Abstract
Okkupasjonen i Vest-Sahara er en glemt konflikt, og saharawiene i Vest-Sahara har erfart kolonisering, krig, okkupasjon og en mislykket fredsprosess i mange tiår. Ifølge nylige hendelser går utviklingen tilsynelatende feil vei. I denne oppgaven skal jeg belyse og gi en dypere forståelse av Marokkos okkupasjon og undertrykkelsen av saharawiske menneskerettighetsforkjempere. Målet for oppgaven er å humanisere konflikten ved synliggjøre de menneskelige konsekvensene av okkupasjonen, og studien baserer seg derfor på saharawiske menneskerettighetsforkjempernes opplevelser. Makt og undertrykkelse er to sider av samme mynt. Vi finner ikke undertrykkelse uten makt. Problemstillingen oppgaven svarer på: "Hvordan er situasjonen for saharawiske menneskerettighetsforkjempere under den marokkanske okkupasjonen av Vest-Sahara?" Studien har blitt ledet av to forskningsspørsmål: 1. Hvilke strategier bruker Marokko for å opprettholde okkupasjonen av Vest-Sahara? 2. På hvilke måter blir saharawiske menneskerettighetsforkjempere undertrykket? Jeg foretar en kvalitativ casestudie, og bruker tematisk analyse for å analysere dataene. Funnene viser at Marokko bruker flere legitimeringsstrategier og kontrollmekanismer. Viser at historiene fra Marokko og saharawiske menneskerettighetsforkjempere avviker. Marokko beskriver Vest-Sahara som et annektert, avkolonisert demokrati med alle rettigheter og fred, Saharawiske menneskerettighetsforkjempere forteller om en okkupert koloni med omfattende kontroll og brutal undertrykkelse. Ifølge funnene opplever saharawiske menneskerettighetsforkjempere marginalisering og nedverdigende behandling. Marokko bruker makt og lykkes i å opprettholde okkupasjonen og stabiliteten gjennom legitimeringsstrategier, kontroll og undertrykkelse. Saharawiene er et lite folk, men menneskerettighetsforkjemperne opplever stor undertrykkelse. Vest-Sahara går en uforutsigbar fremtid i møte.