| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker hvordan kvinner opplever å møte abortnemnda, og tar nemndsopplevelsen som utgangspunkt for analyse. Oppgaven er basert på intervjuer med 29 informanter. Jeg opererer med et skille mellom ønskede og uønskede svangerskap, og totalt er 19 kvinner som har møtt i nemnd intervjuet; 12 av dem på grunn av fosterdiagnostiske årsaker, seks grunnet et uønsket svangerskap, og én grunnet fosterreduksjon. Øvrige informanter er primært nemndsmedlemmer og en helsesekretær, men også en stortingspolitiker, to representanter fra ulike interesseorganisasjoner som er aktive i abortdebatten, og en nyfødtlege er intervjuet. I kapittel 2 diskuteres nemndas funksjon og praksis med et maktperspektiv og innsamlet datamateriale. Dette kapittelet er basert på samtaler med primær- og klagenemndsmedlemmer. Her diskuteres nemndenes funksjon i lys av kollektivistiske ideer, og hvordan nemndsmedlemmene opplever å sitte i nemnd. Kapittel 3, 4 og 5 følger kvinnenes historier. I kapittel 3 presenteres kvinnene som er ønskede gravide og deres prosess fra graviditet, undersøkelser og testsvar, til beslutningen om å søke om avbrudd i nemnd blir tatt. I dette kapittelet legges det teoretiske grunnlaget gjennom å studere kvinners praksiser som «ritualiseringsprosesser» og viser hvordan vi må utvide forståelsen av begreper som «nøkkelscenario» (Ortner, 1973) og det Raphael (1975) kaller «matrescence». Kapittel 4 undersøker hvordan det er for kvinner å møte i nemnd, og resultatet som er en indusert fødsel, som ved innvilgelse i primær- eller klagenemnd er noen dager etterpå, eller ved avslag som er til termin. I lys av disse funnene, vil jeg i kapittel 5 se nærmere på hvordan kvinner opplever tiden etter møtet med nemnda og fødselen. Nemndenes rolle blir rammet inn som et kollektivistisk beslutningsrom; kvinnene slipper å stå alene i beslutningen. Likevel blir det presentert som at det er kvinnens individuelle valg å gjennomføre avbruddet. Jeg problematiserer dette og viser til spenningene mellom kollektivisme og individualitet i beslutningsprosessene. Tett knyttet til dette er dimensjonene av nærhet/distanse, kunnskap/makt og håp/tvil. | nob |