Abstract
Utgangspunktet for denne masteroppgaven er et behov for å forstå fysiske materialer på nye måter. Som malerikonservator, er jeg trent opp i å forstå de materialene et maleri består av, dets maleteknikk og nedbrytning. Jeg har derfor et blikk og en erfaring som er rettet mot å forstå fysiske endringer i et maleri. I forkant av en konserveringsbehandling vil slike endringer kontekstualiseres i et rammeverk av verdier og endrede kontekster og betydninger. Edvard Munchs aulamalerier har i denne oppgaven blitt brukt som case study for å forstå hvilke forståelser av disse som kan fremtre når materiell teori benyttes for å analysere slike kontekstuelle og sosiale endringer. Aulamaleriene har derfor her blitt analysert, både med fokus på historiske og samtidige prosesser, i lys av materiell kultur-studier. Videre er det også et konserveringsperspektiv som følges gjennom hele denne oppgaven. Dette for å undersøke også konserveringsfaget og forståelser av endring som kan frembringes i perspektiv fra materiell kultur. Begreper som følges gjennom denne teksten er nærvær, agens, hybrider og nettverk. Det disse har til felles er at de, i materiell teori, anvendes for å til dels overskride dikotomier som tradisjonelt er satt opp mellom subjekt og objekt. Via disse oppløsningene av denne dikotomien får det materielle i stedet fremtre med virkninger som illustrerer forskyvninger i disse posisjonene.