2024-03-28T18:14:17Z
https://www.duo.uio.no/oai/request
oai:www.duo.uio.no:10852/26204
2017-12-08T09:23:02Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Russisk og norsk forretningsspråk. : Førsøk på en kontrastiv analyse.
Bjørnflaten
Forretningsspråk er språkmiddelet for en av de viktigste sfærene i moderne verden – både i de økonomiske og i handelsforhold. Her gjorde vi et forsøk på en kontrastiv analyse av russisk og norsk forretningsspråk.
Vi samlet inn data fra russiske-norske parallelltekster. Her menes kontrakter, avtaler, lover og regnskapsdokumenter osv og analyserte dem på et morfologisk, leksikalsk, syntaktisk, stilistisk, kulturforskjellers nivå ved hjelp av ordbøker.
Vi vil også understreke at vi skulle analysere nettopp den summen av ord og uttrykk i norsk og russisk språk som karakteriserer forretningsspråk i det hele, men ikke bare økonomisk terminologi. Grunnen til det er at det oppstår en del vanskeligheter forbundet med å skille fagspråk og allmennspråk. Dessuten griper økonomisk og juridisk terminologi inn i hverandre på flere områder, og ofte vil det være vanskelig å klassifisere et begrep som spesifikt ”juridisk” heller enn ”økonomisk”.
Dessutten utnyttet vi dette materialet i fastslåingen av faktorer som skaper problemer i oversettingsprosessen og utarbeidet noen anbefalinger for problemløsninger i oversettelsen.
Den forskningen av ord og uttrykk i forretningsspråk, som er vanskelig eller umulig å finne i en vanlig tospråklig ordbok, brukte vi også for å lage en russisk-norsk forretningsordliste som forhåpentligvis vil være til nytte for bedrifter, institusjoner, translatører, lærere og andre som arbeider med norsk-russisk forretningsspråk.
2013-03-12T11:47:58Z
2013-03-12T11:47:58Z
2007
2007-10-31
2008-02-08
Master thesis
Undseth, Julia. Russisk og norsk forretningsspråk. . Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26204
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Undseth, Julia&rft.title=Russisk og norsk forretningsspråk. &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18511
66989
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26204/2/Masteroppgave.pdf
rus
oai:www.duo.uio.no:10852/26183
2017-12-08T09:23:03Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Søvngjenger i tåke av Tatjana Tolstaja : Oversatt og kommentert av Therese Forland
Audun Mørch
Denne masteroppgaven består av to deler.
Del 1 er en oversettelse av Tatjana Tolstajas novelle Søvngjenger i tåke, som er hentet fra hennes andre novellesamling med samme tittel. Teksten kjennetegnes av store tempoendringer, en høy grad av intertekstualitet og flere ulike stilnivåer.
Del 2 er en teoretisk del, der jeg fokuserer på kognitiv stilistikk og hvilke konsekvenser mine valg har for novellens stil. Deretter diskuterer jeg eksempler på stilistiske virkemidler hentet fra egen oversettelse i lys av teoriene til Eugene Nida og Lawrence Venuti.
2013-03-12T11:47:59Z
2013-03-12T11:47:59Z
2011
2011-11-14
2012-11-26
Master thesis
Forland, Therese. Søvngjenger i tåke av Tatjana Tolstaja. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/26183
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Forland, Therese&rft.title=Søvngjenger i tåke av Tatjana Tolstaja&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-30839
142215
123675022
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26183/1/MASTERxTHERESExFORLAND.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26185
2014-12-26T05:04:08Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Oversettelse av Roman Sencins novelle "Pered snegom" med kommentarer til oversettelsen
Audun Mørch
Oppgaven er todelt.
Første del er en oversettelse av Roman Senčins novelle "Pered snegom".
Andre del er en kommentar til oversettelsen. Her belyser jeg mine strategier med hensyn til noen av tekstens stilistiske særtrekk og kulturspesifikke elementer. Jeg viser hvordan forfatteren varierer det stilistiske nivået – fra dagligspråk til det mer høystemte – og blander inn elementer av dialekt og sosiolekt inn i et ellers standard russisk. Jeg kommer også inn på hvilke utfordringer det kan by på når teksten er lagt til et miljø eller omhandler fenomener og aktiviteter som oversetteren ikke har noen kjennskap til, samt problemstillinger som kan oppstå som følge av forskjellene i verbsystemene i norsk og russisk. Videre gir jeg eksempler på fremmedgjørende og hjemliggjørende strategier jeg har benyttet i oversettelsen. I kommentardelen trekker jeg også inn, og diskuterer, teoriene til blant andre Eugene Nida, Ernst-August Gutt og Lawrence Venuti.
2013-03-12T11:47:59Z
2013-03-12T11:47:59Z
2012
2012-05-29
2012-12-10
Master thesis
Furmyr, Christel. Oversettelse av Roman Sencins novelle "Pered snegom" med kommentarer til oversettelsen. Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/26185
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Furmyr, Christel&rft.title=Oversettelse av Roman Sencins novelle "Pered snegom" med kommentarer til oversettelsen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-32071
165217
123886341
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26185/1/FURMYRx-xMASTER.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26208
2017-12-08T09:23:03Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Фразеологизмы обозначающие интеллектуальные способности : Фразеологизмы русскогo языка обозначающие интеллектуальные способности человека
Jan Ivar Bjørneflaten
Fraseologismer har en spesiell plass i det russiske språket. Faste uttrykk er mye i bruk og er en uerstattelig del av leksikonet til enhver russer og berører alle aspekter ved livet. I denne oppgaven er det samlet (ved hjelp av forskjellige ordbøker) over ett hundre fraseologismer. Noen av de utvalgte fraseologismene fremstår i form av to ord bundet sammen, noen ser ut som en stor setning (poslovicy), men alle har en ting til felles - de benevner menneskets intellektuelle egenskaper. I den teoretiske delen er det forsøkt å finne ut av hvilken plass fraseologismer generelt har i språkets system. De har mye til felles med ord, men innehar likevel mange spesielle trekk som gir grunn til å separere dem i en egen gruppe. Vi finner mye uenighet blant forskere angående fenomenets definisjon, status, funksjon og inndeling. Men noen trekk er essensielle for alle fraseologismer: de oversettes vanskelig til andre språk, kan ikke deles uten å miste sin mening, har alltid to betydninger: en åpenbar og en "tilslørt"... Når det gjelder analyse av den utvalgte gruppen " menneskets intellektuelle egenskaper", er det ikke tilstrekkelig å plassere eksemplene på en skala fra "dum" til "klok". Det varierer hvor sterke følelser uttrykket kan gjengi, hvor idiomatisk det er. Det finnes også forskjellige nivåer av egenskapens intensitet. Vi finner ut at uttrykkene med negativ ladning er dominerende i antall forhold til de med positiv ladning. Etter dette kan man trekke den konklusjonen at i det russiske språk bruker man fraseologismer for å kritisere den dumme oftere enn for å rose den kloke. Gjennomgangen av materialet gav en mulighet til å foreslå en ny type klassifisering: basert på hva slags konseptuel informasjon utrykkene innehar. Materialet indikerer også hvilke typiske trekk ved menneskelig atferd som ansees som henholdsvis positive og negative i det russiske språk.
2013-03-12T11:48:01Z
2013-03-12T11:48:01Z
2009
2009-11-11
2011-12-01
Master thesis
Greibesland, Nina. Фразеологизмы обозначающие интеллектуальные способности . Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26208
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Greibesland, Nina&rft.title=Фразеологизмы обозначающие интеллектуальные способности &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25780
96734
114909253
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26208/1/GreibeslandOppgavekomplett%5B1%5D.pdf
rus
oai:www.duo.uio.no:10852/26205
2017-12-08T09:23:03Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Ja og R - de latinske og russiske alfabeters fødsel, vekst og sameksistens : med hovedvekt på moderne translitterasjon
Jan Ivar Bjørnflaten
I verden i dag finnes det intet allment akseptert system for translitterasjon mellom det russiske og det latinske alfabet. Den internasjonale organisasjonen for standardisering (ISO) har ett system, Den amerikanske bibliotekforeningen (ALA) har i samarbeid med Library of Congress utviklet ett system, to selskaper på hver sin side av Atlanteren (BGN og PCGN) har utviklet ett system for geografiske navn, og nok et system er blitt utviklet av sovjetiske myndigheter. I tillegg finnes transkripsjonssystem for en rekke enkeltspråk, alle med sine egne løsninger på de problemene man står overfor i forholdet mellom disse to skriftkonvensjonene, samt mer eller mindre idiolektiske systemer som er i bruk i det private. Dette får konsekvenser både for de som skal overføre fra det ene alfabetet til det andre, og for de som skal tolke den resulterende teksten. Betegner kombinasjonen ch en affrikat eller en frikativ? Skal russere som flytter til utlandet stave navnet sitt etter de nasjonale transkripsjonsreglene eller følge en internasjonal konvensjon? Hvor skal deres nye landsmenn finne dem i telefonkatalogen, eller en bok av en russisk forfatter på biblioteket? Oppgaven går gjennom historien til de to alfabetene (med hovedvekt på det russiske), for å se på bakgrunnen til forskjeller og likheter, tar så for seg de viktigste internasjonale translitterasjonssystemene og et utvalg transkripsjonssystemer, før et forslag til en forbedret versjon presenteres til slutt.
2013-03-12T11:48:02Z
2013-03-12T11:48:02Z
2008
2008-11-17
2009-05-12
Master thesis
Hansen, Dag Gravem. Ja og R - de latinske og russiske alfabeters fødsel, vekst og sameksistens. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/26205
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hansen, Dag Gravem&rft.title=Ja og R - de latinske og russiske alfabeters fødsel, vekst og sameksistens&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-21196
86995
092428428
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26205/2/JaxogxRxxMasteroppgavexxDagxGravemxHasenx.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26174
2014-12-26T05:04:22Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Grammatical cohesion in argumentative essays by Norwegian and Russian learners
Hilde Hasselgård
The theoretical framework of this thesis is based on the seminal work of Halliday and Hasan (1976). The main goal of the thesis is to reveal what types of grammatical cohesive relations are displayed in argumentative essays of academic written English. To achieve this purpose the International Corpus of Learner English (ICLE) has been chosen to study how Norwegian and Russian learners of English construct their compositions. Four major types of grammatical cohesion have been studied: reference, substitution, ellipsis and conjunction. Argumentative essays by Norwegian and Russian learners have been analysed in order to show how various grammatical elements function as cohesive links for sentences and independent clauses.
The examination of grammatical cohesion shows that argumentative essays do not differ greatly in the number of cohesive items. A difference is, however, observed in the way these items signal different types of cohesion. Both groups of argumentative essays display a range of cohesive ties that link sentences and independent clauses. However the ties are not evenly distributed. The evidence of the examination suggests that reference and conjunction are the most common types of grammatical cohesion, whereas substitution and ellipsis are not represented widely.
Both learner groups use extensively three exponents of anaphoric reference, namely personal, possessive and demonstrative. The examination of demonstrative reference shows that determiners work together with lexical cohesion. An overall impression is that lexical cohesion dominates in the essays of Russian learners.
The findings support the hypothesis about the use of the. Both learner groups use the article the for presuming definite meaning. Norwegian learners do not confuse the use of the definite article. The essays of Russian learners display a different picture. The definite article is used to establish cohesive relations between sentences. However, this type of grammatical cohesion is not fully represented. Some learners make the wrong choice of English articles and such instances are not taken into account.
The findings support the hypothesis about the use of and. Norwegian learners favour the use of and. It occurs initially to link two adjacent sentences or independent clauses. The same conjunction does not often appear initially in the essays by Russian learners. This position is taken by besides. It is possibly because of cultural influence (or language teaching), since and is not considered to be correctly used at sentence boundaries.
The most surprising finding is that neither of the learner groups organize information in terms of temporal relations. Norwegian learners introduce a few conjunctions that signal the initial stage of a writer’s arguments or a concluding remark. Russian learners are reluctant to organize their essays in a sequence of arguments. They neither summarize nor give a resume what has been said. Instead they highlight the end of an argument by an expression of personal opinion.
It is assumed that lexical cohesion is more widespread than the use of grammatical reference in the essays by Russian learners. It seems significant that grammatical cohesion should be studied in comparison with lexical cohesive items in a future study of cohesion in learner texts. Furthermore, contrastive studies and analyses of argumentative essays written by the native speakers of English would expand the framework and they would reveal more about the nature of grammatical cohesion as well as of the degree of success of the advanced learners of English.
2013-03-12T11:48:02Z
2013-03-12T11:48:02Z
2010
2010-05-13
2010-11-17
Master thesis
Tsareva, Anastasia. Grammatical cohesion in argumentative essays by Norwegian and Russian learners. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26174
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Tsareva, Anastasia&rft.title=Grammatical cohesion in argumentative essays by Norwegian and Russian learners&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25266
102611
102526230
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26174/1/ENG4190xThesisx.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26198
2017-12-13T14:50:08Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Poema Pushkina "Ruslan i Ludmila": traditsii i novatorstvo : Pusjkins dikt "Ruslan og Ludmila" - tradisjon og fornyelse
Audun J. Morch
Pusjkins dikt Ruslan og Ludmila tradisjon og fornyelse
Aleksander Pusjkin (1799-1837) er en av de store russiske dikterne som alle i Russland kjenner. Han skrev poesi, drama og prosa og var den som la grunnlaget for det moderne russiske litteraturspråket. Pusjkins dikt er preget av en personlig tone og et lett, smidig språk. Ved siden av den lyriske poesien skrev han mange lange dikt med tema fra eventyr, eksotiske miljø og historiske hendinger.
Ruslan og Ludmila (1820) er Pusjkins første store verk. Pusjkin skapte sitt originale verk etter å ha lest vestlige eventyr og ridderlitteratur og Karamzins Den russiske stats historie ; her kjennes det påvirkning og inspirasjon av Ariosto, Volter, Bogdanovich og den russiske middelalders motiver, bruk av elementer fra russisk folklore og skandinaviske epos.
Diktet Ruslan og Ludmila var en fullstendig nyskapning av et verk i den russiske litteraturen fra begynnelsen av 1800-tallet: Pusjkin overskred den klassisks tradisjonens grenser ved det utvalg av språklige virkemidler som han benyttet i teksten.
Dette er et spøkefullt (humoristisk) eventyrdikt. Pusjkin forener i diktets stil den lette poesiens språklige uttrykksformer med enkelte leksikalske, fraseologiske og syntaktiske elementer fra folkelig russisk dagligtale. Av den grunn ble den trykte utgivelsen av diktet møtt med sterk kritikk.
Nytt ved diktet var også forfatterens frie og ironiske samtale med leseren og den dristige beskrivelsen av heltenes amorøse eventyr, som parodierte Zioukovskijs kjente ballade De Tolv Sovende Jomfruer . Forfatterens ironi lar ham umerkelig gli fra den åpenbare spøk over i lyriske sidespor. Allerede i Ruslan og Ludmila merker man denne skeptisk stemte fortellerskikkelsen, som igjen dukker opp i de første kapitlene av Evgenij Onegin .
2013-03-12T11:48:02Z
2006
2006-05-10
2007-01-25
Master thesis
Moutchkinova, Elena A. Poema Pushkina "Ruslan i Ludmila": traditsii i novatorstvo. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26198
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Moutchkinova, Elena A&rft.title=Poema Pushkina "Ruslan i Ludmila": traditsii i novatorstvo&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-14235
40643
061691615
rus
oai:www.duo.uio.no:10852/26184
2014-12-26T05:04:26Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Verbalsystemet i Første Pskov-krønike : En analyse av Tichanovskij Manuskriptet
Jan Ivar Bjørnflaten
Verbalsystemet i russisk har gjennomgått mange endringer siden de første tekstene så dagens lys. Denne oppgaven analyserer verbalsystemet i Pervaja Pskovskaja Letopis’ – Tichanovskij spisok, som inneholder verbalkategorier vi finner i moderne russisk, men også noen som ikke lenger er i bruk. Deriblant har vi først og fremst aorist og imperfektum. Den hyppige bruken av disse er noe motstridende med det som tidligere er blitt antatt, da disse burde ha vært byttet ut med perfektum, som angivelig er opphavet til dagens preteritum.
Teksten har også en rekke innovative trekk, og dette tyder på at språket nærmer seg moderne russisk. På denne måten er den også et godt tverrsnitt for både synkrone og diakrone undersøkelser. Dette kommer av at de aktive partisipper i presens og preteritum ofte har kongruenstap, samt andre interessante trekk, som viser til opphavet for verbalkategorien gerundium. Dette kan således være til stor nytte for den som ønsker å forstå bruken av gerundium.
The Russian verbal system has undergone many changes since the writing of the first texts. This thesis analyzes the verbal system in Pervaja Pskovskaja Letopis’ – Tichanovskij spisok. The text being used contains verbal categories that we find in modern standard Russian but also others that are considered archaic and therefore not used in today’s language. Amongst the now lost verbal categories are the aorist and imperfect. To discover that they are still being frequently used in the second half of the 15th century is considered to be somewhat conflicting with what has been suggested. Especially since these were supposed to have already been replaced by the perfect. The perfect again has been considered to be the precursor of the past tense in modern Russian.
Pervaja Pskovskaja Letopis’ – Tichanovskij spisok also has some innovative features indicating the development towards a modern language. In that sense, I also find this text to be both an excellent study of the diachronic and synchronic language history. This is due to the loss of congruence in active present and past participles. Here we also find what seems to be an early development of the verbal category gerund. Therefore this can also increase ones understanding of the gerund.
2013-03-12T11:48:03Z
2013-03-12T11:48:03Z
2012
2012-02-13
2012-12-04
Master thesis
Slettnes, Katerina. Verbalsystemet i Første Pskov-krønike. Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/26184
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Slettnes, Katerina&rft.title=Verbalsystemet i Første Pskov-krønike&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-31904
151175
12373021x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26184/1/Slettnes-Master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26172
2017-12-08T09:23:03Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Oversettelse av Ljudmila Ulitskajas novelle Zü-ürich og kommentar til oversettelsen
Atle Grønn
Masteroppgaven består av to deler. Del 1 er en oversettelse av Ljudmila Ulitskajas novelle "Zü-ürich" fra russisk til norsk. Del 2 er en kommentar med fokus på oversettelse av russiske diminutiver til norsk med eksempler fra min oversettelse og RuN-korpuset.
2013-03-12T11:48:04Z
2013-03-12T11:48:04Z
2010
2010-04-20
2010-11-16
Master thesis
Rise, Ieva Zigure. Oversettelse av Ljudmila Ulitskajas novelle Zü-ürich og kommentar til oversettelsen . Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26172
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rise, Ieva Zigure&rft.title=Oversettelse av Ljudmila Ulitskajas novelle Zü-ürich og kommentar til oversettelsen &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25790
101036
102517010
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26172/2/russiskmasterzurich.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26173
2017-12-08T09:23:03Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
«Besy» eller «Besov»? : en kvantitativ undersøkelse av animatumkategoriens innvirkning på titler på skjønnlitterære verk i akkusativ
Jan Ivar Bjørnflaten
Denne masteroppgaven handler om hvordan kategorien animatum kommer morfologisk til uttrykk i det russiske språk i kasusen akkusativ. I russisk foreligger en formell forskjell mellom animate og inanimate substantiv i hankjønn entall og i alle kjønn flertall i akkusativ. Her er det direkte objektet enten nominativformet ved inanimata, eller genitivformet ved animata. I oppgaven undersøker jeg hvordan titler på skjønnlitterære verk som betegner animata bøyes i akkusativ. Bruker personer som har russisk som morsmål nominativformet akkusativ, som kan illustreres med dette eksempelet: «Ja čital «Brat′ja Karamazovy»», eller «Ja čital «Brat′ev Karamazovych»» som henholdsvis tilsvarer genitivformet akkusativ? Ved å ta utgangspunkt i en korpusundersøkelse lagde jeg en spørreundersøkelse for å få svar på dette vitenskapelig. I spørreundersøkelsen deltok 150 respondenter. Av undersøkelsen kom det frem at variasjonen i akkusativformen for titler på skjønnlitterære verk som betegner animata er betydelig. Variasjonen i hvilken form akkusativ antar, ser ut til å være størst i flertall. Dataene fra spørreundersøkelsen indikerer at taleren ikke fulgte regler som er i samsvar med normative grammatikker da vedkommende valgte akkusativform, men språklig intuisjon.
2013-03-12T11:48:04Z
2013-03-12T11:48:04Z
2010
2010-05-10
2010-11-16
Master thesis
Nævestad, Kjersti. «Besy» eller «Besov»?. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26173
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nævestad, Kjersti&rft.title=«Besy» eller «Besov»?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25797
102437
102516200
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26173/1/KjerstiNxvestad2.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26201
2013-03-12T11:48:05Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Lærebokas virkelighetsbilde : En tekstanalyse av en sovjetisk og to russiske lærebøker i historie
Pål Kolstø og Johan L. Tønnesson
Denne oppgaven er en tekstanalyse av tre sovjetiske/russiske lærebøker i historie. Jeg har valgt å undersøke det kapitlet i disse bøkene som omhandler Den store fedrelandskrigen , det vil si den delen av Den annen verdenskrig som utspiltes på sovjetisk jord. Den eldste boka er gitt ut i 1976, den neste i 1992 og den nyeste i 2004. Alle lærebøkene er benyttet i undervisningssammenheng i skoler i Sovjetunionen og Russland. Bøkene er dessuten gitt ut av samme forlag, og er skrevet for den samme målgruppa, men er produsert i ulike politiske omgivelser. Russland har i løpet av de siste tretti årene vært gjennom store omveltninger, og jeg vil undersøke om disse endringene har kommet til uttrykk i lærebokteksten.
Lærebøker er en type litteratur som barn og ungdom har mye kontakt med, og de definerer hvilken felleskunnskap som anses som nødvendig til en hver tid. De har også stor betydning for den oppvoksende generasjon, da de er med å forme deres virkelighetsoppfatning. Lærebøkene presenterer nemlig et virkelighetsbilde av ulike begivenheter og fenomener. Disse bildene av virkeligheten etableres gjennom de språkvalgene som avsenderen gjør i en tekst, og videre mener jeg disse valgene er påvirket av både den situasjonsmessige, samfunnsmessige og kulturelle konteksten teksten produseres og opptrer i. Dette er ytre forhold jeg mener vil gjøre seg utslag i teksten på alle nivåer, både ordnivå, setningsnivå og tekstnivå.
Jeg har i denne oppgaven stilt følgende spørsmål: a) Hvilket virkelighetsbilde tilbyr de ulike læreboktekstene av hovedfenomenene i tekstutdraget? Og på hvilken måte skiller de seg eventuelt fra hverandre? b) Kan vi knytte noen av språkvalgene i teksten til dens omgivelser, og eventuelt peke på samfunnsmessige eller kulturelle forhold som kan ha påvirket den? c) Finnes det bestemte trekk i teksten som kan peke mot ulike modellesere og modellsendere? d) Har læreboka som sjanger forholdt seg stabil, eller kan vi finne tegn på et sjangerskifte i lærebøkene?
I mitt forsøk på å besvare disse spørsmålene, har jeg benyttet en analysemodell basert på Norman Faircloughs analytiske paradigme som kalles kritisk diskursanalyse. Dette analyseverktøyet bygger på Michael Hallidays teorier om at språket er multifunksjonelt, det vil si at det realiserer ulike funksjoner samtidig på ulike nivåer i teksten. Disse funksjonene kaller Halliday metafunksjoner. I tillegg har jeg benyttet et analyseredskap som er utviklet av Johan L. Tønnesson for å si noe om verdier og oppfatninger om historiefaget, og dessuten skal jeg forsøke å se om bestemte språklige trekk kan være indikatorer på ulike modellesere og modellsendere som kan tolkes ut av teksten.
2013-03-12T11:48:05Z
2013-03-12T11:48:05Z
2007
2007-05-10
2008-02-08
Master thesis
Barstad, Ingunn Wikheim. Lærebokas virkelighetsbilde. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26201
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Barstad, Ingunn Wikheim&rft.title=Lærebokas virkelighetsbilde&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-18484
59168
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26197
2017-12-08T09:23:03Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Faste uttrykk i russisk og norsk med henblikk på russiskundervisning for nordmrnn
Helgi Haraldsson, Jelena Borisova
For å bli forstått maksimalt må vi velge ord med en klar og passende betydning. Dersom det er et uttrykk som beskriver en situasjon, bruker man ofte et fast uttrykk, f. eks.: å ta eksamen. Denne avhandlingen er et forsøk på å se på faste uttrykk i russisk og norsk fra et mer praktisk synspunkt, nemlig undervisningen i russisk for nordmenn.
Det er vanskelig å lære faste uttrykk fordi vi ikke kan forutsi bestemte ordkombinasjoner basert kun på kunnskaper av enkelte komponenter. Vi kan for eksempel ikke forklare hvorfor vi bruker verbet vise i uttrykket vise interesse for. I oppgaven sammenliknes frie ordkombinasjoner med faste ordkombinasjoner. Ord i frie ordkombinasjoner brukes i deres direkte betydninger og kan kombineres med alle andre ord fra samme semantiske gruppe. I et fast uttrykk derimot, blir den ene komponenten brukt i sin direkte betydning og den andre komponenten i overført betydning. Av dette kan vi trekke en av hovedkonklusjonene: faste uttrykk bør læres som separate lingvistiske enheter.
Et mål med oppgaven er å sammenlikne russiske og norske faste uttrykk. Analysen viser at faste uttrykk er vidt representert i alle språkstiler i begge språk. Russiske faste uttrykk svarer til norske leksikalske kollokasjoner. En nærmere studie av norske faste uttrykk har vist at forskning på leksikalske kollokasjoner hovedsakelig er til leksikografiske formål. I russisk leksikologi har man forsket mer på semantiske begrensinger i faste uttrykk. Vi beskriver begrepet ’leksikalske funksjoner’ som brukes i språkmodellen Betydning – Tekst og som hjelper til å lære faste uttrykk.
I oppgaven finner man noen praktiske undervisningsmetoder for faste uttrykk på forskjellige undervisningsnivåer, praktiske øvelser samt en ordliste med russiske og norske faste uttrykk. Disse kan være nyttige både for lærere i russisk og nordmenn som studerer russisk språk.
2013-03-12T11:48:05Z
2013-03-12T11:48:05Z
2006
2006-05-09
2007-12-04
Master thesis
Kapstad, Margarita Aslanova. Faste uttrykk i russisk og norsk med henblikk på russiskundervisning for nordmrnn. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26197
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kapstad, Margarita Aslanova&rft.title=Faste uttrykk i russisk og norsk med henblikk på russiskundervisning for nordmrnn&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-35086
40543
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26197/2/Masteroppgave_kapstad.pdf
rus
oai:www.duo.uio.no:10852/26182
2014-12-26T05:04:40Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Trykk som fleksjonsformativ i russiske substantivparadigmer og Bybees kognitive morfologi
Terje Mathiassen, Rolf Theil Endresen
2013-03-12T11:48:07Z
2013-03-12T11:48:07Z
1992
2011-11-10
2011-11-10
Master thesis
Nesset, Tore. Trykk som fleksjonsformativ i russiske substantivparadigmer og Bybees kognitive morfologi. Hovedoppgave, University of Oslo, 1992
http://hdl.handle.net/10852/26182
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nesset, Tore&rft.title=Trykk som fleksjonsformativ i russiske substantivparadigmer og Bybees kognitive morfologi&rft.inst=University of Oslo&rft.date=1992&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-29823
141295
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26182/1/nesset-hovedoppgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26187
2013-03-12T11:48:07Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Viktor Pelevin og satiren Omon Ra : - Героям советского космоса
Audun J. Mørch
Som tittelen på oppgaven indikerer: Viktor Pelevin og satiren Omon Ra-Героям советского космса, har jeg tatt utgangspunkt i Viktor Pelevin, en av de mest leste og populære russiske samtidsforfattere. Jeg har sett nærmere på hans gjennombruddsroman Omon Ra fra 1992. Jeg har i oppgavens første del valgt å fokusere på forfatteren Pelevin, og det som kan sies å karakterisere hans forfatterskap. Jeg åpnet med å se nærmere på litteraturbildet slik det så ut i begynnelsen av nittitallet, for bedre å plassere Pelevin i en litteraturhistorisk kontekst. Denne tiden er en interessant periode, et grenseland mellom to epoker. Pelevin er en forfatter som gjennomgående tematiserer det postsovjetiske menneskets identitet, og sovjetmenneskets tap av en sådan. Viktor Pelevin tematiserer også de sovjetiske myter, og store deler av hans fortellinger og romaner handler om å vise hvordan den sovjetiske virkeligheten var konstruert opp omkring myter. Pelevin er en forfatter som kritikere og publikum i stor grad er splittet i synet på. Derfor har jeg tatt utgangspunkt i en del av den kritikken som er rettet mot ham. Det er i stor grad et skille som gåt mellom høy- og lavkulturen. Pelevins motstandere beskylder ham for å være en tendensiøs representant for massekulturen. Et annet stridspørsmål innenfor den postsovjetiske litteraturens har vært nettopp postmodernismen. Viktor Pelevin anses for å være ledende blant denne retningen. Tilhengerne av denne fraksjonen innenfor moderne, russisk litteraturteori holder ham som en av svært få unge prosaister som har klart å trumfe gjennom sitt helt egne litterære uttrykk, hinsides den bølgen av triviallitteratur som har dominert det åpne, postsovjetiske kulturmarkedet.
Den andre delen av oppgaven handler om hans gjennombruddsroman Omon Ra. Da samlingen Sinij Fonar ble utgitt i 1992 på forlaget Moskva Tekst. Det virkelig litterære gjennombruddet kom da Omon Ra ble trykket i tidsskriftet Znamja og vakte allmenn begeistring blant et bredt publikum så vel som blant seriøse kritikere. I 1993 ble samlingen Sinij Fonar hedret med litteraturprisen Malij Booker som årets nykommer 1992. Omon Ra skapte også kontroverser da den kom ut, fordi den postulerer at det sovjetiske romfartsprogrammet i sin helhet foregikk i Moskvametroen. Romanen ble av mange oppfattet som en slags forsinket sosial satire over reelle mangler ved det sovjetiske romfartsprogrammet. Romanens handling er lagt til Bre nev-epoken på 1960-og 70-tallet, en tid for kald krig og storstasning på militær opprustning og utviklingen av romfartsprogrammet. Romanen baserer seg imidlertid ikke på historiske fakta. Formålet med den er å avsløre mekanismene i systemet, hvordan sovjetmenneskets bevissthet under kommunismen var underlagt en altoppslukende ideologi.
Jeg har valgt å tilnærme meg romanen som en satire, blant annet over Bre nev-perioden. Som bakgrunn for analysen har jeg valgt å diskutere noen sentrale temaer som angår satiren. Satiren er en type genre det er vanskelig å definere på en entydig måte, hvilket gjør at det finnes mange tilnærmingsmåter til en moderne satire. Det som gjør en satire satirisk er ofte de humoristiske virkemidler som benyttes til denne eksponeringen, og i en diskusjon omkring satiren, er også begreper som parodi og ironi helt essensielle.
Såvel Sovjetsamfunnet som den sosialistiske realismen er sentrale i forståelsen av Omon Ra, fordi romanen i stor grad parodierer den prototypiske oppvekstromanen. Romanen spiller også på andre konsepter fra den sosialistiske realismen, spesielt på den selektive virkelighetsgjengivelsen innefor den kommunistiske ideologiens rammer. Omon Ra handler om romfart, noe som korresponderer med sovjetlitteraturens fiksering på nasjonale prestisjeprosjekter. Det var fordi også den sovjetiske forfatteren skulle bidra til å bygge opp nasjonen, og litteraturen skulle bringe den kommunistiske utopi et skritt nærmere.
Pelevin bruker først og fremst ironi for å demytologisere romfartsprogrammet, som står som en metafor på selve kommunismen. Omon aldri kommer til å nå månen, og kosmos er og blir en drøm. Pelevin problematiserer den sovjetiske illusjonsvirkeligheten med Omon Ra. Det store spørsmålet som liksom stilles med romanen er: Hva kan sies å være virkelig? Og hvor går ferden videre for mennesket, som har blitt frattat alle sine drømmer og illusjoner det har sentret sitt liv omkring?
2013-03-12T11:48:07Z
2013-03-12T11:48:07Z
2004
2004-04-21
2006-01-04
Master thesis
Andresen, Silje M.. Viktor Pelevin og satiren Omon Ra . Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26187
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Andresen, Silje M.&rft.title=Viktor Pelevin og satiren Omon Ra &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9965
17901
041933486
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26209
2017-12-08T09:23:04Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Mennesket mellom guddom og dyr : dehumanisering i Andrej Platonovs Kotlovan og Musornyj veter
Audun Mørch
Bjørnen, borgarkvinna, arbeidarhelten, vandraren og kulakken er utvalde motiv i Andrej Platonovs kortroman Kotlovan som relaterer til dehumanisering. Den galne profeten, metamorfose og metall/kjøt er tilsvarande motiv knytte til dehumanisering i Platonovs novelle Musornyj veter. Dehumaniseringa er sett i ljos av Platonovs samtid og idear om utopi og det nye mennesket. Dehumanisering har sitt motstykke i avhumanisering, der mennesket søkjer å bli noko større enn det er og overgå avgrensingane gjevne av naturen, til dømes i form av kropp. Slike avhumaniserte menneske er dei rette borgarane av ein urban utopi. Ved hjelp av mellom anna Dostoevskij syner oppgåva korleis dehumaniseringa er ibuande det avhumaniserte mennesket på same måte som realisert utopi vender seg til dystopi. Oppgåva tolkar den kommunistiske sosialismen som implementering av ein utopi, og Platonov sine verk som profetiske visjonar av ein framtidig dystopi, synt eksplisitt i vesle Nastjas død og gravlegging i det lysande nye proletarbygget sitt fundament, og Al'bert sitt kannibalistiske frelsingsprosjekt. Med utgangspunkt i ei nærlesing av originaltekstane er kjeldematerialet av eklektisk natur og oppgåva siktar mot å syne breidda og tolkingspotensialet i Platonovs motivbruk. Den motivteoretiske ramma vektlegg intertekstualitet og den mytiske dimensjonen er særleg tydeleg hjå bjørnen, men også i tolkinga av metallet.
2013-03-12T11:48:08Z
2013-03-12T11:48:08Z
2009
2009-11-16
2010-04-21
Master thesis
Kemp, Isabel Renate. Mennesket mellom guddom og dyr. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26209
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kemp, Isabel Renate&rft.title=Mennesket mellom guddom og dyr&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24316
96888
100885667
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26209/2/DEHUMANISERING.pdf
nno
oai:www.duo.uio.no:10852/26194
2013-09-20T12:54:36Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Moderne russisk språk. Engelsk språks innflytelse på russisk ungdomssleng.
Jan Ivar Bjørnflaten
Sammendrag:
Handelsrelasjoner, kulturelle og politiske forbindelser mellom forskjellige land fører til at disse lands språk har innflytelse på hverandre og låner fra hverandre. Engelsk språk er dominerende spesielt innenfor handel og teknologi. Engelsk språk har innflytelse på andre språk gjennom flere kanaler. I en språkkontekst har engelsk språk innflytelse på andre språk gjennom lånord. Ord som blir lånt fra engelsk til et annet språk kalles anglisismer. Ved anglisismer er det utformingen av ordet som er overført til et annet språk. Ved kalkeringer, som er oversettelseslån, er det betydningen av ordet som er overført til et annet språk.
I moderne russisk språk finner en varieteten russisk ungdomssleng. Russisk ungdomssleng står i et motsetningsforhold til det russiske standardspråket. Det russiske standardspråket oppviser kjennetegn som må være tilstede for at det nettopp skal kvalifisere som et standardspråk. Ved ungdomssleng er det fravær av slike kjennetegn. Sleng er ikke- standard bruk av et språk innen en særskilt samfunnsgruppe. Det er også dannelsen av nye ord eller innføring av ord fra et annet språk. Sleng er en type sosiolekt som sikter på å utelukke eller hindre visse mennesker i å delta i samtalen. På den måten fungerer sleng i disse miljøene som et slags språk i koder, slik at den personen som ikke forstår dette språket ikke får deltatt i samtalen. Ungdom er en slik samfunnsgruppe.
Undersøkelsen av en ordbok i russisk ungdomssleng, Slovar´ molodë nogo slenga av T. G. Nikitina, viste at engelsk språk har innflytelse på russisk ungdomssleng. Av de 6103 russiske ungdomsslengordene i denne ordboken var 1081 ord dannet ut fra et engelsk ord enten i form av anglisismer eller kalkeringer. Det er anglisismer som utgjør nesten alle de russiske ungdomsslengordene som kommer fra engelsk språk i denne ordboken. Kalkeringer representerte kun et lite antall av disse.
Anglisismene i russisk ungdomssleng blir dannet ved fonetisk imitasjon. Dette er orddannelse på grunnlag av det engelske ordets lydbilde; hvordan ordet uttales. Ved identifisering av de russiske ungdomsslengordene som kommer fra engelsk språk i ordboken kunne også orddannelse ut fra det engelske ordets skriftbilde forekomme.
Russisk ungdomssleng oppviser en kreativ og uformell måte å danne ord på. Det viser også fravær av system i forhold til hvordan de russiske ungdomsslengordene som kommer fra engelsk språk blir dannet. Det etablerte orddannelsesmønsteret i russisk standardspråk blir ikke alltid fulgt ved dannelse av de russiske ungdomsslengordene som kommer fra engelsk språk. Anglisismer blir i høy grad tilføyd både engelske og russiske prefikser, suffikser og endelser. Det ble observert kreative orddannelser med prefikser og suffikser innenfor substantiver, verb, adjektiv og adverb. Andre fenomen som opptrer ved russiske ungdomsslengord som kommer fra engelsk språk er sammensetninger(hybrider) av et russisk og et engelsk ord, eller av to anglisismer eller to kalkeringer. False friends er et fenomen der betydningen av det engelske ordet ikke adapteres, men der brukerne av russisk ungdomssleng lager en ny betydning av det engelske ordet(ved anglisismer. Flytting av bokstaver innen et ord eller uttrykk er vanlig ved artist- og bandnavn fra engelsk i russisk ungdomssleng. Dette gjøres for å ironisere over ordet. Det ble også observert trekk ved anglisismenes skriftbilde i form av uvanlige bokstavkombinasjoner som gjør det enklere å identifisere de russiske ungdomsslengordene som et resultat av overføring fra engelsk språk.
Ordboken i russisk ungdomssleng, Slovar´ molodë nogo slenga, viser at engelsk språk i høy grad har innflytelse på russisk ungdomssleng. Av de 6103 russiske ungdomsslengordene kommer 17.7 prosent fra engelsk språk i form av anglisismer eller kalkeringer. Dette er nesten hvert femte ord i ordboken Slovar´ molodë nogo slenga. Det er et høyt antall lånord fra engelsk språk i russisk ungdomssleng, og det viser i hvilken grad engelsk språk har innflytelse på russisk ungdomssleng.
2013-03-12T11:48:08Z
2013-03-12T11:48:08Z
2005
2005-11-09
2006-01-04
Master thesis
Olsen, Marianne. Moderne russisk språk. Engelsk språks innflytelse på russisk ungdomssleng.. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/26194
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Olsen, Marianne&rft.title=Moderne russisk språk. Engelsk språks innflytelse på russisk ungdomssleng.&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-35205
32483
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26179
2014-12-26T05:05:02Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
An account of common motifs in Gogol’s “The Overcoat”, Benedetti’s The Truce and Melville’s “Bartleby, the Scrivener”
Audun Johannes Mørch
2013-03-12T11:48:08Z
2013-03-12T11:48:08Z
2011
2011-05-16
2011-12-02
Master thesis
Pérez Romero, C. Augusto. An account of common motifs in Gogol’s “The Overcoat”, Benedetti’s The Truce and Melville’s “Bartleby, the Scrivener”. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/26179
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Pérez Romero, C. Augusto&rft.title=An account of common motifs in Gogol’s “The Overcoat”, Benedetti’s The Truce and Melville’s “Bartleby, the Scrivener”&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-28695
122955
114919941
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26179/1/PEREZxROMEROxMASTER.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26196
2013-09-23T10:40:11Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Endringer i det russiske nominale tiltalesystemet
Jan Ivar Bj¸rnflaten
Det har blitt hevdet at samfunnsmessige endringer har stor innvirkning på språklig utvikling. Tiltalesystemer har blitt betegnet som s¿rlig sårbare for slike endringer. Med hensyn til endring i det russiske tiltalesystemet trekkes gjerne f¸lgende historiske hendelser frem: 1) Peter den Stores reformer, 2) revolusjonen 1917/18 og 3) perestrojka.
I oppgaven unders¸kes endringer innen det nominale tiltalesystemet i russisk, n¿rmere bestemt nomenformer av typen tovarið, gospodin/gospoþa, sudar /sudarynja og þenðèina/muþèina. Det er i s¿rdeleshet revolusjonen 1917/18 og perestrojka som anses for å ha ¸vet st¸rst innflytelse på de nominale tiltaleformene. Begge disse perioder kjennetegnes av et ¸nske om å markere avstand til det tidligere styret, hvilket blant annet fikk f¸lger for språklig utvikling. I sovjettiden gikk man bort fra de f¸rrevolusjon¿re, klassetilknyttede tiltaleformene og etablerte nye i tråd med den kommunistiske ideologien: tovarið kamerat og graþdanin/graþdanka borger , som var ment å v¿re universelle tiltaleformer. Med perestrojka og Sovjetunionens fall mener man å se en tendens til at disse formene er i ferd med å forsvinne ut av bruk. Det har også blitt pekt på at de f¸rrevolusjon¿re formene er på vei tilbake i språket. Flere forskere har lagt vekt på at tiltaleformene som kom til i sovjettiden i liten grad kan anses som n¸ytrale former fordi de var sv¿rt offisielle og i h¸y grad knyttet til partisjargong. Disse formene skal innen visse milj¸er (s¿rlig det akademiske) i liten grad ha blitt akseptert. Flere mener at denne utviklingen innebar en spesiell tilstand i tiltalesystemet: Det fantes ikke lenger noen n¸ytrale nominale former man kunne bruke ved tiltale av hverandre. Med n¸ytral tiltaleform menes gjerne en form som funksjonelt sett er ekvivalent med tyske Herr/Frau eller franske madame/monsieur. I mangel på n¸ytrale nominale former måtte man ty til andre, mindre n¸ytrale nominale former, eventuelt til ikke-nominale former av typen izvinite eller skaþite poþalujsta. Det hevdes at det ennå ikke er noen form i det russiske tiltalesystemet som kan tjene som en n¸ytral tiltaleform. I den forbindelse ser flere positivt på at de f¸rrevolusjon¿re formene gospodin/gospoþa og sudar /sudarynja har blitt tatt i bruk igjen håpet later til å v¿re at disse på sikt skal etablere seg som n¸ytrale tiltaleformer. Imidlertid er det andre som mener at situasjonen i dagens tiltalesystem vil vedvare og at innf¸ringen av f¸rrevolusjon¿re former bare vil inneb¿re en ytterligere nyansering av systemet.
I oppgaven blir påstander om endringstendenser unders¸kt både fra et diakront og synkront perspektiv. Forholdet mellom samfunnsmessige endringer og endringer i det nominale tiltalesystemet blir belyst med utgangspunkt i historiske begivenheter som hevdes å ha ¸vet betydelig innflytelse på tiltalesystemet. Hovedvekten ligger på den synkrone fremstillingen av tiltalesystemet. Som empirisk grunnlag benyttes datamateriale som har kommet fram på grunnlag av en sp¸rreunders¸kelse gjennomf¸rt ved 7 skoler i St. Petersburg. Sp¸rsmålene i unders¸kelsen knytter seg til bruk og vurdering av nominale tiltaleformer overfor ukjent adressat. Informantene representerer aldersgruppen ungdom (16-18 år), som er interessant fordi den gjerne ses som innovativ. Påstander om endringstendenser i dagens russiske tiltalesystem pr¸ves mot resultatene fra sp¸rreunders¸kelsen. Med utgangspunkt i disse resultatene ser det ut til at det innenfor dagens system faktisk finnes former som kan ses som n¸ytrale. Dette kommer både til uttrykk ved at formene oppviser h¸y frekvens og bred distribusjon og ved hvordan informantene har vurdert formene. Både f¸rrevolusjon¿re og sovjetiske former forekommer i materialet, men ingen av disse er blant de mest frekvente.
På grunnlag av materialet fremtrer det nominale tiltalesystemet som formrikt og nyansert. Flere av formene viser en relativt klar bruk med hensyn til adressatens alder og/eller yrke. Dessuten ser det ut til at enkelte former er i ferd med å nyanseres ytterligere. Formene som utgj¸r dagens nominale tiltalesystem ser også ut til å oppfattes som mer tilfredsstillende enn det man kan få inntrykk av gjennom faglitteraturen.
2013-03-12T11:48:08Z
2013-03-12T11:48:08Z
2005
2005-11-11
2006-01-04
Master thesis
Peters, Trude Gran. Endringer i det russiske nominale tiltalesystemet. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/26196
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Peters, Trude Gran&rft.title=Endringer i det russiske nominale tiltalesystemet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-35244
32662
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26206
2018-06-21T22:10:05Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Det russiske lokaldemokratiet
Kolstø Pål
Temaet for min oppgave er å se på hvorvidt man kan gjøre bruk av vesteuropeiske standarder for demokratiidentifisering på dagens russiske forhold. For dette bruker jeg et paradigme nylig utarbeidet av de norske statsviterne Signy Irene Vabo (HiB) og Jan Erling Klausen (NIBR) av verdier som forskerne definerer som kjennetegn på et godt lokaldemokrati. Dette verdisett utarbeidet av forskerteamet i 2007 ble først og fremst beregnet på demokratistudier i norske kommuner og bydelsstyrer. Imidlertid valgte jeg å teste nettopp deres teori fordi som hovedmålet i mitt prosjekt var å studere Russlands kommunalpolitikk og lokalforvaltning verdihøytralt og tidsnøytralt. Klausen og Vabos variabler samsvarer den instrumentelle tilnærmingen innenfor organisasjonsteoretisk skole og er utarbeidet i tråd med anerkjent demokratilære.
Som undersøkelsesområde valgte jeg to russiske selvstyrer et munisipalt (rajonstyre) V og et lokalt (bystyre) R. Innenfor disse to selvstyrene konsentrerte jeg med om tre lokale maktutøvelsesarenaer: valgsystemet, beslutningssystemet og inntektssystemet.
Videre tok jeg utgangspunkt i Klausen og Vabos definisjoner på et godt lokaldemokrati utarbeidet for norske forhold (åpenhet, effektivitet, kvalitet, valgmuligheter, rettssikkerhet, inkludering og samordning). Disse kjennetegn ble utarbeidet av forskeren Klausen (2004) på grunnlag av tre demokratiske grunnprinsipper: vitalitet, legitimitet og lokalisme.
Jeg samlet inn et omfattende materiale om russisk lovgivning knyttet til lokaldemokrati og om lokaldemokratiet i rajonen V og byen R på internett, foretok flere telefonintervjuer med en høyt ansatt medarbeider i selvstyret R, og dro også selv på en studietur til undersøkelsesenhetene der jeg var til stede på et styringsmøte og foretok en rekke intervjuer med lokalpolitikere og ansatte i forvaltningen. Det innsamlede materialet relaterte jeg til de aktuelle målingsvariabler for et godt lokaldemokrati utarbeidet av Klausen og Vabo.
Min forelæpige konklusjon er at paradigmet for studier av lokalt demokrati i Norge som S. I , Vabo og J. E, Klausen (2007) har utarbeidet, også kan brukes i studier av kommunalpolitikk og lokalforvaltning i Russland. I kombinasjon med innsikt i pågående offentlige debatter og komparative analyser knyttet til utvalgte temaer vil det ved hjelp av Vabo og Klausens variabler være mulig å si noe generelt om demokratitilstanden innenfor konkrete lokalpolitiske praksiser. Kopling av basisområdene vitalitet, legitimitet og lokalisme med de tre legitimitetsgrunnlagene, gjennomstrømmingslegitimitet, inntakslegitimitet og utfallslegitimitet, viste seg å være hensisksmessig i forhold til oppgavens formål.
2013-03-12T11:48:10Z
2009
2009-09-01
2010-11-24
10000-01-01
Master thesis
Totland, Ludmila. Det russiske lokaldemokratiet. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26206
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Totland, Ludmila&rft.title=Det russiske lokaldemokratiet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25769
94412
102581851
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26206/1/thesis.pdf
nor
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/26202
2013-03-12T11:48:10Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Sovjetlitteraturen i Norge : En undersøkelse av sovjetlitteraturens mottagelse i Friheten og Morgenbladet 1945-53
Geir Kjetsaa
Utgangspunktet for oppgaven er den helt spesielle stemningen som hersket i tiden rett etter 2. verdenskrig når det gjaldt nordmenns forhold til Sovjetunionen. I de aller fleste lag av befolkningen følte man takknemlighet for den avgjørende rolle russerne hadde spilt under krigen, og det var et utbredt ønske om å beholde det gode naboskap også etter at krigen var slutt. Oppgaven søker å belyse i hvilken grad et godt politisk klima påvirket avisenes bedømmelse og formidling av sovjetlitteraturen, og hvilken betydning utviklingen av den kalde krigen i sin tur fikk for pressens litterære vurderinger.
Fordi kjennskap til motpartens kultur, og i første rekke litteratur, ble regnet som en kilde til forståelse folkene imellom, finner vi i de første etterkrigsårene rikelig med artikler om den sovjetiske litteraturen, ikke bare i den kommunistiske avisen Friheten, men også i Morgenbladet. Begge avisene skriver bokanmeldelser av den nye sovjetiske litteraturen, i flere tilfeller blir ett og samme verk anmeldt i begge aviser. Det er påfallende å se i hvilken grad politisk ståsted er med på å påvirke den kunstneriske vurderingen. Et og samme verk kan nemlig ses på som godt ut fra stalinistisk kritikk, og som helt verdiløst ut fra et l art pour l art kunstsyn. Hovedmotsetningen kommer blant annet frem i avisenes ulike anmeldelser av Aleksandr Fadeevs bok Den unge garde fra 1946. Mens overskriften til Frihetens anmeldelse lyder: Den unge garde en roman om sovjetungdommen , kaller Morgenbladet boka en russisk solstrålefortelling .
I det hele tatt er det en gjennomgående tendens hos Friheten å påpeke hvordan den sosialistiske realismen og virkelige livet lever i en slags symbiose. Det regnes for eksempel som et kvalitetstrekk ved litteraturen at forfatteren bygger sin diktning på hendelser han selv har sett eller opplevd. Morgenbladet på sin side reagerer negativt på at sovjetforfatterne i den grad legger virkeligheten til grunn for sin diktning. Ifølge avisen mister litteraturen på denne måten sitt kunstneriske aspekt, og fremstår som ren reportasje.
Etter hvert som den kalde krigens frykt og skepsis begynner å bre om seg, minker mengden stoff om sovjetisk litteratur i Morgenbladet, og interessen for konsentreres om den litteraturen som avslører kritikkverdige politiske og sosiale forhold i landet. Litteratur skrevet av russere som er flyktet fra landet og som stiller seg ensidig negativt til styresettet blir etter hvert gjenstand for intens interesse fra avisens side. Morgenbladet legger sine vanlige vurderingskriterier til side og gir rosende omtale av denne litteraturen, tiltross for at den kunstneriske kvaliteten i mange tilfeller er lav. Litterære virkemidler som avisen stiller seg negativ til når det gjelder sovjetlitteraturen, for eksempel troverdighet og gjenkjennelighet, anses som gode når de benyttes i avhopper-litteraturen , og tjener Morgenbladets politiske interesser. Morgenbladet ser med stigende uro på hvordan det kulturelle liv styres med jernhånd og opplyser sine lesere blant annet om hvordan danov-resolusjonen fra 1946 har skapt helt ulevelige forhold kunsten i Sovjetunionen.
Friheten, derimot, skriver begeistret om hvordan sovjetstyret, ved å yte økonomisk støtte og ved å gi forfatterne det avisen kaller virkelig frihet , har skapt grobunn for et blomstrende kulturelt liv i landet. Avisen fokuserer for øvrig vel så mye på vilkårene for kunsten og på forfatternes samfunnsengasjement som på litteraturen som sådan.
2013-03-12T11:48:10Z
2013-03-12T11:48:10Z
2002
2002-10-01
2006-01-04
Master thesis
Egede-Nissen, Fayette. Sovjetlitteraturen i Norge. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/26202
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Egede-Nissen, Fayette&rft.title=Sovjetlitteraturen i Norge&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-6308
6397
030028310
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26188
2014-12-26T05:00:51Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Satire og språklig variasjon i Il´f og Petrovs Zolotoj telënok og Vladimir Sorokins Goluboe salo
Audun Johannes Mørch
I moderne russisk historie finnes det to perioder der samfunnet har gjennomgått en fullstendig omveltning: Sovjetunionen etter den kommunistiske revolusjonen i 1917 og Russland etter Sovjetunionens fall i 1991. Ved begge anledninger endret også samfunnets språklige sammensetning seg diametralt. Tsar-Russland og Sovjetunionen propaganderte strenge språknormer, som ble holdt i hevd gjennom statlig sensur og kontroll av alle trykte medier. Opphevelsen av statens altomfattende rolle og økt demografisk mobilitet førte på både 1920- og 1990-tallet til at alle mulige språkvarieteter kom til uttrykk – for eksempel folkespråk og dialekter, ungdomsslang, forskjellige yrkessjargonger, banning osv. – også i mer offisielle sfærer.
Gjennom flere innflytelsesrike skrifter har den russiske språk-, kultur- og litteraturteoretikeren Michail Bachtin hevdet at romanen er den skriftlige sjangeren som best er i stand til å gjengi språklig variasjon og utvikling i et samfunn. I denne oppgaven anvender jeg Bachtins teorier, slik de kommer frem i hovedverket Problemy poėtiki Dostoevskogo og to kortere essay, som innfallsvinkel til å analysere språkbruken i en berømt roman fra hver av de ovenfor nevnte periodene – Il´f og Petrovs satiriske mesterverk Zolotoj telënok (1931) og Vladimir Sorokins skandaleomsuste Goluboe salo (1999). Begge romanene er skrevet ca. et tiår etter begivenhetene som forårsaket den brå samfunnsendringen, og man bør dermed kunne forvente at periodens språklige variasjon har satt spor i forfatternes språkbruk.
Analysen av Zolotoj telënok og Goluboe salo viser at forfatterne helt tydelig er påvirket av samtidsspråket, men på fullstendig ulikt vis. Il´f og Petrov hadde i 1931 inkorporert store deler av 1920-tallets leksikalske endringer, samtidig som de gir en parodisk behandling av samtidens avis- og byråkratspråk, som de oppfattet som svært sjablonisert og klisjéspekket. Sorokin, som har bakgrunn som konseptualistisk billedkunstner og som bestandig har hatt en metaspråklig agenda i sine bøker, kommenterer språkutviklingen gjennom metaforer og allegorier. I første del av Goluboe salo forsker han på hvor mange fremmede elementer det er mulig å blande inn i russisk uten at språket blir helt meningsløst; i andre del blander han sammen språk- og kulturuttrykk fra forskjellige perioder i russisk historie, for derigjennom å vise hvilke absurde utslag den strenge normeringen og ensrettingen i Tsar-Russland og Sovjetunionen ga.
2013-03-12T11:48:11Z
2013-03-12T11:48:11Z
2004
2004-11-09
2006-01-04
Master thesis
Mohr, Bernhard L.. Satire og språklig variasjon i Il´f og Petrovs Zolotoj telënok og Vladimir Sorokins Goluboe salo. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26188
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Mohr, Bernhard L.&rft.title=Satire og språklig variasjon i Il´f og Petrovs Zolotoj telënok og Vladimir Sorokins Goluboe salo&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10428
22138
05069815x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26188/1/22138.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26181
2013-03-12T11:48:11Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Kohesjon i gammelrussisk : en studie av grammatiske og leksikalske kohesjonsmekanismer i helgenvitaer
Jan Ivar Bj¸rnflaten
Hva er det som gj¸r at en tekst henger sammen til en enhet og kommuniserer et enhetlig budskap? Dette er selvsagt et komplekst sp¸rsmål, og det er ikke mulig å behandle alt dette i en hovedoppgave. Jeg bestemte meg for å konsentrere meg om ett emne: Hvilke eksplisitte midler finnes til å binde sammen hele setninger til en tekst? Disse midlene kalles gjerne kohesjonsmekanismer.
Målet for oppgaven min var å finne ut hvilke kohesjonsmekanismer som fantes i gammelrussiske helgenvitaer og hvordan de ble brukt. Til dette er det n¸dvendig å finne en relevant modell. Jeg valgte å bruke en klassifikasjonsmodell (en såkalt taksonomisk modell). Det finnes mange som har jobbet med nettopp slike modeller, men jeg kom fram til at Halliday og Hasans modell fra 1976, slik den beskrives i boken Cohesion in English, vil v¿re den mest relevante.
Halliday og Hasan deler alle kohesjonsmekanismene inn i to hovedgrupper: grammatiske og leksikalske. I gruppen av grammatiske finner vi referanse, substitusjon, ellipse og setningskopling. De tre f¸rste av disse fire gruppene skiller seg ut fra den siste. Ved disse tre dannes kohesjon ved at et element i en setning er avhengig av et element i en annen setning for å bli tolket. Dette skaper en binding mellom setningene. Ved setningskopling er kohesjonsmekanismen en forbinder (for eksempel en konjunksjon eller et adverb) som forklarer hvordan to setninger henger sammen, forholdet mellom disse to setningene kan v¿re additivt, adversativt, temporalt eller kausalt. De leksikalske mekanismene deles i to: repetisjon og kollokasjon. Repetisjon er betegnelsen for kohesjonen som oppstår når et leksikalsk element i teksten blir repetert, og dermed skaper en binding mellom to setninger. Kollokasjon er kohesjon som oppstår når leksikalske elementer i to setninger blir assosierte med hverandre og slik skaper en bindning i teksten.
Jeg analyserte to helgenvitaer: Fortellingen om Boris og Gleb og Feodosij Peèerskijs vita . Disse to tekstene er skrevet på 1100-tallet. Det st¸rste problemet med å analysere så gamle tekster er at man på denne tiden ikke brukte tegnsetting. Dermed måtte jeg f¸rst av alt segmentere teksten i setninger. Dette var meget viktig å gj¸re, for Halliday og Hasan ser bare på bindinger mellom hele setninger som kohesjon.
Etter en analyse av disse vitatekstene kom jeg frem til f¸lgende:
Referanse er en meget hyppig brukt kohesjonsmekanisme. F¸rst og fremst gjennom at pronomener refererer til en st¸rrelse i teksten og skaper bånd mellom disse. Substitusjon brukes også mye, mest av alt gjelder dette substitusjon av hele setninger ved hjelp av adverb som betyr slik. Ellipse er så mye brukt, at det til tider kan oppstå vansker med å tolke teksten. Det er helst subjektet som er elliptisk. Dette vil si at man må gå til en annen setning for å få tolket subjektet og dermed oppstår det kohesjon mellom disse to setningene. Når det gjelder setningskopling, er dette en kohesjonstype hvor konjunksjoner gj¸r seg mest gjeldende. Der er ikke alltid like stor variasjon i bruk av konjunksjoner i disse tekstene. Den konjunksjonen som blir absolutt mest brukt er i. Dette er egentlig en additiv forbinder, men i denne typen tekster brukes den gjerne til å kople setninger til hverandre uten av forholdet mellom dem er additivt. Den er simpelthen med på å driver handlingen fremover.
Av de leksikalske mekanismene er direkte repetisjon og synonymi mye brukt. Bruk av leksikalske kohesjonsmekanismer blir tydeligst når det dreier seg om hovedpersonene i teksten. Da kommer det frem et meget fargerikt språk, og det er stor variasjon i hva helgenene eller fiendene deres blir kalt.
Det viser seg at alle de mekanismene som er beskrevet hos Halliday og Hasan også brukes i disse tekstene. Dette er interessant å legge merke til, ettersom modellen beskriver et moderne språk, og analysen er gjort av et som er tusen år gammelt. Kanskje burde dette ikke v¿re en stor overraskelse, ettersom det i begge tilfeller dreier seg om indoeuropeiske språk.
2013-03-12T11:48:11Z
2013-03-12T11:48:11Z
2003
2003-10-15
2006-01-04
Master thesis
Skjæveland, Kristin. Kohesjon i gammelrussisk. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/26181
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Skjæveland, Kristin&rft.title=Kohesjon i gammelrussisk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-8475
13755
040723313
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26195
2013-09-23T11:10:25Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Prostoreèie - en språklig varietet på vei ut av russisk?
Jan Ivar Bj¸rnflaten
Sammendrag:
Det russiske språk består av en rekke språklige varieteter. Russisk er i f¸rste rekke delt inn i to hovedvarieteter, et kodifisert skriftspråk og et talespråk som er i overensstemmelse med det kodifiserte skriftspråket. Disse to varietetene utgj¸r sammen det russiske standardspråket. Videre består det russiske språk av varieteter som dialekter, sosiolekter, sjargong, slang m.m. Denne oppgaven omhandler en av det russiske språks s¿regne sosiolekter kalt prostoreèie. Prostoreèie er i hovedsak en sosiolekt som snakkes av deler av befolkningen i de store russiske byene, og som består av mange språklige trekk som avviker fra det russiske standardspråket. I det meste av litteraturen som omhandler prostoreèie hevder forfatterne at sosiolekten snakkes av en gruppe mennesker som ikke har tilstrekkelig utdannelse til å beherske standardspråket. Betegnelsen prostoreèie har lenge eksistert som en betegnelse på såkalte folkelige ord i ordb¸ker, men det er f¸rst på 1950-tallet at sosiolekten får sin opprinnelse slik den eksisterer i dag. Det hevdes at sosiolekten oppstod i tiden mellom 1950 og 1970 som et resultat av migrasjonsprosesser i Sovjetunionen hvor det årlig flyttet omkring 1,7 millioner fra landsbygda inn til de store byene, noe som f¸rte til at ulike språklige varieteter kom i kontakt med hverandre. Resultatet ble at det oppstod en gorodskoe kojne , en sammensmelting av de ulike dialektene. Man deler prostoreèie i ett nytt og ett gammelt lag, som man kaller for prostoreèie 1 og prostoreèie 2. Prostoreèie 1 er knyttet til dialekter, mens prostoreèie 2 i stor grad er avledet fra sjargonger. Trekkene til prostoreèie 1 ber¸rer i f¸rste rekke morfologien, men også fonetikk, syntaks m.m. Prostoreèie 2 ber¸rer f¸rst og fremst leksika og syntaks.
Det har i tidligere litteratur blitt hevdet at prostoreèie 1 er på vei ut av talespråket sammen med den eldre generasjon av russere. I denne oppgaven unders¸kes det i f¸rste rekke hvorvidt denne påstanden stemmer eller om prostoreèie 1 fremdeles er utbredt i dagens talespråk. Gjennom en sp¸rreunders¸kelse utf¸rt ved syv skoler i ulike bydeler i St. Petersburg, unders¸kes forekomsten av en rekke morfologiske trekk ved sosiolekten. Jeg fors¸ker i oppgaven å finne ut om prostoreèie 1 i st¸rre grad kan knyttes til noen av de geografiske områdene av byen, om det er st¸rre innslag av prostoreèie 1 i noen gruppers talespråk med tanke på alder og kj¸nn, samt hva som er holdningen til innslag av disse trekkene i dagens talespråk. Resultatene fra unders¸kelsen kan til dels sies å v¿re overraskende i forhold til tidligere litteratur om sosiolektens utbredelse. En god del av trekkene ser ut til å v¿re forholdsvis utbredt i dagens talespråk, mens andre igjen ser ut til delvis å ha forsvunnet fra talespråket. Det geografiske aspektet ved unders¸kelsen ser ut til å vise at det i visse områder er st¸rre forekomst av sosiolekten. Mens det i tidligere forskning har blitt hevdet at man f¸rst og fremst finner trekkene i talespråket til eldre kvinner, ser det ut fra denne unders¸kelsen ut til at sv¿rt mange av trekkene knyttes til yngre personers talespråk. Dermed er det mye som tyder på at en rekke trekk fra prostoreèie 1 heller har fått en renessanse i dagens talespråk, enn å forsvinne ut av det.
2013-03-12T11:48:11Z
2013-03-12T11:48:11Z
2005
2005-11-11
2006-01-04
Master thesis
Kolsrud, Solveig. Prostoreèie - en språklig varietet på vei ut av russisk?. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/26195
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kolsrud, Solveig&rft.title=Prostoreèie - en språklig varietet på vei ut av russisk?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-35502
32645
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26200
2017-12-08T09:23:04Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Provinsen i russisk dramatikk : en kronotopisk analyse av Vasilij Sigarevs Cërnoe moloko
Audun J. Mørch
Dette arbeidet er motivert ut fra et ønske om å avdekke hvilken rolle det jeg kaller "provinsens kronotop" spiller i moderne russiske dramatikk. En generell betraktning av Cechovs største dramaer viser at provinsens kronotop er regjerende kronotop i alle. En grundigere kronotopisk undersøkelse av russisk dramatikk skrevet etter 1991 avslørte at provinsens kronotop er den dominerende krontopen også blant disse. Den tette forekomsten av én spesiell kronotop innenfor en og samme genre er i seg selv et interessant fenomen. I dette tilfellet blir det hele enda mer påfallende av at den aktuelle kronotopens modell i virkeligheten - den russiske provinsen - har en lite priviligert posisjon i russisk samfunn og åndsliv generelt.
Spørsmålene som danner utgangspunkt for diskusjonen er:
1. Hva kjennetegner provinsens kronotop?
2. Hva tilfører provinsens kronotop det moderne russiske dramaet?
3. Hvorfor opptrer provinsens kronotop så hyppig i moderne russisk dramatikk?
Hoveddelen av arbeidet er viet en kronotopisk analyse av Vasilij Sigarevs drama Cërnoe moloko fra 2003. Det teoretiske grunnlaget er Bachtins tekster om kronotopen, først og fremst "Tvorcestvo Franusa Rable" og "Problemy poètiki Dostoevskogo". Antologien "Utopia i utopiceskoe myslenie" og Audun Mørchs "The Novelistic Approach to the Utopian question" har også vært viktig bakgrunnsmatriale.
Hensikten med arbeidet er å vise at provinsens kronotop tilfører det moderne russiske dramaet en dystopisk dimensjon som i ytterste konsekvens kan åpne for et nytt perspektiv på det moderne russiske dramaet som sådan.
2013-03-12T11:48:12Z
2013-03-12T11:48:12Z
2007
2007-04-30
2008-02-25
Master thesis
Nilsen, Ingrid Weme. Provinsen i russisk dramatikk. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26200
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nilsen, Ingrid Weme&rft.title=Provinsen i russisk dramatikk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18464
58010
080304591
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26200/2/aller_siste_forsxk.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26189
2014-12-26T05:06:03Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Boris Akunin : masselitteratur for eliten eller elitelitteratur for massene?
Audun J. M¸rch
Sammendrag.
Utgangspunktet for oppgaven er at den spesielle situasjonen etter Sovjetunionens sammenbrudd f¸rte til en markant oppblomstring av triviallitteratur. Boris Akunin, pseudonym for Grigorij Èchartiðvili, er en av de mest popul¿re samtidsforfatterne i Russland, og et av de mest fremtredende eksemplene på hvordan triviallitteraturen, i dette tilfellet kriminallitteraturen, har funnet sin plass i det russiske litter¿re samfunn.
Litteraturkritikerne så ikke alle med blide ¸yne på hvordan triviallitteraturen hadde kommet til å dominere litteraturbildet. Boris Akunin er likevel en av de få nye forfatterne som delvis blir anerkjent i kritikermilj¸et, på grunn av sine b¸kers h¸ye litter¿re nivå. Oppgaven setter s¸kelys på hva det er som gj¸r at Akunin, med utgangspunkt i kriminalserien om politihelten Ërast Petroviè Fandorin, har fått så stor gjennomslagskraft i det postsovjetiske litter¿re landskap. Dette har delvis å gj¸re med at kriminalgenrens iboende egenskaper gj¸r den godt egnet til kaotiske samfunnsforhold. Genrens repetisjonsartede struktur og rasjonalitet virker beroligende på leseren. Akunins popularitet kan også skyldes at han klarer å balansere verdier og holdninger på en slik måte at han ikke st¸ter fra seg noen lesergrupper. Mest av alt har hans popularitet å gj¸re med at han i sine romaner kombinerer triviallitter¿re trekk med elitelitter¿re trekk, slik at de blir en slags syntese over begge litteraturer. Akunin gj¸r dette blant annet gjennom å benytte en triviallitter¿r genre og triviallitter¿r struktur, og samtidig tilf¸re elitelitter¿re trekk gjennom blant annet litter¿re og historiske allusjoner, problematisering av personkarakteristikker og lignende. Slik opprettholder Akunin sin popularitet gjennom å kunne tilby både enkel underholdning og intellektuell utfordring i en og samme roman.
Et annet viktig aspekt ved denne kriminalserien er at Akunin lar handlingen foregå på slutten av 1800-tallet og ikke i dagens Russland, som de fleste andre russiske kriminalforfattere i dag gj¸r. Akunin beskriver et uskyldsrent, f¸rrevolusjon¿rt Russland som ikke er tilsmusset av sovjettiden og nåtidens politiske og ¸konomiske kaos. Slik kan han spille på en russisk nasjonalsjåvinisme og nostalgi for et Russland man kan v¿re stolt av.
2013-03-12T11:48:14Z
2013-03-12T11:48:14Z
2004
2004-11-09
2006-01-04
Master thesis
Parnemo, Liv Karin. Boris Akunin . Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26189
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Parnemo, Liv Karin&rft.title=Boris Akunin &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10421
22141
050693972
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26189/1/22141.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26178
2014-12-26T05:06:07Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Tidsadverbial og aspektkonkurranse i russisk
Atle Grønn
Verbaspekt er kanskje den grammatiske kategorien som valdar størst problem for utlendingar som lærer seg russisk. Dei fleste russiske verb opptrer i aspektpar, der eitt imperfektivt (Ipf) og eitt perfektivt (Pf) verb har same tyding, men må nyttast i ulike situasjonar. Derimot er det visse situasjonar der Ipf har såkalla faktuell tyding (konstatacija fakta), og difor konkurrerar med Pf. I denne oppgåva undersøkjer eg korleis eksplisitt uttrykte tidsadverbial er med på leggje til rette for eller hindre ei faktuell tolking av Ipf. Eg tek utgangspunkt i at aspekt er ein temporalkategori, og støtter meg på ei rekkje teoriar som knyttar tid og aspekt saman. Desse teoriane testar eg ut med autentiske tekstdøme frå to korpora - Det russiske nasjonalkorpuset og RuN-korpuset, som er eit norsk-russisk parallellkorpus. Desse døma viser at ein må ta omsyn til heile konteksten til ei handling for å kunne seie noko om kva tyding Ipf har. Dette kjem tydeleg fram med såkalla degree achievement-verb, som eg argumenter for at i utgangspunktet er ateliske (ikkje har ei indre grense), men som kan få ei telisk tolking ut ifrå konteksten.
2013-03-12T11:48:15Z
2013-03-12T11:48:15Z
2011
2011-05-13
2012-01-04
Master thesis
Byrkjeland, Per. Tidsadverbial og aspektkonkurranse i russisk. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/26178
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Byrkjeland, Per&rft.title=Tidsadverbial og aspektkonkurranse i russisk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-28692
121875
12001517x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26178/1/MASTERxxPERxBYRKJELAND.pdf
nno
oai:www.duo.uio.no:10852/26203
2014-12-26T05:06:35Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
The Oktoikh 1629 : Text and Commentary
Prof Jan Ivar Bjørnflaten
This thesis presents a comprehensive linguistic commentary on one of the fundamental liturgical texts in the Orthodox Church, namely the Oktoikh, which was printed at Spiridon Sobol’s press in the first half of the 17th century.
Because of time restriction I have chosen to examine only the first two modes of the Oktoikh as well as the Preface comprising two short texts on the nature of prayer. The study consists of six chapters and an appendix that presents a transcription of the examined portions of the text. Every care was taken to render the text accurately and to preserve, as far as possible, its original orthographic conventions. Chapter I provides non-linguistic information pertinent to the Oktoikh. It gives a brief description of the Orthodox service and liturgical texts used in its celebration, the origin and types of oktoikh, as well as a detailed description of the contents and physical characteristics of the Oktoikh. Chapter II focuses on orthography. The first half of the chapter examines orthographic conventions of the Oktoikh, and explores issues such as spacing, punctuation, capitalisation, distribution of allographs, diacritical marks. In the second part, orthography is analysed from the point of view of its phonological significance; in other words, it considers what orthography may reveal about pronunciation. Chapter III gives a comprehensive analysis of nominal, adjectival and pronominal declension systems. This chapter also discusses the use of numerals and adverbs in the Oktoikh. Chapter IV provides a detailed examination of the verbal morphology found in the text. Chapter V gives a short account of syntax in the Oktoikh – the focus here is primarily on syntactical features characteristic of Church Slavonic and those betraying vernacular influence. Chapter VI is a summary of the most important findings and their significance, as well as a conclusion.
The Oktoikh was printed little more than a decade later after one of the first comprehensive works on Church Slavonic grammar had been published, namely Smotryc’kyj’s Grammatiki slavenskija pravilnoe sintagma (1619). Comparison is therefore made, where relevant, between features of the text at hand and Smotryc’kyj’s newly codified version of Church Slavonic.
2013-03-12T11:48:15Z
2013-03-12T11:48:15Z
2007
2007-10-21
2008-02-08
Master thesis
Marijanovic, Irena. The Oktoikh 1629. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/26203
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Marijanovic, Irena&rft.title=The Oktoikh 1629&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18503
66509
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26203/1/IrenaxMarijanovicxThesisxOktoikh.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/26176
2014-12-26T05:06:42Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Utdrag fra Lupetta av Pavel Vadimov
Audun Mørch
Denne masteroppgaven har to deler.
Del 1 er en oversettelse av utdrag på rundt 40 sider fra Lupetta av Pavel Vadimov. Dette er en roman, som blant annet rommer mange språklige stiler, har mye kreativt språkbruk og inneholder en del åpenbar intertekstualitet.
Del 2 er en teoretisk del, hvor jeg fokuserer på noen av utfordringene rundt oversettelsen av teksten. Jeg har plukket ut områdene intertekstualitet, ordspill og ordvalg, og vil vise noen av mine valg og vurderinger innenfor disse feltene. Valgene blir diskutert i forhold til teoretikerne Eugene Nida og Lawrence Venuti.
Siden jeg har valgt et såpass ukjent verk, og ikke har oversatt hele romanen, men valgt meg ut relevante utdrag, kommer jeg også med en rask innføring i romanens handling, og en forklaring på hvorfor de utdragene jeg har plukket ut er valgt.
2013-03-12T11:48:16Z
2013-03-12T11:48:16Z
2011
2011-02-08
2012-01-20
Master thesis
Solstad, Ellen Melgård. Utdrag fra Lupetta av Pavel Vadimov . Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/26176
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Solstad, Ellen Melgård&rft.title=Utdrag fra Lupetta av Pavel Vadimov &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-28688
111976
120137941
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26176/1/Solstadmasteroppgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26175
2014-12-26T05:06:46Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Grammatikalisering av relatornomen i moderne russisk : en diskusjon om aksiale deler
Jan Ivar Bjørnflaten
Denne oppgaven handler om en type språkendringsprosess som kalles grammatikalisering, og om hvordan den har påvirket en gruppe ord i moderne standard russisk, som kalles relatornomen. Relatornomen er en syntaktisk kategori som ikke er typisk for russisk språk. Et relatornomen er en type substantiv som betegner en ikke-spesifikk avgrensning av et legeme. Ord som ”topp”, ”side” og ”ende” kan være relatornomen. De betegner deler av et objekt, men skiller seg fra for eksempel ”hank” (på en tekanne) eller ”hjul” (på en bil), på den måten at de ikke har noen egen, distinktiv form. Det er umulig å forestille seg ”en side” hvis man ikke vet hva den er ”en side av”. Grammatikalisering er en prosess der leksikalske ord blir grammatiske og grammatiske ord blir mer grammatiske. Leksikalske ord kjennetegnes av mye semantisk betydning og stor grad av autonomitet. De mest leksikalske, altså meningstunge, ordene tilhører ordklasser som substantiv og verb. De mest grammatiske ordene er slike ord som for eksempel preposisjoner, klitika og artikler. Jeg har sett på hvordan grammatikaliseringsprosessen arter seg i tilfeller hvor relatornomen blir grammatikalisert slik at de går over til å fungere som deler av preposisjoner som betegner plassering i rom. Mer spesifikt har jeg valgt meg ut en spesiell syntaktisk kategori av preposisjoner som betegner det Jackendoff() har kalt aksiale deler. Hans teori om aksiale deler er et bidrag til kognitiv lingvistikks forskning på språkbrukeres fremstilling av objekters plassering i rom, nærmere bestemt langs tre akser, ”side-ende”, ”topp-bunn” og ”front-akter”, som man tenker seg at er trukket gjennom et referanseobjekt som andre objekter plasseres i forhold til. I eksempelet ”ballen er ved siden av bilen” kalles ballen for plasseringsobjektet, bilen er referanseobjektet og siden er et grammatikalisert relatornomen som, som del av preposisjonen ved siden av, betegner en plassering langs referanselegemets side-ende-aksen.
2013-03-12T11:48:16Z
2013-03-12T11:48:16Z
2010
2010-09-15
2012-02-13
Master thesis
Borchsenius, Helga Krog. Grammatikalisering av relatornomen i moderne russisk. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/26175
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Borchsenius, Helga Krog&rft.title=Grammatikalisering av relatornomen i moderne russisk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-26338
105511
120308568
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26175/1/MASTER-BORCHSENIUS.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26180
2014-12-26T05:02:52Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Vemmelse og vellyst : matmotivet i Vladimir Sorokins Nastja
Audun J. Mørch
Matmotivet i Nastja er et menneske. Dermed er min oppgave en studie av kannibalisme innen gastrolitteratur. Antropofagi (kannibalisme) som et reelt fenomen sammenlignes med det fiktive måltidet der novellens hovedkarakter, Nastja, blir spist. I neste omgang er det fremstillingen av kannibalisme som er det mest avgjørende for fortolkningen av teksten. Ut gjennom hele analysen vurderes verkets romantiske stilnivå opp mot det groteske innholdet. I hovedsak studerer jeg et formproblem der ukjente motiver kombineres med en ellers kjent stil. Gjennom en språklig verdimanipulasjon der litterær imitasjon er det fremste middelet, forandres det heslige til noe skjønt, og det onde til noe godt. Dette danner grunnlaget for oppgavens tittel; Vemmelse og vellyst. Innfallsvinkelen motiv/stil underbygges med lesninger av Mikhail Bakhtins og Jurij Lotmans teorier om samme tema. Videre ses denne problematikken i lys av Nietzsches filosofi. Med utgangspunkt i hans teorier om språk og moral, kan Nastja leses språkkritisk, fordi vi observerer et klassisk litterært språk bli frarøvet sin opprinnelige ”stemme”, for så å bli erstattet med en annen. Moralproblemet behandles som et metaetisk spørsmål, der størrelsene ”godt” og ”ondt” blir snudd på hodet. Dette utvikler seg til en karikert og ekstrem form for etisk relativisme. I siste instans går diskusjonen ut på hvorvidt Nastja bør karakteriseres som et litterært eller et metalitterært verk. Med utgangspunkt i et eklektisk utvalg av fag- og skjønnlitteratur argumenterer jeg for at begge deler er mulig.
2013-03-12T11:48:17Z
2013-03-12T11:48:17Z
2011
2011-05-18
2011-12-02
Master thesis
Mathisen, Helga Brekke. Vemmelse og vellyst. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/26180
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Mathisen, Helga Brekke&rft.title=Vemmelse og vellyst&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-28845
123435
114919739
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26180/1/Master.Vemmelsexogxvellyst.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26192
2014-12-26T05:06:51Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Bruken av gerundier og aktive partisipper i den gammelrussiske teksten Erkebiskop Avvakums selvbiografi
Jan-Ivar Bjørnflaten
Det russiske språket har i likhet med de fleste andre levende naturlige språk i verden gått gjennom store endringer de siste tusen årene. Den mest påfallende utviklingen i slavisk språkhistorie og i russisk spesielt, finner man ved verbene, da verbet tilhører den mest komplekse og ruvende ordklassen. De grammatiske kategoriene som har endret seg betydeligst er preteritumsformene, ved at man før hadde fire forskjellige typer, derav pluskvamperfektum, perfektum, aorist og imperfektum. Av disse formene sitter vi i dag igjen med bare en form, det gamle l-partisippet.
Ikke bare preteritumsformene har gått gjennom en rekke forandringer. En viktig nydannelse som er helt essensiell i russisk språkhistorie, er dannelsen av den grammatiske kategorien gerundium. Gerundiene har sitt opphav i de finitte verbalformene og har en helt unik posisjon i språkhistorisk sammenheng. Som grammatisk fenomen, er emnet enormt og som følge av dette har jeg valgt å begrense prosjektet mitt med å ta utgangspunkt i en gammelrussisk tekst: Žitie Avvakuma av Erkebiskop Avvakum Petrovič Kondratev (1620–1682).
Avvakums språk er preget av innovasjon, og det spesielt sammenlignet med litterater fra sin egen tid. Som et eksempel på det har han brukt former for infinitiv, presens og fortidsformer som er normen i det moderne russiske standardspråket, men som ikke var vanlig å bruke blant andre på hans tid. Denne innovative språkbruken har ført til at han foregriper de reformene som senere skulle sette normen for det russiske språket. I mine analyser av gerundium og presens partisipp aktiv, har jeg gjort komparative undersøkelser mellom bruken av disse og bruken av de andre grammatiske kategoriene i teksten. Jeg har i den sammenhengen sett på konteksten i de ulike delene av teksten og undersøkt hvilke språklige midler som går igjen i de ulike tekstenhetene.
I en analyse av Avvakums Žitie har man ofte hatt lett for å dele teksten kategorisk inn i rene talespråklige sekvenser og i rent boklige sekvenser. De østslaviske og de kirkeslaviske elementene i Žitie er ikke to separate deler, men inngår i et samspill, ikke bare i et og samme avsnitt, men også i en setning eller i et ord. Dette viser seg likeledes i det moderne russiske standardspråket, der de kirkeslaviske og russiske elementene utgjør en uløselig enhet.
Problemstillingene jeg har tatt for meg i oppgaven er som følger:
1.Med utgangspunkt i Lomonosovs utsagn om at det bare er kirkeslaviske verb som danner presens partisipp aktiv, hvilke type verb danner nettopp presens partisipp aktiv i Avvakums tekst?
2.Hvilke typer verb danner gerundier med suffiks -a/я- og hvilke typer verb danner gerundier med suffiks -uči-?
3.Er det noen innbyrdes likhetstrekk mellom de verbene som bare danner gerundier med suffikset -uči-, de som bare danner gerundier med suffikset -a/я- og de verb som danner gerundier med begge suffiksene? I hvilken klasse hører i så fall disse verbene til?
4.I hvilken kontekst forekommer gerundiene dannet med suffiks -uči- og i hvilken kontekst forekommer gerundiene dannet med suffiks -a/я-. Er det noen sammenheng mellom bruken av disse forskjellige formene og det semantiske innholdet i teksten?
5.Hva har skjedd med presens gerundiene og presens partisippene i det moderne russiske standardspråket?
2013-03-12T11:48:17Z
2013-03-12T11:48:17Z
2004
2004-11-15
2006-01-04
Master thesis
Köller, Kajsa Ulrike Richardsen. Bruken av gerundier og aktive partisipper i den gammelrussiske teksten Erkebiskop Avvakums selvbiografi. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26192
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Köller, Kajsa Ulrike Richardsen&rft.title=Bruken av gerundier og aktive partisipper i den gammelrussiske teksten Erkebiskop Avvakums selvbiografi&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10427
22332
050697870
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26192/1/22332.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26191
2014-12-26T05:06:50Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Istorija grammatik : razvitie vostocnoslavjanskich standartnych jazykov skvoz' prizmu grammaticeskogo opisanija pricastij
Professor Jan Ivar Bjørnflaten
Denne oppgaven er et forsøk på å se utviklingen av de moderne østslaviske standardspråkene russisk, ukrainsk og hviterussisk i et nytt lys. Den tar utgangspunkt i en forståelse av grammatikkenes grunnleggende betydning for utviklingen av standardspråket. En nærmere studie av den grammatiske tradisjonen kan forbedre vår forståelse av språkhistorien generelt. Oppgaven er videre basert på en forestilling om at standardspråk ikke utvikles i et vakuum, uten ytre påvirkning, men derimot i et mer eller mindre tett samspill med andre standardspråk. Oppgaven åpner med en diskusjon av begrepet standardspråk slik det har blitt presentert innenfor lingvistikken, både som et synkront fenomen, med mindre fokus på tidsaspektet og som et diakront fenomen, sett i en historisk sammenheng. I lys av dette blir grammatikkenes rolle for utviklingen av standardspråkene diskutert. I oppgaven sammenlignes de tre østslaviske språkenes historie. Som et resultat av en slik sammenligning kan man få en bedre forståelse av språkhistorien til hvert enkelt språk i særdeleshet og de tre språkenes felles historie, men det viktigste målet med denne oppgaven er å se nærmere på forbindelsene mellom språkene. Oppgavens tilnærming består i en sammenlignende analyse av utviklingen av en konkret grammatisk kategori - partisippene - i de tre språkenes grammatikker. Analysen viser at de tre språkenes i løpet av standardiseringen har vært utsatt for påvirkning fra andre språk. Russisk ble mest påvirket av kirkeslavisk og fransk, mens ukrainsk og hviterussisk opplevde størst innflytelse fra russisk, særlig i løpet av Sovjetunionens eksistens. Det interessante er at mens tidligere sammenlignende studier av østslaviske språk har fokusert på innflytelse på det leksikalske området, så viser denne oppgaven at en tilsvarende innflytelse kan sies å ha foregått innenfor standardspråkenes grammatiske system.
2013-03-12T11:48:17Z
2013-03-12T11:48:17Z
2004
2004-11-15
2006-01-04
Master thesis
Paulsen, Martin. Istorija grammatik. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26191
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Paulsen, Martin&rft.title=Istorija grammatik&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10429
22331
050698303
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26191/1/SluttversjonB.pdf
rus
oai:www.duo.uio.no:10852/26190
2013-03-12T11:48:18Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Nyere låneverb og deres inkorporering i det russiske aspektsystemet ved prefigering.
Jan Ivar Bj¸rnflaten
Med oppl¸sningen av Sovjetunionen har Russland opplevd store samfunnsendringer og blitt stilt overfor ekstralingvistiske realiteter på sv¿rt mange felt. Dette har blant annet vist seg utslagsgivende i det russiske språket de siste 20 årene, da man har opplevd en sterk ¸kning av lånord, spesielt fra engelsk. Utenlandske substantiv og adjektiv tas lett opp i russisk på grunn av disse ordklassenes morfologi og b¸yningsm¸nster i russisk. Slik er det ikke med verb, som må gjennom en mer komplisert prosess for å kunne bli inkorporert. Det er derfor få låneverb i russisk sammenlignet med lånte substantiv og adjektiv.
For at verb skal tas opp i det russiske språket, må de også inkorporeres i aspektsystemet. Aspektsystemet er sv¿rt komplekst, og det er mange elementer som spiller inn i bestemmelsen av aspekt og hvordan verbet på best mulig måte kan uttrykke det man vil formidle. I denne oppgaven er det hovedsakelig fokusert på prefiks. Så snart et verb prefigeres (eller utsettes for suffigering generelt), viser det at verbet er inkorporert i språket og brukes etter eksisterende grammatikalske regler.
Ved unders¸kelsen av nyere låneverb, har det for å få et tilstrekkelig verbtilfang, v¿rt n¸dvendig å gå så langt som ca. 50 år tilbake i tid. Verbene som da er tatt med har opplevd en aktualisering, de har endret konnotasjonsverdi, eller de har fått semantisk ekstensjon. Verbene som har blitt tatt opp i russisk i l¸pet av de siste ti årene, har stort sett beholdt verbets opprinnelige semantiske innhold, mens noen har fått endrede konnotasjoner.
Oppgavens teoretiske diskusjon har handlet om tomme prefiks eventuelle eksistens representert ved lingvistene Isaèenko og Tichonov. Isaèenko hevder at tomme prefiks ikke eksisterer, at aspektpar med simpleksverbet ikke kan dannes kun ved prefigering, at aksjonsarter er perfektiva tantum, og at aspektpar kun kan dannes ved suffigering. Tichonov mener på den andre siden at tomme prefiks eksisterer, og at disse danner aspektpartner til simpleksverbet.
Unders¸kelsen har videre dreid seg om å finne ut hvordan låneverb inkorporeres i aspektsystemet, og hvordan de ved prefigering danner aspektpar og aksjonsarter. To russiske informanter har hjulpet til med å bestemme hvert prefigerte verbs eksakte leksikalske og semantiske innhold.
Resultatet av analysen har vist at 86% av låneverbene får ovat -endelse. Kun et fåtall av de 151 verbene jeg har unders¸kt ender på at (9 verb), nut (2 verb) eller -it (10 verb). De fleste verbene prefigeres, og i gjennomsnitt prefigeres hvert verb av sju prefiks. En stor del av verbene danner også aspektpar med en eller flere prefigerte perfektive avledninger, noe som betyr at tomme prefiks eksisterer og i stor grad gj¸r seg gjeldende i russeres språkoppfatning. Prefiksene som i de fleste tilfellene inngår i aspektpar med simpleksverbet, er za- og s-. Disse prefiksene forekommer også hyppigst generelt i unders¸kelsen. Neste prefiks på hyppighetsskalaen, men et godt stykke under s- og za-, er na-, po- og pro-. Prefiksene iz-, u-, v- og o- opptrer mest sjelden, og vz forekommer ikke ved noen av verbene.
De fleste verbene er biaspektuelle. Alle de prefigerte perfektive verbene som ikke danner aspektpar med simpleksverbet er aksjonsarter. De fleste aksjonsartene er perfektiva tantum, men en ikke ubetydelig del forekommer likevel i par med sekund¿re imperfektive verb. Sekund¿re imperfektiva inngår i aspektuelle trioer ved noen få tilfeller, noe som videre understreker tomme prefiks eksistens.
Generelt kan det konkluderes med at når låneverb tas opp i det russiske språket, og når de inkorporeres i aspektsystemet, så f¸lger de de eksisterende grammatikalske regler og gjenspeiler forståelsen språkb¿rerne har av språket.
2013-03-12T11:48:18Z
2013-03-12T11:48:18Z
2004
2004-11-15
2006-01-04
Master thesis
Walter, Cilje. Nyere låneverb og deres inkorporering i det russiske aspektsystemet ved prefigering.. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26190
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Walter, Cilje&rft.title=Nyere låneverb og deres inkorporering i det russiske aspektsystemet ved prefigering.&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10423
22330
050092421
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26186
2014-12-26T05:06:50Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Stalin i postsovjetisk nasjonalbolsjevisme : Aleksandr Dugin, Gennadij Zjuganov og Aleksandr Prochanov
Pål Kolstø
Ikke bare ortodokse marxist-leninister så med sorg på Sovjetunionens oppløsning. I hele sovjetperioden fantes det også patrioter og nasjonalister som støttet aktiv opp om det kommunistiske regimet. Denne uensartede gruppen av ”medløpere” kalles gjerne for nasjonalbolsjeviker. De betraktet Sovjetunionen som en fortsettelse av det russiske imperiet og Stalin som en arvtaker etter de største tsarene.
Det paradoksale er at det i dag, mer enn et tiår etter Sovjetunionens oppløsning, fortsatt finnes representanter for denne tradisjonen. Etter at kommunismens maktmonopol ble brutt, står de nå fritt til å uttrykke sine tanker og søke inspirasjon hvor de måtte finne den. Aleksandr Dugin, Gennadij Zjuganov og Aleksandr Prochanov er alle aktive publisister og fremtredende representanter for postsovjetisk nasjonalbolsjevisme. I denne oppgaven brukes en idéhistorisk undersøkelse av deres syn på Stalin som verktøy til å finne ut hvordan nasjonalbolsjevismen har utviklet seg etter kommunismens fall.
Studien viser at nasjonalbolsjevismen ideologisk sett har opplevd en blomstring i tiden etter Sovjetunionens sammenbrudd. Den har utviklet seg i flere retninger, men et hovedtrekk er at retorikken er blitt mer intolerant og hatefull. ”Medløperideologien” er nå blitt revisjonistisk. Sovjetperiodens nasjonalbolsjeviker ønsket å bevare staten og systemet. Dugin, Zjuganov og Prochanov går inn for å gjenopprette Sovjetunionen, gjerne i form av et enda større eurasiatisk imperium med en ny Stalin på tronen. Dessuten rettferdiggjør de Stalins utrenskninger i større grad enn sine åndsbrødre fra sovjettiden. I tråd med sin bipolære verdensanskuelse deler Dugin, Zjuganov og Prochanov mennesker inn i venner og fiender av den russiske nasjon. De mener Stalins utrenskninger kun var rettet mot dem som ville Russland vondt og ønsker seg et nytt, brutalt oppgjør med dagens fiender.
2013-03-12T11:48:18Z
2013-03-12T11:48:18Z
2004
2004-04-15
2006-01-04
Master thesis
Østbø, Jardar. Stalin i postsovjetisk nasjonalbolsjevisme. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/26186
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Østbø, Jardar&rft.title=Stalin i postsovjetisk nasjonalbolsjevisme&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9968
17696
042104521
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26186/1/17696.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26193
2014-12-26T05:06:50Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Russiske ikke-standardspråklige varieteter i Lilija Kims Anja Karenina og Ekaterina Vil´monts Plevat´ na vse s gigantskoj sekvoji
Jan Ivar Bj¸rnflaten
I sovjetsamfunnet skulle standardspråket v¿re alles språk. Alle skulle v¿re like i dette samfunnet. Å innr¸mme at det fantes sosiale variasjoner i språket var det samme som å innr¸mme sosiale variasjoner i samfunnet. Derfor ble ikke-standardspråklige varieteter som slang, argot, sjargong, prostoreèie, mat og bran´ langt på vei ignorert, og frem til perestrojka var disse n¿rmest et tabubelagt emne. Praktisk talt all forskning dreide seg om standardspråket. Den strenge sensuren ga seg for eksempel utslag i at ord og uttrykk som ble ansett som stående utenfor standardspråket ble fjernet fra ordb¸kene.
Siden Sovjetunionens oppl¸sning har det skjedd store endringer i språkbruken. Russiske forfattere har i sine skj¸nnlitter¿re verk stadig mer tatt i bruk språklig materiale som kan karakteriseres som ikke-standardspråk. Den dag i dag blir det stadig utgitt b¸ker der forfatterne anvender språkelementer som nevneverdig skiller seg fra det russiske standardspråk. Denne oppgaven har som hovedmål å gi en sammenlignende analyse av de to moderne russiske romanene Anja Karenina av Lilija Kim og Plevat´ na vse s gigantskoj sekvoji av Ekaterina Vil´mont med hensyn til bruken av språkelementer fra de ikke-standardspråklige varietetene. Begge romanene er skrevet i et sv¿rt muntlig språk. Gjennom analysen av romanene er det gjort betydelige språkfunn fra slang, sjargong, argot, prostoreèie, mat og bran´. De ikke-standardspråklige varietetene, med unntak av prostoreèie, eksisterer kun på det leksikalske plan. Det betyr at de har ingen egen grammatikk, ingen egen morfologi eller syntaks. Prostoreèie har dessuten noen språklige trekk som trer frem på for eksempel det morfologiske plan. Analysen har vist at det er st¸rst forekomst av ord og uttrykk fra de ikke-standardspråklige varietetene i Anja Karenina. Den skiller seg betraktelig fra Vil´monts roman med sitt store innslag av ord og uttrykk fra bran´ og mat. Det er altså observert et mye mer vulg¿rt språk i Anja Karenina.
Jeg har studert forekomsten av utenlandske lånord i de ikke-standardspråklige varietetene, og da spesielt engelske lånord. Når disse lånordene kommer inn i russiske ikke-standardspråklige varieteter beholder de enten sin opprinnelige skrivemåte og betydning, eller så tilpasser de seg russisk morfologi. En interessant observasjon er at en betydelig andel av ordene brukt i slang, argot og sjargong stammer fra tradisjonelle russiske ord. Disse standardspråklige ekvivalentene får da endret sin betydning når de tas i bruk i ikke-standardspråk. Innflytelsen fra engelsk er likevel fortsatt betydelig.
Jeg har unders¸kt den såkalte forbryterargots innflytelse på ungdomsslang/ungdomssjargong og kommet frem til at den er betydelig. Samtlige av ordene som jeg har dokumentert som tilh¸rende forbryterargot finnes også i ungdomsslang eller ungdomssjargong i samme betydning eller i en modifisert betydning. Flere av disse ordene som opprinnelig ble brukt innenfor kriminelle milj¸er har altså fått en bredere bruk blant folk i samfunnet. Noen av disse ordene er nå allment kjent for de fleste.
Studiet av språkbruk blant hovedkarakterene i romanene har vist at forfatterne har utstyrt sine hovedpersoner med språkelementer fra de ulike ikke-standardspråklige varietetene. De anvender disse ikke-standardspråklige elementene som et stilistisk virkemiddel i romanene. Man kan se at de yngre personene har innslag av slang i sin tale, og at noen av de eldre personene tar i bruk ord og uttrykk fra prostoreèie i sitt språk. I Anja Karenina anvendes en rekke ord fra skole- og studentsjargong. Hos Vil´mont finnes det ikke noen slike ord.
Slang, argot og sjargong er begreper som ofte blir brukt om hverandre. Dette har jeg sett i arbeidet med oppgaven. Filologen Chimik hevder at disse tre varietetene har ulik grad av åpenhet, fra argot som er det mest lukkede systemet til slang som er det mest åpne av dem. Sjargong inntar en slags mellomstilling. Ikke-standardspråklige ord og uttrykk anvendes ofte i flere av de ikke-standardspråklige varietetene på samme tid. De ulike sf¿rene låner ord og uttrykk fra hverandre. Det er altså et samvirke mellom de ikke-standardspråklige varietetene, og da s¿rlig mellom slang, argot, sjargong og prostoreèie.
2013-03-12T11:48:18Z
2013-03-12T11:48:18Z
2005
2005-10-30
2006-01-04
Master thesis
Pedersen, Ann-Louise Hafstad. Russiske ikke-standardspråklige varieteter i Lilija Kims Anja Karenina og Ekaterina Vil´monts Plevat´ na vse s gigantskoj sekvoji. Masteroppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/26193
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Pedersen, Ann-Louise Hafstad&rft.title=Russiske ikke-standardspråklige varieteter i Lilija Kims Anja Karenina og Ekaterina Vil´monts Plevat´ na vse s gigantskoj sekvoji&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-35789
31985
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26193/1/hoved.ma35.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26207
2014-12-26T05:06:50Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Nominativ singularis på -e i gamle Novgorod : – ei historiografisk tilnærming
Jan Ivar Bjørnflaten
Nominativ singularis (Nsg) -e i den maskuline o-deklinasjonen har innan slavistikken vore kjend som eitt av dei mest særmerkte trekka i nordrussiske dialektar sidan 1800-talet. Dette i motsetnad til Nsg på -jer i alle andre slaviske dialektar. Det har blitt lansert fleire hypotesar om opphavet til denne endinga sidan 1800-talet. Oppdaginga av neverbreva i Novgorod på 50-talet gjorde at kjeldetilfanget for og forståinga av dialekten der auka vesentleg. Såleis har det sidan 80-talet blitt presentert minst 5 nye forklaringar av denne nominativen på -e.
I denne oppgåva analyserer eg dei ulike hypotesane om opphavet til denne endinga. På bakgrunn av desse analysane avviser eg -e som ein lydrett refleks av *-os – altså fonetiske forklaringar. Dessutan er det mykje som talar for at vokativendinga -e ikkje kan vere opphavet til nominativen på -e. W. R. Vermeer og V. B. Krys´ko lanserte tidleg på 90-talet ideen om at -e kan kome frå nominativ singularis *-e i jo-deklinasjonen. Per i dag ser dette ut til å vere den beste løysinga på problemet. Men ingen av desse – og heller ingen andre – kan seiast å ha ei tilfredsstillande forklaring av den belagde nominativen -jer i jo-stammane (i motsetnad til -e i o-stammane). Dette er eit problem fordi o- og jo-stammane viser ei svært konvergerande utvikling i dei eldste tekstane frå Novgorod. Såleis må ei endring Nsg *-e > -jer i jo-stammane ha ein motivasjon som ikkje er til stades i o-stammane. I denne oppgåva legg eg fram ei tolking av dette problemet som kan seiast å styrkje forklaringa til Vermeer og Krys´ko, og spesielt sistnemnde sin versjon.
2013-03-12T11:48:18Z
2013-03-12T11:48:18Z
2009
2009-09-22
2010-09-09
Master thesis
Øiestad, Andreas. Nominativ singularis på -e i gamle Novgorod. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/26207
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Øiestad, Andreas&rft.title=Nominativ singularis på -e i gamle Novgorod&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-25775
94994
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26207/1/masterferdig.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/26177
2017-12-08T09:23:04Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Den post-sovjetiske kronotop : Krusanovs og Pelevins romanuniverser i lys av Bakhtins kronotopbegrep
Audun Johannes Mørch
Den russiske litteraturteoretikeren og språkfilosofen Mikhail Bakhtin (1895-1975) viet størstedelen av sin karriere til studiet av romanen og ordet. Han er kanskje mest kjent for sine banebrytende monografier om Dostojevskij og Rabelais, mens hans andre verker ofte har kommet i skyggen av disse to. I denne oppgaven er det Bakhtins viktige og komplekse kronotopbegrep som utforskes i den hensikt å benytte det som analyseredskap for nyere litteratur.
Hypotesen er at det i den post-sovjetiske litteraturen finnes en egen genredefinerende kronotop som rommer bearbeidelsen av den sovjetiske fortiden, samtidens omveltninger og fremtidens usikkerhet. De samtidige forfatterne Pavel Krusanov (1961) og Viktor Pelevin (1962) er representanter for en tilbakevendt linje innenfor russisk litteratur som hadde sitt utspring på attenhundretallet med Nikolaj Gogols bondefortellinger og Petersburgnoveller. Denne linjen står for en tidsgjengivelse hvor det realistiske har smeltet sammen med det magiske og det fantastiske. Et formspråk man kan hevde egner seg spesielt godt for bearbeidelsen av de særskilte post-sovjetiske temaene.
Den litterære kronotopen uttrykker ulike speilinger av virkelig, historisk tid og rom i romanen og er ansvarlig for å skape mening, troverdighet og gjenkjennelse i leseren. Denne oppgaven avdekker at det finnes to typer kronotoper: Store, genredefinerende kronotoper og små, strukturerende og/eller plottskapende kronotoper - som ofte er knyttet til et motiv. De store kronotopene kan bestå av et ubegrenset antall mindre kronotoper.
I jakten på den post-sovjetiske kronotop analyseres i denne oppgaven Krusanovs Ukus angela (2000) og Pelevins Generation "P" (1999) i lys av Bakhtins kronotopbegrep.
2013-03-12T11:48:19Z
2013-03-12T11:48:19Z
2011
2011-05-12
2012-01-20
Master thesis
Knappe-Poindecker, Ninia. Den post-sovjetiske kronotop. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/26177
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Knappe-Poindecker, Ninia&rft.title=Den post-sovjetiske kronotop&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-28691
121383
120138786
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26177/1/Masteroppgave-knappe-poindekcker.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/26199
2014-12-26T05:01:09Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Slumrende masser, forvåkte svin : søvn og søvnløshet i Andrej Platonovs Scastlivaja Moskva, Kotlovan og Dzan
Audun Johannes M¸rch
Denne oppgaven tar for seg søvnens og søvnløshetens funksjon og symbolverdi i tre kortromaner av Andrej Platonov (1899-1951), Sèastlivaja Moskva, Kotlovan og Dþan. Platonovs forfatterskap regnes som et av de aller viktigste fra det forrige århundres russiske litteratur. Siden hans to hovedverk Èevengur og Kotlovan ble utgitt i Sovjetunionen etter innføringen av glasnost’ i 1987, har forfatterskapet vært gjenstand for atskillig forskningsoppmerksomhet. Søvntematikken i Platonovs forfatterskap er så omfattende at man kan snakke om en søvnmetaforikk, men har til nå likevel vært et relativt uutforsket felt.
Platonovs søvnmetaforikk oppstod ikke i et vakuum. Både søvn og søvnløshet har gjennom tidene hyppig vært motiv og tema i skjønnlitteratur så vel som i andre kunstarter. I russisk radikal litteratur fra slutten av 1800-tallet og i sosialistisk-realistisk litteratur i Platonovs samtid kan man snakke om en søvnens politisering. Søvnløshet knyttes til revolusjonær aktivitet, mens søvn kobles til manglende ideologisk bevissthet. Også i Platonovs Sèastlivaja Moskva, Kotlovan og Dþan kan man snakke om et skille mellom sovende og søvnløse. De sovende utgjør majoriteten og portretteres som regel udifferensiert, som et kollektiv. De søvnløse er i mindretall, men innehar desto mer sentrale posisjoner i handlingen. Søvnløsheten knyttes samtidig til en rekke overbeviste kommunister og til noen få hovedpersoner som snarere karakteriseres av ideologisk tvil.
Kjernen i Platonovs søvnmetaforikk ligger i forholdet mellom søvn og arbeid. I de tre kortromanene fremstilles søvnen hele tiden i forhold til mengden arbeid karakterene må utføre i våken tilstand. Arbeidet utmatter karakterene slik at de ikke har overskudd til å eksistere annet enn i rent fysisk forstand: De blir eksistensielt sovende. Slik setter Platonov et metaforisk likhetstegn mellom arbeid og søvn og går samtidig i kritisk dialog med samtidslitteraturens revolusjonære søvnløse helt. Hvis arbeid er søvn, kan man hevde at karakterer som ofrer nattes¸vnen for revolusjonens sak, likevel er eksistensielt sovende. Eksistensielt våkne karakterer i de tre kortromanene utmerker seg i forhold til dem med godt sovehjerte – og i forhold til de ovennevnte overbeviste søvnløse – ved sin evne til selvstendig og kritisk tenkning, en større mottakelighet for sanseinntrykk og sin søken etter andre svar enn vedtatte sannheter. Et blikk på forestillinger om og fremstillinger av søvn og søvnløshet gjennom tidene – og i Platonovs samtid – danner utgangspunkt for analysen.
2013-03-12T11:48:19Z
2013-03-12T11:48:19Z
2006
2006-11-26
2008-01-08
Master thesis
Bergan, Hege Susanne. Slumrende masser, forvåkte svin. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/26199
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bergan, Hege Susanne&rft.title=Slumrende masser, forvåkte svin&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18087
49312
080031552
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26199/1/masteroppgavenxferdig%21.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/34777
2017-12-08T09:23:04Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
En studie av den inkoative betydningen og aspektuelle funksjonen til prefiksene za og po i russisk sammenlignet med oversettelser til norsk
Atle Grønn
En av de vanskeligste grammatiske kategoriene i russisk er verbaspekt. Russiske verb opptrer som regel i aspektpar: det ene verbet er perfektivt og det andre – imperfektivt. I et aspektpar er betydningen den samme, men avhengig av synsvinkelen på handlingen velger man enten et perfektivt eller et imperfektivt verb. For å danne et perfektivt verb benyttes prefigering – da får grunnverbet et prefiks. Prefikset kan ofte være ”tomt” og kun danne et perfektivt verb som opptrer i par med det imperfektive grunnverbet. I andre tilfeller er ikke prefikset ”tomt”, men forteller om handlingen begynte, foregikk en stund osv. I slike tilfeller tilhører verbet kategorien aksjonsart (Sposob dejstvija). Prefiksets rolle i verbdannelser er et meget diskutert tema blant lingvister.
I denne oppgaven har jeg sett på hvordan prefiksene za- og po- påvirker verb i russisk og om de prefigerte verbene tilhører den ingressive aksjonsarten eller er ”rene” aspektpar til deres grunnverb. Dette tester jeg ut med autentiske eksempler fra det norsk-russiske parallelkorpuset RuN. Eksemplene viser at selv om begge prefiksene kan betegne at en handling begynner er det dog forskjell mellom dem og prefikset po- i mange tilfeller er et ”tomt” prefiks.
2013-03-14T11:52:58Z
2013-03-14T11:52:58Z
2012
2012-09-03
2013-03-08
Master thesis
Roos, Tim. En studie av den inkoative betydningen og aspektuelle funksjonen til prefiksene za og po i russisk sammenlignet med oversettelser til norsk . Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/34777
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Roos, Tim&rft.title=En studie av den inkoative betydningen og aspektuelle funksjonen til prefiksene za og po i russisk sammenlignet med oversettelser til norsk &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-33489
168559
130792616
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34777/2/Roos-Master.pdf
rus
oai:www.duo.uio.no:10852/34778
2017-12-08T09:23:05Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
I mne evo stalo žalь : fremveksten av predikative substantiv i russisk : en teoretisk tilnærming.
Jan Ivar Bjørnflaten
I russisk eksisterer en gruppe ord, formlike med substantiv i nom.sg., som kan fungere som predikat i upersonlige setninger. Man sier gjerne at de tilhører den såkalte tilstandskategorien. Oppgaven ser på hvordan slike upersonlig-predikative substantiv har blitt behandlet i den russiske faglitteraturen, i tillegg til hva russiske språkforskere har sagt om fremveksten av disse ordene i upersonlige konstruksjoner. En undersøkelse av slike konstruksjoner i et utvalg gammeløstslaviske tekster forsøker å illustrere hvordan og i hvilken grad disse konstruksjonene opptrer på et tidligere stadium av russisk språk. Videre presenterer oppgaven et mulig forløp for konstruksjonens fremvekst, og ser den antatte utviklingen i lys av mekanismer for språklig endring: Reanalyse, aktualisering og ekstensjon, slik de presenteres hos Andersen (1973 og 2001), Timberlake (1977) og Harris & Campbell (1995). Det mulige utviklingsforløpet foreslår at substantivene i visse kontekster har blitt reanalysert som upersonlige ord som uttrykker tilstand eller vurdering, og videre at dette har skjedd under påvirkning fra upersonlig-predikative adverbkonstruksjoner. Sistnevnte antas å ha oppstått på et tidligere tidspunkt, også som følge av reanalyse. Som bakgrunn for begge reanalysene postuleres en endring i verbet бытьs semantiske og syntaktiske egenskaper. Oppgaven argumenterer videre for at egenskaper ved den upersonlig-predikative konstruksjonens overflatestruktur slik den fremstår i moderne russisk, som for eksempel upersonlig kopulaverb, er aktualiseringer av reanalysen. Undersøkelsen av gammeløstslaviske tekster frembrakte imidlertid få entydige eksempler på dette. Til slutt diskuterer oppgaven hvordan den upersonlig-predikative konstruksjonen kan ha blitt spredt til stadig nye substantiv. Da reanalyse antas å inngå i hver enkelt av disse utvidelsene, forkastes Harris og Campbells definisjon av ekstensjon som beskrivelse av en slik prosess. Leksikalsk spredning foreslås som et mulig alternativ, men siden det foreløpig finnes få arbeider som beskriver og definerer leksikalsk spredning innen syntaks, forblir dette kun et forslag.
2013-03-14T11:52:59Z
2013-03-14T11:52:59Z
2012
2012-09-12
2013-03-08
Master thesis
Torske, Møyfrid Oust. I mne evo stalo žalь. Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/34778
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Torske, Møyfrid Oust&rft.title=I mne evo stalo žalь&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-33480
168919
130792454
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34778/2/Torskexmaster.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/37078
2017-12-08T09:23:05Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Kroppslige idiomer i russisk, norsk og tsjekkisk : Med varmt hjerte og kaldt hode
Atle Grønn
Denne komparative oppgaven handler om kroppslige idiomer i russisk, norsk og tsjekkisk. Med kroppslige idiomer menes idiomer som inneholder referanse til minst én del av menneskekroppen. Dette er en store gruppe av idiomer som er veldig like i forskjellige språk i motsetning til andre tematiske grupper som gjerne varierer stort fra ett språk til et annet.
I denne oppgaven har jeg gjennomført en undersøkelse av idiomer som involverer fem kroppsdeler i russisk, norsk og tsjekkisk. Idiomene med kroppsdelene hånd, øye, hode, bein/fot og hjerte (ordnet etter frekvens i RuN-korpuset) blir undersøkt med hjelp av forskjellige ordbøker og enspråklige og parallelle korpora.
Problemstillingen til denne oppgaven er knyttet til idiomer som ser eller betraktes som ekvivalente i alle tre språk, men som likevel er forskjellige. Metoden som brukes, er å gå gjennom alle treff med kroppsdeler i korpora med russisk som kildespråket, og norsk eller tsjekkisk som målspråkene. Samtidig undersøkes definisjoner og betydninger i ordbøker og eksempler fra korpora. Til slutt sammenlignes idiomene og deres betydninger i alle de tre språkene.
For å klassifisere idiomene, blant annet i oppsummerende tabeller, brukes en funksjonell typologi som ble utarbeidet av lingvistene Dobrovolskij og Piirainen i boken Figurative Language. Mine funn viser at idiomene i norsk/tsjekkisk ofte mangler noen betydninger eller har noen ekstra betydninger i forhold til russisk.
Det viktigste resultatet i oppgaven er at jeg har funnet fram til ca. 20 idiomer som blir undersøkt i dybden med fokus på små betydningsforskjeller som kan skape problemer for eksempel for studenter som lærer fremmedspråk. Funnene er interessante fordi det ikke er mulig å finne en slik detaljert informasjon i lærebøker, ordbøker eller andre kilder. Hensikten med oppgaven er å vise at det finnes mange betydningsforskjeller blant idiomer som tradisjonelt betraktes som ekvivalenter.
This comparative study deals with somatic idioms in Russian, Norwegian and Czech. Somatic idioms are expressions containing at least one part of the human body. This group of idioms, which are very similar across different languages, is large in comparison to other thematic groups. This research compares idioms with one of five body parts in Russian, Norwegian and Czech. Idioms containing one of the body parts hand, eye, head, leg/foot and heart (sorted by frequency of occurrences in The RuN-Corpus) are examined with the help of various monolingual and parallel corpora, as well as dictionaries.
The task of this study is to prove that idioms that look similar or are considered as equivalents, can, in actuality, possess some differences in meaning. The approach of this research is to evaluate all instantiations of body parts in parallel corpora with Russian as a source language and Norwegian and Czech as translation or target languages. Simultaneously, the definitions and meanings in dictionaries and examples from monolingual corpora are examined. Finally, idioms and their meanings in all three languages are compared.
The functionally based contrastive idiom typology presented by linguists Dobrovolskij and Piirainen in the book Figurative Language is used to classify idioms and create summary tables for my study. From the tables, it is apparent that Norwegian and Czech idioms frequently have some missing or additional meanings when compared to Russian idioms. Most of them are classified as cross-linguistic near-synonyms.
The results of this research are about 20 idioms that have been thoroughly examined, with a focus on the nuanced differences in meanings that can cause problems for foreign language learners. The findings have value for reference and for pedagogy, because it is not possible to find such detailed information in textbooks, dictionaries or other sources. The purpose of the study is to show that there are many differences in meanings among somatic idioms that are traditionally considered as equivalents.
2013-09-12T10:29:15Z
2013-09-12T10:29:15Z
2013
2013-05-03
2013-09-05
Master thesis
Pruskova, Jana. Kroppslige idiomer i russisk, norsk og tsjekkisk. Masteroppgave, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/37078
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Pruskova, Jana&rft.title=Kroppslige idiomer i russisk, norsk og tsjekkisk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-38322
179762
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/37078/2/Pruskova-Master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/37079
2017-12-08T09:23:05Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Definiteness in Old Church Slavonic : A Study of How Long and Short Form in Adjectives Reflect Information Status
Hanne Martine Eckhoff
The aim of this master’s thesis is to statistically examine how the use of short and long form of attributive and nominalized adjectives and participles in canonical Old Church Slavonic relates to the information status of the NPs concerned. In other words: is the long form of the adjective a marker of definiteness, and does the short form mark the head as indefinite? The study is based on data from the PROIEL corpus, which contains OCS texts that have been annotated for morphology, syntax and information status. Since long form has traditionally been considered a marker of definiteness, the hypothesis is that indefinites should display short form and definites long form. Previous research has claimed that nominalizations show a tendency to use an increasing amount of long form – regardless of the semantics or pragmatics involved – and therefore particular attention will be paid to differences between attributes and nominalizations. The results will show that SF and LF are used based on semantic as well as pragmatic factors and that nominalizations show no erratic behavior.
2013-09-12T10:29:17Z
2013-09-12T10:29:17Z
2013
2013-05-08
2013-09-05
Master thesis
Lindberg, Rebecka Helena. Definiteness in Old Church Slavonic. Masteroppgave, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/37079
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Lindberg, Rebecka Helena&rft.title=Definiteness in Old Church Slavonic&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-38323
180141
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/37079/2/master_lindberg.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/37225
2017-12-08T09:23:05Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Jelizaveta Bam av Daniil Kharms : Oversettelse med kommentar
Audun J. Mørch
Oppgaven består av en oversettelse av Kharms’ skuespill Jelizaveta Bam og en kommentar som er ment å belyse problemstillinger som dukket opp i arbeidet med oversettelsen. Her gir jeg et omriss av forfatteren og omstendighetene stykket ble skrevet under, som jeg mener er relevant for hvordan stykket leses og dermed oversettes. Jeg sier også noe om selve stykket, og tekstgrunnlaget for oversettelsen. Videre vil jeg ta for meg ekvivalensbegrepet, med utgangspunkt i en artikkel av Michael Halliday, og registerblanding som litterært virkemiddel, og vise hvordan dette kan medføre at man må vektlegge forskjellige typer ekvivalens ved oversettelse. Dessuten kommer jeg kort inn på noen problemstillinger spesifikt knyttet til oversettelse av drama. Dette knyttes opp mot konkrete eksempler fra oversettelsesarbeidet.
2013-10-10T10:11:06Z
2013-10-10T10:11:06Z
2013
2013-05-27
2013-10-08
Master thesis
Walløe, Marianne Lilleeng. Jelizaveta Bam av Daniil Kharms. Masteroppgave, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/37225
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Walløe, Marianne Lilleeng&rft.title=Jelizaveta Bam av Daniil Kharms&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-38712
181431
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/37225/2/Walloe_Master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/38046
2014-12-26T05:17:06Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
”Russisk po Blindern”: et eksperiment for effektivisering av innlæringsprosessen i russisk tale ved bruk av internettressurser i nybegynnerundervisningen for norsktalende studenter.
Atle Grønn
Med teknologi- og medieutvikling, har bruk av IKT- og internettressurser blitt et aktuelt tema i fagdidaktikken for fremmedspråksundervisning. Noen av de viktigste metodiske utfordringene i dag er å fokusere på kommunikasjon og aktiv integrasjon av IKT i opplæringen. De viktigste argumentene for dette er at IKT åpner for individuell tilpasset undervisning og øker motivasjonen for læring, samtidig som teknologien etablerer rask tilbakemelding mellom studenter og lærere.
Likevel oppstår det en rekke spørsmål om hvorvidt studentene er klare for en slik digitalisert undervisning, hva som kreves for å gjøre den nye typen undervisning vellykket og hvor stor praktisk verdi og utbytte har den typen samarbeid i forhold til den tradisjonelle undervisningsformen.
Hovedformålet med språkeksperimentet «Russisk po Blindern» var å teste mulighetene og effektiviteten av IKT i korrigering av de norsktalende studentenes uttale i russisk ved bruk av dataprogrammet Audacity i nybegynnerundervisningen. Innsamlede data dannet grunnlag for å utarbeide en serie fonetiske øvelser med hensyn til vanskeligheter de norsktalende studentene generelt har i taleopplæring i russisk på nybegynnernivå. Samtidig ble det utviklet og testet ut en ny måte for innlæring av den vanskelige russiske ы–lyden for de norsktalende.
For å øke kommunikasjonsandelen av eksperimentet var sosiale nettverk som Facebook, blogg, Twitter, Tumblr og Skype forsøkt brukt som informasjonskanaler for å støtte opp under studentenes interesse for det russiske språket, i tillegg til ukentlige russiske «lunsjtreff» på Blindern for å styrke studentenes kommunikasjonsevner i en reell språksituasjon.
2014-01-30T11:26:30Z
2014-01-30T11:26:30Z
2013
2013-09-06
2014-01-28
Master thesis
Kuruts, Valentina. ”Russisk po Blindern”: et eksperiment for effektivisering av innlæringsprosessen i russisk tale ved bruk av internettressurser i nybegynnerundervisningen for norsktalende studenter.. Masteroppgave, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/38046
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kuruts, Valentina&rft.title=”Russisk po Blindern”: et eksperiment for effektivisering av innlæringsprosessen i russisk tale ved bruk av internettressurser i nybegynnerundervisningen for norsktalende studenter.&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-40415
184682
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38046/1/Kuruts_master.pdf
rus
oai:www.duo.uio.no:10852/38047
2017-12-08T09:23:05Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Verbets fortidsformer i Tredje Pskov-krønike : en analyse av Stroevskij-manuskriptet (1217-1568)
Jan Ivar Bjørnflaten
Blant de største endringene som har foregått i utviklingen fra gammeløstslavisk til moderne standard russisk, er endringene i verbalsystemet, og da i særlig stor grad fortidsformenes utvikling. I gammelkirkeslavisk snakker man om fire fortidsformer: aorist og imperfektum, som var de mest frekvente formene, og de analytiske formene perfektum og pluskvamperfektum. Man går ut fra at de gammeløstslaviske fortidsformene opprinnelig var brukt på samme måte som i gammelkirkeslavisk. I løpet av en periode, antakeligvis mellom 1100-tallet til 1500-tallet, ble den relativt lite frekvente perfektumformen generalisert som eneste fortidsform. Aorist og imperfektum, som hadde vært de mest frekvente fortidsformene, gikk gradvis tapt fra språket. I moderne russisk gjenstår kun én fortidsform: det gamle l-partisippet.
Endringene som fant sted i det russiske verbalsystemet kan plasseres inn i en større kontekst som berører flere av de europeiske språkene. I en rekke europeiske språk har perfektumkonstruksjoner gitt opphav til forskjellige verbformer i ulike språk: resultativer i latin og gammelengelsk, perfektum i engelsk og spansk, perfektiv i fransk og preteritum i tysk. I denne oppgaven vil jeg undersøke endringene som fant sted i det gammeløstslaviske verbalsystemet, med teorier omkring perfektums krysslingvistiske utvikling som bakgrunn.
Målet med oppgaven er å undersøke hvordan generalisering av l-partisippet foregikk. Oppgaven er en undersøkelse av fortidsformene i en autentisk tekst, Tredje Pskov-krønike, Stroevskij-manuskiptet (1217-1368). Innførslene i krøniken stammer fra en periode på om lag 350 år, og gir derfor et godt utgangspunkt for en undersøkelse av utviklingen av verbets fortidsformer. I oppgaven klassifiseres samtlige forekomster av l-partisippet avhengig av hvorvidt de brukes i narrative kontekster, eller om de har beholdt sin perfektumbetydning. Forekomstene sammenliknes også med forekomster av aorist og imperfektum. Videre sammenliknes også utviklingen ved enkeltverb, på bakgrunn av en hypotese om at l-partisippets generalisering foregikk i ulikt tempo ved de ulike verbene.
2014-01-30T11:26:31Z
2014-01-30T11:26:31Z
2013
2013-09-11
2014-01-28
Master thesis
Hagen, Live Schei. Verbets fortidsformer i Tredje Pskov-krønike. Masteroppgave, University of Oslo, 2013
http://hdl.handle.net/10852/38047
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hagen, Live Schei&rft.title=Verbets fortidsformer i Tredje Pskov-krønike&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-40416
184801
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38047/2/Hagen_master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/39984
2017-12-08T09:23:05Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Kvinneidealet i russisk litteratur på 1800-tallet: en sammenlignende analyse av Pu kins Tat jana og Turgenevs Liza
The Ideal Woman in 19th Century Russian Literature: a Comparative Analysis of Pushkin s Tatiana and Turgenev s Liza
Rekdal, Carl Henrik Gilbu
Pu
kin
Turgenev
russisk
litteratur
kvinneideal
kjønnsroller
Tema for min studie er kvinneidealet i russisk litteratur på 1800-tallet. Et av russisk litteraturs fremste kjennetegn er idealiserte heltinner med nesten utelukkende positive karaktertrekk. I min analyse tar jeg i bruk en ny term, «den positive heltinne», som jeg mener bør benyttes i fremtidig litteraturforskning. Fromhet, troskap og selvoppofrelsene er nøkkelordene i de russiske forfatternes kvinneideal. Disse karakteregenskapene kommer hos de russiske heltinnene langt sterkere og klarere til uttrykk enn hos kvinneskikkelser i skjønnlitteraturen i andre nasjoner. Selve utgangspunktet for studien er et sitat av Fjodor Dostoevskij: «Man kan vel si at det i hele vår litteratur hverken før eller senere er skapt et så positivt bilde av den russiske kvinne [som Tat jana i Pu kins Evgenij Onegin], - det måtte i så fall være Liza i Turgenevs roman Et adelsrede.» I en sammenlignende analyse studerer jeg likheter og forskjeller mellom Tat jana og Liza. Mot slutten av analysen trekker jeg inn inn fire andre av de mest anerkjente heltinnene i russisk litteratur: fyrstinne Mary i Lermontovs Vår tids helt, Ol ga i Gončarovs Oblomov, Sonja i Dostoevskijs Forbrytelse og straff og Nata a i Tolstojs Krig og fred. Slik forsøker jeg å få et klart svar på hva den russiske litteraturs kvinneideal er.
2014-08-21T22:01:06Z
2014-08-21T22:01:06Z
2014
2014-08-22T22:03:58Z
Master thesis
Rekdal, Carl Henrik Gilbu. Kvinneidealet i russisk litteratur på 1800-tallet: en sammenlignende analyse av Pu kins Tat jana og Turgenevs Liza. Master thesis, University of Oslo, 2014
http://hdl.handle.net/10852/39984
URN:NBN:no-44706
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/39984/1/RUS4390-Masteroppgave-i-russisk-litteratur-Carl-Henrik-Gilbu-Rekdal.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/40020
2018-07-26T22:05:37Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Det russiske språk i Tatarstan. En sosiolingvistisk undersøkelse av et flerspråklig samfunn og dets holdning til russisk som landets offisielle språk.
Russian language in Tatarstan. A sociolinguistic study of a multilingual society and its attitude to Russian as the official language of country.
Yazykova, Valentina
I denne avhandlingen er de grunnleggende teoretiske og praktiske problemstillinger knyttet til studiet av det russiske språk i republikken Tatarstan, Russland. Forutsetninger for å skrive dette arbeidet er moderne forhold og metoder for å studere russisk språk. Under forskning og studier av problemet reiser spørsmålet om behovet for å regulere denne sektoren, og å vurdere interessene til de som er involvert i utdanning. Hensikten med denne studie er å analysere og karakterisere studiet av det russiske språk i Tatarstan i en gitt historisk periode. Relevansen av problemstilling avgjøres av det faktum at graden av nasjonsutviklingen bestemmer utdanning. Studie av opprinnelsen og utviklingen av leseferdighet blant tatarene og andre folkeslag i Tatarstan er av stor verdi for historisk vitenskap. Identifiserte historiske mønstre og stadier av kulturell vekst av etnisitet vil bidra til å forstå bedre det grunnleggende av moderne sosiale og pedagogiske problemer og finne de mest effektive måter å videreutvikle utdanning i Tatarstan.
2014-08-21T22:01:41Z
2014
2014-08-22T22:03:23Z
3014-05-13
Master thesis
Yazykova, Valentina. Det russiske språk i Tatarstan. En sosiolingvistisk undersøkelse av et flerspråklig samfunn og dets holdning til russisk som landets offisielle språk.. Master thesis, University of Oslo, 2014
http://hdl.handle.net/10852/40020
URN:NBN:no-44728
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/40020/1/thesis.pdf
rus
KLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/40028
2017-12-08T09:23:06Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Teksttypens rolle i oversettelser av sakprosa fra norsk til russisk
Olnova, Margarita
Oversettelse
teksttype
teksttypekonvensjoner
adaptasjoner
«Teksttypens rolle i oversettelser av sakprosa fra norsk til russisk» er en masteroppgave om oversettelser av fire typer tekster: offisielle tekster, avisartikler, reklametekster og turistbrosjyrer. Hver teksttype har sine konvensjoner som man må ta hensyn til både ved skriving og oversettelse. En oversetter må ha kjennskap til konvensjonene både i kilde- og målspråket. Men hvilke av dem skal ivaretas ved oversettelsen av de forskjellige teksttypene? I hvilke tilfeller tilpasser/adapterer man teksten til målkulturen? Og i hvilke tilfeller er det kildetekstens konvensjoner som bevares? Denne problemstillingen er fokus for masteroppgaven. Graden av tilpasning til målkulturen blir diskutert og analysert. Diskusjonen og analysen i oppgaven bygger på utvalgte russiske, norske og engelske tekster av fire teksttyper, både originaler og oversettelser.
2014-08-21T22:01:51Z
2014-08-21T22:01:51Z
2014
2014-08-22T22:03:03Z
Master thesis
Olnova, Margarita. Teksttypens rolle i oversettelser av sakprosa fra norsk til russisk. Master thesis, University of Oslo, 2014
http://hdl.handle.net/10852/40028
URN:NBN:no-44718
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/40028/1/Margarita-Olnova--Masteroppgave.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/40080
2017-12-08T09:23:06Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Opprør mot kroppen i den post-sovjetiske kronotop. En lesning av Viktor Pelevin og Zhizn´ nasekomych
Ullestad, Iril Hove
Viktor
Pelevin
Insektenes
liv
Bakhtin
kronotop
kropp
post
sovjet
litteratur
Viktor Pelevins roman Zhizn´ nasekomych (1993) er befolket av karakterer med en ganske uklar fysisk fremtoning. De ser ut til å være mennesker og insekter på samme tid. Denne problematiserte litterære kroppen, og dens plassering i tid og rom både i og utenfor fiksjonsuniverset, er denne oppgavens hovedfokus. Analysen baserer seg på Mikhail Bakhtins teori om den litterære kronotopen. Kronotopteorien er et anvendelig redskap i analysearbeidet, både fordi den rommer teorier for en grundig lesning av romanen på motivnivå, samtidig som den kan la motivet åpne romanen for tolkning også på et sjangerdefinerende nivå. Romanen ble skrevet umiddelbart etter Sovjetunionens oppløsning. Ninia Knappe-Poindeckers masteroppgave fra 2011 kaller denne post-sovjetiske perioden for den post-sovjetiske kronotop. Det er et nytt begrep som søker å beskrive en litterær periode det foreløpig ikke eksisterer mye «ferdig» forskning på. Denne oppgaven ønsker å arbeide videre i denne forskningstradisjonen ved Universitetet i Oslo, og analysens mål er å kunne utvide og berike forskningen som er gjort på dette feltet. Analysen viser at menneskekroppen er av sentral betydning innenfor den post-sovjetiske kronotop. Trenden, som synes satt på spissen i Zhizn´ nasekomych, er påtagelig i en rekke av verkene analysen har berørt. Oppgaven konkluderer med at den post-sovjetiske kronotop muliggjør – kanskje også krever – et opprør mot tradisjonell kroppsfremstilling. Kroppene i disse romanene synes avhengige både av en særlig tid, men også av et særlig rom for å kunne eksistere. For noen er dette rommet litterært og kroppenes eksistens er avhengige av språk. For andre er rommet digitalt og kroppene behøver en virtuell verden for å kunne eksistere.
2014-08-21T22:02:58Z
2014-08-21T22:02:58Z
2014
2014-08-22T22:03:26Z
Master thesis
Ullestad, Iril Hove. Opprør mot kroppen i den post-sovjetiske kronotop. En lesning av Viktor Pelevin og Zhizn´ nasekomych. Master thesis, University of Oslo, 2014
http://hdl.handle.net/10852/40080
URN:NBN:no-44770
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/40080/1/Masteroppgave--Iril.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/51525
2017-12-08T09:23:05Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Russisk skipsforlis ved Hitra i 1760: Transkripsjon og språklig analyse av sjøforklaringen fra 1761 og 1762
Grov, Roland Sebastian
Den 19. oktober 1760 forliser et russisk skip ved navn Enhjørningen utenfor øya Hitra i Norge. Det russiske Admiralitetskollegiet pålegger Reval havnekontor å utstede en sjøforklaring på bakgrunn av de overlevendes beretninger om omstendighetene rundt forliset. Det er denne åtte siders håndskrevne sjøforklaringen som utgjør masteroppgavens forskningsmateriale. Sjøforklaringen er transkribert til dataskrift og dens språk er forsøkt satt i en samtidsspråklig kontekst som omfatter hele det 18. århundret. Den språklige analysen presenteres basert på sjøforklaringens funn som «måles opp» mot det fremtredende utvalgte forskere beskriver om det russiske språk i det 18. århundret. Forskerne som har hatt størst betydning i denne oppgaven er Michail Lomonosov, samt duoen Mikhail Nikolajevič Tichomirov og A.B. Muravёv, Valentin Kiparsky, Alexis Petro Vlasto, Leonid Arsen evič Bulachovskij, Viktor Cocron, Anne Elizabeth Pennington og Alf Grannes mfl. Etter at oppgaven er ferdig skrevet regnes problemstillingen som besvart. Sjøforklaringens språk er for det meste representativt for det som synes å være rådende og typisk for det 18. århundret, men det er også flere fenomener som skiller seg ut. Oppgaven er også forsynt med oversettelse av sjøforklaringen, men de er ikke en del av problemstillingen. Det er denne oppgavens formål å bidra med samfunnsnytte og til forskningsfeltet. Oversettelsene er en del av samfunnsnytten, da de skal bli brukt i en utstilling ved Kystmuseet i Sør-Trøndelag som ligger på Fillan på Hitra. Utstillingen omhandler forliset av Jedinorog og inkluderer både den historiske delen, men også mytene, samt marinearkeologi. Da denne oppgaven ble skrevet var foreløpig dato for utstillingen 19. okt. 2016.
2016-08-24T22:27:43Z
2016-08-24T22:27:43Z
2016
2016-08-24T22:27:42Z
Master thesis
Grov, Roland Sebastian. Russisk skipsforlis ved Hitra i 1760: Transkripsjon og språklig analyse av sjøforklaringen fra 1761 og 1762. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/51525
URN:NBN:no-54966
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/51525/1/Grov_Master.pdf
nor
oai:www.duo.uio.no:10852/51595
2017-12-08T09:23:06Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
«På spore adn tapte skjargång». En undersøkelse av padonkienes språk på russisk Internett i dag
Stenberg, Pål
internett-slang
padonki
nettspråk
russisk
olbanskij
padonkaffskij jazyk
Denne masteroppgaven tar for seg den russiske nettslangen kalt «padonkienes språk» – jazyk padonkaff – eller «olbanskij». Dette er en ortografisk slang som hovedsakelig går ut på å bryte alminnelige rettskrivingsnormer samtidig som ordene staves slik at de likevel gjengir vanlig uttale. Tittelen på oppgaven er i seg selv en illustrasjon på to av hovedtrekkene ved denne språkvarieteten: en bevisst feilstaving av ord som følger uttale snarere enn ortografi, og henvisninger til åndsverk eller andre ytringer fra en felles kulturkrets. Fenomenet var på et tidspunkt ganske utbredt på den russiskspråklige delen av Internett, men det ser ut til å være konsensus om at bruken har gått betraktelig ned de senere årene. Padonkienes språk nøt stor oppmerksomhet i Russland i forrige tiår, men har vært gjenstand for relativt få vitenskapelige studier, og av disse igjen er det ikke mange som har gått dypt ned i materien. Videre har de fleste studiene undersøkt språkvarieteten der man skulle vente å finne mest av den, nemlig på nettsteder der de mest iherdige brukerne av padonki-slangen samles. Jeg vil undersøke om man kan finne spor av denne språkvarieteten utenfor disse nettstedene. Til dette formålet har jeg tatt i bruk små, enkle, hjemmelagde dataprogrammer for å samle inn tekstmateriale fra bloggplattformen LiveJournal og det sosiale mediet Vkontakte. Tekstene blir analysert manuelt, og jeg støter på en mengde problemer i arbeidet med å identifisere tilfeller av padonki-slang. Mange av disse problemene er bare overkommelige ved hjelp av mye tid og krefter, eller andre ressurser. Jeg mener å vise at studiet av padonki-slang krever en metodikk hvor dette er uunngåelig.
2016-08-24T22:28:41Z
2016-08-24T22:28:41Z
2016
2016-08-24T22:28:41Z
Master thesis
Stenberg, Pål. «På spore adn tapte skjargång». En undersøkelse av padonkienes språk på russisk Internett i dag. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/51595
URN:NBN:no-55019
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/51595/1/Masteroppgave-1.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/53984
2017-12-08T09:23:06Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Путь к Мюнхену: эволюция путинского дискурса о Западе
Tangen, Kaja Meyenberg
discourse theory
diskursteori
politisk diskursanalyse
Putin
diskurs
the West
political discourse analysis
discourse
Vesten
«Путь к Мюнхену: эволюция путинского дискурса о Западе» - это диссертационная магистерская работа, в которой рассматривается развитие российского дискурса об отношениях с Западом, выраженных Президентом РФ, В. В. Путиным, в течение первых двух сроков его президентства. Как известно, речь, с которой Президент РФ выступил в Мюнхене в 2007 г., считается важным поворотным пунктом в отношениях между РФ и Западом. Нас заинтересовали вопросы: какие изменения в дискурсе можно обнаружить в текстах, написанных и произнесенных до этой речи? Как и когда изменился дискурс на самом деле? Эти вопросы и являются ключевыми в нашем исследовании. В нем содержится как описание современной теории политического дискурс-анализа, так и анализ оригинальных текстов В. В. Путина с 1999 г. по 2007 г.
”The path to Munich: the evolution of Putin’s discourse about the West” is a masters thesis in which the development of Russian discursive relations to the West, as expressed by President V. V. Putin in the course of his two first terms of presidency, are examined. As is well known, the speech that the President of the Russian Federation presented in Munich in 2007 is seen as a turning point in the relations between Russia and the West. We became interested in the questions: which discourse changes can be discovered in the texts presented before this speech? How and when did the discourse in fact change? These questions are the main focus of this dissertation. It contains both a description of the theory of modern political discourse analysis, as well as analyses of V. V. Putin’s original texts from the years 1999 through 2007.
2017-02-22T22:27:41Z
2017-02-22T22:27:41Z
2016
2017-02-22T22:27:41Z
Master thesis
Tangen, Kaja Meyenberg. Путь к Мюнхену: эволюция путинского дискурса о Западе. Master thesis, University of Oslo, 2016
http://hdl.handle.net/10852/53984
URN:NBN:no-57128
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/53984/7/oppginnlev-e4e169e8-9b20-452c-acd0-23510793f4cfRUS4090_Kaja_Tangen_Diskursanalyse.pdf
rus
oai:www.duo.uio.no:10852/57199
2017-12-08T09:23:06Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Noe om et eller annet - En kontrastiv analyse av ubestemte pronomener i norsk og russisk
Sveinbjørnsson, William Huby
2017-08-21T22:27:42Z
2017-08-21T22:27:42Z
2017
2017-08-21T22:27:41Z
Master thesis
Sveinbjørnsson, William Huby. Noe om et eller annet - En kontrastiv analyse av ubestemte pronomener i norsk og russisk. Master thesis, University of Oslo, 2017
http://hdl.handle.net/10852/57199
URN:NBN:no-59941
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57199/1/Noe-om-et-eller-annet.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/57360
2017-12-08T09:23:06Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
En oversettelse av "Gjest fra Jenisej" av Galina Safonova-Pirus og kommentarer til oversettelsen med kontrastiv analyse av diskurs partikler.
Sorokina, Tatiana Nicholaevna
Данная дипломная работа состоит из трех частей. Часть I включает перевод рассказа Гость с Енисея / Gjest fra Jenisej Галины Сафоновой-Пирус с русского языка на норвежский язык. Часть II состоит из описания теоретических стратегий перевода и практических сложностей, возникающих при переводе. В данной части мне также хотелось бы остановиться на значениях текста и перевода, и что подразумевает под собой перевод текста. Также будут рассмотрены такие концепты, как эквивалент и уровни эквивалента. В процессе данного описание мне также хотелось бы рассмотреть сложности перевода текста Гость с Енисея и практическое применение предлагаемых стратегий при переводе данного текста. Часть III включает в себя исследование дискурсивных частиц вряд ли и ведь в контрастной русско-норвежской перспективе с использованием параллельного корпуса RuN. Прежде чем приступить к анализу данных корпуса, мне хотелось бы осветить несколько теоретических вопросов, имеющих непосредственное отношение к описанию частиц, в частности, связанных с такими терминами, как дискурс, семантическое значение, прагматическая функция и модальность. Данная часть также включает теорию, которая определяет частицы дискурса и дает динамический подход к их описанию, а также описание частиц вряд ли и ведь. Наконец, будут проанализированы трансляционные эквиваленты данных частиц на норвежском языке. Кроме того, будут проанализированы возможные сходства и различия семантических значений и прагматических функций данных частиц.
2017-08-21T22:29:51Z
2017-08-21T22:29:51Z
2017
2017-08-21T22:29:51Z
Master thesis
Sorokina, Tatiana Nicholaevna. En oversettelse av "Gjest fra Jenisej" av Galina Safonova-Pirus og kommentarer til oversettelsen med kontrastiv analyse av diskurs partikler.. Master thesis, University of Oslo, 2017
http://hdl.handle.net/10852/57360
URN:NBN:no-60118
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57360/1/RUS4192.pdf
rus
oai:www.duo.uio.no:10852/57395
2017-12-08T09:23:07Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Forward-shifted Time Reference in Reported Speech: A Comparative Study of Russian and other Indo-European Languages
Treider, Johanna Francisca
Sequence of Tense Forward-shifted time reference Forward-shift Future Tense interpretation Russian Polish English Norwegian Swedish Danish French Spanish German
This thesis is exploring the topic of forwardshifted time reference in reported speech using Sequence of Tense as an angle of approach. This mechanism is often used as a way to distinguish and classify languages into two groups: the SOT and the non-SOT languages. However, our study tries to prove that this theoretical classification is not as clear-cut as it may seem simply looking at languages such as English or Russian, which are typically considered to be canonical SOT and non-SOT languages. Indeed, we hypothesize the existence of a third intermediate group, composed of languages sometimes behaving like SOT languages, sometimes like non-SOT languages; in the context of our study these are German, French and Spanish. Due to the topic of our study (tense morphology and tense interpretation) and due to the nature of our hypothesis (aiming to prove a difference between theory and practice) we decided to conduct a qualitative and quantitative empirical corpus based analysis using the parallel corpus ParaSOL as well as monolingual corpora when the data collected was insufficient to compile statistics. In order to give us a broader perspective, we decided to look at material collected from nine different Indo-European languages, using Russian as a primary language and a primary point of view in general. Indeed, within the heterogeneous field of forwardshifting and reported speech, Russian, given its formal characteristics seems to facilitate the querying process and to represent a good control group. The study seemed to confirm the validity of our hypothesis by putting forward a non-SOT trend under the conditions of forwarshifted time reference in reported speech in German, French and Spanish; as well as the benefits of looking at languages cross-linguistically using parallel corpora.
2017-08-21T22:30:21Z
2017-08-21T22:30:21Z
2017
2017-08-21T22:30:21Z
Master thesis
Treider, Johanna Francisca. Forward-shifted Time Reference in Reported Speech: A Comparative Study of Russian and other Indo-European Languages. Master thesis, University of Oslo, 2017
http://hdl.handle.net/10852/57395
URN:NBN:no-60000
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57395/1/Treider-Johanna-Francisca_Masters-Thesis_Spring-2017.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/60780
2018-03-08T23:09:07Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Русские субъективно-модальные частицы же и ведь и способы их отражения в норвежском языке
Mozharovskaya, Marina
russisk språk
korpus
språk i kontrast
modale partikler
oversettelse
В данной работе рассматриваются две русские субъективно-модальные частицы же и ведь и их переводные эквиваленты в норвежском языке. Анализируются контексты из русских литературных произведений и их норвежских переводов, взятые из русско-норвежского параллельного корпуса RuN. Так как частицы в русском языке не имеют постоянного значения и их функции меняются в зависимости от контекста, автор попытался на основе анализа многочисленных примеров из норвежских переводов выявить наиболее адекватные средства перевода частиц же и ведь.
2018-03-08T22:27:27Z
2018-03-08T22:27:27Z
2017
2018-03-08T22:27:26Z
Master thesis
Mozharovskaya, Marina. Русские субъективно-модальные частицы же и ведь и способы их отражения в норвежском языке. Master thesis, University of Oslo, 2017
http://hdl.handle.net/10852/60780
URN:NBN:no-63419
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/60780/8/Thesis_Mozharovskaya.pdf
rus
oai:www.duo.uio.no:10852/61295
2018-03-23T23:07:11Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Den gule pil av Viktor Pelevin: Oversettelse med kommentarer
Johansen, Elin Aase
Denne oppgaven er todelt. Første del er en oversettelse av novellen Den gule pil, skrevet av Viktor Pelevin. Andre del er en kommentar til oversettelsen, hvor jeg diskuterer ulike problemstillinger jeg sto overfor i oversettingsprosessen, sett i lys av teoriene til Schleiermacher, Venuti og Boase-Beier. Jeg ser nærmere på fenomenet forbrytersjargong i russisk språk, med utgangspunkt i eksempler fra novellen, og kommer også innpå temaer som ordspill og kulturspesifikke fenomener.
2018-03-23T23:00:24Z
2018-03-23T23:00:24Z
2017
2018-03-23T23:00:24Z
Master thesis
Johansen, Elin Aase. Den gule pil av Viktor Pelevin: Oversettelse med kommentarer. Master thesis, University of Oslo, 2017
http://hdl.handle.net/10852/61295
URN:NBN:no-63911
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/61295/1/Johansen-E--Master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/64501
2018-09-07T22:16:00Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Røyk og skygge av Tatjana Tolstaja. Oversettelse med kommentar.
Dahler, Linn
hjemliggjøring og fremmedgjøring
Tatjana Tolstaja
russisk
oversettelse
Oppsummering Denne oppgaven består av tre deler. Del en er min oversettelse av Tatjana Tolstajas novelle Dym i ten’ (som på norsk har fått tittelen Røyk og skygge), hentet fra novellesamlingen Legkie miry fra 2014. I del to omtaler jeg Tolstajas liv og forfatterskap, men også hennes stil, som blant annet inneholder elementer av intertekstualitet, temposkifter og ulike registre. Videre redegjør jeg for Lawrence Venuti og Antoine Bermans teorier rundt hjemliggjøring kontra fremmedgjøring og lar disse danne grunnlaget for den videre diskusjonen av oversettelsesarbeidet. I del tre belyser jeg så ulike hjemliggjørende eller fremmedgjørende strategier jeg har benyttet, og fokuserer først på problemet med å oversette russiske realia og andre referanser til russisk kultur. Deretter omtaler jeg oversettingen av ulike språklige elementer, med spesiell vekt på tegnsetting.
2018-09-07T22:04:04Z
2018-09-07T22:04:04Z
2018
2018-09-07T22:04:04Z
Master thesis
Dahler, Linn. Røyk og skygge av Tatjana Tolstaja. Oversettelse med kommentar.. Master thesis, University of Oslo, 2018
http://hdl.handle.net/10852/64501
URN:NBN:no-67103
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/64501/5/Dahler_master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/67392
2019-03-26T23:32:47Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Oversettelse av russiske folkeeventyr fra Folkepoesi fra Arzamas område Med kommentarer til oversettelse Av Margarita Isusova
Isusova, Margarita
Oversettelse av russiske folkeeventyr er tema for denne masteroppgaven. For å belyse dette temaet har jeg valgt å oversette åtte folkeeventyr fra en eventyrsamling som tidligere ikke har vært oversatt fra russisk til andre språk. Disse eventyrene ble i 2002 publisert i serien «Folkepoesi fra Arzamas område». Oppgaven er inndelt i tre hoveddeler: innledning, hvor jeg presenterer boka, forklarer mine valg og viser hvorfor det er viktig å oversette disse eventyrene nå, selve oversettelsene og til sist kommentarer hvor jeg beskriver de konkrete utfordringene ved oversettelsen av disse folkeeventyrene og hvor jeg forsøker å begrunne de valgene jeg har foretatt. Litteraturliste, illustrasjoner og originaltekster legges ved. Målet har vært å oversette tekstene slik at oversettelsen ikke skulle miste eventyrenes spesifisitet, stil og nasjonale særegenhet. I denne forbindelse er det viktig å besvare spørsmålene: Hva er hensikten med å oversette russiske folkeeventyr? Hva var vanskeligst å oversette og hvorfor? Hvordan taklet jeg utfordringene jeg møtte da jeg jobbet med oversettelsen? Disse problemstillingene er i fokus for masteroppgaven. I mine kommentarer bruker jeg Språkrådets translitterasjon fordi oppgaven bare gjelder russisk og norsk.
2019-03-25T23:45:47Z
2019-03-25T23:45:47Z
2018
2019-03-25T23:45:47Z
Master thesis
Group thesis
Isusova, Margarita. Oversettelse av russiske folkeeventyr fra Folkepoesi fra Arzamas område Med kommentarer til oversettelse Av Margarita Isusova. Master thesis, University of Oslo, 2018
http://hdl.handle.net/10852/67392
URN:NBN:no-70571
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/67392/1/RUS-4491---Masteroppgave-oversettelse---russisk.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/69333
2019-08-22T23:47:09Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Utdanning og politikk i Russland: I hvor stor grad påvirkes høyere utdanning og forskning av konservatisme og byråkrati?
Næsheim, Julie Wittersø
I denne oppgaven undersøkes graden av konservative verdier og byråkratiets påvirkning på høyere utdanning og forskning i Russland. Et viktig spørsmål er hvorfor fire uavhengige, vestligvendte aktører innen dette systemet har opplevd økt press og utfordringer fra russiske myndigheter de seneste årene. Det er foretatt en enkelt-case-studie med fire underordnede caser, og blitt gjennomført intervjuer med mennesker tilknyttet høyere utdanning og forskning i Russland. Nyhetsartikler, akademiske artikler og lovtekster er brukt som kilder. De fire casene som undersøkes er Det europeiske universitetet i St. Petersburg (EUSP), Moscow School of Social and Economic Sciences (Sjaninka), forskningsstiftelsen Dinastija og meningsmålingsinstituttet Levada-senteret, som alle har opplevd utfordringer med russiske myndigheter. Arbeidet med denne oppgaven startet med et fokus på en konservativ utvikling innen russisk politikk og dens eventuelle innvirkning på høyere utdanning, som et mulig bakteppe for de utvalgte casenes utfordringer. De andre forklaringsalternativene som dukket opp underveis dreier seg om en frykt hos dagens regime for fargerevolusjon og studentopprør, og en hypotese om et forvokst byråkrati hos et av de statlige kontrollorganene, Rosobrnadzor, som er satt til å overvåke effektiviteten til russiske høyere utdanningsinstitusjoner. Rosobrnadzor kritiseres for å være mer opptatt av at de høyere utdanningsinstitusjonenes dokumenter følger statens krav enn at utdanningen er av god kvalitet. Funnene fra intervjuene bekrefter en økt påvirkning av konservative og tradisjonelle verdier på høyere utdanning og forskning. Casenes utfordringer synes å være politisk motiverte, med bakgrunn i en skepsis mot uavhengige, vestligvendte aktører som ikke følger den offisielle politiske linjen i Russland. Knyttet til det andre forklaringsalternativet undersøkes blant annet graden av politisk aktivitet hos russisk ungdom, som ser ut til å være økende i dagens Russland. Men kan det forklare de utfordringene casene har vært utsatt for? Samtidig gjennomgås kritikken mot Rosobrnadzor, som kan forklare i alle fall deler av utfordringene til og presset på de utvalgte casene, selv om det står ubesvart om kontrollorganet er brukt som et verktøy i et målrettet angrep mot EUSP og Sjaninka eller ikke.
2019-08-21T23:47:10Z
2019-08-21T23:47:10Z
2019
2019-08-22T23:47:09Z
Master thesis
Næsheim, Julie Wittersø. Utdanning og politikk i Russland: I hvor stor grad påvirkes høyere utdanning og forskning av konservatisme og byråkrati?. Master thesis, University of Oslo, 2019
http://hdl.handle.net/10852/69333
URN:NBN:no-72485
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/69333/8/N-sheim_masteroppgave_2019.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/69364
2019-08-22T23:47:13Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
СЛОВОТВОРЧЕСТВО В ПОЭТИЧЕСКИХ ТЕКСТАХ 1985 – 2017 ГГ. Д. Л. БЫКОВА
Mendis, Mariya
word-formation
neologisms
language game
idiostyle.
Данная работа посвящена анализу словотворчества в свете реализации принципа языковой игры в поэтических текстах 1985 – 2017 гг. Д. Л. Быкова. Общая характеристика идиостиля поэта осуществляется на примере анализа «Второй баллады» из сборника «Ясно» (2017). Анализ осуществлен по структуральному методу Ю. Лотмана. Фокусом более углубленного исследования стали индивидуально-авторские новообразования словообразовательного уровня. Приемы лингвокреативности как принцип реализации феномена языковой игры, характерные для поэтического творчества Быкова обусловливаются прежде всего особенностями идиостиля поэта, а также содержанием произведения.
This thesis analyses the word-formation as the implementation of the principle of language game in the poetry of D. BYKOV during 1985 – 2017. The author exploits the available tools of word-formation to reflect on the surrounding reality. The usage of the specific linguistic tools is found to be chosen due to the peculiarities of the author's idiostile.
2019-08-21T23:47:38Z
2019-08-21T23:47:38Z
2019
2019-08-22T23:47:13Z
Master thesis
Mendis, Mariya. СЛОВОТВОРЧЕСТВО В ПОЭТИЧЕСКИХ ТЕКСТАХ 1985 – 2017 ГГ. Д. Л. БЫКОВА. Master thesis, University of Oslo, 2019
http://hdl.handle.net/10852/69364
URN:NBN:no-72532
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/69364/1/mariya-mendis-master-oppgave.pdf
rus
oai:www.duo.uio.no:10852/70522
2019-09-26T22:38:52Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Kolymafortellinger
Berger, Simen
2019-09-25T23:45:39Z
2019
2019-09-25T23:45:38Z
3019-06-02
Master thesis
Berger, Simen. Kolymafortellinger. Master thesis, University of Oslo, 2019
http://hdl.handle.net/10852/70522
URN:NBN:no-73666
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/70522/1/Masteroppgave-Simen-Berger.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/78755
2020-08-22T23:46:01Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
To Have and Have Not: A Profiling of the Verb imet’ in Modern Standard Russian
Takle, Jens Aksel
2020-08-21T23:50:13Z
2020-08-21T23:50:13Z
2020
2020-08-22T23:46:01Z
Master thesis
Takle, Jens Aksel. To Have and Have Not: A Profiling of the Verb imet’ in Modern Standard Russian. Master thesis, University of Oslo, 2020
http://hdl.handle.net/10852/78755
URN:NBN:no-81804
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/78755/6/Masteroppgave-RUS4090-Jens-Aksel-Takle-2020.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/80449
2020-10-15T22:38:19Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Oversettelse av Leonid Jakhnin sin barnebok Pappklokketorget med kommentarer til oversettelsen
Lunde, Marit Borten
I denne oppgaven har jeg oversatt Leonid L. Jakhnin sin barnebok «Pappklokketoget» fra russisk til norsk. Første del av oppgaven består av oversettelsen. Del to er en kommentardel, der jeg bruker teori fra oversettelsesfeltet og kommenterer de utfordringene jeg har stått ovenfor under oversettelsen. Jeg har sett nærmere på oversettelse av egennavn, gjendiktning av sanger og onomatopoetika.
2020-10-06T23:52:44Z
2020-10-06T23:52:44Z
2020
2020-10-07T23:49:49Z
Master thesis
Lunde, Marit Borten. Oversettelse av Leonid Jakhnin sin barnebok Pappklokketorget med kommentarer til oversettelsen. Master thesis, University of Oslo, 2020
http://hdl.handle.net/10852/80449
URN:NBN:no-83375
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/80449/1/Masteroppgaven-ilos-UiO-PDF-sammensl-tt.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/80506
2020-10-08T23:46:01Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Анализ поэтики Александра Введенского На основе работ «Анализ поэтического текса: структура стиха» Ю.М. Лотмана и «Искусство как прием» В.Б. Шкловского
Zakariassen, Marina Valerievna
поэтика
Введенский
Лотман
Шкловский
В данной работе представлен анализ творческого наследия Александра Введенского, русского поэта, участника ОБЭРИУ (Объединения Реального Искусства), жившего в первой половине ХХ века. Анализ проведен с использованием инструментария, предложенного основателем русской семиотики, всемирно известным ученым, филологом и культурологом Ю.М. Лотманом. Кроме того, поэзия Введенского рассматривается с позиции основных идей русского формализма, выраженных одним из его основателей, В.Б. Шкловским, в программной статье «Искусство как прием». В отличие от другого ОБЭРИУта, Даниила Хармса, известного широкому читателю, как в России, так и за ее пределами, творчество Александра Введенского по-прежнему остается terra incognita, несмотря на то что сам Хармс считал поэтический дар своего друга уникальным: «Интересно, что почти все великие писатели имели свою идею и считали ее выше своих художественных произведений. Так, например, Blake, Гоголь, Толстой, Хлебников, Введенский». Попытке рассмотреть, в чем состоит эта «великая идея» и какими литературными приемами она воплощена в поэтическом творчестве Александра Введенского, посвящена данная работа.
2020-10-07T23:50:37Z
2020-10-07T23:50:37Z
2020
2020-10-08T23:46:01Z
Master thesis
Zakariassen, Marina Valerievna. Анализ поэтики Александра Введенского На основе работ «Анализ поэтического текса: структура стиха» Ю.М. Лотмана и «Искусство как прием» В.Б. Шкловского. Master thesis, University of Oslo, 2020
http://hdl.handle.net/10852/80506
URN:NBN:no-83611
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/80506/1/zakariassen_masteroppgave_2020.pdf
rus
oai:www.duo.uio.no:10852/81834
2020-12-23T05:31:24Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Accusativus cum infinitivo ved norske og russiske verb: en kontrastiv studie av forekomster og struktur
Thorshaug, Karen
akkusativ med infinitiv
AcI
verb
russisk
norsk
bruk av korpus
løfting
objektkontroll
løftingsverb
objektskontroll
accusativus cum infinitivo
kontroll
oversettelse
objektsinfinitiv
akkusativ og infinitiv
Tema for oppgaven er «accusativus cum infinitivo» (AcI), ‘akkusativ med infinitiv’, ved norske og russiske verb, jf. Han så henne komme og Он попросил её прийти. Basert på litteratur er det registrert 19 norske AcI-verb, der sanseverb utgjør den viktigste gruppen ved siden av verb som be og la. Russiske verb som kan opptre med AcI, synes ikke å ha vært kartlagt som egen kategori tidligere. Ved hjelp av søk i det russiske nasjonalkorpus (RNC) og studier av litteratur er det identifisert 98 verb, totalt 174 verbformer (aspektformer), som kan opptre med denne konstruksjonen i russisk. Blant disse finner vi ikke sanseverb (som i norsk), men taleverb som uttrykker forespørsel (попросить, умолить), kausative (implikative) verb som вынудить og заставить og transitive «transportverb» som везти og слать. Inspirert av problemstillinger drøftet innen generativ grammatikk undersøkes videre hvilke underliggende strukturer (i form av «kontroll» og «løfting») som observeres ved de enkelte verbene i hvert av språkene. Undersøkelsen bekrefter den etablerte oppfatning at kontroll kjennetegner infinitivkonstruksjoner i russisk. Oppgaven viser imidlertid at spørsmålet om løfting blir diskutert blant russiske lingvister, og at taleverb (f.eks. попросить) kan sies å ha enkelte egenskaper som er forenlig med løfting. Sentralt i diskusjonen står spørsmålet om objektets rekkevidde (‘scope’, ‘сфера действия’) i setningen. Med utgangspunkt i de generelle kriteriene for kontroll og løfting foreslås at det også finnes andre verb i russisk som er tvetydige med hensyn til kontroll og løfting. Jeg foreslår at det høyfrekvente заставлять/заставить kan opptre både som kontrollverb med betydningen ‘tvinge’ og som løftingsverb med den kausative betydningen ‘få til å’, jf.: (1) Под пытками они хотят заставить его выдать военную тайну. (kontroll) (2) После месяца […] труда мы заставили мотор работать двадцать минут. (løfting) Den samme tvetydigheten observeres ved пустить/пускать. Med betydningen ‘tillate’ kan verbet være et kontrollverb, mens det med betydningen ‘la’ kan opptre som løftingsverb, jf.: (3) Бессонница злорадствовала, не пуская ночь вступить в свои права. (løfting) Basert på litteratur og egne observasjoner i korpus foreslår jeg at det ikke er vanntette skott mellom kontroll og løfting, og at enkelte AcI-verb er tvetydige med hensyn til dette skillet i så vel norsk som russisk.
2020-12-22T23:45:47Z
2020-12-22T23:45:47Z
2020
2020-12-22T23:45:47Z
Master thesis
Thorshaug, Karen. Accusativus cum infinitivo ved norske og russiske verb: en kontrastiv studie av forekomster og struktur. Master thesis, University of Oslo, 2020
http://hdl.handle.net/10852/81834
URN:NBN:no-84855
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/81834/1/Masteroppgave---Karen-Thorshaug.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/81833
2020-12-23T05:31:22Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Oldsakskonservatoren av Jurij Osipovitsj Dombrovskij. En oversettelse med kommentarer.
Heim, Jens Vadim
drevnostej
Jurij
Dombrovskij
Osipovitsj
Khranitel
russisk
Oldsakskonservatoren
oversettelse
Foreliggende arbeid er en oppgave viet romanen Хранитель древностей (translitterert til norsk: Khranitel drevnostej) av den russiske forfatteren Jurij Osipovitsj Dombrovskij. Jeg har valgt å oversette originaltittelen med Oldsakskonservatoren, slik den også oversettes av Jostein Børtnes, forfatteren av artikkelen om Jurij Dombrovskij i Store norske leksikon (Børtnes, 2020). Oppgaven er tredelt. Del én er min oversettelse av de to første kapitlene av Khranitel drevnostej. Romanen ble første gang publisert i tidsskriftet Novyj mir i 1964, men min oversettelse er basert på romanversjonen som står i verksamlingen Khranitel drevnostej: Roman, novelly, esse utgitt i 1991 i Moskva av forlaget Izvestija. Del to er viet forfatteren og inneholder en kortfattet biografi om ham samt et sammendrag av handlingen i Khranitel drevnostej. I sammendraget presenteres romanens overordnede handling og tematikk, i tillegg til at Dombrovskijs skrivestil kommenteres. Biografidelen er i stor grad basert på Peter Doyles Dombrovskij-biografi i boken Iurii Dombrovskii: Freedom under totalitarianism, utgitt i 2000. Del tre er en kommentardel som består av mine kommentarer til arbeidet med oversettelsen, med henblikk på noen utvalgte utfordringer knyttet til selve oversettelsesarbeidet. Kommentarene har utvalgt oversettingsteori som bakgrunn og suppleres med eksempler fra oversettelsen.
2020-12-22T23:45:39Z
2020-12-22T23:45:39Z
2020
2020-12-22T23:45:39Z
Master thesis
Heim, Jens Vadim. Oldsakskonservatoren av Jurij Osipovitsj Dombrovskij. En oversettelse med kommentarer.. Master thesis, University of Oslo, 2020
http://hdl.handle.net/10852/81833
URN:NBN:no-84854
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/81833/1/Masteroppgave-RUS4491-Jens-Vadim-Heim.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/84210
2021-03-20T23:00:24Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
The meaning of the word фейк 'fake' in Russian: A corpus-driven cognitively oriented study
Syrovatskaya, Vera
2021-03-19T23:01:21Z
2020
2021-03-20T23:00:24Z
3020-11-16
Master thesis
Syrovatskaya, Vera. The meaning of the word фейк 'fake' in Russian: A corpus-driven cognitively oriented study. Master thesis, University of Oslo, 2020
http://hdl.handle.net/10852/84210
URN:NBN:no-86940
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/84210/1/Masteroppgave-ILOS-Kandnr-555687.pdf
eng
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/87913
2021-09-08T22:31:47Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Aspectual competition and variance in translation
Schultzen, Vilde Moursund
Research has shown that the understanding of the aspects and how they function presents itself as a major obstacle for learners of Russiana even after several years of study. This thesis provides an extensive set of contexts displaying the multifaceted functions of the aspects in order to further students’ understanding of how aspect choice can affect meaning. Data is extracted from the RuN Interactive Translation corpus, consisting of translations from Norwegian to Russian, conducted by Russian native speakers. In addition to showing the various ways in which contextual clues can govern aspect choice, this thesis also provides valuable insight into the phenomenon of aspectual competition and the complex topics of ‘perfektnoe značenie’ (‘perfect meaning’) and implicative verbs.
2021-09-08T22:00:37Z
2021-09-08T22:00:37Z
2021
2021-09-08T22:00:37Z
Master thesis
Schultzen, Vilde Moursund. Aspectual competition and variance in translation. Master thesis, University of Oslo, 2021
http://hdl.handle.net/10852/87913
URN:NBN:no-90552
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/87913/1/Master_Thesis_RUS4090_Spring2021_Vilde_Moursund_Schultzen.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/87809
2021-09-16T22:39:40Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Eteriske verdener av Tatjana Tolstaja - Oversettelse med kommentar
Lerberg, Tommy Gulstad
eteriske verdener.
En oversettelse fra russisk til norsk av novellen легкие миры av Tommy G. Lerberg.
A translation of the short story легкие миры by Tommy G. Lerberg from russian to norwegian.
2021-09-07T22:39:35Z
2021-09-07T22:39:35Z
2021
2021-09-07T22:39:35Z
Master thesis
Lerberg, Tommy Gulstad. Eteriske verdener av Tatjana Tolstaja - Oversettelse med kommentar. Master thesis, University of Oslo, 2021
http://hdl.handle.net/10852/87809
URN:NBN:no-90361
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/87809/1/Masteroppgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/88430
2021-09-24T22:02:13Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Anna grom og hennes gjenferd av Maria Rybakova. En oversettelse med kommentar.
Moustafaev, Elvis
russisk
Oversettelse
kommentar
2021-09-23T22:04:27Z
2021-09-23T22:04:27Z
2021
2021-09-24T22:02:13Z
Master thesis
Moustafaev, Elvis. Anna grom og hennes gjenferd av Maria Rybakova. En oversettelse med kommentar.. Master thesis, University of Oslo, 2021
http://hdl.handle.net/10852/88430
URN:NBN:no-91031
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/88430/1/Anna-Grom-og-hennes-gjenferd--En-oversettelse-med-kommentar.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/92821
2022-03-23T23:33:25Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Presidentdekret om utviklingsstrategien for Den Russiske Føderasjons arktiske sone og sikring av nasjonal sikkerhet for perioden frem til 2035
Rosenby, Kent
Presidentdekret om strategien for utvikling av Den Russiske Føderasjons arktiske sone og sikring av nasjonal sikkerhet for perioden frem til 2035 utgjør Russlands overordnede arktisstrategi. Målene med strategien er å sikre Den Russiske Føderasjons nasjonale interesser og politiske målsetninger i Arktis. Målene med strategien skal gjennomføres i tre femårsetapper. Strategien ble lansert 26. oktober 2020 og består av flere dokumenter, herunder Grunnlagsdokumentet, føderale lover og selve Arktisstrategien. Arktisstrategien fastsetter mål, oppgaver og utviklingsetapper for utviklingen av Russlands arktiske sone. Føderale lover fastsetter det geografiske område «Den arktiske sonen» og særskilte økonomiske ordninger i denne regionen. Grunnlagsdokumentet er et strategisk planleggingsdokument som skal sikre Russlands nasjonale sikkerhet og beskytte nasjonale interesser. Ytterligere fokusområder i strategien er å utvikle infrastruktur og tekniske systemer for oppdragsløsning i Arktis, bygge og utvikle satellittkonstellasjoner som muliggjør pålitelig uavbrutt kommunikasjon innen Den nordlige sjørute havområde og legge en fiberoptisk undervannskabel med grener til de største havnene i Den nordlige sjørutes transportkorridor. Oppgaven består hovedsakelig av to deler. Del én utgjør selve oversettelsen av originalteksten fra russisk til norsk. Del to består av en kommentardel som redegjør for arbeidet med oversettelsen og utfordringer knyttet til selve oversettelsesarbeidet.
2022-03-23T23:00:20Z
2022-03-23T23:00:20Z
2021
2022-03-23T23:00:20Z
Master thesis
Rosenby, Kent. Presidentdekret om utviklingsstrategien for Den Russiske Føderasjons arktiske sone og sikring av nasjonal sikkerhet for perioden frem til 2035. Master thesis, University of Oslo, 2021
http://hdl.handle.net/10852/92821
URN:NBN:no-95372
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/92821/1/Masteroppgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/95504
2022-08-23T22:02:21Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Hva betyr partikkelen by? En kontrastiv analyse av irrealis på russisk og norsk
Furnes, Tove Pernille Jensen
Denne studien sammenligner irrealis på russisk og norsk. Irrealis uttrykker det tenkte, det hypotetiske – situasjoner som ikke refererer til talerens verden. Konjunktiv på russisk er en irrealismodus. Norsk har ikke en dedikert modus for å uttrykke irrealis. Dette er et korpusstudium som tar utgangspunkt i Dobrušinas (2016) klassifisering av den russiske konjunktiven. Alt analysemateriale er hentet fra RuN-korpuset. Analysen sammenligner totalt ni ulike konstruksjonstyper med konjunktiv i russisk, og presenterer hvilke betydninger de har og hvordan disse kommer til uttrykk på norsk. Alle betydningene til konjunktiv som presenteres, kan klassifiseres som ikke-faktiske – de uttrykker ingen forpliktelse til sannheten til proposisjonen. Studien viser også hvor tett rolle konjunktiv har på russisk med epistemisk og deontisk modalitet. Norsk benytter fortid-som-irrealis-markering for å uttrykke irrealis. Imidlertid er den norske markeringen av irrealis mer begrenset enn den russisk. Denne studien presenterer hvilke betydninger av konjunktiv man møter med fortid-som-irrealis-markering på norsk, og der en slik markering ikke er dekkende, hvordan den ikke-faktiske konteksten ellers blir uttrykt.
2022-08-22T22:04:12Z
2022
2022-08-23T22:02:21Z
2025-05-16
Master thesis
Furnes, Tove Pernille Jensen. Hva betyr partikkelen by? En kontrastiv analyse av irrealis på russisk og norsk. Master thesis, University of Oslo, 2022
http://hdl.handle.net/10852/95504
URN:NBN:no-97908
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/95504/8/Furnes-2022-Masteroppgave-i-russisk-spra-k.pdf
nob
Utsatt tilgjengeliggjøring: Kun forskere og studenter kan få innsyn i dokumentet. Tilgangskode/Access code B
embargoedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/95426
2022-08-23T22:00:50Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Juridisk oversettelse fra norsk til russisk Er ekvivalens mulig/ oppnåelig?
Rød, Olga
2022-08-22T22:01:48Z
2022-08-22T22:01:48Z
2022
2022-08-23T22:00:50Z
Master thesis
Group thesis
Rød, Olga. Juridisk oversettelse fra norsk til russisk Er ekvivalens mulig/ oppnåelig?. Master thesis, University of Oslo, 2022
http://hdl.handle.net/10852/95426
URN:NBN:no-98011
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/95426/1/Masteroppgave-per-01-05-2022.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/96464
2022-09-10T22:00:27Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
"Ljubka" av Dina Rubina. Oversettelse med kommentarer.
Pulikh, Iryna
2022-09-09T22:02:50Z
2022
2022-09-10T22:00:27Z
3022-05-30
Master thesis
Pulikh, Iryna. "Ljubka" av Dina Rubina. Oversettelse med kommentarer.. Master thesis, University of Oslo, 2022
http://hdl.handle.net/10852/96464
URN:NBN:no-98964
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/96464/1/Masteroppgaven-Ljubka-final.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/96512
2022-09-10T22:01:21Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Gamla av Daniil Kharms. En oversettelse med kommentarer.
Gjeset, Ingrid Eliassen
Daniil Kharms
Denne oppgaven er tredelt. Del én består av min oversettelse av Daniil Kharms’ novelle Старуха (Starukha) fra 1939, som jeg har valgt å oversette til Gamla. I del to kommer jeg med en kort introduksjon til Daniil Kharms og kunstnerkollektivet OBERIU, som han var en av grunnleggerne av. I tillegg gir jeg en kort introduksjon til Starukha. I del tre følger selve kommentardelen, der jeg redegjør for hvordan jeg jobbet med oversettelsen. Jeg vil spesielt ta for meg utfordringer rundt gjentakelsene i teksten, oversettelse av dialoger samt novellens tegnsetting. Kommentardelen består av et teoretisk rammeverk med eksempler fra oversettelsen for å illustrere teorien.
2022-09-09T22:04:16Z
2022-09-09T22:04:16Z
2022
2022-09-10T22:01:21Z
Master thesis
Gjeset, Ingrid Eliassen. Gamla av Daniil Kharms. En oversettelse med kommentarer.. Master thesis, University of Oslo, 2022
http://hdl.handle.net/10852/96512
URN:NBN:no-98956
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/96512/1/Masteroppgaven_Gjeset.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/102358
2023-05-24T22:00:07Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Mine barn
Faukstad, Kristen
2023-05-24T22:00:07Z
2023
2023-05-24T22:00:07Z
3023-02-15
Master thesis
Faukstad, Kristen. Mine barn. Master thesis, University of Oslo, 2023
http://hdl.handle.net/10852/102358
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/103565
2023-08-22T22:01:20Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Библейские оптативы с компонентом «да» в русском языке на фоне их эквивалентов в норвежском языке (На материале книги Бытия)
Karchina, Iuliia
В данной работе проанализировано взаимодействие грамматических категорий вида и наклонения в русских библейских оптативных конструкциях с компонентом «да» книги Бытия в Синодальном переводе на фоне параллельных конструкций в пяти переводах Библии на норвежский язык. Объектом исследования явились оптативные конструкции, то есть конструкции, выражающие модальное значение желания или желательности, а также средства передачи оптативной модальности в норвежских текстах. В ходе настоящего исследования рассмотрено 74 примера русских оптативных конструкций в сопоставлении с их эквивалентами на норвежском языке. Теоретической основой для анализа аспектуальных и смысловых особенностей оптативных конструкций послужили монографии и статьи таких исследователей, как Ю. С. Маслов (1948) и З. Вендлер (Vendler, 1967). Анализ позволил наглядно продемонстрировать различия между системами русского и норвежского языков с точки зрения наличия или отсутствия в языке вида как грамматической характеристики глагола. В работе сформулированы и подтверждены две гипотезы. Во-первых, гипотеза о том, что в норвежских эквивалентах русских оптативных конструкций будут встречаться различные средства передачи оптативной модальности. Во-вторых, гипотеза о том, что принадлежность к одним и тем же классам (по З. Вендлеру) глаголов в библейских оптативных конструкциях на русском языке и параллельных им конъюнктивных, императивных и индикативных конструкциях на норвежском языке наблюдается практически во всех рассмотренных примерах. При этом характер закономерности не меняется в зависимости от времени создания того или иного перевода Священного Писания. Работа состоит из Введения, шести глав, Заключения, Библиографического списка и трех Приложений.
I denne oppgaven analyserer jeg samspillet mellom aspekt og modus i russiske optativiske konstruksjoner med komponenten «да» som uttrykker et ønske. Siden det ikke finnes en tilsvarende optativ partikkel i norsk, er det interessant å undersøke hvilke norske konstruksjoner som kan brukes for å uttrykke vilje. Det russiske materialet tar jeg fra Synodal-oversettelsen av 1. Mosebok. Når der gjelder det norske materialet, benytter jeg fem norske oversettelser av 1. Mosebok på bokmål i perioden fra 1834 til 2011. Det ble til sammen analysert 74 eksempler med russiske optativiske konstruksjoner og tilsvarende konjunktiviske, imperativiske og indikativiske konstruksjoner på norsk. Maslov og Vendlers klassifiseringer fungerer som et teoretisk grunnlag for analysen av aspektuelle og semantiske trekk ved russiske og norske verb som inngår i nevnte konstruksjoner. Analysen gjør det mulig å demonstrere tydelige forskjeller mellom de to språksystemene når det gjelder tilstedeværelse eller fravær av aspekt som en grammatisk kategori. Det er formulert to hypoteser i oppgaven. Den første hypotesen som ble fremsatt, sier at det finnes ulike konstruksjoner som kan formidle den optative modaliteten på norsk. Den andre hypotesen påstår at selv om man velger verb med ulik grammatisk markering (for eksempel knyttet til grammatisk aspekt) i russiske konstruksjoner og ekvivalente norske konstruksjoner, tilhører verbene stort sett de samme klassene i Vendlers klassifisering, uavhengig av tiden da oversettelsen ble gjort. Disse hypotesene styrkes gjennom oppgaven. Oppgaven består av en introduksjon, seks kapitler, en konklusjon, en bibliografi og tre vedlegg.
2023-08-21T22:03:09Z
2023-08-21T22:03:09Z
2023
2023-08-22T22:01:20Z
Master thesis
Karchina, Iuliia. Библейские оптативы с компонентом «да» в русском языке на фоне их эквивалентов в норвежском языке (На материале книги Бытия). Master thesis, University of Oslo, 2023
http://hdl.handle.net/10852/103565
rus
oai:www.duo.uio.no:10852/104709
2023-09-12T08:40:05Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Bror av Sergej Balabanov En oversettelse med kommentar
Willadssen, Nikoline Vågen
2023-09-08T22:03:26Z
2023-09-08T22:03:26Z
2023
2023-09-09T22:00:40Z
Master thesis
Willadssen, Nikoline Vågen. Bror av Sergej Balabanov En oversettelse med kommentar. Master thesis, University of Oslo, 2023
http://hdl.handle.net/10852/104709
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/104984
2023-09-12T22:00:09Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
DEN RUSSISKE STRAFFELOVEN En oversettelse av en utvalgt del med kommentarer
Hoika, Lana
straffelov
juridiske systemer
juridisk oversettelse fra russisk til norsk
juridisk fagspråk
Oppgaven er en oversettelse av utdrag på 20 sider fra den russiske straffeloven. Dette er juridisk oversettelse fra russisk til norsk. Oppgaven er tredelt. I oppgavens første del skriver jeg om hensikten med denne oversettelse, om verdens, norsk og russisk juridiske systemer og juridisk fagspråk. Andre del er min oversettelse av straffeloven fra §1 til § 47. Tredje og siste del er kommentar til oversettelsen, som består av diskusjon av teoretiske og praktiske utfordringer som oppstod mens jeg jobbet med oversettelse av straffeloven. Kommentardelen inneholder forklaring av oversettelsesstrategier, terminologiske og praktiske utfordringer. Som forklaring bruker jeg praktiske eksempler fra egen oversettelse sammen med teori.
2023-09-12T22:00:09Z
2023-09-12T22:00:09Z
2023
2023-09-12T22:00:08Z
Master thesis
Hoika, Lana. DEN RUSSISKE STRAFFELOVEN En oversettelse av en utvalgt del med kommentarer. Master thesis, University of Oslo, 2023
http://hdl.handle.net/10852/104984
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/108781
2024-02-29T00:30:11Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Pavel Bažov på norsk -«Steinblomsten» i et bokhistorisk perspektiv med kommentarer til oversettelsen.
Skrypnik, Marina
bokhistorie
Russisk litteratur
oversettelse
Pavel Bažov
Sammendrag Denne masteroppgaven i russisk litteratur omhandler den russiske forfatteren Pavel Bažov og den norske oversettelsen av boken “Steinblomsten” som ble oversatt av Natalia Fredriksen og utgitt på Falken forlag høsten 1946. Problemstillingen for studien har vært: “Bør Steinblomsten oversettes på nytt?” Arbeidet har hatt som mål å være en kvalitativ tilnærming til boken som en oversettelse i et bokhistorisk perspektiv. I dette ligger det en analytisk gjennomgang av oversettelsen og kartlegging av omstendighetene rundt arbeidet til oversetteren, samt den kulturelle konteksten den originale historien ble til under. Det teoretiske rammeverket for oppgaven hviler på teorien om språklig kommunikasjon, kommunikasjon via tekst og bøker, og oversettelse som tverrspråklig kommunikasjon. Kildene i oppgaven har i hovedsak vært russiskspråklige da nyere forskning på Pavel Bažov er begrenset i Norge. Situasjonen knyttet til krigen i Ukraina vanskelig gjorde dette arbeidet ytterligere. Den norske delen av kildene har vært knyttet til bokhistorien, og da spesielt rundt forholdene knyttet til publiseringen og mottakelsen av boken. Studien viser at oversettelsen fra 1946 har flere trekk som forringer kvalitetene ved teksten. En av hovedgrunnene for denne konklusjonen ligger i en antakelse om kort frist for oversettelsen for en tekst innen en forholdsvis lite utbredt sjanger som gjør oversettelsesarbeidet til en kompleks oppgave. Språket i boken er tidvis uideomatisk og har en språkligform som gjør at oversettelsen ikke har tålt tidens tann, samtidig som den mangler paratekster for leseopplevelsens del. Steinblomsten er en bok som har stor litterær verdi som en bro mellom Ural og Norge, og en ny oversettelse av boka vil kunne revitalisere denne skjulte klassikeren, ved å innfri skazens sjangertrekk for eksempel ved å ikle historien nynorsk språkdrakt.
2024-02-29T00:30:11Z
2023
2024-02-29T00:30:11Z
2024-11-22
Master thesis
Skrypnik, Marina. Pavel Bažov på norsk -«Steinblomsten» i et bokhistorisk perspektiv med kommentarer til oversettelsen.. Master thesis, University of Oslo, 2023
http://hdl.handle.net/10852/108781
nob
Utsatt tilgjengeliggjøring: Kun forskere og studenter kan få innsyn i dokumentet. Tilgangskode/Access code B
embargoedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/110040
2024-03-24T00:30:08Z
com_10852_127
com_10852_87
col_10852_140
Tre sentrale taler av Vladimir Putin knyttet til Vesten og Ukraina – Oversettelse fra russisk med kommentar
Herstad, Andreas Valand
Tale på sikkerhetskonferansen i München (10. februar, 2007) Tale i forbindelse med annekteringen av Krym (18. mars, 2014) Tale i forbindelse med invasjonen av Ukraina (24. februar, 2022)
2024-03-23T00:31:05Z
2024-03-23T00:31:05Z
2023
2024-03-24T00:30:08Z
Master thesis
Herstad, Andreas Valand. Tre sentrale taler av Vladimir Putin knyttet til Vesten og Ukraina – Oversettelse fra russisk med kommentar. Master thesis, University of Oslo, 2023
http://hdl.handle.net/10852/110040
nob