066 bytes, checksum: 08c28ae16e7c858d196a4841d91c2ae4 (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
"Spelande i nutid och med halvverkligheten bakom" : en studie av August Strindbergs Till Damaskus sett i forhold til Mikhail Bakhtins kronotopbegrep
Master thesis
Masteroppgave
Holm, Vibeke
VDP::042
Sten-Olof Ullström
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
Strindbergxslutt.pdf
application/pdf
558066
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26570/1/Strindbergxslutt.pdf
08c28ae16e7c858d196a4841d91c2ae4
MD5
1
10852/26570
oai:www.duo.uio.no:10852/26570
2014-12-26 06:09:26.345
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26490
2013-03-12T11:52:26Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:26Z
2013-03-12T11:52:26Z
2005
2005-04-20
2006-02-02
Sande, Katrine Nyhus. En flyktning skriver igjen. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/26490
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Sande, Katrine Nyhus&rft.title=En flyktning skriver igjen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-11651
26161
051753944
I denne oppgaven har jeg sett på tre romaner av Aksel Sandemose; En flyktning krysser sitt spor (1933), Der stod en benk i haven (1937) og En flyktning krysser sitt spor (1955). Her møter vi Espen Arnakke som gjennom selverkjennelsesprosess prøver å finne ut av hvorfor han ble en morder. Alle disse romanene gir miljøbeskrivelser fra Espen Arnakkes barndom i Jante, men de skiller seg likevel fra hverandre i presentasjonen. En flyktning krysser sitt spor (1933) har blitt omtalt som en psykoanalytisk tilnærming til Espens selverkjennelsesprosess, mens Der stod en benk i haven (1937) i sin tid ble karakterisert som en sosiologisk studie. En flyktning krysser sitt spor (1955) er i realiteten et produkt av en sammenslåing av de to foregående bøkene, og mitt mål med denne oppgaven har vært å finne ut av hvilket aspekt som er det toneangivende i denne utgaven; det psykoanalytiske eller det sosiologiske.
Metoden jeg har brukt kan beskrives som tradisjonell nærlesning. Framgangsmåten min har vært å først se på de språklige endringene som er gjort i overgangen fra En flyktning krysser sitt spor (1933) og Der stod en benk i haven (1937) til En flyktning krysser sitt spor (1955), samt se hvilke endringer som er gjort i kapitteloppsettet i den siste utgaven. Deretter har jeg sett på tre hovedtemaer som jeg mener Espen vektlegger i sin framstilling; makt, religion og seksualitet.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:26Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2005
nob
En flyktning skriver igjen : en nærlesning av En flyktning krysser sitt spor (1933), Der stod en benk i haven (1937) og En flyktning krysser sitt spor (1955) i et sammenlikningsperspektiv
Master thesis
Masteroppgave
Sande, Katrine Nyhus
VDP::042
Jorunn Hareide
null
Nordisk litteratur
10852/26490
oai:www.duo.uio.no:10852/26490
2013-03-12 12:52:26.328
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26482
2013-03-12T11:52:26Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:26Z
2013-03-12T11:52:26Z
2004
2004-10-27
2008-02-15
Kjølstadmyr, Inger Marie. Och med en hand vid mun. Masteroppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26482
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kjølstadmyr, Inger Marie&rft.title=Och med en hand vid mun&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-10473
21761
050422111
I denne oppgaven blir det gjort en sammenlignende lesning av Gunnar Björlings to diktsamlinger Men blåser violer på havet (1936) og Du går de ord (1955) med fokus på kroppslighet i Björlings diktning. Med utgangspunkt i Maurice Merleau-Pontys fenomenologiske estetikk slik den kommer frem i hans bok Øyet og ånden (2000) belyses det kroppslige i de to diktsamlingene med vekt på fremstillingen av visualitet og taktilitet i diktningen. Det kroppslige aspektet ved diktningen benyttes også til å belyse sider ved forholdet mellom en tidlig og en sen periode i Björlings forfatterskap, som de to samlingene er representanter for.
Oppgaven består av tre hoveddeler. I den første delen presenteres tidligere forskning som er gjort omkring Björlings ubegrensningsfilosofi, utviklingen i hans språklige uttrykk og det kroppslige i dette forfatterskapet. Her utdypes særlig Anders Olssons språklige og innholdsmessige kriterier for Björlings sene diktning og også hans definisjon av Björling som en kroppslig dikter, som oppgaven i stor grad forholder seg til. Videre presenteres tekstmaterialet som leses i oppgaven og den fenomenologiske innfallsvinkelen som lesningene gjøres ut ifra; Maurice Merleau-Pontys fremstilling av blikket og berøringen som konstituerende for kroppen og verden og subjektet som et skapende subjekt gjennom sitt blikk og sin berøring.
I oppgavens andre hoveddel leses Men blåser violer på havet i fire kapitler med fokus på henholdsvis motivene øye og hånd i diktningen, det dialogiske forholdet mellom subjektet og verden og det fysiske språket hos den relativt tidlige Björling. Av denne lesningen fremgår det at det er en gjennomgripende kroppslig tilnærming til verden å finne i Björlings dikt som preger så vel motivkretsene som Björlings språk. Her stilles det også spørsmål ved om Björling kan kalles en kroppslig dikter kun i den sene diktningen, slik Anders Olsson gjør.
I oppgavens tredje hoveddel leses Du går de ord med vekt på de samme momentene som i forrige del; øyet, hånden, dialogen og det fysiske språket. Her vises det at det er både likheter og ulikheter mellom de to diktsamlingenes fremstilling av disse temaene. Her kommer det også frem at det gjennom en fenomenologisk innfallsvinkel til lesningen av diktene oppstår visse avvik fra Anders Olssons kriterier for inndelingen av tidlig og sen Björlingdiktning, og at den sene diktningen har et mindre regressivt preg på enkelte områder enn det har vært hevdet.
Til slutt gjøres det, som en visualisering av lesningene av diktene i oppgaven, en sammenligning av Björlings dikt med skulpturer av bl.a Henry Moore.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:26Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2004
nob
Och med en hand vid mun : en studie av kroppslighet i Gunnar Björlings diktsamlinger Men blåser violer på havet og Du går de ord
Master thesis
Masteroppgave
Kjølstadmyr, Inger Marie
VDP::042
Arne Melberg
null
Nordisk litteratur
10852/26482
oai:www.duo.uio.no:10852/26482
2013-03-12 12:52:26.46
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26617
2014-12-26T05:09:26Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:26Z
2013-03-12T11:52:26Z
2009
2009-12-04
2011-01-13
Tønder, Helga Øvsthus. Mediebilder av en kjønnet skole. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26617
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Tønder, Helga Øvsthus&rft.title=Mediebilder av en kjønnet skole&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24272
97658
111015448
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26617/1/Mediebilderxavxenxkjxnnetxskole.xHelgaxxvsthusxTxnder.pdf
I oppgaven analyserer jeg tre avisartikler fra dagspressen, som alle handler om gutter som gjør det dårligere på skolen enn jenter. Jeg forhandler om sannhetsverdien i journalistikken ved å belyse hvordan journalistenes valg, både med hensyn til strukturering av tekstene og hvilke aktører som er invitert inn i dem, påvirker vår oppfatning av saken.
Artiklene jeg analyserer tar alle utgangspunkt i hver sin kvantitative undersøkelse av karakteroppnåelse, som kommenteres av aktører med ulik bakgrunn. Dette gir inntrykk av at artiklene presenterer en bred drøfting av saken, hvilket jeg mener å vise at ikke er tilfelle. I stedet ser vi at aktørenes ytringer forholder seg homogent både til hverandre og til den journalistiske stemmens framvisning og tolkning av den kjønnsrelaterte karaktervariasjonen. Dette kan føre til at lesere uten spesiell kjennskap til saken vil oppleve at det er bred enighet om årsaksforklaringene som presenteres. Denne oppfatningen står i kontrast til det faglige meningsmangfoldet rundt både kjønn og skole, som jeg også gjør rede for i oppgaven.
Kjønn står i sentrum for alle aktørenes årsaksforklaringer. Forholdet mellom jenter og gutter beskrives gjennom den generelle toposen motsetning. Dette er med på å dikotomisere forholdet mellom kjønnene, en kontrast som overføres til forholdet mellom gutter og skolen ved at aktørene gjennomgående formidler at jentene og skolen deler de samme verdiene. Journalistene har valgt å framheve forholdet mellom gutter og skolen som et konfliktmoment, ved å beskrive skolen som urettferdig for guttene. Dette skjer blant annet gjennom at karakteroppnåelsen blir metaforisert som en konkurranse. Konkurransemetaforen antyder at guttene ikke presterer like godt som jentene fordi de ikke har like gode vilkår.
I løpet av analysene synliggjør jeg mønstre i tekstenes indre strukturer, og hvordan oppbygningen av tekstene former meningsinnholdet. På slutten av hver analyse, og i oppgavens diskusjonskapittel, foretar jeg en lesning av artiklene med utgangspunkt i disse funnene. Jeg tar i bruk abduktiv metode, og hypotesene jeg fremmer om tekstene vil på den måten være etterprøvbare på grunn av analysenes oppbygning.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:26Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Mediebilderxavxenxkjxnnetxskole.xHelgaxxvsthusxTxnder.pdf: 1450073 bytes, checksum: 5cd9da4526167fc3b769b8f4f0ac0f96 (MD5)
Previous issue date: 2009
nob
Mediebilder av en kjønnet skole : en analyse av tre avisartiklers fremstilling av kjønnsrelatert karaktervariasjon, med vekt på stemmer, orkestrering og topikk
Master thesis
Masteroppgave
Tønder, Helga Øvsthus
VDP::042
Kjell Lars Berge, Berit von der Lippe
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
Mediebilderxavxenxkjxnnetxskole.xHelgaxxvsthusxTxnder.pdf
application/pdf
1450073
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26617/1/Mediebilderxavxenxkjxnnetxskole.xHelgaxxvsthusxTxnder.pdf
5cd9da4526167fc3b769b8f4f0ac0f96
MD5
1
10852/26617
oai:www.duo.uio.no:10852/26617
2014-12-26 06:09:26.278
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26472
2013-03-12T11:52:26Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:26Z
2013-03-12T11:52:26Z
2004
2004-04-26
2006-01-04
Sæther, Anne. "Indeni, udenpå, højt og lavt" : barnebokens dobbeltbevegelse. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26472
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Sæther, Anne&rft.title="Indeni, udenpå, højt og lavt" : barnebokens dobbeltbevegelse&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9785
18164
041869079
Massemediene er den største trusselen mot barns leselyst, skrev barnebokforfatteren Arne Svingen i et avisinnlegg i Aftenposten 01.10.01. Artikkelen ble opptakten til en undersøkelse om den svenske, danske og norske barnebokkritikken året 2002. Bakgrunnen for oppgaven var å undersøke den makten media har i synliggjøringen av barneboken og barnebokforfatterskapene. Det kunne påvises en sterk forbindelse mellom anmeldelser i avisen og salg av barnbøker i bokhandelen.
Med hensyn til barnebokens visibilitet er en slik formidling ekstra viktig, da barneboken har et ekstra ledd i sitt utbredelsesmønster. Dette kommer av at det som regel ikke er kjøperen av barneboken som nødvendigvis er leseren av den. I forbindelse med foresattposisjonen i feltet vil barneboken kunne ha en lengre vei å gå fra kjøper til leser. Barneboken er derfor blitt definert som en formidlet litteratur. Samtidig er barneboken blitt sett på som stadielitteratur, på vei mot en fullgod voksenlitterær lesning. Barnelitteraturen har derfor hatt lavere anseelse, og tilegnet seg mindre symbolsk kapital i det litterære feltet i forhold til den øvrige skjønnlitteraturen. Dette har på mange måter vært barnebokens problem. Fordi det har heftet en oppdragende og funksjonell verdi ved den, har bøker for barn hatt vanskelighet for å forsvare sin posisjon som en litterær tekst på linje med voksen skjønnlitteratur. Dette har ført til at enkelte barnebokforskere har neglisjert forbindelsen mellom den pedagogiske og estetiske siden ved barneboken, og fokusert mest på barnebokens estetiske verdi. Først og fremst har dette vært nødvendig for å heve barnebokens prestisje i det litterære feltet.
Det er imidlertid interessant å se hvordan nyere forskning nå er opptatt å dra de funksjonelle aspektene ved barneboken inn igjen i vurderingen av et barnelitterært verk. Hensikten har da vært å se barnebokens pedagogiske verdi som en del av barnebokens kunstneriske aspektet. Man har redusert de binære opposisjonene kunst og pedagogikk, og sett at tanken om en autonom kunstform springer ut av en vilje til å forme individet og dets sinnelag i dets helhet. Dette har vært kunstens oppdragende aspekt.
I undersøkelsen av seks anmelderes vuderingsprofil mente jeg først, ut fra nykritikeren Monroe C. Beardsleys tanke om en ren objektiv vurdering av et litterært verk og Jørgens Dines Johansens kommunikative modell mellom estetiske og funksjonelle vurderingskriterier, at den anmelderen som fokuserte på en ren estetisk verdi ved barneboken hadde den mest gyldige metode for å heve barneboken som et estetisk objekt. Min hypotese ble imidlertid avkreftet, da jeg så nytten av ikke å sette barneboken i et kunstnerisk avlukke, men å fremheve de pedagogiske sidene ved barneboken som en del av barnelitteraturens estetikk, og de litterære virkemidlene som en del av barnebokens funksjonelle verdi. Ved å se alle vurderingskomponentene som en del av en glidende betydningsstruktur, også innen voksenlitteraturen, vil man kunne fremheve barneboken som et selvstendig litterært verk innenfor det litterære systemet. Dette krever først og fremst at avisene ikke utskiller barneboken fra det øvrige litteraturstoffet. En kontinuitet i avisen og en betydelig spalteplass er en viktig del av barnebokens synliggjøring. En forutsetning er imidlertid at avisene ansetter kompetente anmeldere som har et bevisst forhold til barnebokens dobbeltbevegelse mellom kunst og pedagogikk.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:26Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2004
nob
"Indeni, udenpå, højt og lavt" : barnebokens dobbeltbevegelse : en analyse av seks skandinaviske anmelderes vurdering av barnelitteratur året 2002
Master thesis
Hovedoppgave
Sæther, Anne
VDP::042
Harald Bache-Wiig
null
Nordisk litteratur
10852/26472
oai:www.duo.uio.no:10852/26472
2013-03-12 12:52:26.975
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26528
2014-12-26T05:09:27Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:27Z
2013-03-12T11:52:27Z
2006
2006-04-27
2007-01-25
Titlestad, Andreas. Litteratur - yeah, yeah!. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26528
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Titlestad, Andreas&rft.title=Litteratur - yeah, yeah!&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-14233
39567
070107513
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26528/1/Litteraturx-xyeahxxyeah%21.pdf
Popmusikk kan benyttes på flere måter i forbindelse med produksjonen av et skjønnlitterært verk. I denne oppgaven kartlegges de ulike måtene, og hver kategori - med underkategorier - presenteres ved hjelp av representative verker. Den første kategorien dekker de verkene som behandler popmusikken og dens verden tematisk. Det kan dreie som at et fiktivt bands historie fortelles, som i Morten Jørgensens roman Sennepslegionen (1987), eller at en fans forhold til musikk står i sentrum, som i Ole Idar Kvelvanes roman Astronautar (2004). Den andre kategorien omfatter de verkene hvor popmusikk benyttes intertekstuelt. Det handler altså om lån fra poptekster i skjønnlitterære verker – i titler, epigrafer eller i selve teksten. Tore Renbergs roman Mannen som elsket Yngve (2003) er rik på disse formene for lån. Den tredje og siste kategorien samler under seg de verkene som er inspirerte av popmusikk. Det gjelder de skjønnlitterære tekstene som er skrevet til navngitte popsanger. Frode Gryttens novellesamling Popsongar (2001) er det mest kjente eksemplet på denne bruken, men også Bertine Zetlitz’ Og dagen inntil nå er god (2000) er et interessant tilfelle. I tillegg til å kartlegge og beskrive de ulike bruksmåtene, blir det også gjort et forsøk på å nærme seg en forståelse av hvorfor popmusikk blir benyttet i skjønnlitterære verker. Hva som skjer med litteraturen – og med popmusikken – som en følge av denne bruken, blir også diskutert. Oppgaven har et allment kulturelt perspektiv, og er ikke musikkfaglig orientert. Kulturstudiene danner det teoretiske utgangspunktet, og det fokuseres på begreper som identitet, myte, (sub)kultur og kjønn. Teori tilknyttet intertekstualitet og intermedialitet blir også trukket inn underveis i oppgaven.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:27Z (GMT). No. of bitstreams: 1
Litteraturx-xyeahxxyeah!.pdf: 441226 bytes, checksum: e4b684abf4d09eeb832f0cebdd746acd (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
Litteratur - yeah, yeah! : om popmusikkens plass og funksjon i norske skjønnlitterære prosatekster
Master thesis
Masteroppgave
Titlestad, Andreas
VDP::042
Helland, Frode
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
Litteraturx-xyeahxxyeah!.pdf
application/pdf
441226
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26528/1/Litteraturx-xyeahxxyeah%21.pdf
e4b684abf4d09eeb832f0cebdd746acd
MD5
1
10852/26528
oai:www.duo.uio.no:10852/26528
2014-12-26 06:09:27.152
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26512
2013-09-24T10:45:40Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:27Z
2013-03-12T11:52:27Z
2001
2002-10-01
2006-01-04
Espeset, Hilde. Først og fremst for å forstå det fullstendige nyheitsbildet. Hovedoppgave, University of Oslo, 2001
http://hdl.handle.net/10852/26512
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Espeset, Hilde&rft.title=Først og fremst for å forstå det fullstendige nyheitsbildet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2001&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-36589
3333
020079915
Denne oppgåva er ein kritisk diskursanalyse av fem eigenreklamar, promoar, tilknytt nyheitssendingar på TV2 og NRK. Gjennom analysen viser eg kva meiningspotensial og verknadspotensial desse tekstane har. Grunnhaldninga i dei to tv-kanalane viser seg i desse tekstane som svært ulik. Mens TV2 sin modellmottakar er ein god nordmann som betalar skatt av si lønn og elles ventar at staten skal ordne opp, er NRK sin modellmottakar ein ansvars- og sjølvmedviten person som likar å tru at NRK gir eit sant og fullstendig bilde av verda. Den underliggande forteljinga om livet som TV2-tekstane formidlar, går ut på at mottakaren ikkje har det gode liv, men ønskjer å få det. Staten utgjer den store hindringa for at dette skal skje ved ei håplaus forvalting av skattepengane. Heldigvis hjelper TV2 tv-sjåarane. Denne hjelpa går ut på å få tv-sjåarane til å forstå at dei ikkje har det gode liv. Dermed konserverer TV2-tekstane ei passiv haldning til livet og eit svært snevert bilde av verda. NRK-teksten er meir fokusert på avsendar enn på mottakar. Denne teksten ønskjer å skape og/eller stadfeste eit bilde av NRK som den seriøse nyheitsformidlaren. Teksten formidlar derfor saker, og logos og etos pregar argumentasjonen. Dette gjer at bildet av verkelegheita blir meir fullstendig enn til dømes den som kjem fram i TV2 sine tekstar. Likevel argumenterer eg for at verknadspotensialet til denne teksten ikkje er av fornyande art, fordi teksten er meir fokusert på avsendar sitt sjølvbilde enn på å engasjere mottakar.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:27Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2001
nno
Først og fremst for å forstå det fullstendige nyheitsbildet : ein kritisk diskursanalyse av eigenreklame på TV2 og NRK
Master thesis
Hovedoppgave
Espeset, Hilde
VDP::042
Kjell Lars Berge
null
Nordisk litteratur
10852/26512
oai:www.duo.uio.no:10852/26512
2013-09-24 12:45:40.1
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26535
2014-12-26T05:09:27Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:28Z
2013-03-12T11:52:28Z
2006
2006-05-10
2007-04-16
Brynildsen, Stine Malin. Det är ett slags meddelande.... Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26535
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Brynildsen, Stine Malin&rft.title=Det är ett slags meddelande...&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-14718
40625
070544492
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26535/1/MasterS.Brynildsen.pdf
I ”Det är ett slags meddelande…” gjør jeg en lesning av P.O. Enquists roman Nedstörtad ängel (1985) med fokus på språk og kommunikasjon. Utgangspunktet for problemstillingen er en fascinasjon for måten språk og kommunikasjon gestaltes og understreker tematikken i romanen. Jeg opererer med en vid forståelse av de to begrepene. Jeg gjør min lesning ut fra tanken om at det å ha et språk og det å kunne kommunisere er en nødvendighet for mennesker, fordi dette utgjør grunnlaget for å kunne skape sin egen identitet i verden. Et av mine grunnsyn er at et menneske blir til et individ i fellesskap med andre. Masteroppgaven er delt inn i fire kapiteler, hovedkapittelet er kapittel 3. I kapittel 1 presenterer jeg mitt prosjekt og mine forutsetninger for oppgaven, samt Nedstörtad ängel og Per Olov Enquists øvrige forfatterskap. Jeg gjør også rede for mine sekundærlitterære og teoretiske utgangspunkt. En stor del av oppgavens teoretiske refleksjoner hentes fra Bakhtin, og hans begrep otherness, dialogism og answerability. I kapittel 2 gir jeg en generell analyse av romanen. Formålet er å danne et grunnlag for analysene i kapittel 3. Kapittel 3 tar for seg romanens gestaltning av språk og kommunikasjon på tre ulike nivåer i teksten. Aller først, i kapittel 3.1, gjør jeg en undersøkelse av alle romanens karakterer, dvs. Pinon, Maria, pojken, K, hans hustru og Ruth B. Avsnittet om Maria og Pinon tar spesielt for seg Maria, som er uten stemme og uten et språk hun kan formidle til omverdenen. I avsnittet om pojken, K og hans hustru står særlig pojkens bønnelignende kommunikasjonsforsøk i sentrum. I tillegg gjør jeg rede for de uvanlige kjærlighetsrelasjonene som oppstår, der agapebegrepet blir viktig. Den siste delen omhandler Ruth Berlau og hennes desperate forsøk på å bli sett og oppnå dialogisk kommunikasjon. I kapittel 3.2 flyttes fokuset til romanens jeg-forteller og hans forhold til og bruk av språket. Jeget befinner seg i en søken etter å forstå og rekonstruere sin egen identitet. Slik mitt fokus er på at et menneske ikke kan bli seg selv alene, men trenger andres utfyllende blikk, leser jeg historiene han forteller som et bakhtinsk ”du”, som til sist er med på å forløse ham. Kapittel 3.3 løfter språk og kommunikasjon opp til forholdet forfatter – tekst – leser. Til grunn for kapittelet ligger Anders Tyrbergs teoretiske utlegninger. Et hovedpoeng er at forholdet mellom en leser og en forfatter er et kommunikativt forhold, der forfatteren, med sin tekst, anroper en leser, som blir en ansvarlig medskaper av denne. I forholdet kan forfatteren legge ned visse premisser for hvordan han ønsker at leseren skal lese. I kapittelet gjør jeg rede for to slike premisser ved å analysere paratekstuelle og intertekstuelle element i Nedstörtad ängel.Kapittel 4 gir en oppsummering av oppgaven, samt avsluttende kommentarer.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:28Z (GMT). No. of bitstreams: 1
MasterS.Brynildsen.pdf: 460401 bytes, checksum: 95f0f6734539c74e20bc66df9f3a5347 (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
Det är ett slags meddelande... : en lesning av Per Olov Enquists roman Nedstörtad ängel med fokus på språk og kommunikasjon.
Master thesis
Masteroppgave
Brynildsen, Stine Malin
VDP::042
Sten-Olof Ullström
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
MasterS.Brynildsen.pdf
application/pdf
460401
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26535/1/MasterS.Brynildsen.pdf
95f0f6734539c74e20bc66df9f3a5347
MD5
1
10852/26535
oai:www.duo.uio.no:10852/26535
2014-12-26 06:09:27.706
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26596
2014-12-26T05:09:27Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:29Z
2013-03-12T11:52:29Z
2007
2007-12-03
2008-03-31
Ellingsen, Line. "Dette var ikke stedet for rop". Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26596
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ellingsen, Line&rft.title="Dette var ikke stedet for rop"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18328
68490
080214584
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26596/1/MasteroppgavextilxtrykkingxxLinexEllingsen.pdf
Denne avhandlingens tema er de ikke-bokstavelige, ikke-opplagte betydningsnivåene i Dag Solstads roman 16.07.41. Det bokstavelige og opplagte betydningsnivået er etter min mening skrevet som kontrast for å få de egentlige betydningsnivåene sterkere frem. Allegoriene er åpenbare (som faren) og ikke-åpenbare (som Potzdamer Platz). Til støtte for analysen har jeg trukket inn store deler av Solstads øvrige forfatterskap. Allegoriteori spesielt av Karin Gundersen (1999) er brukt, samt flanørteori av Charles Baudelaire (2000) og Walter Benjamin (1990). Jeg mener at det stenger for flere tolkningsmuligheter om man leser Solstad med psykologiske briller, her som en bok om en gutts og manns sorg over å miste sin far.
Avhandlingen er todelt. Første del, “Reiser”, sammenfaller i stor grad med bokens eksplisitte allegorier, som skyen, flyturen, faren, evighetsmaskinene, engangsfallskjermene og skjenselens balkong. I kapittelets første del har jeg vist at skyen kan leses som en allegori for allegorien, og reisen som en allegori over livsprosjektet. I delen om faren har jeg funnet to betydningsnivåer i tillegg til Gud i himmelen. Farens “vakre tanke” om evighetsmaskinen leser jeg som troen på Marx’ klasseløse samfunn, og som troen på det å skrive seg inn i verdenslitteraturen. Farens død leser jeg som dødsstøtet for arbeiderlitteraturen som litterært prosjekt. Etter AKP-perioden ble Solstad sjokkert over at ingenting hadde hendt i den litterære institusjon siden han “forsvant”. Jeg leser nachspielet i bakgården som en skildring av blant annet denne stillstanden, samt av de gamle, satte og “blinde” partikameratene.
Andre del, “Berlin”, er i hovedsak viet allegorier om språk og kulturkritikk. I min lesning av romanen har jeg brukt Solstads begreper “nødord”, “hjelpeverb”, “bagateller” og “romanens nødvendige episke uoppløselige element”. Berlin-delen kan leses som en “guide” til henholdsvis det å bli en god leser, til å lese dette verket, til å tilegne seg kulturarven og til å finne romanens uoppløselige element, og som en guide til å skrive mesterverket. I Berlin er Fjernsynstårnet og byens åndspoliti det eneste som er i stand til å stå imot bølgen av kommersialisering. Jeg viser hvordan Berlin-delens småhendelser og småord uttrykker kulturkritikk på forskjellig måte, hvorav de fleste tar for seg litterære områder, som bokbransjen, barne-og ungdomsdyrkningen og “meddelelsens problem”.
Ved å granske Solstads språk har jeg kommet frem til at en rekke figurtyper, metaforer og symboler i 16.07.41 bør leses annerledes enn slik de hittil har vært lest i sekundærlitteraturen. Mange av dem som andre har tolket negativt, tolker jeg som verdimessig positive, og vice versa. Dette forandrer romanens meningsbærende plan.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:29Z (GMT). No. of bitstreams: 1
MasteroppgavextilxtrykkingxxLinexEllingsen.pdf: 528190 bytes, checksum: ba37a6023c2224e7dfed6a5a5e915062 (MD5)
Previous issue date: 2007
nob
"Dette var ikke stedet for rop" : allegorier om metafiksjon, tro, språk og kvalitet i Dag Solstads roman 16.07.41
Master thesis
Masteroppgave
Ellingsen, Line
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
MasteroppgavextilxtrykkingxxLinexEllingsen.pdf
application/pdf
528190
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26596/1/MasteroppgavextilxtrykkingxxLinexEllingsen.pdf
ba37a6023c2224e7dfed6a5a5e915062
MD5
1
10852/26596
oai:www.duo.uio.no:10852/26596
2014-12-26 06:09:27.737
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26536
2014-12-26T05:09:27Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:29Z
2013-03-12T11:52:29Z
2006
2006-05-16
2007-04-16
Solberg, Veslemøy. «Giv min Længsel et Navn!». Hovedoppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26536
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Solberg, Veslemøy&rft.title=«Giv min Længsel et Navn!»&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-14719
41063
070544638
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26536/1/VeslemxyxSolbergxV06.pdf
Denne avhandlingen er todelt.
I den første delen gir jeg en introduksjon til Magdalene Thoresens liv og forfatterskap, der jeg legger særlig vekt på perioden fram til 1860, da Thoresen debuterte som lyriker med «Digte af en Dame. Udg. ved Bjørnstjerne Bjørnson».
I den andre delen av avhandlingen, som er den største og vesentligste, gir jeg en strukturell og tematisk analyse av diktene i «Digte af en Dame». Jeg argumenterer for at det kan være hensiktsmessig å se Thoresens tidlige lyrikk i lys av en retning innen romantikken som vi praktisk talt ikke kjenner fra Norge, men derimot fra Danmark – under betegnelsen romantisme.
Jeg er også opptatt av at Magdalene Thoresen var en av de første kvinnene som skrev i skjæringspunktet mellom romantismens språk og fornemmelser – og modernismens livsopplevelse. I den forbindelse har jeg særlig poengtert at de kvinnelige lyrikerne fant inspirasjon i en lyrikk der både form og innhold var formet av menn, og at dette måtte få betydning for subjektet – det kvinnelige jeg'et.
Det er to appendiks til oppgaven. Det ene er en transkripsjon av hele «Digte af en Dame», (utgaven fra 1861). I det andre gir jeg en kort presentasjon av Thoresens øvrige lyriske produksjon, særlig «Digte», (1887).
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:29Z (GMT). No. of bitstreams: 1
VeslemxyxSolbergxV06.pdf: 780890 bytes, checksum: bd865881158a90e89c9b7c70261873f8 (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
«Giv min Længsel et Navn!» : Magdalene Thoresen og «Digte af en Dame»
Master thesis
Hovedoppgave
Solberg, Veslemøy
VDP::042
Gudleiv Bø
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
VeslemxyxSolbergxV06.pdf
application/pdf
780890
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26536/1/VeslemxyxSolbergxV06.pdf
bd865881158a90e89c9b7c70261873f8
MD5
1
10852/26536
oai:www.duo.uio.no:10852/26536
2014-12-26 06:09:27.811
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26445
2014-12-26T05:09:27Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:32Z
2013-03-12T11:52:32Z
2003
2003-10-10
2006-01-04
Bentsen, Helga Johanne Størdal. "Kvar tone svara til noko i livet". Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26445
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bentsen, Helga Johanne Størdal&rft.title="Kvar tone svara til noko i livet"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-8275
13675
040756750
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26445/1/13675.pdf
I denne oppgaven ser jeg på musikkens rolle i Rubato. Jeg viser hvilke musikalske virkemidler forfatteren har lagt vekt på i romanen, hvordan dette påvirker teksten på ulike plan, og hvilken betydning dette får for romanens hovedperson, Stein. Jeg forholder meg til forskningsfeltet musikk og litteratur, og særlig til Werner Wolfs diskusjoner omkring musikalisering av litteratur. I løpet av oppgaven forsøker jeg også å dekode romanens tittel, og jeg kommer fram til ulike, men ikke gjensidig eksluderende tolkninger.
Det første musikalske virkemidlet jeg tar for meg, er repetisjon. Nedslagsfeltene mine er virkemidlets påvirkning på romanens heilhetlige form, hendelsesforløpet, setningsoppbygginga, bruken av ledemotiv, og Steins personlighet. I oppgavens tredje kapittel ser jeg på virkemidlet tempo og på tidsdimensjonen, i musikken, i romanens språk, i forhold til Steins musikkhistoriske preferanser, og i Steins liv for øvrig. I kapittel 4 tar jeg for meg romanens komposisjon, først i grove trekk, deretter bruken av analepser, og til sist komposisjon på detaljnivå i to kapitler. I detaljanalysen bruker jeg Peter Brasks metode for komposisjonsanalyse som verktøy. Fokuset i kapittel 5 ligger på hørselssansen, og jeg ser på dynamikk og rytmikk i utvalgte deler av teksten. Jeg forholder meg til to ulike former for rytmikk; på detaljnivå ved hjelp av skandering, samt Steins tankemessige og språklige nivåskifter som rytmisk fenomen.
Til slutt oppsummerer jeg resultatene av undersøkelsene jeg har foretatt, og beslutter å gi Rubato betegnelsen musikalisert litteratur. Jeg konkluderer også med at overføring av musikalske virkemidler, utført av en kyndig hånd og vilje, kan være svært berikende for litteraturen.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:32Z (GMT). No. of bitstreams: 1
13675.pdf: 801862 bytes, checksum: ba2028b656ce371f36b02d6d238077b5 (MD5)
Previous issue date: 2003
nob
"Kvar tone svara til noko i livet" : en musikalsk lesning av Lars Amund Vaages Rubato
Master thesis
Hovedoppgave
Bentsen, Helga Johanne Størdal
VDP::042
Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
13675.pdf
application/pdf
801862
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26445/1/13675.pdf
ba2028b656ce371f36b02d6d238077b5
MD5
1
10852/26445
oai:www.duo.uio.no:10852/26445
2014-12-26 06:09:27.999
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26522
2013-09-24T10:45:53Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:32Z
2013-03-12T11:52:32Z
2002
2002-10-01
2006-01-04
Opstad, Ove Eric Solenes. Dorrit Willumsens Bang. En roman om Herman Bang: En tragisk fremstilling av et kunstnerliv?. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26522
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Opstad, Ove Eric Solenes&rft.title=Dorrit Willumsens Bang. En roman om Herman Bang: En tragisk fremstilling av et kunstnerliv?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-36592
3883
021933596
Sammendrag
Dorrit Willumsens roman om Herman Bang (Bang. En roman om Herman Bang (1996)) er et fengslende eksempel på den omstritte sjangeren biografisk roman. Det er særlig blandingen av fakta og fiksjon som gjør mange skeptiske til denne sjangeren. Willumsen ble fra enkelte hold sterkt kritisert for å ha gitt et uriktig og tragisk bilde av Herman Bang. Et av hovedproblemene var at verket manglet kildehenvisninger. Romanen inneholder mange autentiske kilder, ikke minst en rekke brev skrevet av Bang selv. De fleste mener likevel at Willumsens verk har åpenbare litterære kvaliteter, og romanen ble belønnet med Nordisk Råds litteraturpris i 1997.
Jeg valgte å arbeide ut fra følgende problemstilling: En analyse av Dorrit Willumsens Bang. En roman om Herman Bang (1996) med vekt på å problematisere personkarakteriseringen av hovedpersonen i forhold til sjangeren biografisk roman og i forhold til et utvalg fra resepsjonen av verket. Det overordnede målet for oppgaven ble dermed å problematisere Willumsens konstruksjon av hovedpersonen Herman Bang.
Sjangerbegrepet er sentralt i forhold til både konstruksjonen av Willumsens hovedpersonen og den mer praktiske anvendelsen av analysene. Sjangeren biografisk roman er et møte mellom sjangrene historisk roman og biografi. Romanen om Bang blir dermed en livsskildring om en faktisk person fortalt gjennom fiksjon. Leserne får følge Bangs liv kronologisk (med noen unntak) fra fødsel til død. Livet til Bang blir fortalt retrospektivt gjennom hans egne tanker (indre monologer).
Romanens hovedperson har blitt konstruert på en uvanlig sammensatt og avansert måte av Dorrit Willumsen. Selv om Willumsen har ønsket å fremstille sitt eget bilde av Bang, har hun ikke fremstilt ham entydig eller ukomplisert. Leserne av romanen vil derfor kunne danne seg svært ulike bilder av Herman Bang. Hovedpoenget for denne delen av oppgaven har vært å analysere hvordan bildet av hovedpersonen Bang er konstruert narrativt, og å knytte dette til sjangeren biografisk roman og resepsjonen av verket.
På bakgrunn av analysene har jeg sagt meg uenig i mye av kritikken som har vært reist både mot sjangeren biografisk roman, og Willumsens verk om Bang. Etter min mening bidrar Willumsen roman til å bekrefte at sjangeren biografisk roman kan fremstille historiske personer på en svært levende og troverdig måte. Willumsen har våget å fremstille alle sider ved Bang, både på godt og vondt, men jeg er svært uenig med kritikerne som har hevdet at Bang blir fremstilt som en tragedie.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:32Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2002
nob
Dorrit Willumsens Bang. En roman om Herman Bang: En tragisk fremstilling av et kunstnerliv?
Master thesis
Hovedoppgave
Opstad, Ove Eric Solenes
VDP::042
null
Nordisk litteratur
10852/26522
oai:www.duo.uio.no:10852/26522
2013-09-24 12:45:53.848
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26602
2017-12-08T09:19:53Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:33Z
2013-03-12T11:52:33Z
2008
2008-11-14
2009-11-18
Nord, Hilde Tvedt. Queer teori, queer analysestrategi. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/26602
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nord, Hilde Tvedt&rft.title=Queer teori, queer analysestrategi&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-21319
86865
093763263
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26602/2/MASTERx-xHILDExTVEDTxNORD.pdf
Prosjektet kjennetegnes av tverrfaglighet. De teoretiske tekstene som former fokus kommer fra ulike fagområder – som filmvitenskap, litteraturvitenskap, kulturvitenskap, filosofi og sosiologi. Intensjonen er å etablere et queer perspektiv, for deretter å undersøke hvordan kjønn og seksualitet iscenesettes og utprøves i Pernille Fischer Christensens debutspillefilm En Soap (2006).
Queer teori representerer en omdiskutert, kompleks og dynamisk bevegelse i nåtidig kjønnsforskning. Avhandlingens første del presenterer og drøfter queer teori og queer analysestrategi. En rekke teoretikere og tenkere introduseres. Også innvendinger mot queer teori blir tatt opp og diskutert.
I avhandlingens andre del undersøkes ulike queer aspekter ved En Soap. Filmen har en vitalitet som er forbundet med at både estetikken og meningsinnholdet vanskelig lar seg fange inn og beskrive ved hjelp av tradisjonelle metoder og begreper. Christensen benytter elementer fra ulike kunstformer, sjangere og tradisjoner til å komponere et utpreget personlig filmspråk. Gjennom en rekke strategier utfordres innarbeidede kulturelle forestillinger; som forventninger om at det skal gå et forholdsvis entydig skille mellom bruddestetikk og mainstream og forventninger om at det skal være et avklart forhold mellom kropp, kjønnsidentitet og seksuell orientering. Problematiseringen av kjønn og seksualitet er nært forbundet med at filmen tilbyr en egenartet estetikk.
Jeg argumenterer for at teksttolking er en performativ aktivitet – en handling hvor teksttolkeren siterer og feilsiterer, eller opprettholder og bryter, praksiser og tenkemåter innenfor den vitenskapelige tradisjonen. Siktet er ikke å gjennomføre en uttømmende fortolkning for å komme fram til “sannheten” om En Soap, men å åpne for og utforske en mulig tilnærming til filmens iscenesettelse av kjønn, begjær og mellommenneskelige relasjoner.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:33Z (GMT). No. of bitstreams: 2
MASTERx-xHILDExTVEDTxNORD.doc: 847360 bytes, checksum: ee8074de64be06c2b54ca765d07b16b8 (MD5)
MASTERx-xHILDExTVEDTxNORD.pdf: 922466 bytes, checksum: 8b0997409519891ab726751004387f5a (MD5)
Previous issue date: 2008
nob
Pernille Fischer Christensen En Soap queer teori queer analysestrategi kjønn transkjønn kropp seksualitet identitet performativitet heteronormativitet heteroseksuell matrise konstruktivisme poststrukturalisme postmodernisme dekonstruksjon film performance sjanger bruddestetikk mainstream subversivitet
VDP::042
Queer teori, queer analysestrategi : kjønnsballade i Pernille Fischer Christensens En Soap
Master thesis
Masteroppgave
Nord, Hilde Tvedt
Per Thomas Andersen, Dag Heede
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
MASTERx-xHILDExTVEDTxNORD.pdf
application/pdf
922466
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26602/2/MASTERx-xHILDExTVEDTxNORD.pdf
8b0997409519891ab726751004387f5a
MD5
2
DUO_ADMIN
MASTERx-xHILDExTVEDTxNORD.doc
application/msword
847360
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26602/1/MASTERx-xHILDExTVEDTxNORD.doc
ee8074de64be06c2b54ca765d07b16b8
MD5
1
10852/26602
oai:www.duo.uio.no:10852/26602
2017-12-08 10:19:53.66
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26467
2013-03-12T11:52:33Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:33Z
2013-03-12T11:52:33Z
2004
2004-04-15
2006-01-04
Norstrøm, Anne-Margrethe. "Jeg sprer fortellingens støv og lar den blomstre i alles munn...". Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26467
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Norstrøm, Anne-Margrethe&rft.title="Jeg sprer fortellingens støv og lar den blomstre i alles munn..."&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9787
17716
041868897
Fortelling, identitet og leserperspektiv er tre sentrale begreper i min analyse. Mitt mål har vært å se på sammenhengen mellom resultatene av den narratologiske undersøkelsen og sentral tematikk i Halvbroren. Etterhvert som jeg arbeidet med denne romanen, utviklet det seg også et behov for å kommentere hvordan teksten kommuniserer med en leser. Dette er noe Lars Saabye Christensen selv har uttalt at han er opptatt av. Jeg har også vært inne på fortellingens terapautiske funksjon for hovedkarakteren Barnum, samt i forhold til leseren. Jeg fant det også naturlig å påpeke noen sammenhenger mellom kompositoriske trekk og tematikk i den siste delen av hovedoppgaven. Romanens underholdningsdimensjon preger også formmessige aspekter i Halvbroren. Jeg har derfor kommentert noe av dette underveis og til slutt i oppgaven. Romanen viser at det ikke er ukomkplisert å berette sin livshistorie som en samlet fortelling og dermed skrive en selvbiografi. Ellipser eller "hull" i historien gjør dette vanskelig, samt de erfaringene Barnum gjør seg. Det at hovedpersonen strever med å skrive en biografi må forstås i lys av krigens hendelser og i lys (post)modernistisk identitetsproblematikk. Sentrale teoretikere er Jerome Bruner, Svend Bjerg og Friedrich Nietzsche.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:33Z (GMT). No. of bitstreams: 0
Previous issue date: 2004
nob
"Jeg sprer fortellingens støv og lar den blomstre i alles munn..." : en analyse av Halvbroren med vekt på fortelling, identitet og leserperspektiv
Master thesis
Hovedoppgave
Norstrøm, Anne-Margrethe
VDP::042
Harald Bache-Wiig
null
Nordisk litteratur
10852/26467
oai:www.duo.uio.no:10852/26467
2013-03-12 12:52:33.514
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26525
2017-12-08T09:19:53Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:34Z
2013-03-12T11:52:34Z
2006
2006-04-24
2006-11-20
Mezei, Mara Georgiana. Troll mot Zmeu . Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26525
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Mezei, Mara Georgiana&rft.title=Troll mot Zmeu &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-13647
39192
061888710
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26525/1/TrollxmotxZmeu.doc%3BxMaraxGeorgianaxMezei.pdf
Avhandlingen sammenlikner fem rumenske eventyr med fem norske. Tittelen Troll mot zmeu kommer fra hvert lands sterkeste og mest representative eventyrantagonist: troll for Norge, zmeu for Romania. De ti eventyrene er satt sammen i fem par og sammenliknet både strukturelt (ved hjelp av V. I. Propps modell) og tematisk. Den strukturelle analysen er gjennomført ved hjelp av en tabell som inneholder Propps skjema og som viser funksjonenes frekvens i hvert evnentyr. Den tematiske analysen inneholder merkverdige oppfatninger for de to eventyrene som danner et par.
Avhandlingen har to deler: selve analysen, hvor eventyrparene er sammenliknet og generelle bemerkninger, hvor alle de ti eventyrene er sett nærmere på.
De fem eventyrparene som er sammenliknet i avhandlingen er: Prâslea og gulleplene og De tre kongsdøtre i berget det blå, Greuceanu og Fugl Dam, Kong Aleodor og Gutten som gjorde seg til løve, falk og maur, Gutten som ble født med en bok i handa og Soria Moria slott, Ileana Sâmzâiana og Lurvehette. Hver av disse får en strukturell oppdeling i funksjoner og er analysert tematisk etterpå. Eventyrpersonene er også analysert i forhold til hvilket land de hører til.
Avhandlingen inneholder også sammendrag for de 5 rumenske eventyrene som er tatt med i diskusjonen.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:34Z (GMT). No. of bitstreams: 2
TrollxmotxZmeu.doc;xMaraxGeorgianaxMezei.pdf: 614514 bytes, checksum: 4dbabd55f5f35d9260b4bcd3e613095d (MD5)
Rumenskexeventyrxsammendragx.pdf: 89635 bytes, checksum: 0d3b9dda2c188b76a51d5dd63da665de (MD5)
Previous issue date: 2006
nob
Troll mot Zmeu : en sammenlikning mellom norske og rumenske eventyr
Master thesis
Masteroppgave
Mezei, Mara Georgiana
VDP::042
Gudleiv Bø
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
TrollxmotxZmeu.doc;xMaraxGeorgianaxMezei.pdf
application/pdf
614514
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26525/1/TrollxmotxZmeu.doc%3BxMaraxGeorgianaxMezei.pdf
4dbabd55f5f35d9260b4bcd3e613095d
MD5
1
DUO_ADMIN
Rumenskexeventyrxsammendragx.pdf
application/pdf
89635
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26525/2/Rumenskexeventyrxsammendragx.pdf
0d3b9dda2c188b76a51d5dd63da665de
MD5
2
10852/26525
oai:www.duo.uio.no:10852/26525
2017-12-08 10:19:53.859
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26501
2014-12-26T05:09:28Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:34Z
2013-03-12T11:52:34Z
2005
2005-10-31
2006-09-07
Pollen, Birgitte Oppegaard. "Eg ville stå, eg ville gå..." . Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/26501
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Pollen, Birgitte Oppegaard&rft.title="Eg ville stå, eg ville gå..." &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-12013
32022
06141011x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26501/1/32022.pdf
Lars Amund Vaages roman Kunsten å gå (2002), med sin fokusering på kroppen og det kroppslige, sammenhengen mellom kropp og sinn, mellom liv og kunst, hører hjemme i en stor filosofisk og litterær tradisjon. Jeg har valgt å fokusere på det overordnede forholdet mellom kropp og identitet; kropp og erkjennelse og utvikling av eget jeg. Det overordnede begrepet i tittelens triade er kropp. Vi lever vårt liv bundet til kroppen vår. Å analysere hvordan dette uomgjengelige eksistensielle grunnvilkåret er med på å konstituere både det språket og den identiteten Svein, romanens hovedpersonen, tilegner seg, har vært denne studiens hovedanliggende. Ytre sett er Kunsten å gå fortellingen om hvordan Svein først mister evnen til å gå, for deretter å tilkjempe seg den igjen. Denne taps- og gjenerobringsprosessen er uløselig knyttet til å miste respektive gjenvinne sitt eget språk, og språket på sin side er igjen nært knyttet til det å kunne tenke og dermed fastholde ”seg selv”. Å være uten språk er også å være uten en egen identitet. Og å være uten identitet/språk er å være utenfor sin egen kropp. Og den som er utenfor sin egen kropp, kan heller ikke gå. På denne måten vever teksten tette bånd mellom kroppen, språket og identiteten vår.
Som supplement til lesningen benytter jeg meg i hovedsak av Paul Ricoeurs begrep narrativ fortelling og Anthony Giddens beslektede begrep selvbiografisk fortelling på den ene siden, og Fredrik Tygstrup begrep kronotopisk identitet på den andre. I tillegg benytter jeg meg av Mikhail Bakhtins kronotopbegrep. I lesningen av språk og kommunikasjon spiller Olaf Øyslebøs begrep ikkeverbal kommunikasjon en viktig rolle. Videre avslutter jeg med en analyse av forholdet mellom kropp, skam og fortrengning i lys av Peter Brooks verk Body Work.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:34Z (GMT). No. of bitstreams: 1
32022.pdf: 657953 bytes, checksum: cc2a2f5608324074a4cb2ef1e1e8f982 (MD5)
Previous issue date: 2005
nob
"Eg ville stå, eg ville gå..." : kropp, språk og identitet i Lars Amund Vaages roman Kunsten å gå (2002)
Master thesis
Masteroppgave
Pollen, Birgitte Oppegaard
VDP::042
Professor Per Thomas Andersen
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
32022.pdf
application/pdf
657953
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26501/1/32022.pdf
cc2a2f5608324074a4cb2ef1e1e8f982
MD5
1
10852/26501
oai:www.duo.uio.no:10852/26501
2014-12-26 06:09:28.221
DUO
duo-digit@ub.uio.no
oai:www.duo.uio.no:10852/26604
2014-12-26T05:09:28Z
com_10852_149
com_10852_87
col_10852_154
2013-03-12T11:52:34Z
2013-03-12T11:52:34Z
2008
2008-12-11
2009-11-18
Kahrs, Eva. Selvfremstillingens nyanser. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/26604
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kahrs, Eva&rft.title=Selvfremstillingens nyanser&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23001
87911
093765037
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26604/1/EvaxKahrsxxmasteroppgave.pdf
Gjennom analyser av Teori og praksis og Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman søker jeg å utvide det eksisterende selvfremstillingsbegrepet, som i all hovedsak fokuserer på sjangerproblematikk og spennet mellom fakta og fiksjon. Mitt utgangspunkt er at "selvfremstilling" er et sekkebegrep som med fordel kan nyanseres ytterligere, og jeg foreslår å skille mellom autonom og heteronom selvfremstilling. Jeg argumenterer også for at en selvfremstillende tekst kan analyseres uten at leseren behøver å fastslå hvilke deler av teksten som er basert på virkelighet, fordi det kan være tilstrekkelig å se på verkets egne autentisitetsmarkører.
Made available in DSpace on 2013-03-12T11:52:34Z (GMT). No. of bitstreams: 1
EvaxKahrsxxmasteroppgave.pdf: 332954 bytes, checksum: 830cb73e2332dde9d44d4568e220bf8d (MD5)
Previous issue date: 2008
nob
Selvfremstillingens nyanser : om Teori og praksis av Nikolaj Frobenius og Armand V. : fotnoter til en uutgravd roman av Dag Solstad
Master thesis
Masteroppgave
Kahrs, Eva
VDP::042
Thorstein Norheim
null
Nordisk litteratur
ORIGINAL
EvaxKahrsxxmasteroppgave.pdf
application/pdf
332954
https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/26604/1/EvaxKahrsxxmasteroppgave.pdf
830cb73e2332dde9d44d4568e220bf8d
MD5
1
10852/26604
oai:www.duo.uio.no:10852/26604
2014-12-26 06:09:28.289
DUO
duo-digit@ub.uio.no
MToxMDB8Mjpjb2xfMTA4NTJfMTU0fDM6fDQ6fDU6eG9haQ==