Abstract
Hvis du i dag skal søke etter informasjon - på internett, i et leksikon, i en avis, ja nesten hvor som helst - vil teksten du finner ofte være illustrert med et fotografi. Dette gjelder også når du er på museum. De fleste tekster er illustrert ved hjelp av bilder. Fotografiet som element viser en hendelse, en tid, eller et sted og skaper en passasje til noe annet. Det setter en gjenstand eller en fortelling i kontekst, det blir brukt som supplement til gjenstandene som er stilt ut, det kan vise hvem kunstneren er, hvordan noe en gang var. Alt dette er situasjoner som gir fotografiet en gjesterolle, en birolle i fortellingen som blir fortalt og får i liten grad være med på rulleteksten. Men fra tid til annen velger museer å gi fotografiet hovedrollen. Enten i egne fotoutstillinger eller som deler av større utstillinger hvor fotografiet har en egen rolle å utspille. Når fotografisk materiale skal stilles ut er det ulike innfallsvinkler til formidling og utstilling av fotografi. Aktører med ulike formål velger ulike måter/metoder for å utføre oppgaven med å stille ut fotografi fordi verdien i materialet verdsettes og vurderes ulikt basert på deres bakgrunn, kunnskap og tilnærming til prosessen å jobbe med historisk fotografisk materiale.. I antologien «Photographs Objects Histories» åpner redaktørene med å si “[…] while photographs are images, they are also objects, and this materiality is integral to their meaning and use” (Edwards og Hart 2004). Ja, fotografi er bilder – motiver - men det er og fysiske objekter. Fysiske objekter som har sitt utspring fra en teknikk og kunnskap om hvordan fange lys. Michel Frizot starter sin New history of photography med å definere fotografi som: «[…] an ensemble of highly disparate images which possess in common the fact that they were created by the action of light on a sensitive surface” (Frizot 1998, 11). Begge disse definisjonene vektlegger fotografiets fysiske aspekter og utgangspunkt som grunnleggende for forståelsen av fotografi som materiale. Men hvordan kommer dette frem blant alle de bildene og fotografiene en møter ved et museumsbesøk – får publikum oppleve at fotografiet har mer ved seg enn motivet?