Abstract
Underlivsfremfall er mest vanlig i fremre vaginalvegg, men denne typen fremfall har vist seg å være vanskelig å operere med gode resultater på grunn av hyppige tilbakefall. Ved gynekologisk avdeling på Oslo Universitetssykehus (OUS) brukes biologiske nett som forsterkende materiale ved tilbakefallsoperasjoner tross sparsom dokumentasjon. Avdelingens kliniske inntrykk er at de fleste kvinner får et godt resultat ved ettårskontrollen. Fordi en tidligere studie fra OUS viste svært gode resultater etter primæroperasjon av fremreveggsfremfall med Manchestermetoden, ble kvinner som var tilbakefallsoperert med biologisk nett i fremre skjedevegg her sammenliknet mot ettårsresultatene etter Manchesteroperasjon. Studien vår inkluderer 166 kvinner operert for underlivsfremfall ved OUS mellom 2002 og 2018; 83 kvinner reoperert med biologisk nett i fremre vegg ble matchet med 83 kvinner operert med Manchestermetoden fra samme periode. Data fra ettårskontrollen ble hentet ut fra avdelingens interne kvalitetsregister. Subjektive og objektive resultater for de to metodene ble sammenlignet med Pearson ́s Chi-kvadrat test og Mann-Whitney U test. Resultatene fra studien viste at det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene når det gjaldt subjektivt utfall eller objektivt anatomisk resultat i fremre kompartment definert som POP-Q (Pelvic Organ Prolapse Quantification) grad 0-1 ett år etter operasjonen. Det var en ikke-signifikant tendens til mer komplikasjoner i Manchestergruppen enn biologisk nett-gruppen. Konklusjonen er at bruk av biologisk nett ved tilbakefallsoperasjon av fremreveggsfremfall gir like gode resultater som operasjon med Manchestermetoden og at det er et godt alternativ for kvinner med tilbakefall av underlivsfremfall.