Abstract
Forventninger knyttet til bruk av merkeklær i skolen har blitt problematisert de siste tiår i både medier og politikk, men har i mindre grad blitt berørt av forskningen. Denne oppgaven handler om hvordan statusobjekter, en samlebetegnelse for blant annet merkeklær, telefoner og russebusser kan påvirke det sosiale miljøet i norsk videregående skole. Gjennom masteroppgavens forløp har jeg gjennomført fokusgruppeintervjuer med elever i 3. klasse på en større videregående skole i en av landets ti største byer. Datamaterialet innhentet gjennom disse intervjuene danner grunnlag for tre problemstillinger oppgaven søker svar på som en del av masteroppgavens overordnede tittel: Hvilken rolle spiller statusobjekter i det sosiale miljøet på skolen? Hvordan konstrueres statusobjekter i elevgruppen? Hvordan betraktes russens forbruk av statusobjekter i skolemiljøet? Problemstillingene blir behandlet gjennom tre analysekapitler, disse er analysert uavhengige av hverandre, men har også elementer ved seg som gjør at de henger sammen, og kan bidra til at trekk og fenomener ved skolemiljøet kan belyses i stort. I forbindelse med analysearbeidet har eksisterende forskning på feltet blitt kombinert med sosiologisk teori. Sentralt i analysene står Erving Goffman og hans rolle- og stigmateorier, og er representert i alle delkapitler. Teoretiske perspektiver fra henholdsvis Mark Granovetter og nettverksteori, samt symbolske grensedragninger fra Michèle Lamont er også en viktig del av oppgavens analysearbeid, og diskuteres opp mot Goffmans teoretiske perspektiver. Funnene fra analysekapitlene viser blant annet at skolemiljøet kan fremstå som åpent og inkluderende for utenforstående, men for de som utgjør dette fellesskapet kan det være mer treffende å omtale det som til dels lukkede miljøer i konflikt med hverandre. Det største skillet i skolemiljøet går mellom de generelle og de kreative linjene, her skilles det mellom elever som går studiespesialiserende retninger, versus de som går studiespesialiserende retninger med kreative tilleggsfag som musikk, dans og drama. Statusobjekter fremstår for de generelle som en viktig, og til dels lite problematisert del av skolehverdagen, mens det på de kreative linjene tas avstand til både statusobjekter og økonomisk forbruk på russetiden. Videre viser analyser at populariteten og spredningen av slike objekter kan fremmes av enkeltpersoner i skolemiljøet, men sosiale medier kan også være en viktig årsak til at slike objekter blir oppfattet som populært og tilknyttes status i skolemiljøet. Elevene som er tilknyttet russebussprosjekter fremstår videre som en tydelig og til dels mektig aktør i skolemiljøet med påvirkningskraft på de elevene som ikke deltar på slike prosjekter, og pekes på at kan skape en form for forventning eller press om at statusobjekter skal og bør være en viktig del av den enkelte elevs bekledning og hverdag. Analysene peker videre på at deler av skolemiljøet kan støtte oppunder russens holdninger og atferd, mens andre tar avstand fra den. Et potensielt viktig funn er her at det kan eksistere likhetstrekk mellom russen og elevene som tar avstand fra førstnevnte når det kommer til enkelte forbruksvaner. Funnene fra oppgavens analyser blir avslutningsvis diskutert og problematisert i lys av sosiologisk teori, tidligere forskning og til dels opp mot lavinntektsproblematikk i Norge, hvor SSB peker på at 115 000 barn og unge i 2021 tilhører en familie med vedvarende lavinnteksstatus (Epland & Normann, 2021). Problematikk knyttet til utenforskap og ekskludering med bakgrunn i et fravær av slike objekter i en elevs garderobe faller inn under denne diskusjonen.
Expectations in relation to usage of name-brand clothing in school has been problematized the last decades in both media and in politics in Norway, but have to a lesser extent been touched by research. This master’s thesis is written about how objects with status, a collective term to describe name-brand clothing, phones and the norwegian «russebusser» can influate the social environment in norwegian high schools. Through the research following the thesis I’ve conducted focus group interviews with students in third grade in a larger norwegian high school situated in one of the 10 largest cities in the country. The data material gathered through these interviews form a foundation for three research questions connected to the overall title for the thesis: To what extent do objects with status influence the social environment at school? How does objects with status gain popularity with the students? How does the students view «russens» consume of objects with status in the schools social environment? The research questions are analyzed in three chapters concentrating on the different questions. The analyzes are done independent from each other, but elements in the chapters also make them connected. This can contribute so that the phenomena of the school environment can be commented in a larger picture. In relation to these chapters, existing research and sociological theory will be combined in search of an answer to the research questions. Central in these chapters are Erving Goffman and his theories on social roles and stigma in society, but theoretical perspetives from Mark Granovetter and his network theory, and Michèle Lamont and her theory on symbolic boundaries are also an important part of this work, and will be discussed in relation to Goffmans theoretical perspectives. The findings from these chapters shows that the school environment can at first glance seem open and including for outsiders, but for those that compose the environment it might be more precise to speak of it as partly closed smaller groups in conflict with each other. The largest line is drawn by my informants between the general and the creative fields of study, here a difference is drawn up between those who study for a degree that qualifies for higher educations at colleges and universities, and those who study the same, but with additional classes in music, theater and dancing. Objects with status appear to be important for those who belong to the general fields of study, and is seldom problematized in the day to day life in school, while the students who belong to the creative fields of study distances themselves from these objects and economical consumption in regards to the norwegian «russetid». Further analysis shows that the popularty and the importance of objects with status can be conneted to a small amount of students in school, but social media is also mentioned as an important influencer in regards to which objects are granted status in school. Further, the students connected to «russebuss»-projects appear to be a prominent and partly powerful party in school, with power to influence some of the students that aren’t connected to these projects and their opinion on objects with status. The findings also show that parts of the school supports this group and their way of life, while others distances themselves from the group. The findings will at the end of the thesis be discussed and problematized in light of sociological theory, former research and partly aswell in regards to norwegian poverty problems. Statistics Norway points out the fact that 115 000 children and adolescents in Norway grow up in families with especially low income (Epland & Normann, 2021). Questions in regards to social exclusion with a foundation in the findings from the thesis will be discussed further before a conlusion is drawn.