Denne artikkelen beskriver logopedisk arbeid med en ung kvinne med taleapraksi etter hjerneslag. Det finnes ingen fasit for logopedisk arbeid ved slike vansker. Ulike innfallsvinkler ble brukt i arbeidet som rapporteres ...

The article presents an analysis of the means and processes through which an aphasic speaker with severe limitations in spontaneous speech production is able to make a self-initiated, substantial contribution in interaction ...

Flyt – vanligvis kalt taleflyt – er en sentral og sammensatt variabel vi bruker når vi beskriver, kartlegger og vurderer den muntlige språkproduksjonen til barn, unge og voksne med en eller annen form for språk- og/eller ...

Afasi er kanskje den mest prototypiske formen for språkvanske vi kjenner til, og lingvistisk kunnskap bør ha en naturlig plass i utforskning av denne og andre typer språkvansker. I artikkelen drøftes forholdet mellom afasi ...

En test utviklet for å undersøke tilegnelse av preteritumsformer hos barn er gitt til en gruppe afasirammede, det vil si voksne med språkvansker etter fokal hjerneskade. Testen består av bilder av 60 verb representative ...

In this study we aim to investigate the naming skills and the strategies used to cope with naming problems in a bilingual (American-Norwegian) male with PPA across three different speech contexts (confrontation naming, ...

Norsk tillater konstruksjoner der modalverba ville, måtte, skulle, kunne og burde står som eneste verb med et retningsadverbial som utfylling, jf. han vil hjem nå. I denne artikkelen viser vi at selv om det er et nært ...