Abstract
I et feministisk perspektiv undersøker jeg forholdet mellom normer og medisinsk praksis i vikingtid ca. år 800-1050 og middelalder fra ca. 1050-1300 i Norge og på Island, med noen sammenlignende avstikkere til antikkens legeskoler.
Utgangspunktet i oppgaven er at religionsskiftet representerte et brudd med tradisjonelle kvinneroller, herunder den betydningsfulle førkristne rollen som lege. I lovs form knesatte konge og kirke begrensninger og forbud mot kvinnelig ritualisert legekunst og fastsatte straffen ved overtredelser. Kapittel 28 i Den eldre Gulatingsloven beskriver ulovlige trolldomsformer som inngikk i medisinske ritualer.
Kvinnelig legekunst i den norrøne kulturen bygget på empiri, en erfaringsbasert kunnskap som kvinner i generasjoner formidlet videre fra mor til datter. Innenfor sårbehandling og fødselshjelp kom dette best til uttrykk. Galder var imidlertid en viktig overnaturlig komponent i medisinsk praksis, både førkristne kvinner og kvinnelige samiske noaidier gjorde bruk av trolldomssanger. Rituell magi i ulike former og medisinske sammenhenger ville den unge middelalderkirken få en slutt på. Det var imidlertid en seiglivet praksis med dype røtter i førkristne myter og kult. At norrøn legekunst var nært tilknyttet førkristen sed og skikk gjorde kriminaliseringen av den nødvendig. Et forhold som fratok kvinner medisinsk handlingsfrihet og over tid undergravde tradisjonelle, statusbelagte kvinneroller.