| dc.description.abstract | Hva er koronapandemiens konsekvenser for undervisningen ved universitetet i Oslo? I mars 2020 ble universitetet i Oslo stengt og nesten all undervisningspraksis ble lagt over til digitale løsninger. Hvilken innvirkning sosial nedstenging i Norge har hatt på undervisningen og studentenes hverdag har blitt forsøkt utredet av flere kvantitative undersøkelser, men er foreløpig lite undersøkt med kvalitative metoder. Denne studien tok derav sikte på å belyse hvilken effekt omleggingen til digital undervisning har hatt på studenter og ansatte, samt hva deres opplevelser kan fortelle oss om universitetet som organisasjon og pandemiens konsekvenser for undervisningen. Studiens empiriske grunnlag baserer seg på 16 kvalitative intervjuer, og informantene har bestått av både studenter og faglige- og administrativt ansatte. Den mest fremtredende tendensen i studiens empiri er informantenes fokus på tapet av god samhandling, universitetet som møtested og de funksjonene som kan sies å finnes her. Blant disse funksjonene identifiseres for eksempel informasjonsdeling, kunnskapsutvikling og motivasjon som avgjørende for både trivsel og individuell utvikling på feltet. Det sosiale tillegges derav flere funksjoner som sees som komplementære til den formelle undervisningspraksisen. I tillegg er det flere av informantene som omtaler viktigheten av tilhørighet til det sosiale feltet, som en del av en “helhetlig” utdannelse. Analysens funn diskuteres og belyses med en teoretisk modell som tar sikte på å vise hvordan koronapandemien som eksogent sjokk påvirker elementer i både mikro- og mesonivået som legger grunnlaget for universitetets eksistens. Rammeverket er særlig inspirert av institusjonell logikk perspektivet, hentet fra Thornton, Ocasio og Lounsbury (2012). I lys av dette rammeverket skilles det teoretisk mellom institusjonelle omgivelser, den formelle organisasjonen som opprettholdes av formell struktur og praksis, og universitetet som et sosialt felt. I tillegg til disse teoretiske skillene vektlegges viktigheten av sosiale mekanismer; sosialisering, sensemaking, mobilisering og beslutningstaking. Mekanismer som formes av og er grunnlaget for stabilitet og endring i organisasjonen (Thornton et. al. 2012; Thelen, 1999). Ved å sette studiens empiri i kontekst av dette teoretiske rammeverket blir det mulig å diskutere hvordan koronapandemien som eksogent sjokk legger grunnlag for betydelige endringer i både dagens undervisningspraksis og potensielt også fremtidens universitet. | nob |