Implementasjon av datavarehus - et eksempel

Abstract

Temaet for oppgaven har vært datavarehus eksemplifisert ved implementasjon av en database og et datavarehus på denne i Oracle. Oppgavens mål var å se på størrelse og responstider på databasen versus datavarehuset; hvem tar størst plass, og hvem er det raskest og spørre mot?

Kildefilene i oppgaven er fra Nasjonalbiblioteket og inneholder informasjon om til sammen 51 517 artikler som ble gitt ut i årene 2000 til 2002.

Datavarehus er integrerte data fra flere kilder lagret i en multidimensjonal modell. Hovedmålet med datavarehus er at det skal være et verktøy til hjelp for beslutningsstøtte. Denne teknologien skal hjelpe bedrifter til å ta raskere og bedre avgjørelser. Teorien sier at datavarehus har større lagringsplass, mer funksjonalitet og raskere responstider enn transaksjonsorienterte databaser.

I implementeringseksempelet i denne oppgaven var det ikke spesielt lønnsomt å implementere et datavarehus i tillegg til databasen. Her tar spørringene uansett bare noen få millisekunder. Det er først når forskjellen i responstid mellom databasene og datavarehuset blir noen sekunder eller mer at man vil merke nytten av et datavarehus. Dessuten er ikke datavarehuset betydelig raskere å spørre mot enn databasen. Det skyldes først og fremst at databasen inneholder veldig få nullverdier. I et tilfelle der databasen er mer komplisert og inneholder flere nullverdier, ville det vært mer lønnsomt med et datavarehus. Da ville forskjellen i responstidene vært betydelig større. Databasen tar størst lagringsplass. Den er på 72,5 MB, mens datavarehuset er på 42,6 MB. Indekser er hovedgrunnen til at de bruker så stor plass.