Sammendrag
I løpet av det siste tiåret har man sett en stor økning i mengden true crime-innhold som blir produsert, også her til lands. Basert på en antakelse av at media er med på å forme vår forståelse av virkeligheten vil det være viktig å problematisere rundt hva det er denne typen innhold bidrar med til den offentlige diskursen. Spesielt ettersom true crime basert på navnet implisitt skaper en forventning om at det innholdet man blir presentert for vil være sant. I denne oppgaven undersøker man derfor nærmere hvordan ulike gjerningspersoner blir konstruert og fremstilt i true crime basert på kjønn. Datamaterialet består av totalt 7 ulike true crime-serier og filmer med fem mannlige og fem kvinnelige gjerningspersoner. Videre anvendes narrativ analyse på dette materialet for å se nærmere på hvordan gjerningspersonene konstrueres gjennom ulike narrativer i denne typen innhold. Oppgaven har videre en sosialkonstruktivistisk vitenskapsteoretisk forankring og lener seg på kulturell og narrativ kriminologi for å gripe an problemstillingen. I tillegg anvendes elementer fra både diskursanalyse og visuell kriminologi for å bidra til å heve analysen knyttet til henholdsvis språklige og visuelle aspekter ved fremstillingen av gjerningspersonene. Funnene fra analysen viser at det er forskjeller i hvordan menn og kvinner fremstilles som gjerningspersoner i true crime, og at disse fremstillingene er tett koblet sammen med andre kulturelle forestillinger knyttet til kjønn i samfunnet for øvrig. Ettersom man ikke klarer å løsrive seg fra disse, er skaperne av denne typen innhold med på å reprodusere og forsterke disse. I tillegg ser man at hvordan gjerningspersonene fremstilles og konstrueres også har innvirkning på hvilken grad av skyld og ansvar de pålegges av serieskaperne. Dette ble også sett å ha en sammenheng med feminine og maskuline karakteristikker i konstruksjonen av gjerningspersonene. I tillegg så man en tendens til kvinner ble fremstilt i et mer negativt lys enn de mannlige gjerningspersonene.