Abstract
I 2020 og 2021 ble det foretatt prøvetaking, arkeologiske registreringer og utgravninger i tilknytning til vannene Nord- og Sør-Mesna (ca. 520 moh.) i Ringsaker og Lillehammer kommuner, Innlandet. Feltarbeidet var knyttet til at det var gitt fornyet konsesjon for kraftproduksjonen i Mesnavassdraget. Arbeidet ble finansiert gjennom sektoravgiften for kulturminneundersøkelser i vassdrag. Undersøkelsen var et samarbeid mellom Innlandet fylkeskommune (IFK) og Kulturhistorisk museum (KHM). IFK har laget en separat rapport for registreringene (se Bratlie 2022). Denne rapporten omhandler arbeidet med naturvitenskaplige analyser og utgravninger, samt at den sammenfatter resultatene fra prosjektet. Hovedproblemstillingen ved undersøkelsen har vært knyttet til hvordan Mesnavannene og omegn ble anvendt fra steinalder til middelalder. I forbindelse med prosjektet har det blitt analysert bunnsedimenter fra Sør-Mesna ved bruk av et bredt spekter av metoder (blant annet C14, ulike biomarkører, aDNA (ingen resultater), pollen, stabile isotoper, glødetap og MS). En slik kombinasjon av analyser er tidligere nær uprøvd i Norge og gir nye kilder til kunnskap om forhistorien. Prøveresultatene viser blant annet at mennesker har påvirket vegetasjonen i området siden senmesolittisk tid (ca. 4500 f.Kr.), betydelig aktivitet i deler av yngre steinalder (omkring 3000 f.Kr.) og gode holdepunkter for husdyrhold fra eldre bronsealder (fra ca. 1400 f.Kr.). Metodikken kan følgelig gi vesentlig kunnskap om overordnede utviklingstrekk, også fra vassdrag som er skadet av langvarig vannkraftproduksjon. I forbindelse med prosjektet ble det også fortatt en omfattende utgravning av en fiskefelle (kattise, id 264114). Feltarbeidet, en dendrokronologisk analyse og C14-dateringer viser at fiskefellen besto av minst 145 staur og hadde blitt driftet fra ca. år 1200 til 1350. Det er svært sannsynlig at bruken av anlegget opphørte som følge av svartedauden. Ut over dette foretok KHM blant annet en begrenset utgravning av en steinalderboplass (id 276887), hvor det fremkom et ildsted med ca. 200 g elgbein datert til ca. 3500–3100 f.Kr. Vi undersøkte også et dyrkningslag på gården Bergundhaugen. Laget ble tidfestet til ca. 1450–1630 e.Kr., og angir trolig etableringen av intensivt jordbruk på stedet.
Prosjektleder: Axel Mjærum.