2024-03-29T08:23:09Z
https://www.duo.uio.no/oai/request
oai:www.duo.uio.no:10852/26119
2015-10-19T07:44:43Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Dina-trilogien og anmelderne : en resepsjonsanalyse av Herbjørg Wassmos Dina-trilogi i Norge og Nederland
Geir Farner
Norsk litteratur har en lang historie i Nederland. På 1990-tallet opplevde man en kraftig økning i antall norske bøker som ble oversatt til nederlandsk. En av de som var med på å bidra til denne økningen var Herbjørg Wassmos Dina-trilogi. Selv om Wassmos bøker har bidratt til å gjøre henne til en kjent og etablert forfatter i utlandet, har ikke anmelderne vært overveldet over hennes romaner. Målet med denne oppgaven er todelt. Jeg ønsket å foreta en komparativ resepsjonsanalyse av Dina-trilogien i Norge og Nederland, men ville også finne ut av om man på grunnlag av en resepsjonsanalyse kan si noe relevant om forskjeller og likheter i nederlandsk og norsk litteraturkritikk, på tross av at det empiriske materialet er lite. Som grunnlag for resepsjonsanalysen har jeg benyttet meg av Per Thomas Andersens kriterier, publisert i artikkelen ”Kritikk og kriterier”, Vinduet nr 3, 1987. Resepsjonen av Dina-trilogien har variert fra full begeistring til total slakt, men ut i fra den kan man trekke elementer som viser forskjeller og likheter mellom norsk og nederlandsk litteraturkritikk, blant annet i hva anmelderne fokuserer på, men også ting som grunner i samfunnsmessige ulikheter mellom de to landene.
2013-03-12
2013-03-12
2008
2008-12-15
2009-05-05
Master thesis
Holen, Marianne Lisette Lorier. Dina-trilogien og anmelderne. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/26119
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Holen, Marianne Lisette Lorier&rft.title=Dina-trilogien og anmelderne&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-21761
87992
092372945
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26119/1/MASTEROPPGAVExriktigxutgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26120
2015-10-19T07:46:00Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Redaktør Thommessen som litteraturformidler : en bokhistorisk undersøkelse av Norsk Folkebibliothek
Jon Haarberg
Oppgaven undersøker og beskriver bibliotekserien Norsk Folkebibliothek. I perioden 1879–1887 utga Verdens Gang til sammen 21 bøker under denne tittelen. Bøkene ble sendt direkte på døren til alle abonnentene, som gratis vedlegg til avisen. Avisens redaktør var venstremannen O. Thommessen – en meget sentral person i samtiden og hyllet av ettertiden som en av de mest markante journalister og redaktører i norsk pressehistorie. Da ingen tidligere har gjort bibliotekserien til gjenstand for noen inngående undersøkelse, består et vesentlig moment i oppgaven av å redegjøre for bøkene og konteksten avisen etablerer for dem. Sentralt står bibliotekseriens materielle betingelser, som distribusjonsmåte og fysiske utforming. Et annet moment er å finne ut om bibliotekserien kan sies å være et uttrykk for spenningen mellom politikeren og litteraten Thommessen, og hvorvidt han brukte bibliotekserien som kulturpolitisk redskap.
Undersøkelsen viser at Norsk Folkebibliothek først og sist var Thommessens eget prosjekt. Bøkene forener ideer fra norsk nasjonsbygging, europeisk åndsliv, Venstres ideologi og kampen for parlamentarismen, samt Thommessens eget litteraturpolitiske syn. Norsk Folkebibliothek kan ses på som Thommessens ønske om å bidra til den wergelandske folkeopplysningsstrategien, og som hans forsøk på å kanonisere den norske litteraturen. Litteraturen og historien i bibliotekserien blir lest og presentert som politikk, og i denne konteksten fremstår blant andre både Kielland og Luther som radikale venstrepolitiske symboler og representanter for liberalismen. Undersøkelsen av hver enkelt bok i biblioteket og de aktuelle årgangene av Verdens Gang røper at bøkene nådde vidt ut og hadde bemerkelsesverdig høye opplagstall. Norsk Folkebibliothek har utvilsomt banet vei for senere bibliotekserier, blant dem Johan Sørensens Bibliothek for de tusen Hjem. Oppgaven åpner for videre diskusjon omkring presselitteratur, og aktualiserer den nære sammenhengen mellom pressehistorie og bokhistorie.
2013-03-12
2013-03-12
2008
2008-12-16
2009-05-05
Master thesis
Rønne, Stine. Redaktør Thommessen som litteraturformidler. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/26120
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rønne, Stine&rft.title=Redaktør Thommessen som litteraturformidler&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-21762
88071
092373194
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26120/1/RIKTIGxMASTER.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26091
2015-10-16T13:56:59Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
NEGER I NORGE : Harriet Beecher Stowes Onkel Toms hytte som samtidskommentar på 1950-tallet
Jon Haarberg
2013-03-12
2013-03-12
2007
2008-01-23
2008-02-08
Master thesis
Granly, Hanne Margrethe. NEGER I NORGE. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26091
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Granly, Hanne Margrethe&rft.title=NEGER I NORGE&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-18536
69831
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26091/1/OnkelxTomxpdf.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26038
2017-12-08T09:22:47Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Pseudonymeffekten og The Cocka Hola Company
Jon Haarberg
Da romanen The Cocka Hola Company ble utgitt av den pseudonyme debutanten Abo Rasul i 2001, ble både roman og forfatter umiddelbart en suksess. Romanen solgte i dobbelt så mange eksemplarer som en debutant kan forvente, og Rasul ble gjenstand for atskillig spekulasjon. Kritikere og journalister undret seg over hvem det var som skjulte seg bak pseudonymet, og det var en begeistret presse som fem uker etter bokens lansering kunne fastslå at Abo Rasul egentlig var Matias Faldbakken, sønn av den kjente forfatteren Knut Faldbakken.
Denne lanseringshistorien er utgangspunktet for den foreliggende oppgaven, som analyserer utgivelsen av The Cocka Hola Company både i et mottaker- og et avsenderperspektiv. Forfatterens og forlagets markedsføring settes opp mot kritikernes omtaler av romanen, og jeg forsøker på denne måten å finne svar på en rekke spørsmål knyttet til pseudonymitet: Hvilken rolle spilte pseudonymet i lanseringen av The Cocka Hola Company? Prøvde forfatteren og forlaget bevisst å skape en mystisk forfatterfigur for å oppnå mer salg og oppmerksomhet? Hvordan tolker kritikerne den pseudonyme forfatteren? Endrer resepsjonen av romanen seg når forfatteren etter hvert står fram med sin virkelige identitet?
Under arbeidet ble det snart klart at pseudonymitet er et oversett litterært fenomen som krevde nærmere redegjørelse. Oppgaven samler derfor også noen momenter til pseudonymets historie, med hovedvekt på den moderne norske litteraturen.
2013-03-12
2013-03-12
2006
2006-12-17
2008-03-17
Master thesis
Egerdal, Marianne. Pseudonymeffekten og The Cocka Hola Company. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26038
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Egerdal, Marianne&rft.title=Pseudonymeffekten og The Cocka Hola Company&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18130
50828
080433731
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26038/1/Egerdal.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26090
2015-10-19T07:39:57Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Den kvinnelige robinsonaden : en bibliografisk studie
Anne Birgitte Rønning, Jon Haarberg
Begrepet robinsonade er etablert med henvisning til Daniel Defoes roman Robinson Crusoe (1719). Romanen ga opphav til en hel sjanger av romaner og fortellinger som tematiserer én eller flere personers ufrivillige opphold på en øde øy. Sjangeren var særlig utbredt i Europa på 1700- og 1800-tallet. Denne oppgaven undersøker og beskriver 38 tekster, forfattet i tidsrommet 1719–1862, som var antatt å være ”kvinnelige robinsonader”: robinsonader skrevet av en kvinnelig forfatter eller om en kvinnelig robinson. Undersøkelsene og beskrivelsene fremstilles i form av en deskriptiv bibliografi. Målet med oppgaven er hovedsakelig empirisk, kvantitativt og deskriptivt: å finne frem til og presentere bibliografiske data om tekster fra et lite kjent område av litteraturhistorien som et grunnlag for videre litteraturvitenskapelig fortolkning og bokhistoriske eller tekstsosiologiske studier. Et vesentlig moment i undersøkelsene har vært å fastslå om tekstene virkelig er kvinnelige robinsonader i forhold til en gitt definisjon. Et annet moment har vært å finne frem til og beskrive flest mulige utgaver og oversettelser av disse tekstene for å si noe om deres utbredelse.
Undersøkelsene viser at de aller fleste av de bibliograferte tekstene er kvinnelige robinsonader eller pseudorobinsonader, og at det dermed er grunn til å tro at sjangeren er betydelig større enn det Jeaninne Blackwell anslår i sin artikkel ”An island of her own: Heroines of the German robinsonades from 1720 to 1800” (1985). Bibliografiens oversikt over utgaver og oversettelser viser at mange av robinsonadene har hatt en større utbredelse enn det som tidligere er beskrevet hos bibliografene Hermann Ullrich (Robinson und Robinsonaden, 1898) og Philip Babcock Gove (The Imaginary voyage in prose fiction, 1941). Noen av eksemplarene som er bibliografert i denne oppgaven, har ikke tidligere vært beskrevet i en tilsvarende sammenheng. Oppgaven diskuterer også forholdet mellom bibliografi og litteraturvitenskapelig fortolkning.
2013-03-12
2013-03-12
2007
2008-01-22
2009-05-05
Master thesis
Høsøien, Hege Stensrud. Den kvinnelige robinsonaden . Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26090
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Høsøien, Hege Stensrud&rft.title=Den kvinnelige robinsonaden &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18898
69776
092371892
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26090/1/Masteroppgave_hsh.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26121
2017-12-08T09:22:45Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Mottakelsen av Stephen King i Norge
Denne oppgaven er en presentasjon av mottakelsen av Stephen King i Norge. I dag er King en av de mestselgende forfattere i verden. Salget har antakelig passert 300 millioner bøker. I Norge kan han allikevel ikke sies å være et navn alle kjenner, selv om han er blitt oversatt og utgitt på norsk siden 1980. I oppgaven redegjøres det for hvilke forlag som har utgitt Stephen King på norsk. To av dem, Hjemmet og Fredhøis, ble kjøpt opp av Cappelen Damm, som igjen eies av Egmont. Aschehoug, som har vært den største utgiveren av King siden 1991, har ikke utgitt noe siden 2005. I dag er det Cappelen Damm som kan sies å være den som utgir Stephen King regelmessig i Norge. Forlaget Herr Ferdinand har føreløpig bare én King-utgivelse som kom på slutten av 2006. Etter at Aschehoug begynte å utgi King på norsk i 1991, har det vært flere ti-talls avisanmeldelser av King-utgivelsene deres. Flere av disse anmeldelsene blir gjennomgått i oppgaven for å se hvilken mottakelse Kings bøker har fått i Norge. Forlagsbyttet fra Hjemmets bokklubb og kiosklitteraturforlaget Fredhøis til Aschehoug kan sies å ha ført til at utgivelsene av King på norsk er blitt tatt mer seriøst av noen anmeldere, men ikke alle. Hvorfor dette har skjedd, diskuteres nærmere i oppgaven. Spørsmålet settes i forbindelse med en sjangerdiskusjon og presentasjon av skrekksjangeren og omtalene av den i norske medier. Til slutt diskuteres noen amerikanske litteraturkritikeres forhold til King som skrekkforfatter.
2013-03-12
2013-03-12
2008
2009-01-20
2009-05-05
Master thesis
Bergaust, Gjermund. Mottakelsen av Stephen King i Norge. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/26121
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bergaust, Gjermund&rft.title=Mottakelsen av Stephen King i Norge&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-21763
88751
092372376
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26121/1/Masteroppgave_bergaust3.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26064
2015-10-16T13:55:51Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Med vindu mot verden : den oversatte skjønnlitteraturen ved tre store forlag
Hans H. Skei
Denne oppgaven presenterer en oversikt over hvilke språkområder det har blitt oversatt skjønnlitteratur fra ved forlagene Aschehoug, Cappelen og Gyldendal. Det blir gitt et historisk riss av feltet innen de tre respektive forlagene. Statistikken som er brukt er fra 1964 og går frem til 2006, og herfra følger analysen av hvilke språkområder som har dominert innen de ulike forlagene. Det blir også forklart hvordan utenlandsk litteratur blir formidlet og oversatt, før som nå. Med utgangspunkt i mitt materiale, gis det avslutningsvis en tilstandsrapport av hvordan situasjonen fremstår i dag.
2013-03-12
2013-03-12
2007
2007-05-29
2008-03-17
Master thesis
Johander, Mats Christian. Med vindu mot verden. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26064
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Johander, Mats Christian&rft.title=Med vindu mot verden&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-17765
60908
080437451
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26064/1/Johander_Christian_Masteroppgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25989
2015-10-16T13:49:14Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Litteratur - kult eller dølle greier : en undersøkelse om Oslo-ungdoms lesevaner og litteraturinteresse
Jon Haarberg (hovedveileder), Astrid Roe (biveileder)
Oppgaven er basert på en kvantitativ spørreundersøkelse blant ungdom som går siste året på videregående skole i Oslo. Hensikten har vært å avklare forhold som dreier seg om deres lesevaner og litteraturinteresse. Undersøkelsen ble gjennomført i 18 skoleklasser på fem ulike skoler. Målgruppen ble valgt fordi det er grunn til å anta at det grunnlaget som hjem og skole legger for en eventuell litteraturinteresse, er lagt. Slik sett kan resultatene forhåpentligvis ikke bare si noe om litteraturinteressen til Oslo-ungdom i den gitte aldersgruppen, men også noe om den generelle litteraturinteressen blant unge voksne i Oslo og kanskje i landet for øvrig. Det skal ikke ha vært gjennomført en tilsvarende undersøkelse blant denne aldersgruppen tidligere. Svarene fra totalt 376 respondenter danner grunnlag for resultatene.
Det ble lagt vekt på spørsmål som kan avklare ungdommens holdninger og vaner i forhold til litteratur. Det var også et mål å undersøke hvor fornøyde de unge er med norsk-undervisningen og skolebiblioteket. Ungdommene ble videre spurt om hvilket språk de foretrekker å lese på, hvor ofte de leser forskjellige typer lesestoff, og om de har noen favorittforfattere. Det var ikke noe mål å undersøke lesekompetansen og de litterære ferdighetene til deltakerne, men slike forhold er i stor grad diskutert.
Resultatene, som sammenholdes med de funn som har vært gjort i undersøkelser blant yngre barn og blant voksne, viser til dels store sosiokulturelle og kjønnsmessige forskjeller med hensyn til lesevaner, litteraturinteresse og holdninger til skjønnlitteratur. Det ser ut til at skolen i liten grad makter å skape leselyst og leseglede blant ungdom som ikke har fått litteraturinteressen med seg hjemmefra.
2013-03-12
2013-03-12
2005
2005-12-11
2006-08-31
Master thesis
Berger, Torill Julianne. Litteratur - kult eller dølle greier. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/25989
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Berger, Torill Julianne&rft.title=Litteratur - kult eller dølle greier&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-12888
34102
060802197
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26277
2014-12-26T05:08:07Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Latinamerikansk skjønnlitteratur i norsk oversettelse 1941-2010 : en bibliografisk oversikt
Jon Haarberg
Denne oppgaven presenterer den første omfattende bibliografien over latinamerikansk skjønnlitteratur i Norge. Bibliografien inkluderer all latinamerikansk skjønnlitteratur for voksne i norsk oversettelse utgitt i bokform fra og med 1941, året den første latinamerikanske oversettelsen utkom, til og med 2010.
Her beskrives skjønnlitterære bøker skrevet av latinamerikanske forfattere, samt skjønnlitterære tekster som er publisert på norsk i dikt- og novelleantologier. Bibliografien er kronologisk organisert og beskriver slik en oversettelseshistorisk utvikling. Et navneregister gjør det enkelt å finne frem opplysninger om enkeltforfattere og forfatterskap. Registeret omtatter navn på land, forfattere, redaktører, oversettere og andre medvirkende.
En undersøkelse av det bibliografiske materialet kartlegger utviklingen i 69 år med oversettelser av latinamerikanske forfattere på det norske bokmarkedet. Undersøkelsen følger den historiske utviklingen fram til våre dager. Det argumenteres for hvordan den såkalte boomen var helt avgjørende for at den latinamerikanske litteraturen skulle nå det internasjonale markedet.
Analysen slår fast at 1970-tallet var den latinamerikanske litteraturens storhetstid i Norge. Blant forlagene har Gyldendal stått i en særstilling når det gjelder antall oversettelser, men mange små og store forlag har vært aktive.
2013-03-12
2013-03-12
2011
2011-05-18
2012-02-20
Master thesis
Milán, Natalia Elena. Latinamerikansk skjønnlitteratur i norsk oversettelse 1941-2010. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/26277
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Milán, Natalia Elena&rft.title=Latinamerikansk skjønnlitteratur i norsk oversettelse 1941-2010&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-30484
123415
120348438
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26277/1/master_milan.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26276
2017-12-08T09:22:45Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Seriens forestilte fellesskap : en bokhistorisk, litteratursosiologisk og tekstfortolkende studie av bokserien marg (2000-2008)
Jon Haarberg
Bokserier er et emne få litteraturforskere har viet oppmerksomhet, til tross for at forskningsmulighetene er mange og store. I denne masteroppgaven studeres bokserien marg – en Gyldendal-serie for oversatt skjønnlitteratur bestående av 20 bøker lansert mellom 2000 og 2008. Den gule serie (1929–1959) innledet Gyldendals lange serietradisjon. Men også innenfor norsk bokbransje generelt synes tendensen å gå mot en plassering av den ukjente oversatte skjønnlitteraturen i nettopp serier: et konstruert fellesskap som gjør at utgivelser som ikke står støtt på egne ben – dvs. forfatterens – holdes oppe av seriekonseptet.
For å fange fenomenet i hele dets bredde rettes oppmerksomheten mot marg fra tre forskjellige innfallsvinkler. Problemstillingen er tredelt og drøftes ved hjelp av en trippel metodikk: bokhistorisk, litteratursosiologisk og fortolkende. Hvordan står marg i forhold til den norske tradisjonen for å organisere utenlandsk skjønnlitteratur i serier? Hva slags bøker inngår i akkurat denne serien? Og hvordan fungerer en lesning av én av bøkene – Cynthia Ozicks Sjalet – i lys av bokas forsidesitat? Seriens materielle utforming analyseres ved hjelp av blant annet Gérard Genettes teorier om parateksters form og funksjon. For margs vedkommende er særlig én paratekst bemerkelsesverdig: Hver utgivelse har et skjønnlitterært sitat som fyller hele forsiden av boka, hvilket plasserer forfatternavnet og tittelen i bakgrunnen for sitatet fra hovedteksten. Gjennom sin utforming skiller marg seg på denne måten fra de andre seriene på markedet. For øvrig blir det klart at denne serien gjennom sin form så vel som sin funksjon ligger tett på sine forgjengere.
2013-03-12
2013-03-12
2010
2010-05-28
2010-11-18
Master thesis
Pettersen, Kaja Østgaard. Seriens forestilte fellesskap. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26276
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Pettersen, Kaja Østgaard&rft.title=Seriens forestilte fellesskap&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25819
103075
102534292
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26276/2/OstgaardPettersen_master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26274
2014-12-26T05:08:09Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Eksperimentell formidling : Mette Moestrup under Audiaturfestivalen 2007
Drude Von der Vehr
Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i poesifestivalen Audiatur som foregikk i Bergen høsten 2007. Audiatur er en internasjonal poesifestival som fokuserer på samtidspoesiens grensesoner. De vil vise at samtidspoesien er under endring og hvordan mye av formidlingen av den grunn har endret seg mot det intermediale og tverrestetiske. Jeg overvar festivalen og filmet store deler av programmet med det mål å finne deltagere hvor respektive formidling kunne representere litteratur i et utvidet felt. Valget falt på den danske forfatteren Mette Moestrup(f.1969).
I oppgaven gjør jeg en analyse av tre av hennes formidlingsformer. Det første kapittelet redegjør for hvilke tverrestetiske retninger tre tekster Moestrup framførte har forbindelser til. I det andre og tredje kapittelet følger analyser av to prosjekter Moestrup viste under festivalens poetikkverksted "Poesien i massekommunikasjonens tidsalder". Det første prosjektet er en poesivideo hvor Moestrup framfører diktet "Sandt/falsk III" som inngår i diktsamlingen "Kingsize". Det andre prosjektet er "M.M. - Et brevprosjekt". Brevprosjektet fører teksten ut i tre ulike utrykk/publiseringer. Moestrup bruker brev, AfsnitP's virtuelle utstillingsrom og galleriet +Laboratorium som formidlingskanaler. Oppgavens siste kapittel drøfter på hvilke måter Moestrups formidling fungerer som litteratur i et utvidet felt.
2013-03-12
2010
2010-05-10
2010-11-24
10000-01-0
Master thesis
Wyller, Siv. Eksperimentell formidling. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26274
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Wyller, Siv&rft.title=Eksperimentell formidling&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25798
102440
10257944x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26274/1/Masteroppgave.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/26278
2014-12-26T05:08:08Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Barndomshistorier i tre århundrer : en bokhistorisk analyse av I brønnen og i tjernet
Jon Haarberg
I denne oppgaven utforskes publiseringshistorien til Norges første moderne barnebok, I brønnen og i tjernet, forfattet av Jørgen Moe (1813-1882). Førsteutgaven utkom i Christiania i 1850 (1851), den til nå siste utgaven i 1987. Boken har gjennom et langt liv fått klassikerstempel, men er i dag i ferd med å dø. Barnelitteraturhistorikeren Sonja Hagemann omtaler verket som den "eneste norske fortellingsbok for barn" som i "uforandret skikkelse"har overlevd sine hundre år. I motsetning til Hagemann undersøker jeg verket med en bokhistorisk bevissthet om at både endringer i teksten og ytre forhold som illustrasjoner, trykkekontekst, paratekster og typografi kan få betydning for den litterære meningsdannelsen. Gjennom en undersøkelse av verkets separate utgaver, oversettelser til fremmede språk og verkets skjebne i Nordahl Rolfsens lesebøker viser jeg hvordan det har blitt tilpasset ulike historiske og kulturelle publiseringskontekster. Oppgaven demonstrerer at tekster er sosiale, forankret i en spesifikk kontekst, og at et litterært verks utgivelseshistorie kan betraktes som en kollektiv skapelsesprosess, der ulike fremtredelsesformer viderefører og reproduserer verkets idé.
2013-03-12
2009
2009-12-16
2012-03-27
10000-01-0
Master thesis
Moe, Birgitte Furberg. Barndomshistorier i tre århundrer. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26278
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Moe, Birgitte Furberg&rft.title=Barndomshistorier i tre århundrer&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24226
97954
100423442
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26278/1/Barndomshistorierxixtrexxrhundrer.xEnxbokhistoriskxanalysexavxIxbrxnnenxogxixtjernet.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/34789
2014-12-26T05:08:08Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Å ikke forstå: kritikkens møte med metafiksjonen i Thure Erik Lunds Compromateria
Inger Østenstad
I denne oppgaven undersøker jeg hvilken rolle romanens metafiksjon kan ha spilt i anmelderiet av Thure Erik Lunds Compromateria. Med utgangspunkt i Anker Gemzøes og Linda Hutcheons teorier viser jeg hvordan metaelementene i Compromateria kan fremme den historiske leserens aktive tolkning og vurdering, men også føre til at leseren desorienteres. Jeg prøver også å vise at Ludvig legger for dagen flere anskuelsesmåter som kan være relevante for anmeldervirket og som beskriver Compromaterias diskurs. I analysen av de syv utvalgte anmeldelsene studerer jeg hvordan litteraturanmelderne forholder seg til og benytter seg av Compromaterias metafiksjon, og hvordan metafiksjonen ser ut til å ha påvirket anmeldergjerningen. Jeg opererer med to hypoteser. Den første er at anmelderne forholder seg til metafiksjonen som om den var «inside knowledge» (Frye, 1957, s. 5), og at de dermed velger å tolke og vurdere i henhold til det som framstår som Compromaterias egen teori. Min undersøkelse av anmeldelsene gjør at jeg må konkludere med anmelderne i liten grad lar seg styre av metafiksjonen. Det er problematisk å trekke ut enkeltpassasjer i et verk der perspektivet skifter kontinuerlig og det meste parodieres. Den andre hypotesen er at vanskeliggjøringsstrategiene ikke kan ende i medskapning innenfor grensene av en anmeldelse, men i stedet må resultere i et behov for en strukturerende aktivitet. Flere av anmelderne var tilbakeholdne når det gjaldt å tolke og vurdere verket, og dette var tilsynelatende på grunn av romanens metaelementer. Metafiksjonteorien kan på flere vis fungere som beskrivelse av anmeldernes møte med metafiksjonen. Teorien tar imidlertid ikke hensyn til anmeldelsessjangeren, og det er muligens derfor teorien ikke korresponderer med anmelderens erfaring i dette tilfellet. Anmeldelsene må kanskje betraktes som en brytningsplass mellom metafiksjonens vanskeliggjøringsstrategier og anmeldelsessjangerens veiledningsforsøk.
2013-03-12
2013-03-12
2012
2012-12-14
2013-03-05
Master thesis
Gulbrandsen, Camilla. Å ikke forstå: kritikkens møte med metafiksjonen i Thure Erik Lunds Compromateria. Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/34789
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Gulbrandsen, Camilla&rft.title=Å ikke forstå: kritikkens møte med metafiksjonen i Thure Erik Lunds Compromateria&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-33549
174403
130765503
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34789/1/Gulbrandsen.master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/37940
2017-12-08T09:22:45Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Litteraturblogging - En undersøkelse av litteraturbloggen som en ny for for litteraturformidling
Lyngbø, Linn-Karen
I denne masteroppgaven undersøker jeg litteraturblogger som en mulig ny form for litteraturformidling. Jeg innleder oppgaven med å se på bokbloggdebatten som ble reist av Bernhard Ellefsen i et innlegg i Vagant 4. 2011 hvor han går til angrep på det han mener er amatørisme i norske bokblogger. Ved å analysere utvalgte bloggposter fra fire undergrupper av litteraturblogger, vil jeg se på om bloggen som sosialt medium kan skape en ny litteraturformidling, hvordan bloggmediet forener det private og det offentlige, og hvorvidt bloggen kan svekke litteraturformidlingens troverdighet. De fire undergruppene jeg undersøker er forlagsblogger, forfatterblogger, bibliotekblogger og private bokblogger. Det finnes svært mange litteraturblogger, og det er svært vanskelig å finne en oversikt over alle. Utvalget jeg har gjort er basert på søkbarhet i norske søkemotorer, antall lesere og deres deltagelse i debatter rundt litteraturblogging. Min undersøkelse blir satt inn i rammen av en generell gjennomgang av bloggens historie, samt en diskusjon av litteraturkritikken i dag og bruken av sosiale medier.
2013-12-24
2013
2014-03-09
Master thesis
Lyngbø, Linn-Karen. Litteraturblogging - En undersøkelse av litteraturbloggen som en ny for for litteraturformidling. Master thesis, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/37940
URN:NBN:no-40078
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/37940/1/Master_Lyngb.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/41186
2017-12-08T09:22:46Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Versets greve. En bibliografisk og tekstkritisk studie av Knut Hamsuns diktsamling Det vilde Kor.
Tennes, Nordis
Knut
Hamsun
tekstkritikk
bokhistorie
bibliografi
Det
vilde
Kor
Samlede
verker
Oppgaven stiller spørsmål ved Hamsuns eneste diktsamling, Det vilde Kor, fra 1904: I hvilken grad kan samlingen oppfattes som ett verk? Samlingen har siden 1904 blitt utgitt 20 ganger, men med ulikt innhold. Antallet dikt varierer mellom 44 og 64. Heller ikke tittelen er stabil. Samlingen utkom som Dikte i 1921, som Vildt Kor i 1927, som Det vilde Kor og andre dikte i 1959, 1993 og 1998, og som Det vilde Kor og andre dikt i 1999. Heller ikke de enkelte dikttekstene har forblitt uendrede siden førsteutgaven. Hamsun omarbeidet flere av dem radikalt i 1916, som følge av hans skifte fra dansk til norsk rettskriving. Likevel har Hamsun-forskningen aldri før gitt dette spørsmålet en uttømmende behandling. Med dette som bakgrunn kartlegges samlingens publiseringshistorie, den tekstlige variansen og dens begrunnelser: både i de utgavene forfatterens selv stod ansvarlig for, og i de utgavene som er utkommet etter hans død. Slik kombineres bibliografisk oversikt med tekstkritisk analyse. I tillegg studeres resepsjonen av verket både gjennom samtidig mottakelse og nyere artikler om Hamsuns lyrikk. Det grunnleggende spørsmålet om verkets ontologiske status – hva er et verk? Hva er Det vilde Kor? – kan i siste instans verken besvares normativt eller gis en endelig historisk begrunnelse, men diskusjonen av det demonstrerer en mangfoldig praksis som påkaller litteraturforskeres og tekstutgiveres årvåkenhet.
2014-09-18
2014-09-18
2014
2014-09-19
Master thesis
Tennes, Nordis. Versets greve. En bibliografisk og tekstkritisk studie av Knut Hamsuns diktsamling Det vilde Kor.. Master thesis, University of Oslo, 2014
http://hdl.handle.net/10852/41186
URN:NBN:no-45761
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/41186/1/NordisTennesMaster.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/40979
2017-12-08T09:22:45Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Forræder eller forteller? Per Thomsens versjon (1935) av reiseskildringa Three in Norway by two of them (1882)
Traitor or Narrator? Per Thomsen's Version (1935) of the Travelogue Three in Norway by Two of Them (1882)
Skogheim, Silje
reiseskildringer
oversettelse
adaptasjon
Per
Thomsen
Three
in
Norway
by
two
of
them
Tre
i
Norge
ved
to
av
dem
bokhistorie
James
Arthur
Lees
Walter
John
Clutterbuck
kulturmøter
Den klassiske reiseskildringa Three in Norway by two of them av James Arthur Lees og Walter John Clutterbuck utkom første gang i London i 1882. I Norge har den særlig vært lest i Per Thomsens versjon fra 1935. Denne boka vitner om et dobbelt kulturmøte: Ikke bare møtes nordmenn og utenlandske turister, men også mennesker og tekster fra to kulturer med femti års avstand fra hverandre. I denne masteroppgava studeres Thomsens norske versjon i grenselandet mellom oversettelse og adaptasjon. Med utgangspunkt i enhver oversetters doble forpliktelse – overfor kildeteksten og leseren – presenteres her en analyse av Thomsens tekst: av hvordan Lees og Clutterbucks opprinnelige tekst tilpasses sine nye, norske omgivelser. Undersøkelsen demonstrerer hvordan oversetteren favoriserer sitt norske publikum på kildetekstens bekostning og på den måten strekker oversettelsen over mot adaptasjonen. Maktforholdet de litterære personene imellom forrykkes, og kreativ frihet medfører nyskaping. Ved hjelp av en analyse av paratekstene og av forholdet mellom historie og fortelling tydeliggjøres Thomsens strategi om å skape ei ny fortelling for den norske leseren i 1935.
2014-09-12
2014-09-12
2014
2014-09-13
Master thesis
Skogheim, Silje. Forræder eller forteller? Per Thomsens versjon (1935) av reiseskildringa Three in Norway by two of them (1882). Master thesis, University of Oslo, 2014
http://hdl.handle.net/10852/40979
URN:NBN:no-45639
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/40979/7/Skogheim_Master.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/41196
2017-12-08T09:22:45Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Anja Breiens Kaniaw: Produksjon, resepsjon og analyse med blikk på forholdet mellom bilde og tekst
Andresen, Hanne Sine
2014-09-19
2014-09-19
2014
2014-09-19
Master thesis
Andresen, Hanne Sine. Anja Breiens Kaniaw: Produksjon, resepsjon og analyse med blikk på forholdet mellom bilde og tekst. Master thesis, University of Oslo, 2014
http://hdl.handle.net/10852/41196
URN:NBN:no-45780
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/41196/1/Masteroppgave-i-litteraturformidling-Hanne-Sine-Andresen.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/43872
2017-12-08T09:22:46Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Sagaen om Ragnar Lodbrok. To medier, to tider.
Sjonsti, Anniken Dagmar Marie
Vikings
Ragnar
Lodbrok
fornaldersaga
myter
nynorsk
viking
adaptasjon
I "Sagaen om Ragnar Lodbrok. To medier, to tider" undersøker jeg hvordan vår interesse for vikingtiden kommer til uttrykk i populærkulturen. Metoden er bokhistorisk og adaptasjonsanalytisk. Med TV-serien "Vikings" (2013/2014) som utgangspunkt undersøker jeg først TV-seriens hovedperson Ragnar Lodbrok i norsk sammenheng, i Severin Eskelands oversettelse: "Soga om Ragnar Lodbrok" (1914/1944). Jeg viser hvordan vikingene ble et forbilde, ikke bare for nasjonsbyggingen, men også for nazistene under andre verdenskrig. Hva innebærer vårt syn på vikingene, hvordan oppstod det, og hvorfor forandrer det seg? Hva forteller "Vikings" oss, som vi ikke visste fra før? Og jeg tar opp diskusjonen om hvorvidt framstillinger av vikingene forteller mest om oss, eller om dem. Noe av det jeg utforsker, er nynorsk litteraturpolitikk, fornaldersagaene som sjanger, hva vi vet om Ragnar Lodbrok, myter i vikingfilm- og forskning, samt dagens vikingentusiasme. Det viser seg i sammenligningen mellom sagaen og serien at samtidig som man avkrefter myter, oppstår det også nye. Versjonene tar form av de omgivelsene de blir til i.
2015-05-26
2015-05-26
2015
2015-05-26
Master thesis
Sjonsti, Anniken Dagmar Marie. Sagaen om Ragnar Lodbrok. To medier, to tider.. Master thesis, University of Oslo, 2015
http://hdl.handle.net/10852/43872
URN:NBN:no-48203
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/43872/1/Sjonsti_Master.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/45796
2017-12-08T09:22:47Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Det tredje sted. En kritisk undersøkelse av Stig Sæterbakkens essay Osean av ømhet
Ellinggard, Ida Marie
Stig Sæterbakken var som skjønnlitterær forfatter, essayist og samfunnsdebattant en sentral aktør i det norske litterære landskapet. I hans essays formidlet han et syn på litteratur med en forkjærlighet for det dystopiske og moralsk grenseoversekridende. Denne studien ser på Sæterbakkens litteraturformidling i essayet Osean av ømhet som omhandler de kontroversielle svenske romanene Äldreomsorgen i Övre Kågedalen (1992) og Förensligandet i det egentliga Västerbotten (1998) av Nikanor Teratologen, og hvordan Sæterbakkens gjør bruk av overskridelse og negasjon som sentrale momenter i sin argumentasjon om litterær kvalitet. Oppgaven ser på hvordan Sæterbakken gjør bruk av essaysjangerens muligheter gjennom en teoretisk og historisk karakteristikk av sjangeren. Videre behandler oppgaven Sæterbakkens tilnærming til de negative elementene i litteraturen, og hvordan han gjennom dem søker en overskridelse, det han selv benevner som det tredje stedet . Sæterbakken begrepsutvikling settes i sammenheng med den filosofiske utviklingen av det negative som estetisk kategori og vurderes kritisk.
2015-09-07
2015-09-07
2015
2015-09-07
3017-06-20
Master thesis
Ellinggard, Ida Marie. Det tredje sted. En kritisk undersøkelse av Stig Sæterbakkens essay Osean av ømhet . Master thesis, University of Oslo, 2015
http://hdl.handle.net/10852/45796
URN:NBN:no-49777
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45796/1/Ellinggard_master.pdf
nor
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/45820
2017-12-08T09:22:47Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
E-bokmyten og andre retoriske midler. En kartlegging av e-bokdebatten i norske aviser 2012
Nerli, Linn Carina Hovelsaas
E
bok
myte
e
bokmyten
e
bokdebatt
I denne oppgaven kartlegges e-bokdebatten i norske aviser, 2012. Temaet diskuteres ofte i løpet av året. Jeg har valgt å følge debatten i fire aviser: Aftenposten, Dagbladet, Dagens Nærings liv og Klassekampen. Det er flere temaer som går igjen: prisen på e-bøker, moms, den trege utviklingen, og om e-boken burde innlemmes i en eventuell boklov. Det er spesielt interessant å kartlegge Aftenpostens side i debatten. Redaksjonen i denne avisen driver nærmest en kampanje mot forlagsbransjen. Mange artikler skrives om bransjens vertikale maktsentrering, og den dårlige e-bokløsningen. Flere aktører og argumenter går igjen, men det er ett poeng som tas opp så ofte at det får et mytisk preg. Flere aktører mener at de største forlagene har laget den dårlige e-bokløsningen med vilje. De største forlagene har kjøpt tre av de største bokhandelkjedene, og et norsk e-bokmarked vil true de tradisjonelle bokhandlene. I kartleggingen av e-bokdebatten har jeg valgt å bruke de retoriske midlene etos, patos og logos. Tradisjonelt beskrives retorikk som kunsten å overbevise. For å oppnå dette brukes gjerne disse retoriske midlene. Etos kan beskrives som forfatterens karakter. Oftest bruker forfatteren etos for å skape sympati i leseren. Noen journalister bruker etos til å skape sympati med sine intervjuobjekter, mens andre journalister velger å skape seg etos som en nøytral part ved å la begge sider få komme med innspill. Forlagsbransjen får mye kritikk etter Bokskya-fiaskoen, og flere poengterer at dens gode rykte har fått en smell. Flere personer fra bransjen svarer på kritikken. Det er interessant å se de ulike måtene aktørene debatterer på. Patos handler om å skape følelser i publikum, mens logos er bevismaterialet. Forlagsbransjens aktører er svært opptatt av logos. De forholder seg til tall og fakta, og bruker ikke mye tid på patos. De aktørene som bruker myten som argument i debatten, kan nesten sies å gjøre det motsatte. Disse aktørene bruker bevismaterialet for å skape sterke følelser i leseren.
2015-09-07
2015-09-07
2015
2015-09-07
Master thesis
Nerli, Linn Carina Hovelsaas. E-bokmyten og andre retoriske midler. En kartlegging av e-bokdebatten i norske aviser 2012. Master thesis, University of Oslo, 2015
http://hdl.handle.net/10852/45820
URN:NBN:no-49712
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45820/1/LIT4490.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/45455
2017-12-08T09:22:46Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
What Constitutes Good Writing ? – A Comparative Analysis of 20 th and Early 21 st Century Poetics
What Constitutes Good Writing? – A Comparative Analysis of 20th and Early 21st Century Poetics
Dalva, Casandra Dawn
David
Foster
Wallace
Jack
Kerouac
Stephen
King
Ayn
Rand
Jean
Paul
Sartre
Martha
Nussbaum
Wayne
C
Booth
co
authoring
good
writing
good
literature
Beat
Is it any good? Most readers have asked and been asked this question. But is there such a thing as a good book, or good writing? That is the question here, examined through a comparative analysis of the poetics of a group of 20th century writers: Jack Kerouac, David Foster Wallace, Stephen King and Ayn Rand. It appears that these writers, who had seemingly little in common except for the fact that they wrote fiction in America, mainly after World War 2, agree on some important aspects considering good writing. Most importantly, they agreed that in order to write well, a writer must love to read and write. Furthermore, he must take into account what Jean-Paul Sartre called the pact of generosity, an understanding between the reader and writer that let them rely on one another in the creative process. This relationship enables co-authoring to happen, so that the ideas start in the writer s mind and end in the reader s. Thus, they all agree, good writing has to be demanding on both parts to ensure that the reader might leave the piece of writing heavier than he or she came to it.
2015-09-07
2015-09-07
2015
2015-09-07
Master thesis
Dalva, Casandra Dawn. What Constitutes Good Writing ? – A Comparative Analysis of 20 th and Early 21 st Century Poetics. Master thesis, University of Oslo, 2015
http://hdl.handle.net/10852/45455
URN:NBN:no-49855
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45455/1/Dalva_MA.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/52240
2017-12-08T09:22:47Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Norske forlag i internasjonalt farvann: En kartlegging av det norske barnebokapplikasjonsmarkedet
Løkken, Mia Marie
applikasjon
apple
barnebokapplikasjon
app store
litteraturformidling
digital litteratur for barn
digital litteratur
bokapplikasjon
I denne oppgaven har jeg kartlagt barnebokapplikasjonsmarkedet i Norge, og pekt på flere faktorer som har gjort markedet lite lønnsomt både for forlag og utviklere. Kartleggingen er basert på kvantitative undersøkelser i App Store, medierapporter og ikke minst kvalitative intervjuer med informanter fra Gyldendal, Ablemagic og Propell. Problemområdene stammer både fra App Store og fra forlagene selv: Apple begrenser inntjeningsmulighetene, samtidig som utformingen av App Store gjør det nærmest umulig for norskspråklige applikasjoner å bli oppdaget. Papirbokmarkedet i stor grad opprettholdt av litteraturpolitiske virkemidler, noe som virker usannsynlig at vil inkludere applikasjoner i fremtiden. Forlagene, som eier flere ledd i papirbokas verdikjede, har brukt store ressurser på kvalitetsapplikasjoner som nærmest forsvinner i konkurransen fra gratisapplikasjoner. Papirboklesere vet ikke at applikasjonene eksisterer, og de er i alle fall ikke villige til å betale den stive prisen sammenlignet med andre applikasjoner i App Store. Disse faktorene har til sammen gjort barnebokapplikasjonsmarkedet til et ulønnsomt satsingsområde.
2016-09-07
2016-09-07
2016
2016-09-07
Master thesis
Løkken, Mia Marie. Norske forlag i internasjonalt farvann: En kartlegging av det norske barnebokapplikasjonsmarkedet. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/52240
URN:NBN:no-55614
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/52240/1/Masteroppgave-M-L-kken.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/52293
2017-12-08T09:22:47Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Estetikk og etikk i virkelighetslitteraturen. En resepsjonsanalyse av tre selvbiografiske romaner
Wiese, Kristian Wikborg
Virkelighetslitteraturen utgjør en stadig større del av den litterære offentligheten. Disse bøkene får gjerne mye spalteplass i avisene, og det er ofte knyttet store forventninger til hva forfatterne har valgt å inkludere og avsløre fra sitt eget liv. Et aspekt ved denne formen for litteratur er de virkelige menneskene i periferien av romanene, som ofte opplever å få sine identiteter og sitt privatliv utlevert, uten at de selv har samtykket til dette. Det har vist seg at disse menneskene i liten grad blir tatt hensyn til, både fordi skjønnlitteraturen er sterkt beskyttet av krav om ytringsfrihet, men også på grunn av strukturer i den kulturelle offentligheten. Dette er en studie som undersøker hvordan norske anmeldere forholder seg til selvbiografiske romaner. Utgangspunktet er resepsjonen av Leonard Ibsens Jar, Merethe Lindstrøms Fra vinterarkivene og Linn Ullmanns De urolige, tre av fjorårets bøker som ligger tett på forfatternes eget liv. I første omgang ligger fokuset på hvorvidt anmelderne diskuterer etiske spørsmål i anmeldelsene sine. I andre omgang drøfter jeg mulige årsaker til forfatternes behov etter å skrive om seg selv og sine liv. Teorier knyttet til anerkjennelse og autentisitet spiller en sentral rolle i denne delen av oppgaven. Videre undersøker jeg forholdet mellom estetikk og etikk og belyser hvorfor estetikken ofte veier tyngre enn etikken. I siste instans drøfter jeg hva anmelderne kan tjene på å opprettholde et autonomiestetisk litteraturperspektiv, og hvorfor dette perspektivet står så sterkt innenfor dagens litterære institusjon.
2016-09-07
2016-09-07
2016
2016-09-07
Master thesis
Wiese, Kristian Wikborg. Estetikk og etikk i virkelighetslitteraturen. En resepsjonsanalyse av tre selvbiografiske romaner. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/52293
URN:NBN:no-55587
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/52293/1/Masteroppgave-til-trykk-endelig.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/52342
2017-12-14T23:13:14Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
I skyggen av skjønnlitteraturen. En litteratursosiologisk undersøkelse av Kulturrådets innkjøpsordning for ny norsk sakprosa for barn og unge
Nielsen, Ane Nordsteien
Innkjøpsordninga for ny norsk sakprosa for barn og unge blei oppretta i 1996, med formål om å styrke den nye norske sakprosaen for barn og unge. Bakgrunnen var at feltet var dominert av masseproduserte, kommersielle oversettelser. Tjue år seinere er situasjonen i utgivelsesbildet fortsatt påfallende lik. Kritiske røster karakteriserer innkjøpsordninga for ny norsk sakprosa for barn og unge som marginal og nærmest betydningslaus. Hva slags betydning har den nevnte ordninga hatt? Hensikten med oppgaven er å kartlegge og analysere hvordan innkjøpsordninga for ny norsk sakprosa for barn og unge har påvirka aktørene og utgivelsene. Hva er grunnen til at bokgruppa ikke har vokst i samme takt som den øvrige barne- og ungdomslitteraturen? Undersøkelsen tar form av kvalitative forskningsintervjuer og en kvantitativ analyse av titlene som har blitt meldt på ordninga. Funnene viser at emneområdene naturvitenskap, historie, kunst og fritid i stor grad råder blant innkjøpene. Utgivelser for ungdommer dominerer både i innkjøpte titler og priser. Det kan tyde på at litteratur med et høgere intellektuelt nivå vurderes som kvalitativt bedre, noe som kan gå på bekostning av utvalget for den yngre målgruppa. Sakprosaen for barn og unge er ofte ansett som mindre litterær og kunstferdig enn skjønnlitteraturen. Bokgruppa kan sies å befinne seg i utkanten av det litterære kraftsentrum når det gjelder anseelse og oppmerksomhet. I tillegg er produksjonskostnadene svært høge, og salgsinntektene tilsvarende lave. Innkjøpsordninga for ny norsk sakprosa for barn og unge gjør det mulig for forlagene å gi ut kvalitetssikra, ikke-kommersiell litteratur. Ordninga har ikke ført til noen drastisk økning i utgivelsene, men ei jevn tilstrømming av titler til folkebibliotekene. Målgruppa hever sjelden stemmen i det offentlige rom, men det er talende at en drøy halvpart av de innkjøpte titlene fra 1996 fortsatt er i omløp i bibliotekene tjue år seinere. Dermed kan det sies at INSB har oppfylt mandatet sitt, slik det beskrives i retningslinjene. Ny norsk sakprosa blir skapt, utgitt, spredt og lest, til tross for at dimensjonene ikke nødvendigvis øker.
Errata:
Side 16: Ved en inkurie står feil tall, og dermed feil prosentandel, i følgende setning:
"Stipendmottakerne står til sammen bak hele 286 av de 411 innkjøpte titlene, altså 70 prosent." Den riktige versjonen er: "Stipendmottakerne står til sammen bak 152 av de 411 innkjøpte titlene, altså 37 prosent."
2016-09-07
2016-09-07
2016
2016-09-07
Master thesis
Nielsen, Ane Nordsteien. I skyggen av skjønnlitteraturen. En litteratursosiologisk undersøkelse av Kulturrådets innkjøpsordning for ny norsk sakprosa for barn og unge. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/52342
URN:NBN:no-55561
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/52342/1/Ane-Nielsen--masteroppgave.pdf
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/52342/5/Errata-Nielsen.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/52348
2018-06-07T22:14:53Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Folkebiblioteket i en brytningstid
Aslaksen, Ragnhild Persdatter
Dette er en kvalitativ, empirisk studie av folkebibliotekene. Gjennom seks dybdeintervjuer med seks informanter – tre bibliotekarer og tre bibliotekansatte med formidlingsoppgaver – søker oppgaven å gi svar på følgende problemstilling: Hvordan forstår og forvalter unge bibliotekarer og bibliotekansatte utfordringene og mulighetene folkebiblioteket står overfor i samtiden? Bakgrunnen for studien er endringer i folkebibliotekloven og nye kulturpolitiske føringer for folkebibliotekene (Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018). Med utgangspunkt i statsvitenskapelig teori belyser oppgaven hvordan en ny institusjonell "myte" er en del av informantenes refleksjoner og praksis. Videre undersøker oppgaven i hvilken grad lovendringene og et mulig skifte i forståelsen av folkebiblioteket som institusjon har påvirket formidlingen i bibliotekene. Oppgaven drøfter også hvilken plass folkeopplysning og dannelse har i dagens folkebibliotek.
2016-09-07
2018-06-01
2016
2016-09-07
Master thesis
Aslaksen, Ragnhild Persdatter. Folkebiblioteket i en brytningstid. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/52348
URN:NBN:no-55566
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/52348/1/Aslaksen_master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/52703
2017-12-08T09:22:48Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Alice i Norge - en analyse av tre norske adaptasjoner av Alice's Adventures in Wonderland
Engdal, Tuva Maria
Tor Åge Bringsværd
Alice's Adventures in Wonderland
Klaus Hagerup
Lewis Carroll
Inger Bråtveit
adaptasjon
I 2015 var det 150 år siden Lewis Carroll publiserte barnebokklassikeren Alice’s Adventures in Wonderland. Fortellinga om Alice som faller ned i et kaninhull og opplever en verden snudd på hodet, har fascinert en hel verden av barn og voksne, og vært gjenstand for utallige adaptasjoner. Denne oppgaven er en adaptasjonsanalytisk undersøkelse av klassikeren i norsk sammenheng. Først skisserer jeg publiseringshistorien til Alice i Norge. Med utgangspunkt i Linda Hutcheons resepsjonsorienterte adaptasjonsteori analyserer jeg så tre norske bøker som adaptasjoner av Alice: Tor Åge Bringsværds og Judith Allans bildebok Alice lengter tilbake (1983), Klaus Hagerups barne-/ungdomsbok Kaninene synger i mørket (2001) og Inger Bråtveits roman Alice A4 (2015). Jeg diskuterer hvorvidt disse bøkene kvalifiserer som adaptasjoner, før jeg undersøker hvordan bøkene fortolker Carrolls klassiker og formidler den til tre forskjellige målgrupper. Jeg tar utgangspunkt i at Alice er en tekst som opprinnelig var rettet både mot barn og voksne, og undersøker om adaptasjonene ivaretar den doble henvendelsen – og i så fall på hvilken måte. I Alice lengter tilbake viser jeg hvordan adaptasjonsprosessen innebærer en remediering og en tilpasning av Alice til en yngre målgruppe. I analysen av Kaninene synger i mørket leser jeg boka som en metafortelling som mer eksplisitt adapterer foreleggets form, så vel som dets innhold. Både Alice lengter tilbake og Kaninene synger i mørket tilbyr leserroller også for voksne, og ivaretar dermed den doble henvendelsen. Alice A4 er på sin side en kritisk videreskrivning av Alice, og er den adaptasjonen som går lengst i å utfordre de populærkulturelle forestillingene om Carrolls bok. Som i Kaninene synger i mørket blir Carrolls biografi en viktig kontekst for adaptasjonen i Alice A4, men Bråtveit framhever snarere de uhyggelige, tvetydige og problematiske sidene ved Alice-myten, og skriver den dermed inn i voksenlitteraturen. Oppgaven understreker at adaptasjonens paratekster og materielle utforming har betydning for hvordan vi møter verket som adaptasjon. Samlet viser analysene mine at klassikeren fremdeles er virksom i Norge, og hvordan rikdommen i Alice spiller seg ut i både barne- og voksenlitteraturen.
2016-09-21
2016
2016-09-21
Master thesis
Engdal, Tuva Maria. Alice i Norge - en analyse av tre norske adaptasjoner av Alice's Adventures in Wonderland. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/52703
URN:NBN:no-56066
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/52703/1/Masteroppgave-DUO-mal-PDF.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/52736
2017-12-08T09:22:49Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Nordisk Fantasy - Etableringen av en sjanger
Sollund, Vilde Haga
Norsk fantasy
Folkloristikk
Nordisk fantasy
Norske fantasyforfattere
Fabelprosa
Sjangerlitteratur
Norsk folketro
Litteraturformidling
De siste ti årene har vi sett at fantasysjangeren har ekspandert. Dette kommer til uttrykk i filmer, TV-serier og ikke minst i litteraturen. I Norge har tilsynelatende sjangeren hatt en særegen utvikling. Flere norske forfattere har i løpet av de siste ti årene gitt ut fantasyromaner som har tatt utgangspunkt i den norske kulturarven, det vil si fortellinger fra folketroen og norrøn mytologi. Slike fantasyromaner omtales gjerne som «Nordisk fantasy». Denne avhandlingen undersøker hvordan sjangeren «Nordisk fantasy» konstitueres i den norske litterære institusjon. Analysen er tredelt. Første del undersøker ti fantasyromaner som henter inspirasjon fra norsk kulturarv, og analyserer måten figurer fra norrøn mytologi og folketro tilpasses fantasysjangeren konvensjoner. Andre del befatter seg med romanenes paratekster, og undersøker hvordan og hvorvidt paratekstene formidler den norske kulturarven, og en egen sjangertradisjon. Siste del tar utgangspunkt i alle anmeldelser, artikler og intervjuer som formidler det særnorske aspektet ved den nordiske fantasyen, og hvordan resepsjonen dermed bidrar til å etablere sjangeren som en særegen tendens i den norske litterære verdenen.
2016-09-26
2016-09-26
2016
2016-09-26
Master thesis
Sollund, Vilde Haga. Nordisk Fantasy - Etableringen av en sjanger. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/52736
URN:NBN:no-56132
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/52736/1/Nordisk-Fantasy---Etableringen-av-en-sjanger.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/55092
2018-07-19T22:05:50Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Heter det «vi» nå? Lyrikk og sanglyrikk i offentlig bruk etter terrorhandlingene mot Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011
Lind, Hege
Denne masteroppgaven undersøker hvordan lyrikk og sanglyrikk ble del av det offentlige sorgarbeidet etter terrorhandlingene mot Regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011. Oppgaven kombinerer en litteratursosiologisk tilnærming med nærlesing av utvalgte tekster: Del 1 presenterer funn fra en kartlegging av hvilke dikt og sangtekster som ble publisert, fremført, sitert og omtalt i utvalgte arrangementer og medier den første måneden etter hendelsene og i forbindelse med årsdagene som fulgte. Del 2 presenterer lesninger av fem tekster som hver på sin måte fikk en plass i det minnekulturelle arbeidet etter 22. juli: «Mitt lille land» av Ole Paus, «(eit dikt for dei unge)» og «etter 22. juli» av Frode Grytten, «Vi ser dere nå» av Lars Lillo-Stenberg og «22 7 11» av Lars Saabye Christensen. Funnene i oppgavens to deler blir diskutert i lys av tidligere forskning som viser hvordan en tendens til å søke mening og fellesskap kom til uttrykk i norsk offentlighet etter 22. juli, samt hvordan den offentlige sorgen ble til i et samspill mellom ulike aktører, medieringsformer og praksiser.
2017-03-24
2016
2017-03-24
3016-12-25
Master thesis
Lind, Hege. Heter det «vi» nå? Lyrikk og sanglyrikk i offentlig bruk etter terrorhandlingene mot Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/55092
URN:NBN:no-57899
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/55092/1/thesis.pdf
nob
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/64527
2018-09-07T22:15:58Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Delene som utgjør helheten En undersøkelse av Mosaikk-litteratur (2000–2015)
Borg, Marte Olea
På en kulturpolitisk oppfordring fra Stortinget opprettet Kulturrådet Mosaikk-programmet i 1998, og i år 2000 ble den oversatte skjønnlitteraturen inkludert under tilnavnet Mosaikk- litteratur. Programmets overordnede mål var å få utgitt flere bøker knyttet til språket og identiteten til minoritetsspråklige forfattere, og få de ut i norsk språkdrakt. Fra 2000 til nedleggelsen, eller omdirigeringen, i 2015 ble 126 skjønnlitterære- og essayistiske titler oversatt fra språkområder utenfor Europa og større vestlige språkområder. I denne masteroppgaven vil jeg undersøke Kulturrådets insentivordning Mosaikk- litteratur under og i forlengelse av Mosaikk-programmet. Jeg vil forsøke å besvare spørsmålet hvorfor lyktes ikke Mosaikk-litteratur? Fantes det ikke nok oversettere? Kom det ikke inn nok søknader? Viste ikke forlagene nok interesse? Var programmet for snevert? Var det ikke nok kunnskap om litteraturen fra de mindre utbredte språkområdene? Eller var titlene rett og slett for krevende å jobbe med? For å kunne besvare spørsmålene, tar undersøkelsen form av en kvantitativ analyse av titlene som ble påmeldt og kvalitative forskningsintervjuer med informanter tilknyttet Kulturrådet og forlagene.
2018-09-07
2018-09-07
2018
2018-09-07
Master thesis
Borg, Marte Olea. Delene som utgjør helheten En undersøkelse av Mosaikk-litteratur (2000–2015). Master thesis, University of Oslo, 2018
http://hdl.handle.net/10852/64527
URN:NBN:no-67102
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/64527/1/Borg-masteroppgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/64897
2018-09-21T22:09:11Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Sjølvsensur som (u)tilstrekkeleg vern mot rasisme. Ekspurgering i Hergés Tintin au Congo
Van De Walle, Robin
Denne masteroppgåva utforskar fenomenet ekspurgering i teikneserieboka Tintin au Congo (Tintin i Kongo), det andre albumet i den verdskjende Tintin-serien, skapt og teikna av den belgiske teiknaren Hergé (1907–1983). Oppgåva utforskar korleis forfattaren og utgivarane har endra teksten og teikningene gjennom åra og på ulike språk, for å gjere verket mindre problematisk.
2018-09-21
2018-09-21
2018
2018-09-21
Master thesis
Van De Walle, Robin. Sjølvsensur som (u)tilstrekkeleg vern mot rasisme. Ekspurgering i Hergés Tintin au Congo. Master thesis, University of Oslo, 2018
http://hdl.handle.net/10852/64897
URN:NBN:no-67449
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/64897/5/Masteroppg-ve-Robin-Van-de-Walle-V-R2018.pdf
nno
oai:www.duo.uio.no:10852/70252
2019-09-10T23:46:23Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Kjenn din kropp, kjenn din tid. En bokhistorisk analyse av Kvinne kjenn din kropp (1975–2013) i et feministisk perspektiv.
Gjerde, Ingrid Mette
Kvinnehelse
bokhistorie.
feminisme
«Denne bog er skrevet af kvinder til kvinder, fordi det er nødvendigt, at vi selv kender vores krop» (K. Vinder, 1975). Slik er ambisjonen formulert i klassikeren Kvinde kend din krop fra 1975, den første i en rekke utgivelser under samme tittel. Denne masteroppgaven redegjør for prosjektets opprinnelse med den amerikanske utgaven Our Bodies, Ourselves (1970), spredningen av verket internasjonalt og den sentrale rollen Tiderne Skifter og Pax Forlag har hatt i å introdusere danske og norske kvinner for det, etter hvert, globale prosjektet. Foruten utgaven fra 2013 har alle danske utgaver blitt oversatt til norsk. Ved utgivelsen av den første norske utgaven av Kvinne kjenn din kropp i 1976 hadde ikke kvinner i Norge rett på fri abort, og boken var et revolusjonært prosjekt. I dag utkommer det stadig nye bøker på det allmenne markedet som tematiserer feministisk historie og kvinnehelse. Oppgaven utforsker hva statusen som feministbibel innebærer, og hvordan det forholder seg til løfter og forventninger om aktualitet. Er feminismen den samme i dag som i 1970, og på hvilken måte har kvinnekampen endret seg i tiårene mellom den første og siste utgaven? Oppgaven kartlegger og analyserer variasjonene i materialiteten og det feministiske prosjektet ved de fem danske og fire norske utgavene. Verkets fysiske manifestasjoner befester det ideologiske prosjektet, og undersøkelsen av materialiteten som meningsbærer er sentral i oppgavens analyse av primærmaterialet. Endringene mellom utgavene avdekker utviklingen av verkets politiske profil og spenningen mellom verkets identitet som feministisk kampskrift og medisinsk oppslagsverk.
2019-09-09
2019-09-09
2019
2019-09-10
Master thesis
Gjerde, Ingrid Mette. Kjenn din kropp, kjenn din tid. En bokhistorisk analyse av Kvinne kjenn din kropp (1975–2013) i et feministisk perspektiv.. Master thesis, University of Oslo, 2019
http://hdl.handle.net/10852/70252
URN:NBN:no-73382
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/70252/1/LIT4490-Masteroppgave-Kvinne-kjenn-din-kropp.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/80515
2020-10-08T23:46:15Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Fra uanstendig og pirrende, til unnselig klassiker. Alberto Moravias forfatterskap i norsk innpakning
Qvale, Maria Olin Kvalsvik
bokomslag
oversatt litteratur
Alberto Moravia
paratekst
Oppgaven undersøker hvordan Alberto Moravias forfatterskap konstitueres i norsk offentlighet gjennom de norske utgivelsene. Moravia (1909–1990) var en av nittenhundretallets mest betydelige italienske forfattere og har en mangslungen utgivelseshistorie i Norge. Over en periode på sekstifem år er det utgitt tretten titler i tjueen utgaver, av syv utgivere. Den første tittelen var Romerinnen utgitt av Cappelen i 1950, den siste, Fascisten, ble utgitt av Solum i 2015. I mellomtiden har det kommet utgivelser fra Den norske Bokklubben, Gyldendal, Aschehoug, Ex Libris og Damm. Primærmaterialet for denne undersøkelsen er det Gérard Genette kaller paratekst. Elementene som ledsager en tekst ved utgivelse og har til hensikt å presentere teksten, er bærere av denne paratekstuelle funksjonen, som Genette mener sørger for en lesning i tråd med forfatterens intensjon. Moravias norske tekster er, på linje med andre tekster i oversettelse, ledsaget av elementer fra en rekke aktører som har det til felles at de er mer eller mindre distansert fra forfatteren. Blant de identifiserbare finner vi omslagsillustratører, oversettere, forlagsredaktører og en forlagsdirektør. Gjennom omslag, titler, baksidetekster, for- og etterord er det mulig å avlese forskjellige strategier, posisjonstagning og forhandlinger om forfatterskapets status og tekstenes karakter. Et av Genettes poenger er at parateksten legger føringer for resepsjonen, og min undersøkelse av avisresepsjonen til titlene utgitt i 1950, 1987-89, 2011 og 2015, viser at anmelderne responderer på det bildet forlagene gir av tekstene. I ett tilfelle griper forlagets presentasjon også vesentlig inn i den oversatte teksten. Det er i hovedsak bøkenes «antrekk», omslagene, som står i sentrum for analysen. Et av funnene er at selv om omslagene varierer med utgiver, tid og samfunnsmessig kontekst, er mer eller mindre lettkledde kvinner et gjennomgangstema i den billedmessige presentasjonen av Moravia i Norge.
2020-10-07
2020-10-07
2020
2020-10-08
Master thesis
Qvale, Maria Olin Kvalsvik. Fra uanstendig og pirrende, til unnselig klassiker. Alberto Moravias forfatterskap i norsk innpakning. Master thesis, University of Oslo, 2020
http://hdl.handle.net/10852/80515
URN:NBN:no-83621
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/80515/1/Qvale_master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/84654
2021-03-24T23:01:12Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
«Vårherre i bonjour» Ein historisk resepsjonsanalyse av oppsetjinga av Guds grønne enger i Noreg
Brundtland, Miriam
Skodespelet Guds grønne enger (eng. The Green Pastures) er skrive av Marc Connelly, og vart først sett opp i USA i 1932. I Noreg hadde Nationaltheatret ei lukka enkeltoppsetjing i mai 1933. Skodespelet var eigentleg planlagt å skulle gå over ein lengre periode, men på grunn av protestar mot stykket i forkant av oppsetjinga, vart det sett opp berre éin gong, som ei lukka framsyning. Haldningane til stykket seiv inn på Stortinget, og førte til ei skjerpa blasfemivedtekt. I masteroppgåva studerer me kva som skjer når litteratur vert flytta ut av den historiske og kulturelle konteksten han har oppstått i, til ein ny kulturell kontekst. Det gjer vi ved å analysera striden om Guds grønne enger som føregjekk i 1932 og 1933, med særleg vekt på det latterlege som ein viktig komponent i debatten. Me har undersøkt eit materiale av stort omfang, i hovudsak omtale av skodespelet i dagspressa. Me nytter òg sekundærkjelder til å kasta lys på skilnadar og likskapar i den amerikanske resepsjonen av stykket, sjølv om den norske resepsjonen er navet i oppgåva. Det underliggjande teoretiske spørsmålet dreier seg om kva som skjer med litteratur når han skiftar stad. Nye kontekstar påverkar kva som er passande og kva som ikkje er det, noko som får utslag i reaksjonen litteraturen får (resepsjonen). I dette tilfellet har resepsjonen (som framom alt kom før oppsetjinga) ført til at stykket vart trekt frå Nationaltheatret sitt program. Me vil undersøke og diskutere om det å trekkje stykket kan kallast sensur, og kva form for sensur det eventuelt er.
2021-03-23
2021-03-23
2020
2021-03-24
Master thesis
Brundtland, Miriam. «Vårherre i bonjour» Ein historisk resepsjonsanalyse av oppsetjinga av Guds grønne enger i Noreg. Master thesis, University of Oslo, 2020
http://hdl.handle.net/10852/84654
URN:NBN:no-87376
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/84654/5/Masteroppg-ve_H2020_Brundtland-Tonheim.pdf
nno
oai:www.duo.uio.no:10852/84653
2021-04-22T22:37:25Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
«Vårherre i bonjour» – Ein historisk resepsjonsanalyse av oppsetjinga av Guds grønne enger i Noreg
Tonheim, Ragnhild Akselberg
Skodespelet Guds grønne enger (eng. The Green Pastures) er skrive av Marc Connelly, og vart først sett opp i USA i 1932. I Noreg hadde Nationaltheatret ei lukka enkeltoppsetjing i mai 1933. Skodespelet var eigentleg planlagt å skulle gå over ein lengre periode, men på grunn av protestar mot stykket i forkant av oppsetjinga, vart det sett opp berre éin gong, som ei lukka framsyning. Haldningane til stykket seiv inn på Stortinget, og førte til ei skjerpa blasfemivedtekt. I masteroppgåva studerer me kva som skjer når litteratur vert flytta ut av den historiske og kulturelle konteksten han har oppstått i, til ein ny kulturell kontekst. Det gjer vi ved å analysera striden om Guds grønne enger som føregjekk i 1932 og 1933, med særleg vekt på det latterlege som ein viktig komponent i debatten. Me har undersøkt eit materiale av stort omfang, i hovudsak omtale av skodespelet i dagspressa. Me nytter òg sekundærkjelder til å kasta lys på skilnadar og likskapar i den amerikanske resepsjonen av stykket, sjølv om den norske resepsjonen er navet i oppgåva. Det underliggjande teoretiske spørsmålet dreier seg om kva som skjer med litteratur når han skiftar stad. Nye kontekstar påverkar kva som er passande og kva som ikkje er det, noko som får utslag i reaksjonen litteraturen får (resepsjonen). I dette tilfellet har resepsjonen (som framom alt kom før oppsetjinga) ført til at stykket vart trekt frå Nationaltheatret sitt program. Me vil undersøke og diskutere om det å trekkje stykket kan kallast sensur, og kva form for sensur det eventuelt er.
2021-03-23
2021-03-23
2020
2021-03-24
Master thesis
Tonheim, Ragnhild Akselberg. «Vårherre i bonjour» – Ein historisk resepsjonsanalyse av oppsetjinga av Guds grønne enger i Noreg. Master thesis, University of Oslo, 2020
http://hdl.handle.net/10852/84653
URN:NBN:no-87370
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/84653/1/Masteroppga-ve_H2020_BrundtlandTonheim-1-.pdf
nno
oai:www.duo.uio.no:10852/84649
2021-03-24T23:01:03Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
A reception study of Maja Lunde's The History of Bees in Norway, the English-speaking countries and Romania
Ungureanu, Ion-Alin
This master thesis examines the reception of Maja Lunde’s novel "The History of Bees" in three linguistic areas: Norway, Romania and the English-speaking countries. By following the journey of the novel from the publication in Norwegian to becoming an international bestseller, I aim to investigate the main factors that shape the flow of the book translation through the transnational literary field and the implications for its reception. Using the theoretical framework developed in the field of sociology of literature by Pierre Bourdieu, Pascale Casanova and Johan Heilbron, this thesis follows the transition of a debut novel written in a peripheral language (Norwegian) to the core of the transnational literary field. My study shows that before the ultimate consecration of the novel in English, the hyper-central language in the world literary field, the novel passed through the regional German language market. Afterwards, the consecration of the novel in the literary centers of the world literary field influenced the reception of the novel in other peripheral markets, such as the Romanian one. This paper also addresses the aspect of genre, recurrent in the media coverage of the novel. Although the reviews do not extensively mention the label “climate fiction”, "The History of Bees" is widely understood from the perspective of this new category of literature.
2021-03-23
2021-03-23
2020
2021-03-24
Master thesis
Ungureanu, Ion-Alin. A reception study of Maja Lunde's The History of Bees in Norway, the English-speaking countries and Romania. Master thesis, University of Oslo, 2020
http://hdl.handle.net/10852/84649
URN:NBN:no-87345
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/84649/1/A-reception-study-of-Maja-Lunde-s-The-History-of-Bees-in-Norway--the-English-speaking-countries-and-Romania.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/85017
2021-03-26T23:31:11Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
"Fullstendig og nøyaktig": Lady Chatterley's Lover i Norge
Røkholt, Daniel
Genette
bokhistorie
D. H. Lawrence
publiseringshistorie
sensur
J. W. Cappelens forlag
Myklesaken.
Chatterley
resepsjonsanalyse
resepsjon
paratekst
ekspurgering
1950-tallet
The story of Lady Chatterley’s Lovers publication is complex and multi-faceted. The novel had seen three complete drafts written before the author D. H. Lawrence had decided to publish the third and final version, which was banned in the United Kingdom upon publication. Published privately in Florence, Italy, the novel stirred great debate about its depictions of sex and its use of “four letter words”, and the years after Lawrence’s death saw the publication of the other two drafts. With the translations of versions one and three into Norwegian, Lady Chatterley’s Lover became the subject of several public debates spanning three decades. This study focuses on the production, transmission and reception of the Chatterley-versions in the Norwegian literary scene. The examined versions count both the original iterations of the novel as well as their Norwegian translations, as they pertain to the Norwegian discourse. The aim of this study is to ascertain whether the Norwegian Chatterley-discourse was concerned with the complex nature of the novel’s publication history. Secondly, it aims to establish whether its textual “instability” resulting from said history impeded upon the discussion of the novel’s themes or vice versa. Themes and theories pertaining to book history are central to both the method and the structure of this study, with book historians John Bryant and D. F. McKenzie providing most of the theoretical bedrock of my approach. Gérard Genettes “paratexts” structures my findings in the production and transmission of the Norwegian translations. Physical and digital archives obtained in the National Library make up most of the studied material. Presenting my most relevant findings through transmission study and reception study are this paper’s method. My findings show that although Lady Chatterley’s Lover’s textual instability is seldom noted by Norwegian public intellectuals, the novel’s turbulent publication history is partly referenced. Occasionally there will be made a passing reference to the novel’s three versions, but most mentions simply refer to the novel’s reputation as banned in the U.K. and U.S.A. Not until the translation and publication of Lady Chatterleys elsker (LCL) in 1952 was a wider floor for debate opened, and even then, the discussion was mainly focused around the novel’s depictions of sex. Still, the novel played an important role in testing the institutional waters that allowed salacious literature to be published and read.
2021-03-26
2021-03-26
2020
2021-03-26
Master thesis
Røkholt, Daniel. "Fullstendig og nøyaktig": Lady Chatterley's Lover i Norge. Master thesis, University of Oslo, 2020
http://hdl.handle.net/10852/85017
URN:NBN:no-87618
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/85017/1/LIT4490_Fullstendigogn-yaktig_Lawrence_DanielR-kholt.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/96954
2022-09-26T22:00:17Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Tove Janssons Mummi-univers som bildebøker for en ny generasjon
Landsverk, Mari
opphavsrett
bildebøker
teksthistorie
Tove Jansson
Mummitrollet
appropriasjon
adaptasjon
tekstkritikk
Denne oppgaven tar sikte på å undersøke hva som har skjedd med Tove Janssons Mummi-verden i møte med bildeboksjangeren. Undersøkelsen tar utgangspunkt i en hypotese om at dagens gjendiktninger skiller seg betydelig fra Janssons eget univers. Først og fremst ligger ulikhetene i at den rike underteksten og psykologiske dybden Jansson var kjent for forsvinner i omgjøringen til en mindre krevende tekst for en ny målgruppe. Primærmaterialet mitt består av fire nye bildebøker om mummitrollene fra henholdsvis det britiske forlaget Penguin (Puffin Books) og det svenske Bonnier Carlsen, som alle oppgis å være basert på Janssons egne tekster. Jeg vil ta for meg den første og foreløpig siste boken i hver av de to forlagenes serier: Julen kommer till Mumindalen (2018), Mumintrollet och Havsorkestern (2020), Moomin and the Birthday Button (2010) og Moomin and the Midsummer Mystery (2021). Disse analyserer jeg opp mot kildetekstene, henholdsvis Trollkarlens hatt (1968), Muminpappans memoarer (1969) og novellen «Granen» fra samlingen Det osynliga barnet (1962). Undersøkelsen baseres på to innledende diskusjoner, én metodologisk om begrepene adaptasjon og appropriasjon, og én opphavsrettslig, i tilknytning til gjenbruken av Janssons Mummi-univers. Den adaptasjonsteoretiske, tekstkritiske og -historiske undersøkelsen gir meg til slutt et grunnlag for å foreta en komparativ vurdering av Janssons egne bildebøker opp mot de nye på markedet.
2022-09-26
2022-09-26
2022
2022-09-26
Master thesis
Landsverk, Mari. Tove Janssons Mummi-univers som bildebøker for en ny generasjon. Master thesis, University of Oslo, 2022
http://hdl.handle.net/10852/96954
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/96819
2022-09-22T22:00:38Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Gjendikteren som forfatter. En analyse av Eirik S. Røkkums gjendikter-debut
Haraldsen, Josefine
I 2021, året før diktets 100-årsjubileum, utga TransFe:r Forlag en ny norsk gjendiktning av T.S. Eliots klassiker The Waste Land. Diktet, som fikk tittelen Det øde landet, er gjendiktet av Eirik S. Røkkum. I tillegg til selve diktet og T.S. Eliots egne noter, inneholder utgivelsen etterord og kommentarer skrevet av gjendikteren. Disse «gjendiktertekstene» utgjør primærmaterialet for min undersøkelse, men oppgaven diskuterer også utgivelsen i lys av verkets resepsjon. Jeg benytter meg av flere teoretiske innfallsvinkler i analysen av gjendiktertekstene i den hensikt å forstå Det øde landet som klassikerutgivelse og som litteraturformidling. Det overordnede spørsmålet jeg stiller, er like enkelt som det er litteratursosiologisk: Hva foregår her? Jeg finner at utgivelsen er normbrytende på flere punkter. Den er ikke bare en gjendiktning; den er også en bok om gjendiktning. I tillegg til å gjendikte verket har Røkkum utstyrt det med kommentarer. Disse bryter med sjangerforventninger knyttet til klassikerkommentaren, særlig ettersom kommentarene i all hovedsak knytter seg til selve gjendiktningen, og ikke til diktet som sådan. Både gjendiktningen og kommentarene til den diskuteres med utgangspunkt i etablerte litteraturvitenskapelige problemstillinger. Jeg stiller spørsmål ved kommentarenes hjelpsomhet: Er de faktisk til nytte for leseren, eller er de et uttrykk for en selvhevdende «aggressivitet»? Gjendikterens selviscenesettelse i kommentartekstene blir gjenstand for diskusjon på grunnlag av perspektiver fra Michel Foucault og Pierre Bourdieu. Det å formidle Eliot til et nytt publikum har vært et uttalt mål for forlaget, og avslutningsvis kommenteres gjendikterens rolle som litteraturformidler.
2022-09-21
2022-09-21
2022
2022-09-22
Master thesis
Haraldsen, Josefine. Gjendikteren som forfatter. En analyse av Eirik S. Røkkums gjendikter-debut. Master thesis, University of Oslo, 2022
http://hdl.handle.net/10852/96819
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/101792
2023-03-23T23:00:55Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_146
Anna Karenina.wav – fra radioteater til «teksttro» lydbok? En studie av en klassikers mangfoldige uttrykk gjennom norske lydutgaver
Bjorøy, Vera Alicia Erichsen
Denne oppgaven består av undersøkelse og analyse av Leo Tolstojs Anna Karenina i tre norske auditive utgaver. Igjennom løper to hovedlinjer: å undersøke og analysere hvordan romanen Anna Karenina som verk kommer til uttrykk gjennom disse tre lydutgavene, samt å se på selve lydformatets særegenhet og dets utvikling i seg selv. Ettersom studier av lydboka fortsatt er begrensede i omfang har det vist seg å være utfordrende å sirkle inn et presist analyseverktøy. Jeg har valgt en slags bokhistorisk inngang, med utgangspunkt i John Bryants flytende tekst-begrep, hvilket stemmer overens med valget av å undersøke og til en viss grad sammenligne tre ulike utgaver av samme verk. På den annen side favner ikke bokhistorien lydbokas tekstbegrep, da den i større grad forholder seg til verkets materielle presentasjon. Det har derfor forekommet meg nødvendig også å vende meg til andre, supplerende, parametere for analyse av lydutgavene. Jeg tar for meg flere faktorer knyttet til utgivelsene, som aktørene, paratekstene, pre-tekstene, innleserne, og stemmens påvirkning på narrativet ut ifra en audionarratologisk inngang.
2023-03-23
2022
2023-03-23
3022-12-15
Master thesis
Bjorøy, Vera Alicia Erichsen. Anna Karenina.wav – fra radioteater til «teksttro» lydbok? En studie av en klassikers mangfoldige uttrykk gjennom norske lydutgaver. Master thesis, University of Oslo, 2022
http://hdl.handle.net/10852/101792
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
closedaccess