Abstract
Denne oppgaven tar for seg at internett har bidratt til å skape nye sjangre, med hovedfokus på vaporwave. Internett har de siste tiårene i stadig større grad blitt en arena for konsum, distribusjon og diskusjon av musikk gjennom nettsider som YouTube, Bandcamp, SoundCloud og Reddit. Jeg undersøker i denne oppgaven hvordan vaporwave – en sjanger som har utviklet seg over internett og som har liten tilstedeværelse i «offline»-verdenen – kan vise at sjangerbegrepet utfordres av internett. Jeg drøfter den allsidige kulturelle produksjonen i vaporwave, som memes, fanvideoer og spillelister, og hvorfor dette på lik linje med det musikalske er med på å konstituere sjangeren. Jeg vil gå inn i de teoretiske diskusjonene rundt forholdet mellom konsument og produsent, musikalsk sjanger. Jeg vil også gjøre en næranalyse av et utvalg audiovisuelt materiale og avslutningsvis analysere den øvrige kulturelle produksjonen som kjennetegner fenomenet. I vaporwave er skillet mellom konsument og produsent ikke alltid så tydelig, da mye av produksjonen innebærer et element av rekontekstualisering av annet materiale. Jeg diskuterer i lys av Henry Jenkins (2006), Lawrence Lessig (2008) og Aram Sinnreich (2010) hvordan skillene mellom amatør og profesjonell, konsument og produsent og artist og publikum viskes ut i vaporwave og hvordan dette relaterer til internetts utvikling. Gjennom en næranalyse av én vaporwave-låt og en fanvideo som gjenbruker den samme låta, undersøker jeg hvordan produksjonen reflekterer at vaporwave er et internettfenomen. Dessuten ser jeg på hvordan publikum gjennom kommentarfelt er med på å påvirke meningen med disse låtene, og videre hvordan sjangerens meningsinnhold forhandles gjennom diskusjon, memes og annen kulturell produksjon. Jeg foreslår at vaporwave ikke kan forstås bare ved å se på de musikalske eller bare de utenommusikalske aspektene, men at sjangeren må forstås både i lys av det musikalske og som et internettfenomen.