Abstract
Denne oppgaven handler om hva som kjennetegner automatiseringsvennlig lovgivning og hvordan rettsanvendelsen kan automatiseres i praksis. Oppgaven legger særlig vekt på hvilken rolle maskinlesbare opplysninger spiller i denne sammenhengen. For å undersøke dette, har jeg først gjort en gjennomgang av hva litteraturen sier om utforming av automatiseringsvennlig lovgivning. Typiske kjennetegn ved automatiseringsvennlig lovgivning er lite skjønn, detaljerte regler og begreper, logiske og aritmetiske vilkår, automatiseringshjemmel og tilgang til maskinlesbare opplysninger. For å undersøke den praktiske siden ved automatiseringsvennlig lovgivning, har jeg gjennomført en casestudie av Skatteetaten og KS sitt arbeid med å utvikle et API for deling av skatte- og inntektsopplysninger fra Skatteetaten til kommunene, samt Oslo Origos arbeid med automatisert rettsanvendelse av regelverket om redusert foreldrebetaling i barnehager og SFO. I lys av teorien og resultatene fra casestudiet, har jeg analysert § 3b i forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Denne bestemmelsen har vært gjenstand for automatisert rettsanvendelse. Analysen viser at selv om bestemmelsen kan sies å være automatiseringsvennlig i henhold til teorien, så kan ikke rettsanvendelsen av bestemmelsen uten videre automatiseres. Dette skyldes i stor grad manglende automatiseringshjemmel og hindre for innhenting av maskinlesbare opplysninger.