2024-03-29T09:46:15Z
https://www.duo.uio.no/oai/request
oai:www.duo.uio.no:10852/24480
2014-10-10T11:38:07Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Terrorisme teoretisert : Jean Baudrillards terrorteori
Kjellesvig, Jan Ole
Oppgaven tar for seg Jean Baudrillards forståelse av terrorismen, fra publikasjonen av Le système des objets (1968) og frem til og med Le pacte de lucidité (2004). Baudrillard har gjennom hele sitt forfatterskap skrevet om terrorismen, og i de senere år har han publisert flere tekster som direkte analyserer terrorismens ånd. Grunntanken i oppgaven er at en enhetlig fremstilling av Baudrillards idéer om terrorismen, sett i lys av hans egen oppfatning av teori, vil gi en dypere forståelse av hans prosjekt, og lede til en faktisk terrorteori. I tillegg vil det kunne spores en utvikling i forfatterskapet på bakgrunn av hans oppfattelse av terrorismen. Der han i begynnelsen av forfatterskapet knyttet en neksus mellom terrorismen og hegemoniet, har han i senere tekster fokusert på idéer som utveksling, hypervirkelighet, massene, globalisering og universalisering. Disse idéene, som alle forklares og settes i sammenheng med terrorismen, bygger opp om hans kritiske prosjekt, hvilket er en revurdering av den generelle oppfatningen av teori. Teori skal i Baudrillards univers utfordre både virkeligheten og seg selv, og terrorteorien er bygd opp på en slik kritisk måte. Avslutningsvis drøftes noe av kritikken mot Baudrillard, før det skisseres en helhetlig forståelse av terrorteorien.
2013-03-12T11:32:05Z
2013-03-12T11:32:05Z
2013-03-12T11:32:05Z
2007
Master thesis
Kjellesvig, Jan Ole. Terrorisme teoretisert. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/24480
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kjellesvig, Jan Ole&rft.title=Terrorisme teoretisert&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-21330
59739
080301681
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25052
2013-03-12T11:37:32Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Kampen om selvet : Et idéhistorisk perspektiv på Erich Fromms sosialpsykologiske prosjekt med spesiell vekt på konflikten mellom Fromm og Frankfurterskolen
Jåsund, Kjersti Mørkved
SAMMENDRAG
Som ferskt medlem av Frankfurterskolen forsøkte Erich Fromm for første gang å forene ortodoks freudiansk psykoanalyse med marxistisk sosialteori. I noen år eksisterte det et fruktbart samarbeid mellom Fromm og Frankfurterskolens øvrige medlemmer. Men etter at Frankfurterskolen emigrerte til USA i 1933, foretok Fromm en revisjon av Freuds psykoanalyse. Her vektla han det sosiale perspektiv på bekostning av det biologiske, og forente det med en humanistisk orientert marxisme. Fromms revisjon fant gjenklang hos Karen Horney og Harry Stack Sullivan, og til sammen bidro de til å danne den retningen som i ettertid har fått betegnelsen neofreudianisme. Men endringen i Fromms tenkning kolliderte med holdningen til sentrale medlemmer av Frankfurterskolen så som Horkheimer, Adorno og Marcuse. De kritiserte ham for å fremme en revisjonistisk og konformistisk sosialpsykologi, og uenighetene førte i 1939 til Fromms brudd med Frankfurterskolen.
Hovedfokus i oppgaven er å belyse de spenningene som oppstår i skjæringspunktet mellom Fromms tenkning og hans opponenter. Frankfurterskolens kritikk av Fromm er basert på en fastholdelse av Freuds instinktteori. Marcuse kritiserer Fromms minimalisering av dybden i konflikten mellom individ og samfunn på et slikt grunnlag. Men i stedet for med Marcuse å avfeie et skifte i fokus fra en instinktbasert til en kultur- og relasjonsbasert psykoanalyse, trekker jeg inn objektrelasjonsteorien som et alternativt perspektiv å vurdere Fromms tenkning ut i fra. I lys av dette perspektivet går ikke Fromm dypt nok inn i den formative fase av psyken og samspillet mellom dannelsen av subjektivitet og omgivelsenes påvirkning. Dette bekrefter langt på vei Marcuses kritikk, samtidig som Marcuses lokalisering av årsaken til den manglende dybden i instinktteorien overskrides av objektrelasjonsskolen og dermed undergraver selve premisset for kritikken.
Som oppgavetittelen indikerer, leser jeg i siste instans konflikten mellom Fromm og Frankfurterskolen som en kamp om selvet. Både Fromm og hans kritikere kommer i sine respektive verk (Escape from Freedom, Eros and Civilization og Dialektik der Aufklärung) med diagnoser av det moderne individ og samfunn, hvor individet fremstår som skadelidende. Det partene derimot er svært uenige om er årsakene til dette og dybden av det moderne samfunnets uthuling av det autonome subjekt. Kampen står om hvorvidt eller i hvilken grad det moderne individ besitter et selv som er i stand til å gjøre motstand mot det moderne samfunn. Horkheimer og Adorno er i sin kamp for sannheten villig til å legge selvet på skafottet. Fromm derimot, som bygger hele sitt prosjekt på en grunnleggende optimisme hva angår den menneskelige natur og menneskehetens frigjøring i historien, kjemper med nebb og klør for nettopp å rehabilitere selvets eksistensvilkår og verdighet i det moderne samfunn.
2013-03-12T11:37:32Z
2013-03-12T11:37:32Z
2013-03-12T11:37:32Z
2004
Master thesis
Jåsund, Kjersti Mørkved. Kampen om selvet. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/25052
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Jåsund, Kjersti Mørkved&rft.title=Kampen om selvet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10406
22324
050448080
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25071
2014-12-26T05:10:29Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Idealer, villfarelse og maktkamp : en historie om den moderne legerollen
Johnson, Georg Espolin
Utgangspunktet for denne hovedoppgaven er å undersøke om det kan være fruktbart å forstå den moderne legerollen som en historisk konstruksjon snarere enn som en naturlig følge av dokumenterte helseeffekter i samfunnet av legenes vitenskapelig baserte virksomhet. For å belyse spørsmålet har jeg i første omgang gjennom sekundærlitteratur fulgt legenes historie fra klassisk gresk legekunst til det moderne Europa med hensyn på hvordan de fungerte i samfunnet — hva de kunne og gjorde, hvordan de ble benyttet og ansett og hvordan de så på seg selv. Denne delen av studien ender opp med en beskrivelse av den moderne legerollen, som i denne fremstillingen i større grad fremstår som en historisk formet forestilling om legenes kompetanse, kvalifikasjoner og behandlingsmuligheter enn som et direkte resultat av legenes vitenskapelig baserte kunnskap og aktiviteter.
I neste instans har jeg gjennomgått tekster fra det politiske ordskiftet fra 1885 til 1967 vedrørende innføring av trygdeordninger i Norge med hensyn på de begrunnelser (eller manglende begrunnelser) som der fremkommer for de oppgavene legene ble tildelt i ordningene. Mange av disse tildelingene synes å være begrunnet snarere i den historisk formede legerollen enn i den akademiske medisinens faktiske behandlingsmessige meritter og vitenskapelige innhold.
Grunnlaget for de historiske forestillingene synes å kunne deles i to hovedgrupper. Den ene er knyttet til den medisinske vitenskapens høye status. Som forvalter av denne vitenskapen ble legen tillagt kompetanse og kvalifikasjoner som det neppe er grunnlag for i vitenskapen som sådan. Den andre dreier seg om hvordan den moderne legen gjennom sitt hegemoni på kunnskap om mennesket og ’sannheten’ om sykdom ble monopolist på å definere og skape sykdomsspekteret i samfunnet med den sentralitet og makt dette innebærer. Både pasienter, leger og politikere synes stort sett å ha tatt legerollen med alt dens historiske innhold for gitt uten å stille spørsmål.
Jeg hevder avslutningsvis at hvis denne fremstillingen virker plausibel, bør den åpne for nytenkning i debatten om helsevesenet og generelt om samfunnets ansvar for og håndtering av en rekke problemer som i dag med største selvfølgelighet anses som statens ansvar og er tilordnet helsevesenet og legenes ansvarsdomene.
2013-03-12T11:37:33Z
2013-03-12T11:37:33Z
2013-03-12T11:37:33Z
2002
Master thesis
Johnson, Georg Espolin. Idealer, villfarelse og maktkamp. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/25071
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Johnson, Georg Espolin&rft.title=Idealer, villfarelse og maktkamp&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-3815
4303
022408401
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25071/1/legerolle1.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25098
2017-12-08T09:16:40Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Sirkulasjonen av sosial energi : en retorisk lesning av Stephen Greenblatts levende metafor
Byremo, Henrik
Oppgaven tar for seg Stephen Greenblatts metafor – sirkulasjonen av sosial energi – og argumenterer for at denne kan leses og forståes i lys av retorikken.
Det eksisterer allerede åpninger mot retorikken – analogier, objektivt gitte følelser, aptum, kairos, språklig makt – og Greenblatt selv skriver at vi må forstå den sosiale energien i forhold til retorikken. Det er den retoriske antagelsen om publikums følelser (i endring) som er objektet i Greenblatts undersøkelse. Kraften til å vekke følelser er nettopp energien. Energien bidrar til å skape retoriske følelser som er offentlig tilgjegelige, objektivt gitte og inngår i en egen affektlære. Forståelsen av folks reaksjoner gjør det mulig å skape et bilde av hvordan det er sannsynlig at de ble påvirket og handlet. Dermed kan man nærme seg språklige maktstrategier som er særegne for en viss periode. Greenblatt gjør et selektivt utvalg av retorikkhistorien og viser til fem retorikkmanualer som bruker begrepet. Disse fem skal sikre forståelsen av energien.
Ved å forstå sosial energi som en levende metafor får vi et fruktbart perspektiv på hvordan den kan brukes til å fremstille fortiden. Metaforen skaper en ny måte å se verden på ved å lede oppmerksomheten mot aspekter ved virkeligheten den selv skaper. Gjennom overføring til nye kontekster uttrykker metaforen nye og tidligere skjulte sammenhenger som er vanskelig å sette ord på.
Greenblatts bruk av Aristoteles’ energibegrep bidrar til at lesningen av den sosiale energien som en levende metafor har gyldighet. For å etterprøve lesningen i resten av Greenblatts utvalgte retorikkmanualer velger vi oss ut to eksempler som er med på å gjøre denne forståelsen mulig. Vi velger oss ut to eksempler. Her ser vi at Puttenham skiller seg ut fra resten ved å operere med et skille mellom form og innhold. Han er unik i forhold til de fire andre Greenblatt har valgt seg ut, samt i sin egen samtid.
Lesningen av den sosiale energien som en levende metafor gir slik jeg ser det en sannsynlig forklaring på hvordan den sosial energi virker for Greenblatt. Hvis vi holder fast ved at vår opptegning av energibegrepet, våre ideologiske eksempler og valg er sannsynlige og at lesningen av den sosiale energien er plausibel, påstår vi samtidig at vi har avdekket en brist i Greenblatts teoretisering.
2013-03-12T11:37:34Z
2013-03-12T11:37:34Z
2013-03-12T11:37:34Z
2007
Master thesis
Byremo, Henrik. Sirkulasjonen av sosial energi. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/25098
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Byremo, Henrik&rft.title=Sirkulasjonen av sosial energi&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-21331
59861
092275362
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25098/2/SirkulasjonenxavxsosialxenergixDUO.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25131
2017-12-08T09:16:40Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Matias Skard : en pedagog i sin tid
Malterud, Ingeborg
I norsk idéhistorie danner tiden fra 1850 og frem mot århundreskiftet en periode som var preget av store endringer i samfunnet, disse endringene spilte også inn på de ideene og tankene som utgjorde de ulike pedagogiske retningene og skoletankene i tiden. I denne sammenhengen fremsatte Matias Skard sine tekster.
Tankegangen knyttet til skole, i tiden 1880-1920 var en videreføring av skolereformene på 1860-70-tallet, og en fase der man var i ferd med å vende seg vekk fra den tidligere klassiske dannelsens påvirkning og i tråd med utviklingen av det moderne ønsket en ny skole. Den pedagogiske situasjonen kan, i et idéhistorisk perspektiv, beskrives på to nivåer der det ene handlet om hvilken pedagogisk plattform den nye skolen skulle bygges på og det andre om en generell oppvurdering av pedagogisk debatt og posisjonering internt i denne.
Dette ordskiftet var preget av en effekt av den økende sosiale mobiliteten som preget norsk attenhundretall; læreryrket fikk økt status, tiltagende definisjonsmakt og nye kanaler denne kunne utøves i. Blant lærerne sto den danske importvaren grundtvigiansk tenkning høyt, den holdt frem nasjonsbygging, folkeopplysning, undervisning i morsmål og nasjonal historie som viktig, alt tuftet på et kristenhumanistisk dannelsesideal. Grundtvigianismen og folkehøyskolebevegelsen tok på bakgrunn av dette synet til orde for en pedagogikk og en skole bygget på folkelig-nasjonalt grunnlag. I denne retningen var Matias Skard delaktig og en fremtredende talsmann for grundtvigianismens pedagogikk. Hans særskilte innvirkning på feltet var ved hans prosjekt; å fylle ut grundtvigiansk pedagogisk tankesett til en bredere filosofi og å sette folkehøyskoleideene inn i småbarnspedagogisk tankegang.
Matias Skards pedagogiske forfatterskap utgjør primærkilden i denne masteroppgaven og de ideene som fremkommer i dem, det folkelige, åndelige, kristne og tanken om det hele mennesket, er utgangspunktet for analysen av hans tanker i sin sammenheng. Utlegningen av hans tankesett er utgangspunktet også for det tidsbilde av Skards norske pedagogiske samtid som beskrives med hovedfokus på den tiltagende idékonflikten mellom humanistisk pedagogisk filosofi og naturalistisk. Denne masteroppgaven tar for seg Matias Skards posisjon i denne konflikten og i hvilken retning han mente norsk pedagogikk burde gå.
2013-03-12T11:37:34Z
2013-03-12T11:37:34Z
2013-03-12T11:37:34Z
2009
Master thesis
Malterud, Ingeborg. Matias Skard. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/25131
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Malterud, Ingeborg&rft.title=Matias Skard&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24521
96591
10088251x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25131/4/MASTEROPPGAVE.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25026
2017-12-08T09:16:40Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
De første narkomane : Den medisinske og politisk-juridiske resepsjonen av de første "ungdomsnarkomane" i Norge.
Sundøen, Lars Alexander
Avhandlingen ser på den medisinske og politisk-juridiske resepsjonen av de første ”narkomane” i Norge. Man hadde alltid hatt misbruk av forskjellige legemidler i Norge, men på 1960-tallet mente man at en ny form for misbruk kom til synet: ungdomsnarkomanien. Denne avhandlingen viser hvordan dette nye fenomenet ble forstått i henholdsvis psykiatrien og sosialmedisinen, og hvordan disse fagene og den forståelsen de la til grunn påvirket utformingen av den nye narkotikaloven av 1968. Fagene påvirket denne loven på et institusjonelt nivå, og et teoretisk nivå. På det teoretiske nivået bidro sosialmedisinen og psykaitrien med teorier om hvordan narkotikamisbruk spredde seg, og psykiatrien teoretiserte over hvem som ble misbrukere, hvordan stoffene påvirket brukerne og hvordan de kunne rehabiliteres. Det er disse teoriene politikere og jurister la til grunn i arbeidet med den nye loven. På et intitusjonelt nivå tok sosialmedisinen seg av det forebyggende arbeidet, mens psykiatrien tok på seg det rehabiliterende. Sosialmedinen som fag hadde stor innflytelse på det nye helsevesnet som ble en virkelighet i 1960-årene. Jeg argumenterer for at det var en sosialmedisinsk tankegang som førte til at det nye narkotikaproblemet ble møtt på den måten det gjorde. Jeg viser også hvordan sosialmedisinske teorier om hvordan narkotikamisbruk spredde seg ble brukt som sentrale argumenter for den nye narkotikaloven. Psykiatrien var det faget som arbeidet mest med individer som var dårlig tilpasset samfunnet, og det ble derfor dette faget som fikk mest kontakt med de narkomane. Den vitenskapelige empirien man fikk om de narkomane ble slik i stor grad tegnet av de misbrukerne som kom i kontakt med psykiatrien, og man fant derfor en korrelasjon mellom psykiske lidelser og narkomani. På denne måten identifiserte psykiatrien de narkomanes hovedproblem, og hadde løsningen. I den nye narkotikaloven mente man derfor at de narkoman burde legges inn ved en psykaitrisk institusjon. Jeg viser også at psykiatriske forskning på de nye narkomane ble brukt i forarbeidet til den nye narkotikaloven.
Oppgaven ser spesielt på disse to fagene og hvordan deres teorier dukker opp i aviser, rettssaker og forarbeidene til den nye narkotikaloven. Men faget ser også på den politisk-juridiske prosessen, og forsøker å fange et bilde av hvordan dette fenomenet var en del av større politiske og sosiale endringer i Norge.
2013-03-12T11:37:35Z
2013-03-12T11:37:35Z
2013-03-12T11:37:35Z
2011
Master thesis
Sundøen, Lars Alexander. De første narkomane. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/25026
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Sundøen, Lars Alexander&rft.title=De første narkomane&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-29448
127257
120135701
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25026/3/Sundxen.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25040
2017-12-08T09:16:40Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Erobringen av fjellet. Erobringen av fjellsporten. Erobringen av det norske : Om Norsk Tindeklubbs nasjonalisering av fjellsporten
Mytting, Iver
2012
Master thesis
Mytting, Iver. Erobringen av fjellet. Erobringen av fjellsporten. Erobringen av det norske. Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/25040
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Mytting, Iver&rft.title=Erobringen av fjellet. Erobringen av fjellsporten. Erobringen av det norske&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-31691
160955
122671694
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25040/2/Mytting-masterx2.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25123
2017-12-08T09:16:41Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
"The matter, forme and power of a Common Wealth ecclesiasticall and civill" : John Lilburnes puritanske revolusjon, 1638-1649
Morstad, Tron Ingar
Oppgaven foregår innenfor rammen av Den Engelske Puritanerrevolusjonen, som fant sted mellom 1642 og 1660. Den omhandler skriftene og den politiske karrieren til John Lilburne (1614-1657). Lilburne var overbevist kalvinist, og under krigen mot Charles I virket han som offiser i Parlamentets hærstyrker. Da han i 1645 frasa seg kommandoen, slo han inn på politisk virksomhet i London, og agiterte for religiøs, politisk og økonomisk frihet. Han samlet en tilhengerskare rundt seg, deriblant de artikulerte pamflett-aktivistene William Walwyn, Richard Overton og John Wildman. Sammen med Lilburne kom de til å utgjøre lederskapet i Leveller-partiet, en politisk organisasjon som både forsøkte å skape et demokratisk alternativ til Englands herskende orden, såvel som å utgjøre dette alternativet selv. Leveller-partiet fikk betydelig støtte blant den lavere middelklassen i London, og øvde politisk trykk på Underhuset ved å samle underskrifter til appeller og manifester. Etter at krigen mot kongen endte med seier i 1646, prøvde Lilburne og levellerne å ta politisk kontroll over Cromwells New Model Army ved agitasjon og infiltrasjon. De var nær på å lykkes, og utga mellom 1647 og 1649 en rekke manifester - grunnlovsforslag i form av sosiale kontrakter – som krevde radikal og demokratisk nyordning av det engelske samfunnet.
Oppgaven følger John Lilburnes politiske forfatterskap fra da han avgikk fra kommandoen i the Eastern Association og til Leveller-partiet ble knust av Cromwell i 1649. Den prøver å identifisere grunnlaget for, og innholdet i hans politiske idéer, analysere de skiftende argumentasjonsstrategier som preget manifestene hans, og vurdere hvordan dette påvirket idéinnholdet. Dette er forsøkt gjennomført ved å tolke skriftene ut fra historisk-kulturell kontekst, idémessige sammenhenger, og de diskurser som var tilgjengelig for å uttrykke seg politisk i epokens England. Det er forsøkt å påvise eventuell utvikling i og sekularisering av Lilburnes politiske tenkning, og hva som nødvendigvis måtte bli de logiske konsekvenser av hans politiske programmer. Til dette kommer det noen betraktninger om John Lilburnes plass og virkningshistorie innenfor de generelle rammene av den anglo-amerikansk statsskikk.
2013-03-12T11:37:36Z
2013-03-12T11:37:36Z
2013-03-12T11:37:36Z
2009
Master thesis
Morstad, Tron Ingar. "The matter, forme and power of a Common Wealth ecclesiasticall and civill". Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/25123
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Morstad, Tron Ingar&rft.title="The matter, forme and power of a Common Wealth ecclesiasticall and civill"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23300
91665
093562403
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25123/2/MicrosoftxWordx-xBACKUPxINNLEVERING.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25065
2013-03-12T11:37:37Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Bernard av Clairvaux's brud : En studie av erotisk mystikk og feminin metaforikk i det 12. århundre
Engh, Line Cecilie
Avhandlingen nytolker den erotiske og feminine metaforikken i Bernard av Clairvaux's Sermones super cantica canticorum (Prekener over Salomos Høysang), skrevet 1135-1153. Det foreligger et betydelig forskningsmateriale på Bernard av Clairvaux og utlegningen av Høysangen, men ingen systematisk analyse av forbindelsen mellom abbeden av Clairvaux's symbolspråk og hans doktrinale teologi. Denne studien tar sikte på å utrede hva som ligger til grunn for Bernards valg av et erotisk og feminint symbolspråk. Den ser på doktrinale og hermeneutiske fundamenter i Bernards brudemystikk, og belyser også den samtidige fremvekst av trubadurdiktningen og annen kjærlighetsspekulasjon. Det er et vesentlig problem innen forskningsfeltet at middelaldereksegesens bruk av metaforer og allegori er lite tilgjengelig for moderne (nominalistisk og post-freudiansk) forståelse. Denne analysen er forsøkt forankret i middelaldereksegesens hermeneutiske prinsipper og metafor-forståelse. Den belyser det tilsynelatende selvmotsigende i at en misogyn og asketisk diskurs som det 12. århundrets monastiske spiritualitet, uttrykkes i en feminin og erotisk metaforikk.
Bernard etablerer to separate og sammenknyttede motivkretser: erotiske motiver og moderskapsmotiver. Han anvender erotiske metaforer til å etablere et konsept om erosmystikkens begjær etter forening og enhet med det guddommelige, og moderskapsmetaforikken til å etablere et konsept om kjærlighet rettet mot verden og ens neste. Bernard transformerer Høysangens brud (som tradisjonelt ble lest som allegori for kirken - ecclesia) til et bilde på selv'et eller ham selv. Dermed benytter han et feminint symbol til å uttrykke spenningen mellom eros og agape som ligger latent i middelalderens kjærlighets- og fromhetsforestillinger. I det ene øyeblikk forestiller Bernard seg selv i rollen som elskerinnen som nyter sin brudgom (guddommen), og i neste øyeblikk i morsrollen, der han må forlate sin guddommelige Elskers kyss og omfavnelser for å sørge for deres felles barn (munkene).
Bernards konstruksjon av det feminine problematiseres: Hvilken funksjon har det feminine i abbedens spirituelle program? Hva innebærer det når han feminiserer seg selv, sine munkebrødre og andre mannlige skikkelser? Bernards feminisering av selv'et ivaretar ortodoksiens krav om et absolutt skille mellom den guddommelige natur og den menneskelige natur. I en kjønnet metafysikk er ethvert menneske, kvinne eller mann, mer feminin enn maskulin i forhold til Gud, fordi kvinnelig og mannlig tradisjonelt er symbolsk kontrastert som kjød-ånd, dennesidig-hinsidig, laverestående-høyerestående. Bernards kjønnsinversjon (fra mann til kvinne) refererer implisitt til det kristologiske ydmykhetsparadigmet (per humilitatem ad sublimitatem - «gjennom ydmykhet til opphøyelse»). Det representerer en analogi til guddommen som frivillig påtar seg en lavere og svakere natur. Kompleksiteten i Bernards konstruksjon av det feminine må forstås på bakgrunn av hans reverseringshermeneutikk, hvor han vender opp-ned på verden og verdens verdier. Bernard tar utgangspunkt i nytestamentlig inversjonsretorikk (død er liv, svakhet er styrke, fornedrelse er opphøyelse) og de monastiske fattigdoms- og ydmykhetsidealer. Han inverterer oppstigning og nedstigning (når vi går ned stiger vi opp), opphøyelse og ydmykhet (når vi ydmykes opphøyes vi), askese og erotikk (når vi begjærer Gud fordrives cupiditas), i samsvar med sin grunnleggende inversjon av mannlig og kvinnelig (munken som blir brud). Bernards feminisering av seg selv uttrykker således både agapes krav om selvoppofrelse (å påta seg en lavere natur gjennom å bli kvinne) og eros' krav om opphøyelse og forening (gjennom å bli Kristi brud).
Erotikk og femininitet er spiritualiserte kategorier i abbeden av Clairvaux's metaforikk, og indikerer hverken fornicatio (seksualakten) eller mulieres (virkelige kvinner). Gjennom samtidig å henvise både til laverestående, bokstavelige betydninger og til analoge, spiritualiserte tilstander kan de representere reversering: Femininitet blir til opphøyelse (ascensio), fordi den innebærer ydmykelse (descensio). Erotikk blir til kyskhet, gjennom at verdensbegjæret fordrives av gudsbegjæret. Bernards reversering fungerer dermed som gjenopprettelse av fallet, og som eskatologisk foregripelse av endetidens renovatio.
2013-03-12T11:37:37Z
2013-03-12T11:37:37Z
2013-03-12T11:37:37Z
2006
Master thesis
Engh, Line Cecilie. Bernard av Clairvaux's brud. Hovedoppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/25065
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Engh, Line Cecilie&rft.title=Bernard av Clairvaux's brud&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-12482
36622
060935944
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25125
2017-12-08T09:16:41Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
"Livets optikk" : Nietzsches livsfilosofi
Wangen, Kenneth
Få tenkere har fått så mange merkelapper på seg som Friedrich Nietzsche (1844-1900). I denne avhandlingen undersøker jeg Nietzsche som ”livsfilosof”.
I Norge forbindes livsfilosofi ofte med Arne Næss’ og vektlegging av følelsene, eller med en praktisk rettet filosofi: ”Hvordan leve riktig?”, ”hvordan bli lykkelig uten penger?” etc. En slik livsfilosof er Nietzsche først og fremst ikke. Jeg undersøker den sene Nietzsche (1883-89) i lys av Die Lebensphilosophie, en nesten utelukkende tysk strømning som oppstod mot slutten av 1800-tallet, og som Wilhelm Dilthey og Henri Bergson ofte plasseres innenfor. Den tyske livsfilosofien vender seg bort fra den teoretiske og systematiske filosofien, til livet slik det oppleves. Det innebærer å operere med et erkjennelsesgrunnlag som ”skolefilosofien” ikke har: Leben. Nietzsche filosoferer aus dem Fülle des Erlebens des Lebens, som Max Scheler skriver. Med utgangspunkt i Schelers ord, bruker jeg blant andre Hans-Georg Gadamers ordhistorie til begrepet Erlebnis (opplevelse) og Walter Schulz’ begrep om ”kroppsliggjøringen av metafysikken” på 1800-tallet, som kontekst. Å få klarhet i Nietzsches livsbegrep står sentralt.
Samtidig som jeg ser nærmere på hvilke funksjoner han mener sannhet, moral og kunst har for livet, er det også en biologisk side ved Nietzsches livsbegrep. Der kommer hans kritikk av Charles Darwins teori om artenes opprinnelse frem. Darwin er altfor passiv og defensiv i sine beskrivelser av livets utvikling. I følge Nietzsche finnes det ikke noe levende som utelukkende setter seg det målet å overleve, det kjemper alltid om mer. Det tilpasser seg heller ikke til miljøet, viktigere er de formende, skapende og overskridende egenskapene som kommer innenfra livet selv og som utnytter miljøet, i kraft av at ”alt liv” er vilje til makt. Med livsfilosofien som analyseapparat åpnes dermed for et større fortolkningsmateriale, enn om man behandler Nietzsche som en ”eksistensialistisk” tenker, slik han ofte blir.
2013-03-12T11:37:38Z
2013-03-12T11:37:38Z
2013-03-12T11:37:38Z
2009
Master thesis
Wangen, Kenneth. "Livets optikk". Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/25125
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Wangen, Kenneth&rft.title="Livets optikk"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23302
91860
093562500
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25125/2/LivetsxoptikkxZusammen.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25092
2014-12-26T05:10:27Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Mellom metode og moral : Samfunn og vitskap i moralfilosofien til Adam Ferguson
Fossåskaret, Svale Andreas
Adam Ferguson (1723–1816) er ein av dei mindre kjente moralfilosofane frå den skotske opplysningstida. I filosofihistoria har han etterlagt seg få spor, men han er ikkje gløymt av alle. I det tjuande hundreåret dukka Ferguson opp igjen i litteraturen om sosialpolitisk og sosiologisk historie. Her henta historikarane Ferguson fram som ”den første sosiolog” eller ”sosiologiens far”. Den sosiologiske lesinga grip fatt i Ferguson sitt fokus på og auge for dei sosiale faktorane i liva til menneska og den vitskaplege metoden som såg ut til å ligge til grunn for tenkinga.
I denne oppgåva undersøkjer eg nokre av dei ideane i Fergusons filosofi som dei sosiologihistoriske tolkingane har lagt vekt på. Hovudfokuset vil vere på ideen om ein ny vitskap om menneske og samfunn etter mal frå den newtonske naturfilosofien, men utan å miste heilt av syne Ferguson sitt moralske prosjekt Sterk inspirert av newtonianismen freistar Ferguson å gje ein politisk og moralsk analyse av samfunnet. Eg vil prøve å vise korleis dette prosjektet får form i Ferguson si tenking gjennom å sjå på korleis Ferguson skriv vitskapleg om samfunnet og samfunnet si utviklingshistorie ved bruk av generelle lovar, og korleis han gjer eit forsøk på å konstruere ein moralteori med moralistisk substans og vitskapleg form. Spørsmålet er om ein i denne tenkinga kan finne ein ny samfunnsteori og menneskevitskap som kan kallast sosiologisk? Eg foreslår at ei lesinga av Ferguson som sosiolog kan kaste eit illustrerande lys på den spesielle syntesen av hans sterke tru på ei vitskapleg tilnærming og ei like sterk interesse for samfunnet og sosiale mekanismar. Men samstundes at ein ikkje kan plassere Ferguson i ein samfunnsvitskapleg tradisjon som er fråkopla frå moralfilosofien, utan å risikere å miste viktige perspektiv på både filosofen og faget.
2013-03-12T11:37:38Z
2013-03-12T11:37:38Z
2013-03-12T11:37:38Z
2007
Master thesis
Fossåskaret, Svale Andreas. Mellom metode og moral. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/25092
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Fossåskaret, Svale Andreas&rft.title=Mellom metode og moral&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-16060
59720
071349936
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25092/1/Ferguson_v3.pdf
nno
oai:www.duo.uio.no:10852/25020
2017-12-08T09:16:41Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
"Att vara människa på den smutsiga jorden under den tomma himlen" : Eksistensielle innslag i Ingmar Bergmans film Det sjunde inseglet
Henriksen, Ole-Martin
I 1957 hadde filmen Det sjunde inseglet av den svenske regissøren Ingmar Bergman (1918-2007) premiere. Filmen var et ambisiøst forsøk på å belyse de menneskelige eksistensvilkår i en verden truet av atomtrusselen. Bergman skildrer i filmen det moderne menneskets streben etter en mening med livet i en verden hvor Gud forholder seg taus og døden truer. Ved å se Det sjunde inseglet i lys av de to fremtredende franske eksistensialistene og dikterfilosofene Jean Paul Sartres og Albert Camus’ tenkning og dramatikk, som begge gjorde seg bemerket i svensk kultur- og åndsliv i etterkrigstiden og fremover, vil jeg i denne oppgaven belyse i hvilken grad Bergman lot seg inspirere av den franske eksistensialismen.
2013-03-12T11:37:39Z
2013-03-12T11:37:39Z
2013-03-12T11:37:39Z
2011
Master thesis
Henriksen, Ole-Martin. "Att vara människa på den smutsiga jorden under den tomma himlen". Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/25020
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Henriksen, Ole-Martin&rft.title="Att vara människa på den smutsiga jorden under den tomma himlen"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-29443
114335
12013554x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25020/3/Henriksen.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25093
2017-12-08T09:16:41Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Ernst Blochs håpsfiliosofi mellom subjekt og historie : en undersøkelse av dens fundamenter
Furu, Anne Kristin
Ernst Bloch fremstår i dag som en av de mest produktive tenkere fra 1900-tallet, i et langt liv som filosof og skribent tar han for seg sentrale diskusjoner fra det 20.århundre. I Blochs omfangsrike forfatterskap preges av mange temaer og innfallsvinkler. Vi finner alt fra historiske utlegninger til vidløftige spekulasjoner. Blochs brede interesse for tenkningens og historiens mange uttrykk, gir ham også relevans for en mengde fagdisipliner: Teologer har kastet seg over de religiøse ideene hans og bakt dem sammen til en frigjøringsteologi. bidrag på estetikkens område finner vi i dialog med Blochs allierte fra den kritiske teorien.
Vi vil derfor gjerne se på noe av bakgrunnen for en tenkning som har håpet og utopien som arbeidende kategorier, og vi skal undersøke grunnlaget for Ernst Blochs forståelse av historie med utgangspunkt i disse begrepene. Vi skal antyde hvorfor Bloch er aktuell for en idehistorisk analyse av håpsfilsofien, både slik den kommer til uttrykk i Das Prinzip Hoffnung, å se hvordan dette utgjør noe av grunnideen hos Bloch. Vi ønsker å klarlegge et spenningsforhold i Blochs tenkning, slik dette folder seg ut mellom det religiøse og materialistiske, mellom subjektets erfaring av tid og historie,eller mellom menneskets uttrykksside –slik vi finner det i fokus på væren, eksistens og subjekt. Som en motsetning står et forstandsmessige perspektiv på en historisk prosess. Bloch kan altså fremdeles tjene som unnskyldning til å formulere noen sentrale spenninger i fremstillingen av historie.
2013-03-12T11:37:40Z
2013-03-12T11:37:40Z
2013-03-12T11:37:40Z
2007
Master thesis
Furu, Anne Kristin. Ernst Blochs håpsfiliosofi mellom subjekt og historie. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/25093
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Furu, Anne Kristin&rft.title=Ernst Blochs håpsfiliosofi mellom subjekt og historie&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-17625
59722
080870368
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25093/2/masteroppgavepdf.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25099
2013-03-12T11:37:40Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Skolefysikken i saksen til Isaachsen : En studie av Isaachsens lærebøker i fysikk for realgymnaset 1903-1969
Harkjerr, Trond
Sammendrag
Denne oppgava omhandler en undersøkelse av Isaachsens lærebøker i fysikk for realgymnaset som utkom i perioden 1903 1969. Derved håper jeg å få fram et bilde av skolefysikkens stilling og utvikling i Norge på 1900-tallet. Utgangspunktet for undersøkelsen er at skolefysikken ikke foregår i et vakuum. Den er påvirka av både politiske, sosiale, pedagogiske og faglige faktorer. Slike påvirkninger vil komme til uttrykk på forskjellige måter i fysikklærebøker. For å fange opp disse har jeg funnet det nødvendig å se nærmere på både hvilke emner som behandles, retorikken som benyttes og det fysikksynet som presenteres.
Når det gjelder lærebokas valg av emner har jeg særlig sett på når forskjellige emner forsvinner ut eller kommer til. Spesielt har jeg vært interessert i når 1900-tallets nye fysikk i form av relativitetsteori og kvanteteori dukker opp. Jeg mener å ha funnet tegn til at nye emner tas inn i lærebøkene like mye ut fra deres nytteverdi for det øvrige lærebokstoffet, som ut fra deres posisjon i fysikksamfunnet ellers. Om fysikken knyttes eksplisitt til samfunnet omkring ved at historiske og samfunnsmessige sider ved faget nevnes, er også undersøkt. Denne undersøkelsen viser at mengden av historisk stoff blir mindre jo nærmere vår tid vi kommer. Jeg tolker dette som et tegn på at fysikkfaget etter hvert blir seg sjøl nok og dermed ikke lenger trenger de ekstrafaglige legitimitetsgrunnene som var nødvendige for realfaga i kampen om det moderne rundt år 1900.
Ved å se på retorikken som benyttes, både i teksten og i illustrasjonene, utvides bildet av skolefysikken. Jeg har videreutvikla en modell som knytter både emnevalg og retorikk til forskjellige dannelsesidealer og samfunnsforhold. Ut fra denne modellen synes bøkene å utvikle seg i pakt med et norsk samfunn som blir mer og mer dominert av en teknisk-rasjonell styringsideologi. Fysikkfaget framstår mot slutten av perioden som dominert av et syn hvor teoretisk kunnskap er det sentrale og hvor et figurativt danningsideal dominerer.
Minst endringer skjer det innafor det fysikksynet som presenteres i lærebøkene. Isaachsens læreverk står i hele perioden solid planta innafor den klassiske vitenskapsfilosofien som oppsto i tida rundt år 1900.
2013-03-12T11:37:40Z
2013-03-12T11:37:40Z
2013-03-12T11:37:40Z
2002
Master thesis
Harkjerr, Trond. Skolefysikken i saksen til Isaachsen. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/25099
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Harkjerr, Trond&rft.title=Skolefysikken i saksen til Isaachsen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-4706
6210
030124891
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25094
2017-12-12T10:03:56Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Henrik Wergeland and the struggle for his honour : honour, violence and legal expression : its historical development from premodern to modern rationalised law
Nilsen, Jo
The following thesis will examine the defamation cases with which Henrik Wergeland was involved for seventeen years, until 1845.
A considerable part of the peasant-community of Eidsvold felt that their integrity and self esteem repeatedly had been violated by one local civil servant. Wergeland was able to voice articulately the concerns of the peasant-community.
Henrik Wergeland is preoccupied with honour and at the same time, as a Rousseauist he believes in the education and civilization of society and the masses. His life is in itself a good illustration of the ambiguity of modernity, which demonstrates the gap between the rhetoric of enlightenment and the interests of the power elites of the time.
In the context of the Wergeland case, this essay will examine how the conception of honour and defamation changed from premodern to modern time, in particular at the Ting. Originally honour was the social glue that kept the peasant commune together, and cases regarding honour were frequent at the Ting. I will show how legal actions against defamatory imputations would gradually adopt a new role. While initially it was an active institution of conflict settlement in local communities, focus seems to have been changed.
We will now examine closely one particular case of defamation, the Wergeland case.
2007
Master thesis
Nilsen, Jo. Henrik Wergeland and the struggle for his honour. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/25094
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nilsen, Jo&rft.title=Henrik Wergeland and the struggle for his honour&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-18946
59725
082406545
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25134
2017-12-08T09:16:41Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Frihed for lægene! : analyse av Stortingets forhandlinger om lov om forandring i kvaksalverlovgivningen, 1862-1871
Gulbrandsen, Jan
I 1871 vedtok det norske Storting «Lov om forandring i Kvaksalverlovgivningen» som innebar
en revisjon av kvaksalverforordningen av 1794. Utgangspunktet for revisjonen var et forslag fra
sentrale bondeledere i 1862 om å oppheve lovgivningen på feltet. Resultatet ble en langvarig kamp
mellom grupper innad på Stortinget om hva slags lov man skulle ha, og som endte med en sterkt
liberalisert lov som med visse begrensninger ga alle mulighet til å behandle syke med visse begrensninger.
Dette kan sees som et brudd med en helsepolitikk som i stor grad gikk i retning av å
styrke det off entliges inngrep i spørsmål knyttet til folks helse.
Ved å gå inn i de aktuelle lovforhandlingene viser jeg at de ideer som uttrykkes der kan ha vært
medvirkende til utfallet av lovforhandlingene. Jeg tar utgangspunkt i stortingsrepresentantenes
holdninger til aktørene på helsefeltet, både de embetsutdannede legene, samt de uautoriserte
folkelige behandlerne - «kvaksalverne» – på offi sielt språk. I tillegg forsøker jeg å se hvordan
tidens ideologigske språk har vært med på å påvirke forhandlingene.
Ved å ta utgangspunkt i å se kampen om loven som uttrykk for en hegemonikamp mellom to
kulturer – embetsstanden og opposisjonen – søker jeg å vise hvordan de to kulturene besitter hver
sine motstridende oppfatninger av aktørene på feltet, samt ulike begrep om frihet og liberalisme,
og hvordan disse ideene kommer til anvendelse i en politisk debatt.
2013-03-12T11:37:42Z
2013-03-12T11:37:42Z
2013-03-12T11:37:42Z
2009
Master thesis
Gulbrandsen, Jan. Frihed for lægene!. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/25134
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Gulbrandsen, Jan&rft.title=Frihed for lægene!&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24524
96884
100883222
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25134/1/Jan_Gulbrandsen_masteroppgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25018
2013-03-12T11:37:43Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Om likt og ulikt : Analogier og motsetninger i Boethius' Filosofiens Trøst
Kirkholt, Frode
Anicus Manlius Severinus Boethius satt i den høgeste stillinga i statsadministrasjonen i Italia under den gotiske kongen Teoderik, da han i 522 e.Kr. vart anklaga for forræderi og satt i fengsel i Pavia. Mens han satt og venta på fullbyrdinga av dødsdommen, skrev han sitt mesterverk, Filosofiens trøst. Det vart et av de mest leste skriftene i middelalderen, og vart oversatt av blant andre Kong Alfred, Geoffrey Chaucer, og Dronning Elizabeth I.
Oppgaven er en tolkning av Filosofiens trøst ut ifra den tida det vart skrevet i. Som grunnlag for tolkningen brukes teorier om at forståelsen av verden i antikken var bygd opp omkring analogier og motsetninger. Motsetninger brukes for å strukturere verden, og ved hjelp av analogier fra handverk og fra samfunn tolkes verden som en formålsstyrt helhet. Analogiene er kommet inn i filosofien gjennom myter, og kan ofte følges langt tilbake i tid. Oppgaven påviser analogier og motsetninger i Filosofiens trøst, og viser ofte hvor beslekta forestillinger forekommer andre steder. Ellers kommenteres alle forestillinger som er viktige for å forstå verket.
Filosofiens trøst kan på mange måter betraktes som en oppsummering av antikkens filosofi. Boethius henter forestillinger fra et vidt spekter av filosofiske retninger førsokratikerne, Platon, Aristoteles, stoikerne, nyplatonismen, astrologi og fører de sammen til et bemerkelsesverdig konsistent verdenssyn. Oppgaven blir derfor også en form for oppsummering av de viktigste forestillingene i antikkens tenkning: følelsene, sjelen, forsyn og skjebne, kretsløpstanken, tilfeldigheter, naturbegrepet, synet på språk, universalienes eksistens, for å nevne noen.
2013-03-12T11:37:43Z
2013-03-12T11:37:43Z
2013-03-12T11:37:43Z
2003
Master thesis
Kirkholt, Frode. Om likt og ulikt. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/25018
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kirkholt, Frode&rft.title=Om likt og ulikt&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-6636
11155
031511163
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25132
2017-12-08T09:16:41Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
(Arne Dybfest) : en idéhistorisk undersøkelse av anarkisme og dekadanse i brytningen mellom 1880- og 1890-åra
Skatvik, Frida Sebina
I denne avhandlingen tar jeg for meg Arne Dybfest (1869-1892) og hans korte forfatterskap. Dybfest plasseres i en idéhistorisk kontekst - altså vil jeg rekontekstualisere tekstmaterialet til den historiske sammenhengen det en gang var en del av. Det blir da ikke bare en studie av en ung manns deltagelse i det offentlige ordskiftet mot slutten av det 19. århundret, men også av kontinentale åndsretninger -hvordan de importeres, omdefineres og fordamper i Norge.
Noen elementer av opposisjonen inkorporeres og posisjoneres i større tankesett, andre forvitrer. Som delaktig i 1880- og 1890-åras motkulturelle strømninger, avtegner Dybfests litterære anstøt også en symptomatisk samtidsanalyse. Den moderne erkjennelsen av en mangelbestemt virkelighet er påtrengende - stadig uten å gi slipp på utopien om en motsetningsfri tilværelse.
2009
Master thesis
Skatvik, Frida Sebina. (Arne Dybfest) . Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/25132
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Skatvik, Frida Sebina&rft.title=(Arne Dybfest) &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24538
96657
100883990
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25132/2/Masteroppgave.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/25016
2013-03-12T11:37:45Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Salige er de rene av hjertet, for de skal skue Gud : En Idéhistorisk undersøkelse av religiøs mystikk i Gabriel Scotts forfatterskap.
Skaanes, Per Jakob
Sammendrag av oppgaven.
Tema for denne studien er religiøs mystikk som litterært motiv i et utvalg av Gabriel Scotts (1874-1958) romaner. Som utgangspunkt for studiens tilnærming til den religiøse mystikk, har vi gjort bruk av Walter T. Stace verk Mysticism and Philosophy fra 1960. Slik har jeg lagt en systematisk teori om hva som kjennetegner mystikk til grunn for min videre undersøkelse av Scotts skildringer. Vi har moderert Stace gjennom innvendinger som har blitt reist av bl.a. Steven Katz i bøker som Mysticism and philosophical analysis som ble utgitt i 1978.
Studien består av to deler. I del én fokuserer på de idéhistoriske forutsetningene for Scotts forfatterskap med henblikk på forbindelseslinjer mellom Scott og den mystisk-religiøse tradisjon. Jeg har her funnet flere flere direkte henvisninger til, og sitater fra kjente mystikere.
Deretter følger et kapittel om metafysikk i forfatterskapet. Grovt sett fremkom en panenteistisk orientering med platonsk dualisme i metafysikken. Det må også understrekes hvor påfallende lite innslag kristen terminologi som finnes i romanene.
Del to omhandler de mystiske skildringene i Scotts romaner sett på bakgrunn av Staces kriterier. Det er her hovedtyngden av avhandlingen ligger. Dette er en analyse av Scotts mystiske skildringer. Jeg har også til overmål funnet at Scotts skildringer oppfyller alle de kriterier Stace har satt opp som karakteristiske til bestemmelse av mystiske skildringer. Selv om de litterære kildene til Scotts mystiske skildringer må sies å være fra den kristne mystikken historie, var det overraskende hvor fraværende dette var i de mystiske skildringene. Jeg fant hovedsakelig en panenteistisk naturmystikk i en allmennreligiøs orientering i Scotts romaner.
I en rekke av skildringene fant jeg imidlertid en sterk etisk appell. Dette var uventet og svært interessant, og det imøtegår kritikken som anklager mystikken for å være innadvendt og verdensfjern.
2013-03-12T11:37:45Z
2013-03-12T11:37:45Z
2013-03-12T11:37:45Z
2003
Master thesis
Skaanes, Per Jakob. Salige er de rene av hjertet, for de skal skue Gud. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/25016
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Skaanes, Per Jakob&rft.title=Salige er de rene av hjertet, for de skal skue Gud&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-6639
11095
031511996
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25048
2013-03-12T11:37:45Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Organisasjonen Norsk misjon blant hjemløse i lys av Eilert Sundt og Friedrich von Bodelschwingh : Et idéhistorisk bidrag til taterforskningen
Helle, Inger Marie
Denne oppgaven er et idéhistorisk bidrag til å forstå bakgrunnen for de overgrep som fant sted mot taterbefolkningen, og da særlig steriliseringen av taterkvinnene. Ved å trekke frem teologiens/religionens viktige rolle i denne sammenhengen, har jeg belyst et område som hittil har manglet innenfor taterforskningen. Oppgaven tar for seg forholdet mellom kirke og stat relatert til samarbeidet mellom myndighetene og Norsk Misjon blant hjemløse (Misjonen), og dens vel 90-årige særomsorg for taterne. Kirkemøtets representanter i 1998 hevdet at kirken ble et redskap for maktpolitikken (staten), i forbindelse med overgrepene mot taterbefolkningen. Jeg snur dette på hodet og stiller følgende spørsmål: kan det også tenkes at staten ble et redskap for kirken? Spørsmålet førte meg inn i Luthers lære om de to regimenter: det verdslige og det åndelige regimente. Denne læren tar for seg forholdet mellom kirke og stat og blir derfor en viktig tolkningsnøkkel i oppgaven.
Taterne var hedninger og det er presteskapets bestrebelser på å omvende dette hedningefolket, som er det gjennomgående temaet i oppgaven. Hedningemisjon er ett av pietismens fremste kjennetegn, og ved inngangen til 1900-tallet var Norge, i motsetning til Danmark, sterkt pietistisk farget.
Med tilknytning til Eilert Sundt, viser denne oppgaven at uttrykket fordommer i folkedypet , særlig taterkvinnenes befatning med trolldom, spådom og magi, hadde sitt intellektuelle utspring fra deler av samfunnseliten. At Sundt fremhevet dette særtrekket ved taterkvinnenes levevis, kan ha bidratt til at disse kvinnene mer enn andre kvinner i Norge ble sterilisert. Fra og med Eilert Sundt, ble taterne definert som en fremmed og moralsk fordervet rase på norsk jord. Det var dette testamente Misjonens generalsekretær Ingvald B. Carlsen, førte videre i møtet med mellomkrigstidens rasehygieniske strømning.
Misjonen, med Jakob Walnum og Ingvald B. Carlsen i spissen, tolket kirkens oppdrag misjonsbefalingen inn i sin tid. De knyttet seg til en gjennomgripende diakonal fornyelse i den protestantiske verden ved inngangen til 1900-tallet. Johann Hinrich Wichern og Friedrich von Bodelschwingh (Misjonens forbilde) var to av de tyske pietistiske pionerer. Under slagordet Faith active in love , gikk de til aktivt sosial-politisk arbeid til fremme av Guds rike på jord. De trådte bevisst inn på den verdslige/politiske arena for å få fremmet den saken de brant for. Bodelschwingh hentet sitt tankegods i posisjonen mellom Luther og Calvin, og skilte ikke mellom verdslig og åndelig saker, som er helt vesentlig i Luthers lære.
Walnum og Carlsen blandet Luthers regimenter sammen ved å gå inn på lovgivningens område. Slik sett kan man si at staten ble et redskap for kirken. Dette utelukker ikke at kirken samtidig ble et redskap for staten. Den Calvinske innflytelse kommer særlig til uttrykk i arbeidet med tatermisjonen gjennom vektleggingen av arbeidsetikken, og tanken om å fremme Guds rike på jord. Taterne ble slik sett et middel til fremme av Guds rike. Jeg har tolket Sundts moralske prosjekt som en fortsettelse av den Lutherske reformasjon. Det kan tyde på at taterne også for Sundt ble et middel i hans bestrebelser på å oppfylle Guds oppdragelsesplan å la Guds vilje skje. Jeg ser imidlertid ikke bort i fra at Sundt også hadde filantropiske motiver.
Carlsens diakonale innsats for taterne vil for all tid bli overskygget av hans rasistiske tenkemåte. Denne tenkemåten hadde sin grobunn i idéen om en ren rase , som vi finner igjen i nazismens ideologi. Dette betyr ikke at jeg dermed konkluderer med at Carlsen var nazist. Det er videre for enkelt å si at Carlsen ble et offer for rasehygienen. Kanskje ble han et offer for sitt eget trossystems villfarelser; en kombinasjon av pietistisk hedningemisjon, liberal teologi og politisk diakoni. Denne linjen er nok underbelyst i norsk diakonihistorie.
2013-03-12T11:37:45Z
2013-03-12T11:37:45Z
2013-03-12T11:37:45Z
2004
Master thesis
Helle, Inger Marie. Organisasjonen Norsk misjon blant hjemløse i lys av Eilert Sundt og Friedrich von Bodelschwingh. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/25048
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Helle, Inger Marie&rft.title=Organisasjonen Norsk misjon blant hjemløse i lys av Eilert Sundt og Friedrich von Bodelschwingh&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9871
19695
041926412
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25028
2013-03-12T11:37:45Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
"paa Livet løs". : En idéhistorisk analyse av Knut Hamsuns poetikk
Ekelund, Torbjørn
Oppgaven er en idéhistorisk analyse av Knut Hamsuns litterære foredragsturné fra 1891, samt av artikkelen Fra det ubevidste Sjæleliv(1890) og foredraget Digterliv(1899). Til sammen utgjøre disse tekstene det nærmeste man kommer en poetikk forfattet av Hamsun selv.
Oppgavens overordnede målsetting er å undersøke hva det litterære bruddet Hamsun tar til orde for i sine litteraturmanifester dypest sett består i, altså hvilke ideer han ønsker å bryte med og hva han setter isteden. Gjennom analysen forsøker jeg å gi en så presis beskrivelse som mulig av hva det Atle Kittang kaller Hamsun-problemet - og som har sammenheng med den sterke ambivalensen resepsjonen er preget av , både i forholdet til hans diktning og han biografi - dypest sett består i.
Utgangspunktet for diskusjonen er et sitat fra hentet fra Robert Fergusons bok Gåten Knut Hamsun:
Kunne det følsomme, drømmende geniet som hadde skapt vakre kjærlighetshistorier som Pan og Victoria virkelig ha vært nazist?
Spørsmålet Ferguson stiller, er egentlig dette: Hvordan er det mulig å være nazist og skrive gode bøker? Parafrasen burde tydeliggjøre hvor malplassert et slikt spørsmål er og hvor fåfengt det er å søke svar på det. Allikevel er store deler av Hamsun-respesjonen preget av nettopp dette: Man leter etter en logikk, en rasjonalitet i Hamsuns liv og diktning som ikke finnes. Og ikke bare er denne rasjonaliteten fraværende, det er min påstand at dens fravær utgjør selve fundamentet i Hamsuns litterære prosjekt. Hamsuns brudd med sosialrealismen i nordisk litteratur er jo nettopp et brudd med det menneske- og litteratursynet Ferguson gjør seg til representant for når han stiller det ovennevnte spørsmålet.
Som alternativ til sosialrealismens fremskrittoptimisme og positivistiske verdensanskuelse, gjør Hamsun seg til talsmann for en aristokratisk elitisme hvor mennesket kjennetegnes, ikke ved sin rasonalitet, men ved det motsatte. Hvis man ikke anerkjenner betydningen av denne radikale omdefineringen av sosialrealismens fornuftige, demokratiske og fremtidsrettede menneske til Hamsuns irrasjonelle, antidemokratiske og splittede enkeltindivid, ender man, som Ferguson, opp med Hamsun-problemet
De fem tekstene om litteratur har fått liten oppmerksomhet i Hamsun-forskningen. Og i den grad de tillegges betydning, er det som regel som sosialt skandalestoff og som brikker i Hamsuns pr-messige gjennombrudd. Som poetikk betraktet har de knapt nok blitt tatt alvorlig. Enten fordi innholdet i dem betraktets som noget vrøvl , som den danske Hamsun-forskeren Peter Kirkegaard hevder, eller fordi de forståes som uttrykk for den unge Hamsuns litteraturoppfatninger, og ikke for den eldres. Litteraturmanifestene blir stående som en poetikk over Hamsuns 90-talls bøker og tillegges ikke relevans for det videre forfatterskapet.
I oppgaven argumenterer jeg mot begge disse oppfatningene: For det første hevder jeg at de som poetikk betraktet må leses som et langt mer seriøst uttrykk for Hamsuns egentlige litterære prosjekt: Man må ikke la den harselerende og komiske formen skygge for den underliggende, dypt alvorlige meningen i dem. For det andre hevder jeg at den poetikken Hamsun gir uttrykk for i de fem tekstene, har gyldighet for hele hans forfatterskap, ikke bare for 90-talls romanene. Analysen av foredraget Digterliv, som ble holdt i Helsingfors åtte år etter foredragsturneen, er ment å bygge opp under denne påstanden. Likeledes eksemplene fra Hamsuns aller siste bok, Paa gjengrodde stier, som ble skrevet nesten 60 år etter foredragsturneen, men som inneholder synspunkter som vitner om et menneske- og litteratursyn som ikke har forandret seg vesentlig siden 1890-årene.
2013-03-12T11:37:45Z
2013-03-12T11:37:45Z
2013-03-12T11:37:45Z
2003
Master thesis
Ekelund, Torbjørn. "paa Livet løs". . Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/25028
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ekelund, Torbjørn&rft.title="paa Livet løs". &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-8339
12855
040657205
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25024
2017-12-08T09:16:42Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Begrepet avantgarde - En idéhistorisk fremstilling
Normann, Morten
Følgende oppgave er en redegjørelse av avantgardebegrepets ulike betydninger som metafor i Europa fra og med slutten av 1700-tallet frem til i dag. Begrepet følges fra dets opprinnelse i en utopisk og tidlig-sosialistisk sammenheng på midten av 1800-tallet, hvor avantgardebegrepet kobles til det å være fører av en overgripende idé. Deretter følges begrepet videre utover på 1800-tallet, hvor begrepet forflytter seg inn i et mer kunstnerisk-ideologisk felt – muliggjort av anarkistiske strømninger og ideer som omhandler kunst for kunstens egen skyld. Fra og med sent 1800-tall frem til første verdenskrig – en periode hvor også kritikk av offisielle kunstinstitusjoner forekommer, og hvor nonkonforme holdninger og individuelle preferanser heller enn massenes smak og offisielle påbud appeller mer hos de kunstnere, som samtiden omtaler som avantgardister, blir også avantgardebegrepet i senere i denne periden koblet til andre ideer, hvor teknisk fremskritt, samt innovasjon og eksperimenter i kunsten betones i særlig grad. Denne kartlegging av de ulike meningsinnhold begrepet historisk har vært investert med blir utvidet ytterligere i mellomkrigstiden, hvor dadaismen – i tre varianter: Zurich-Dada, Berlin-Dada og Paris-Dada; samt surrealismen – så å si skaper avantgardebegrepets nye innhold, uten at de selv å benytter seg av begrepet som sådan; og de strømningene som ligger til grunn for disse aktiviteter er noe som behandles i særlig grad. Disse aktiviteter – knyttet til frigjøringsideologi og institusjonskritikk – og motivert av både etiske, så vel som estetiske og psykologiske hensyn, danner på sett og vis de elementer etterkrigstiden trekker frem som særdeles avantgardistiske. Etter den andre verdenskrigs, blir begrepet, som har blitt litt gammeldags, påny endevendt i håp om å finne sentrale kritiske momenter. Dette siste er i allefall tilfelle hos Theodor W. Adorno – med hans betoning av avantgarden som anti-kunst, som blir et sentralt moment i hans kritiske teorier. Situasjonistenes kulturvandalisme og revolusjonære påbud; samt Zygmunt Bauman dystre visjoner, hvor avantgardebegrepet og det det refererer til, ikke lenger er relevant i et postmoderne samfunn – danner også ramme for den betydning avantgardebegrepet har har hatt i etterkrigstiden.
2013-03-12T11:37:46Z
2013-03-12T11:37:46Z
2013-03-12T11:37:46Z
2011
Master thesis
Normann, Morten. Begrepet avantgarde - En idéhistorisk fremstilling. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/25024
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Normann, Morten&rft.title=Begrepet avantgarde - En idéhistorisk fremstilling&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-29462
126897
120135639
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25024/4/Normann.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25083
2017-12-08T09:16:42Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Variasjoner over engelsk kulturkritikk : En analyse av Matthew Arnold og Aldous Huxley i forhold til den kulturkritiske tradisjonen i England.
Kristiansen, Øyvind
Kultur har i de senere år vært gjenstand for debatt. I Norge snakker vi om det utvidete kulturbegrep, hvilket også har ført til en fornyet diskusjon omkring forholdet mellom kunst og kultur. Bak slike diskusjoner lurer en tanke om at kultur, eller kunst, fortsatt kan ha en positiv virkning på individet. Kall det en dannende effekt, om du vil. Denne oppgaven tar for seg to personer som begge manet frem det humanistiske dannelsesidealet for å motvirke det de så på som sivilisasjonens, industrialiseringens, eller også det materialistiske samfunnets skadelige virkning på mennesket. Oppgaven er en lesning av de engelske forfatterne og kritikerne Matthew Arnold (1822-1888) og Aldous Huxley (1894-1963) i forhold til en kulturkritisk tradisjon. En tradisjon som satte opp idealet om individets kultivering eller dannelse, et humanistisk kulturideal. Jeg har tatt utgangspunkt i deres mest kjente bøker, henholdsvis Culture and Anarchy (utgitt 1869) og Brave New World (utgitt 1932), og gått nærmere inn på hva det er de stiller seg kritiske til og hvilket ideal de mer presist setter opp som motvekt.
Tradisjonelle fremstillinger av denne tradisjonen trekker frem Arnold som den sentrale personen, men svært få nevner Huxleys navn i forbindelse med den engelske kulturkritikken. Denne oppgaven imøtegår disse fremstillingene ved å hevde at Aldous Huxley burde ha en naturlig plass i denne tradisjonen. Hans kritikk i perioden fra midten av 1920-tallet kulminerer i Brave New World, en kritikk som er preget av det pessimistiske synet på samfunnet, teknologien, demokratiet og massene som kjennetegner kulturkritikerne. Oppgaven viser at vi like gjerne kan problematisere Matthew Arnolds status som kulturkritiker.
Jeg har også vist at det som flere tar for gitt, at Huxley i denne perioden viderefører kritikken vi finner hos Matthew Arnold, blir en altfor generaliserende antagelse. Ved å gå dem nærmere etter i sømmene, demonstreres det i denne oppgaven at Arnold og Huxley på mange områder er svært forskjellige i sin kritikk. Dette utelukker ikke at det også er mange likhetstrekk dem imellom, men det blir for enkelt å slutte fra dette til å si at Huxleys kritikk er essensielt
den samme som Arnolds.
Det er et tidsspenn på vel 60 år mellom deres verker. Dette blir ekstra synlig når de settes opp mot hverandre og leses i forhold til den engelske kulturkritikken, slik det gjøres i denne oppgaven. Jeg mener oppgaven bidrar til å vise hvor variert kulturkritikken kan være, men også hvor mange elementer som tross alt har en holdbarhetsdato langt ut over den samtiden Arnold og Huxley forholder seg til. Et eksempel på dette er deres tanker om utdanning, tanker som bare er omtalt svært overflatisk i denne oppgaven, men som likevel indikerer at deler av deres kritikk er like relevant for vår egen tid.
2013-03-12T11:37:46Z
2013-03-12T11:37:46Z
2013-03-12T11:37:46Z
2002
Master thesis
Kristiansen, Øyvind. Variasjoner over engelsk kulturkritikk. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/25083
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kristiansen, Øyvind&rft.title=Variasjoner over engelsk kulturkritikk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-3953
5223
022468501
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25083/1/5223.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25117
2017-12-08T09:16:42Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Forvaltningen av de forsømte : idehistoriske betingelser for hevingen av den kriminelle lavalderen i straffeloven av 1902
Nygård, Anders Danielsen
I den omfattende reformen av rettsvesenet som ble foretatt mellom 1884 og 1902 var hevingen av den kriminelle lavalderen sentral. Avhandlingen utforsker Bernhard Getz' og det nordiske kriminalistiske miljøets argumenter for hevingen av lavalderen, på leting etter de omstendighetene som fikk hevingen av lavalderen til å fremstå som et nødvendig og hensiktsmessig tiltak.
In the extensive reform of the Norwegian judicial system undertaken between 1884 and 1902, the increase of the age of criminal responsibility was pivotal. The thesis explores the arguments made by Bernhard Getz' and the nordic criminalist community in favour of the increase, in search of the circumstances which made the increase appear as a necessary and efficient measure.
2013-03-12T11:37:46Z
2013-03-12T11:37:46Z
2013-03-12T11:37:46Z
2008
Master thesis
Nygård, Anders Danielsen. Forvaltningen av de forsømte. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/25117
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nygård, Anders Danielsen&rft.title=Forvaltningen av de forsømte&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-21343
86866
091785758
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25117/2/Nygaard.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25107
2013-03-12T11:37:47Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Enhet, likhet og kunnskap: en idéhistorisk analyse av den norske enhetsskolen i perioden 1889 til 1920.
Dahl, Pia Caroline
ENHET, LIKHET OG KUNNSKAP : EN IDÉHISTORISK ANALYSE AV DEN NORSKE ENHETSSKOLEN I PERIODEN 1889 TIL 1920 ET SAMMENDRAG.
Som oppgavetittelen indikerer, består denne oppgavens primære hovedanliggende i å analysere ideene bakenfor den norske enhetsskoleutviklingen i perioden mellom 1889 og 1920. Hovedvekten hviler på analysen av de politiske ideenes rolle i denne sammenhengen. Dette reflekteres gjennom oppgavens overordnede problemstilling hvor det stilles spørsmål om hvorvidt enhetsskolen og enhetsskolebegrepet først og fremst har fungert som et politisk grep i norsk skole- og samfunnsliv.
Oppgaven undersøker i første rekke de politiske, pedagogiske og nasjonsbyggende ideene som kan ha ligget til grunn for utviklingen av henholdsvis Folkeskolen av 1889 enhetsskolens kan hende viktigste forløper - og enhetsskolevedtaket av 1920. Gjennom en idéhistorisk analyse av de to skolereformenes begivenhetsforløp belyses problemstillingen på en slik måte at det blir mulig å identifisere den eskalerende politiseringen innenfor norsk skolepolitikk. Parallelt med arbeiderbevegelsens og Det norske Arbeiderpartis vekst forskyves fokus på skolens pedagogiske og nasjonsbyggende elementer til fordel for de sosialpolitiske og klassepolitiske implikasjonene. Enhetsskolereformen utvikler seg på denne måten til å bli en bærer og formidler av politiske ideer og visjoner.
I oppgaven benyttes det to forskjellige metodiske grep for å belyse problemstillingen. I denne forbindelse utgjør den idéhistoriske analysen av begivenhetsforløpet del én av oppgaven. Den andre delen av oppgaven består av en idéhistorisk perpektivisering av enhetsskolen og enhetsskolebegrepet. I første omgang blir problemstillingen undersøkt på bakgrunn av Reinhart Kosellecks teorier om begrepshistorie. Den begrepshistoriske analysen av folkeskolebegrepet og enhetsskolebegrepet er med på å klargjøre relasjonene mellom begrepsbruk, makt og politikk, og undersøker hvordan begrepene i kraft av seg selv kan fungere som aktive faktorer i forbindelse med politiske og sosiale prosesser. Begrepshistorien bekrefter i denne sammenheng oppgavens problemstilling da den klargjør enhetsskolebegrepets samlende og politiske undertoner.
Oppgaven avsluttes med en idéhistorisk perpektivisering av enhetsskolens posisjon i velferdsstaten. I dette henseendet fungerer den komparative analysen av velferdsstatens og enhetsskolens idégrunnlag som en bekreftelse på en tradisjon der samfunnsinstitusjoner benyttes som sosialpolitiske virkemidler. Dette er med på å belyse enhetsskolens funksjon som et politisk grep i norsk skole- og samfunnsliv.
2013-03-12T11:37:47Z
2013-03-12T11:37:47Z
2013-03-12T11:37:47Z
2002
Master thesis
Dahl, Pia Caroline. Enhet, likhet og kunnskap: en idéhistorisk analyse av den norske enhetsskolen i perioden 1889 til 1920.. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/25107
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Dahl, Pia Caroline&rft.title=Enhet, likhet og kunnskap: en idéhistorisk analyse av den norske enhetsskolen i perioden 1889 til 1920.&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-4726
7286
030125049
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25061
2013-03-12T11:37:47Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Sløs energi ei, nyttiggjør den! : Wilhelm Ostwalds energetiske Weltanschauung og naturalismens svanesang
Schjølberg, Rune
Wilhelm Ostwald (1853-1932) var i perioden rundt 1900 en av Tysklands mest anerkjente vitenskapsmenn og en ledende internasjonal kjemiker. I 1909 mottok han Nobelprisen i kjemi. På 1890-tallet gjorde Ostwald seg bemerket som en sterk motstander av atomteorien. Atomet var fram til tidlig på 1900-tallet ikke empirisk bevist. Selv om de aller fleste fysikere og kjemikere antok at det fantes en slik minste bestanddel i naturen, ble mangelen av bevis oppfattet som et vitenskapsteoretisk problem. Ostwald foreslo at man i stedet skulle beskrive fysiske og kjemiske prosesser med utgangspunkt i den nylig utviklede termodynamikken. Denne var basert på naturlige fenomeners målbare energitilstander (varme, bevegelse o.l.) og var sammenfattet av to energilover som slo fast at energi er indestruktiv, men foranderlig og kvalitativt forringbar. Dette dannet utgangspunktet for Ostwalds energetiske verdensbilde.
Til tross for at Ostwald fikk liten tilslutning blant kolleger ble han stadig mer opptatt av de vitenskapsfilosofiske aspektene ved sitt verdensbilde og utvidet energetikken til stadig nye fagområder. Energetikken dannet dermed grunnlag for et vitenskapelig verdensbilde som ikke bare overskred det atomistiske materiebegrepet, men som også overskred skillet mellom kropp og sjel, da Ostwald hevdet at menneskets bevissthet og ånd (Geist) måtte forståes som komplekse energiforhold. Overbevist om energetikkens forklaringskraft lanserte Ostwald også en energetisk kulturteori som forklarte kulturell utvikling som resultat av menneskets tilpasning til energilovene. Dermed framstod energetikken som et gjennomført naturalistisk prosjekt som reduserte kulturelle fenomener til lovmessigheter.
Wilhelm Ostwalds energetiske verdensbilde er i dag en idéhistorisk kuriositet, men i samtiden fikk han relativt stor oppmerksomhet. Hans kulturfilosofiske skrifter ble oversatt til flere språk, deriblant norsk. Ostwalds ideer gir oss et innblikk i periodens naturalistiske tenkning. Samtidig kopler energetikken sammen to viktige vitenskapsfilosofiske debatter i perioden rund 1900: Atomismestriden innenfor fysikken og positivismedebatten innenfor kultur- og samfunnsfagene.
2013-03-12T11:37:47Z
2013-03-12T11:37:47Z
2013-03-12T11:37:47Z
2005
Master thesis
Schjølberg, Rune. Sløs energi ei, nyttiggjør den!. Hovedoppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/25061
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Schjølberg, Rune&rft.title=Sløs energi ei, nyttiggjør den!&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-11903
34283
060282991
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25108
2013-03-12T11:37:47Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Litt av en verden : Tidsskriftet Vor Verden og den politiske og kulturelle debatten i mellomkrigstiden
Ekern, Simen
SAMMENDRAG
Mellomkrigstidens debatt om politikk og kultur i Norge var sterkt preget av det radikale tidsskriftet Mot Dag. Tidsskriftet Vor Verden, redigert av forfatteren Ronald Fangen, var en viktig motpol til Mot Dag. Mens Mot Dag har vært gjenstand for en god del forskning, finnes det imidlertid ingen lengre framstillinger av hva Vor Verden sto for. Denne oppgavens utgangspunkt er det følgende: En undersøkelse av Fangens tidsskrift er viktig for forståelsen av mellomkrigstidens politiske og kulturelle motsetninger.
Oppgaven tar utgangspunkt i de åtte årgangene av tidsskriftet (1923-31). Jeg undersøker hvilke oppfatninger av politikk, vitenskap og kultur som kommer til uttrykk i tidsskriftet. Vor Verden blir også sett i sammenheng med den øvrige samfunnsdebatten i mellomkrigstiden.
Vor Verden var en publikasjon som fremmet bestemte syn på samfunnet. Tiddskriftet er blitt referert til som representativt for "den annen front", som "humanister", og som "fascister". For å gripe hvilken oppfatning av samfunnet som kommer til uttrykk i Vor Verden, har jeg brukt den tyske sosiologen Karl Mannheims teori om tankestiler. Mannheim mener en epokes Weltanschauung, dens verdensanskuelse, kommer til uttrykk gjennom en tankestil, en måte å tenke på. Denne tesen er et godt utgangspunkt for en analyse av et tidsskrift som fremmer bestemte syn på samfunnet. Å se på formale tegn ved språket, som metaforbruk og oppfatninger av tid - uttrykk for en tankestil - i tillegg til meningsinnholdet i artiklene, vil være nyttig i forsøket på å etablere hvilket syn på verden som kjennetegner et tidsskrift. Oppgaven drøfter hvorvidt Vor Verden ble redigert på bakgrunn av det Karl Mannheim kaller en konservativ verdensanskuelse.
I oppgavens kapittel 2 går jeg gjennom Karl Mannheims analyse av konservatismen. Deretter, i kapittel 3 leser jeg Vor Verden ved hjelp av de kjennetegnene ved en konservativ tankestil som Mannheim skisserer. Det fjerde kapittelet tar for seg utslagene av en slik konservativ tankestil i den politiske debatten, mens kapittel fem drøfter den vitenskapelige og kulturelle debatten i Vor Verden.
2013-03-12T11:37:47Z
2013-03-12T11:37:47Z
2013-03-12T11:37:47Z
2002
Master thesis
Ekern, Simen. Litt av en verden. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/25108
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ekern, Simen&rft.title=Litt av en verden&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-4725
7287
030125154
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25067
2013-03-12T11:37:47Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Hannah Arendt og Origins of Totalitarianism : - det tapte menneske
Johansen, Ann Kristin
I denne oppgaven har jeg sett nærmere på Hannah Arendt og hennes teori om fremveksten av de totalitære regimene og deres særegenheter slik de presenteres i hennes bok Origins of Totalitarianism fra 1951.
Selv om hun hadde en utdanningsmessig bakgrunn i filosofien skulle hun komme til å ta sterk avstand fra denne i dens tilstand i vesten i sin samtid. Hun hevdet å vie seg til den politiske teorien, og at filosofien var et tilbakelagt virkefelt. Dette synet på hennes arbeider har møtt en viss motstand når det gjelder hennes bok Vita Activa (1958), som ofte også har blitt tolket som en filosofisk redegjørelse for hennes livssyn, uten at hun selv var av den oppfatning da hun utga denne boken. Jeg vil i en relativt stor grad hevde at også Origins bør leses med blikk på eksistensialismen, selv om den primært er en bok som hører hjemme innen den politiske teorien. Væren er en ikke ubetydelig del av denne bokens innhold. Jeg vil samtidig hevde at det er nettopp blandingen av politisk teori og filosofi som har bidratt til å holde Arendt så aktuell men samtidig uortodoks.
Denne oppgaven tar for seg Arendts teori spesielt, og ikke totalitarismen generelt. I den grad andre teorier eller synspunkter på dette området trekkes inn er det for å illustrere trekk ved hennes teori. Hennes teori skilte seg nokså sterkt fra samtidens teorier som tok for seg det samme temaet. Dette gjelder ikke bare det filosofiske elementet, men også identifiseringen av disse regimenes behov for bevegelse. Dette stred mot oppfattelsen som ellers var fremherskende om at disse regimene var svært rigide og i liten grad åpnet for endringer når de først var etablert. I senere tid har Arendts syn på dette i stor grad vunnet frem.
Opggaven tar i fremste rekke for seg Origins of Totalitarianism, men også to av de andre mest betydelige av hennes bøker som berører eller bør sees i lys av temaet totalitarisme trekkes inn; Vita Activa (1958) og Eichmann i Jerusalem (1963).
2013-03-12T11:37:47Z
2013-03-12T11:37:47Z
2013-03-12T11:37:47Z
2006
Master thesis
Johansen, Ann Kristin. Hannah Arendt og Origins of Totalitarianism . Hovedoppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/25067
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Johansen, Ann Kristin&rft.title=Hannah Arendt og Origins of Totalitarianism &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-13745
39190
061668060
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25070
2013-03-12T11:37:47Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Leaving Libertarianism: : Social Ties in Robert Nozick's New Philosophy
Herbjørnsrud, Dag
SUMMARY
This thesis Leaving Libertarianism: Social Ties in Robert Nozick s New Philosophy challenges the general and most widespread portrayals of the American philosopher Robert Nozick (1938-2002) by studying the notion of social ties in his later philosophy.
The point of departure is the present descriptions of Nozick s philosophy. Mostly these depictions are based upon three postulates: That Nozick is an extreme individualist, that the libertarian Anarchy, State, and Utopia (1974) is representative of his philosophy, and that Nozick defended his extreme libertarianism throughout his life. These readings are common among communitarians, liberals, and independent scholars portraying him in reference works.
But Nozick himself explicitly rejected his libertarianism in three subsequent works: The Examined Life (1989) (EL), The Nature of Rationality (1993) (NR), and Socratic Puzzles (1997). Nozick describes his former libertarianism as «seriously inadequate», and he states that is «disconcerting» to be known for a hastily written debut work, which was an «accident». These rejections are generally ignored or treated as insignificant by most present scholars.
The notion social ties is introduced by Nozick when he explains why he now in later years repudiates major conclusions from his well known work. My general approach in this thesis is thus: What are Nozick s views on social ties as represented in his later philosophy?
This idea of social ties is followed throughout EL and NR by studying its connection with the treatments of symbolism, state, and rationality. My findings are, contrary to common belief, that social ties are deeply interconnected with vital parts of Nozick s later philosophy: He argues for forced taxation, limits bequeathing, and restricts free speech because of our social concern, social good and solidarity. And he regards humans as social beings, since our rationality is created in tandem with others. Thus, it is natural to choose social cooperation.
These socio-political views deepen the explicit criticism Nozick gives of his former libertarianism. I thus conclude that Nozick in later years is no libertarian. But he did not become a communitarian either, since he attempted to unite analytical and instrumental methodology with metaphysics. Nozick seemed to seek a no-position beyond classification.
The findings in this thesis implies that the general portrayals of Nozick are inadequate. ASU is not representative of Nozick s thinking rather his odd book out, constituting only 15 percent of his published texts while his matured and thorough philosophy unveils itself in his later works. Hence, the conclusion of this thesis is that we should seek a new understanding of Nozick by accepting and honoring his whole interdisciplinary philosophy.
2013-03-12T11:37:47Z
2013-03-12T11:37:47Z
2013-03-12T11:37:47Z
2002
Master thesis
Herbjørnsrud, Dag. Leaving Libertarianism:. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/25070
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Herbjørnsrud, Dag&rft.title=Leaving Libertarianism:&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-3871
4298
022386203
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/25080
2017-12-12T10:06:42Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Machiavellis medisinske metaforer : en abc for syke stater
Joranger, Line
Hvor stort er skillet mellom moderne machiavellisme og Niccolò Machiavellis (1469 1527) egne teorier og forståelse? Hvor godt kjenner vi egentlig Machiavellis politiske ideer og politiske intensjoner og hva vil det egentlig si å forstå et historisk dokument? Kan det være ting i tekstene vi overser, eller forhold vi ikke har forutsetninger for å forstå? Eller verre, hva om Machiavelli selv ikke mente det han skrev eller, hva om han ikke hadde en klar og enhetlig politisk forestilling. Hva om Machiavelli ikke var moderne i sin tenkning, slik vi til nå har antatt, men snarere gammeldags og pre-moderne. Sett at vi, kjennere av Machiavelli, leser hans tekster uten å forstå hva de dreier seg om?
I min masteroppgave i idéhistorie problematiserer jeg disse spørsmålene ved å nærme meg Machiavellis tekster på en annerledes måte. Jeg vil analysere hans tekster i lys av hans medisinske metaforbruk i håp om å komme dypere ned i forståelsen av hans politiske teori, og om mulig få noen svar på ovennevnte spørsmål. Problemstillingen er:
Hva betyr Machiavellis medisinske metaforer for hans politiske teori?
Tekstene jeg primært sentrerer meg om er Fyrsten (1512) og Discorsi, "Drøftelse av Titus Livius' ti første bøker om romersk historie" som han skriver på både før og etter Fyrsten (1512-1517), samt hans populære komedie La Mandragola (1513/1515). Fordi Discorsi og Fyrsten ble skrevet i samme tidsperiode har jeg valgt å drøfte disse verkene parallelt i teksten; Jeg benytter politiske temaer og metaforer i Discorsi til å fremheve politiske temaer og metaforer i Fyrsten og omvendt.
Anthony J. Parel har tidligere gjort en liknende studie i boken The Machiavellian Cosmos (1992). Parel undersøker hvordan Machiavelli bruker medisinske og astrologiske metaforer til å beskrive sunnhet og sykdom i samfunnskroppen, eller sagt på en annen måte, hvordan han ved hjelp at medisinske og astrologiske metaforer forklarer sin politiske teori. Parels tese er at, Machiavellis bruk av medisinske og astrologiske metaforer er gammeldags og tradisjonell. Han mener de bygger på en pre-moderne kosmologi og en pre-moderne antropologi. Parel hevder Machiavelli er influert av antikkens verdenssyn og ikke av modernitetens forestillinger, slik mange hevder. Parel vektlegger Machiavellis egne synspunkter og underbygger således sin tese blant annet ved å vise til hvordan Machiavelli selv bruker termene ancient og modern :
a careful scrutiny of Machiavelli s own uses of the terms ancient and modern indicates that by ancient he means things, events, ideas and persons belonging to pre-Christian classical culture, and by modern he means things, events, ideas, or persons belonging to the Christian culture. The overall purpose of his new teaching is to persuade his readers to reject the present, i.e modern, i.e Christian understanding of things, and to imitate the ancient- but only those among the ancients who stress vita active, and this only insofar as such imitation will enable them to reject the present and bring out something new (Parel 1992:155).
Parel spør seg videre hva det betyr å bringe frem noe nytt: The question, however, now arises: Is being new the same as being a modern ? Does Machiavelli s innovation necessarily imply modernity? (s.154). På mange måter svarer Parel selv på dette spørsmålet gjennom sin bok. Han hevder at, selv om Machiavellis teoretiske slutningene kan betraktes som moderne isolert sett, er slutningen trukket fra prinsipper som på langt nær kan kalles moderne. Fordi Machiavellis politiske teori, i følge Parel, er trukket fra pre-moderne prinsipper kan man heller ikke betrakte den som moderne. Parel slår med dette i hjel forestillingen om Machiavelli som moderne tenker.
Machiavelli s new political science presupposes a definite view of history. This presuppose view of history is not a modern one. It is cyclic, and very much dependent upon the three-fold causality operating in human affairs: the human, the elemental and natural, and the celestial. The things of the world and human things (two of Machiavellis s favourite phrases) are subject to the necessary pattern of rise and fall. There is a causal connection between the heaven, the sun, the elements, and men . In motion, order, and power. This means that the pattern of the rise an fall of civilizations must be explained not only in psychological and moral terms, but also in natural and cosmic terms. The idea that history is an entirely human creation is absent in Machiavelli, and insofar as this is true, his idea of history cannot be called modern (s.156).
Jeg hevder i denne oppgaven at Parels konklusjoner mister noe av sin aktualitet tar vi i betraktning Machiavellis egne mål og ambisjoner: Machiavelli ville beskrive historiens faktiske hendelser og karakterer realistisk, uten malerisk forskjønnelse. Selv om hans tekster er eksemplariske og viser til utenom-fornuftige instanser og antikkens og romertidens mange eksempler, er de realistiske og til dels falsifiserbare, slik moderne vitenskaplige idealer krever det. Han er klar over tidens og legestandens sunne skeptisisme mot astrologisk innflytelse og magi, men har utnyttet sjansen tiden ga ham; renessansemennesket var åpne for nye perspektiver. Machiavelli ville si noe nytt å gå veier ingen før hadde gått skulle hans teorier bli forstått måtte han både gå i takt og uttakt med sin egen tid og ikke minst ta i bruk metaforenes kraft og mangetydighet. Hans politiske mål var å lage en abc for syke stater. I dette arbeidet, bruker han, som dagens leger, bilder som allerede var tatt, til å forespeile behandling og diagnose for samtidens syke stater. Titus Livius var en av fotografene , det samme var Platon, Aristoteles, Cicero, Augustin og Ptolemaios. Bildene de tok drøfter Machiavelli i så vel Fyrsten som i Discorsi.
Metaforene befinner seg i Machiavellis ubevisste- (id), bevisste- (superego) og delvis bevisste sjelsliv (ego). De orienterer ham gjennom teoriene om diagnose, prognose og behandling. De signaliserer hva han bør oppfatte som godt og dårlig. I sin iver tar han i bruk begreper fra hele substansen ; fra astrologi og medisin og fra sitt fysiske og psykiske miljø. Gjennom disse substansene beskriver han verdslige forhold om menneskenatur og statskultur. Menneskets begjær etter makt fører nesten alltid til statens undergang, det er forbundet med skjebne og en negativ følge, men mot og handlekraft fører staten oppover slik at den blir funksjonell og levedyktig.
Machiavelli bruker begreper fra den fysiske og romlige verden til å beskrive en psykologisk tilstand fordi det gir en ekstra mening til begrepene han vil forklare. Vi ser det godt i hans teori og i hans metaforer, de er en del av det hele og glir inn i språket hans på en naturlig og integrert måte. Slik bidrar orienteringsmetaforene til Machiavellis forståelse av seg selv og verden. Det friske får ham til å tenke positivt, på noe som går oppover, for eksempel på god eller bedre helse og på en levedyktig stat, sykdom får ham til å tenkte på noe som går nedover, på forfall og død. Andre orienteringsmetaforer illustrer at Machiavelli mener at kontroll er positivt, noe han følgelig vil ha mer av og konflikt er negativt og noe han vil ha mindre av. Vi kan gå ut fra at Machiavelli oppfatte det rasjonelle som positivt, det vil si noe han ville ha mer av i statsmannskunsten, og følelser som negativt, noe han ville ha bort.
Akkurat som de grunnleggende erfaringer av menneskelige orientering i rommet gir opphav til orienteringsmetaforer, gir våre erfaringer med fysiske gjenstander, særlig våre egne kropper, grunnlaget for et usedvanlig stort spekter av ontologiske metaforer, det vil si måter å betrakte hendelser, aktiviteter, følelser, tanker på. De ontologiske metaforene har som til formål å referere , kvantifisere , identifisere aspekter , identifisere årsaker , og å sette mål og motiver for handling (jfr. Lakoff & Johnson 1980).
For å forstå hvordan metaforene påvirker Machiavellis politiske tenkning har i jeg i denne oppgaven undersøke hvilke metaforer Machiavelli bruker, og hva slag betydning metaforene han velger har, sett i forhold til den historiske konteksten de benyttes i. Min påstand er at Machiavellis valg av medisinske metaforer kan fortelle oss om hvem han er, hvor han vil, og om han kan betraktes som moderne i sin tenkning eller ei.
2006
Master thesis
Joranger, Line. Machiavellis medisinske metaforer. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/25080
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Joranger, Line&rft.title=Machiavellis medisinske metaforer&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-14389
47528
070184844
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25051
2013-03-12T11:37:48Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Når fortiden produserer fremtiden - Platon og totalitarisme. : En idéhistorisk undersøkelse av trettiårskrigen, representert ved Karl Popper og Werner Jaeger
Freyr, Kamilla
Avhandlingen tar for seg resepsjonen av Platons Staten i de tyskspråklige områdene på nittenhundretallet. Selv ikke Platons ivrigste tilhengere ville på et tidligere tidspunkt ha lest det som står skrevet i Staten som noe som lar seg oversette til samtidens problem, men nå trådde en over denne streken. I Hitlers tolvårige tusenårsrike ble Platons samfunnsresept forsøkt satt ut i live, der målet angivelig var å bygge en idealstat befolket med idealmennesker. Men også klassisistene dro grekeren ned fra de himmelske sfærer. De sto med Platon i hånd da de skulle argumentere for hvordan tyskerne burde leve i det tjuende århundre. ( ) Winckelmann in discovering Greece had delivered his countrymen bound hand and foot to an idea. Surely it was high time to protest . I kjølvannet av dette finner vi det mange anser for å være en avgjørende vridning i lesningen av Staten. Nå dukket det for alvor opp kritikere som truet med å utfordre platonismens gode navn og rykte, og som satt begrep som totalitarisme i sammenheng med Platons tenkning. Politikere, litteraturkritikere, filosofer og historikere bidro på begge sider av disputten, som herjet som verst mellom 1930 og 1960, og som i ettertiden har blitt referert til som trettiårskrigen. Karl Poppers The open society and its enemies, bind 1 The spell of Plato fra 1945 og Werner Jaegers Paideia II, In search of the divine centre fra 1943 representerer de mest markante og innflytelsesrike innleggene i debatten rundt Platon og Statens plass i det tjuende århundre. Der Popper vil ta et oppgjør med tradisjonelle filosofer, som Platon, som sprer fordommer om demokratisk reform, ser Jaeger mot den antikke tenkningen, og især Platon som vestens skole . I avhandlingen leses de overnevnte bøkene i forhold til den kulturkampen som utspilte seg i de tyskspråklige områdene på begynnelsen av nittenhundretallet. Det nye begrepsparet, hode og hender utfordret det bestående - idealet om hjerne og ånd. Slaget sto mellom Volksbildung på den ene siden og Bildung på den andre.
2013-03-12T11:37:48Z
2013-03-12T11:37:48Z
2013-03-12T11:37:48Z
2004
Master thesis
Freyr, Kamilla. Når fortiden produserer fremtiden - Platon og totalitarisme. . Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/25051
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Freyr, Kamilla&rft.title=Når fortiden produserer fremtiden - Platon og totalitarisme. &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10404
22317
050215620
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25037
2013-03-12T11:37:48Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Romanticism as epoch : an investigation into the possibility of epochal categorization
Theil, Marius
Sammendrag:
Part one is a critical discussion of two methodical presuppositions that underlie most theories of the Romantic epoch in the twentieth century: nominal Romanticism and the classical theory of categorisation. Nominal Romanticism is a principle of selection which delegates romanticity to things that are called Romantic, that is, conventionally associated with it. The rationale for this principle is that persons have a higher claim to romanticity than products or ideas, and that the romanticity of the latter is a function of the former. The classical theory of categorisation has been dominant since Aristotle, and is still found in most fields of contemporary science. It defines a category in terms of necessary and sufficient conditions.
For the case of my argument I attempt to articulate some formal conditions for any epoch, and analyse two exemplary realisations of these in the case of the Romanticism: Arthur Lovejoy s On the Discrimination of Romanticisms and René Wellek s The Concept of Romanticism in literary History.
Part two presents an alternative principle of selection, conceptual Romanticism, informed by Eleanor Rosch s theory of prototype categorisation and George Lakoff and Mark Johnson s theory of conceptual metaphor. This principle delegates romanticity to ideas rather than persons or products; it defines Romanticism in terms of its centre instead of by necessary and sufficient conditions; it describes metaphoric and metonymic categorical extensions from the centre, and degrees of romanticity accordingly.
Conceptual Romanticism is finally employed in my own suggestion for a theory of Romanticism. My hypothesis is that Romanticism is characterised primarily by the extensive use of conceptual organicism. The basic logic of organic things is mapped metaphorically upon practically every field of experience, including mind, subject, community, nature, and art.
2013-03-12T11:37:48Z
2013-03-12T11:37:48Z
2013-03-12T11:37:48Z
2003
Master thesis
Theil, Marius. Romanticism as epoch. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/25037
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Theil, Marius&rft.title=Romanticism as epoch&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-8335
14779
04065740x
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25047
2014-12-26T05:10:30Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Kjenn ditt selv! : En idéhistorisk analyse av Charles Taylors autentisitetsideal. : En idéhistorisk analyse av Charles Taylors autentisitetsideal.
Rognerud, Øyvind
Når ble begrepet ”autentisitet” først brukt om en menneskelig eksistensform? Hva innebærer det? Hva er forskjellen mellom ”oppriktighetsidealet” og ”autentisitetsidealet”? Hvilke moralske muligheter innebærer idealet om å være seg selv? Hvordan skiller Charles Taylors tolkning av autentisitetsidealets potensialer seg fra de mest fremtredende eksistensialistiske tenkerne i moderne tid?
Slike spørsmål blir besvart i denne oppgaven. Oppgaven er både en analyse av Charles Taylors bok The Ethics of Authenticity mot en bakgrunn av fremstående moderne filosofer, og en rekonstruksjon av disse tenkernes behandling av autentisitetsidealet. Gjennom analysen av Taylors bok, danner jeg en idealtype som utgjør bakgrunnen for behandlingen av Kierkegaard, Nietzsche, Heidegger, Sartre, Adorno og Lionel Trillings tanker om autentisitet. Målet er todelt. På den ene siden analyserer jeg hvilke aspekter ved Taylors autentisitetsideal som kan betraktes som originale bidrag til debatten. På den annen side fungerer Taylors autentisitetsbegrep som en brekkstang for å gjøre de nevnte tenkernes tanker tilgjengelige.
Teksten baserer seg metodisk på opprettelsen og anvendelsen av en idealtype som analyseverktøy. Charles Taylors autentisitetsideal fungerer som idealtype. Dermed blir både Taylors autentisitetsideal og de utvalgte tenkerne underlagt analyse. Analysen av tenkerne bidrar til bedre forståelse av Taylor, og Taylors autentisitetsideal belyser de utvalgte tenkerne.
Jeg konkluderer med at Charles Taylors autentisitetsideal er en vellykket sekularisering av Kierkegaards ”Religiøsiteten B”. Dessuten ettersporer jeg og lokaliserer den forfallshistorien som Taylor mener autentisitetsidealet har gjennomgått i vår moderne historie. Forfallshistorien munner ut i det Taylor kaller ”the trendy doctrines of deconstruction” som han sier delegitimerer alle former for kvalitative moralske standpunkter. Siden forfallshistorien ender der, ønsker Taylor å restituere autentisitetsidealet og bringe det tilbake til sin ”uforfalte” form. Den uforfalte formen viser seg å være en sekulær versjon av det Kierkegaard kalte ”Religiøsiteten B”.
2013-03-12T11:37:48Z
2013-03-12T11:37:48Z
2013-03-12T11:37:48Z
2004
Master thesis
Rognerud, Øyvind. Kjenn ditt selv! : En idéhistorisk analyse av Charles Taylors autentisitetsideal.. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/25047
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rognerud, Øyvind&rft.title=Kjenn ditt selv! : En idéhistorisk analyse av Charles Taylors autentisitetsideal.&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9870
19616
041990927
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25047/1/19616.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25095
2017-12-08T09:16:42Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Den svake vilje : Idéhistoriske forutsetninger for Lov om Løsgjængeri, Betleri og Drukkenska anno 1900
Henriksen, Hilde Petrine
Det er Lov om Løsgjængeri, Betleri og Drukkenskab som er gjenstand for et idéhistorisk blikk i avhandlingen. Loven ble vedtatt 31. mai 1900, og trådte i kraft syv år senere 1. august 1907. Loven var én av mange nye lover som var et resultat av at Norge gjennomførte en storstilt kodifisering av lovverket på slutten av 1800-tallet. I tillegg til at løsgjengerloven skulle ramme arbeidsledige løsgjengere og omstreifere, tiggere og fordrukne, kunne den også bli brukt mot prostituerte. Loven var i sin konstruksjon tenkt å skulle tette smutthull for grupper av mennesker som utmerket seg med å være vanskelig kontrollerbare i rettslig forstand. For i det kriminalpolitiske klimaet på slutten 1800-tallet, kunne juristene vanskelig behandle løsgjengerne som å være motivert av fri og ond vilje – som er den meget gamle forutsetningen for straff. De kunne heller ikke anse løsgjengerene som utilregnelige, det vil si at de hadde en syk vilje– som er den meget gamle forutsetning for innesperring. Men de kunne se løsgjengere, betlere, drikkfeldige og prostituerte som bærere av svak vilje. Det ble møysommelig etablert en forestilling om at løsgjengere var svakere enn andre mennesker, og denne svakheten kunne være smittefarlig og skadelig for samfunneslegemet forøvrig. For å legitimere en rettslig, og spesifikk kontroll gjennom løsgjengerloven, i en tid med et stadig økende fokus på det urettferdige med sosial nød og klasseskiller, fikk juristene god drahjelp og støtte fra medisinerene og de nye «sociale videnskaberne» - i et stadig ekspanderende vitens- og kontrollapparat.
2013-03-12T11:37:49Z
2013-03-12T11:37:49Z
2013-03-12T11:37:49Z
2007
Master thesis
Henriksen, Hilde Petrine. Den svake vilje. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/25095
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Henriksen, Hilde Petrine&rft.title=Den svake vilje&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-16057
59731
07134974x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25095/1/MicrosoftxWordx-xavhandlingenshjerte.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25015
2017-12-08T09:16:42Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
"The science of unfreedom" : perspektiver på samfunnsvitenskapene og sosiologien i Zygmunt Baumans tidlige forfatterskap
Avelin, André Larsen
Denne oppgaven tar for seg deler av Zygmunt Baumans tidlige forfatterskap, hovedsakelig i perioden 1966 – 1976. Oppgaven vil vise at man hos Bauman kan finne en interesse for samfunnsvitenskapene og sosiologiens kulturelle betydning, og da spesielt deres betydning for historiske endringsprosesser. Hans utgangspunkt kan skisseres som følger: På linje med all øvrig institusjonalisert intellektuell virksomhet, har vitenskapene om menneske og samfunn alltid visse praktiske konsekvenser. I følge Bauman bidrar de kort sagt til å forme historiske, kulturelle og sosiale betingelser for menneskelige liv. Det er imidlertid ikke gitt en gang for alle hvilke praktiske innvirkninger vitenskapene kan ha, og heller ikke hvilke innvirkninger de bør ha. Foreliggende oppgave belyser hvordan Bauman besvarer slike og lignende spørsmål i hans mest sentrale arbeider fra perioden. Samtidig knytter den Baumans perspektiver opp til andre tenkere og teoretikere, i første rekke av marxistisk orientering.
2013-03-12T11:37:50Z
2013-03-12T11:37:50Z
2013-03-12T11:37:50Z
2010
Master thesis
Avelin, André Larsen. "The science of unfreedom". Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/25015
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Avelin, André Larsen&rft.title="The science of unfreedom"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-27545
108001
112211534
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25015/1/Avelin.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25096
2017-12-08T09:16:42Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Rommet imellom : Peter L. Bergers dialektiske kunnskapssosiologi i lys av klassisk sosiologi
Holmesland, Hanne
Denne oppgaven tar utgangspunkt Peter L. Bergers dialektiske kunnskapssosiologi, slik den kommer til uttrykk i The Social Construction of Reality fra 1966 og The Sacred Canopy fra 1967. Målet er å belyse Bergers posisjon i kunnskapssosiologisk tradisjon, på bakgrunn av arven fra klassisk sosiologi og Bergers samtid, USA på 1960-tallet. Berger bygger på elementer fra klassisk sosiologi i sitt prosjekt av en redefinering av kunnskapssosiologien. Bergers fornyelse kan sies å være en humanistisk ansats. Kunnskapen blir sett som konstituerende for den sosiale virkelighet, men det dialektiske perspektivet innebærer at mennesket og samfunn er i en kontinuerlig relasjon, en sosial prosess av kunnskap og virkelighet i gjensidig påvirkning. Dette er et brudd med klassisk kunnskapssosiologisk tradisjon, som generelt har hatt en deterministisk tilnærming til forholdet mellom kunnskap og samfunn i et premiss om at strukturene former vår bevissthet. Berger representerer også en utvidelse av kunnskapsbegrepet – all kunnskap, også hverdagskunnskap, virker i den sosiale konstruksjon av virkeligheten, ikke bare teori.
Bergers prosjekt belyses i denne oppgaven i fire punkter.
I forhold til klassisk kunnskapssosiologi gir Berger kunnskap en ny rolle, den er også konstituerende for vår virkelighet, gjennom kunnskap former mennesket samfunnet. Berger mener dette skjer gjennom en dialektisk prosess, der både kunnskap og sosiale strukturer er formende. I denne dialektiske teorien er det elementer av pragmatisme og fenomenologi.
Berger posisjonerer seg videre mot en funksjonalistisk tendens i sosiologien i sin samtid. Han kritiserer funksjonalismen for virke fremmedgjørende: de sosiale strukturer blir i funksjonalismen oppfattet som autonome størrelser, framfor som produkter av menneskelig aktivitet. Men i følge Berger har ikke samfunnet en egen eksistens, det er snarere avhengig av menneskelig nyskapning, bekreftelse og gjenskapning. Dette skjer gjennom kunnskap, primært språket.
Berger står med dette utgangspunkt i sosialkonstruktivistisk tradisjon. Han representerer en åpning for at vitenskapen også er en sosial konstruksjon, men teorien hans er ikke tydelig relativiserende overfor vitenskap.Dette henger sammen med Bergers metodiske ideal om en form for verdifrihet, et ideal som synes å skape en spenning i Bergers teori, mellom hverdagsmenneske og forsker.
Berger står med sin humanistiske og demokratiserende tilnærming i brytning. I fraværet av et maktperspektiv og en differensiering av kunnskapens stemmer, i en uavklart relativisering av vitenskapen, og i et absolutt utgangspunkt i subjektet med språket som verktøy, skiller han seg fra andre krefter i en ny kunnskapssosiologi.
2013-03-12T11:37:50Z
2013-03-12T11:37:50Z
2013-03-12T11:37:50Z
2007
Master thesis
Holmesland, Hanne. Rommet imellom. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/25096
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Holmesland, Hanne&rft.title=Rommet imellom&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-16972
59737
071626964
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25096/1/SISTEeksamenxEndeligxversjon.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25087
2014-12-26T05:10:30Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Aasmund Brynildsen som kulturkritiker : En undersøkelse av hvordan Aasmund Brynildsens tidskritikk har utgangspunkt i hans verdensanskuelse og menneskesyn, kontekstualisert i forhold til allmennkulturelle debatter i Norge fra 1930- til 1970-årene
Kjenstad, Elisabeth
Aasmund Brynildsen (1917–1974) var aktiv kulturskribent fra midten av 1930-tallet og frem til sin død. Hovedoppgaven min handler om hans kulturkritikk, og jeg viser hvordan kritikken har utgangspunkt i hans menneskesyn og verdensanskuelse. Brynildsens grunnsyn kan karakteriseres som et spiritualistisk helhetssyn, hvor det åndelige og det materielle inngår i en helhet, og hvor hverken det oversanselige eller det sanselige skal ta oppmerksomhet på bekostning av helhetssynet. Tidligere har det kun blitt skrevet én hovedoppgave om ham. Derfor er mitt arbeid på mange måter nybrottsarbeid. Jeg kontekstualiserer hans kulturkritikk i forhold til allmennkulturelle debatter i Norge fra de tiårene han var skribent.
I kapittel 1 gjør jeg rede for hans grunnsyn, det vil si hans spiritualistiske helhetssyn. Her kommer jeg inn på hans forhold til antroposofien, som var en viktig inspirasjonskilde i unge år. Deretter blir mystikken og den kristne nyplatonismen tema – de retningene som kan sies å ligge nærmest opp til hans livssyn.
Kapittel 2 handler om Brynildsens kritikk av en materialistisk tolkning av naturvitenskapen. Det ligger implisitt i formuleringen at han ikke kritiserte naturvitenskapen i seg selv, men at denne har blitt gjort til gjenstand for en ensidig materialistisk tolkning og tatt til inntekt for et ateistisk og agnostisk verdensbilde.
Kapittel 3 tar for seg Brynildsen kritikk av det naturalistiske menneskesynet. Her kommer jeg inn på hans innlegg i en debatt som angikk evolusjonslæren. Dette etterfølges av hans kritikk av psykoanalytisk påvirket litteratur. Siste del omhandler kritikken av det han kaller ”det moderne seksualevangelium”, der han foretar koblinger mellom naturalisme og et frigjort seksualliv.
Fjerde og siste kapittel har fått tittelen ”Kritikk av materialistiske ideologier og materialistisk politikk”. Jeg kommer inn på Brynildsens tolkning av kommunisme og nazisme som fenomener. Deretter følger hans etsende kritikk av materialismen i etterkrigstidens Arbeiderpartistat.
Et gjennomgående trekk i alle kapitlene blir dermed hans anti-materialisme. Samtidig markerte han distanse til spiritualistiske retninger som ringeaktet den fysiske/materielle virkelighet til fordel for en transcendent tilværelse. Hans betoning av en rasjonell og metodisk tilnærming til det oversanselige – en vei han fant i mystikken – er også et viktig aspekt ved hans grunnsyn.
2013-03-12T11:37:50Z
2013-03-12T11:37:50Z
2013-03-12T11:37:50Z
2007
Master thesis
Kjenstad, Elisabeth. Aasmund Brynildsen som kulturkritiker. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/25087
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kjenstad, Elisabeth&rft.title=Aasmund Brynildsen som kulturkritiker&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-15992
59409
071323767
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25087/1/Hovedfagsoppgave.EHK.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25045
2013-03-12T11:37:50Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Munch og Nietzsche
Amundsen, Espen Anders
MUNCH OG NIETZSCHE - ET_SAMMENDRAG
Denne hovedoppgavens hensikt har vært å se Edvard Munchs kunst i lys av Friedrich Nietzsches filosofi. For selv om mange kunsthistorikere, og til en viss grad også Munch selv, har trukket frem likhetstrekk og paralleller mellom Munch og Nietzsches idéverden, har hele tiden spørsmålstegnene blitt hengende igjen i luften. Spørsmålstegn jeg etter beste evne har forsøkt å besvare. Ikke med utropstegn og sikker viten, men ved hjelp av sannsynliggjøring og spekulasjoner sett i lys av Munchs egne uttalelser, miljøene han vanket i og den tidsånden han brynet seg mot.
Da Munch var svært ordknapp med tanke på sin eventuelle påvirkning av Nietzsches tankegods har jeg i oppgavens to første kapitler valgt å belyse hans kunst i lys av Nietzsches filosofi slik den ble fremstilt av hans fortolkere mot slutten av 1880- og begynnelsen av 1890-tallet. For da Nietzsche selv ble gal i 1889, var det andre som måtte formidle hans tanker til menneskeheten. Tre av samtidens ypperste fortolkere var pussig nok alle fra Norden. Og selv om Georg Brandes, Ola Hansson og Arne Garborgs Nietzsche-fortolkninger har store mangler sammenlignet med dagens gjennomanalyserte Nietzsche, var det like fullt deres bidrag mange henvendte seg til i sin søken etter å gripe fatt i den meget omtalte og omdiskuterte tyske filosofens tankeunivers. Oppgaven har således forsøkt å belyse det ovennevnte trekløverets innsats som Nietzsche-fortolkere i lys av Munchs kunst, samtidig som den har forsøkt å vise at Munch, som oppholdt seg i miljøer med mange Nietzsche-entusiaster, knapt kan ha unngått å la seg påvirke av Nietzsches filosofi.
Oppgavens tredje og siste del har i hovedsak forsøkt å tolke Munchs kunst med utgangspunkt i Nietzsches Slik talte Zarathustra. Et verk Munch leste da han arbeidet med sitt Nietzsche-portrett, og som etter min mening har satt sitt preg på flere av hans bilder fra denne perioden. Kanskje ikke så rart med tanke på at Munch på denne tiden vanket i miljøet rundt Nietzsche-arkivet, der Nietzsches søster Elisabeth, Harry graf Kessler og Henry van de Velde var de dominerende skikkelsene. Men også Ernest Thiel, som bestilte Nietzsche-portrettet av Munch, kan ha påvirket Munch med tanke på en eventuell Nietzsche-påvirkning.
Munchs Aften på Karl Johan, Skrik, hans Nietzsche-portretter, Badende menn og Solen er sentrale bilder i en oppgave jeg mener understreker Munchs interesse for Nietzsches filosofi. En interesse der særlig livskunstneren Zarathustra synes å ha vært en inspirasjon for kunstneren Munch. For både Zarathustra og Munch søkte svar på livets store spørsmål i det dennesidige og sansbare livet som mennesket selv skaper. Men også Nietzsches beskrivelse av herre- slavemoralen, slik den ble presentert av Brandes, Ola Hansson og Garborg kan etter min mening meget vel ha satt sitt preg på Munchs kunst. For han hadde selv følt hvordan majoritetens flokktenkning latterliggjorde og stigmatiserte hans kunst.
2013-03-12T11:37:50Z
2013-03-12T11:37:50Z
2013-03-12T11:37:50Z
2004
Master thesis
Amundsen, Espen Anders. Munch og Nietzsche. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/25045
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Amundsen, Espen Anders&rft.title=Munch og Nietzsche&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9451
19216
041522931
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25036
2013-03-12T11:37:51Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Autonomi og intervensjon : Den norske kulturradikalismen i mellomkrigstiden
Karlsen, Hanne Helena
Sammendrag
Hovedformålet med denne oppgaven er å undersøke når og hvordan de samfunnskritiske forfatterne fremsto som intellektuelle i Norge det vil si som en selvbevisst og autonom gruppe, som intervenerer i samfunnsdebatten. Dette viser jeg skjer med kulturradikalerne i mellomkrigstiden. Jeg argumenterer for at kulturradikalerne fulgte visse strategier, Mot Dag i 1920-årene og psykoanalysen i 1930-årene, som siktet mot dannelsen av en autonom plattform. Fra dette autonome ståsted intervenerte kulturradikalerne i samfunnsdebatten. Jeg mener derfor det er rimelig å karakterisere kulturradikalerne som intellektuelle.
Det teoretiske bakteppe for oppgaven er den franske sosiologen Pierre Bourdieus teorier vedrørende de intellektuelle. Bourdieu tar utgangspunkt i Dreyfusaffæren mot slutten av 1800-tallet, hvor betegnelsen de intellektuelle første gang kom i bruk i moderne forstand. Ifølge Bourdieu er forutsetningen for at den intellektuelle sosialfiguren oppstår akkurat under denne affæren, en bestemt differensiering- og autonomiprosess i de kulturproduserende feltene. Bourdieus teorier tar utgangspunkt i franske samfunnsforhold, men jeg viser at de også er anvendelige på det norske.
Jeg har i denne drøftingen av kulturradikalismen beholdt det historiske og ideologiske perspektivet. Kulturradikalismen er til en viss grad en videreføring av den radikale tradisjon, som ble etablert i 1870-80-årene med det moderne gjennombrudd . Forfatterne fra denne tiden gjorde opprør mot de etablerte autoriteter og den konvensjonelle moral og tenkemåte, særlig basert på tankeretninger som individualisme, rasjonalisme og fremskrittsoptimisme. Disse tankeretningene fikk stor betydning for de senere kulturradikalere. Men jeg viser også at forskjellene mellom disse periodene er vel så store som slektskapet. Den viktigste arven kulturradikalerne fikk fra gjennombruddsmennene må være opprørsviljen - viljen til å blande seg inn i samfunnsdebatten.
2013-03-12T11:37:51Z
2013-03-12T11:37:51Z
2013-03-12T11:37:51Z
2003
Master thesis
Karlsen, Hanne Helena. Autonomi og intervensjon . Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/25036
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Karlsen, Hanne Helena&rft.title=Autonomi og intervensjon &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-8334
14624
040656845
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25081
2014-12-26T05:10:30Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Geniestetikk & rockekritikk : romantisk kunstforståelse som grunnlag for moderne musikkjournalistikk
Stellander, Per Hind
2013-03-12T11:37:51Z
2013-03-12T11:37:51Z
2013-03-12T11:37:51Z
2006
Master thesis
Stellander, Per Hind. Geniestetikk & rockekritikk. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/25081
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Stellander, Per Hind&rft.title=Geniestetikk & rockekritikk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18026
48271
080865704
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25081/1/MASTER_HOVEDDEL.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25121
2017-12-08T09:16:43Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
André Bjerkes kultur- og vitenskapskritikk
Kjerschow, Ole Christian
André Bjerke (1918-1985) er mest kjent som dikter, riksmålsmann og forfatter av rekke kriminalromaner. Han var også en ivrig kultur- og vitenskapskritiker. Med utgangspunkt i et steiner-goetheansk spiritualistisk syn på vitenskapene hadde han en gjennomført antimaterialistisk agenda med en forkjærlighet for å fremstille den materialistiske og naturvitenskaplige holdning til verden som – konsekvent tenkt – urealistisk. Jeg har sett på Bjerkes kritikkvirksomhet og undersøkt hans avsløringsstrategier og forsøker å vise hvordan Bjerke ut fra sitt spiritualistiske helhetssyn grep inn i en rekke aktuelle debatter i tiden.
2013-03-12T11:37:52Z
2013-03-12T11:37:52Z
2013-03-12T11:37:52Z
2008
Master thesis
Kjerschow, Ole Christian. André Bjerkes kultur- og vitenskapskritikk. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/25121
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kjerschow, Ole Christian&rft.title=André Bjerkes kultur- og vitenskapskritikk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-21348
86977
091786363
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25121/2/master.FERDIG.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25120
2017-12-08T09:16:43Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Vidar : et idéhistorisk blikk på det nasjonale og det politiske innholdet i det antroposofiske tidsskriftet Vidar 1915- 1940
Svare, Gunnhild
Oppgaven handler om det antroposofiske tidsskriftet Vidar som kom ut i Norge mellom 1915- 1940. Tidsskriftets idéplattform er knyttet til den tyske seer og filosof Rudolf Steiners antroposofi. Selv kalte Steiner antroposofien en "åndsvitenskap". Vidar var det første antroposofiske tidsskriftet i Norden, og ble derfor viktig i introduksjonen av Steiners tenkning til nordlige breddegrader. Tidsskriftet gjenspeiler de mange områder antroposofien spenner over; pedagogikk, biologisk-dynamisk landbruk, filosofi og kosmologi for å nevne noen. Oppgavens fokus ligger imidlertid på det nasjonale og det politiske innholdet i Vidar. Norge hadde gjennom hele 1800- tallet vært preget av kampen for den selvstendigheten landet oppnådde i 1905. Nasjonalismen hadde satt sitt preg på periodens kulturliv, politikk og akademisk virke. Det nasjonale prosjekt ble videreført på begynnelsen av 1900- tallet,noe Vidar gjenspeiler. Oppgaven forsøker å se hvordan Vidar viser en forbindelse mellom antroposofien i Norge og nasjonalistiske tendenser i mellomkrigstiden. Det andre siktemålet i oppgaven er å undersøke det politiske innholdet i tidsskriftet, som med mellomkrigstiden som arena var preget av totalitære ideologier som vokste frem i perioden. Vidars kritikk favner kommunisme, fascisme og nazisme, men preges også av en prinsipiell motstand mot statsmakt.
2013-03-12T11:37:53Z
2013-03-12T11:37:53Z
2013-03-12T11:37:53Z
2008
Master thesis
Svare, Gunnhild. Vidar. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/25120
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Svare, Gunnhild&rft.title=Vidar&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-21347
86976
091786258
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25120/1/FERDIG%21%21%21.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25118
2017-12-08T09:16:43Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Kapitalisme som kultur : markedet og mennesket i skotsk opplysningsdebatt 1750--1800
Fjeldstad, Ulla C. Christensen
De skotske opplysningstenkerne i Skottland på siste halvdel av 1700-tallet debatterte hvorvidt markedets fremvekst ville prege deres kultur. Den økte verdenshandelen som skjøt videre fart med liberaliseringen av den merkantilistiske politikken, og yrkesdifferensieringen som åpnet for handelsspesialisering og ny organisering av manufakturproduksjonen, skapte en formidabel vekst i nasjonen. Veksten kom ikke uten kostnader. Selv om føydalismens oppløsning hadde frigjort folket fra føydalherrene, var man samtidig som en økonomisk aktør i markedet blitt til en slave av det økonomiske systemet.
Det var flere forhold ved den kapitalistiske kulturen som den skotske skole mente ville bli berørt av markedets fremvekst. Markedssamfunnet dannet en ny sosial arena bestående av fremmede, hvor man nå kunne omgå sosialt med folk man var emosjonelt likegyldig til. Det var ikke lenger slakterens, bakerens og bryggerens nestekjærlighet som sikret ens middag, men deres egeninteresse. Det hele vitnet om et kjøligere klima. Likevel fantes det lyspunkter. Vennskapsbånd ble revitalisert. Det handelskapitalistiske samfunnet skilte den sympatiserende relasjonen fra den egeninteresserte, og åpnet for vennskap som var til glede for enkeltindividene, fristilt fra kontrakt og forpliktelsesforhold, som var naturlig i den føydale tid.
Handelen siviliserte mennesket og hevet det generelle velstandsnivået i samfunnet. Handelen gjorde individene dessuten mer fredlige og forutsigbare, det siviliserte individenes manerer og oppførsel. Handelskapitalismens fordeler ble veid opp mot frafallet av tidligere moral. Spesialiseringen som fulgte med utdifferensieringen i markedet, ble oppnådd på bekostning av borgerdyden. Det var ikke lenger mulig å være et helt og dydig, samfunnsengasjert individ. Likevel mente de skotske tenkerne at det handelskapitalsistiske samfunnet fremsto som et høyere stadium i samfunnsutviklingen som var å foretrekke fremfor tidligere stadier i historien. Denne masteroppgaven belyser gjennom den skotske opplysningsdebatten hvordan den skotske skole mente at fremveksten av markedet ville skape en ny kultur i det handelskapitalistiske, økonomiske markedssamfunnet.
2013-03-12T11:37:54Z
2013-03-12T11:37:54Z
2013-03-12T11:37:54Z
2008
Master thesis
Fjeldstad, Ulla C. Christensen. Kapitalisme som kultur. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/25118
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Fjeldstad, Ulla C. Christensen&rft.title=Kapitalisme som kultur&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-21345
86870
091785863
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25118/2/MasteroppgavenxSISTE.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25119
2017-12-08T09:16:43Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Ordkrigen om Midtøsten : norske synspunkter om Midtøsten 1973-74
Grønstad, Eli
Konflikten i Midtøsten engasjerte mange politiske grupper og aktører i 1973-74, og Stortinget førte flere viktige utenriksdebatter om norsk politikk overfor Midtøsten. I norske aviser var særlig høsten 1973 et kronår for hendelser med tilknytning til Midtøsten. Jeg vil vise hva slags forestillinger og hvilke fortolkningsrammer som gjorde seg gjeldende i det norske samfunnet i tid med store holdningsendringer.Jeg vil vise hvordan Arbeiderbladet, Dagbladet og Aftenposten presenterte sine holdninger til konflikten i Midtøsten og sine forestillinger om israelere, palestinere og arabere gjennom i lederartikler og i kommentarartikler fra sine utenrikspolitiske medarbeidere. Jeg vil også vise hvordan de som var engasjert i den politiske sfæren i Norge, ga uttrykk for sine holdninger og forestillinger. Ved å skille de forskjellige fortolkningsrammene for konflikten i Midtøsten i de ulike sfærene vil det bli tydeligere hvilke fortolkningsrammer som man kunne forhold seg til avhengig av holdninger og verdier. I den politiske sfæren vil metoden være å se på hvilke hensyn og hvilke grep politiske aktører har tatt når det gjelder strømningene i det norske samfunnet, og hvilke konsekvenser dette har hatt for norsk utenrikspolitikk. Gjennom dette vil jeg først og fremst vise hvordan det politiske engasjementet på venstresiden i norsk politikk fikk gehør for ulike oppfatninger om og holdninger til konflikten i Midtøsten blant kristenfolket, krigsgenerasjonen og etterkrigsgenerasjonen som ikke kommer klart fram i avisenes fortolkningsramme. Til slutt er det mitt mål å se om noen av de ulike fortolkningsrammene er av en slik art at de hadde kunnet føre til en overenskomst som kunne forme en hegemonisk diskurs i ordkrigen om Midtøsten.
2013-03-12T11:37:54Z
2013-03-12T11:37:54Z
2013-03-12T11:37:54Z
2008
Master thesis
Grønstad, Eli. Ordkrigen om Midtøsten. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/25119
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Grønstad, Eli&rft.title=Ordkrigen om Midtøsten&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-21346
86973
091785952
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25119/2/Masterx-xOrdkrigenxomxMidtxsten.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25075
2013-03-12T11:37:54Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Neorealismen i Italia : en idéhistorisk undersøkelse av hvordan filmen speilet den politiske og ideologiske mentalitet i Italia mellom1945 og 1952
Selvik, Nina Castracane
Neorealismen i Italia et sammendrag
1945 innevarslet en ny vår i Italia. Italienerne opplevde ikke bare at krigen tok slutt, men også at den tyske okkupasjonen ble beseiret. Og minst like viktig: den fascistiske æra var over.
Neorealismen er en betegnelse på den bevegelse i italiensk film som var toneangivende mellom 1945 og 1952. Neorealistenes filmer var en reaksjon på fascismen, krigen og okkupasjonen. Og de unge filmskaperne mente den forutgående filmtradisjonens holdning til verden var eskapistisk og retorisk. Politisk sett sympatiserte de med venstresiden, som så mange intellektuelle i Italia. Filmene var tematisk orientert mot vanlige menneskers kår i perioden under og etter krigen, en tid preget av fattigdom, arbeidsløshet og ideologiske spenninger. Ved hjelp av nye stilistiske grep skapte de et enkelt og virkelighetsnært uttrykk. Neorealistene ønsket en intellektuell og politisk oppvåkning i folket.
Bevegelsen er blitt stående som en sentral epoke i filmhistorien. Den har inspirert filmskapere både i Italia og internasjonalt. Filmer som Roma, cittá aperta (1945) av Roberto Rossellini og Ladri di biciclette (1948) av Vittorio De Sica er en del av den filmhistoriske kanon, og i dag er filmene Italias stolthet. Det paradoksale er derfor at neorealismen var en relativt marginal bevegelse. Forholdsvis få filmer fra perioden var rene neorealistiske verk, og filmene ble sjelden publikumssuksesser. Likevel skapte filmene stor debatt. Regissørene ble angrepet fra flere hold. Både myndighetene, Kirken og kommunistene blandet seg inn i prosjektet og forsøkte å styre det. Blant annet vedtok kristeligdemokratene lover som begrenset neorealistenes utfoldelse. Også USA blandet seg inn. Innad i filmmiljøet førtes heftige diskusjoner om hva neorealismen egentlig skulle være. Og debattene om hva neorealismen var er ikke slutt.
Både innledningen til, utformingen av og reaksjonene mot neorealismen er knyttet til bestemte historiske forhold. Derfor er det mulig å skrive idéhistorie med utgangspunkt i filmene fra perioden. Neorealismen og debatten rundt filmene kan sees som en miniatyrmodell av den politiske og ideologiske situasjonen i etterkrigstidens Italia. Det skyldes blant annet filmskapernes ønske om å gjengi virkeligheten mest mulig direkte. Regissørenes tro på og utnyttelse av filmmediets realistiske potensial gjorde båndene mellom den italienske virkeligheten og filmene sterke.
Neorealismen er i stor grad en konstruksjon laget i ettertid, slik alle historiske fenomener i ulik grad er konstruert. Relativt forskjellige regissører laget utfra felles erfaringer i en gitt historisk kontekst filmer som i ettertid fremstår mer homogene enn de egentlig var. Neorealismen innebærer både brudd og kontinuitet, revolusjon og konstruksjon.
2013-03-12T11:37:54Z
2013-03-12T11:37:54Z
2013-03-12T11:37:54Z
2002
Master thesis
Selvik, Nina Castracane. Neorealismen i Italia. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/25075
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Selvik, Nina Castracane&rft.title=Neorealismen i Italia&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-3875
4583
022386610
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25076
2013-03-12T11:37:55Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Belsebub leser ikke romaner : Georgiades Ivanovitsj Gurdjieffs innflytelse på Axel Jensens forfatterskap
Klinge, Gunnar Furseth
Sammendrag
Det er skrevet mye om Axel Jensen (1932-2003). Han er blant annet kjent som Norges én-manns-beatnik-generasjon, globetrotter og ørkenvandrer, religionshistoriker av typen Reodor Felgen og forfatter av moderne norske klassikere som Ikaros (1957), Line (1959) og Epp (1965). Fra Jensen brakdebuterte med Ikaros til han de siste årene av livet lå lenket til nimbusmadrassen i Ålefjær, ga han kontinuerlig substans til den romantiske forfattermyten. Dette gjorde Jensen til et yndet objekt for person-kultus i norsk presse. Mytene om Axel Jensens liv og virke er følgelig behørig bygget og beskrevet, både av pressen og av forfatteren selv. Men med noen få hederlige unntak er det skrevet svært lite om Axel Jensens litteratur.
I denne avhandlingen utføres den første idéhistoriske analysen av Axel Jensens skjønnlitterære forfatterskap, ved å fremheve forfatterskapets filosofiske røtter i vestlig esoterisme og dikterfilosofen Georgiades Ivanovitsj Gurdjieffs (1866-1949) lære, den Fjerde vei. Ved å kombinere idéhistoriens tradisjonelle historisk-biografiske tilnærming med noen av litteraturvitenskapens tekstteoretiske analyseverktøy analyseres dermed et knippe av Jensens romaner med Gurdjieffs ideer som fortolkningsramme.
Gjennom analysene avdekkes tematiske og idémessige tangeringer mellom Gurdjeiffs lære og Jensens litterære univers, som indikerer hvordan Jensens lesning av Gurdjieff reflekteres og endres gjennom forfatterskapet. Som en konsekvens kan vi følge en linje i Axel Jensens tilnærming til Gurdjieffs ideer som beveger seg fra det romantisk-utopiske til det fantastisk-satirisk-dystopiske. Denne utviklingen i forfatterskapet speiles ikke bare i forskjellen ved karakteregenskapene til Jensens hovedpersoner. Den begrenser seg heller ikke til de stilistiske bruddene som strekker seg fra det surrealistiske og symbolske i Dyretemmerens kors (1955) til det personlige og realistiske i Ikaros (1957) til det fantastisk-satiriske og burleske som kjennetegner samtlige karakterer i Jensens Oblidorske univers (Epp (1965), Lul (1992) og samleverket Og resten står skrivd i stjernene (1995)). Denne utviklingen kommer også til uttrykk i romanenes styrende grunnideer der Jensens opprinnelige svermeri for den Fjerde vei gradvis viker plassen for en mer moden og jordnær tilnærming til Gurdjieffs tenkning en tilnærming som, fra og med Epp, ligger tett opp til det antropologiske og psykologiske utgangspunktet Gurdjieff (og Ouspenskij) starter fra i sine tekster. Gurdjieffs Fjerde vei utgjør dermed både en idémessig kontinuitet i, og en viktig fortolkningsramme for, Jensens skjønnlitterære forfatterskap fordi kunnskap om Gurdjieffs ideer gir oss en nøkkel til å forstå meningsinnholdet i Axel Jensens romaner.
2013-03-12T11:37:54Z
2013-03-12T11:37:54Z
2013-03-12T11:37:54Z
2006
Master thesis
Klinge, Gunnar Furseth. Belsebub leser ikke romaner. Hovedoppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/25076
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Klinge, Gunnar Furseth&rft.title=Belsebub leser ikke romaner&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-14388
45949
070184755
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25122
2017-12-08T09:16:43Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Likeverd og verdien av likhet : en idéhistorisk studie av det utdanningspolitiske målet om å skape en skole for alle, med utgangspunkt i de nasjonale læreplanene fra perioden 1939 til 1987
Aarvik, Marte-Marit Berntsen
Utviklingen til den norske enhetsskolen er blitt drevet frem av målet om å skape en skole for alle. Dette målet knyttes ofte til sosialdemokratiet og et mer overordnet prosjekt om å skape et samfunn med mer likhet og rettferdighet. Ethvert forsøk på å skape mer likhet innebærer at man på en eller annen måte må håndtere ulikhet. I denne oppgaven undersøker jeg skolens håndtering av ulikhet, innenfor målet om å skape en skole for alle. Mine primærkilder er de nasjonale læreplanene fra 1939, 1960, 1974 og 1987.
Jeg har valgt å avgrense og styre oppgavens kontekstualiserende element ut fra et sentralt begrep i Slagstads historieteori, nemlig kunnskapsregimer. Hvilken form for kunnskap kan sies å ha lagt premissene for utformingen av norsk utdanningspolitikk? Pedagogikken, biologien eller kanskje sosialøkonomien? Jeg posisjonerer meg mot Slagstad og andres historiefortolkning for å se om mine kilder kan vitne om andre kunnskapsregimer eller alternative epokeinndelinger enn det som til nå er blitt definert.
Et viktig brudd i norsk utdanningspolitisk historie er overgangen fra en segregerende til en integrerende skole på slutten av 1960-tallet. Med denne overgangen ser vi også at retorikken knyttet til målet om å skape en skole for alle endres. Blant annet begynner man i læreplanene å benytte begrepet likeverd fremfor begrepet likhet. Hva ligger bak denne endringen? Et av dagens styrende prinsipper for den norske skolen er alles rett til en likeverdig opplæring. Jeg stiller spørsmålet; hvordan måles verdien av en opplæring?
2013-03-12T11:37:55Z
2013-03-12T11:37:55Z
2013-03-12T11:37:55Z
2009
Master thesis
Aarvik, Marte-Marit Berntsen. Likeverd og verdien av likhet. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/25122
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Aarvik, Marte-Marit Berntsen&rft.title=Likeverd og verdien av likhet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23304
91596
093560907
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25122/2/AarvikxxMarte-MaritxBxxLikeverdxogxverdienxavxlikhet.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25084
2017-12-08T09:16:43Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Luhmanns observasjoner av kjærlighetens evolusjon
Kure, Henning
Den tyske sosiologen Niklas Luhmann (1927-1998) regnes internasjonalt som en av 1900-tallets mest betydningsfulle samfunnsvitere på grunnlag av hans betydelige skriftlige produksjon og ikke minst hans originalitet. Dette har ført til at Luhmann har blitt studert av representanter for alle sosiologiske spesialområder. Et viktig tema for Luhmann var de intime relasjonene. Luhmann ser de intime relasjonene som et resultat av at samfunnet som helhet har blitt stadig mer komplekst og mennesket har i den sammenheng fått et behov for et nærområde hvor kompleksiteten er overskuelig. Luhmanns syn på kjærlighetskommunikasjonen i den intime sfære er tema for min hovedoppgave.
Luhmann tar opp kjærlighet som symboliske generaliserte kommunikasjonskode, og behandler ikke kjærlighet som en følelse med rot i individet. Med symbolsk generaliserte mener Luhmann at kjærlighet inneholder en slags felles overindividuell forståelse av et fenomen som vi alle kan henter informasjon fra når vi kommuniserer. Kjærlighet som en symbolsk kode gir informasjon om hvordan man kan kommunisere framgangsrikt i tilfeller der framgangsrik kommunikasjon er vanskelig å oppnå. Koden oppmuntrer aktørene til å danne følelser. Koden og ikke følelsene er med andre ord utgangspunkt for Luhmann. Luhmann mener at uten en kode ville de fleste mennesker ikke ha funnet veien til følelser tilsvarende de vi ser på som en følge av individet og kjærligheten. Denne innfallsvinkelen er unik for Luhmann.
Mitt prosjekt for oppgaven blir å undersøke hvordan Luhmann redegjør for kjærlighetens evolusjonsmessige forandringer, og hvilken plass dette gir følelsene og individet i Luhmanns tenkning. Luhmanns perspektiv virker langt fra en vanlig forståelse av kjærlighet, men kan dette ekstreme perspektivet gi et fruktbart innsyn i kjærligheten? Kan Luhmanns systemteoretiske perspektiv brukt på kjærlighet gi en god forståelse av Luhmanns teorien? Kan et perspektiv som integrerer to ytterpunkter gi fruktbar forståelse av begge ytterpunktene? Følelseskald systemteori og lidenskapelig kjærlighet kan i utgangspunktet virke som to slike ytterpunkter
Hovedoppgaven inneholder 3 deler foruten innledning og avslutning. Jeg har i oppgavens andre del redegjort for Luhmanns teori, og tatt med de deler av hans teori som er knyttet opp mot kjærlighet for å vise hvordan Luhmann setter kjærlighet i et systemteoretisk perspektiv. De viktigste delene av Luhmanns teori er i dette i et kjærlighetsperspektiv er de psykiske systemers kommunikasjoner og de generelle symbolsystemers evolusjonsmåter. Når det er sagt er Luhmanns teori best å nærme seg som en helhet, og de ulike deler må ses i sammenheng med hverandre.
I del tre av min hovedoppgave går jeg nærmere inn på i hvilken tradisjon Luhmann står. Jeg viser at Luhmann kan ses som strukturalist, og redegjør kort for denne tradisjonenes historie. En strukturalist ser verden i form av overindividuelle strukturer, og strukturalismen kan ses på som en reaksjon mot fenomenologiens sterke vektlegging av individets opplevelsesperspektiv. Jeg går gjennom strukturalistisk historieskriving som vektlegger de bakenforliggende strukturene og de lengre tidsløpene, i forhold til tidligere historieskriving som forteller historie i form av store personligheter og store hendelser.
Etter en redegjørelse av disse viktige elementene i Luhmanns teori har jeg i del fire vist hvordan Luhmann bruker sin teori for å vise hvordan det generelle symbolsystemet kjærlighet har forandret seg gjennom samfunnets differensieringsform og de utfordringer symbolsystemet har fått fra omverden. Dette er oppgavens hoveddel. Jeg viser hvordan Luhmann bruker sin teori på historisk materiale. Kan man bruke systemteori uten et utgangspunkt i menneskers følelsesliv og gi oss verdifulle observasjoner av kjærlighet, eller ligger kjærligheten bortenfor enhver analyse?
2013-03-12T11:37:55Z
2013-03-12T11:37:55Z
2013-03-12T11:37:55Z
2007
Master thesis
Kure, Henning. Luhmanns observasjoner av kjærlighetens evolusjon. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/25084
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kure, Henning&rft.title=Luhmanns observasjoner av kjærlighetens evolusjon&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-17274
55669
080865771
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25084/3/Kure_hovedfag.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25101
2017-12-08T09:16:44Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Romankunst og agitatorvirksomhet : Jonas og Jonas-debatten 1955-56
Baukhol, Bjørnar Steinsund
Da Jens Bjørneboe ga ut Jonas i 1955, kom den med forfatterens egne ord til å ”utløse et raseri man ikke skulle ha ventet var mulig i en tid som er herjet av langt frykteligere begivenheter enn norske romaner”. Om dette er overdrevent eller ikke, utgivelsen av denne sterkt polemiske romanen gjorde Bjørneboe til mål for en rekke heftige utfall i avisspalter og tidsskrifter i perioden som fulgte, samtidig som dikterkollega Sigurd Hoel på den annen side erklærte den for å være den mest betydningsfulle norske romanen etter krigen. Romanen blir i debatten som følger av kritikerne stemplet som et dypt urimelig angrep på den norske lærerstanden, samtidig som en del stemmer hevder denne kritikken mot boken bunner i misforståelser angående hva boken egentlig dreier seg om. En av disse stemmene er Bjørneboe selv, som i essayet ”Da jeg skrev Jonas” året etter går i rette med sine kritikere og deres forståelse av romanen. Samlet utløser romanen et opphetet ordskifte i månedene etter utgivelsen, med påfølgende relativt hyppige etterdrønninger året etter. Oppgaven utgjør et forsøk på å rydde opp i og belyse det materialet romanen Jonas og den påfølgende debatten samlet utgjør, ved å gjøre det til gjenstand for idéhistorisk analyse.
Dette innebærer for det første å rydde opp i og presentere et oversiktsbilde over debatten (del 2), for det andre å presentere noen teoretiske problemstillinger om skjønnlitteratur som idéhistorisk kilde som er relevante for og klargjørende i forhold til romanen og debatten (del 3), for det tredje å se på idéinnholdet i romanen og debatten. Hva det tredje punktet angår, er det gjort noen videre inndelinger – da skolekritikken av mange (men slett ikke alle) anses som det viktigste i romanen, behandles den spesifikt pedagogiske kritikken i et eget kapittel (del 4). I del 5 og 6 tas det utgangspunkt i to artikler av henholdsvis Rene Chavillon og Egil Wyller, som drøfter Jonas som henholdsvis generasjonsskildring og antroposofisk inspirert roman. Samlet utgjør oppgaven først og fremst et forsøk på å analysere ordskiftet rundt Jonas, hvor romanen sees som en integrert del av dette ordskiftet. Den forsøker altså ikke å gi en helhetlig og fullstendig idéhistorisk lesning av selve romanen i alle dens aspekter.
Drøftingen av de ovennevnte mulige vinklingene, konkluderer med at det er både et pedagogisk idéinnhold, elementer fra Bjørneboes generelle samtidskritikk, og antroposofiske over- og undertoner her. Disse lar seg alle identifisere, og det gjøres med kildenes og sekundærlitteraturens hjelp i oppgaven. Videre konstateres det at de ulike typer idéinnhold man finner i romanen, griper inn i og har konsekvenser for innholdet og formen til de andre. Skolekritikken er preget av, og integrert i, Bjørneboes generelle kritikk mot (i hans øyne) forflatende, materialistiske samtidstendenser, og det han ser som den opprinnelig radikale sosialistiske bevegelsens utfeiging og ”going soft”. Denne generelle kritikken lar seg igjen sette inn i en antroposofisk, metafysisk ramme hvor det endelige målet er selvoverskridelse etter steinersk modell og en ny mennesketype.
2013-03-12T11:37:55Z
2013-03-12T11:37:55Z
2013-03-12T11:37:55Z
2007
Master thesis
Baukhol, Bjørnar Steinsund. Romankunst og agitatorvirksomhet. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/25101
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Baukhol, Bjørnar Steinsund&rft.title=Romankunst og agitatorvirksomhet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18947
67501
080872794
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25101/2/master_baukhol.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25128
2017-12-08T09:16:44Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Frihet og dannelse : en innflytelsesteoretisk studie av Wilhelm von Humboldts betydning for John Stuart Mill
Moen, Ole Martin
Denne oppgaven er en idéhistorisk undersøkelse av i hvilken grad og på hvilke måter Wilhelm von Humboldt (1767-1835) øvet innflytelse på John Stuart Mill (1806-1873). Oppgavens tar for seg Humboldts verk Ideen zu einem Versuch, die Grenzen der Wirksamkeit des Staats zu bestimmen (1793), det eneste av Humboldts verker det er kjent at Mill leste, og Mills On Liberty (1859), det av Mills verker som er tydeligst influert av Humboldt. Tesen det argumenteres for er at Humboldts innflytelse på Mill er langt sterkere enn hva som ofte er antatt, og at Humboldt var viktig både for at Mill valgte å skrive On Liberty, for Mills utforming av verket og for hovedargumentet Mill presenterer om forholdet mellom politisk frihet og menneskelig utvikling. Hensikten med oppgaven er å kaste lys over en lite utforsket del av Mills intellektuelle progresjon og å vise at Humboldt fortjener en mer sentral plass i den politiske idéhistorien enn hva han ofte er viet. Oppgaven er innledet av en diskusjon om de metodiske forutsetningene idéhistoriske innflytelsesstudier.
Freedom and Character Formation: A Study of the Philosophical Influence of Wilhelm von Humboldt on John Stuart Mill
2013-03-12T11:37:56Z
2013-03-12T11:37:56Z
2013-03-12T11:37:56Z
2009
Master thesis
Moen, Ole Martin. Frihet og dannelse. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/25128
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Moen, Ole Martin&rft.title=Frihet og dannelse&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24515
93971
100881955
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25128/2/Frihetxogxdannelsex--xOlexMartinxMoen.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25009
2017-12-08T09:16:44Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Den skjulte makten : Ingjald Nissen og hans samfunnskritikk
Flemmen, Haakon
Filosofen og psykologen Ingjald Nissen (1896–1977) var i flere tiår en markant skikkelse i norsk offentlighet. Han var kjent for sine oppsiktsvekkende teorier, omstridte bøker og hissige polemikker. Gjennom mellom- og etterkrigstiden satte han sitt preg på flere viktige samfunnsdebatter, og han regnes i dag som en tidlig representant for feministisk filosofi. Likevel er Nissens store og uvanlige forfatterskap blitt stående uutforsket og upåaktet av historikere. Med denne oppgaven kastes det for første gang lys over denne originale og kontroversielle figuren i norsk idéhistorie.
Denne oppgaven viser at Ingjald Nissen var en sentral aktør i flere av sin tids mest intense offentlige ordskifter – om Freuds psykoanalyse, nazismens natur, de kontroversielle Kinsey-rapportene, mannssamfunnet og den «usedelige» litteraturen. Hans teorier om skjult og psykologisk manipulasjon har dessuten satt varige spor. Det var Ingjald Nissen som etablerte begrepet hersketeknikk som en del av den norske offentlighetens vokabular.
Et mål med oppgaven er å forklare hvordan Nissen i slutten av tjueårene kunne tilhøre et verdikonservativt miljø, for senere å bli en utpreget radikal stemme i samfunnsdebatten. Jeg argumenterer for at denne radikaliseringen ble drevet frem både av Nissens teoretiske utvikling, hans rolle som samfunnsdebattant og hans forhold til ulike miljøer.
Oppgavens første kapittel tar for seg en tidlig fase av Nissens forfatterskap, da han tilhørte den konservative kretsen rundt nyhumanisten A.H. Winsnes. Her viser jeg at Nissen sluttet seg til gruppens kritikk av postivisme og naturalisme, men derimot ikke dens filosofiske idealisme. Isteden gikk han i retning et pragmatistisk menneskesyn inspirert av psykologi og sosiologi.
Neste kapittel tar for seg Nissens tilslutning til Alfred Adlers individualpsykologi og hans kritikk av psykoanalysen i trettiårene. På denne tiden ble hans forhold til arbeiderbevegelsen også viktig. Nissens tenkemåte ble nå mer sosialt orientert, og han ble gradvis mer radikal i sitt syn på samfunnet.
Det tredje kapittelet ser nærmere på Nissens aktivitet som samfunnskritisk forfatter og agitator etter krigen. Vekten ligger på Nissens bøker Psykopatenes diktatur (1945) og Det absolutte monogami (1957). I femtiårene ble Nissen også en formidler av den amerikanske biologen Alfred Kinseys arbeider. Mot slutten av forfatterskapet fremsto Nissen som en skarp kritiker av tidens samfunnsforhold og den tradisjonelle seksualmoral.
Til slutt i oppgaven undersøkes Nissens teori om hersketeknikk. Her blir også begrepets senere utbredelse berørt, som et bidrag til å belyse Nissens virkningshistorie.
2013-03-12T11:37:56Z
2013-03-12T11:37:56Z
2013-03-12T11:37:56Z
2010
Master thesis
Flemmen, Haakon. Den skjulte makten. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/25009
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Flemmen, Haakon&rft.title=Den skjulte makten&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-26725
102696
111294983
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25009/3/Flemmen.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25017
2013-03-12T11:37:57Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Don DeLillos "Underworld" som historieskrivning
Gundersen, Bjarne Riiser
Sammendrag
Denne oppgaven handler om Don DeLillos roman "Underworld" fra 1997. Kort fortalt er DeLillos tekst en bredt anlagt kollektivroman om det amerikanske samfunnet under den kalde krigen. Men i løpet av de 800 sidene romanen varer utforsker DeLillo også andre typer tematikk: "Underworld" er, blant mye annet, en fortelling om baseball, konspirasjon, avfall og kunst. Til syvende og sist handler DeLillos roman kanskje aller mest om historie og historieskrivning om hukommelse, glemsel, savn og gjenopplevelse.
Formålet med oppgaven er todelt. Først og fremst presenterer jeg en tolkning av DeLillos historiske roman, og viser hvordan jeg forstår teksten. Men lesningen av "Underworld" skal også kaste lys over en mer overordnet problemstilling om forholdet mellom roman og historieskrivning.
Når det gjelder tolkningen av DeLillos tekst, er perspektivet også delt i to: først analyserer jeg Underworlds beskrivelse av amerikansk etterkrigshistorie, deretter og dette er det den viktigste og mest omfattende delen av oppgaven konsentrerer jeg meg om en mer metodisk orientert drøfting av DeLillos roman. Her dreier spørsmålene seg først og fremst om "Underworld"s historiografiske estetikk. Hvordan er for eksempel Don DeLillos historieskrivning strukturert? Hvilken poetikk og historiefilosofi kan leses ut av "Underworld"? Og hvordan forholder DeLillos tekst seg til eksisterende teorier om den historiske romanen?
I første kapittel diskuterer jeg altså "Underworld"s beskrivelse av atomalderens mentale klima, og viser hvordan den kalde krigen først og fremst framstår som en psykologisk begivenhet i DeLillos fortelling. I andre kapittel drøfter jeg ulike tolkninger av det sammensvergelsesmotivet som ofte dukker opp i DeLillos bøker, og kobler "Underworld"s konspiratoriske mønstre til romanens historiografiske prosjekt. I tredje kapittel sammenlikner jeg DeLillos ideal for den historiske romanen med andre teorier om sjangeren, fra Georg Lukács marxistiske estetikk, via Linda Hutcheons teorier om historiografisk metafiksjon, til Mikhail Bakhtins romanfilosofi. Og i fjerde og siste kapittel returnerer jeg til selve romanteksten, for å undersøke den poetikken og tidsfilosofien som kan leses ut av "Underworld".
2013-03-12T11:37:57Z
2013-03-12T11:37:57Z
2013-03-12T11:37:57Z
2003
Master thesis
Gundersen, Bjarne Riiser. Don DeLillos "Underworld" som historieskrivning . Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/25017
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Gundersen, Bjarne Riiser&rft.title=Don DeLillos "Underworld" som historieskrivning &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-6640
11135
031511775
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25066
2013-03-12T11:37:57Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Vulgærmetafysisk forkledningskunst. : En studie i Karl Mannheims Wissenssoziologie
Nord, Øystein
Tesen vi legger til grunn for avhandlingen, er at Karl Mannheims Wissenssoziologie (oversettelsene "sociology of knowledge" og "kunnskapssosiologi" er mer tilslørende enn godt er)i liten grad kan betegnes som 'sosiologi' i enhver rimelig forstand av begrepet. Mannheims lære er derimot et illustrerende eksempel på de livsfilosofiske og senidealistiske tankesystemene som det vrimlet av i mellomkrigstidens Tyskland. Men fordi begrepsapparatet og terminologien i sterk grad fremstår som sosiologisk ladet - ikke minst gjennom en flerhet av marxistiske vendinger - er Mannheim uhyre lett å feiltolke. Dette er da også blitt gjort til overmål, særlig av engelskspråklige sosiologer og sosiologihistorikere.
Da det foreligger en del forvirring omkring kunnskapssosiologibegrepet, begynner vi avhandlingen med en kortfattet poengtering av Mannheims tenkning kontra andre og nyere konsepsjoner. Hensikten er å rydde bort assosiasjonene til moderne kunnskapssosiologi som lett dukker opp omkring Mannheim. Disse er meget uheldige for forståelsen av Wissen-sosiologien; den idéhistoriske konteksten for utviklingen av Mannheims tenkning - Weimar-republikkens dominerende livsfilosofiske og senidealistiske tenkemåter - unnslipper oppmerksomhet.
Vi fortsetter med et kapittel der vi nettopp gjennomgår de teoretiske hovedmomentene hos noen av de mest fremtredende tyske sosiologene i denne perioden. Forhåpentlig blir det der klart hvor fjernt mye tysk mellomkrigstenkning står moderne sosialteori, og hvordan manglende årvåkenhet overfor motivene som behersket disse tenkerne lett fører dagens lesere på villspor.
Når vi for alvor begynner å undersøke Mannheims skrifter, arbeider vi etter et par bestemte metodiske prinsipper. For det første nærleser vi tekstene mothårs. Skal man få tak i hva Wissen-sosiologien egentlig er som idéprosjekt, må man ikke gi Mannheim lillefingeren og argumentere på hans premisser; da er han ikke sen om å ta hele hånden. For det andre jakter vi på underliggende motiver som overstyrer tekstenes eksplisitt teoretiske nivå. Dette kan man gjerne betrakte som en tematisk lesemåte, og er det nærmeste vi kommer en bestemt teoretisk innfallsvinkel i avhandlingen. Imidlertid er ikke dette en metode vi klistrer utenpå stoffet; det er funnene vi gjør i tekstene som konstituerer lesemåten. Sagt på en annen måte: De underliggende motivene i Mannheims Wissen-sosiologi lar seg avsløre ved hjelp av nitid nærlesning og krysspeilinger skriftene imellom, men vi trenger ikke hjelp av en spesifikk metode for å finne dem.
Underveis konfronterer vi kontinuerlig Mannheims egen oppfatning om at han skriver essayistisk og eksperimenterende - en selvlegitimering også mange Mannheim-forskere abonnerer på - med brottsjøen av uklarheter, paradokser og selvmotsigelser skriftene er gjennomsyret av. Langt fra å representere noen slags subtil teori, sladrer disse om en bakenforliggende motivstruktur som overstyrer de eksplisitt teoretiske konsepsjonene Mannheim opererer med. I avhandlingen demonstrerer vi inngående hvordan ideologibegrepet, utopibegrepet og begrepet om den frittsvevende intelligentsia - sentrale Wissen-sosiologiske konsepsjoner som på det mest innviklede er gjennomtrengt av en livsfilosofisk motivkrets - i liten grad kan betegnes som sosiologiske. De metafysiske grunnpremissene tilbyr imidlertid en velutstyrt garderobe av terminologiske forkledninger slik at Mannheim makter å holde sin livsfilosofiske tenkemåte ihvertfall delvis skjult.
Siden Mannheims utlegninger i de Wissen-sosiologiske skriftene består av en egenartet kombinasjon av teoretiske resonnementer og historisk-empirisk argumentasjon, går vi grundig inn i materialet han presenterer som historiske data for dermed å kunne trekke konklusjoner angående empiriens relevans for teorien. Når det gjelder hovedkonsepsjonene 'ideologi', 'utopi' og 'frittsvevende intelligentsia', forsøker vi å vise hvordan typologiene over utopiske og ideologiske bevissthetsformer mangler reell empirisk ryggdekning og at intelligentsiabegrepet egentlig denoterer en ikkesosial metafysisk størrelse.
Avhandlingen igjennom satser vi sterkt på å få frem - både eksplisitt og implisitt - hvor uhyggelig komplisert forholdet mellom det teoretiske og det motiviske nivået i Mannheims Wissen-sosiologi gestalter seg. Forsøk på å ta Mannheims begreper for pålydende avstedkommer automatisk feiltolkninger; konsepsjonene er aldri hva de utgir seg for å være sosiologiteoretisk sett.
Mot slutten gjør vi noen sveip innom Mannheims sene skrifter, og påviser reminisenser fra Wissen-sosiologien i hans planlegningsteoretiske og sosialpedagogiske fase. Vi kan her iaktta historiens ironi i full vigør: Livsfilosofen og senidealisten ender opp som autoritær sosialingeniør.
2013-03-12T11:37:57Z
2013-03-12T11:37:57Z
2013-03-12T11:37:57Z
2006
Master thesis
Nord, Øystein. Vulgærmetafysisk forkledningskunst. . Hovedoppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/25066
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nord, Øystein&rft.title=Vulgærmetafysisk forkledningskunst. &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-13734
38042
061667978
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25104
2017-12-08T09:16:44Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
The boomerang lesson : what purity and what parity? : a search for Pan-African traditions in the black Atlantic and Pan-African reflections of Edward Wilmot Blyden (1832-1912) and George Padmore (1902-1959)
Kruse, Håvard Selvik
Edward Wilmot Blyden (1832-1912) and George Padmore (1902-1959) were two prolific West Indian activists and black Atlantic intellectuals operating in the West Indies, the USA, Europe, and West Africa in the 19th and 20th century. Their mission in life was to elevate the black man and boost Africa’s reputation and dignity. In the classic Pan-African canon, they have been highly decorated; Blyden has been called ‘the father of Pan-Africanism’ and Padmore has been recognized as ‘the father of African Liberation’. However, what are the idea-historical relations between Blyden and Padmore?
This thesis seeks to question the idea of a Pan-African intellectual tradition by stating that the Pan-African story of ‘purity and parity’ does not adequately explain the dynamism, contradictions, and antagonisms of Pan-Africanism and such Atlantic characters as Blyden and Padmore. By utilizing Paul-Gilroy’s black Atlantic perspective and ship metaphor, I have discussed whether Blyden, as a Victorian imperialist, propagandist, and African personality romantic, at any level aligns with Padmore’s pragmatic and revolutionary focus on decolonisation, or vice versa. In doing so, I acknowledge the experience, observation, and analysis of alienation, subordination, and double consciousness, as well as economic suppression and crisis in Afro-America and Africa, in the construction of various Pan-African and black Atlantic platforms. However, I propose that this brutal and racial reality should by represented by a conceptual apparatus and action-centred perspective empirically sensitive to the black Atlantic vitality transcending (black) national particularity and ethnicity. At this point, there are good reasons to ask with Gilroy whether a black nationalistic perspective adequately portrays “…the forms of resistance and accommodation intrinsic to modern black political culture.”
2013-03-12T11:37:57Z
2013-03-12T11:37:57Z
2013-03-12T11:37:57Z
2007
Master thesis
Kruse, Håvard Selvik. The boomerang lesson. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/25104
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kruse, Håvard Selvik&rft.title=The boomerang lesson&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18950
67792
080870635
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25104/1/thexboomerangxLessonxfinalxpdf.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/25032
2017-12-08T09:16:44Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
"Vi vil en ungdom som er sunn og sterk" : Nazistisk oppdragelseslære i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking 1940-1945
Lyng-Vagstein, Nina Beate
”Vi vil en ungdom som er sunn og sterk ” var et slagord for Nasjonal Samlings ungdomsoppdragelse, men formuleringen hentet nazistene fra et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson utgitt i 1890. Rundt denne perioden ble bevisstheten om ungdommen som en egen samfunnsgruppe for alvor vekket, og i de påfølgende tiårene, fram mot annen verdenskrig, hadde organisering og oppdragelse av denne nye gruppen høy aktualitet. Fritiden ble her en viktig arena, og et åsted for ulike ideologiers kamp om å få oppdra den oppvoksende slekt i tråd med sine spesifikke verdier og idealer.
Nazismen var en av de ideologiene som forsøkte å vinne ungdommen gjennom en ideologisert fritidsoppdragelse. I Norge fikk dette sitt organisatoriske uttrykk i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF). Denne oppgaven sikter mot å utforske den nazistiske oppdragelsestenkningen knyttet til NSUF i lys av samtidige oppdragelsesidealer og – teorier. Følgelig har denne oppgaven to hensikter: Den ene er av mer deskriptiv art – nemlig å beskrive de konstituerende delene ved NSUFs oppdragelseslære. Dette gjør oppgaven gjennom å skildre oppdragelsens formål, menneskesyn, idealer, organisering, innhold og metoder. Dernest setter oppgaven seg fore å plassere NSUF i forhold til annen oppdragelsestenkning. Denne komparasjonen tar utgangspunkt i ulike ideologier og arenaer. For å danne seg et bilde av NSUFs oppdragelsestenknings nazistiske gehalt, trekkes tysk nazistisk pedagogikk og Hitler-Jugend inn som sammenlikningsgrunnlag. Videre utgjør også samtidig ikke-nazistisk oppdragelsestenkning et sentralt komparasjonsperspektiv. Her fokuserer oppgaven på staten, skolen, fritiden og den borgerlige oppdragelsesideologien. De representerer ulike ideer og teorier, som kan bidra til å kontekstualisere, nyansere og kontrastere den nazistiske oppdragelseslæren i NSUF. Gjennom disse perspektivene vil oppgaven søke å finne svar på om NSUF, i sitt syn på ungdom og oppdragelse, skilte seg fra annen samtidig oppdragelsestenkning, og i så fall på hvilken måte.
2013-03-12T11:37:58Z
2013-03-12T11:37:58Z
2013-03-12T11:37:58Z
2011
Master thesis
Lyng-Vagstein, Nina Beate. "Vi vil en ungdom som er sunn og sterk". Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/25032
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Lyng-Vagstein, Nina Beate&rft.title="Vi vil en ungdom som er sunn og sterk"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-30538
142416
120568845
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25032/1/Lyng-Vagstein.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25073
2013-03-12T11:37:58Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
DET BIOLOGISKE MENNESKE : Moderne naturalisme sett i lys av Edward O. Wilsons "Sociobiology" (1975)
Berntzen, Lars
Denne hovedfagsoppgaven omhandler sosiobiologien slik den framsto på 1970-tallet. Sosiobiologien er en biologisk disiplin som studerer sosial atferd hos dyr i et evolusjonært perspektiv. Den inkluderer imidlertid også mennesket, såkalt human-sosiobiologi, og det er disse teorienes innhold og mottagelse jeg beskriver i denne oppgaven. Jeg har tatt utgangspunkt i den amerikanske biologen Edward O. Wilsons versjon slik han utforma den med boka Sociobiology (1975). Denne biografiske avgrensningen falt naturlig fordi Wilson inntok en sentral posisjon både i konstitueringen av sosiobiologien som en selvstendig biologisk disiplin, og som referansepunkt i den kontroversen som raste rundt human-sosiobiologien fra midten av 1970-tallet og utover på 1980-tallet.
For et idéhistorisk blikk er sosiobiologiens påstander om mennesket uløselig knytta til den voldsomme striden de avfødte. Umiddelbart etter unnfangelsen ble disse teoriene stemplet som vitenskapelig tvilsomme og etisk korrupte. Wilson ble framstilt som talsmann for en ekstrem "genetisk determinisme" og det ble hevdet at human-sosiobiologien tjente ideologiske interesser. Sosiobiologien har imidlertid ikke bare overlevd, men ekspandert som moderne forskningsprogram. Samtidig har dens genetiske perspektiver på mennesket oppnådd en påtrengende tilstedeværelse i det offentlige rom. Ironien er derfor at sosiobiologiens dårlige rykte har forfulgt den på tross av dens påfallende suksess.
I denne avhandlingen undersøker jeg dette tvetydige forholdet nærmere. Der det har vært vanlig å hevde at sosiobiologiens kontroversielle status primært må tilskrives teorienes innhold viser jeg at dette inntrykket må ses i lys av den mottagelsen human-sosiobiologien fikk på 1970-tallet. Wilsons kobling av menneskelig atferd og genetikk brøt radikalt med den rådende vitenskapelige konsensus som hadde dannet seg rundt mennesket som vitensobjekt. Dessuten vekket sosiobiologien assosiasjoner til politiske utslag av tidligere forsøk på å naturalisere mennesket i form av sosialdarwinisme og nazistisk rasebiologi. I mellomtiden har det skjedd en kraftig forskyvning i synet på menneskets biologi. Den konteksten Wilsons teorier framsto som ekstreme i har derfor endra seg. Dette skiftet åpner for en nytolkning av den tidlige sosiobiologien som jeg følger opp ved å foreta en nærlesning av Wilsons teorier. Videre forklarer jeg avstanden mellom mine tolkninger og det overleverte bildet av den tidlige sosiobiologien ved å vise hvordan resepsjonen var betinget av de moderne menneskevitenskapenes paradigmatiske struktur og etterkrigstidas vitenskapspolitiske tabu mot biologiseringer av mennesket.
Samtidig plasserer jeg sosiobiologien i en større kontekst. På den ene siden viser jeg at disse teoriene har sine røtter i 1800-tallets teorier om atferd og evolusjon, og hvordan denne kunnskapen kom til å gå tapt både i vitenskapene om mennesket og i de generelle atferdsstudiene ved overgangen til 1900-tallet. På den andre siden viser jeg at sosiobiologien inngår i en naturalistisk trend hvor mennesket etter en kortvarig dvale på nytt har trådt fram som en biologisk figur. I begge tilfeller ser det ut til å dreie det seg om endringer i evolusjonsteoriens legitimitetsområde. Spørsmålet blir om dette kan framstilles som paradigmeskifter i vitenskapene om mennesket. Et momentet til ettertanke er at forsøkene på å definere naturalismen ut av det moderne prosjekt på 1900-tallet synes å ha slått feil.
2013-03-12T11:37:58Z
2013-03-12T11:37:58Z
2013-03-12T11:37:58Z
2002
Master thesis
Berntzen, Lars. DET BIOLOGISKE MENNESKE. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/25073
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Berntzen, Lars&rft.title=DET BIOLOGISKE MENNESKE&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-3873
4381
02238586x
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25011
2013-03-12T11:37:58Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Keiser Justinian : med lov, makt og religion i romerrikets renessanse
Manshaus, Halvor Andreas
I brytningen mellom middelalderen i vest og den bysantinske perioden i øst, finner vi den østromerske keiseren Justinian som regjerte i årene 527 til 565. Justinians visjon var å gjenskape romerrikets storhet, å gjenreise hele det gamle imperiet til et kristent verdensrike.
Justinian forsto at det gamle imperiet bestod av mer enn dets geografiske utstrekning, det var en tradisjon og en kultur som måtte bevares og bringes videre. Justinians gjenreisning av romerriket kan inndeles i tre dimensjoner, som alle førte mot det samme målet.
Ved makt erobret han de gamle områdene som hadde ligget under romerrikets vestlige del. Gjennom kultur og religion formidlet han sin rolle som Guds stedfortreder til sitt eget og de nylig okkuperte folkeslagene. Justinian lot også samle alle det gamle rikets lover i en enorm lovsamling. Alt dette tjente til å legitimere og befeste Justinian i hans rolle som cæsaropapist, fusjonen mellom keiser og pave i det tidlige bysantinske teokrati.
I denne fremstillingen ligger hovedvekten på Justinians lovkodifisering. Lovverket fungerte som et speilbilde av det samfunnet Justinian ønsket å skape. På denne måten er det mulig å få en innsikt i hvilke forestillinger og ideer som drev keiseren i hans enorme prosjekt. Det gjøres rede for kodifiseringen som en sentral del av Justinians politiske program - gjenreisningen av det tapte romerriket i sin idealiserte form. Samtidig forklares det funksjonelle samspillet mellom de tre dimensjonene omtalt ovenfor: Hvordan Justinian brukte militær makt, religion og rettsregler for å gjenerobre og bevare det romerske rike og den romerske identitet. Dette vurderes opp i mot Justinians reformiver, hans intense fokus på kristendommen og hans nærmest messianske funksjon som kristen keiser.
2013-03-12T11:37:58Z
2013-03-12T11:37:58Z
2013-03-12T11:37:58Z
2003
Master thesis
Manshaus, Halvor Andreas. Keiser Justinian. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/25011
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Manshaus, Halvor Andreas&rft.title=Keiser Justinian&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-6635
10511
031511236
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25129
2013-03-12T11:37:58Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Et oppkomme av intetsigende sludder? : KRITIKK AV KVINNERS TELEFONBRUK I NORSK DAGSPRESSE, LEST SOM ET UTVANNET POLITISK MENNESKESYN I LYS AV HANNAH ARENDTS HANDLINGSTEORI
Due, Beathe
Bruk av telefoner og mobiltelefoner har blitt kritisert i norsk dagspresse. Kvinners samtaler på telefoner har blitt omtalt som et oppkomme av intetsigende sludder . Med utgangspunkt i avisartikler fra slutten av 1920-tallet, begynnelsen av 1930-tallet og i dag, tar jeg for meg kritikken med blikk for menneskesynet jeg leser fremstilt. Hvilke betydninger har samtale blitt gitt? Inspirert av Hannah Arendt og hennes kritikk av det sosiale , leser jeg kritikken i norsk dagspresse som et utvannet politisk menneskesyn. Jeg spør om dette har endret seg, og drøfter hvordan konsekvenser kan leses i lys av Hannah Arendts handlingsteori.
I oppgaven tar jeg derfor først for meg telefonen da den var ny, og følger hvordan perspektivet på samtalens betydninger har blitt fremstilt. I forhold til hvilke forventninger som har blitt knyttet til kvinners bruk av telefoner, har kritikk særlig kommet til uttrykk i norsk dagspresse ved bruk av telefoner i offentlige rom. Til tross for de store ulikhetene mellom 1920-tallet og i dag, viser jeg hvordan det private, intime og nødvendige perspektivet på samtale kommer til syne i fremstillinger av både telefon- og mobiltelefonbruk. Selv om de udisiplinerte brukerne i dag har blitt differensiert i flere ulike kategorier, som inkluderer kvinner, japper og unge gutter, har ikke betydningene av samtale endret seg i særlig grad. Poenget i oppgaven er å vise hvordan samtale, som en genuin egenskap ved et politisk vesen ikke kommer til syne, og hvordan mennesker blir tenkt i kategorier.
Konsekvensene av dette drøftes i siste del av oppgaven. I forhold til dagens debatter om nye teknologier åpner Hannah Arendts politiske menneskesyn, hennes handlingsteori og kritikk av det sosiale for å sette mennesker på dagsorden. Hun gir mennesker plass i disse debattene, gjennom sin kritikk av hvordan det sosiale, private, biologisk nødvendige og det adferdsorienterte, skyver til side det politiske perspektivet på mennesker. Skal telefoner og mobiltelefoner bare tjene til noe nødvendig, økonomisk nyttig, sosialt og intimt, eller kan samtale også forstås som en verdi for mennesker sett som politiske vesener?
2013-03-12T11:37:58Z
2013-03-12T11:37:58Z
2013-03-12T11:37:58Z
2003
Master thesis
Due, Beathe. Et oppkomme av intetsigende sludder? . Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/25129
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Due, Beathe&rft.title= Et oppkomme av intetsigende sludder? &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-5557
9567
03094788x
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25010
2017-12-08T09:16:44Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Jacques Lacan i lys av surrealismen : et bidrag til "bildet av Lacan"
Bergesen, Lars
Teksten presenterer den unge psykiater og etter hvert psykoanalytiker, Jacques Lacan, i lys av hans koblinger til den surrealistiske bevegelsen rundt André Breton og Salvador Dalí. Lacans doktorgradsavhandling fra 1932, om den paranoiske psykosen og tilfellet "Aimée", etablerer en kontaktflate mellom Lacan og surrealistene, som følges opp av Lacan i to artikler i surrealistenes tidsskrift "Minotaure". Sentralt står avdekkelsen av den gales perspektiv på virkeligheten, og Lacan og Dalí finner en felles teoretisk plattform i begrepet om paranoia som et "tolkningsdelir".
Videre skal det redegjøres for Lacans begrep om "paranoisk kunnskap", som bygger på observasjonene fra avhandlingen. Begrepet er lite behandlet i litteraturen om Lacan, og jeg vil da se på hvordan det figurerer i Lacans tekster i perioden 1936-49. Paranoisk kunnskap beskriver hvordan selvet og "den andre" blir kunnskapens og begjærets sosiale objekter, og hvordan inngangen i kulturen gir liv til menneskets begjær. Ved å se på mekanismene i begrepet paranoisk kunnskap, vil jeg avdekke en bevegelse i Lacans forhold til surrealistene; fra en nærhet i interesser, overlappende idéer og terminologi på det tidlige trettitallet, og til et mer evaluerende blikk på surrealismen. Mens Lacan fremdeles anvender perspektiver avdekket av surrealismen skisserer han samtidig en kritikk av surrealistenes aspirasjoner om frigjøring gjennom begjæret og kjærligheten. Den paranoiske kunnskap munner ut i en teori om mennesket, som Lacan fremlegger i 1949 i sin programmatiske artikkel om "speilstadiet". Jeg vil se på hvorledes Lacans ambivalente forhold til surrealismen og hans teori om den paranoiske kunnskap vil kunne belyse problematikken i denne artikkelen.
To vesentlige perspektiver, som begge er marginalisert i en stadig voksende forskning om Lacan, blir slik ledende for oppgaven: Lacans forhold til surrealismen og utviklingen av begrepet om den paranoiske kunnskap. Det er gjennom disse jeg her skal presentere et bidrag til "bildet av Lacan".
2013-03-12T11:37:59Z
2013-03-12T11:37:59Z
2013-03-12T11:37:59Z
2010
Master thesis
Bergesen, Lars. Jacques Lacan i lys av surrealismen. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/25010
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bergesen, Lars&rft.title=Jacques Lacan i lys av surrealismen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-26726
102894
111295076
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25010/1/Bergesen.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25043
2014-12-26T05:01:40Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Ikke bare en kvinnesakskvinne : Katti Anker Møllers arbeid sett i lys av det tidlige 1900-tallets hygieniske folkeopplysningsbevegelse
Hake, Hanna Barth
Sammendrag
Katti Anker Møller (1868-1945) har stort sett blitt beskrevet som en pioner innen kvinnesaksarbeidet på begynnelsen av 1900-tallet. Det er særlig to sider ved Møllers arbeid som har blitt vektlagt i forskningen om henne: arbeidet for å bedre mødrenes kår, samt prevensjons- og abortkampen. Felles for de ulike tilnærmingene er synet på henne som kvinnesakskvinne.
Denne oppgaven tar sikte på å gi et utvidet og mer kompletterende bilde av Møller. Ved å se arbeidet hennes i lys av det tidlige 1900-tallets hygienebevegelse, ønsker jeg å vise at hun ved å arbeide for å bedre mødres og barns kår også var med på å spre nye kunnskaper om og nye holdninger til hygiene. Hun var ikke bare en kvinnesakskvinne, men også en aktør i samtidas hygieniske folkeopplysningsbevegelse.
I oppgaven blir fire sider ved Møllers hygieniske arbeid trukket fram: 1) kampen for opplæring av kvinnene gjennom blant annet mødrefag, 2) barselhjemutstillingen i 1916, 3) opprettelsen av mødrehygienekontoret i Oslo i 1924 og 4) ønsket om at jordmødrene måtte følge opp mødre og barn i hjemmet og fungere som konsulenter i blant annet barnestell. Felles for disse tiltakene var ønsket om at kvinner – særlig mødre – måtte få bedre opplæring i alt som hadde med deres oppgaver å gjøre. De måtte dessuten få tilgang til den nye kunnskapen om hygiene, og det burde drives et holdningsskapende arbeid slik at kvinnene tok til seg den nye kunnskapen.
For ytterligere å begrunne plasseringen av Møller innen hygienebevegelsen, blir arbeidet hennes sett i forhold til en av denne bevegelsens store ideologer, Carl Schiøtz (1877-1938). I oppgaven beskrives ulike sider ved Schiøtz’ skolehygiene, og det blir trukket fram flere trekk som knytter Møllers’ tenkning til denne sentrale aktøren i hygienebevegelsen. De to sto på mange måter i det samme arbeidet, med å spre kunnskaper og holdninger om hygiene. Sammenligningen med Carl Schiøtz styrker derfor påstanden om at Katti Anker Møllers arbeid kan ses som en del av hygienebevegelsen på begynnelsen av 1900-tallet. Det er med andre ord fruktbart å betrakte arbeidet hennes i lys av andre perspektiver enn det tradisjonelle kvinnesaksperspektivet.
Gjennom å knytte henne til samtidas hygieniske folkeopplysningsbevegelse, har jeg utvidet bildet av Katti Anker Møller. Dette er et viktig bidrag i forskningen om henne, og åpner opp for nytenkning omkring denne kvinnens betydning i samfunnsutviklingen.
2013-03-12T11:37:59Z
2013-03-12T11:37:59Z
2013-03-12T11:37:59Z
2004
Master thesis
Hake, Hanna Barth. Ikke bare en kvinnesakskvinne. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/25043
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hake, Hanna Barth&rft.title=Ikke bare en kvinnesakskvinne&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9452
18303
041522966
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25043/1/18303.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25078
2017-12-08T09:16:45Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
In the twilight of good and evil : Cesare Lombroso and the rise of the criminological scientific imagination
Ystehede, Per Jørgen
The objective of this thesis is to understand some aspects of the thought of Cesare Lombroso (1835-1909) and the science of criminal anthropology and criminology. Lombroso has been acknowledged as
one of the founding fathers of criminology - and the introduction of scientific studies on crime and the criminal. By drawing inspiration from the tradition of Bakhtinian literary and cultural analysis, this thesis suggests that Lombroso s criminal anthropology and later criminology introduced a scientific
literature into academia that allowed and still allows the reader to view the world in a specific way which can neither be reduced to form nor ideology. This thesis will argue that criminal anthropology
might be understood as a form-shaping ideology which could be seen in the meta-literary framework and historical tradition of what Bakhtin has called grotesque realism. In other words, Lombroso s
thought might be seen as a scientific, late nineteenth century expression of the narrative and aesthetical tradition of grotesque realism. This is a grotesque realism which in the late romantic period was given an onus on the existence of doubles and the potentially dangerous and conflicting natures of Man,
society and reality. By drawing inspiration from the tradition of Bakhtinian literary and cultural analysis, this thesis suggests that Lombroso s criminal anthropology and later criminology
introduced a scientific literature into academia that allowed and still allows the reader to view the world in a specific way which can neither be reduced to form nor ideology. This thesis will argue
that criminal anthropology might be understood as a form-shaping ideology which could be seen in the meta-literary framework and historical tradition of what Bakhtin has called grotesque realism. In other words, Lombroso s thought might be seen as a scientific, late nineteenth century expression of the
narrative and aesthetical tradition of grotesque realism. This is a grotesque realism which in the late romantic period was given an onus on the existence of doubles and the potentially dangerous and
conflicting natures of Man, society and reality. This thesis suggests that his ideas are best considered dialogically, and the conceptual categories of the criminal types became ever more heterogeneous.
Furthermore, that their openess of structure and ambiguity and their affinity to the gothic imagination might be said to be important aspects of their force and growing success.
I have provided a brief general outline of the development of criminological historiographical narration and representations of Lombroso and his science in modern historiography. Secondly, I
briefly considered the relationship between the rise of criminal anthropology, the rise of gothic literature and the similarities etween the form-shaping ideology of Lombroso s narratives to romantic
grotesque realism. Thirdly, I examined Lombroso s creation myth on the born criminal and its relation to the gothic imagination. the rise of criminal anthropology, the rise of gothic literature and
the similarities between the form-shaping ideology of Lombroso s narratives to romantic grotesque realism. Fourthly, I give a short summary of Lombroso s The Anarchists. Following, I argue that The
Anarchists most likely was written in the aftermath of Caserio s murder of the French President Sadi Carnot, and was written to try to influence governmental policies towards anarchist violence.
However, as opposed to the predominant view found in the current secondary literature my claim is that The Anarchists was not written in support of governmental repression of the anarchist movement.
Rather, I maintain that Lombroso, at the time The Anarchists was written, was not only sympathetic towards what he understood as the anarchist critique of the social condition, but moreover that The
Anarchists should largely be read as an apologia for the Italian socialist and anarchist movement and being in the tradition of political gothic. I have especially stressed Lombroso s scientific views and their relationship to romanticism his understanding of the man of genius and criminal through passion in particular. I have also advanced the view that Lombroso s understanding of the nature of the criminal through passion may have come from the inspiration of reading the work of Dostoevsky.
This thesis holds that gothic fiction might be seen as allegorising the change on how to view the tropes of crime that one later sees develops in the nineteenth century in the science of Lombroso
among others. The 18th and 19th centuries saw the rise of gothic literature and they saw the rise of the sciences on the tropes of crime. In Italy, the second half of the 19th century saw both the rise of Italian gothic fiction as it did the rise of the School of Criminal Anthropology. I have argued that the gothic
narrative, with its focus on the mysteries and horrors of the double might be seen as a medium - both partaking in and providing legitimacy to the claims of Lombroso s science, just as it may have been part of, or one aspect of why Lombroso s claims of the existence of criminal types made sense to an
19th century audience. Furthermore, the gothic aspect may be why the idea of criminal types made sense to those who denounced his science, and why it still makes sense to some researchers within the
discipline of criminology. Moreover, I claim that the form-shaping ideology of the gothic imagination is also present among those later perspectives, often very critical to Lombroso s science. This latter
point exemplified by suggesting a relationship between Lombroso s reseach into spiritistic phenomena and the later criminological historiographical and theoretical traditions.
2006
Master thesis
Ystehede, Per Jørgen. In the twilight of good and evil. Hovedoppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/25078
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ystehede, Per Jørgen&rft.title=In the twilight of good and evil&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-14385
46887
070184615
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25078/2/duo.pdf
eng
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/25133
2017-12-08T09:16:45Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Typisk norsk å være norsk? : en idéhistorisk studie av den norske nasjonalidentiteten i møte med det flerkulturelle i Margreth Olins film "Ungdommens råskap"
Hermansen, Sunniva Horn
Denne oppgaven handler om Margreth Olins dogumentarfilm Ungdommens Råskap, innspilt i vårmånedene 2004 på en Ungdomsskole i Oslo med stor kulturell variasjon i elevmassen. Jeg har foretatt en idéhistorisk analyse av begrepet norsk nasjonalidentitet, med hovedvekt på hvordan denne kommer til uttrykk i møte med den flerkulturelle skolehverdagen slik denne fremkommer i filmen. Med dette perspektivet som utgangspunkt diskuterer jeg den norske nasjonalidentitetens utfordringer i globaliseringens og internasjonaliseringens tidsalder, i denne oppgaven tydeliggjort gjennom debatten mellom essensialistiske og konstruktivistiske forklaringsmodeller.
I tillegg til å plassere Olin i en samfunnskritisk tradisjon, analyserer jeg fire eksempler hentet fra filmen, som alle berører sider ved den norske nasjonalidentiteten i møte med den norske flerkulturelle skolehverdagen.
Etter lange assimileringstradisjoner har Norge for lengst inntatt en integrasjonspolitisk hovedlinje, men begrepsdefinisjonene synes uklare. I oppgaven undersøker jeg hvordan denne uklarheten, samt hvordan den norske nasjonalidentitetens idéhistoriske innhold, påvirker forholdet mellom majoritetskulturens og minoritetskulturenes opplevelse av nasjonal identitet slik det kommer til uttrykk i Olins filmunivers.
This assignment concerns the Norwegian director Margreth Olin´s dogumentary Ungdommens Råskap. The movie was shot during springtime 2004 at a junior high school in Oslo with great cultural diversity among the pupils. Through the framework of history of ideas, I have analysed the concept of Norwegian national identity, focusing on the specific expression the national identity has in a dialogical relationship between different cultures as they expresses themselves through the participants in the film. With basis in this notion, I discuss the challenges the Norwegian national identity faces in the age of globalisation.
I analyse four excerpts from the film that deals with aspects concerning national identity and its expressions in the Norwegian everyday school life, and place Olin in a critical tradition.
In a historical perspective, the idea of integration is relatively new in Norway, and it still seems to search for its practical realisation in society today. In this assignment I examine this confusion and how it affects the relationship between the majority and the minority cultures, as expressed in Margreth Olin´s film.
2013-03-12T11:38:00Z
2013-03-12T11:38:00Z
2013-03-12T11:38:00Z
2009
Master thesis
Hermansen, Sunniva Horn. Typisk norsk å være norsk? . Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/25133
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hermansen, Sunniva Horn&rft.title=Typisk norsk å være norsk? &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24537
96856
100882331
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25133/1/SunnivaxMasterx2009xFerdig.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/25102
2017-12-08T09:16:45Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Stillhetens musikk : en idéhistorisk analyse av Thomas Merton som mystiker
Helberg, Frode
Hva innebærer egentlig en ”mystisk erfaring” innen kristendommen? Hva er den kristne mystikkens opphav, og på hvilken måte kan en moderne forståelse av dens terminologi sies å skille seg fra en førmoderne forståelse av den? Denne oppgaven søker å tilnærme seg den amerikanske katolske forfatteren og mystikeren Thomas Merton (1915-1968), og drøfte ham i lys av Denys Turners distinksjon mellom førmoderne og moderne forståelser av mystikken. Hva slags form for kristen spiritualitet er det som presenteres hos Merton, og hvordan kan han sies å revitalisere den mystiske tradisjonen i lys av modernitetens utfordringer?
Denys Turners forståelse av den mystiske tradisjonen er basert på en oppfatning av at kontekst er et avgjørende premiss for lesing av og forståelse for mystikk. Han mener det i tilnærmingen til mystikken legges for stor vekt på selve den mystiske erfaringen i den kristne apofatiske tradisjonen, og argumenterer videre for at mystikkmetaforer som ”blendende lys”, ”lysende mørke” eller ”mørk natt” i det moderne har blitt løsrevet fra sitt ontologiske rammeverk. Dette har ifølge Turner også betydning for metaforenes posisjon i den negative dialektikken.
Oppgaven forsøker å vise at Thomas Mertons mystikk baserer seg på en dialektikk som opererer på to nivåer – hvor det endelige målet er negasjon av selve den mystiske erfaringen, og videre at de klassiske kristne mystikernes ’mål’ var en opphevelse av selve negasjonen – ikke primært ’mystiske erfaringer’. Blant annet bidrar en sammenligning av Thomas Mertons begrep om en sjelens mørke natt med den spanske katolske mystikeren Johannes av Korset fra 1500-tallet til å vise at Merton er langt mer middelaldersk og apofatisk-dialektisk orientert enn det hans posisjon i en moderne kontekst skulle tilsi at han var. Johannes av Korset er en av de mystikerne i tradisjonen som Merton i stor grad orienterer seg ut i fra. Denys Turner mener at Johannes faktisk opererer med en negasjon av selve erfaringen og at det generelt legges for mye vekt på at Johannes, siden han skildrer selve lidelseserfaringen i så stor grad, derav kan sies å representere en ’moderne mystikk’.
Oppgaven bekrefter dermed noe av det Turner argumenterer for, samtidig som den kan sies å reise noen spørsmål ved selve grunnlaget for Turners argumenter. Dette fordi verken Turner eller undertegnede er kontekstuavhengige fortolkere av førmoderne eller moderne kontekster. Debatten mellom Walter Stace og Steven Katz illustrerer dette poenget, samtidig som den gir rom for en bredere forståelse av både Thomas Merton og hans tilnærming til kristen mystikk, tradisjon og kontekstualitet. Samtidig åpner oppgaven for en mulig forbindelse mellom den kristne mystikken i middelalderen og det som i vår tid gjerne omtales som dekonstruksjon.
2013-03-12T11:38:00Z
2013-03-12T11:38:00Z
2013-03-12T11:38:00Z
2007
Master thesis
Helberg, Frode. Stillhetens musikk. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/25102
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Helberg, Frode&rft.title=Stillhetens musikk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18948
67512
080872964
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25102/1/MASTEROPPGAVEx-xHELBERGxxPDFx.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25021
2013-03-12T11:38:00Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
"Virtue among the Ruins" : En studie av Alasdair MacIntyres modernitets- og kulturkritikk
Storlien, Svein Erik
Sammendrag
Hensikten med denne studien er å redegjøre for utviklingen av forfatterskapet til den skotske moralfilosofen Alasdair MacIntyre (f.1929) gjennom de tre sentrale verkene After Virtue (1981), Whose Justice?Which Rationality (1988) og Three Rival Versions of Moral Enquiry (1990). Gjennom hele sitt forfatterskap har MacIntyre vært kritisk til samtidens moralteori og prøvd å finne et alternativ til dens rådende kulturelle hegemoni, den liberale individualismen.
Oppgaven er delt inn i fire deler. I kapittel 1 beskriver jeg MacIntyres tilnærming til etikk slik den er utviklet i After Virtue. Det viktige temaet som belyses her er MacIntyres kulturkritiske og pessimistiske påstand om at verdiene i den nåtidige kulturen er i en tilstand av forfall og moralsk subjektivitet. Både den offentlige debatten og den filosofiske diskursen bærer preg av konklusjonsløshet og usammenliknbarhet, noe som skyldes det emotivistiske trekket ved moderniteten. Det eneste håpet for samtidens moralfilosofi er at blikket rettes bakover mot den aristoteliske tradisjonen, med dens essensielle forpliktelse på teleologi og dyder.
I kapittel 2 og 3 redegjør jeg for en betydelig positiv utvikling innen MacIntyres tenkning gjennom de to verkene Whose Justice? Which Rationality? og Three Rival Versions mht. de ressursene vi kan trekke på for å løse nåtidens moralske utfordringer. I kapittel 2 viser jeg hvordan MacIntyre mener den dynamiske interaksjonen mellom rivaliserende tradisjoner kan fremskaffe rom for kritisk refleksjon og unngåelsen av relativisme, gjennom en invitasjon til en konfrontasjon mellom ulike tradisjoner. I kapittel 3 hevder jeg at MacIntyre utvider dette tema i Three Rival Versions of Moral Enquiry hvor eksistensen av betydelig inkommen-surabilitet mellom motsatte systemer for tenkning likevel kan være kompatibel med rasjonell debatt, og kan være en prolog til den type debatt fra hvilket en av partene kan fremstå som utvilsomt den rasjonelt overlegne. Verket ender med en konklusjon i favør av den thomistiske tradisjonen, fordi den innehar de intellektuelle og kognitive ressursene som er nødvendig for den rasjonelle løsningen av konflikter innen og mellom tidligere tradisjoner. Den siste delen av forfatterskapet preges av en åpenbare avhengighet av Thomas Aquinas innsikter både metodisk systematisk og personlig.
I det siste kapitlet plasseres MacIntyres filosofi og forfatterskap idéhistorisk innen en neoaristotelisk strømning, men også innenfor en bredt anlagt intellektuell bevegelse som kalles kommunitarisme. MacIntyre regnes som opplysningskritisk dydsetiker og en av de mest ytterliggående kommunitaristene. De kommunitaristiske kritikkene legger vekt på at den nåtidige liberalismen overser viktigheten av community for menneskets personlige identitet, moralske og politiske tenkning, og dets individuelle, sosiale og politiske velferd.
2013-03-12T11:38:00Z
2013-03-12T11:38:00Z
2013-03-12T11:38:00Z
2003
Master thesis
Storlien, Svein Erik. "Virtue among the Ruins". Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/25021
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Storlien, Svein Erik&rft.title="Virtue among the Ruins"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-6642
11935
031511503
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25063
2014-12-26T05:10:32Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Mål og mening : Idéhistoriske blikk på Johan Lofthus’ intelligensmålinger i Norge 1918–1939
Havik, Håkon
Jeg har i denne oppgaven forsøkt å analysere Johan Lofthus’ intelligensmålinger på bakgrunn av sentrale trekk ved vestlig idéhistorie siden middelalderen og spesielle trekk ved hans samtid og umiddelbare fortid. For å gjøre dette har jeg valgt ut de to samlebegrepene kvantitativ mentalitet og rasehygiene som sentrale perspektiver.
Den kvantitative mentaliteten skal her anses som et tankesystem som både muliggjorde målingenes oppkomst, og som kan forklare deler av mellomkrigstidens målepraksis og teorier rundt intelligensens natur. Den politiske rasehygienen er valgt ut som oppgavens andre perspektiv for å vise hvordan målingene helt fra begynnelsen av med Francis Galton var del av en rasehygienisk kontekst, som i stor grad fortsatt var til stede ved Lofthus’ målepraksis i norsk mellomkrigstid.
Den kvantitative mentaliteten er imidlertid som tankesystem også avhengig av at det er kvaliteter som måles. I denne oppgaven har intelligensen representert en slik kvalitet, mens rasehygienen har representert en politisk ideologi med fokus på biologisk befolkningsforbedring av kvaliteten intelligens. IQ-testene ender dermed opp som en kvantitativ metode for kvalitativ befolkningspolitikk.
Jeg har på bakgrunn av Alfred Crosbys The Measure of Reality forsøkt å vise hvordan en slik kvantitativ mentalitet utvikler seg fra 1200-tallet og frem til 1900-tallets IQ-tester. Man kan her betrakte IQ-testene som en kvantitativ milepæl, i den forstand at målingene nå også omfattet menneskets essens. Videre kan man hevde at løsrivelsen og tingliggjøringen av selvet, som innledes med René Descartes på 1600-tallet, representerer en forutsetning for at menneskets indre mentale kapasiteter også kunne bli oppfattet som målbare. Den relasjonsløse intelligensen står da åpen for å bli målt når Francis Galton innleder intelligenstestene på 1880-tallet.
I tråd med Crosby representerer den kvantitative mentaliteten både en metode og en ontologi. Metoden vil her være de rene kvantitative praksisene, som jeg i oppgavens del 1 forsøker å vise hvordan utvikler seg fra 1200-tallet og frem til 1600–1800-tallet, da de også omfatter måling av menneskelige kvaliteter. Den kvantitative ontologien vil på sin side representere forestillinger om at selve tenkningen også skal anses som noe materialistisk og kvantitativt – at intelligensen er en selvstendig entitet med en indre målbar verdi.
Charles Spearmans intelligensmålinger på begynnelsen av 1900-tallet representerer således både historien om hvordan den kvantitative praksis måler intelligensen ved hjelp av faktoranalyse og hvordan den kvantitative og materialistiske ontologien innplasserer intelligensen som en selvstendig, samlet og lokaliserbar gjenstand med iboende verdier.
Med Galtons grunnlegging av både intelligenstestene og eugenikk-bevegelsen, blir testene koblet til politiske oppfatninger som jeg i denne oppgaven har valgt å samle under betegnelsen rasehygiene. Imidlertid, med Binet–Simon, som grunnla de moderne prinsippene for hvordan intelligensen skulle måles, frigjøres testene i forholdsvis stor grad både fra kvantitativ ontologi og rasehygieniske konsekvenser. Etter Binets død ble rasehygienen igjen aktualisert, og det var fra nå av i stor grad rasehygieniske psykiatere som ble ansett som ledende IQ-testere. Som vist er dette også tilfelle i Norge med Johan Lofthus.
Jeg har i oppgavens del 2 forsøkt å plassere Lofthus’ IQ-tester innenfor den norske rasehygienebevegelsen, samt vise testenes uttrykksformer, både innenfor Lofthus’ målepraksis, norsk steriliseringspolitikk og profesjonskamp mellom medisinere og pedagoger. Her kommer også den kvantitative praksisen til uttrykk på befolkningsnivå i form av Lofthus’ ønske om utstrakt differensiering, særlig innenfor skole- og åndssvakevesenet. Generelt kan også denne politiske bevegelsen tilknyttes oppbyggingen av den norske velferdsstaten. Et sentralt spørsmål har i denne forbindelse vært hva som kan anses å være hovedgrunnlaget for Lofthus’ tester. Hans kvantitative praksis er slik det har fremgått overveldende, men på den annen side står han ikke i like stor grad inne for en naiv og dogmatisk ontologi. Som vist betraktet han ikke nødvendigvis intelligensen som en fullstendig samlet fysisk entitet; ei heller oppfattet han den som noen eksakt kvantitativ gjengivelse av en indre kvalitet; han oppfattet heller ikke målesituasjonene som fullstendig nøytrale og uavhengig av ytre forhold; han vedgikk testenes kulturavhengighet; og han betraktet etter hvert ikke intelligensens arvelighetsgrad som totalt kausal.
Det er således et poeng at Lofthus’ hovedagenda kan synes å være av kvalitativ karakter, i form av en rasehygienisk sosialpolitikk med mål om å heve den biologiske befolkningskvaliteten. På denne bakgrunn er det min oppfatning at Lofthus i større grad står for en vilje til operasjonalisering, befolkningsmessig differensiering og ikke minst rasehygienisk legitimering fremfor ontologisk overbevisning.
Man kan hevde at dette kommer tydelig frem i Lofthus’ teorier rundt normalkurven, som synes å utgjøre området der den kvantitative mentaliteten og den politiske rasehygienen blir forsøkt forent. Jeg har her gjort rede for hvordan dette forsøket mer eller mindre mislykkes i forhold til teoretisk konsistens. På denne bakgrunn hevder jeg at de innbyrdes uforenelige aspekter mellom kvantitativ metodikk og kvalitativ befolkningsforbedring sannsynliggjør at rasehygienen står som et overordnet motiv for Lofthus. Den kvantitative metodikken blir dermed kun et middel, og teoriene rundt intelligensens natur mer retorikk og argumentasjon enn ontologisk overbevisning.
Etter min oppfatning er det derfor et poeng at positivismekritiske tolkninger av mellomkrigstidens IQ-tester lett kan bli ufullstendige hvis man ikke tar høyde for tidens politiske kontekst. For Lofthus var nemlig målingene ikke målet, men middelet.
2013-03-12T11:38:00Z
2013-03-12T11:38:00Z
2013-03-12T11:38:00Z
2006
Master thesis
Havik, Håkon. Mål og mening. Hovedoppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/25063
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Havik, Håkon&rft.title=Mål og mening&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-12483
36123
061091766
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25063/1/hovedoppgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25082
2013-04-19T13:18:24Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Nasjoner og nasjonalisme : En historiografisk studie
Ausland, Are
Denne historiografiske oppgaven er ment å gi et overblikk over den teoretiske debatten omkring nasjoners og nasjonalismens natur og oppkomst. I tid er den i hovedsak avgrenset til tidsrommet fra 1980-tallet og frem til i dag, og der det har vært nødvendig å avgrense den geografisk, er den avgrenset til Europa. Oppgaven tar utgangspunkt i tolv teoretikere, og gir derigjennom et innblikk i de viktigste strømningene, spørsmålene og teoriene.
I kapittel 1 ser jeg på to teoretikere som tar for seg nasjonens ontologi, Pierre van den Berghe og Patrick Geary. Van den Berghe representerer en sosiobiologisk form for primordialisme, hvilket innebærer at han mener nasjonen er et objektivt biologisk fellesskap. Patrick Geary er middelalderhistoriker, og søker å vise hvordan grupper det være seg etniske grupper eller nasjoner kun eksisterer som navn, og ikke som faktiske fellesskap: Svensker, franskmenn og så videre er merkelapper uten innhold, mener han.
I kapittel 2 ser jeg på en av hovedstrømningene på feltet, den modernistiske, som sier at nasjoner og nasjonalisme både kronologisk og sosiologisk er fenomener som er knyttet til moderniteten. Elie Kedourie beskriver hvordan den nasjonalistiske doktrinen ble utviklet av sosial frustrerte tyske romantikere på begynnelsen av 1800-tallet. Ernest Gellner mener nøkkelen til nasjonalismens og dermed nasjonenes fremvekst ligger i overgangen mellom to strukturelt og kulturelt forskjellige samfunnstyper, den førmoderne (agrare) og moderne (industrielle). Eric Hobsbawm, derimot, mener fremveksten av nye klasser er det viktigste elementet i forståelsen av fenomenenes fremvekst. Den siste teoretikeren i dette kapittelet, Benedict Anderson, mener nasjonen er en forestilling hvis eksistens fordrer en nasjonalistisk tenkemåte, og en forutsetning for denne tenkemåten er visse spesifikt moderne kommunikasjonsformer.
I kapittel tre gjennomgås tre ikke-modernistiske teorier. For det første Liah Greenfelds, hvor nasjonalismen er et idémessig produkt av sosiale endringer innenfor enkeltstater fra reformasjonstiden av. Adrian Hastings, derimot, mener de første nasjoner oppsto dels fordi kristendommen ga dem modellen for en nasjon i det gammeltestamentlige Israel, og dels fordi de ble forent gjennom respektive skriftspråk. Endelig mener Anthony Smith at noen nasjoner er førmoderne og andre moderne, men at samtlige bygger på førmoderne etniske grupper.
I fjerde og siste kapittel tar jeg for meg teoriene til John Breuilly, Rogers Brubaker og Michael Billig. Breuilly mener nasjonalismen er et produkt av den moderne statens fremvekst, og er opptatt av nasjonalismen som en form for politikk. Brubaker mener nasjoner ikke må sees på som grupper eller som gjenstander , men heller som prosesser, og at nasjonalstater må sees på som nasjonaliserende stater. Den siste teoretikeren, Michael Billig, ser på nasjonalismen slik den arter seg i det nåtidige dagligliv, og er opptatt av banal nasjonalisme, den kontinuerlige reproduksjonen av nasjonen i menneskers fysiske og kulturelle omgivelser.
2006
Master thesis
Ausland, Are. Nasjoner og nasjonalisme. Hovedoppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/25082
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ausland, Are&rft.title=Nasjoner og nasjonalisme&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-14387
48832
070184534
nob
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/25111
2017-12-08T09:16:45Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Mellom fortid og samtid : Ariostos "Orlando furioso" og fortiden som sosialt og politisk virkemiddel på 1500-tallet
Moss, Anders
Avhandlingen er en synkron drøftelse av Ludovico Ariostos (1474-1533) "Orlando furioso" (1532). Jeg drøfter forståelse av fortiden i Ariostos hovedverk. I renessansen oppsto det en ny forståelse av fortiden, gjerne forstått som en avvisning av tiden mellom renessansen og antikken, den såkalte middelalderen. Men forståelsen var ikke konsekvent.
Ariosto opprettholder et kontinuitetsforhold med idealer også fra middelalderen. Særlig vektlegger han et kontinuitetsforhold mellom fortidens ridderideal og høyrenessansens aristokrati. Det gjør ham etter mitt skjønn representativ for epoken.
"Orlando furioso" beveger seg i et grenseland mellom det fiktive og det reelle. Det gir teksten to lag, ett litterært og ett historisk. Jeg ser på det historiske tekstlaget og dialogen Ariosto lager mellom fortid og samtid. Jeg leser dialogen som en metodisk tilnærming til å forstå makt og legitimitet.
Ariostos kontekst var fyrstedømmet i Ferrara i høyrenessansen. I den italienske renessansens siste del var det en tiltakende tendens til at makt kom i hendene på noen få og mektige slekter.
Ariosto opphøyer slekten Este og legitimerer deres fyrstedømme. Han tar parti i maktpolitiske interessekonflikter. Jeg leser teksten som en kilde til deler av fyrstedømmets politiske og ideologiske utforming.
Jeg forsvarer en alvorlig lesning av teksten og hevder at framstillingen av fortiden mest sannsynlig var i tråd med fyrstens historiske selvforståelse. For slekten Este var Ariostos diktning formålsnyttig, forstått blant annet som en hensiktsmessig omgang med historien.
Det er rimelig å anta at forståelsen av fortiden i "Orlando furioso" sammenfalt med fyrsteslektens egen forståelse av fortiden, nemlig som grunnlaget for deres makt. Lang slektslinje og lang regjeringstid var den beste garantien for fortsatt makt.
Mitt hovedfunn er at forståelsen av fortiden slik den framstår i "Orlando furioso" var et sosialt og politisk virkemiddel. Ariosto hadde et formål og en intensjon med framstillingen. Han opphøyet aristokratiets idealer og forskjønnet den hierarkiske samfunnsstrukturen, uavhengig av om den faktiske virkeligheten var annerledes, uavhengig om han faktisk også så brudd.
2013-03-12T11:38:01Z
2013-03-12T11:38:01Z
2013-03-12T11:38:01Z
2008
Master thesis
Moss, Anders. Mellom fortid og samtid. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/25111
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Moss, Anders&rft.title=Mellom fortid og samtid&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-20520
74691
08263372x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25111/3/AndersxMossx-xAriostosxOrlandoxfurioso.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25069
2017-12-08T09:16:45Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Forsvaret for dyrenes frigjøring
Tornes, Arild
Oppgaven er en innføring i det radikale forsvaret for dyrs rettigheter og frigjøring, og bevegelsens kritikk av den moralske antroposentrismen.
Dyrerettighets- eller dyrefrigjøringsbevegelsen er en radikal sosial bevegelse, inspirert av en retning innen moderne moralfilosofi som mener mennesker har plikter mot ikkemenneskelige dyr og at de har rettigheter. De nålevende filosofene Peter Singer og Tom Regan er dens mest kjente forsvarere, de innleder debatten om dyrs rettigheter på 1970-tallet. Dyrefrigjøringsfilosofien tar utgangspunkt i det moderne etiske og politiske ideal om rettferdighet og likestilling, og argumenter for at slik dette egalitære idealet har blitt brukt for å forsvare liberale og sosiale reformer og revolusjoner, demokrati og menneskerettigheter, bør det også føre til radikale forandringer i måten vi behandler ikkemenneskelige dyr på.
Jeg vil ha fokus på er hvordan bevegelsen står for brudd og kontinuitet med sentrale tanker i vår idéhistorie.
Den står i kontinuitet med forestillingen om at moralske og sosiale fremskritt handler om en utvidelse av den moralske sfæren til å inkludere nye grupper, som tidligere har vært undertrykt, og at menneskers partiskhet til sin egen gruppe ofte står i motsetning til etisk behandling av de andre.
Dyrefrigjøringsfilosofien er et brudd med den antroposentriske moral som sterkt har dominert vestlig filosofi. Den antroposentriske (menneskesentriske) moral har definert mennesket som overlegen og mer verdifull enn andre dyr kun på grunnlag av artstilhørighet og forskjellige egenskaper som har vært definert som spesifikt menneskelige. Dyrefrigjøringsbevegelsen bryter med den tradisjonelle forestillingen om at ikkemenneskelige dyr er nøytrale naturressurser, på linje med sticks and stones. Den instrumentelle holdningen til naturen er en sentral del av moderniteten. Fra dyrefrigjøringsperspektivet er utnytting av ikkemenneskelige dyr mer på linje med utnytting av mennesker, enn med utnytting av den vegetabile naturen.
Oppgaven har en diakron og synkron del. Førstnevnte ser jeg på i andre kapittel, på hvordan synet på ikkemenneskelige dyrs moralske status har kommet til uttrykk hos sentrale tenkere gjennom vestens idéhistorie, hvordan det har forandret seg, og hvordan utviklingen leder opp mot den moderne tids debatt om dyrs rettigheter. Den synkrone delen, kapittel tre og fire, tar for seg de forskjellige teoriene om dyrs moralske status hos vår tids forsvarere og motstandere av dyrs frigjøring. Jeg avslutter andre, tredje og fjerne kapittel, med oppsummering og konklusjon.
2013-03-12T11:38:02Z
2013-03-12T11:38:02Z
2013-03-12T11:38:02Z
2006
Master thesis
Tornes, Arild. Forsvaret for dyrenes frigjøring. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/25069
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Tornes, Arild&rft.title=Forsvaret for dyrenes frigjøring&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-13733
41867
061942650
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25069/2/master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25137
2020-11-12T23:33:06Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
For sjelens salighet og rikets sikkerhet : med Martin Luther mot munker : munkemotstandens idéhistorie i Norge fra reformasjonen til Eidsvoll 1814
Engelsen, Bente
Grunnloven av 1814 forbød munkeordener og jesuitter i Norge. Oppgaven spør: hvorfor fant man det nødvendig å innføre et slikt forbud?
Utgangspunktet er motstand mot munker i 1814. Men undersøkelsen er av historisk karakter, idet munkeforbudet viser seg å ha en forhistorie i dansk-norsk statsledelse helt tilbake til reformasjonen. I løpet av disse århundrene har kongenes motivasjon for å forby munker endret seg. Munkemotstanden gir seg ulike utslag og har forskjellig ordlyd i periodene oppgaven tar for seg. Jeg ser på lovtekster der statsledelsen formulerer seg mot ordensreligiøse og på religiøse skrifter som ledsager og underbygger lovene. Oppgaven viser på denne måten hvordan det som opprinnelig var et religiøst motivert oppgjør med katolsk vranglære gradvis får mer politisk karakter, idet innenlands klosterliv avskaffes og munker går over til å bli utenlandske, religiøse fiender.
Parallelt med at holdninger til munker og lover imot dem innskjerpes, bygges det statlige kirkestyret ut i Danmark-Norge. Jeg legger vekt på hvordan dette får stadig sterkere betydning som politisk kontrollredskap, og hvordan forbud mot munker går over til å bli et politisk tiltak for å beskytte den dansk-norske kongens religionsmakt.
På denne bakgrunnen framstiller oppgaven forhandlingene på Eidsvoll i 1814. Der ble munkeforbudet foreslått og vedtatt innlemmet i Grunnloven med referanse til dets plass i fortidas dansk-norske lovverk. Oppgaven trekker fram situasjonsbestemte argumenter som lar oss forstå hvorfor man valgte å aktualisere fortidas munkepolitikk på Eidsvoll. Ved å beskrive og tolke disse argumentene vil oppgaven kaste nytt lys over grunnlovsverket i 1814.
2009
Master thesis
Engelsen, Bente. For sjelens salighet og rikets sikkerhet . Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/25137
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Engelsen, Bente&rft.title=For sjelens salighet og rikets sikkerhet &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24536
98278
100884091
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25137/1/MasteroppgavexBentexEngelsenxhxstx2009.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25046
2013-03-12T11:38:02Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Det norske økofilosofiske forsøket og humanismen : Oppgaven er en presentasjon av de filosofiske og politiske ideene i den norske økofilosofien. I tillegg problematiserer oppgaven disse ideene ved å se på den kritikken som har vært rettet mot den.
Nilsen, Tom Viggo
DET NORSKE ØKOFILOSOFISKE FORSØKET OG HUMANISMEN.
Denne avhandlingen presenterer de ideene som ligger i den norske økofilosofien, både de filosofiske og de politiske ideene. Samtidig er disse ideene problematisert gjennom den kritikken som har kommet fra andre som også ser på seg selv som økofilosofer, eller fra kritikere som står utenfor det økofilosofiske miljøet.
Den norske økofilosofien er sterkt preget av Arne Næss og Sigmund Kvaløy Setreng, men med viktige bidrag fra Hjalmar Hegge og Hatvig Sætra.
Næss bygger opp sin økofilosofi som et hypotetisk deduktivt system som tar utgangspunkt i hans økosofi T. Økosofi T er inspirert av økologien og tanken på at alt henger sammen, i tillegg til filosofiske ideer som retten til selvutfoldelse, selvrealisering, enhetsfilosofi m.m. Setrengs tanker om kompleksitet er et annet slikt utgangspunket. Uansett utgangspunkt mener Næss at det bør føre til at alle godtar det han kaller den dypøkologiske plattformen.
Alt liv på jorden har verdi i seg selv (egenverdi, iboende verdi), menneskene har bare rett til å redusere naturens mangfold for å tilfredsstille vitale behov, full utfoldelse av alle kulturer er bare mulig ved en reduksjon av antall mennesker og en endring i vårt levesett må søke større livskvalitet og ikke flere materielle goder.
Næss filosofiske hovedidé likhet (egalitet) i biosfæren. Ideen om likhet i biosfæren fører videre til to andre filosofiske ideer for Næss: Ideen om egenverdi og nødvendigheten av identifikasjon.
Både Næss og Setreng har mangfold og kompleksitet som filosofiske hovedideer. Sætra ser på mangfold som en av de viktigste naturlovene .
Alle de norske økofilosofene ser det som helt nødvendig med homogene og stabile lokalsamfunn (f. eks. stabil befolkningsmengde) med størst mulig selvberging (grønne likevektssamfunn med størst mulig mangfold for alt liv). En reduksjon av antall mennesker på jord er en forutsetning for dette
Diskusjonen om økofilosofien og dypøkologien har vært omfattende. Kritikere mener at likhet nødvendigvis må føre til at mennesket mister sin sentrale og ledende posisjon, det vil føre til anti - antroposentrisme og videre til økosentrisme eller biosentrisme. Ideen om egenverdi blir kritisert fordi man mener at det i praksis er umulig å etablere egenverdi for ikke menneskelige vesener.
Det mest følelsesladde diskusjonen innenfor økofilosofisk politikk for kritikerne er den kraftige reduksjonen av antall mennesker som ses på som nødvendig. Det første spørsmålet er selvfølgelig om det er nødvendig. Det andre er hvordan skal vi få det til. Noen kritikere er så deprimerte over tanken at de ser for seg nye dødsprogram.
2013-03-12T11:38:02Z
2013-03-12T11:38:02Z
2013-03-12T11:38:02Z
2004
Master thesis
Nilsen, Tom Viggo. Det norske økofilosofiske forsøket og humanismen. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/25046
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Nilsen, Tom Viggo&rft.title=Det norske økofilosofiske forsøket og humanismen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9450
19236
041523903
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25031
2017-12-08T09:16:45Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Jens Bjørneboes kritikk av sosialdemokratiet 1945 - 1957. : Et forsvar for indivdet i kollektivismens tidsalder, mellom skjebne, idealisme og pragmatisme
Sander, Ola Skage Knudsen
I Jens Ingvald Bjørneboe (1920 – 1976) sin ”antroposofiske periode”, her begrenset omtrentlig til tidsrommet 1945 – 1957, kritiserer han det sosialdemokratiske Norge. Utgangspunktet var et forsvar for individet, som han mente ble fortrengt under den kollektivistiske likhetstankegangen og de styringsprinsipper som sosialdemokratiet la opp til, med sin støtte i positivismen, naturvitenskapens objektive metoder og fagekspertisen. Når en ser tilbake på forfatteren, debattanten og mennesket Bjørneboe er det ofte det idealistiske og sosiale engasjementet som gjerne blir trukket frem. Der den ”senere Bjørneboe” fremmer sin sosialkritikk gjennom en mer direkte anarkistisk tradisjon (eller frihetlig sosialisme), som er polemisk og saksorientert, er kritikken fra et antroposofisk perspektiv mer uklar og mindre målrettet. Det har vær målet med denne oppgaven å forsøke å se hvordan kritikken som Bjørneboe fremmer forholder seg til hans mål om en overskridelse til et nytt kulturtrinn, og hvordan dette forsvares som et pragmatisk alternativ til det bestående. Det jeg har forsøkt å vise gjennom denne oppgaven er at det voldsomme engasjementet for enkeltindividet først og fremst bunner i en personlig fortvilelse, som knytter seg an til hans oppvåkning av det selvbevisste ”jeg” i ungdomstiden. Der det, etter mitt syn, først og fremst er trekk ved hans indre psykologi, eller det jeg har kalt skjebnetanke, som leder til det nødvendige opprop av en dekonstruksjon av det etablerte, og hvor det fra en ny dogmefri erkjennelse og innsikt skal etableres et nytt samfunn, basert på en høyere forståelse av virkeligheten. Men som jeg har pekt på er denne idealismen svært lite praktisk orientert; Han kritiserer det etablerte, men maktet ikke å komme med troverdige løsninger på hvordan det nye kulturtrinn tar steget fra tanke og idé til det samfunnsorganisatoriske. Oppgaven handler derfor også om den polariserte front mellom sosialdemokratiet og Bjørneboes idéunivers. Bjørneboe forblir i en utenforposisjon både i forhold til seg selv og samfunnet, der han ikke makter å komme ut av sitt eget ”uføre”, i det han bærer på en dobbelthet i spenningen mellom en anarkistisk individualisme og en åndelig individualisme, og med det blir stående i en verdensanskuelse som han ikke kan oppgi, men heller ikke oppfylle. Hans mål var opplagt å vekke en generell opprørstrang og en kritisk impuls, men han klarte aldri å skape noen entusiasme for et bedre alternativ enn det sosialdemokratiske regime, som hadde bred støtte i befolkningen. Resultatet for Bjørneboes del blir det motsatte av hans egen intensjon: Han argumenterer for å bekjempe salamandermennesket og det autoritære system og prinsipp, samtidig som han selv fremstår som dens representant, der individet han hevder å forsvare, først og fremst gjelder unntaksmennesket og sine egne forbilder.
2013-03-12T11:38:03Z
2013-03-12T11:38:03Z
2013-03-12T11:38:03Z
2011
Master thesis
Sander, Ola Skage Knudsen. Jens Bjørneboes kritikk av sosialdemokratiet 1945 - 1957.. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/25031
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Sander, Ola Skage Knudsen&rft.title=Jens Bjørneboes kritikk av sosialdemokratiet 1945 - 1957.&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-30528
142295
120854422
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25031/3/Masteroppgavex2011xxEndelig.doc
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25031/4/Sander.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25033
2017-12-08T09:16:45Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
I brytningen mellom hedendom og kristendom : Gudsbildet i Boethius' "Filosofiens trøst"
Frøland, Carl Muller
Denne oppgaven handler om gudsbildet i Boethius’ Filosofiens trøst, et verk skrevet tidlig på 500-tallet e.Kr. Verket har en spesiell tilblivelseshistorie, siden det ble skrevet mens forfatteren satt i fengsel og ventet på sin dødsdom. Boethius forteller at Filosofia, en gudinneaktig skikkelse, åpenbarer seg for ham i fengselet. Hun innleder en samtale med ham, som vil vare nesten hele resten av verket, hvor en rekke sentrale filosofiske spørsmål diskuteres. Ikke minst kommer Gud, hans natur og virkemåte, til å spille en viktig rolle utover i denne diskusjonen.
Jeg mener at Boethius har skrevet et verk som ikke bare ”filosofisk”, i ordets moderne forstand, men også spesifikt ”religiøst”. Verkets religiøse karakter er uensartet, noe gudsbildet som gradvis utpensles i løpet av den lange samtalen mellom Filosofia og hennes samtalepartner, tydelig illustrerer. Litt etter litt sørger hun for at Boethius forstår skjebnens tilsynelatende meningsløse omskiftelser og får innsikt i hvordan verden dypest sett er strukturert, som en harmonisk helhet opprettholdt av sin skaper, den transcendente Gud.
Gud antar tydelig antropomorfe trekk: Han skildres ikke bare som et upersonlig prinsipp som styrer verden, men også som en god og rettferdig himmelkonge, en kjærlig allfader som sørger for at alt det skapte i sin opphavslengsel kan vende tilbake til ham. I menneskets tilfelle dreier det seg om sjelens oppstigning til sitt himmelske fedreland hvor mennesket finner hvile og lykksalighet. Jeg mener å ha identifisert to hovedaspekter ved Boethius’ gudsbilde. På den ene side fremstilles Gud som et upersonlig prinsipp, en abstrakt kraft som sikrer verdens lovmessige orden. På den annen side beskrives han som en personlig Gud som på tross av sin transcendente natur har en spesiell relasjon til sitt skaperverk, tydeligst illustrert ved mennesket: Gud er ikke bare verdens skaper og opprettholder, men også dens forløser. Det er ved mentalt å knytte seg til Gud som tilværelsens transcendente, urokkelige sentrum at Boethius endelig synes å finne sin etterlengtede trøst.
Etter å ha sammenlignet dette gudsbildet med det man finner hos to hedenske tenkere, nyplatonikerne Plotin og Proklos, og en kristen tenker, Augustin, er min konklusjon at det gudsbildet hos Boethius i sin kompleksitet hverken bør regnes som rent hedensk eller kristent. Det fremstår snarere som en form for personlig syntese av viktige aspekter ved hedensk-nyplatonske og augustinsk-kristne gudsforestillinger.
2013-03-12T11:38:04Z
2013-03-12T11:38:04Z
2013-03-12T11:38:04Z
2011
Master thesis
Frøland, Carl Muller. I brytningen mellom hedendom og kristendom. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
http://hdl.handle.net/10852/25033
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Frøland, Carl Muller&rft.title=I brytningen mellom hedendom og kristendom&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-30495
142492
12085452x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25033/3/Froland.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25106
2014-12-26T05:10:33Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Film og fiendebilder : Bond-skurkenes historie
Johnsen, Atle
Hovedfagsoppgaven handler om fiendebilder i film, og jeg tar utgangspunkt i å se hvordan skurkerollen har blitt forandret fra den første 007 filmen ble laget og frem til i dag.
I det første kapittelet redegjør jeg for hva et fiendeblide er, og hvordan ideen om en antagonist kommer til utrykk i filmmediet. Her har jeg tatt med et bredt spekter av filmer for å nyansere perspektivet på oppgaven.
I det andre kapittelet tar jeg utgangspunkt i James Bond-filmene som ble laget i 1960-årene. På denne tiden var spenningen mellom atommaktene stor, og det kommer til utrykk ved hvordan skurkene fremstilles. Kjeltringene er for eksempel udemokratiske noe som kan forbinde dem til kommunismen. De blir også ofte støttet av sosialistiske land når de truer Vesten og de tilhører ofte
Øktblokken.
I kapittel tre skrev jeg om avspenningsperioden på 1970- tallet. På denne tiden var klimaet mellom stormaktene mildere, og både Vesten og Sovjetunionen var innstilte på leve i fredlig sameksistens. Dette kommer til utrykk i 007 filmer som ble laget på denne tiden. I The Spy Who Loved Me samarbeider KGB og den britiske etterretningen om å bekjempe deres felles fiende.
I kapittel fire skrev jeg om rivaliseringen som tiltok på 1980-tallet Dette kommer blant annet til utrykk ved at kjeltringene i større grad kan forbindes med kommunistiske land, og de nå fremstår som mer truende enn noen gang tidligere.
I det kapittelet trakk jeg frem filmer som er laget etter at den
Kalde krigen sluttet I disse filmene har bandittene blitt noe demokratiserte. Skurkene har heller ikke den tilknytningen til
Øst-Europa som tidligere. Kjeltringene i de nyeste filmene
Er ofte internasjonale terrorister, ofte med tilhørighet til muslimske land, eller stater som fremdeles er kommunistiske. For eksempel Cuba og Nord-Korea.
Som man kan se varierer hele tiden fiendebildet ettersom den kulturelle konteksten forandres. Dette gir en indikasjon på at filmene ikke bare er ren underholdning, men reflekterer hele tiden aktuelle hendelser i samfunnet.
2013-03-12T11:38:04Z
2013-03-12T11:38:04Z
2013-03-12T11:38:04Z
2002
Master thesis
Johnsen, Atle. Film og fiendebilder. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/25106
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Johnsen, Atle&rft.title=Film og fiendebilder&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-5359
7025
040097609
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25106/1/7025.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25041
2013-03-12T11:38:04Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Romantikk og kommunitarisme - en parallellstudie
Tveit, Lise Fløtberg
Målet for oppgaven er å redegjøre for likheter i den filosofiske argumentasjon som finnes mellom den romantiske reaksjon på opplysningstidens idealer, og den kritikk kommunitarister retter mot dagens liberalistiske tenkning innen etikk og politikk.
De problemområder jeg fokuserer på kan oppsummeres i følgende skjema:
OPPLYSNING/LIBERALISME ROMANTIKK/KOMMUNITARISME
Fremtidsoptimisme Modernitetskritikk
Individualisme Fellesskap
Universalisme Partikularisme
Fremtidsoptimisme har jeg trukket frem som et fremtredende trekk både ved opplysningen og liberalistisk filosofi, kjennetegnet ved tanken om at mennesket ved en rasjonell tilnærming til virkeligheten kan perfeksjonere både seg og samfunn. Romantikken og kommunitarismen karakteriseres av en langt mer pessimistisk holdning til den samfunnsmessige utvikling.
Kommunitaristen Alasdair MacIntyre skildrer den moderne moralkultur som en tilstand av forvirring og forfall, der det moderne jeg gjør sine moralske vurderinger uavhengig av den tilknytning individet har til ulike former for fellesskap, historie og tradisjon, og uten å vurdere hvorvidt de moralske valg man tar bidrar til realiseringen av det gode liv.
Som forløper til den romantiske reaksjon på opplysningen, hevder Jean-Jacques Rousseau at de vitenskapelige fremskritt ikke har bidratt til å utvikle menneske og samfunn i positiv retning. Og som MacIntyre hevder han at samfunnets moral er preget av forvirring og forfall.
Implisitt i MacIntyres analyse av den moderne moralkultur ligger en oppfatning av den liberalistiske individforståelse som feilaktig. Liberalistene betrakter individet som selvtilstrekkelig i den forstand at det ikke behøver være tilknyttet ulike former for fellesskap for å utvikle sitt menneskelige potensial. Et politisk fellesskap har ut fra en slik forståelse ingen verdi utover det å beskytte individenes interesser.
På bakgrunn av hans bok A Theory of Justice, er det flere kommunitarister som tillegger John Rawls en slik individ- og samfunnsforståelse. Og som en motsetning til denne, understreker Michael J. Sandel og Charles Taylor de ulike fellesskapsformers betydning for mennesket realisering av sitt potensial som fritt, selvstyrt og moralsk handlende individ.
Kommunitaristenes kritikk av en ahistorisk, atomistisk forståelse av individ og samfunn løper parallelt med den posisjon Rousseau, Edmund Burke og G. W. F. Hegel inntar i forhold til opplysningens menneskesyn. Rousseau tar avstand fra måten de klassiske liberalister skildrer individet i naturtilstanden på. Nemlig som utstyrt med eiendomsbegrep, ønsker, kalkuleringsevne, og med valget om å tre inn i et samfunnsfellesskap. Nevnte egenskaper, påpeker Rousseau, kan bare utvikles innen samfunnet.
Med til avvisningen av opplysningens individ- og samfunnsforståelse hører Burke, som poengterer at man ikke kan nærme seg samfunnet som om det var en maskin, og han understreker historien og tradisjonens betydning ved reformering av samfunnet.
Diskusjonen universalisme partikularisme omhandler betingelsene for å kunne realisere seg som et fritt, selvstyrt og moralsk handlende individ. Kommunitaristene og Hegel understreker at dette er et potensial som må realiseres og utvikles innen fellesskapet. For Hegel innebærer dette en avvisning av Kants morallov, for kommunitaristene en kritisk holdning til den liberalistiske, nøytrale stat.
2013-03-12T11:38:04Z
2013-03-12T11:38:04Z
2013-03-12T11:38:04Z
2004
Master thesis
Tveit, Lise Fløtberg. Romantikk og kommunitarisme - en parallellstudie. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/25041
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Tveit, Lise Fløtberg&rft.title=Romantikk og kommunitarisme - en parallellstudie&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9448
16375
041523075
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25060
2019-11-14T23:38:49Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Fra tabu til taushet : Toleranse i velferdsstaten 1950.2000. Et idehistorisk og begrepshistorisk perspektiv på toleransebegrepet og dets dilemmaer.
Butenschøn, Marianne
Oppgaven er en begreps- og idehistorisk undersøkelse av toleransebegrepets innhold i velferdsstatens epoke, nærmere bestemt i Norge i siste halvpart av 1900-tallet. Det er foretatt en historisk og tematisk fremstilling av toleransebegrepet, for deretter å kartlegge, undersøke og analysere samfunnets og myndighetenes anvendelse og forståelse av begrepet slik det blir brukt i offentlige dokumenter og tekster generelt, og i forhold til lesbiske og homofiles situasjon spesielt. Undersøkelsen omfatter også lesbiske og homofiles egen erfaring med, forståelse og anvendelse av toleransebegrepet.
"Toleranse er det ekleste begrep jeg vet!" sier Karen-Christine Friele, den mest fremtredende homoforkjemper i velferdsstatens epoke. Hvorfor sier hun det? Hvorfor har de fleste av oss et ambivalent forhold til toleranse? Det brukes som skjellsord eller honnørord alt etter som. Vi møter det daglig i samfunnsdebatten i alle medier. Toleranse er viktig verdi i vårt samfunn. Skolens formålsparagraf sier at den skal "fremje åndsfridom og toleranse". Men vi skal vel ikke tolerere alt? Disse spørsmålene er søkt besvart.
Den historiske og tematiske gjennomgangen viser at toleranse er et uhyre komplekst begrep med mange betydninger, å tåle noe man ikke liker og helst vil forby, å anerkjenne andres rett til å leve og ytre seg fritt men ikke skade andre. Uttrykker ofte ovenfra-ned holdning. Derav vår ambivalens. Toleranse forstås ofte som likegyldighet eller relativisme. Det er det ikke! Toleranse behøves for å håndtere konflikter samfunnsborgerne i mellom - og samtidig leve sammen i et samfunnsfellesskap.
En stor mengde tekster fra 1950 til 2000 er gjennomgått: allmennkulturelle tidsskrifter, politiske partiprogrammer, offentlige utredninger, dokumenter, stortingsforhandlinger i saker som angår homofiles rettsstilling, lesbiske og homofiles egne skrifter om egen situasjon og der toleranse er et tema. Kartleggingen og undersøkelsen viste blant annet:
- Velferdsstatens myndigheter har ikke reflektert i særlig grad over hva toleranse i praksis bør innebære, hva det kreves av tilrettelegging og tiltak fra myndighetenes og skolens side.
- Offentlige tekster ser i liten grad sammenheng mellom myndighetenes egen toleranse og homofiles situasjon. Det tales om samfunnets generelle toleranse, og at den er blitt større de siste 20 år. Samtidig impliseres det gjennomgående at en forutsetning for folks toleranse er at man ikke er "synlig", at man ikke viser "homofil adferd". Homofile har det bedre på større steder der man kan være anonym.
- I det meste av epoken har lesbiske og homofile oppfattet seg som "tolerert", men diskriminert. En slik toleranse betakker de seg for.
- For 50 år siden var homofili et tabu: unevnelig, noe man ikke skulle befatte seg med. Intoleransen var total. Lesbiske og homofile måtte gjøre seg usynlige for å overleve. Senere ble det noe enklere å være synlig, men tryggest å velge å være usynlig. I dag blir lesbiske og homofile gjort usynlige. Homofile er en "ikke-sak" for alle unntatt kirken. Usynliggjøringen, tausheten er nesten total. En "usynlighetskonferanse" ble arrangert sommeren 2005, med fokus på lesbiske og homofile som en usynlig minoritet i arbeidsliv, idrett, skole osv.
- Samfunnets "toleranse" har beveget seg fra tabu og en synlig intoleranse, til en tilsynelatende toleranse som forutsetter usynlighet og taushet.
- Det foreslås en fornyet forståelse av toleranse som kan fungere for alle i samfunnet.
2013-03-12T11:38:04Z
2013-03-12T11:38:04Z
2013-03-12T11:38:04Z
2005
Master thesis
Butenschøn, Marianne. Fra tabu til taushet. Hovedoppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/25060
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Butenschøn, Marianne&rft.title=Fra tabu til taushet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-11905
33902
060284234
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25060/1/Hovedoppgave+_idehistorie_h%C3%B8sten_2005_Marianne_Butensch%C3%B8n.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25042
2014-12-26T05:10:33Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
The Recycling of Geopolitical Ideas and the Affirmation of Old World Order Theories : An analysis of Samuel P.Huntington's theory ”The Clash of Civilizations”
Revheim, Kristina Lie
Summary
This thesis investigates one of the most interesting and debated recent theories in the field of international relations, namely the one Harvard-professor Samuel P. Huntington, ”The Clash of Civilizations”, put forward in an article in the Journal of Foreign Affairs in 1993.
Huntington states that civilizational and cultural factors, not economics or ideologies, will be the principle reason why conflicts occur in our Post Cold War world. Huntington provoked many by claiming that "In this new world, local politics is the politics of ethnicity; global politics is the politics of civilizations. The rivalry of the superpowers is replaced by the clash of civilizations." The article evoked an enormous response world-wide. According to the editor of Foreign Affairs, it stirred up more discussion than any other article since the 1940’s.
In contrast to the prevailing debate and criticisms of Huntington's theory, which mainly deals with Huntington's claim that the rivalry of the superpowers is replaced by the clash of civilizations, my aim has been to question the conceptual construction of his theory. Central to the discussion has been to analyze Huntington's theory within a geopolitical historical context and a contemporary political context.
In the preface of the book (The Clash of Civilizations and the Remaking of World Order) that followed the article, Huntington says that his theory "…aspires to present a framework, a paradigm, for viewing global politics that will be meaningful to scholars and useful to policymakers." That his theory represents a paradigm within the field of international relations is a bold claim to make, even for a Harvard professor. This thesis dismisses his claim on the basis that the theory does nothing but continue a long, western geopolitical tradition. In other words, his theory has rather placed new political issues into an old theoretical framework.
Having deconstructed Huntington's theory, the theory's objective is also questioned; is his theory really about a clash of civilizations? Is it possible to understand Huntington's 'civilizational' world order theory as some form of identity politics? Huntington is afraid that the political unity and cultural homogeneity in his country is threatened. He sees the traditional Anglo-Saxon, Protestant, English cultural inheritance of the American identity being undermined by various groups within the United States. A foreign common threat would help quell dissidence and enforce a stronger sense of community. Therefore a domestic cultural problem needs a foreign cultural threat. In this light, Huntington, like many before him, provides a new dangerous 'Other', which helps to discipline the American 'Self'. This new 'Other' is defined along cultural terms as opposed to ideological terms, which was the case during the cold war.
In the end, Huntington's theory is significant because it represents a vital part of our present western mental conceptual framework. It has contributed to the renaissance of concepts such as religion, culture and civilizations in today's leading political discourse. In other words, Huntington's theory tells us more about American domestic and foreign policy than it does about a coming clash of civilizations.
2013-03-12T11:38:04Z
2013-03-12T11:38:04Z
2013-03-12T11:38:04Z
2004
Master thesis
Revheim, Kristina Lie. The Recycling of Geopolitical Ideas and the Affirmation of Old World Order Theories . Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/25042
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Revheim, Kristina Lie&rft.title=The Recycling of Geopolitical Ideas and the Affirmation of Old World Order Theories &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9449
17556
041602412
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25042/1/17556.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/25058
2013-03-12T11:38:05Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Artikulering og gjenvinning av modernitetens moralske basis : En redegjørelse for Charles Taylors strategier i Sources of the Self
Husebø, Kjetil
Sammendrag
Den kanadiske filosofen Charles Taylor (f.1931) ville med monumentalverket Sources of the Self (1989) bidra med en fornyet forståelse av det moderne selvet, hovedsakelig gjennom å fokusere på dets moralske basis. Siktemålet til Taylor er blant annet å undersøke genesen til moderne identitet og bidra med nye perspektiver i modernitetsdebatten. I min tekst redegjør og diskuterer jeg flere av Taylors strategier og målsetninger. Intensjonen er blant annet å vise den tette forbindelsen mellom Taylors normative, diagnostiske prosjekt på den ene siden, og hans deskriptive, idéhistoriske fremstilling og anvendelse på den andre siden. Ved å tydeliggjøre det nære forholdet mellom Taylors moralfilosofiske prosjekt og hans selektive fremstilling av den vestlige idéhistorien, viser jeg hvilken betydning Taylors normative antagelser og diagnostiske anliggender har for hans fortelling om det moderne selvet. Gjennom å både se på de generelle perspektivene Taylor legger til grunn for sin studie av moderne identitet, og på konkrete nivåer med utdrag fra hans idéhistoriske gjennomgang, tar jeg for meg Taylor både som idéhistoriker, moralfilosof og modernitetstenker. Jeg redegjør med andre ord for Taylors historiekonstruksjon og hvilke premisser som ligger til grunn for denne. Dessuten trekker jeg inn Taylors populærvitenskapelige bok The Ethics of Authenticity (1991) for å supplere belysningen av hans diagnostiske og normative prosjekt.
Et grunnleggende premiss er at menneskets verdier og tilhørighet til historien er medkonstituerende for hva det er og hvordan det forstår seg selv, og derfor grunnleggende når man studerer den moderne identitet og dets selvforståelse. Forståelse av moderne identitet krever en genealogisk studie av dets moralske idealer og kildegrunnlag. Men Taylors prosjekt er ikke bare av deskriptiv art. Det er like mye preget av et ønske om å fremsette en diagnose og kureringsforslag på noen av modernitetens sykdomsbilder . Dypest sett handler Sources of the Self om å gjenopprette selvets forbindelse med det gode.
I min redegjørelse foretar jeg også noen korte komparative analyser, både når det gjelder Taylor betraktet som modernitetstenker, idéhistoriker og moralfilosof. Dessuten trekker jeg inn ulik kritikk som er blitt rettet mot Taylors prosjekt. Jeg diskuterer blant annet hvorvidt Taylors perspektiver kan sies å være idealistiske, og hvilken rolle hans kristne ståsted spiller for diagnosen over den moderne identitetens sykdomsbilder. Avslutningsvis går jeg inn på Taylors lesning av opplysningsprosjektet, der et sentralt siktemål er å vise den nokså tette, men skjulte forbindelsen mellom den sekulære humanismens og kristendommens moralske idealer.
2013-03-12T11:38:05Z
2013-03-12T11:38:05Z
2013-03-12T11:38:05Z
2005
Master thesis
Husebø, Kjetil. Artikulering og gjenvinning av modernitetens moralske basis. Hovedoppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/25058
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Husebø, Kjetil&rft.title=Artikulering og gjenvinning av modernitetens moralske basis&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-11904
29542
060283955
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25008
2017-12-14T23:10:37Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
”Tidsaandens Magt over Individerne” : en idéhistorisk studie av Thomasine Gyllembourgs roman To tidsaldre med utgangspunkt i Søren Kierkegaards En literair anmeldelse : om synet på kvinnen og tiden i 1790- og 1840-årene
Sørensen, Gerd
”Tidsaandens Magt over Individerne” er en idéhistorisk studie av Thomasine Gyllembourgs roman To Tidsaldre (1845), hvor fortellingen er lagt til 1790- og 1840-årene. Og det er nettopp forfatterens beskrivelse av tidens ånd, forstått som tidens mentalitet, som er denne oppgavens gjenstand. Disse periodene forbindes gjerne med store revolusjoner og kriger. Men det er ikke de store verdenshistoriske begivenheter som er målet, verken i romanen eller i denne undersøkelsen, men den virkning disse har etterlatt seg i det huslige liv, som spesielt blir reflektert ved kvinnene i boken.
Romanen er satt inn i en historisk kontekst, og analyseres i forhold til symbolske og sosialhistoriske teorier, for å finne vesentlige forskjeller på de to tidene, særlig med hensyn til forståelsen av kvinnens rolle og utrykksregister.
To Tidsaldre er en fiksjon og kan speile faktiske forhold i tidene den omhandler, men forfatteren kan også være inspirert av andre fiksjoner, og kan hente idéer fra blant annet Goethes, Schlegels og Rousseaus verker, som forbilder til noen av romanskikkelsene.
Kan en historiefilosofisk tilnærming for å analysere tidens mentalitet i To Tidsaldre, som Kierkegaard gjør i En literair Anmeldelse, være en fruktbar vei å gå for å finne mer ut om de respektive tidene? spør oppgaven i siste del.
Målet er å belyse hverdagstanker og hverdagsliv, for å se hvordan de forandres i forhold til den konteksten de opptrer i. Og det er å sette realhistorien sammen med bestemte forestillinger for å gjenfinne idéer i det virkelige liv. Det bakenforliggende ønsket med oppgaven, er å hente forfatteren Thomasine Gyllembourg og hennes verker frem fra støvet i bokhyllene og inn i leseverden igjen.
2010
Master thesis
Sørensen, Gerd. ”Tidsaandens Magt over Individerne”. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/25008
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Sørensen, Gerd&rft.title=”Tidsaandens Magt over Individerne”&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-27049
102269
111205697
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25008/3/Sorensen.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/25068
2014-12-26T05:10:33Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Skal minoriteter ha rettigheter? : debatten om multikulturalisme og minoritetsrettigheter innenfor nyere politisk teori
Kielland, Erling
Oppgaven handler om et ”kapittel” i nyere politisk idéhistorie: Den normative debatten om multikulturalisme og minoritetsrettigheter, fra 1970-årene og fram til i dag. Bakgrunnen for debatten er de siste tiårenes utvikling av vestlige land til flerkulturelle samfunn. Noen land har etablert former for multikulturalistisk politikk. Det er en politikk basert på at rettigheter for nasjonale og etniske minoriteter, også i form av grupperettigheter, er legitimt for å ivareta minoritetenes situasjon. Denne politikken har vært høyst kontroversiell. Mange mener at rettigheter basert på kulturell tilhørighet vil bryte med liberalismens prinsipper om alle individers frihet og likhet. Andre mener at slike rettigheter kan forsvares, selv om de noen ganger overstyrer individets frihet.
Et særskilt mål for oppgaven er å kaste lys på forholdet mellom multikulturalisme og liberalistisk politisk teori gjennom de siste tiårene. Debatten om multikulturalisme har funnet sted mellom teoretikere som primært forsvarer individets frihet og de som legger størst vekt på toleranse for annerledeshet. De første tenderer mot å avvise minoritetsrettigheter, de andre vil i større grad støtte slike rettigheter. I løpet av debatten gjøres forsøk på å skape realistiske synteser. John Rawls politiske liberalisme er et slikt forsøk. Will Kymlickas kulturelle liberalisme et annet. Kymlickas teori etablerer en form for hegemoni gjennom 1990-årene.
Jeg har identifisert, grovt sett, fire forskjellige retninger i debatten. For det første tradisjonell liberalisme: Individets frihet og liberale verdier representerer overordnede moralske prinsipper. For det andre politisk liberalisme: Ulike kulturer kan ivaretas innenfor samfunnets privatsfære, men det forutsettes konsensus om liberale prinsipper for den politiske sfæren. For det tredje tynn multikulturalisme: Politisk støtte til minoriteter er mulig, men på grunnlag av liberale verdier. For det fjerde tykk multikulturalisme: Det er dyp uenighet om sentrale doktriner. Mange minoriteter bygger ikke på liberale verdier. Dette må reflekteres politisk og instiusjonelt.
Situasjonen ved begynnelsen av 2006 er preget av de siste årenes kulturelle polarisering. Former for tynn multikulturalisme synes svekket. Flere vil ha en tydeliggjøring og styrking av liberale prinsipper. Andre mener det må aksepteres at samfunnet er splittet i mange kulturer og ønsker enn tykkere multikulturalisme. Ideer om dialog og deliberasjon har fått økt oppslutning.
2013-03-12T11:38:06Z
2013-03-12T11:38:06Z
2013-03-12T11:38:06Z
2006
Master thesis
Kielland, Erling. Skal minoriteter ha rettigheter?. Masteroppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/25068
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kielland, Erling&rft.title=Skal minoriteter ha rettigheter?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-13744
41224
090031792
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25068/1/Kielland201520mai%5B1%5D.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25044
2013-03-12T11:38:06Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
T.S. Eliot og ideen om tradisjonen som "Fortidens tilstedeværelse"
Johnsen, Terje Marius R.
Sammendrag
I denne avhandlingen ettersporer jeg de aspektene ved T.S. Eliots tradisjonsteori jeg anser for sentrale for å kunne lese teorien som en fortolkning av historien, slik han formulerte dem i Tradition and the Individual Talent. Ved å vise hvordan Eliot modifiserer og utvikler teorien frem til en helhetlig kulturteori, vil jeg underbygge påstanden om at den forståelse som teorien er uttrykk for rommer noe langt mer enn en ren formalistisk estetisk teori, noe som har vært en konvensjonell og seiglivet tolkning av den. Tradisjonsteorien er etter min oppfatning, i alle tilfeller, tre ting. En estetisk teori, en kulturteori, og en historisk forståelse.
Jeg argumenterer for at et sentralt og gjennomgripende hovedelement i alle de tre nevnte instansene av teorien er commonness -motivet. Dette motivet er også min fortolkningsnøkkel til Eliots teori. Motivet springer ut av en søken etter en fellesskapsgrunn for både kunsten, kulturen og historien, og gjenspeiler en helhetstankegang hos Eliot. Det er min påstand at denne helhetstankegangen bygger på premisser i Bradleys virkelighetsforståelse slik denne uttrykkes i hans absolutte idealisme. Idealismen dette gir i Eliots teori og tenkning er kjernen i hans opprør mot realismens og romantikkens estetiske idealer, i tillegg til den virkelighetsoppfattning og det historie- og menneskesyn som opplysningstiden, romantikken og realismen representerer.
Jeg anlegger to hovedperspektiver i denne avhandlingen, et ytre og et indre, men viser at disse griper inn i hverandre. I forhold til perspektivbruken deler jeg derfor avhandlingen inn i to deler, hvor første del har et ytre perspektiv og annen del har et indre.
I første del er det de historiske og kontekstuelle forutsetningene for Eliots tenkning generelt og tradisjonsteorien spesielt, som er hovedanliggende. Sett utenfra er den franske symbolismen og den engelske idealismen sentral i denne sammenheng. I tillegg er den europeiske samtiden og den avantgardistiske strømningen i England av avgjørende betydning for at disse forutsetningene ble forløst i Eliot. Forutsetningene er slik styrende for den retning Eliots utvikling som modernist og kritiker tok. Det går frem av denne kontekstualiseringen at det poetiske aspektet og det kritiske aspektet står i et vekselvirkningsforhold som manifesterer seg gjennom tradisjonsteorien på en måte som legitimerer betegnelsen av Eliot som a poet-critic . Jeg vil gi et epokebilde som skal vise at Eliots tradisjonalisme og klassisisme er like mye samtidsorientert som historisk.
I annen del konsentrerer jeg meg om selve teorien, og dens tilblivelse og utvikling på bakgrunn av de redegjorte historiske og kontekstuelle forutsetningene. Dette knytter jeg an til min sentrale fortolkningsnøkkel commonness -motivet. Eliots tradisjonalisme og klassisisme som nevnt ovenfor, viser til et av de mest sentrale aspektene i hans historieforståelse, nemlig tidens simultanitet av fortid og nåtid the historical sense . Dette gjør at teorien hans alltid forholder seg til noe utenfor seg selv, ved at den overskrider en kronologisk tidsreferanse. Overskridelsesaspektet og teoriens idealistiske karakter gjorde det også mulig for Eliot å modifisere og utvikle den til en kulturteori. Redningen for den moderne kunsten, og kulturen i teoriens utvidede betydning, er en tilbakegripelse til klassiske idealer. Dette peker mot et menneskesyn hos Eliot hvor opplysningstidens menneskesyn og det romantiske mennesket blir sett som umodent, fragmentarisk og kaotisk og mot dette må det moderne mennesket i det tjuende århundre gripe tilbake til og vende seg mot det klassiske mennesket og dets kultur hvor modenhet og helhet er konstituerende. I denne sammenheng trer commonness -motivet klart frem ved at det moderne mennesket må fri seg fra den individualisme og solipsisme som ligger i romantikken, realismen og opplysningens menneskeforståelse, og søke sammen om det som er felles.
I denne sammenheng er Eliots doktrine om the dissociation of sensibility sentral, og jeg setter doktrinen i forbindelse med tradisjonsteoriens sentrale begrep the historical sense for å lese teorien som en fortolkning av historien. Dette forholdet behandler jeg i forhold til Hans-George Gadamers filosofiske hermeneutikk, og hans påstand om at all forståelse er fortolkning er sentral for min lesning av Eliots teori som en historisk fortolkning og forståelse.
I avslutningen oppsummerer og presiserer jeg avhandlingens konklusjoner. Slik jeg ser det, er Eliots poengtering av tradisjonens avgjørende rolle for å skape en common ground /fellesskapsgrunn i kulturen også det som gir den fortolkningsramme som gjør det mulig å fortolke og forstå historien og dermed samtiden. Derfor er tradisjonen et fruktbart historisk verktøy.
2013-03-12T11:38:06Z
2013-03-12T11:38:06Z
2013-03-12T11:38:06Z
2004
Master thesis
Johnsen, Terje Marius R.. T.S. Eliot og ideen om tradisjonen som "Fortidens tilstedeværelse". Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/25044
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Johnsen, Terje Marius R.&rft.title=T.S. Eliot og ideen om tradisjonen som "Fortidens tilstedeværelse"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-9453
18979
041523016
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25056
2013-03-12T11:38:06Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Etikk, eksistens og modernitet : Knud Ejler Løgstrup og Den Etiske fordring satt i en idéhistorisk sammenheng
Traaen, Alf Terje
Sammendrag
Den Etiske Fordring er Knud Ejler Løgstrups mest kjente bok og tittelen har blitt et begrep i seg selv. Det synes tydelig at Løgstrup treffer noe med denne boken, spesielt sett i forhold til at den nå er i sitt 19.opplag. Dette forteller at selv om boken skrives i 1956 som en samtidskritikk, så er det noe ved den som fremdeles er aktuelt i dag.
Løgstrup utdanner seg i teologi, men er ikke teolog i snever forstand. Hans tenkning kan beskrives med hjelp av de tre betegnelsene fenomenologi, religionsfilosofi og skapelsesfilosofi. Han er opptatt av filosofisk å avdekke og analysere elementære fenomener i den menneskelige tilværelsen. Liv og lære følger hverandre, og en av konsekvensene blir at han forsøker å slipe ned det klare skillet mellom filosofi og teologi. Han blir anklaget og berømmet for å være med på å føre religionen inn i filosofien igjen, i en tid der mange med ham, mener filosofien har vært for positivistisk sentrert. Den største delen av sitt akademiske liv bruker han som professor i etikk og religionsfilosofi og flere av sine arbeider mener han selv er mer filosofi enn teologi, om de først skal adresseres til et enkelt fag. Ellers blander han seg inn i mange ulike emner, også som aktiv i samfunnsdebatten.
I denne oppgaven settes først og fremst boken og forfatteren i en idéhistorisk sammenheng. Den formidler kunnskap om et klassisk verk fra en viktig og stadig mer lest og brukt filosof og teolog. Fokus er rettet mot det rent humane i etikken, og da på forholdet mellom det allmenne og religiøse, mellom filosofi og teologi, mellom fenomenologisk filosofi og etikk og mellom annen filosofisk filosofi og etikk. I dette vises også vurderingen av subjektets rolle og muligheter, og grunnlaget for etikk, og hvilke krav som stilles til god etisk begrunnelse når innholdet også er ontologisk og estetisk. Løgstrups etikk blir på denne måten en optimistisk etikk, idet han finner etikkens grunnlag i en skapelse og i denne finnes en mulighet til å gjøre og leve godt. I en tid der filosofien i liten grad har forholdt seg til ontologien, og teologien har opprettholdt skillet mellom filosofi og teologi, viser Løgstrup at vi trenger begge deler for å møte hele det moderne mennesket. Løgstrup blir med dette en etiker for samtiden.
2013-03-12T11:38:06Z
2013-03-12T11:38:06Z
2013-03-12T11:38:06Z
2005
Master thesis
Traaen, Alf Terje. Etikk, eksistens og modernitet. Hovedoppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/25056
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Traaen, Alf Terje&rft.title=Etikk, eksistens og modernitet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-11109
28162
051561786
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25039
2017-12-08T09:16:46Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Opplysning eller oppløsning? : Georg Brandes' Emigrantlitteraturen og fritenkningens dannelse
Johnsen, Emil Nicklas
Denne oppgavens tema er Georg Brandes’ fritenkerbegrep. Jeg gjør en historisk analyse av begrepets betydning med utgangspunkt i det første bindet av hans hovedverk, Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Literatur, men jeg trekker også inn stoff fra de påfølgende bindene av Hovedstrømninger når det kan klargjøre hans argumentasjon. Jeg benytter også stoff fra bøkenes mottakelse i samtidens aviser, og Brandes’ øvrige tidsskriftartikler og forord i tiden rundt 1872, og da det første bindet ble utgitt og gjort til gjenstand for opphetet offentlig diskusjon og fordømmelse fra tidens ledende skikkelser innenfor det intellektuelle miljøet i København. Problemstillingen for oppgaven er: Kan Brandes’ moderne prosjekt på starten av 1870-tallet oppfattes som et dannelsesprogram? Jeg argumenter for at hans fritenkerbegrep er et av de vesentligste bestandelene av hans prosjekt i disse årene, og at fritenkningen forholder seg til, og er en overskridelse av samtidens dannelsesfelt. Det er både henvendt til det, og forsøker å reformere det. Et siktemål med oppgaven er å vise Brandes’ relevans for den intellektuelle historien.
2013-03-12T11:38:07Z
2013-03-12T11:38:07Z
2013-03-12T11:38:07Z
2012
Master thesis
Johnsen, Emil Nicklas. Opplysning eller oppløsning? . Masteroppgave, University of Oslo, 2012
http://hdl.handle.net/10852/25039
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Johnsen, Emil Nicklas&rft.title=Opplysning eller oppløsning? &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-31457
160855
122671902
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25039/2/EmilNicklasJohnsen_master.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25072
2013-03-12T11:38:07Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Charles Taylor: en idéhistorisk forståelse av det moralske mennesket i det moderne samfunnet
Johansen, Gro Bratseth
Charles Taylor er en av vår tids store tenkere. Han har bidratt med interessante og etter min mening betydningsfulle tanker på svært mange områder. Jeg har valgt å behandle kun deler av Taylors meget omfattende filosofi, og hensikten med mitt utvalg har vært å presentere hans tankeverk som et forslag til forståelse av det moralske mennesket i det moderne samfunnet.
Jeg har valgt å dele inn teksten i tre deler. Hver del tar opp temaer som kan stå selvstendig, men de kan like fullt, slik tittelen på oppgaven antyder, sees som deler av et større resonnement. Emnene som vil bli behandlet er henholdsvis hans vitenskapsfilosofi, som tar utgangspunkt i hans filosofiske antropologi, hans moralfilosofi og hans politiske filosofi. Formålet med teksten har vært å presentere hans oppfatninger på disse områdene i en idéhistorisk kontekst, samt videre å diskutere disse gjennom sammenligninger med andre moderne tenkeres innspill og overbevisninger.
I den første delen vil jeg undersøke hvordan Taylor argumenterer for at humanvitenskapelig forståelse av mennesket må være hermeneutisk. Det som karakteriserer mennesket er i følge Taylor ikke dets rasjonelle fornuft, men snarere at det er et selvfortolkende vesen. Undersøkelser av mennesket må derfor forsøke å favne den erfaringsverden det faktisk lever innenfor, og vurderinger av teoriers gyldighet må foregå i praksis, gjennom den virkelighetsforståelsen de bringer.
Det at mennesket sees som selvfortolkende gir det videre en moralsk dimensjon. Dette vil jeg se nærmere på i andre del av oppgaven. Det å være selvfortolkende betyr å være et meningsskapende vesen, noe som innebærer at det må kunne skille mellom det som er godt og mindre godt. Dette kan bare gjøres innenfor kvalitative rammeverk som kan defineres som uomgjengelige strukturer vi trenger for å kunne orientere oss moralsk.
De kvalitative rammeverkene er for Taylor sosiale forutsetninger for utvikling av individenes meningsskaping og moralitet, noe jeg vil behandle i del tre. De politiske institusjonene i samfunnet eller staten vi lever i blir nødvendige for at vi skal kunne utvikle vår identitet, slik idealene om for eksempel absolutt frihet eller autonomi krever. For å bevare og videreutvikle de liberale verdiene i samfunnet må borgerne identifisere seg med statens institusjoner, de må føle seg som deler av et større hele og aktivt slutte opp om fellesskapet.
Selv om Taylor er kritisk til visse trekk ved vår samtid, mener jeg likevel at hans tankeverk best kan karakteriseres som et konstruktivt forslag til en dypere forståelse av modernitetens egenart. Så selv om det absolutt finnes problematiske aspekter ved Taylors filosofi, tror jeg hans tanker kan bidra til å øke vår selvforståelse
2013-03-12T11:38:07Z
2013-03-12T11:38:07Z
2013-03-12T11:38:07Z
2002
Master thesis
Johansen, Gro Bratseth. Charles Taylor: en idéhistorisk forståelse av det moralske mennesket i det moderne samfunnet. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002
http://hdl.handle.net/10852/25072
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Johansen, Gro Bratseth&rft.title=Charles Taylor: en idéhistorisk forståelse av det moralske mennesket i det moderne samfunnet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-3840
4345
022386289
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25124
2017-12-08T09:16:46Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Free as air to common use : an intellectual history of public domain in science and useful arts
Lunde-Danbolt, Sverre Andreas
This thesis is about the intellectual history of the modern debate on the public domain and the question about ownership of information and culture through intellectual property rights. The beginning of this debate is often said to be David Lange's 1981 article "Recognizing the Public Domain." What Lange called for was a recognition of individual rights in the public domain, also in cases where a recognition like this would offset new intellectual property rights. Lange did not provide a general theory on the public domain, and his article is perhaps better understood as a makeshift criticism of the conventional intellectual property doctrine. Nevertheless, over the next twenty years the debate can be said to have developed from a rudimentary critique of intellectual property to a positively defined social theory of the value of a strong public domain and of openness in society in general. It is this development --- this academic history --- I will try to trace, analyse and categorise in this thesis.
The substantive problem which provided the orientation for this study was therefore that of making intelligible what appeared to be a recurring pattern of attitudes toward public domain and the value of common access to knowledge and information on the part of American law scholars in the 1980s and 1990s, and how this pattern spread into other disciplines to form a social theory on public domain by the early to mid-2000s.
By tracing the development of this "modern debate on the public domain," the aim of this thesis is to interpret, analyse and categorise some of the foundational ideas of a field and a politics I believe might become the most important issue of the 21st century. The challenges related to information, knowledge, privacy and the internet are, in my opinion, likely to define this century as much as the French revolution defined the 18th, the industrial revolution defined the 19th, and what can perhaps be labelled the "battle of ideologies" defined the 20th. Phenomenons like Creative Commons, peer-to-peer file sharing, Wikipedia, YouTube, Flickr, blogs, bioprospecting, and open source are only the beginning of this revolution.
2013-03-12T11:38:08Z
2013-03-12T11:38:08Z
2013-03-12T11:38:08Z
2009
Master thesis
Lunde-Danbolt, Sverre Andreas. Free as air to common use. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/25124
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Lunde-Danbolt, Sverre Andreas&rft.title=Free as air to common use&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-23301
91831
093562136
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25124/2/Masteroppgaven.pdf
eng
oai:www.duo.uio.no:10852/25097
2014-12-26T05:10:34Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
En politisk korrekt film : - Realisme og arbeiderklasse i fransk film fra Jean Renoir, André Bazin, Jean-Luc Godard til "Menneskelige ressurser"
Strand, Elin Marie
Sammendrag
Da filmen Menneskelige ressurser kom ut på kino i Frankrike i januar 2000, ble den fremhevet for sine realistiske, nærmest dokumentariske kvaliteter. Den ble samtidig karakterisert som en politisk film og et slående menneskelig drama, og filmen ble kalt den nye arbeiderklassefilmen (”cinéma d’ouvrier”). Alt dette for en første spillefilm fra regissør Laurent Cantets hånd. Både arbeidere og deler av pressen bedømte filmen ut fra kriterier som at den evnet å se virkeligheten slik den ble oppfattet av aktørene selv i fabrikken, og filmen fikk prestisje ved at den forholdt seg sannferdig til virkeligheten.
Jeg har i denne oppgaven hatt filmen Menneskelige ressurser som utgangspunkt for en idéhistorisk undersøkelse av en realistisk filmtradisjon i Frankrike. I mottakelsen av denne filmen kom det opp igjen forestillinger og idealer knyttet til hva som utgjorde en politisk film. Skillet mellom virkelighet og fiksjon i film, som jeg har forsøkt å knytte til ideer om representasjon av de lavere sosiale klasser i et moderne, demokratisk industrisamfunn, har et bakteppe langt bakover i moderne tid. Det startet med den moderne lydfilmen og en sterkere kommersialisering av filmindustrien som fikk Jean Renoir til å gå andre veier. Jeg har sett at representasjon av arbeiderklassen ble viktig på 1930-tallet. Jean Renoir foregrep og kjempet for en kunstnerisk og politisk uavhengighet for filmregissøren innenfor rammene av en kommersiell filmskaping. Hos Renoir finner vi en vilje til å unngå klisjeer i kunsten såvel som i livet.
André Bazin foretrakk en viss bruk av filmmediet som forholdt seg bedre til virkeligheten enn den sovjetiske montasjefilmen og den amerikanske klassisk fortellende filmen. Bazins filmideal ga en fortolkningsfrihet for tilskueren og et mer flertydig forhold til virkeligheten, samtidig som sannhetspretensjonen ligger i at tilskueren skal kunne komme i kontakt med virkeligheten gjennom filmen. Bazin skapte et filmmiljø og forente populærfilm med teoretisk tenkning. Han skapte også et forum for estetisk utprøving som resulterte i en modernistisk praksis med den nye bølgen på begynnelsen av 1960-tallet.
Godard vil forholde seg til filmbildet som noe man må undersøke og ha et bevisst forhold til. Derfor unnlater han å bruke dybdefokus og mener at man ikke i seg selv kan komme i kontakt med virkeligheten ved en ”riktigere” bruk av kameraet. Det politisk film kan gjøre, er å gjøre en undersøkelse og poengtere det iscenesatte i det som fremstår som naturlig i representasjonen. Det naturlige blir en borgerlig idé. Godard vil avmystifisere bildets evne til å være sannhetsvitne. Et bilde kan ikke være mer eller mindre sant i forhold til en ytre virkelighet for Godard, og kritikken av forståelsen at det ligger en sannhet der ute i verden som det går an å komme tettere innpå ved hjelp av en filmatisk metode. Virker den virkelighetsoppløsningen som Godard har foretatt i forhold til politisk film i resepesjonen av Menneskelige ressurser? I analysen av filmen har jeg pekt på at realistisk film fremdeles blir forstått som en film som forholder seg tettere og mer sannferdig til virkeligheten.
Det er få filmer som handler om arbeiderklassen, bare tenk på hvor sjelden Toni var i sin tid i 1934, og selv etter 1968 var filmer som utspant seg i fabrikken som Coup pour coup og Tout va bien en sjeldenhet. Er det derfor idealene kan hevdes å virke ekstra sterke?
Siden det produseres så få filmer som utspiller seg i arbeiderklassen, mener jeg at det kan være en sammenheng med at man griper til ”gamle” idealer og kategoriseringer. Cantet kan ikke lage film om et politisk tema uten å bli kategorisert og tillagt politiske motiver. Samtidig, når arbeiderklassen først skal fremstilles skal det gjøres ordentlig, vi skylder ”dem” å ikke karikere eller forenkle.
2013-03-12T11:38:09Z
2013-03-12T11:38:09Z
2013-03-12T11:38:09Z
2007
Master thesis
Strand, Elin Marie. En politisk korrekt film. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/25097
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Strand, Elin Marie&rft.title=En politisk korrekt film&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-16000
59789
071325247
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25097/1/ElinxMariexStrandxEnxpolitiskxkorrektxfilm.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25050
2014-12-26T05:10:34Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Morsmål mellom politikk og pedagogikk : En undersøkelse av den obligatoriske norske grunnskolen, spenningsfeltet undervisningsspråk og morsmål i forhold til maksimen ”lik rett til utdanning for alle”.
Wilsgård, Idar
Med utgangspunkt i bevisstheten om at der i Norge tales flere språk enn norsk vil jeg i oppgaven forsøke å si noe om hvilke språkfilosofiske verdier som styrer hva som ble undervisningsspråket i obligatorisk norsk grunnskole, samt betingelsene til de andre morsmål som måtte befinne seg innenfor norsk jurisdiksjon. Bevæpnet med tradisjonell helhetlig retorisk teori som modell konstruerer jeg ei fortelling om språkfilosofiens status på ulike tidspunkt i historien om vårt nasjonale grunnskolesystem.
Norge er en nasjonalstatinstitusjon i verden blant mange andre, og, som de andre har Norge et institusjonalisert og styrt grunnutdanningssystem. Dermed er rammen etablert, det er landets ledersjikt sine idéer vi er ute etter slik de kommer til uttrykk i lover og forskrifter, og slik de er utdypet i forarbeider og debatter.
De særskilte aspekt vi vil undersøke er på første plan den innbyrdes rangering mellom det talte og det skrevne språk. Spørsmålet er hvorvidt det er det flyktige eller det fikserte språk som best representerer virkeligheten slik vi mennesker erkjenner den. Dette er en klassisk konflikt i filosofihistorien som kommer til overflaten i den romantiske opposisjon til opplysningstiden, hvor de romantiske filosofer fremholder det spontane talespråk som det ekte, mens den klassisistiske del av opplysningsfilosofien fremholder det kultiverte skriftspråk den eneste vei til sann erkjennelse.
I norsk skolesystem er det den klassisistiske språkfilosofi som råder grunnen, fortolket fra regelverket. Landets administrasjonsspråk representert ved den skriftlige sakprosa er det som representerer det egentlige medium for sann erkjennelse. Det er den konklusjon jeg kan dra etter å ha sendt et streiflys over norsk skolehistorie. Nærlesing av lovene som ble vedtatt i 1889 og i 1998, samt offentlige utsagn som utdyper begrunnelsene eller spesifiserer lovene, viser at den språkfilosofiske dominerende posisjon er lite forandret. Men denne nærlesing viser også at det ikke er entydig oppslutning til et slikt syn. Særskilt var dette tydelig under den opphetede måldebatt på siste del av 1800 tallet.
Det andre aspekt vi vil lete etter er på det plan hvor språkene ranges innbyrdes. I 1889 identifiserer vi at der er fire språk i grunnskolen i Norge dersom vi tar utgangspunkt i lovverket; norsk, lappisk, kvensk og tegnspråk, som riktignok er regulert i egne bestemmelser som vedrørende undervisning av barn som ikke er egnet til å motta opplæring i den vanlige skole. I 1998 kan vi identifisere norsk, samisk, tegnspråk og språk iført den generelle termen ”morsmål for språklige minoriteter” som undervisningsspråk. Hvis vi fortolker velvillig kan finsk sluttes til det gode selskap, men at det da i skolen bare kan fungere som et andrespråk.
Problematiseringen rettes mot postulatet ”Prinsipiell lik rett til utdanning for alle uavhengig av hjemsted, kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn, etnisk tilhørighet eller funksjonsdugleik”. Hvordan støtter undersøkelsen påstandens sannhetsinnhold? Det er grunn til å anta at hvis postulatet skal oppfylles, bør skolen systematisk ta hensyn til barnas morsmål når undervisningen tilrettelegges.
Der hvor tradisjonell norsk skolehistorie er smidd i romansens plot, hvor historiens kamp ender med et rikere, renere mer sivilisert og fornuftig samfunn enn den primitive, kaotiske og usiviliserte tilstand der historien startet, tilbyr mitt narrativ et alternativ. Min skolehistorie er smidd i et satirisk plot og fremstiller mennesket tragisk som mer eller mindre fanget i sine historisk betingede institusjoner og praksiser, med små muligheter for reell menneskelig frihet.
2013-03-12T11:38:11Z
2013-03-12T11:38:11Z
2013-03-12T11:38:11Z
2004
Master thesis
Wilsgård, Idar. Morsmål mellom politikk og pedagogikk. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/25050
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Wilsgård, Idar&rft.title=Morsmål mellom politikk og pedagogikk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10405
22039
050668277
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25050/1/22039.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25053
2013-03-12T11:38:11Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Herren gav, Herren tog, Herrens Navn være lovet : Jobs bok som opposisjonsmateriale i Søren Kierkegaards forfatterskap
Hanssen, Birgitte
Herren gav, Herren tog, Herrens Navn være lovet!
Jobs bok som opposisjonsmateriale i Søren Kierkegaards forfatterskap.
På bakgrunn av Søren Aabye Kierkegaards (1813-1855) motstand mot deler av sin samtids filosofi og teologi, har jeg undersøkt hvordan Jobs bok tjener som opposisjonsmateriale i forfatterskapet hans, og hva som er de idéhistoriske forusetningene for dette.
Kierkegaard behandler den gammeltestamentlige Job på en spredt tilsynelatende pragmatisk måte i sitt forfatterskap. Job dukker opp i Kierkegaards oppbyggelige tekster skrevet i eget navn, og i de eksperimentelle, pseudonyme verkene. Gjennomgående for behandlingen, er en beundring for Jobs evne til å stå i mot sine svikefulle venners oppfordringer om å innse at han har gjort noe galt, gjort urett i Kierkegaards terminologi. Kierkegaard karakteriserer Job som en menneskehetens lærer , og gir uttrykk for at den handlende Job er mer verdifull enn spekulative filosofiske utlegninger av menneskets eksistensvilkår. Jobs kvaliteter gjør ham til en arketype, idet han uttrykker fellesmenneskelige eksistensspørsmål. Kierkegaard var ikke den første tenkeren som søkte tilflukt i slike arketyper, i en tid som lenge hadde vært preget av den empiriske vitenskapen, og jeg har i oppgaven utført en undersøkelse av Immanuel Kants (1724-1804) egen bruk av Jobs bok som del av et innlegg i debatten om det ondes problem, den såkalte teodicédebatten. Kierkegaards egen behandling av Jobsboken tyder på at han lot seg inspirere både av Kants synspunkter på debatten, og av bruken av Jobs bok i den.
I verket Gjentagelsen (1843) lar den pseudonyme forfatteren Constantin Constantius leseren stifte bekjentskap med en ung forfatterspire som strever med en uforløst kjærlighetserfaring. I fortvilelse over å ikke strekke til overfor kvinnen, tyr han til Jobs bok, og finner trøst i skildringen av troshelten som lider uskyldig. Den unge mannen bruker Job som identifikasjonsobjekt, og opplever paradoksalt nok at den gjentakelsen Job opplever når han blir gitt eksistensen tilbake, kan sammenlignes med sin egen opplevelse av selvforsterkning . Det kommer likevel klart frem at gjentakelse er en religiøs, transcenderende (overskridene) kategori, og at det i verket Gjentakelsen kun er Job som kan skilte med en slik erfaring.
Kierkegaard har i løpet av forfatterskapet voksende problemer med å akseptere den filosofien som ble dyrket i samtiden. København var på midten av 1800-tallet preget av nylesninger av filosofien til Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770-1831). Den spekulative filosofien gjennomsyret også samtidens teologi. Kierkegaard reagerte på denne filosofiens systematiske innkapsling av kristendommen innenfor filosofien, og han kritiserte ved flere anledninger Hegel for å være en immanensfilosof. Jobs transcendente gjentakelseserfaring slik Kierkegaard beskriver den pseudonymt i Gjentakelsen og i flere journalnotater, bryter med den hegelianske forståelse av at alt skjer innenfor immanensen, iboende menneskets fatteevne. Det forsterker tesen om at Kierkegaard henviser til Jobs erfaring på en måte som umuliggjør Hegels filosofi, og det gjør det slik jeg ser det relevant å kalle Jobs bok for opposisjonsmateriale i Kierkegaards forfatterskap. Kierkegaard beskriver i de pseudonyme verkene Enten-Eller (1843) og Sygdommen til Døden (1847) en religiøs konstituering av selvet. Jeg mener at Jobhistorien med fordel kan leses i lys av disse verkene, og at de bekrefter Jobs boks relevans og betydning for Kierkegaards forfatterskap.
2013-03-12T11:38:11Z
2013-03-12T11:38:11Z
2013-03-12T11:38:11Z
2004
Master thesis
Hanssen, Birgitte. Herren gav, Herren tog, Herrens Navn være lovet. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004
http://hdl.handle.net/10852/25053
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hanssen, Birgitte&rft.title=Herren gav, Herren tog, Herrens Navn være lovet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-10408
22357
050214799
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25086
2017-12-08T09:16:46Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Historie som argument : Hamarkaupangen får nytt liv
Høilund, Mari Kristin
Bispesetet i Hamar ble grunnlagt i 1152, og gikk gradvis under i tiårene etter reformasjonen.
Hamarkrøniken forteller om da byen hadde sin blomstringsperiode på 1300-tallet. Fra midten av 1500-tallet ble restene etter Hamarkaupangen forvandlet til ruiner og nesten tilintetgjort.
På området ble det i stedet forsøkt drevet bondegård og etterhvert herregård. Da Hamar ble gjenopprettet i 1848 var det kun en buegang etter domkirken som sto tilbake som et bevis på det tidligere bispesetet.
Hamar er i en unik situasjon, ved at stedet er beskrevet i historiske fremstillinger helt fra 1550-tallet og frem til i dag. Denne avhandlingen forsøker å vise i hvilken grad og på hvilken måte fremstillingene av det gamle Hamar og dets levninger forandres i løpet av de 300 årene som gikk fra undergang til gjenopprettelse. I den sammenheng vil flere typiske idéhistoriske problemstillinger berøres.
Det har vært forsket mye på Hamarkaupangen, men det har aldri før blitt foretatt en sammenhengende idéhistorisk analyse av tekstene fra 1550 til 1850. Ved å studere ett tema over en såpass lang periode, vil det være mulig å se hvordan fremstillingene har blitt preget av de stadig skiftende idéstrømningene. Tekstene vil bli lest i lys av sin synkrone og sin diakrone kontekst, og det vil redegjøres for brudd og kontinuitet.
Hamarkrøniken er det første historiske verket som omtaler Hamarkaupangen. Det ble i lang tid stående som hovedkilden til kunnskap om den gamle byen. Etter dette verket omtales den tidligere byen i en rekke historisk-topografiske skrifter som er basert på den humanstiske nasjonalkrøniken. I løpet av 1700-tallet blir Hamar fremstilt i flere verker knyttet til opplysningstenkning og patriotisme. Ved overgangen til 1800-tallet begynner en del forandringer å manifestere seg innenfor historieskrivingen. Dette kommer tydelig til uttrykk i forbindelse med omtalen av Hamarkaupangen, mest tydelig ved at det skjer en økning i antall tekster. De før-romantiske og romantiske tekstene omtaler Hamar i stor grad. I forbindelse med nasjonsbyggingen på 1840-tallet, trekkes også Hamar inn. I tiårene før gjenopprettelsen er det betraktelig økning av tekster om den gamle byen og dens ruiner.
På denne måten ligger forholdene godt til rette for å se på hvilken utvikling som foregikk innenfor historieskrivingen og tenkningen om Hamarkaupangen fra byen gikk under til den ble gjenopprettet.
2013-03-12T11:38:12Z
2013-03-12T11:38:12Z
2013-03-12T11:38:12Z
2007
Master thesis
Høilund, Mari Kristin. Historie som argument. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/25086
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Høilund, Mari Kristin&rft.title=Historie som argument&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-17607
59392
080865933
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25086/1/11-5Historiexsomxargument.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25014
2017-12-08T09:16:46Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
"Our task in Africa" : Margery Perham og britisk kolonistyre i Afrika
Imset, Sondre
Denne oppgaven søker å redegjøre for historikeren Margery Freda Perhams syn på det indirekte styret, den styreformen Storbritannia brukte i de fleste koloniene i Afrika fra begynnelsen av 1900-tallet til etter andre verdenskrig. Prinsippet som lå til grunn for styreordningen, var at man skulle integrere lokale myndigheter i kolonistyrets struktur. Rent praktisk ble dette gjennomført ved at man knyttet lokale høvdinger opp mot koloniadministrasjonen, slik at disse kunne tjene som bindeledd mellom kolonimakten og befolkningen i koloniene. Dette hadde den åpenbare fordelen at kolonimakten kunne klare seg med færre ansatte i administrasjonsapparatet i hver enkelt koloni; samtidig kunne man på denne måten ivareta en kontinuitet med fortiden i de afrikanske lokalsamfunn og dermed redusere de forstyrrende konsekvenser av koloniherredømmet. I utgangspunktet var denne ordningen et resultat av økonomiske og praktiske hensyn. Men etter første verdenskrig ble den offisielle begrunnelsen for britisk kolonistyre i stadig større grad legitimert ut fra humanitære motiver.
Det er innenfor en slik tankegang Perham opererer. Perham har sterk tiltro til styreformens potensial til å skape en utvikling i de afrikanske samfunn som både ivaretar deres kulturelle egenart, og samtidig bidrar til en utvikling mot mer moderne samfunnsformer. Perhams syn på nødvendigheten av en utvikling av de afrikanske samfunn, sprang ut av en filantropisk grunninnstilling overfor afrikanerne. Men hennes optimistiske syn på indirekte styre var også farget av at hun hadde en nær tilknytning til det britiske kolonistyret. Noe av hensikten med oppgaven er å finne ut av hva slags idéstrømninger og ideologier hennes syn på britisk koloniherredømme hviler på. Jeg argumenterer i så måte for at hennes syn på utviklingen av de afrikanske samfunn i stor grad fulgte endringer i den britiske kolonipolitikken. Slik fremstår hun gjennom hele sin karriere som en ideolog for det britiske imperiet.
I siste instans handler det om spredning av demokrati – et tema som neppe har blitt mindre aktuelt med tiden.
2013-03-12T11:38:13Z
2013-03-12T11:38:13Z
2013-03-12T11:38:13Z
2010
Master thesis
Imset, Sondre. "Our task in Africa". Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/25014
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Imset, Sondre&rft.title="Our task in Africa"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-27549
107940
112211267
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25014/1/Imset.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25085
2017-12-08T09:16:46Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Ridderromantikk eller elitistisk maktbygging? : Høvisk dannelseskultur fra riddere ved det franske hoff til hirdmenn ved Håkon Håkonssons bord
Winge, Kari Mette
Høvisk litteratur ble oversatt til norrønt etter ordre fra kong Håkon Håkonsson, første gang i 1226. Mitt hovedanliggende har vært å se på hvilken form og funksjon dannelseslitteraturen fikk i høymiddelalderen i Norge.
I arbeidet har jeg sett på hvilke forutsetninger som var nødvendige for at fransk ridderromantikk skulle ha grobunn i det norrønne samfunnet. Jeg har videre vist hvilken betydning den nye dannelseskulturen fikk for åndslivet i Norge på 1200-tallet og hvordan gotisk sentimentalitet og romantisk kjærlighet var med på å støtte opp under kong Håkon Håkonssons prosjekt for å etablere et kongedømme etter europeisk mønster. For å befeste sin stilling som konge av Guds nåde var det nødvendig for kong Håkon Håkonsson å oppdra den aristokratiske elite etter føydale normer og regler. Høvisk litteratur var et viktig virkemiddel som han hadde til rådighet.
2013-03-12T11:38:14Z
2013-03-12T11:38:14Z
2013-03-12T11:38:14Z
2007
Master thesis
Winge, Kari Mette. Ridderromantikk eller elitistisk maktbygging? . Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/25085
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Winge, Kari Mette&rft.title=Ridderromantikk eller elitistisk maktbygging? &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-15993
58650
071324003
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25085/2/RidderromantikkxellerxelitistiskxmaktbyggingxxUtenxbildex.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25013
2017-12-08T09:16:46Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Tidsskriftet Horisont : antroposofisk motkultur i 1950- og 60-tallets norske offentlighet
Ådnøy, Hallvard
Denne oppgaven tar for seg tidsskriftet Horisont, som var aktivt i den norske samfunnsdebatten på 1950- og 60-tallet. Blant redaktører og medarbeidere var blant andre Ernst Sørensen, Andrè Bjerke, Jens Bjørneboe og Karl Brodersen.
Tidsskriftet hadde en antroposofisk profil, grunnlagt i Rudolf Steiners lære, og profilen gjenspeilet dette. Spesielt på 50-tallet gjorde kretsen rundt Horisont seg bemerket ved argumentasjon rundt flere temaer i den offentlige debatten: pedagogikk, naturvitenskap og darwinisme, og språkstriden.
På pedagogikkens område var spesielt kampen for Steinerskolen i forhold til den offentlige skolen, og for Steinerpedagogikken, sentral.
På vitenskapens område var man sterkt kritisk til positivismen og den "atomiserende" vitenskapen, og kjempet for et mer helhetlig og spiritualistisk verdenssyn i tråd med Goethe og Steiners lære.
På språkets og litteraturens område kjempet man for riksmålet og mot de planlagte samnorsk-reformene fra staten. Man var også kritisk til modernistiske tendenser innen lyrikk og litteratur.
Horisont utgjorde et modernitetskritisk uttrykk i et Norge hvor AP-staten og troen på vitenskapen sto sterkt. Samtidig kan imidlertid tidsskriftet sies å ha vært moderne i sin tro på individets frihet og framskrittet. Disse verdiene kan spores til tidsskriftets antroposofiske grunnlag: mennesket kunne forandre seg selv og verden til det bedre ved indre arbeid, såkalt "åndsforskning", og ved rett livsførsel.
2013-03-12T11:38:14Z
2013-03-12T11:38:14Z
2013-03-12T11:38:14Z
2010
Master thesis
Ådnøy, Hallvard. Tidsskriftet Horisont. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/25013
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ådnøy, Hallvard&rft.title=Tidsskriftet Horisont&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-27548
107939
112211399
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25013/1/Adnoy.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25077
2014-12-26T05:10:33Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Det Unike og det Unyttige : Jens Bjørneboe som dandy og anarkist, gjennom lesning av "Uten en tråd" og "Frihetens øyeblikk"
Knoff, Inge
Hovedoppgaven tar utgangspunkt i at Jens Bjørneboe (1920-76)i ungdommen fremsto som en dandy, og spør hvordan dette forplantet seg videre i hans virke. Derfra gir den en analyse av forholdet mellom dandyismen og anarkismen, som Bjørneboe i senere år senere uttrykte sympati med. Den viser så spennet mellom disse tankeretningene gjennom studier av romanene Uten en tråd og Frihetens øyeblikk.
Det første kapitlet tar for seg anarkismens forskjellige retninger og hvordan Bjørneboe forholder seg til disse. Han beskrev seg selv som anarkist gjentatte ganger, likevel er det ikke lett å forstå akkurat hva slags anarkist han var, ettersom han ikke vek tilbake for paradokser og selvmotsigelser. Bjørneboe forsøkte å overkomme anarkismens problem i forholdet mellom kollektivismen og den individuelle frihet. Det andre kapitlet viser hvordan den unge Bjørneboes posering som dandy kan sees i lys av den tidlige moderniteten, i 1700-tallets rift mellom aristokrati og borgerskap. Dette ble tematisert i dekadanselitteraturen. Dekadansen forbindes spesielt til Frankrike på slutten av 1800-tallet, men har tematiske forgreninger til århundrene rundt og fungerer som betegnelse på en stil like mye som på en epoke. Den fungerer som en ideologisk ramme for dandyen, og det fremgår i kapitlet hvordan virkelighetsforståelsen dette innebærer utgjorde et grunnleggende trekk i Bjørneboes litterære og offentlige repertoar.
De to første kapitlene legger til rette for analyser av Uten en tråd og Frihetens øyeblikk, som begge kom ut høsten 1966. Førstnevnte er pornografisk, og som med flere av dekadanseverkene oppsto det kulturstrid og sogar rettssak i kjølvannet av utgivelsen. Derfor er det i dette tilfellet situasjonen romanen skapte som er mest interessant. Bjørneboe fikk bragt opp en rekke samfunnstema, som ytringsfrihet, moralisme og norske forfatteres økonomiske kår, og anarkisten Bjørneboe satte under saken all sin flid inn på å stille rettsystemet og politikerne i et grelt lys. Frihetens øyeblikk er Bjørneboes nøkkelroman, en filosofisk redegjørelse for hans ståsted. Hans alter-ego Rettstjeneren erklærer seg som anarko-syndikalist. Samtidig er han individualist og metafysiker. Det gjennomgående temaet er ”det ondes problem”, som forfatteren forsøker å skrive seg fri fra. I dette siste kapitlet av hovedoppgaven vises det hvordan budskapet i romanen kan forståes anarkistisk, og hvordan den reflekterer syn på blant annet borgerskap, natur og religion som korresponderer med dekadansens. Tro mot seg selv spår Bjørneboe både verdens snarlige undergang og en ny, snillere menneskehet.
2013-03-12T11:38:14Z
2013-03-12T11:38:14Z
2013-03-12T11:38:14Z
2006
Master thesis
Knoff, Inge. Det Unike og det Unyttige . Hovedoppgave, University of Oslo, 2006
http://hdl.handle.net/10852/25077
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Knoff, Inge&rft.title=Det Unike og det Unyttige &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-14386
46227
07022059x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25077/1/DetxUnikexogxdetxUnyttige.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25029
2013-03-12T11:38:15Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Enhet og Dannelse : En idehistorisk analyse av enhets og dannelses idealet til Bauhaus direktøren Walter Gropius
Hansen, Britt Hogstad
Sammendrag
Denne avhandlingen presenterer et annet bild av den tyske arkitekten og pedagogen Walter Gropius (1883-1969) enn det som har vært vanlig til nå i Norge. Ofte blir han fremstilt som en av funksjonalismens fremste representanter og en som banet vei for den moderne arkitekturen. I denne sammenheng beskrives han ofte som en som brøt fullstendig med alle tidligere tradisjoner. Denne oppgaven vil derimot forsøke å vise at han ikke brøt med tidligere tradisjoner, men at han i høyeste grad var en del av en lengre tradisjon.
Helt sentralt i tenkningen til Walter Gropius var et ønsk om å forene alle sider ved kunsten og livet. Alt skulle forenes til et nytt enhetskunstverk under arkitekturens ledelse. Hans drøm å gjenskape en slik kunstnerisk og sosial enhet, fikk han i 1919 til å opprette en skolen Das Staatliche Bauhaus i Weimar. Dette var en skole for det vi i dag vil kalle design og eksisterte frem til 1933. Tidsmessig falt skolens eksistens sammen med Weimar-republikken og Tysklands første forsøk på å gjennomføre et demokrati i praksis. Walter Gropius opprettet Bauhaus i henhold til hans overbevisning om at det ikke nyttet å fremme en slik kunstnerisk og sosial enhet ved å ta i bruk politiske midler. Den beste og mest effektive måten å få gjennomslag for sine ideer var ved å danne og å oppdra kunstnerne, arkitektene og folket. For kun ved at alle ble i stand til å tenke og handle helhetlig ville en kunstnerisk enhet bli et faktum. Tiltross for at Gropius grunnla en ny skole for å fremme sine interesser, så var han mer opptatt av at skolen skulle drives etter demokratiske prinsipper, enn å få trumfet igjennom sine forslag.
Den grunnleggende ideen i tenkningen til Walter Gropius er en idé om en enhet bestående av et mangfold, som streber etter å bli til en enhet. Dette er en grunnleggende forestilling som i følge Ernst Cassirer, en tysk filosof og Gropius` samtidige, mente kunne tilbakeføres til filosofen Leibniz og hans monadebegrep. Denne oppgaven tar sikte på å undersøke om det finnes en idémessig forbindelse mellom enhets og dannelses idealene til Walter Gropius og monadebegrepet til Leibniz.
2013-03-12T11:38:15Z
2013-03-12T11:38:15Z
2013-03-12T11:38:15Z
2003
Master thesis
Hansen, Britt Hogstad. Enhet og Dannelse. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003
http://hdl.handle.net/10852/25029
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hansen, Britt Hogstad&rft.title=Enhet og Dannelse&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-8337
13095
040654567
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25136
2017-12-08T09:16:46Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
En tanke tonet ut i verden : et idéhistorisk studium av Richard Wagners kunstsyn
Espedal, Tore Engelsen
Gjennom hele sin karriere forsøkte komponisten Richard Wagner (1813-1883) å imøtekomme en konflikt mellom kunst og samfunn. I bestrebelsene på å forme et publikum som kunstneren kunne henvende seg til uten at møtet ville oppleves som fremmedgjørende, trakk Wagner opp planer for teaterreformer og utbroderte fremtidsvisjoner i systematiske utlegninger. For hver gang han mislyktes fikk det han til å tenke gjennom problemet fra et nytt og annerledes ideologisk og praktisk standpunkt.
Denne avhandlingen fremstiller Wagners kunstsyn som en respons på utfordringer i det nittende århundrets situasjon. For Wagner hadde denne kampen mot samtiden – dens markedsprinsipper, evne til å gjøre uvurderlige varer til masseprodusert gods, de kristen-borgerlige kyskhetsidealene - et klart mål: Wagners kamp for å fri kunsten fra markedsmentalitetens onde sirkel var del av en forestilling om at kunsten innehadde evner som var kraftfulle nok til at den egenhendig kunne rydde plass til seg og sine. I sin livslange jakt på en scene gav han kunsten religionens karaktertrekk. Forsøket på å kartlegge sitt eget kunstideals relasjon til det øvrige samfunnet fremhevet menneskets evne til å foredle mytiske opplevelser, og appellerte til individets følelsesliv, underbevissthet og irrasjonelle krefter. Samtidig formet han kunstidealet til en rasjonell og kollektiv samfunnsmessig kraft. Sjelden har et slik syn på kunst blitt fremmet med en så konsekvent samfunnskritisk besluttsomhet. Men der andre kunstnere som insisterte på å få møte verden på sine egne premisser var uten frykt for å falle utenfor kollektivets synsfelt, oppgav ikke Wagner ønsket om massenes gunst. Fremstillingen av Wagners kunstsyn er en fortelling om kunsten som det moderne menneskets redning.
2009
Master thesis
Espedal, Tore Engelsen. En tanke tonet ut i verden. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/25136
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Espedal, Tore Engelsen&rft.title=En tanke tonet ut i verden&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24532
97405
100883028
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25136/2/masteroppgave_tore.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
oai:www.duo.uio.no:10852/25109
2017-12-08T09:16:47Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Maskerader : egeninteressens forvandling - moralske, økonomiske og politiske diskusjoner i fransk tenkning ved inngangen til opplysningstiden (1638-1751)
Fasting, Clara Mathilde Christiansen
Masteroppgaven ”Maskerader” tar for seg egeninteressens forvandling i fransk tenkning ved inngangen til opplysningstiden. Målet har vært å belyse det moralske grunnlaget for sosialøkonomien før Adam Smith. Sosialøkonomiens moralske grunnlag og legitimitet var særlig knyttet til egeninteressens forvandling. Endringer i synet på egeninteressen er sentralt i den moralske debatten som pågår blant franske moralister gjennom hele 1600-tallet og inn på 1700-tallet. Denne oppgaven har særlig sett på den augustinsk-epikureiske moraltradisjonen og de franske jansenistene og den mer generelle interessediskursen som Albert Hirschman introduserte med boken The Passions and the Interests. Pierre Nicole og François Duc de la Rochefoucauld er sentrale i fremstillingen. Deres negative innstilling til egeninteressen og deres avdekking av det man kan kalle en sosial maskerade legger grunnlaget for en aksept av menneskelig motivasjon som hyklersk. Når egeninteressen ligger bak all motivasjon for handling, blir det mye viktigere å se på resultatene av handlingene. Nicole fastslår at egeninteressen eller amour propre fungerer like bra som nestekjærligheten som motivasjonsfaktor. Tilsynelatende altruistisk handling er bare et skalkeskjul for egeninteressen. Denne ”oppdagelsen” gjør at de franske moralistene stiller spørsmål ved om det i det hele tatt er mulig å handle moralsk, samtidig som de oppdager at egoistisk handling utgjør et vellykket og solid grunnlag for sosial og økonomisk samhandling. Interessediskursen pågår parallelt med den franske moraldiskursen, men her debatteres egeninteresse i et bredere økonomisk-politisk perspektiv. Innover på 1700-tallet får interessen god drahjelp av den endringen som skjer med egeninteressen og amour propre i fransk moraltenkning. Begge deler bereder grunnen for tenkere som Bernard de Mandeville og Adam Smith. Å handle i interesse er positivt for fellesskapet og for enkeltindividet. Egeninteressen blir et begrep som tar opp i seg følelser, som er sterke motivasjonsfaktorer, samtidig som egeninteressen også er rasjonell, kalkulerende og forutsigbar. Skal du lykkes i økonomisk sammenheng, som individ, som gruppe eller som nasjon, må du oppføre deg, egeninteressen virker siviliserende. En gjennomgang av egeninteressen som moralsk fundament for de økonomiske vitenskaper avdekker en bred moralfilosofisk, sosiologisk og politisk debatt. Denne oppgaven tar for seg noen av disse forholdene i fransk moraltenkning ved inngangen til opplysningstiden.
2013-03-12T11:38:15Z
2013-03-12T11:38:15Z
2013-03-12T11:38:15Z
2008
Master thesis
Fasting, Clara Mathilde Christiansen. Maskerader. Masteroppgave, University of Oslo, 2008
http://hdl.handle.net/10852/25109
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Fasting, Clara Mathilde Christiansen&rft.title=Maskerader&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-20519
74292
082633290
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25109/1/Maskerader_Fasting.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25100
2014-12-26T05:10:34Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
"Surely all this is not without meaning" : Melvilles Moby-Dick
Gundersen, Vegard
I denne oppgaven, ”Surely all this not without meaning”, en linje hentet fra Moby-Dicks åpningskapittel, “Loomings”, vil enkelte sider av Melvilles klassiker fra 1851 bli belyst og vurdert. Naturligvis er det ikke mulig innenfor rammen av en slik oppgave å ta for seg alle aspekter en skulle ønske, det vil i høy grad dreie seg om et skjønnsomt utvalg som synes særlig relevant innenfor en idéhistorisk tanketradisjon. Noen konklusjoner av original og endegyldig karakter bør heller ikke leseren forvente, men av og til kan det hende at teksten, rent tilfeldig kanskje eller med noen grad av overlegg, kommer over enkelte forbindelser sjelden utforsket i sekundærlitteraturen. En relativt etterrettelig omgang med det omfattende tekstkorpus av sekundærlitteratur synes å være et mer beskjedent og overkommelig mål enn å skulle komme opp med noen grensesprengende konklusjoner.
Innenfor den stoiske filosofi finnes et begrep om det uferdige univers. Skapelsen er ikke avsluttet, den er snarere en virksom, kumulativ arbeidsform som aldri kan håpe på noen endelig ferdigstillelse. I kapittel 42 beretter bokens forteller Ishmael om denne arbeidsform: “For small erections may be finished by their first architects; grand ones, true ones, ever leave the copestone to posterity. God keep me from ever completing anything”. Nå er ikke denne tekst sitert for å unnskylde de strukturelle feil og mangler som eventuelt hefter ved denne oppgaven; fattig er det menneske hvis forråd av bortforklaringer består av litterære referanser, den er snarere sitert for å komme på sporet av tekstens kjerne, dens ”Logos Spermatikos” (eng. seminal logos, frø, sæd). Dette begrep stammer, som nevnt, fra stoisk filosofi og betegner det stoisk transcendentes tilstedeværelse i alt værende. ”Logos Spermatikos” er et dynamisk begrep, en entelechie, det vil si alt værende streber mot en helhet, det er det opprinnelige frø i det værende som bestemmer denne utvikling. Et slikt begrep er naturligvis fremmed for nytidens bestemmelse av det værende i atskilte ontologiske deler, dette kartesianske verdensbildet preger også Moby-Dick. Det kan allikevel pekes på enkelte trekk som synes relevante med hensyn til et slikt begrep, også på en hvalfanger skute på midten av 1850-tallet. Den stoiske tanke om et uferdig univers kan knyttes til Nicholas av Cusanus` oppfatning av skapelsen verdiløse karakter. ”[T]he pure ”meaning of the idea cannot be given as a particular existent, and simple existence does not itself possess an ideal significance, a permanent sense, or value content””.
2013-03-12T11:38:16Z
2013-03-12T11:38:16Z
2013-03-12T11:38:16Z
2007
Master thesis
Gundersen, Vegard. "Surely all this is not without meaning". Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/25100
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Gundersen, Vegard&rft.title="Surely all this is not without meaning"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-17703
62450
08084670x
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25100/1/MicrosoftxWordx-xVegardxendeligxMASTER.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25130
2017-12-08T09:16:47Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Det moderne, sekulære individets angst, lest gjennom Kierkegaard, Freud og May
Andersen, Kristine Wærnes
I Det moderne, sekulære individets angst, lest gjennom Kierkegaard, Freud og May undersøker jeg forholdet mellom angst og modernitet. Studien er basert på en hypotese om at angst er en typisk følelse hos det moderne, sekulære individet. Problemstillingen jeg undersøker er hvilken funksjon (begrepet) angst har i Kierkegaards, Freuds og Mays kritikk av den moderne, vestlige kulturen, med vekt på individualisering og sekularisering, og om eksistensialismen kan sies å være en tankeretning som forener de utfordringene de tre knytter til det moderne, sekulære individets angst.
Studiens metodiske grunnlag er en blanding av Kosellecks begrepshistorie og Gadamers hermeneutikk. Slik kombinerer jeg fortolkende og kontekstuell lesning. For øvrig anvender jeg komparativ analyse, for å tydeliggjøre den idéhistoriske utviklingen i perioden fra Kierkegaard til May, med vekt på individualisering og sekularisering.
I tråd med problemstillingen, viser jeg hvordan Kierkegaard, Freud og May bruker angstbegrepet til å kritisere moderniteten. I første kapittel presenterer jeg de tre, med moderniteten som idéhistorisk kontekst. Jeg argumenterer for at alle tre tilhører moderniteten, som de inntar en kritisk holdning til. I andre kapittel presenterer jeg hovedtemaet, angst, med vekt på forholdet mellom demoni og nevroser, og Freuds to angstteorier. Jeg viser her hvordan modernitetskritikken nedfeller seg i angstteoriene, ved at den moderne kulturen tillegges mye av skylden for individets angst. I tredje kapittel viser jeg hvordan angst er en side ved den moderne individualiseringsprosessen. Jeg tar utgangspunkt i sosiologisk teori for å tydeliggjøre forholdet mellom angst og kultur, og viser hvordan angst er knyttet til det moderne kravet om å danne seg selv som selvstendig og fritt individ. I kapittel fire drøfter jeg om sekulariseringsprosessen, som en forutsetning for individualiseringsprosessen, fremmer angst. Ved å se på mytebruken hos Kierkegaard, Freud og May, illustrerer jeg hvordan sekularismen øker i omfang og betydning, og hvordan denne prosessen både er en forutsetning for Kierkegaards, Freuds og Mays tenkning, og samtidig målskive for deres modernitetskritikk. I femte kapittel drøfter jeg hvorvidt eksistensialismen kan sies å være et svar på de utfordringene Kierkegaard, Freud og May knytter til det moderne, sekulære individets angst, og viser hvordan deres tenkning forenes i en eksistensialistisk tilnærming til angsten. Jeg avslutter oppgaven med en oppsummering og et idéhistorisk blikk på angst fra Kierkegaard til i dag.
2013-03-12T11:38:16Z
2013-03-12T11:38:16Z
2013-03-12T11:38:16Z
2009
Master thesis
Andersen, Kristine Wærnes. Det moderne, sekulære individets angst, lest gjennom Kierkegaard, Freud og May. Masteroppgave, University of Oslo, 2009
http://hdl.handle.net/10852/25130
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Andersen, Kristine Wærnes&rft.title=Det moderne, sekulære individets angst, lest gjennom Kierkegaard, Freud og May&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-24520
96534
100883745
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25130/3/masteroppgavexferdigxutgave.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25103
2017-12-08T09:16:47Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
Johannes Reuchlins De Arte Cabalistica : fra tese til lærebok : en undersøkelse av verket og dets idéhistoriske forutsetninger
Torp, Jan-Magne
Denne masteroppgaven er en idéhistorisk undersøkelse av Johannes Reuchlins (1455-1522) De Arte Cabalistica (1517). I dette verket forsøkte Reuchlin å forene den jødiske mystikken kabbalah med kristen tro og tanke. Han var i stor grad inspirert av den jødiske kabbalismen på den ene siden, og Giovanni Pico della Mirandolas (1463-99) kristne kabbalistiske prosjekt på den annen. Hovedproblemstillingen har vært å undersøke hvordan Reuchlin viderefører Picos kabbalisme, og hva han gjør nytt i forhold til sin forgjenger. Jeg har drøftet tre aspekter ved deres arbeider: Hvilke kabbalistiske kilder de har basert seg på, hvordan de presenterer kabbalistisk teori, og deres beskrivelser av kabbalistisk praksis.
Reuchlin og Pico hadde tilgang til flere av de samme kabbalistiske kildene, men Reuchlin valgte å legge vekt på et annet utvalg av dette materialet enn Pico. Den viktigste inspirasjonskilden til Pico var Menahem Recanati, den velkjente Zohar-kommentatoren, mens Reuchlins viktigste kilde var Joseph Gikatilla. En konsekvens av dette er at Picos kabbalisme er dreid mer i retning av den teosofiske kabbalismen, og Reuchlins kabbalisme liggere nærere opp til den ekstatiske kabbalismen. Slik ser vi at de tidligste kristne kabbalistene sto i ulike kabbalistiske tradisjoner.
Pico og Reuchlin benytter seg også av ulik litterær stil i deres kabbalistiske arbeider. Pico presenterte sin kabbalisme hovedsakelig i form av en rekke frittstående teser. I Picos Conclusiones finner vi ikke noe filosofisk uttalt overbygg som forener tankene i verket. I De Arte Cabalistica blir derimot alle tanker kontekstualisert og satt opp mot enten antikke greske kilder, eller teologisk litteratur. Ofte ser vi at Pico introduserte et kabbalistisk konsept til en kristne leserkrets, men han gav ikke forklaringer på hvordan disse idéene skulle forstås. Reuchlin tar opp tråden der Pico forlot den, og utdyper og kommenterer det kabbalistiske tankegodset.
Både Pico og Reuchlin mente at den praktiske siden av kabbalismen var en form for mystikk eller magi. Grunntanken som tillot denne form for praksis var en tro på at mennesket kunne guddommeliggjøres gjennom sin åndelige streben. Der Pico hadde fortalt at menneske hadde frihet til selv å velge sin plass i verdenshierarkiet, om det ville være stort eller lite, mente Reuchlin at mennesket hadde et grunnleggende begjær etter gudelikhet. Pico satte et skille mellom en orfisk naturmagi og en høyere kabbalistisk magi. Reuchlin fortalte derimot at antikkens guder og kristendommens engler var de samme. Ved dette trekket fjernet han skillet mellom naturmagien og den kabbalistiske magien.
2013-03-12T11:38:16Z
2013-03-12T11:38:16Z
2013-03-12T11:38:16Z
2007
Master thesis
Torp, Jan-Magne. Johannes Reuchlins De Arte Cabalistica. Masteroppgave, University of Oslo, 2007
http://hdl.handle.net/10852/25103
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Torp, Jan-Magne&rft.title=Johannes Reuchlins De Arte Cabalistica&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-18949
67549
080873251
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25103/4/ReuchlinsxDexArtexCabalisticaxDUO.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25054
2014-12-26T05:10:35Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
I'm just a guitar player : Hvordan og hvorfor ble Bob Dylan en "talsmann for sin generasjon" i USA på 1960-tallet
Mygland, Kjetil
Ideen om Bob Dylan som en ”talsmann for sin generasjon” – et sammendrag
Målet med oppgaven er, ved å nærmere plassere Dylan inn i sin kontekst, å skape større forståelse for ideen om Bob Dylan som en ”politisk agitator” og et forbilde og en ”talsmann” for sin generasjon. Oppgaven tar for seg hvordan og hvorfor Dylan begynte å skrive sin protestsanger 1962/63, og hvordan Dylan deretter forandret populærmusikken ved å dra med seg ideer om autentisitet og seriøsitet fra folk-musikken og over i den nye rockemusikken. Hans påvirkning på the Beatles har fått en svært sentral posisjon.
Før 68er-genrasjonen hadde establishmentet vært nærmest immunt mot kritikk. Denne forestillingen avgikk med døden i løpet av 1960-tallet. 1960-tallets ”revolusjon” var rett og slett at de unge torde å stå opp og synge ut sin galle mot establishmentet. For mange ble Bob Dylan selve symbolet på denne omveltningen. I media ble det at Dylan brakte en politisk dimensjon inn i populærmusikken en nyhet. For mange unge amerikanere ble han et ikon.
I denne oppgaven har jeg forsøkt å vise at framstillingen av Bob Dylan som en politisk agitator og et symbol på ungdomsopprøret på 1960-tallet i USA var forståelig. Dylan var rett mann på rett sted til rett tid. Han havnet midt i borgerretighetskampen, folk revival, rockemusikken og ungdomsopprøret. Sjelden har det vært så klare sammenhenger mellom store sosiale bevegelser og utviklingen av populærmusikken, og Dylan spilte altså en hovedrolle. At Dylan selv avviste hele talsmann-rollen skyldtes i høy grad at han følte seg ukvalifisert og lite forberedt på den. Mer merkverdig er det at dette bildet av ham overlevde til tross for at han gang på gang poengterte at det var fullstendig missvisende. Men, som Dylan selv sier det når Playboy i 1978 spør ham hva han synes om at folk fortsatt tror han har svaret; ”No, listen: If I wasn’t Bob Dylan, I’d probably think that Bob Dylan has a lot answers myself.” Myten om Bob Dylan som den syngende politiske agitator vokste seg utover 1960-tallet så sterk at den etter hvert levde sitt eget liv, uavhengig at hovedpersonens innvendinger.
Dylans rolle i ungdomsopprøret var nok likevel ikke viktigere enn at den kunne og ville blitt spilt av andre dersom han ikke hadde dukket opp. Hans rolle var som forbilde, ikke som ideolog. Oppgaven belyser også at budskapet i ”protestsanger” sjelden når fram til mottakerne slik det var intendert. Effekten av disse sangene er derav først og fremst at de kan skape samhold og identitetsfølelse innad i grupper og bevegelser som allerede deler meningene som blir fremmet.
Hver generasjon ungdom vil gjøre sin egen greie, uavhengig av tradisjon og tid og sted, heter det. Også 1960-tallets ungdomsopprør ville nok gått sin gang uten den nære tilknytningen til tidens populærmusikk. Man kan imidlertid spørre seg om opprøret ville sett annerledes ut uten rockemusikken som identitetsmarkør i motkulturene. Og Dylans rolle for utviklingen av rockemusikken synes såpass viktig at det er godt mulig at populærmusikken ville sett annerledes ut om han ikke hadde vært der. I den grad Dylan faktisk hadde noen betydning for ”den gryende bevisstgjøringen hos amerikansk ungdom,” er dette heller i form av hans betydning for forandringene innen ”populæmusikk-kunsten” enn den direkte politiske påvirkningskraften i av hans protestsanger. Måten Bob Dylan revolusjonerte populærmusikkens status på, først ved å bringe protestsanger og poesi inn på hitlistene og deretter ved å bidra til å øke rockemusikkens anseelse, har hatt varig virkning.
2013-03-12T11:38:17Z
2013-03-12T11:38:17Z
2013-03-12T11:38:17Z
2005
Master thesis
Mygland, Kjetil. I'm just a guitar player. Hovedoppgave, University of Oslo, 2005
http://hdl.handle.net/10852/25054
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Mygland, Kjetil&rft.title=I'm just a guitar player&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Hovedoppgave
URN:NBN:no-11106
27042
051715821
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25054/1/27042.pdf
nob
oai:www.duo.uio.no:10852/25012
2017-12-08T09:16:47Z
com_10852_118
com_10852_87
col_10852_122
To sider av samme sak : Jürgen Habermas´ og Richard Sennetts teorier om den moderne offentlighetens fremvekst og forfall
Sogn, Petter Tufte
Som innledning til debatten mellom Habermas og Sennett om den moderne offentlighetens fremvekst og forfall beskriver jeg hvordan offentligheten først fremsto som et tema i det 20. århundrets sosialfilosofiske diskurs. Dette gjør jeg ved å belyse den idéhistoriske tradisjonen offentlighetsdebatten knytter an til og den sosiale og politiske konteksten de første offentlighetsteoretikerne reagerte på. I denne sammenhengen presenterer jeg teorien om kulturindustrien som ble forfattet av Habermas´ forgjengere innen kritisk teori, Max Horkheimer og Theodor W. Adorno, en teori Habermas bygger videre på i Borgerlig offentlighet, som tematiseres i oppgavens første hoveddel. I dette verket fletter Habermas teorien om kulturindustrien inn i en studie av det moderne samfunns strukturelle utvikling fra opplysningstiden til vår egen tid. Offentlighetens historie blir her presentert på bakgrunn av sosiale, økonomiske og politiske endringer med betydning for områdene for det private og det offentlige og Borgerlig offentlighet har blitt stående som selve referanseverket i litteraturen om offentligheten. Først etter Habermas har offentlighet blitt et yndet studieobjekt for andre forskere og forfattere, derfor trekker jeg inn noen kritiske innvendinger fra Borgerlig offentlighets resepsjonshistorie for å gi et litt utvidet bilde av offentlighetsdebatten. I denne sammenhengen introduserer jeg Sennett, som kritiserer og posisjonerer seg i forhold til Habermas, før jeg i avhandlingens andre hoveddel redegjør for offentlighetsteorien i The Fall of Public Man. Her presenteres også offentlighetens historie på bakgrunn av endringer av sosiologiske strukturer av betydning for områdene for det private og det offentlige. Men Sennetts strukturbegrep skiller seg fra Habermas´ ved å ekskludere politiske forhold og inkludere permanente forestillingsmønstre ved siden av økonomiske faktorer. Og der områdene for det private og det offentlige blir tematisert som sfærer i en studie som knytter an til økonomi, jus og statsvitenskap hos Habermas, belyser Sennett områdene som arenaer for sosial interaksjon i en studie som knytter an til fag som teatervitenskap, urban historie, kulturhistorie, arkitektur og sosialpsykologi. Begge forfatterne pretenderer å forklare den moderne offentlighetens historie og deres studier har, til tross for sine forskjeller, opplagte fellestrekk. Ikke desto mindre vil jeg avslutningsvis vise at de to teoriene ikke er komplementære, men inkompatible på grunn av ulike kommunikasjonssosiologiske prioriteringer. De to offentlighetsteoriene utfyller hverandre ikke, men presenterer to syn på samme sak, den moderne offentlighetens fremvekst og forfall.
2010
Master thesis
Sogn, Petter Tufte. To sider av samme sak. Masteroppgave, University of Oslo, 2010
http://hdl.handle.net/10852/25012
info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Sogn, Petter Tufte&rft.title=To sider av samme sak&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgave
URN:NBN:no-27550
107684
112211623
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25012/3/Sogn.pdf
nob
Dette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
forever
closedaccess
MToxMDB8Mjpjb2xfMTA4NTJfMTIyfDM6fDQ6fDU6cWRj