“Why don’t some Poles speak Norwegian?” Sociolinguistic and socioemotional experiences of Polish transnationals in Norway

Abstract

Denne studien undersøker fire ulike aspekter som kan ha innvirkning på norskopplæring blant polske transnasjonale, for tiden den største innvandrergruppen i Norge. Med et fundament i sosiolingvistikk, ser det første aspektet på hvilke muligheter polske transnasjonale har til å lære norsk, og hvordan det kan påvirke påfølgende eller senere språklæring. Det andre aspektet henter fra omfattende forskning på motivasjon i språklæring og psykologi, og identifiserer hvilke typer motivasjon som leder til norskopplæring. Det tredje aspektet bruker sosialpsykologi for å utforske muligheten for etnisk egengruppekonformitetspress (OGCP) i polske miljøer, og om det kan påvirke språklæring på noen måte. Det fjerde aspektet er sosioemosjonelt og undersøker språkangst i fem ulike situasjoner (dvs. på jobb, utenfor jobb, i offentlighet, på telefon og med offentlige tjenestemenn) når man snakker norsk (og engelsk). Forskningsdata ble innhentet på to måter: ved å samle inn kvantitative data gjennom et spørreskjema (N = 46), og kvalitative data ved hjelp av et fokusgruppeintervju (N = 5). Spørreskjemaet brukte både åpne spørsmål og likert-skalaspørsmål, og stilte polske transnasjonale spørsmål om deres sosiobiografiske (f.eks. kjønn, alder, utdanning, arbeid) og språklige bakgrunn (f.eks. selvopplevde ferdigheter, språkbruk), og spørsmål om holdninger og følelser til språk, norskopplæring, og nordmenns holdninger til polske folk. Intervjusvarene fra fokusgruppen sentrerte mer på forskningsspørsmålene og de nevnte aspektene, og ble underbygget av kvantitative data i en sammenfallende utforming med blandede metoder, og integrert gjennom sammenslåing. Funnene presenteres i et omfattende narrativ med spesiell oppmerksomhet til fokusgruppedeltakernes erfaringer, oppfatninger og følelser rundt forskningsspørsmålene med tilhørende hypoteser. Det første aspektet avdekker en sammenheng mellom deltakelse på språkkurs og påfølgende høyere ferdigheter i norsk, mens det motsatte er tilfellet for de som ikke deltar på noen kurs, som har dårlige eller ingen språkkunnskaper i norsk. Det andre aspektet angående motivasjon viser at den mest fremtredende grunnen til å lære norsk er basert på polske transnasjonales oppfatninger om at språkkunnskaper i norsk er en nødvendig ferdighet for tilegnelse av bedre jobber, som fører til fast ansettelse og høyere inntekt. Tilstedeværelsen av det tredje aspektet, OGCP, ble ikke påvist blant polske transnasjonale i sammenheng med norskopplæring. Det fjerde aspektet språkangst, viste seg å være en vanlig forekomst blant polske transnasjonale. Det ble også etablert en sammenheng mellom høyt nivå av språkangst og lavt nivå av språkferdigheter, samt lavt nivå av språkangst og høyere nivå av språkferdigheter, mye i tråd med tidligere forskning om språkangst i innvandrersammenheng. Denne studien bidrar til språklæringsforskning i innvandrersammenheng, et tema med økende interesse, spesielt blant polske transnasjonale som har fått en viss oppmerksomhet i norske medier de siste årene. Resultatene av denne studien tyder på at mer dyptgående studier er nødvendig for å utforske muligheter og motivasjon for polske transnasjonale til å lære norsk. Det er derfor avgjørende å undersøke disse aspektene for å kunne tilrettelegge bedre muligheter til å lære språket, ettersom det er en vedvarende endring i innvandringsmønsteret mot flere familiegjenforeninger og permanent eller langvarig bosetting i Norge.

This study examines four different aspects that can have an impact on Norwegian language learning among Polish transnationals, presently the largest immigrant community in Norway. With a foundation in sociolinguistics, the first aspect looks at what opportunities Polish transnationals have to learn Norwegian, and how it can affect subsequent or later language learning. The second aspect draws from comprehensive research into motivation in language learning and psychology, identifying types of motivation that leads to learning Norwegian. The third aspect applies social psychology to explore the possibility of ethnic own-group conformity pressure (OGCP) in Polish communities, and if it can affect language learning in any way. The fourth aspect is socioemotional and examines language anxiety in five different situations (i.e. at work, outside of work, in public, on the phone, and with public officials) when speaking Norwegian (and English). Research data was acquired in two ways: by collecting quantitative data through a questionnaire (N = 46), and qualitative data using a focus group interview (N = 5). The questionnaire applied both open-ended and likert scale questions, asking Polish transnationals about their sociobiographical (i.e. gender, age, education, work) and language backgrounds (i.e. self-perceived proficiency, language use), and questions concerning attitudes and feelings towards languages, Norwegian language learning, and Norwegians’ attitudes towards Polish people. Centering more on the research questions and aforementioned aspects, the focus group interview responses were substantiated by the quantitative data in a mixed methods convergent design, with integration through merging. The findings are presented in a comprehensive narrative paying special attention to the focus group participants’ experiences, beliefs, and feelings surrounding the research questions and accompanying hypotheses. The first aspect reveals a link between participation in language courses and subsequent higher proficiency in Norwegian, while the opposite is true for those who do not attend any courses, being less proficient or having no proficiency in the language. The second aspect regarding motivation, shows that the most prominent reason for learning Norwegian is based on Polish transnationals’ perceptions about proficiency in the language being a needed skill to acquire better jobs, leading to permanent employment and higher earnings. The presence of the third aspect, OGCP, was not substantiated among Polish transnationals, with regard to Norwegian language learning. The fourth aspect of language anxiety proved to be a common occurrence among Polish transnationals. A link between high levels of language anxiety and low levels of language proficiency, as well as low levels of language anxiety and high levels of proficiency, was also established, much in line with earlier research on language anxiety in the immigrant context. This study contributes to language learning research in the immigrant context, a topic of growing interest, notably among Polish transnationals who have been receiving some attention, particularly in the Norwegian media in recent years. The outcomes of this study suggest that more in-depth studies are necessary to explore the opportunities and motivations for Polish transnationals to learn Norwegian. Consequently, examining these aspects is critical to facilitate better possibilities to learn the language, as there is a continued shift in immigration patterns towards more family reunions and permanent or long-time settlement in Norway.