| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg hva som motiverer aktivistene i Extinction Rebellion (XR). Aktivistene bruker ikke-voldelig sivil ulydighet for å få myndighetene til å ta klima- og naturkrisen på alvor, og begrunner metodebruken med at det er den siste muligheten. Oppgaven viser hvordan Extinction Rebellion er bygget opp, som en organisasjon med flat maktstruktur, og hvilke utfordringer dette fører med seg i et ellers hierarkisk samfunn (Maeckelbergh, 2009; Graeber, 2009). Aktivistene er motiverte av ytre prosesser som ikke påvirker dem direkte, men som likevel genererer følelser og et driv til å gjennomføre sivil ulydighet. For å få oppmerksomhet mot saken, og rekruttere flere medlemmer, benytter de seg av sterke virkemidler med mål om å vekke følelser hos publikum (Beeman, 2007). Ved å bruke sterke farger og teatralske forestillinger, risikerer de også å frastøte seg en del av befolkningen. Enkelte forbipasserende under aksjoner vil naturligvis tenke at XR ikke er for dem, noe som kan svekke veksten til bevegelsen. Likevel skapes en sterkere integrasjon innad i gruppa ved å skille seg fra resten av samfunnet (Eriksen, 2015). Mat er et av virkemidlene som blir brukt for å rekruttere medlemmer. Dette fungerer som inkluderende i XR ved at det tas hensyn til allergier og det meste er vegansk. Hva som blir spist er med på å vise tilhørighet i gruppen (Mintz og Du Bois, 2002). For aktivistene i XR er valgene rundt å spise økologisk og/eller vegansk en forlengelse av deres klima- og miljøengasjement. På denne måten driver aktivistene med en «prefiguration» (Maeckelbergh, 2009, 66), ved at måten de lever på er i samsvar med hvordan de ønsker at verden skal være. Ildsjelene er de som ofrer mest tid og energi til aktivismen. For dem er aktivismen en stor del av deres identitet og de har et eierskap til XR som bevegelse. Aktivister som er mindre aktive deltar på møter i blant, men først og fremst på aksjoner. Her oppstår et skille mellom deep og shallow play (Geertz, 2005). Jeg argumenterer for at aktivismen i XR først og fremst er saksorientert, fremfor livsstilorientert, selv om det for noen aktivister fører til en endring av livsstil i forlengelse av deres engasjement. | nob |