| dc.description.abstract | Forskning viser at spredningen av antisemittisme forkledd som humor, er en økende trend i sosiale medier, noe som har resultert i økt bekymring for mulige konsekvenser. Unge voksne som følger humorkontoer på Instagram, er ofte del av en memekultur, der de kan eksponeres for memer med antisemittisk innhold. Det er pr. i dag lite forskning på unges oppfatning av hva som han påvirke humorverdien i slike memer. Blir antisemittiske memer satt i en humoristisk kontekst, mer spiselig? Målet med masterprosjektet var, gjennom intervjuer med en gruppe unge voksne, å gi økt innsikt i hvilke faktorer som kan påvirke humorverdien i antisemittiske memer. Tolv informanter, seks kvinner og seks menn, delte tanker og refleksjoner rundt deres erfaringer med memer og humorkontoer på Instagram og andre sosiale mediekanaler, og deres kjennskap til antisemittisme og konspirasjonsteorier. I siste del av intervjuet ble informantene eksponert for populære humorrelaterte memer med varierende grad av antisemittisk karakter, som hadde som hensikt å bringe frem spontane reaksjoner, assosiasjoner, refleksjoner og tanker. De fleste informantene i dette masterprosjektet kunne definere begrepet antisemittisme, hadde kjennskap til konspirasjonsteorier knyttet til jøder, og hadde i varierende grad erfaringer med slikt innhold fra Instagram eller andre sosiale mediekanaler. Informantenes spontanreaksjoner og etterfølgende refleksjoner da de ble forelagt memer med antisemittisk innhold, indentifiserte fire kategorier av faktorer som påvirket humorverdien i memene: 1) humorpreferanser, 2) memens oppbygning, 3) gjenkjennelse og 4) kontekst. Funnene i masterprosjektet kan forstås i rammen av Benign Violation Theory for å forklare informantenes ulike oppfatninger rundt hva som kunne oppfattes som harmløst og dermed «innenfor» å spøke med, eller hva som ble oppfattet som støtende og dermed tabubelagt. Memer som svarte til den enkeltes humorpreferanser kunne oppleves som humoristiske til tross for at innholdet er antisemittisk. De samme memene kunne derimot også oppleves som for drøye, slemme og gå over streken, hvis memene ikke samtidig inneholdt faktorer i form av oppbygning, gjenkjennelse og kontekst – som kunne bidra til å balansere det drøye budskapet slik at det samtidig opplevdes som ufarlig. Informantenes observasjoner om at de spontant kunne le eller trekke på smilebåndet av noen av memene før refleksjonene over det antisemittiske innholdet slo inn, belyser i tillegg muligheten for at faktorene som påvirket humorverdien i slike memer, kan få humormottaker til å «svitsje» til et useriøst humortankesett der «alt er lov». Derfor er det, selv med kunnskap om antisemittisme og konspirasjonsteorier, viktig å være bevisst hvordan ulike faktorer kan påvirke «the Humor Mindset» og derav selvreguleringen for hva det er lov- og ikke lov å spøke med, for å ikke ubevisst å øke toleransen for antisemittisme forkledd som humor. | nob |